I lovens hule. Om arbeid med språket i lover og forskrifter Anna Senje 3. mars 2016

Transkript

1 I lovens hule Om arbeid med språket i lover og forskrifter Anna Senje 3. mars 2016

2 Hovedpunkter i innlegget Hvorfor er det viktig å arbeide med språket i lover og forskrifter? Hva er problemet? Retningslinjer for utforming av lover og forskrifter Klart språk = upresis jus? Hva kan gjøres, og hva gjør vi?

3 «Respekt for lovgivningen forutsetter at den er forståelig og tilgjengelig.» Curt A. Lier, president i Juristforbundet

4 Hvorfor er det viktig å arbeide med språket i lover og forskrifter? Lover og forskrifter påvirker beslutninger på alle nivåer i samfunnet. Språket i lover og forskrifter påvirker språket i andre tekster. Skal en lov eller forskrift virke etter sin hensikt, må den bli forstått av dem den angår.

5 Hva kjennetegner en god lov? «En lov som lett og klart forteller alle den har interesse for, hva som skal gjelde, og som oppfattes som rettferdig og rimelig av alle den angår, med den virkning at de følger loven.» Tidligere høyesterettsdommer Kirsti Coward: «Hva kjennetegner en god lov?» (2006)

6 Hva er problemet? Lange og innfløkte setninger, komprimerte og kryptiske setninger, omstendelige og oppstyltede setninger, umotivert passiv, uklare henvisninger Fyllord og overpresiseringer, «kanselliord», vage og flertydige ord, utilstrekkelige definisjoner, vanlige ord brukt i fagspesifikk betydning

7 Hva er problemet? Langt og innfløkt Finansforetak kan gi annet foretak i oppdrag å forestå utførelsen av deler av virksomheten, med mindre dette skjer i et omfang eller på en måte som ikke kan anses som betryggende i forhold til de krav som stilles til styring av finansforetakets samlede virksomhet, jf. kapittel 13, og de hensyn som lovgivningen om finansforetak ellers skal ivareta, eller som gjør at tilsynet med den utkontrakterte virksomhet eller foretakets samlede virksomhet blir vanskeliggjort.

8 Hva er problemet? Komprimert og kryptisk Avslag og fastsetting av karantenetid ved kontroll av vandel skal skje på bakgrunn av strafferettslig reaksjon.

9 Hva er problemet? Omstendelig og oppstyltet Vikariat i stilling som hjemler fritak for fremmøte, medfører kun slikt fritak inntil vikariatet opphører.

10 Hva er problemet? Umotivert passiv Melding fra rådet om at det fratrer, skal gis i kommunestyremøte eller fylkestingsmøte. Er det ikke rådet selv som skal melde fra?

11 Hva er problemet? Fyllord og overpresiseringer (Kontekst: regnskap) Revisor skal skriftlig påpeke enhver mislighet, uavhengig av vesentlighet alle misligheter

12 Hva er problemet? Fyllord og overpresiseringer ikke uten i tilfelle... > bare hvis? for så vidt ikke > hvis ikke? i den utstrekning ikke annet følger > hvis ikke annet følger? med virkning for alltid > for alltid? får tilsvarende anvendelse når det gjelder X > gjelder også X?

13 Hva er problemet? Gammelmodige ord og uttrykk («kansellistil») dog ikke finnes å burde fortsette der dette finnes ubetenkelig

14 Hva er problemet? Vage og flertydige ord og uttrykk under krig og andre særlige forhold med mindre Kongen på grunn av særlige forhold bestemmer noe annet forhold = omstendigheter? med mindre han ved sitt forhold har gjort seg uverdig... Mangel ved varen foreligger ikke hvis feilen skyldes forhold ved forbrukeren Godkjenning kan bare nektes dersom framleierens forhold gir saklig grunn til det eller husrommet klart blir overbefolket. forhold =?

15 Språkdrakt Språkdrakten kan gjøre innholdet i teksten tydeligere, eller den kan gjøre det vanskelig tilgjengelig. Noen tekster må skifte språkdrakt for å bli forstått.

16 Retningslinjer for utforming av lover og forskrifter Utredningsinstruksen med veileder (KMD) Regelverket skal være minst mulig ressurskrevende å etterleve ha en struktur som gjør det enkelt for brukerne å finne fram til regler som gjelder for dem Veiledningsheftet Lovteknikk og lovforberedelse (JD) «Ved utforming av lovtekster må det legges vekt på at ordvalget og setningsbygningen blir slik at de som skal bruke loven, lett kan lese og forstå den. Språket bør være presist og setningene ikke for lange. Men ofte er det vanskelig å få til en enkel og lett forståelig lovtekst uten at det skjer på bekostning av presisjon og entydighet.»

17 Retningslinjer for utforming av lover og forskrifter Blir retningslinjene etterlevd? En undersøkelse fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) viser at ikke alle styringsdokumentene er godt kjent kravene i styringsdokumentene ikke etterleves det ikke finnes rutiner for språklig kvalitetssikring av tekstene Språket blir ikke prioritert på grunn av tidspress innarbeidet skrivekultur «Det legges større vekt på presist innhold enn på forståelig språk og enkel struktur.»

18 Klart språk = upresis jus? «I vår undersøkelse har vi imidlertid fått mange tilbakemeldinger fra jurister om at en av de store utfordringene er å få til et enklere språk, og samtidig ivareta den juridiske presisjonen. Det uttrykkes bekymring for at man mister nyanser ved ukritisk språklig forenkling av reglene.» Fra Difis undersøkelse Kan lovspråk temmes? (2013) Hele rapporten finnes på nettstedet klarspråk.no.

19 Fornærmedes navn skal ikke oppgis i berammingslisten med mindre dette finnes ubetenkelig. Utenom hovedfordelingen kan det foretas fordeling gjennom hele året, dersom dette finnes hensiktsmessig. «En frosset verden» Fratredelse fra stilling for personell med plikttjeneste skjer likevel ikke før eventuell resterende plikttjeneste er avtjent. «Kansellispråket har en del særtrekk det kan være interessant å filosofere over. Det er fullt av substantiveringer og agensskjuling. Det tegner et bilde av en frosset verden. Denne verdenen består av tilstander. Der finnes ingen bevegelse, for det er uten handlinger. Det er også uten ansvar, fordi de fleste setningene er uten aktører. Dette bør interessere både språkforskere og maktforskere. Men for den som vil ha kontakt med vanlige mennesker [...], er det nok å vite at en av kansellispråkets viktigste effekter er at det setter enn effektiv stopper for kommunikasjon med utenforstående. Og det er de utenforstående man snakker til.» Magne Lindholm (2010) Bidrar slikt språk til presisjon? Ved manglende samarbeidsvilje fra gjenlevende vil rettens avgjørelse også kunne brukes av arvingene for å kreve innsyn. Inhabilitet inntrer ikke ved valg til offentlige tillitsverv eller ved fastsetting av godtgjøring o.l. for slike verv. Dersom overføring allerede er foretatt, forholdes som beskrevet i de utfyllende bestemmelser til lovens 5 og 6, pkt. 40.

20 Klart språk = upresis jus? Hva er presisjon? Dersom det foreligger en sterk forutgående tilknytning mellom adopsjonssøker og barnet,... Er søkeren og barnet allerede sterkt knyttet til hverandre,... Er det første mer presist enn det siste?

21 Klart språk = upresis jus? Hva er presisjon? Inhabilitet inntrer ikke ved valg til offentlige tillitsverv eller ved fastsetting av godtgjøring o.l. for slike verv. En folkevalgt er ikke inhabil når det skal velges personer til offentlige tillitsverv, eller når det skal fastsettes godtgjøring o.l. for slike verv. Er det første mer presist enn det siste?

22 «The law is no serious obstacle to writing clearly and plainly.» Joseph Kimble, amerikansk jusprofessor «Clear language is perfectly safe in law. Lawyers claim that it is not. That is a myth! There is nothing magical, although lawyers think so. Research proves that they are mistaken. You can use plain language without losing legal precision.» Peter Butt, australsk jusprofessor

23 Hva kan gjøres? Trinn 3 Fast ordning for språklig kvalitetssikring av lover og forskrifter Trinn 2 Trinn 1 Tverrfaglig samarbeid og meningsutveksling (tekstverksteder) Skriveregler, skriveråd, hjelpemidler, kurs

24 Hva kan gjøres, og hva gjør vi? Prosjektet «Klart lovspråk» Deltakere: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Difi (prosjektleder), Kulturdepartementet, Språkrådet, Justisdepartementet Formål: «få mer kunnskap om de språklige utfordringene i regelverket og sette i gang tiltak som gjør at regelverket blir bedre og lettere å forstå» Det viktigste tiltaket i prosjektet: arbeid for å bedre språket og forenkle strukturen i fire utvalgte lover

25 Hva kan gjøres, og hva gjør vi? Arbeid med språk og struktur i fire utvalgte lover De fire lovene som er valgt ut, er arveloven (lovutvalg) adopsjonsloven (lovutvalg) opplæringslova (arbeidsgruppe) ny forsvarslov (arbeidsgruppe) Her prøves det ut en ny arbeidsform med blant annet tekstverksteder, tekstanalyse, leseforståelse og brukertesting. Kortsiktig mål: De utvalgte lovtekstene får bedre struktur og klarere språk. Langsiktig mål: Arbeidsmetoden som er brukt i prosjektet, danner mønsterpraksis for arbeid med viktige lover og forskrifter i framtiden.

26 Hva kan gjøres, og hva gjør vi? Arbeidsprosessen 1 Tekstanalyse og leseforståelsesundersøkelse av gjeldende lover («nullmåling») 2 Tekstarbeid Skriftlige innspill Arbeidsmøter (departement, fagmiljø, JD, Språkrådet) 3 Høring 4 Brukertesting av de nye lovutkastene 5 Innarbeiding av innspill etter høringsrunden Les mer om arbeidet på nettstedet klarspråk.no.

27 Hva kan gjøres, og hva gjør vi? Arbeidet med tekstene Tekstene blir gjennomgått i felles arbeidsgruppemøter. Før møtene får alle deltakerne tilsendt et utkast, og alle sender skriftlige innspill til kontaktpersonen i det aktuelle fagdepartementet. I møtene blir innspillene drøftet, og eventuelle misforståelser blir oppklart. Nødvendige språklige og strukturelle endringer blir innarbeidet i teksten. Når et endelig lovutkast er ferdig, blir det sendt på høring. Etter høringsrunden kan det bli nødvendig å justere teksten på nytt.

28 Lovutvalg med «klarspråksmandat» Ny kommunelov Fra mandatet: «Hensynet til forenkling, oversiktlighet, lesbarhet og praktisk anvendbarhet må stå sentralt ved utarbeidingen av lovteksten.» Kommunelovutvalget har fått bistand fra Språkrådet. Ny forvaltningslov Fra mandatet: «Et vesentlig siktemål med lovarbeidet er å oppnå brukervennlige regler. Lovforslaget bør derfor ha god systematikk og et enkelt og klart språk.» Ny straffeprosesslov Fra mandatet: «Loven skal utformes i et klart og godt språk og være informativ og brukervennlig, også for ikke-jurister.»

29 Les mer om arbeidet og prosjektet på