Lovspråket: På tide å stille krav. Åse Wetås, direktør i Språkrådet Lovkonferansen 2019

Transkript

1 Lovspråket: På tide å stille krav Åse Wetås, direktør i Språkrådet Lovkonferansen 2019

2 Lovspråket: På tide å stille krav 1. Hvorfor er dette viktig? 2. Hva skjer på området? 3. Hva er erfaringene med arbeidet? 4. Hva trengs?

3 1 Klart lovspråk: Hvorfor er det viktig?

4 Startpunkt: Den norske språkpolitikken

5 Startpunkt: Den norske språkpolitikken Norsk skal være samfunnsbærende språk i Norge

6 Startpunkt: Den norske språkpolitikken Norsk skal være samfunnsbærende språk i Norge Språkpolitikken skal sikre borgerne tilgang til språk

7 Startpunkt: Den norske språkpolitikken Norsk skal være samfunnsbærende språk i Norge Språkpolitikken skal sikre borgerne tilgang til språk De to likestilte norske skriftspråkene (bokmål og nynorsk) skal begge være synlige og tilgjengelige for språkbrukere over hele landet

8 Klart lovspråk: Hvorfor er dette viktig? «Respekt for lovgivningen forutsetter at den er forståelig og tilgjengelig.» Curt A. Lier, president i Juristforbundet

9 Klart lovspråk: Hvorfor er dette viktig? «Respekt for lovgivningen forutsetter at den er forståelig og tilgjengelig.» Curt A. Lier, president i Juristforbundet

10 Klart lovspråk: Hvorfor er dette viktig? «Respekt for lovgivningen forutsetter at den er forståelig og tilgjengelig.» Curt A. Lier, president i Juristforbundet

11 Klart lovspråk: Hvorfor er det viktig? Lover og forskrifter påvirker beslutninger på alle nivåer i samfunnet. 11

12 Klart lovspråk: Hvorfor er det viktig? Lover og forskrifter påvirker beslutninger på alle nivåer i samfunnet. Språket i lover og forskrifter påvirker språket i andre tekster. 12

13 Klart lovspråk: Hvorfor er det viktig? Lover og forskrifter påvirker beslutninger på alle nivåer i samfunnet. Språket i lover og forskrifter påvirker språket i andre tekster. Uklart formulerte regler gjør forvaltningen mindre effektiv. 13

14 Klart lovspråk: Hvorfor er det viktig? Lover og forskrifter påvirker beslutninger på alle nivåer i samfunnet. Språket i lover og forskrifter påvirker språket i andre tekster. Uklart formulerte regler gjør forvaltningen mindre effektiv. Uklart språk i regelverk kan være et demokratisk problem. Lover og forskrifter bør kunne forstås av dem de angår. 14

15 Klart lovspråk: Hvorfor er det viktig? 15

16 Klart lovspråk: Hvorfor er det viktig? 16

17 2 Hva skjer på lovspråksområdet?

18 Hva skjer på lovspråksområdet? Økende interesse for språket i lover og forskrifter 18

19 Hva skjer på lovspråksområdet? Økende interesse for språket i lover og forskrifter Klart språk inn i mandatet til stadig flere lovutvalg 19

20 Hva skjer på lovspråksområdet? Økende interesse for språket i lover og forskrifter Klart språk inn i mandatet til stadig flere lovutvalg Prosjektet «Klart lovspråk» (opprettet 2012) 20

21 Hva skjer på lovspråksområdet? Økende interesse for språket i lover og forskrifter Klart språk inn i mandatet til stadig flere lovutvalg Prosjektet «Klart lovspråk» (opprettet 2012) bedre språk og forenklet struktur i et sett utvalgte lover en arbeidsmetode som fungerer godt 21

22 2012

23 Hjelp til metodikk

24 Språkrådets rolle

25 Språkrådets rolle Språkrådet har bistått i arbeidet med ny adopsjonslov ny arvelov ny forsvarslov med forskrifter ny opplæringslov Grunnloven/Grunnlova ny kommunelov ny sikkerhetslov ny havne- og farvannslov ny barnevernslov ny forvaltningslov ny lov om tros- og livssynssamfunn

26 Språkrådets rolle Språkrådet har bistått i arbeidet med ny adopsjonslov ny arvelov ny forsvarslov med forskrifter ny opplæringslov Språkrådet skal bistå i arbeidet med ny valglov ny barnelov ny lov om universiteter og høyskoler ny opplæringslov (2019) Grunnloven/Grunnlova ny kommunelov ny sikkerhetslov ny havne- og farvannslov ny barnevernslov ny forvaltningslov ny lov om tros- og livssynssamfunn

27 Språkrådets rolle 27

28 Språkrådets rolle Språklig veiledning gjennom hele arbeidsprosessen. 28

29 Språkrådets rolle: Språklig veiledning gjennom hele arbeidsprosessen. I prosessen avdekker språkarbeidet ofte svakheter ved innholdet. 29

30 Språkrådets rolle Språklig veiledning gjennom hele arbeidsprosessen. I prosessen avdekker språkarbeidet ofte svakheter ved innholdet. Språkarbeidet blir dermed en del av lovutviklingsarbeidet og sikrer god kvalitet i både form og innhold. 30

31 Eksempler på lovutvalg med «klarspråksmandat» (direkte eller indirekte)

32 Eksempler på lovutvalg med «klarspråksmandat» (direkte eller indirekte) Ny kommunelov «Hensynet til forenkling, oversiktlighet, lesbarhet og praktisk anvendbarhet må stå sentralt ved utarbeidingen av lovteksten.»

33 Eksempler på lovutvalg med «klarspråksmandat» (direkte eller indirekte) Ny kommunelov «Hensynet til forenkling, oversiktlighet, lesbarhet og praktisk anvendbarhet må stå sentralt ved utarbeidingen av lovteksten.» Ny straffeprosesslov «Loven skal utformes i et klart og godt språk og være informativ og brukervennlig, også for ikke-jurister.»

34 Eksempler på lovutvalg med «klarspråksmandat» (direkte eller indirekte) Ny kommunelov «Hensynet til forenkling, oversiktlighet, lesbarhet og praktisk anvendbarhet må stå sentralt ved utarbeidingen av lovteksten.» Ny straffeprosesslov «Loven skal utformes i et klart og godt språk og være informativ og brukervennlig, også for ikkejurister.» Ny opplæringslov «I utformingen av lovforslaget skal det også tas hensyn til forenkling, oversiktlighet, brukervennlighet og praktisk anvendbarhet. Loven skal utformes i et klart og godt språk.»

35 Eksempler på lovutvalg med «klarspråksmandat» (direkte eller indirekte) Ny kommunelov «Hensynet til forenkling, oversiktlighet, lesbarhet og praktisk anvendbarhet må stå sentralt ved utarbeidingen av lovteksten.» Ny straffeprosesslov «Loven skal utformes i et klart og godt språk og være informativ og brukervennlig, også for ikkejurister.» Ny opplæringslov «I utformingen av lovforslaget skal det også tas hensyn til forenkling, oversiktlighet, brukervennlighet og praktisk anvendbarhet. Loven skal utformes i et klart og godt språk.» Ny universitets- og høyskolelov «Utvalgets lovforslag skal ha god struktur og være skrevet i et godt og klart språk slik at forslaget også forstås av de som ikke er jurister.»

36 2016 KMD UiO

37 3 Hva er erfaringene?

38 Erfaringene: Arbeidet med lovtekster 38

39 Erfaringene: Arbeidet med lovtekster 39

40 Erfaringene: Arbeidet med lovtekster Godt samarbeidsklima Lydhøre, takknemlige og velvillige deltakere Gode og nyttige diskusjoner Oppklaring av misforståelser Bedre tekster Læring på begge sider 40

41 Erfaringene: Arbeidet med lovtekster Godt samarbeidsklima Lydhøre, takknemlige og velvillige deltakere Gode og nyttige diskusjoner Oppklaring av misforståelser Bedre tekster Læring på begge sider 41

42 Erfaringene: Arbeidet med lovtekster Godt samarbeidsklima Lydhøre, takknemlige og velvillige deltakere Gode og nyttige diskusjoner Oppklaring av misforståelser Bedre tekster Læring på begge sider 42 Manglende dokumentasjon av språklige endringsforslag Tidkrevende interne diskusjoner om det materielle Departementsforeleggelse før teksten er språklig bearbeidet Reversering av endringer i siste runde

43 Erfaringene: Hva skjer i praksis?

44 Erfaringene: Hva skjer i praksis? Språklige endringer kan bli reversert i siste runde.

45 Erfaringene: Hva skjer i praksis? Språklige endringer kan bli reversert i siste runde. Opparbeidet kompetanse blir i liten grad blir videreført i departementene.

46 Erfaringene: Hva skjer i praksis? Språklige endringer kan bli reversert i siste runde. Opparbeidet kompetanse blir i liten grad blir videreført i departementene. Lovutvalg som har eksplisitt formulerte språklige krav i mandatet sitt, ber ikke nødvendigvis om språklig bistand.

47 Erfaringene: Hva skjer i praksis? Språklige endringer kan bli reversert i siste runde. Opparbeidet kompetanse blir i liten grad blir videreført i departementene. Lovutvalg som har eksplisitt formulerte språklige krav i mandatet sitt, ber ikke nødvendigvis om språklig bistand. Betyr dette at arbeidet er nytteløst? Må vi rykke tilbake til start?

48 48

49 4 Hva trengs?

50

51 Difis forslag til tiltak «Juridiske tiltak: Nye bestemmelse i utredningsinstruksen om klart regelspråk, kvalitetssikring og brukertesting.

52 Difis forslag til tiltak «Juridiske tiltak: Nye bestemmelse i utredningsinstruksen om klart regelspråk, kvalitetssikring og brukertesting. Organisatoriske tiltak: Egne kvalitetssikringssystemer ved utforming av regelverk, nettverk med språkvitere som kan konsulteres.

53 Difis forslag til tiltak «Juridiske tiltak: Nye bestemmelse i utredningsinstruksen om klart regelspråk, kvalitetssikring og brukertesting. Organisatoriske tiltak: Egne kvalitetssikringssystemer ved utforming av regelverk, nettverk med språkvitere som kan konsulteres. Kompetansehevende tiltak: Nye tiltak for å heve språk- og lovteknikkompetansen for medarbeidere i forvaltningen, herunder ledere. Det foreslås også at det vurderes lignende tiltak for medlemmer av lovutvalg og for jusstudenter.»

54 Hva trengs?

55 Hva trengs? Krav om språklig kvalitetssikring inn i utredningsinstruksen Det bør tas inn en konkret bestemmelse i utredningsinstruksen om språklig kvalitetssikring av viktige lover (særlig lover med allmenn målgruppe).

56 Hva trengs? Stortingsmelding 35 ( ) Mål og meining

57 Hva trengs? En formalisert kvalitetssikringsordning Det bør etableres en formalisert ordning for språklig kvalitetssikring av viktige lover (særlig lover med allmenn målgruppe).

58 Hva trengs? En formalisert kvalitetssikringsordning Det bør etableres en formalisert ordning for språklig kvalitetssikring av viktige lover (særlig lover med allmenn målgruppe). En slik ordning bør være obligatorisk, og den forutsetter at det er et stabilt fagmiljø som kan forvalte kunnskapen om og metodikken i lovspråkarbeidet.

59 Oppsummert Vi har en arbeidsmodell som har vist seg å være velfungerende. I tillegg har vi erfaring og kompetanse på lovspråkfeltet.

60 Oppsummert Vi har en arbeidsmodell som har vist seg å være velfungerende. I tillegg har vi erfaring og kompetanse på lovspråkfeltet. Vi mangler en fast ordning for arbeid med klart lovspråk, og det mangler ressurser til å drive et permanent arbeid på feltet.

61 Oppsummert Vi har en arbeidsmodell som har vist seg å være velfungerende. I tillegg har vi erfaring og kompetanse på lovspråkfeltet. Vi mangler en fast ordning for arbeid med klart lovspråk, og det mangler ressurser til å drive et permanent arbeid på feltet. Lovarbeid er en permanent oppgave i staten. Det haster med å få et fast fagmiljø som kan ha et overordnet veiledningsansvar og ressurser til å tilby bistand som kan sikre godt lovspråk på begge målformer.

62 Takk for oppmerksomheten Språkrådet