Statlig informasjonspolitikk; et forskningsperspektiv

Transkript

1 Statlig informasjonspolitikk; et forskningsperspektiv Tore Slaatta Institutt for medier og kommunikasjon, UiO

2 JUS, RETTSFILOSOFI RETTSOSIOLOGI STATS- VITENSKAP. ORG.SOSIOLOGI MEDIER OG KOMMUNIKASJON IKT

3 et tverrfaglig forskningsobjekt statsvitenskap; forholdet stat/borger statens symboler og kommunikasjon med omverden organisasjonssosiologi; byråkrati og forvaltning institusjonsdesign, effektivitet, læring jus, rettssosiologi; legitimitet, de liberale grunntemaer rettigheter vs plikter

4 medier og kommunikasjon mediesosiologi offentlighetsproblematikk forholdet mellom avsender og mottaker kommunikasjon og interaksjon kanaler, kommunikasjonseffektivitet osv. informasjonsvitenskap teknologiske plattformer, potensialer nye grensesnitt

5 Men... statlig informasjonspolitikk stort sett ikke forsket på som eget område to retninger som har vunnet innflytelse strategisk kommunikasjon, informasjon og samfunnskontakt, medarbeideres fagkompetanse IKT, digitale medier; utvikling av nye grensesnitt, interaksjon, brukermedvirkning, informasjonsrutiner

6 Men,... er de juridiske, statsvitenskapelige og mer grunnleggende spørsmål omkring offentlighet, forholdet stat og borger kommet mer i skyggen? og hva med publikum, borgerne, offentligheten, mediene; det erfarte statsborgerskapet? Påstand: Vi trenger mer forskning i skjæringsfeltet mellom statsvitenskap, jus og medier- og kommunikasjonssosiologi

7 Konkret utredningsoppgave: Hva betyr offentlighetslovens nye formålsparagraf for den nye informasjonspolitikken? og den nye ytringsfrihetsparagrafen i grunnloven, spesielt om infrastruktur og offentlighet? Påstand: Informasjonspolitikken er mer rettsliggjort enn tidligere og vil bli mer regulert og standardisert i framtiden.

8 statsvitenskapelig og mediesosiologisk perspektiv: kontrollaspektene negativ kontroll koordinering/standardisering/rutinisering grensedragning: statens innside vs. borgerens rettigheter grensedragning: politikk vs administrasjon vs. positiv kontroll brukerstyring,aktive informasjonsmål evaluering brukermedvirkning

9 nye overordnete utfordringer samfunnets økende kompleksitet og statsoverskridende tendenser statens relativisering og diversifisering statsborgerskapets fragmentering? autonomisering og individualisering (regjering/disiplinering) samtidig mulighet for parallell utvikling av nye behov for sterkere statsmakt Påstand: Informasjonspolitikkens muligheter, utfordringer, problemer og betydning øker.

10 Substitusjonsmyten Hypotese: informasjonspolitikk kan bare i liten grad erstatte eller forbedre andre politikk-områder Forskningsoppgave: hvordan varierer og influerer ulike sider av den statlige informasjonspolitikken på ulike politikkområders virkemåte, effektivitet og legitimitet

11 Usynlighetsmyten Hypotese: Staten er hverken usynlig og grå og underkommunisert, men poteniselt allesteds-nærværende Forskningsoppgave: Hvordan spiller rettslige rammer, politisk kultur, statstradisjoner og offentlighetskultur inn på den statlige informasjonspolitikkens handlingsrom

12 Kostnadsmyten Hypotese: Bedre informasjon kan redusere byråkratisk ineffektivitet og kostnader forbundet med ineffektiv allokering, koordinering og potensielle eller reelle kriser Forskningsoppgave: Hvordan beregne slike kostnader og hvordan kan ny forskning frembringe beslutningsgrunnlag for sentrale, informasjonspolitiske beslutninger knyttet til f.eks beredskap, forbygging, kompetanseheving, rettighetsutøvelse og offentlighet

13 Andre forslag til relaterte forskningsprioriteringer Statsborgerskapet i endring politisk tilhørighet, kulturell identitet og erfaring/fortolkninger av statsborgerskap borgerkultur: civic culture i Norge Stat/borger-relasjonen i endring forventninger til service, effektivitet, hurtighet teknologisk utvikling offentlighetsroller, kompetanser og ytringsfrihet: byråkrat, borger, fagekspert