Prosjekt «Klart lovspråk»

Transkript

1 Prosjekt «Klart lovspråk» En kartlegging av hvordan forslag til ny opplæringslov virker i praksis Oktober 2016 Henrik Høidahl og Elin Flatebø 1

2 Prosjektbeskrivelse OPPDRAGSGIVER METODE Difi og Kunnskapsdepartementet (KD) Sissel C. Motzfeldt (Difi) og Elisabeth Harlem Eide (KD) Kvalitativ undersøkelse gjennom dybdeintervjuer FORMÅL Å brukerteste nytt forslag til opplæringslov etter prinsippene om «klart lovspråk» MÅLGRUPPE Rektorer og juridisk ansvarlig i kommune/fylkeskommune, samt foreldre, elever og lærlinger GJENNOMFØRING September og oktober 2016 UTVALG 14 deltakere fordelt på profesjonelle (rektorer og juridisk ansvarlig) og ikke-profesjonelle brukere (foreldre, elever og lærlinger

3 Metode, utvalg og gjennomføring 3

4 Bakgrunn og hensikt NY OPPLÆRINGS- LOV Kunnskapsdepartementet (KD) har med bistand fra Språkrådet og lovavdelingen i JD, jobbet for å få en god struktur i utkast til ny opplæringslov. Den nye strukturen er veldig omarbeidet i forhold til dagens lov. Dessuten er det blitt jobbet mye med språk, setninger osv. slik som i de andre lovene som er med i Topp-4. Regjeringen vil skape en enklere hverdag for folk flest, blant annet gjennom forenkling av lover og regler. En av hovedoppgavene i prosjektet «Klart lovspråk» er å bedre språket og forenkle strukturen i fire utvalgte lover. Opplæringsloven er en av dem. KLART LOVSPRÅK KD vil i løpet av våren 2017 sende forslag til ny lov på høring. Loven er en revisjon av den gamle loven. Formålet med arbeidet har vært å gjøre regelverket enkelt å forstå for alle ulike brukergrupper av loven. Før høringsperioden ønsker KD å teste den nye loven på brukere av loven, og potensielle brukere for å undersøke om de har oppnådd målet med lovarbeidet. 4

5 Metode og utvalg Det har blitt benyttet dybdeintervjuer som metode for datainnsamling. Dette er en ideell kvalitativ metode KVALITATIV METODE for alle typer problemstillinger man vet lite om fra før når man ønsker dybdeforståelse av målgrupper, deres atferd og holdninger når det er vanskelig å samle hele målgruppen når man ønsker større rom for å utforske individuelle oppfatninger ettersom den enkelte får 100 % fokus i intervjuet for å stille relevante spørsmål og oppfølgingsspørsmål; probe dypere på individuelle tankeprosesser rundt målgruppenes forhold til temaet UTVALG Det ble gjennomført til sammen 13 dybdeintervjuer med henholdsvis 14 deltakere (intervjuene med elever ble gjennomført som dyader med to deltakere) fordelt på målgruppene; foreldre, elever, lærlinger, rektorer og juridisk ansvarlige i kommune/fylkeskommune. Varigheten var på ca. 60 minutter per intervju med semistrukturert tilnærming (åpent og ustrukturert, med en samtaleguide som rettesnor). 5

6 Gjennomføring REKRUTTERING Informanter ble rekruttert i august og september, og vi opplevde ingen større utfordringer i rekrutteringsprosessen. Kunnskapsdepartementet ga føringer på hvilke målgrupper studien skulle omfatte og Opinion rekrutterte så selv deltakere basert på dette. Deltakerne virket interessert i prosjektet og mente det var nyttig å delta. GJENNOM- FØRING Samtalene ble i hovedsak gjennomført på deltakerens arbeidsplass, på skolen eller i hjemmet. Dette for å sikre at intervjuene ble gjennomført på det tidspunkt som var mest beleilig. Det ble også benyttet telefonintervjuer for enkelte av samtalene med deltakere bosatt i andre deler av landet. Det ble benyttet lydopptak for alle intervjuer. NB! Kvalitativ metode har til hensikt å fange opp mening og opplevelse som ikke lar seg tallfeste eller måle. De kvalitative funnene fra dybdeintervjuene kan ikke generaliseres, men må brukes som indikasjoner på hva aktuelle målgrupper for opplæringsloven kan mene. 6

7 Målgrupper PROFESJONELLE BRUKERE Rektorer/skoleledere 2 rektorer på grunnskole 2 rektorer på VGS 1 av rektorene har nynorsk som hovedmål Juridisk ansvarlig 1 juridisk ansvarlig i en fylkeskommune 1 juridisk ansvarlig i en kommune Begge jobber med skolerelaterte oppgaver i grunnskole eller videregående opplæring Begge har bokmål som hovedmål Foreldre Elever Lærlinger IKKE- PROFESJONELLE BRUKERE 4 foreldre til barn på grunnskolen 2 av foreldrene har nynorsk som hovedmål 2 elever fra videregående skole Begge har bokmål som hovedmål 2 lærlinger i læra 1 heismontør og 1 elektrikerlærling Begge har bokmål som hovedmål 7

8 Erfaring med dagens lovverk PROFESJONELLE BRUKERE Rektorer Kjenner godt til loven. Bruker opplæringsloven som referanseverk for å forankre avgjørelser i flere retninger; med lærere, elever, foreldre og kommune/fylkeskommune. Bruker spesielt kapitlene om spesialundervisning og skolemiljø. Støtter seg på kollegaer og kommune/fylkeskommune hvis det oppstår uklarheter. Juridisk ansvarlige Erfaring med loven og jobber på ulike måter direkte med lovene. IKKE- PROFESJONELLE BRUKERE Foreldre, elever og lærlinger Liten erfaring med dagens opplæringslov (én forelder kjenner litt til opplæringsloven ifm. spesialundervisning for ett av sine barn). Generelt liten erfaring med å lese eller bruke norske lover. Foreldre opplever at loven kun er nødvendig i situasjoner der man har konflikt med skolen. Elevene er svært interessert i elevrettigheter, men har liten kjennskap til loven og opplever at den per i dag er vanskelig å sette seg inn i. De er svært positive til at lovteksten skal bli mer brukervennlig. 8

9 Kapitler av loven som ble evaluert Opplæringsloven er en omfattende lov. For å sikre god og detaljert tilbakemelding på lovteksten er det valgt ut enkelte kapitler for testing. Disse kapitlene er: 1, 2, 4, 5, 7, 12, 15 og 16 i utkast til forslag til ny lov. Følgende kapitler ble ikke evaluert: 3, 6, 8, 9, 10, 11, 13, 14 og 17. PROFESJONELLE BRUKERE Rektorer/skoleledere Kapittel 1, 12, 15 og 16 Enkelte av deltakerne ga tilbakemeldinger på andre kapitler de hadde lest på eget initiativ. Juridisk ansvarlig Kapittel 1, 12, 15 og 16 Enkelte av deltakerne ga tilbakemeldinger på andre kapitler de hadde lest på eget initiativ. IKKE- PROFESJONELLE BRUKERE Foreldre Kapittel 1, 2, 4, og 12 Elever Kapittel 1, 5 og 12 Lærlinger Kapittel 1, 5, 7 og 12 9

10 Tilbakemeldinger fra målgruppene 10

11 Opplevelser knyttet til dagens opplæringslov OMFATTENDE Stor og omfattende lovtekst Vanskelig å få oversikt over ulike paragrafer og deler Lange setninger og tungt språk som gjør det vanskelig å henge med hele veien TAR TID Å LÆRE SEG Trenger mye forkunnskap og dybde for å forstå loven Profesjonelle brukergrupper har lagt ned mye tid, ressurser og krefter på å forstå lovverket LAV KJENNSKAP BLANT IKKE- PROFFESJONELLE BRUKERE Foreldre, elever og lærlinger oppgir at de i liten grad kjenner til opplæringsloven og dens innhold. Spesielt er denne målgruppen usikker på hva loven dekker og hva som eventuelt finnes i andre lover. 11

12 Overordnet inntrykk av det nye lovverket Overordnet er det svært mange positive tilbakemeldinger til det nye lovverket. Spesielt kommenteres det fra alle målgrupper at loven har en god innholdsfortegnelse med logisk inndeling i deler knyttet til grunnskoleopplæring, videregående opplæring og opplæring for voksne. GOD INNHOLDS- FORTEGNELSE Gir god oversikt, lett å slå opp i Logisk kapittelinndeling Naturlig tematisk oppbygning Tidsbesparende Lett å finne frem til relevante deler av loven Inndeling i brukerspesifikke deler og fellesdeler kan bidra til at fellesdelene av loven overses «Jeg syns det generelt er bedre struktur og at det er lettere å finne frem det er for eksempel lettere å se hva som gjelder for oss som jobber i vgs» LETT Å NAVIGERE God struktur Logisk oppbygning og inndeling Enkelt å finne frem, lett å navigere Svært få krysshenvisninger «Krysshenvisninger er jo nesten fraværende i dette utkastet» BRUKERVENNLIG Klargjørende overskrifter Bruk av punkter fremfor full tekst Mindre tekst, kortere setninger Muntlig og lettlest Mindre juridisk språk «Jeg liker at de har listet opp ting på denne måten. Det gjør teksten mer oversiktlig og lettlest» 12

13 Overordnet inntrykk av det nye lovverket Til tross for gode forbedringer oppleves utkastet til ny opplæringslov å ha ytterligere rom for forbedringer. Spesielt gjelder dette paragrafer der det gis rom for tolkning. Inndelingen av loven i brukerspesifikke og felles deler kan føre til at innholdet i fellesreglene blir vanskeligere å finne. Det nynorske språket bidrar også til at loven oppleves som utfordrende å lese for brukergrupper med bokmål som hovedmål. UTFORDRENDE MED NYNORSK SOM LOVSPRÅK Bruker lengre tid på å forstå og lese loven - vanskelig å lese juridisk språk på nynorsk Fremmedgjør og skaper distanse til lovteksten Vanskelige nynorske ord skaper misforståelser og usikkerhet Tungt nynorsk språk En barriere for å bruke loven mer aktivt «Nynorsk er en hemsko. Jeg bruker rett og slett lengre tid på å lese og forstå loven» ROM FOR TOLKNING Flere paragrafer gir fortsatt rom for mye tolkning Enkelte paragrafer kan derfor tolkes forskjellig av ulike personer Dette gjelder spesielt paragrafer hvor omstendigheter ikke er eksemplifisert «Oppleves som vag, uten nok eksempler. Det blir vanskelig for oss foreldre å forholde seg til loven uten å se eksempler» FELLESEREGLER KAN OVERSEES Delte meninger om hvorvidt loven bør inndeles etter fellesregler eller ikke Brukerspesifikke deler er lettere å lese fordi de har færre henvisninger Foreldre og elever foretrekker brukerspesifikke deler og vier liten oppmerksomhet til andre deler av loven «Syns det er fint å sortere etter grunnskole, voksenopplæring og vgs. Jeg ser kun på kapitlene som omfatter vgs, kan derfor gå glipp av noe viktig i andre kapitler» 13

14 Vanskelige ord og uttrykk Vanskelig juridisk språk Nynorske vanskelige ord Generelt vanskelige/uklare ord Forskrift Vedtak Fastsette i vedtak Kongen i statsråd Å gi forskrift om Etter andre del i lova her Med heimel i lova her Andre ledd Departementet gir forskrift om Fråsegn Forsøksverksemd Dugleik Overtyding Sakshandssamingsreglar Høve Føresegn Lokale tilhøve Nemd og prøvenemd Sakkunnig Nytteeigna Syte Tenesta Takast Røysting og røysterett Halde seg med Pluralistisk Topografi Tvangsmulkt Mellomstatleg avtale 14

15 Eksempler på gode paragrafer/forbedringer 1-1 Verkeområdet for lova Fint for å forstå rammene for loven Oppleves som logisk å innlede med en slik paragraf Oppleves som mest relevant for foreldre og elever og andre grupper som ikke er like godt kjent med loven Definisjonar 1-2 oppleves som en fin, oppklarende og bra innledning. Spesielt likes definisjonene: B) Lærling, praksisbrevkandidat og lærekandidat bør avsluttes med «heretter kalt lærlinger» C) Læreplanverket oppleves som nyttig E) Skoleeigar oppleves spesielt som en nyttig definisjon og viktig presisering 1-2 Både profesjonelle brukergrupper og foreldre er allikevel usikre på paragrafens nytteverdi Flere av definisjonene oppleves som selvsagte og selvforklarende og flere etterlyser at paragrafen inkluderer andre definisjoner som kan være viktigere å forklare Kapittel 2 Kapittel 2 oppleves generelt å ha et godt og tydelig språk. Det likes at kapittelet ved flere paragrafer benytter punkter. Dette oppleves å gi bedre oversikt over lovteksten og gjør loven mer lettlest og forståelig. 15

16 Eksempler på gode paragrafer/forbedringer Kapittel 4 Kapittel 4 oppleves som et tydelig og lettlest kapittel Spesielt oppleves det som positivt at kapittelet har brukt få fremmedord og at jusspråket er fraværende Det oppleves også som positivt at kapittelet mange steder har korte paragrafer Kapittel 7 oppleves som et tydelig og lettlest kapittel, med enkelte unntak Spesielt oppleves det som positivt at kapittelet har brukt få fremmedord og jusspråk, korte paragrafer og tydelige og forklarende overskrifter Det likes også godt at kapittelet innledes med definisjoner Kapittel Individuell opplæringsplan og årleg oversikt 12-9 oppleves som en fin paragraf som er klar og tydelig Spesielt likes det at paragrafen benytter et folkelig språk man lett forstår Ansvar for skyss, reisefølgje og tilsyn Paragrafen oppleves som enkel og fin å forstå og en språklig forbedring til dagens lovtekst Spesielt oppleves det som positivt med bruk av punkter

17 Uklare paragrafer: Kapittel Føremålet med opplæringa Språket oppleves generelt som tungt og svulstig, spesielt blant foreldre og elever. Innholdet i paragrafen forstås, men spesielt foreldrene føler at innholdet er for overordnet og lite konkret til at det blir relevant. Ord som oppleves som lite håndfaste: åndsfridom, nestekjærleik, tilgiving, likeverd og solidaritet, kulturarven kulturtradisjonen Ord som er vanskelige å forstå: overtyding og dugleik «Denne teksten er veldig overordnet og svevende og bruker mange, fine, store ord. Men det oppleves ikke som så relevant» Kven som kan drive skole etter lova her Oppleves generelt som tung å lese, spesielt blant de ikke-profesjonelle brukerne Ønsker at paragrafen gjøres enklere ved bruk av punkter Ønsker å bli presentert for alle hovedreglene først (1. setning i og 3. ledd) og deretter unntakene Ord som er vanskelige å forstå: Mellomstatleg avtale, sakshansamingsreglar Forsøksverksemd Det er vanskelig å forstå hva som menes med paragrafen. Ønsker eksempler eller referanse til rundskriv. Ord/uttrykk som er vanskelige å forstå: heimel i lova her, forsøksverksemd 17

18 Uklare paragrafer: Kapittel Plikt til grunnskoleopplæring Oppleves som en viktig paragraf som må være tydelig 1. ledd: Positivt med punktvis oppramsing 3. ledd: «Til dømes kan ein elev få fritak frå eitt eller fleire av skoleåra» Her savnes eksempler på når slike fritak blir innvilget 4. ledd: Feiltolkes av flere foreldre som at en elev har rett til permisjon så lenge de søker om dette. Det savnes informasjon som forklarer at en eventuell innvilgelse av permisjon avgjøres etter søknad og at skolen har hjemmel i å lage egne regler for hvorvidt de innfris søknader om permisjon eller ikke. «Jeg opplever at det mangler en setning som forklarer at det ikke er sikkert at søknaden innfris» «I Oslo skolen nytter det ikke søke» Kva skole eleven skal gå på Foreldrene forstår at elevene har rett til å gå på en bestemt grunnskole og at vurderingen tar utgangspunkt i geografisk nærhet Det likes at det det i paragrafens 3. ledd listes opp hva en avtale skal inneholde 2. ledd: Hvilke faktorer er «andre relevante faktorer»? Ønsker gjerne eksempler 2. ledd: «I samband med enkeltvedtak» Hva menes med det? 5. ledd: Enkelte mener paragrafen hører bedre hjemme under kapitler om skolemiljø fordi inngangen til en slik regel er mobbing, fremfor hvilken skole eleven skal gå på Ord som er vanskelige å forstå: fråsegn, topografi

19 Uklare paragrafer: Kapittel Skolefritidsordning 1. ledd: Oppleves ikke som tydelig nok med hensyn til at man ikke kan kreve plass på SFO. Flere tolker lovteksten: «Kommunen skal ha eit tilbod» som at barn i 1-4. trinn har krav på plass. 4. ledd: «Kommunen kan kreve at foreldra dekkjer utgiftene til skolefritidsordninga». Spørsmål fra foreldre på om dette også gjelder for elever med særlige behov på årstrinn Politiattest Flere har spørsmål knyttet til systematikken rundt de ulike paragrafene som omhandler politiattest Det oppleves som ulogisk at paragrafene om politiattest er spredt til ulike deler av loven Når paragraf 4-7 leses, savnes automatisk informasjon om lærerne og andre ansatte Det foreslås at all informasjon om politiattest samles innunder kapittel «Jeg stusser over systematikken rundt politiattest. Det står flere steder, men bør samles. Slik det er nå blir det rotete og uoversiktlig. Behovet er vi skal ansette en ny person, trenger vi å innhente politiattest?» 19

20 Uklare paragrafer: Kapittel Rett til vidaregåande opplæring for dei som søkjer om opphaldsløyve 1. ledd: Elevene stiller spørsmål til lovteksten og hvorvidt en elev som er 19 år har rett til å ta et 3. skoleår for å fullføre den videregående utdannelsen. De påpeker at de aller fleste fyller 18 år i 2. klasse. 2. ledd: «fram til datoen for endeleg vedtak» Vedtak om hva da? Utsendelse? Her ønskes en spesifisering. Gratis vidaregåande opplæring Paragrafen oppleves som selvmotsigende «Den vidaregåande opplæringa skal vere gratis». Det ønskes en presisering med hva som menes med «opplæring» Elevene trekker frem flere eksempler der det kreves at elevene må kjøpe/skaffe individuelt utstyr for å kunne gjennomføre undervisningen i et fag, og dermed få karakter 5-3 «Hva med fag der det er obligatorisk å gjøre aktiviteter som krever at man kjøper utstyr?» 5-4 Kor mange år med vidaregåande opplæring ein har rett til Oppleves som en viktig og relevant paragraf for elevene på VGS da de mener mange elever er i situasjoner hvor de vil bytte til en annen linje 1. ledd: Elevene savner konkret informasjon om hva som er siste frist for å gjøre omvalg og hvilke kriterier som må ligge til grunn for å gjøre omvalg Vanskelige ord: høve «Betyr dette at vi da ikke kan bytte til ny retning når vi går på 2. året?» 20

21 Uklare paragrafer: Kapittel Rettar og pliktar som arbeidstakar. Tilhøvet til arbeidsmiljøloven med meir 2. ledd: «full opplæring i bedrift» hva betyr å være under full opplæring? Trenger ytterligere beskrivelse/definering. Godkjenning av lærebedrifter 1. ledd: «yrkesopplæringsnemda» hvem/hva er det? 4. ledd: «Ein lærebedrift skal ha ein fagleg kvalifisert person som har ansvaret for opplæringa og ein instruktør som gir opplæring» Betyr dette at instruktøren ikke trenger å være kvalifisert?

22 Uklare paragrafer: Kapittel 12 Kapittel 12 Tilpassa opplæring og spesialundervisning Kapittel 12 oppleves som en av lovens viktigste kapitler Oppleves som det kapittelet med størst endring, der man i den nye utgaven gir større skjønn til skolen og beveger seg vekk fra individ til system. Dette oppleves som mer hensiktsmessig for fylkeskommune, men kan gjøre det vanskeligere for skoler å forholde seg til i deres vurderinger og dialog med foreldre Verkeområdet for kapitlet De profesjonelle brukerne av loven opplever det som positivt at virkeområdet for kapittelet er nevnt Elever og foreldre opplever det derimot som vanskelig og uoversiktlig med bruk av henvisninger Det blir foreslått en punktvis oppramsing av hvem kapittelet gjelder for, for å forenkle paragrafen Tilpassa opplæring Oppleves som en paragraf med flere vage begreper som kan tolkes ulikt av ulike lesere og brukergrupper. Oppleves særlig som problematisk i rektors/læreres dialog med foreldre. Enkelte foreslår å fjerne hele 2. ledd av paragrafen. Begreper som gir rom for tolkning: «Særleg høg lærartettleik»: Hva menes med særleg høg? «Elevar som er svake» : Hvordan skal man definere «svak»? Hvem vurderer hvorvidt en elev er svak? «Svake forhold til hva da? I forhold til foreldrenes eller lærernes forventning? I forhold til snitt i gruppa? Sitt eget potensial?» 22

23 Uklare paragrafer: Kapittel 12 Utbytte av den ordinære opplæringa 12-3 oppleves som en paragraf med uklare begreper som gir rom for tolkning, og som dermed kan forårsake uoverensstemmelser mellom skole og foreldre. Flere av foreldrene og elevene får ikke med seg at skolen skal: «vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innanfor den ordinære opplæringa» dersom en elev ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen ( 12-3 andre ledd). Dette leddet bør løftes tydeligere frem, og kan med fordel sees i sammenheng med 12-4 og 12-6 for å få et helhetlig bilde av prosessen knyttet til spesialundervisning. Uklare begreper: «Tilfredsstillande utbytte» Ønsker presisering av: Hva defineres som tilfredsstillende utbytte? Hvem bestemmer hva som er tilfredsstillende? Elever opplever at paragrafen gjelder både de med lærevansker men også de som er for flinke for vanlig undervisning «Undervisningspersonale som er i tvil» Ønsker presisering av: Hva vil det si å være i tvil? Hvor lenge skal man være i tvil? Hvor mye tvil skal det være? «Vurdere og eventuelt prøve» Oppleves som at ansvaret til skolen nedskaleres. Legger opp til at man ikke trenger å gjøre noe «Tiltak» Ønsker presisering av begrepet tiltak. Hvilke tiltak skal prøves ut?

24 Uklare paragrafer: Kapittel Rett til spesialundervisning 2. ledd: Første og andre setning oppleves som forvirrende. Det foreslås at paragrafens andre ledd omskrives slik at det kommer tydeligere frem hva som er gangen i en prosess der det vurderes spesialundervisning Det savnes referanse eller henvisning til krav om sakkyndig vurdering etter 12-6 slik at helheten i prosessen kommer tydelig frem Uklare begreper: «Skoleiger fastsett i enkeltvedtak» Uklart for foreldre og elever om hva det betyr å fastsette i vedtak «Foreldre kan krevje at skolen gjer slikt enkeltvedtak» Hva betyr det å «gjere enkeltvedtak»? Hva betyr det at foreldre kan «krevje» er det foreldrene som bestemmer om det skal gis spesialundervisning? Sakkunnig vurdering Opplisting/bruk av punkter oppleves å gi god oversikt 1. ledd: «samtykke frå eleven eller foreldra»: Usikkerhet knyttet til når eleven selv kan/skal gi samtykke. Kan elever som går på grunnskolen gi samtykke uten foreldrene? Vanskelige ord: Sakkunnig

25 Uklare paragrafer: Kapittel Saksbehandlingsreglar ved vedtak om spesialundervising «Det skal leggjast stor vekt på deira syn» : Rektorer opplever formuleringen som en devaluering av skolens kompetanse. Opplever setningen som overflødig da det allerede står at foreldrene er med i utarbeidelse av tilbud om spesialundervisning. 2. ledd: «få eit tilfredstillande opplæringstilbod på ein anna måte». Ønsker eksemplifisering av hva som kan være «andre måter» Innhaldet i spesialundervisninga Paragrafens 3. ledd oppleves å ha et tungt juridisk språk som er vanskelig å forstå

26 Uklare paragrafer: Kapittel 15 Inndeling av elevar i basisgrupper Oppleves som en viktig paragraf i dialog med foreldre Lovteksten oppleves blant profesjonelle målgrupper som tydeligere enn dagens lov, samtidig som den oppleves å gi skolene mer handlingsrom. Den omtales som lettere lest og med mindre detaljer uten å miste innhold og mening Uklare begreper: «Og ha så mykje opplæringstid i gruppa at eleven kan utvikle sosial samkjensle» Hvem skal definere dette? Oppleves som unødig setning «i særskilde og avgrensa deler av opplæringa» Hvor mange skoletimer betegnes som «avgrensa deler»? Ønsker eksempler «dersom omsynet til elevane talar for det» Oppleves som vanskelig å vurdere. Ønsker eksempler «ingen grupper må vere større enn det som er trygt og pedagogisk forsvarleg for elevane» Hva defineres som trygt og pedagogisk forsvarleg? Ønsker eksempler Reklame i skolen Teksten er tydelig og lett å forstå, men oppleves som vanskelig å overholde. Rektorer, lærere og juridisk ansvarlige tolker lovteksten som et totalforbud mot reklame, men opplever stadig brudd på dette. Det ønskes derfor at lovteksten er mer spesifikk og nyansert i hva som evt. bør være tillatt og ikke

27 Uklare paragrafer: Kapittel Ansvaret til fylkeskommunen 1. ledd, 2. setning er vanskelig å forstå: «Fylkeskommunen skal òg ha eit tilbod om vidaregåande opplæring til dei som ikkje har rett til vidaregåande opplæring» 27

28 Juridisk versus et klart språk? PROFESJONELLE BRUKERE Rektorer og juridisk ansvarlige Kan ikke se at presisjonsnivået er utfordret, snarere tvert imot Oppleves positivt at jurister må rette seg etter et mer moderne, brukervennlig og allment tilgjengelig språk De som bruker loven direkte mener det nye utkastet er meget anvendelig og at det juridiske ikke går på bekostning av et klart og presist språk IKKE- PROFESJONELLE BRUKERE Foreldre, elever og lærlinger Opplever det som svært positivt at det jobbes med klarspråk, og mener det er viktig at opplæringsloven er tilgjengelig for dem som brukergruppe gjennom et klart og lettlest språk Mener det ikke behøver være noen motsetning mellom et juridisk presist språk og et klart og lett forståelig språk Ønsker ikke selv å uttale seg om det nye utkastet er en god lov juridisk sett, om det juridiske går på bekostning av det klare språket eller om den faktisk kan brukes og dekker de forholdene den er ment å dekke 28

29 Konklusjoner og refleksjoner 29

30 Betydning og konsekvenser av det nye utkastet PROFESJONELLE BRUKERE Rektorer og juridisk ansvarlige Det oppleves ikke som det nye utkastet vil føre til store endringer for de profesjonelle brukerne av loven Utkastet oppleves generelt som litt mer «to the point» og lettere å bruke som oppslagsverk Enkelte mener at lovutkastet kanskje vil gi noe større handlingsrom til skoler og kommune/fylkeskommune Lovutkastet oppleves som bedre tilpasset for andre brukergrupper. Rektorene håper dermed at et nytt utkast vil føre til færre misforståelser og feiltolkninger blant foreldre. Dette vil i så fall gjøre det lettere å være i dialog med foreldre om forhold som for eksempel spesialundervisning. IKKE- PROFESJONELLE BRUKERE Foreldre, elever og lærlinger De ikke-profesjonelle brukerne av loven har vanskelig for å uttale seg om mulige konsekvenser og betydning av et nytt, forbedret lovutkast Denne gruppen påpeker at det er først når de er i en konkret situasjon der de har behov for loven de virkelig vet hvorvidt loven innfrir eller ikke Slik loven fremstår i det nye utkastet oppleves den som oversiktlig og lett å navigere i, men det nynorske språket vil fortsatt fremstå som den største barrieren for å forstå loven bedre og anvende den hyppigere 30

31 Enkelte justeringer VANSKELIGE ORD Uklarheter i loven Det benyttes enkelte ord og uttrykk som de færreste bruker til vanlig og kan være vanskelig å forstå Spesielt gjelder dette nynorske ord som er svært forskjellig fra tilsvarende ord på bokmål Mulige tiltak Hvis mulig, definer gjerne juridiske begreper i begynnelsen av lovteksten for den utrente leser Etterstreb å benytte nynorske ord som de fleste forstår HENVISNING TIL ANDRE PARAGRAFER De som har minst erfaring med lover generelt opplever ingen fordeler med henvisninger til andre paragrafer For den utrente leser er henvisninger til andre lover og paragrafer tungt Enkelte paragrafer vil oppleves lettere å lese dersom de inngikk i de målgruppespesifikke delene av loven og dermed ikke omfattet like mange ulike brukergrupper TUNGE SETNINGER Enkelte steder oppleves setningene noe lange og tunge Hvis mulig, kutt setninger som kan virke lange og omfattende Bruk gjerne punkter for å gi bedre oversikt og lesbarhet ROM FOR TOLKNING Enkelte paragrafer gir fortsatt rom for mye tolkning Dette gjelder paragrafer hvor omstendigheter ikke er eksemplifisert Hvis mulig, eksemplifiser gjerne ord og uttrykk og annet som gir rom for mye tolkning

32 INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE Opinion AS Vulkan OSLO T: E: 32