Sak 5: Endring og omstilling i politiet

Transkript

1 Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: E-post: Org. nr.: NO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Internett: Bankkonto: Sak 5: Endring og omstilling i politiet PF sin rolle PFs viktigste rolle er å ivareta medlemmenes lønns og arbeidsvilkår. Det skal være hovedfokuset i alt vi gjør, også når vi arbeider med endring og omstilling i tidenes største reform av norsk politi. Som tillitsvalgte og som organisasjon skal PF vise retning for framtidens politi. Dette har vi gjort over mange år og skal fortsette å gjøre. Stortingets vedtak og den politiske enigheten fra juni 2015 beskriver et politi som er mer i retning av det PF ønsker. Likevel ser PF med bekymring på hvordan utviklingen har vært gjennom det siste året med reformarbeid. PF skal synliggjøre hva som må forsterkes og endres for å forbedre politiet og ta vare på politiets tillit og omdømme. Det viktigste for PF vil fortsatt være å ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Det skal vi gjøre ved å ivareta de som blir berørt, ved at de får ta del i rettighetene de har, og får den oppfølgingen de har krav på. PF skal påse at det ikke er våre enkeltmedlemmer som sitter igjen med belastningene under gjennomføringen av reformen. PF skal legge grunnlag for gode lønns- og arbeidsvilkår på kort og lang sikt. Vi står i en periode hvor flere endringer har blitt iverksatt, men det gjenstår fortsatt mye. Det betyr at det fortsatt er mange muligheter for påvirkning og medbestemmelse som vil kunne gi PFs medlemmer bedre lønns- og arbeidsvilkår. Utvikling av politiet Det siste året har vært preget av store endringer i politi- og lensmannsetaten og flere skal det bli. Nye politidistrikter og en krevende gjennomføringsfase De politiske rammene for framtidens politi ble lagt av Stortinget Behandlingen av Stortingsproposisjonen i Justiskomiteen ga et bredt politisk flertall for de vedtatte endringene. Målsettingen med reformen er et politi som er operativt, synlig, tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet gikk landets 27 politidistrikter over til å bli 12 store distrikter, hvor det etter store diskusjoner om kvalifikasjonskrav til topplederstillingene i kongen i statsråd ble utnevnt 12 nye politimestere til å lede de nye distriktene. Hovedsetene i politidistriktene ble politisk besluttet etter stort lokalt engasjement. Etter at de nye politidistriktene formelt var etablert ble arbeidet med å legge til rette for en likere organisatorisk struktur i politidistriktene igangsatt. Gjennom sentrale forhandlinger på nivå 2 hvor partene ikke kom til enighet (Politimester på nivå 1,staber og funksjonelle- og geografiske driftsenheter på nivå 2) ble det til slutt politisk besluttet hvilke funksjonelle driftsenheter hvert enkelt politidistrikt skulle ha. Politidistriktenes videre organisatoriske og strukturelle organisering vil etter planen legges gjennom lokale forhandlinger i hvert politidistrikt med til dels sterke føringer fra Politidirektoratet. Den lokale tjenesteenhetsstrukturen skal avgjøres av Politidirektoratet etter innspill fra politidistriktene. I dette arbeidet skal kommunene involveres gjennom deltakelse i styringsgrupper og mulighet for å klage til Justis- og beredskapsdepartementet. Hele politiet er nå inne i en omfattende gjennomføringsfase. Gjennomføringsfasen er delt inn i tre deler hvorav første fase omhandler å etablere et fundament og skape forutsetninger ( ). Andre fase vil omhandle å realisere muligheter, og er omtalt som innførings- og endringsfaser (2017-

2 2019). Den tredje fasen vil omhandle at det skal realisere gevinster gjennom kontinuerlig forbedring og utnytte muligheter (2018-). Gjennomføringsfasen vil derfor vare i mange år, der både strukturendringer, endringer i arbeidsmetoder, IKT, utvikling av kultur, holdning og ledelse og mye annet skal utvikles og gjennomføres samtidig. Dette er krevende for både politiet og PF, men det gir også mange muligheter for medbestemmelse, påvirkning og utvikling av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. PF skal se og bruke mulighetene som endring og omstilling gir til å skape best mulige måloppnåelse for våre medlemmer. Reformens hovedaktiviteter Reformen består av prosjekter og tiltak som skal gjennomføres for å nå reformens målsetninger. Reformens hovedaktiviteter og tiltak er delt inn i to hovedsatsingsområder: Arbeide helhetlig og målrettet med sterk lokal tilstedeværelse. Satsingsområdene omhandler blant annet tverrgående satsinger, etterforskning, forebygging, etterretning og beredskap - Utvikle politiet som organisasjon. Dette omhandler blant annet strategisk styring, organisering, teknologi, holdning, kultur og ledelse. Justis- og beredskapsdepartementet har i samarbeid med Politidirektoratet definert seks effektmål for reformarbeidet: Det er i hovedsak syv hovedaktiviteter/prosjekter som det nå jobbes med i reformen, og som krever mange ressurser. Prosjekt Nye Politidistrikt sentralt og lokalt prosjekt, legger rammer for de strukturelle endringer som politidistriktene skal igjennom med blant annet opprettelse av tolv nye operasjonssentraler. De organisatoriske og strukturelle forutsetninger legges til grunn for å nå politiets mål om enhetlig oppgaveløsning og høyere kvalitet i tjenesteproduksjonen. Mange av PFs medlemmer deltar i ulike arbeidsgrupper i de lokale prosjektene som skal danne grunnlaget for videreutvikling av politidistriktene. Etterforskningsløftet- ledelse og kompetanse er en hovedaktivitet som innebærer etablering av enhetlig og styrt videreutvikling av etterforskningsfaget, årlig obligatorisk opplæring og øvelser, styrking av etterforskningsledelsen i distriktene, tydeligere roller og ansvar. Prosjektet skal gi økt kvalitet og effektivitet i etterforskningen. Etterforskningsløftet- Politiarbeid på stedet er en satsing som skal utvikle nasjonal innføring av beste praksis for å utføre og ferdigstille flere oppgaver på stedet. Det tredje delprosjektet i etterforskningsløftet er Digitale aktorater. Dette omhandler blant annet at straffesaker skal bli digitale. Helhetlig styring og organisering av IKT (HSO) er et satsingsområde som skal utvikle endret organisering og ledelse av politiets ikt- arbeid. Prosjektet er godt i gang med å etablere styring og organisering av IKT området som skal sikre en helhetlig og leveransedyktig ikt organisasjon. Sentralisering av regnskap, eiendom, anskaffelser og lønn (REAL) skal bidra til et mer enhetlig, effektivt politi gjennom å samle, standardisere og etablere gode og kostnadseffektive administrative fellestjenester for hele etaten. 2

3 De to sistnevnte aktivitetene vil gi de første strukturelle, innholdsmessige og kvalitative endringene for politiet. Disse to aktivitetene er godt i gang i prosessen med å innplassere nye medarbeidere fra politidistrikt til PIT og PFT gjennom det sekvensielle personalløpet som i stor grad er gjennomført per i dag. Prosjekt Nye Politidistrikt (PNP) har lagt fram skisse for gradvise steg i strukturreformen. Denne stegvise omstillingen gir muligheter for PF på alle nivå i prosessen. Det vil ta tid og få på plass den nye organiseringen i hvert distrikt. PF vil jobbe for at det sikres tilstrekkelig tid til sunne omstillingsprosesser. Fokus på kvalitet, HMS er avgjørende for at omstillingsprosessene sikrer nødvendig ivaretakelse og medbestemmelse. Offentlige utredninger som er en del av reformarbeidet Særorganutredningen Med bakgrunn i at politiet gikk fra 27 til 12 politidistrikter skal også særorganene omstilles for å tilpasses den nye organisasjonsstrukturen. Regjeringen har derfor nedsatt et utvalg som skal se på funksjon og kapasitet for politiets særorganer. Utvalget skal også foreta en vurdering av politiets nasjonale beredskapsressurser, hvordan disse best kan utnyttes og være en felles ressurs for hele landet. PF har en representant i utvalget. Utvalget skal legge fram sitt arbeid i løpet av våren Påtaleutredningen Med bakgrunn i Prop. 61LS ( ) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen nærpolitireformen) er det annet beskrevet at «Det skal foretas en utredning av om påtalemyndigheten har riktig kapasitet og kompetanse». I Innst. 306 S ( ) heter det: «Komiteen merker seg at det skal foretas en utredning av om påtalemyndigheten har riktig kapasitet og kompetanse. Komiteen viser til at målet med utredningen ikke er å endre det integrerte tosporede system». På bakgrunn av dette har regjeringen nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere påtalemyndighetens kapasitet og kompetanse. Utvalget skal også vurdere tiltak for å oppnå en bedre og mer lik oppgaveutførelse for alle deler av landet. Utvalget skal legge fram sin utredning innen 31. desember PFs målbilde for fremtidens politi Tillit- avgjørende faktor i endringsarbeidet PF er opptatt av politiets samfunnsoppdrag og at dette må være utgangspunktet når politiet skal forbedres. Viktige forutsetninger for endringsarbeidet er: Politiet er en samfunnsinstitusjon som i samarbeid med andre skal sikre demokratiet, forebygge kriminalitet, og styrke befolkningens trygghet. Kvaliteten på politiproduktet, politiets omdømme og tillit skapes i det direkte møtet mellom politi og publikum, innbefattet alle grupper i samfunnet. Det er de ansatte som hver dag møter publikum med sin kompetanse og adferd i ulike situasjoner som bidrar til å løse samfunnsoppdraget. Denne erkjennelsen er en viktig forutsetning for hvor den viktigste kompetansen bør være, hvordan og hvorfra politiet bør ledes, og hvordan politiet skal organiseres. Skal samfunnsoppdraget løses på en tilfredsstillende måte må politiet være lokalt forankret og ha en god hverdagsberedskap. Dette krever tilstedeværelse og tilgjengelighet der hvor befolkningen bor og oppholder seg. PF mener at fremtidens politi må bygges på følgende målbilde: 3

4 1. Publikum må oppleve politiet er lokalt forankret gjennom å være desentralisert og integrert i lokalsamfunn. 2. Publikum må oppleve en god hverdagsberedskap som er tuftet på forebygging, etterforskning og operative tjenester. 3. Publikum må oppleve et tilgjengelig og tilstedeværende politi. 4. De ansatte i politiet må oppleve en åpen og ærlig kultur hvor det er reell medbestemmelse og et godt ytringsklima. 5. De ansatte i politiet må oppleve et høyt fokus på metodeutvikling og kvalitet. 6. Publikum og de ansatte må oppleve mangfold og likestilling. Forutsetninger Tidenes største omstilling av norsk politi stiller store krav til riktige endringsprosesser. Forutsetningene for at endring og omstilling kan skje, er at rammevilkårene er på plass. Politiet er gitt et samfunnsoppdrag og skal uavhengig av endring og omstilling forebygge kriminalitet og skape trygghet for befolkningen. En avgjørende forutsetning for at politiet skal lykkes er at det er samsvar mellom krav og forventninger samfunnet har til politiet, og de rammevilkår politiet til enhver tid får stilt til disposisjon. Det er de ansatte i politiet og dermed medlemmene i PF som bidrar til å skape tryggheten samfunnet er avhengig av. Samfunnet har krav på et politi som bidrar til økt trygghet og forebygger kriminalitet. Politiet er derfor avhengig av trygge, kompetente og engasjerte medarbeidere. Det er en nær sammenheng mellom gode lønns- og arbeidsvilkår, og et profesjonelt og kompetent politi som løser sine oppgaver på en god måte. Medbestemmelse PF opplever en negativ utvikling i utøvelse av medbestemmelsesinstituttet. Omstillingsprosesser er krevende. En forutsetning for å lykkes er at de som skal lede prosessene har den kompetansen og de personlige egenskapene som trengs for å gjennomføre komplekse omstillingsprosesser. Kunnskap og kompetanse om regelverk er avgjørende for å sikre gode omstillingsprosesser. Hvordan de berørte blir behandlet og hvordan endringsprosessen gjennomføres, vil ha betydning for politiets omdømme, både internt og i samfunnet for øvrig. PF forventer at tillitsvalgte og ansatte blir involvert, og har reell medbestemmelse i utviklingen av norsk politi. Erfaringer så langt viser at det både fra direktoratsnivå og fra politisk nivå er svært stort press på gjennomføring og tidskrav. PF opplever dette som svært krevende. PF mener at samfunnet har krav på at politiet i gjennomføringen av reformen først og fremst har fokus på kvalitet. Norsk politi skal bli enda bedre til å løse sitt samfunnsoppdrag og derfor må det settes av tilstrekkelig tid til gjennomføringen. En konsekvens av press på gjennomføring og tid framfor kvalitet er at medbestemmelsen blir mangelfull. Økonomiske rammevilkår For at politiet skal kunne levere på sitt samfunnsoppdrag samtidig som produksjonen skal opprettholdes må det tilføres reformbevilgninger som muliggjør endring og omstilling. Dagens situasjon er svært krevende. Politi- og lensmannsetaten har gjennom de senere årene fått større økonomiske bevilgninger mens det i realiteten blir stadig strammere økonomisk. Bildet er i stor grad preget av store etterslep, sårt tiltrengt satsing på IKT området, og stor grad av øremerkinger. Dette fører til at andelen frie driftsmidler er svært begrenset. I ytterste konsekvens er det medarbeiderne og PFs medlemmer som må ta belastningen for omstillingen, dette kan ikke PF være med på. PF har en forventning om at det stilles omstillingsmidler til rådighet som gjør det mulig å gjennomføre endringene. Det må være omstillingsmidler som sikrer lønns- og arbeidsvilkår, samt viktige reformkostander som skal sikre at endring og omstilling kan skje samtidig som politiet skal opprettholde sitt daglige virke. 4

5 Konkret innebærer dette blant annet lønnsutvikling på høyde og linje med staten, lønnsutjevning og bedre arbeidsbetingelser for etterforskere. Etterforskningen i politiet må styrkes. Dette oppnås gjennom løpende fagutvikling og kompetanseheving, men samtidig er bedrede arbeidsbetingelser avgjørende. Flere evalueringer har pekt på manglende karriereutvikling og utilfredsstillende lønnsnivå som viktige årsaker til at det er vanskelig å beholde etterforskere. For å lykkes med et etterforskningsløft er det derfor avgjørende med tidlig prioritering av tiltak som hever statusen til dem som skal drive faget videre. Dette vil også styrke resten av tiltakene. Ledelse Styring og ledelse er begreper som i stor grad blir brukt ukritiske om hverandre i politiet. Styring handler i stor grad om administrasjon og forvaltning gjennom formaliserte rapporteringsrutiner, målekriterier og styringsparametere. PF har forståelse for at det i en stor reform er behov for noe sentralisering for å skape et enhetlig politi. Samtidig mener PF at dette ikke bør være en fremtidig lederplattform i politiet. PF ønsker handlingskraftige og beslutningsdyktige ledere i førstelinjen, og ikke en byråkratisk organisasjon hvor alle beslutningene fattes i toppen av hierarkiet. Det vil svekke lokal autonomi, og vil på sikt innskrenke den lokale, kreative dynamikken mellom ledelse og ansatte. Ledelse er personorientert og kjennetegnes ved direkte påvirkning gjennom dialog, og utøves gjennom verdier og kultur. Ledelse handler om å skape oppslutning om visjoner, mål og milepæler. I tillegg handler ledelse om å stimulere medarbeidernes motivasjon, innsatsvilje og samhandling mot felles mål. Ledelse handler om å oppnå resultater gjennom de ansatte. PF mener politiet har behov for både styring og ledelse, men at det i politiet er for stort fokus på styring. Det skal nå bli en mindre toppledergruppe som forventes at skal ta større total ansvar, samtidig som distriktene skal bli mer like. En fare ved dette er at det kan bli mer av det som har vært før mer styring. Spørsmålet blir da hvordan man kan sikre god ledelse på alle nivå framfor mer hierarkisk styring? Et annet viktig spørsmål er hvordan skape en ny ledelseskultur i politi- og lensmannsetaten? I en etat der den enkelte ansattes adferd i så stor grad påvirker omdømme og resultat må hovedfokuset, spesielt når det skal gjennomføres store endringer, knyttes til ledelse. En forutsetning for at politiet skal lykkes er at ledelse utvikles og styrkes der oppgaven skal løses. Lokal ledelse og ledelse i det ytterste leddet må få økt handlingsrom og større ansvar for resultatoppnåelsen. PF jobber aktivt for å påvirke arbeidet med holdning, kultur og ledelse i politi- og lensmannsetaten. Det er viktig at etaten har en kultur som kjennetegnes av dialog mellom leder og medarbeider. Kommunikasjon må være åpen, transparent og ærlig. Merknadene i innstillingen fra Justiskomiteen som vektlegger fokus på holdning, kultur og ledelse er fortsatt viktige i PFs videre arbeid. PF er tydelige på at reformen så langt har vært en strukturreform, og ønsker en tydeligere satsing på holdning, kultur og ledelse i tiden fremover. PF ønsker økt bevissthet på hvilke verdier ledere i politiet skal stå for, og at dette er en prosess hvor politiledere blir involvert. PF har i prosessen med rekruttering av toppledere i norsk politi vektlagt at formell lederutdanning er viktig, men det kan ikke erstatte personlige egenskaper og relasjonell kompetanse. Erfaring, kunnskap og kompetanse fra politifaget er uvurderlig, både nå og i fremtidige lederstillinger. Kompetanse Kompetanse i alle ledd vil være avgjørende for at politiet skal kunne løse sitt samfunnsoppdrag. Skal politiet i fremtiden være en attraktiv arbeidsplass som evner å tiltrekke seg og beholde kompetent arbeidskraft, vil det i stor grad handle om å tilby meningsfulle arbeidsoppgaver. Videre er det viktig med gode muligheter for vekst og utvikling for den enkelte. Samfunnet ønsker et politi som bidrar til trygghet og forebygger kriminalitet. Behovet for økt kompetanse innenfor alle fagfelt vil øke i årene fremover. Kulturen i politiet har vært at utvikling og bruk av spesialkompetanse har skjedd gjennom opprettelse av spesialavdelinger, felles etterforskingsenheter og andre ordninger som i stor grad er knyttet til der politimesteren er stasjonert. 5

6 En omfattende strukturendring må medføre en endring i måten politiet utvikler og benytter kompetanse. Ledelse, kvalitet og kompetanse i det ytterste leddet er avgjørende for at fremtidens politi skal bli bedre i stand til å ivareta samfunnsoppdraget. Behovet for samhandling og utvikling må skje på en annen måte enn å samle kompetansen i egne avdelinger der politimesteren er stasjonert. Avgjørende forutsetninger for å oppfylle PFs målbilde vil være: reell medbestemmelse lønns- og personalpolitikk som sikrer god rekruttering, god kompetanse og tar hensyn til de iboende kjennetegnene i politirollen god ledelse der oppgavene skal løses, og ledelse som har fokus på åpenhet, læring og utvikling i et samfunn som er i stadig endring når strukturen sentraliseres må konsekvensen være at ledelsen desentraliseres og at lokal ledelse får større autonomi og handlingsrom enn i dag at politiets omdømme og tillit skapes i det ytterste ledd. Det betyr at kompetansen også må være i det ytterste ledd. at det må utvikles nye målekriterier som vektlegger trygghet, forebygging og fravær av kriminalitet god hverdagsberedskap. Det betyr at hele politiet er èn beredskapsorganisasjon. når beredskap ikke er en funksjon som angår noen få eller en avdeling i politiet. Nærhet, evne til samhandling og god etterforsking er en viktig del av politiets beredskap. lokal forankring ved at politiet samarbeider med lokale myndigheter, lag og organisasjoner. Dette må være et formalisert arbeid med fokus på forebygging. Politiets lokale tilstedeværelse i slike fora og nødvendige personifiserte samarbeidsrelasjoner er særdeles viktige for at et slikt samarbeid skal gi effekt. Politi påtale Selv om det gjennomføres en påtaleutredning, så tar ikke den opp i seg forholdet mellom politi og påtale. PF mener at en grundig utredning av dette spørsmålet er nødvendig. I denne vurderingen må rettsikkerhet, objektivitetshensyn og legalitetskontroll tillegges betydelig vekt. PF mener at dagens tosporede system gir en ekstra ledelsesutfordring. Riksadvokaten og resten av påtalemyndigheten har ingen direkte styring og ledelse over politiressursene, men påtalemyndighetens prioriteringer veier svært tungt. Systemet gir påtalemyndigheten stor innflytelse over prioriteringer på alle plan, samtidig som påtalemyndigheten ikke har ansvar for det totale politiproduktet, måloppnåelse og ressurs. På den ene siden oppfattes dagens system som positivt i og med at det skaper en nærhet mellom spesielt etterforsker og jurist i konkrete saker. På den andre siden medfører det tosporede systemet at det er samme myndighet som har den juridiske ledelsen av en etterforsking som skal kontrollere og vurdere den samme etterforskingen. PF mener dette kan være et rettssikkerhetsproblem. Det er en del av politiets samfunnsoppdrag å ivareta publikums rettssikkerhet. Politi- og lensmannsetaten trenger et profesjonelt lederskap som både prioriterer og etterspør et forebyggende fokus i hele etaten. Fordi påtalemyndigheten først og fremst har til oppgave å etterforske og irreteføre straffesaker, vil det å ha påtalemyndigheten integrert i politidistriktene, kunne forsterke et reaktivt fokus i politiet. PF nedsatte i 2015 en arbeidsgruppe som har hatt i oppgave å belyse systemets påvirkning på politiets virksomhet fra et overordnet perspektiv. Rapporten fra arbeidsgruppen viser at det er flere elementer som fremmer og hemmer virksomheten i politi- og påtalemyndigheten. 6

7 Forbundsstyret innstiller til landsmøtet å gjøre følgende vedtak: 1. PF sin viktigste oppgave i omstillingsprosessen er å ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. 2. PF skal aktivt bidra til sunne omstillingsprosesser som ivaretar kravene til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og som ivaretar virksomheten og medarbeidernes behov. 3. Videre fremtidige strukturelle endringer må komme som et resultat av gode lokale prosesser med reell medbestemmelse og faglige vurderinger til grunn. 4. PF skal bidra til at ledelse i politiet skal bygge opp under grunnleggende verdier i samfunnsoppdraget, at ledere har et reelt handlingsrom og at ledelse i politiet er et eget fagområde. 5. PF legger til grunn at det settes av tilstrekkelige midler til endring og omstillingsarbeid for at politireformen i hele tatt skal bli gjennomført. 6. PF skal arbeide for at det gjennomføres en politistudie som utreder det tosporede system 7. PF mener at fremtidens politi skal kjennetegnes av: Publikum må oppleve politiet er lokalt forankret gjennom å være desentralisert og integrert i lokalsamfunn Publikum må oppleve en god hverdagsberedskap som er tuftet på forebygging, etterforskning og operative tjenester Publikum må oppleve et tilgjengelig og tilstedeværende politi De ansatte i politiet må oppleve en åpen og ærlig kultur hvor det er reell medbestemmelse og et godt ytringsklima De ansatte i politiet må oppleve et høyt fokus på metodeutvikling og kvalitet Publikum og de ansatte må oppleve mangfold og likestilling 8. Disse vedtak erstatter tidligere vedtak 7