Høringsuttalelse Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning

Transkript

1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Velg avdeling Forskningsetiske komiteene Kongens gate OSLO Vår ref. 17/ Deres ref. Dato Høringsuttalelse Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning NMBU takker for anledningen til å gi innspill til NENTs «Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning». Ved NMBU er det ulik oppfatning av behovet for egne etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning, og forslaget kunne med fordel tydeligere klarlagt behovet for etiske retningslinjer innledningsvis. Forskningsetisk utvalg ved NMBU (FEU) har gitt innspill til denne høringen, og mener at NENTs «Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning» understøtter «Forskrift om bruk av dyr i forskning» på en god måte. FEU er videre av den oppfatning at det fremstår som et gjennomtenkt og viktig dokument som vil kunne bidra til økt bevissthet om dyreetikk, etisk refleksjon og veiledning. Etiske retningslinjer generelt skal stimulere til refleksjon og debatt, og «Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning» vil kunne bidra til en styrket forståelse for det moralske ansvar overfor (forsøks-)dyr. FEUs uttalelse vedlegges høringsuttalelsen, herunder forslag og innspill til formuleringer (vedlegg). De veterinærfaglige miljøene og faglige miljøer der dyr brukes i forskning, er av den oppfatning at den omfattende «Forskrift om bruk av dyr i forskning» i tilstrekkelig grad reflekterer de dyreetiske prinsipper, og at det kan skape forvirring og utydelighet dersom det kan oppfattes slik at det er to uavhengige forordninger som omhandler det samme. Selv om NENTs Etiske retningslinjer viser til lov og forskrift i innledningen, er det viktig at sammenhengen understrekes sterkere, nettopp for å unngå at det ses på som to uavhengige forordninger. Postboks ÅS Jan Olav Aarflot jan.olav.aarflot@nmbu.no post@nmbu.no

2 NMBU understreker samtidig viktigheten av å ha fokus på etikk og dyreforsøk, og mener dette er ivaretatt i forskriften. NMBU har i «Etiske retningslinjer for NMBU» understreket at «ansatte og studenter skal utøve aktsomhet og respekt for dyrevelferd både i forbindelse med behandling og diagnostisering av dyr og ved forsøk på dyr» (pkt. 4.7). Vennlig hilsen Mari Sundli Tveit Rektor Jan Olav Aarflot Seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi til: FIE - Forskning, innovasjon og eksternt samarbeid v/ragnhild Solheim Vedlegg: FEU Høringsuttalelse sak

3 FEUs høringsuttalelse: I Forskningsetisk utvalg ved NMBU gis det enighet om følgende kommentarer til NENTs forslag til etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning: Som det fremgår av innledningen til forslaget, er «(m)ange av de etiske forpliktelsene som uttrykkes i disse retningslinjene ( ) også nedfelt i lovgivningen.» Det går i tillegg klart fram at hensikten med de etiske retningslinjene er «gi etisk veiledning» og «øke bevisstheten om dyreetikk og bidra til debatt om dyreforsøk», mens bruddet med disse retningslinjene medfører strafferettslige sanksjoner fordi de i tilfelle også bryter loven. Det er et faktum at mange forskere tenderer mot å tenke at siden etiske retningslinjer er nedfelt i lover og forskrifter (Lov om dyrevelferd og Forskrift om bruk av dyr i forskning), så er lover og forskrifter tilstrekkelige og etiske retningslinjer i tillegg overflødige, i det minste i den grad de ikke uttrykker moralske påbud/forbud som ikke også er nedfelt i loven. Dette er en god grunn til å gjøre forholdet mellom lovverk og forskrifter på den ene siden, og etiske retningslinjer på den annen, enda klarere. Også med tanke på at hensikten med etiske retningslinjer er å stimulere til refleksjon og debatt for derigjennom å styrke forståelsen for det moralske ansvar overfor (forsøks)dyr, ville det være gunstig om innledningen gjorde forskjellen mellom lover og etiske retningslinjer mer tydelig, og spesielt hvorfor lover og forskrifter ikke kan oppfylle den funksjon eller de funksjoner som etiske retningslinjer har. Med tanke på den nevnte hensikt med de etiske retningslinjene ville det også vært en fordel om innledningen mer konkret kunne peke på noen måter å aktivere dokumentet på i diskusjons- og refleksjonssammenheng. Det foreliggende forslaget til etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning representerer en høyst betimelig utvidelse og utdypning av de i denne sammenheng relevante punktene (12 og 13) i NENTs forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi, og fremstår som et gjennomtenkt, viktig og fint dokument, som eksempelvis i fremstillingen av de tre R-ene og i fremhevelsen av det viktige i å publisere negative resultater (og som også gir et klart eksempel på hvordan etiske retningslinjer handler om noe mer og noe annet enn lover og forskrifter). Utover det som er nevnt så langt vil jeg peke på språklige uttrykk og vendinger som jeg mener en bør vurdere å endre, og selv i noen grad gi konkrete forslag til endringer: I 3. linje i innledningen brukes uttrykket «bidra til debatt». I denne sammenhengen gjør det seg bedre å anvende «stimulere til debatt», selv om det sistnevnte uttrykket også anvendes senere (i nest siste linje på innledningens første side). I første avsnitt på den andre siden i innledningen omtales tre posisjoner (eller oppfatninger). Jeg har vanskeligheter med å få mening ut av «(f)ølgende posisjoner uttrykker ulike oppfatninger». Og de påfølgende linjer bør gjøres klarere, enten med tanke på å få fram at det dreier seg om tre ulike posisjoner, eller gjennom at en for eksempel sløyfer uttrykket «posisjoner» til fordel for oppfatninger (en ikke-antroposentrisk verdioppfatning, en velferdsoppfatning og en antroposentrisk orientert moralsk/etisk oppfatning). I denne sammenheng (med tanke på den første posisjonen/oppfatningen) finner jeg det mer riktig å anvende uttrykket «iboende verdi» enn «egenverdi» (slik det er gjort). Men hva som er riktig,

4 beror på hensikten med det en vil ha frem. I den filosofiske tradisjonen viser «egenverdi» til at noe har en verdi i seg selv for oss, mens «iboende verdi» handler om en verdi noe har i seg selv og uavhengig avg oss, og grunnet visse egenskaper dette noe har (hva som altså på ingen måte er avhengig av om den også har en egenverdi for mennesker). Men på den annen side bruker mange «egenverdi» i dag i betydningen «iboende verdi». Den første setningen i det neste avsnitt («Retningslinjene er pluralistiske ( )») kan forenkles, for eksempel slik: «Retningslinjene er forenlige med samtlige av disse posisjonene» (alternativt: «oppfatningene»). Hva gjelder retningslinje 1 (Respekt for dyrs verdighet): Når vi snakker om menneskers verdighet, så er det i en språklig kontekst der det også gir mening å si om mennesker at de oppfører seg «med» eller «uten» verdighet. Men dyr oppfører seg ikke verdig eller uverdig. «Verdighet» forutsetter at den som har dette også har selvbevissthet. Men dyr kan behandles med eller uten verdighet av oss. Og de kan sies å ha «verd» eller «(iboende) verdi». Jeg vil i det minste be om at en gjennomtenker bruken av uttrykket «verdighet» om dyr én gang til. Med tanke på retningslinje 3 (Proporsjonalitetsprinsippet), kan det være min egen uvitenhet som gjør at jeg reagerer på uttrykket «skade-nytteanalyser». Jeg kjenner til «kostnad-nytteanalyser», men er ikke kjent med det første uttrykket. Men jeg innser at dersom uttrykket er innarbeidet, passer det svært bra i denne sammenheng. Når det gjelder punkt 10 i Retningslinjer er dette for svakt formulert, og «bør» må skiftes ut med et «skal» slik at «Alle som skal bruke dyr i forsøk skal gjøre seg kjent med gjeldende regelverk» Ett medlem av Forskningsetisk utvalg sier seg ikke uenig i det foregående, men ønsker å legge til følgende: Utkastet til "Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning blir veldig upresist og bruker betegnelser som knapt er aksepterte innen filosofien, folks allmenne oppfatning eller regelverk. Utover det allerede nevnte begrepet «verdighet», vises det også til begrepet «integritet» (begge i punkt 1, brukt om dyr). Punkt 2 og 4 er svært banalt fremstilt, og gir ingen føringer utover det som alle forskere må forholde seg til ved søknad om å gjennomføre forsøk på dyr. Også skade-nyttepoenget i punkt 3 er banalt fremstilt. En unngår å ta opp en rekke sentrale problemstillinger, som for eksempel hvordan en letter dyrs lidelse under forsøk (ved bruk av beroligelse, anestesi, regelmessig tilsyn, strenge regler for humane endepunkter etc.). Retningslinjene berører så vidt alle de forhold som det i dag må tas hensyn til (til og med i forsøk med fisk), og derfor vil ikke dette forslaget kunne fungere som rettesnor for forskere og andre som er involvert i forsøk. Kommentaren om styrkeberegning i punkt 4 er allerede et uttrykt krav i søknaden, og følgelig er denne kommentaren overflødig. Med tanke på punkt 8, gjelder det også som grunnprinsipp for søknaden at den skal være åpen (ikke unntatt offentlighet). Hvis søker krever unntak må dette begrunnes med henvisning til Offentlighetsloven, 13, 1. avsnitt og Forvaltningsloven, 13, 1. avsnitt, 2. punkt. I tillegg er søker pålagt å offentliggjøre et sammendrag av forsøket, som inkluderer hensikt, dyreart, hensikten med forsøket, Forskrift om forsøk med dyr , paragraf 8. Det gjelder også punkt 9 og 10, at det handler om krav ihht gjeldende forskrift; man får ikke tilgang til å søke uten å oppfylle disse kravene. I

5 tillegg til dette gjennomfører Mattilsynet regelmessige kontroller av alle godkjente forsøksfasiliteter og går gjennom pågående forsøk og de underliggende godkjenninger for å gjennomføre forsøkene. Medlemmet sier seg enig i at det gis et behov for etiske retningslinjer, men skulle de vært til noe hjelp for de som faktisk gjennomfører og står ansvarlig for forsøkene burde de tatt opp og i langt større detalj gått inn i de problemstillingene som kan være vanskelig og hvor grenseoppgangen mellom hva som er akseptabelt og ikke når det gjelder bruk av forsøksdyr, hadde blitt belyst og utdypet. Slik retningslinjene foreligger nå blir ikke dette et dokument som kan hjelpe forskeren til å dra denne grensen.