Kva rolle skal språkinfrastrukturen ha i gjennomføringa av norsk språkpolitikk? Åse Wetås, språkdirektør Bergen,

Transkript

1 Kva rolle skal språkinfrastrukturen ha i gjennomføringa av norsk språkpolitikk? Åse Wetås, språkdirektør Bergen,

2 Det korte svaret Den store språkinfrastrukturen for norsk språk og norske namn («språksamlingane») speler ei heilt vesentleg rolle for gjennomføringa av norsk språkpolitikk. Språkrådet er difor i dialog med Universitetet i Bergen om langsiktig sikring av dei oppgåvene som er kritisk viktige for verksemda vår. 2

3 Eit meir utfyllande svar Kva er bakgrunnen til språksamlingane? Kva ressursar omfattar denne store språkinfrastrukturen? Kvifor og på kva område er infrastrukturen viktig for gjennomføringa av norsk språkpolitikk i dag og i framtida? 3

4 Utgangspunktet Behovet for empirisk kunnskap om norsk språk og norske namn er ikkje nytt. Universitetet i Oslo har samla inn og dokumentert norsk språk sidan sist på talet. Grunngjevinga for å hausta inn denne empirien har endra seg gjennom tida. 4

5 Språksamlingar i Noreg Det finst større og mindre samlingar andre stader enn i Oslo. Mellom anna har UiB større samlingar av stadnamn og talemålsdata. I det vidare: Hovudvekt på samlingane som er bygde opp og vidareutvikla i Oslo. Høg digitaliseringsgrad og stort brukspotensiale for forsking og forvaltning. Viktig språk- og kulturdokumentasjon. 5

6 Samlingane ved UiO Samlingane omfattar dokumentasjon av norsk syntaks, morfologi, fonologi, ordtilfang, stadnamn, gammalnorsk språk osv. Samlingane er svært omfattande og inneheld kartmateriale, lydopptak, protokollar og arkivsamlingar over ord og namn, store korpus, ordbøker, digitale forskingsverktøy osv. 6

7 Avgrensing av materialet Det er ikkje endeleg avklara kor mykje som skal flyttast frå Oslo til Bergen. Samlingane og samlingsprodukta utgjer eit kunnskapsnettverk som heng saman med og tangerer andre, tilgrensande ressursar og miljø. Ressursane frå UiOs språksamlingsrapport av som kjerne. 7

8 Verdien for språksamfunnet Innstillinga frå Vogt-komiteen (frå St.meld. 15 ( )): «Utforskingen av norsk språk [ ] er en forutsetning for at den allmenne diskusjonen om språklige spørsmål kan bygge på sikker og objektiv informasjon og at allmennheten kan nyttiggjøre seg forskningens resultater» 8

9 Institusjonalisering Stortingets behandling av Vogt-komiteens melding om språksaka: Brei politisk semje om behovet for ei langsiktig, trygg institusjonalisering av samlingane. 1972: Opprettinga av Norsk leksikografisk institutt ved UiO (Gamalnorsk ordbokverk, Nynorsk ordbokverk og Det litterære ordbokverket). 9

10 Institusjonalisering (2) 1976 kom Norsk stadnamnarkiv inn på UiO, med store namnesamlingar og seks vitskaplege medarbeidarar. Føremål: Langsiktig sikring også av desse samlingane. Frå før omfatta UiO-samlingane dessutan store mengder empiri samla inn og systematisert ved Norsk målførearkiv (etablert 1936) 10

11 Verdien av samlingane i dag Mål og meining (St.meld ): «Dokumentasjon av norsk språk er ei permanent, nasjonal oppgåve. Gode, oppdaterte samlingar er ein føresetnad for forskinga» Truverdet og gjennomslagskrafta til Språkrådets arbeid sikra gjennom at innsatsen byggjer på «relevant og haldbar dokumentasjon» 11

12 Eksempel: 2012-nynorsken Normering av nynorsk på sjølvstendig grunn. Vekt på både utviklinga av skriftspråket og på utbreidde talemålsformer. Empiri på nynorsk i skrift henta frå Det nynorske tekstkorpuset. Empiri frå talemål enkelt tilgjengeleg i indeksert, digitalisert materiale i Norsk Ordboks «Metaordbok». 12

13 Eksempel: 2012-nynorsken Den nye norma kunne byggja på brei, sikker og fersk empiri som viste faktisk utbreiing og bruk av formvariantar i tale og skrift. Grunnlagsmaterialet var og er offentleg tilgjengeleg for alle. Dette gjev styrke og tillit til det systemet som er etablert i den nye norma for nynorsk. 13

14 Dokumentasjonsbehovet Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og har ansvar for å gjennomføra den norske språkpolitikken på oppdrag frå Kulturdepartementet. Språkrådet er i utgangspunktet ikkje ei forskingsverksemd. Me er avhengige av at det finst kompetansemiljø som leverer kvalitetssikra, oppdatert dokumentasjon av norsk og minoritetsspåk 14

15 Ordbokressursane (1) Nynorskordboka og Bokmålsordboka felleseige mellom UiO og Språkrådet frå Nettutgåva vår viktigaste kanal for formidling av godt og korrekt norsk skriftspråk, og for formidling av den fullstendige norma for begge dei to norske målformene. Over 90 mill. søk i Bruken er aukande. 15

16 Ordbokressursane (2) Norsk ordbank (database med fullformlister over norsk rettskriving) er kopla saman med dei digitale utgåvene av NOB og BOB. Samankoplinga sikrar at alle lemma og alle bøyingsopplysningar i ordbøkene alltid er i samsvar med gjeldande normering. Settet av ressursar er viktige for det norske samfunnet, og må alltid vera tilgjengelege. 16

17 Digitale produkt i IKT Ordbøkene og Norsk ordbank (med leddelingsopplysningar) er viktige for arbeidet vårt med å sikra meir norsk i IKT-produkt og IKT-baserte tenester som når mange brukarar. Ressursane må vera oppdaterte og enkelt tilgjengelege for å kunna brukast til språkteknologiske føremål. Viktig for det norske språkbrukarsamfunnet! 17

18 Tekstkorpus og ordsamlingar Det nynorske tekstkorpuset og leksikografisk bokmålskorpus er vesentlege for gjennomføringa av arbeidsoppgåvene våre på felta språkobservasjon og normering. Ressursane er svært viktige i rådgjevingsarbeidet vårt. Me må kunna stola på at informasjonen er oppdatert og kvalitetssikra. 18

19 Skriftspråkleg normering av namn Stadnamna eineståande kjelde til norsk språk og norsk kulturhistorie Språkrådet driv rettleiing om namn og statens namnekonsulenttenester forvaltar lov om stadnamn. Behov: Ein infrastruktur som er tilgjengeleg for forvaltninga og blir bygd ut med nye data. 19

20 Normering av namn (2) Arbeidet med å fastsetja skrivemåten av namn får stor merksemd i det offentlege rommet Empirien må vera av god kvalitet og vera lett tilgjengeleg for både konsulenttenestene og ålmenta. Dette styrkar tilliten til vedtaka om skrivemåten av stadnamn i ålmenta. 20

21 Ein levande infrastruktur Utforskinga av norsk språk og forvaltninga av norske språkpolitikk kviler på eksistensen av ein levande og tilgjengeleg infrastruktur. Ein dynamisk, oppdatert infrastruktur vil ikkje vera ein realitet utan i samvirke med aktiv empirisk forsking i norsk språk. Behov for vidare systematisk forsking og dokumentasjon av norsk ord- og namnetilfang. 21

22 Konkluderande merknader Samlingane er heilt vesentlege for Språkrådets arbeid med å setja i verk den norske språkpolitikken Infrastrukturen er avhengig av aktive forskingsmiljø som garanterer høg vitskapleg kvalitet og som sikrar naudsynt rekruttering og kompetanseutvikling. 22

23 Konkluderande merknader Samlingane skal dekkja begge dei to norske skriftspråka, norsk talemål og det norske namneverket på ein god, påliteleg måte. Meir innsats trengst på utvikling og digital tilgjengeleggjering av ressursar for bokmål og stadnamn. 23

24 Sluttord «Samlingane [ ] har stor nasjonal verdi sett i eit utvida språkpolitisk perspektiv. Det gjeld både for formidling, dokumentasjon og forsking på norsk språk og språkutvikling, og for forvaltning av språkrelatert lov- og regelverk (fastsetjing av skrivemåten av stadnamn og allmennspråkleg normering innanfor bokmål og nynorsk).» Kulturdepartementet i brev til Universitetet i Oslo