Er klart lovsspråk det samme som godt lovspråk? Universitetslektor Jon Christian F. Nordrum

Transkript

1 Er klart lovsspråk det samme som godt lovspråk? Universitetslektor Jon Christian F. Nordrum

2 Året jeg gikk tur med barnevogn hver dag fra St. Hanshaugen til Kværnerdalen barnehage. Mens jeg muntert tenkte over hva jeg kunne gjort om jeg bare hadde forstått loven og forskriften!

3 Vi kan lese lover, men kan vi skrive lover? «En skriver kvesser pennen» Gerrit Dou 1635

4 Universelt problem?

5 Hvordan i all verden skal jeg vite hva som er en god lov vi har jo aldri sett den! HVA ER MÅLET? «Soria Moria» Theodor Kittelsen 1900

6 Målet 11 Språket i offentlig verksamhet ska vara vårdat, enkelt och begripligt. Språklagen Section 1 [ ] [The regulatory system] must ensure that regulations are accessible, consistent, written in plain language, and easy to understand. General Principles of Regulation

7 Fortalen til Jyske lov av 1241 (Codex Holmiensis) Loven skal være ærlig og rettferdig, tålelig etter landets sedvane, passende og nyttig og tydelig, så at alle kan vite og forstå hva loven sier.

8 Lovleseren (1) Leseren må finne lovbestemmelsene (regelleting) (2) Leseren må tolke og forstå lovbestemmelsene (tolking) (3) Leseren må anvende lovbestemmelsene på sin sak (subsumsjon) (Helst så raskt og sikkert som mulig.)

9 Hallo, er det ikke mulig å si i klartekst hva dere krever av meg! EKSEMPEL: DET VAGE LOVSPRÅK «En skriver kvesser pennen» Gerrit Dou 1635

10 Hvor presis er loven? Lovens presisering Andre må presisere Vaghet «Særlig behov» «Forsvarlig» «Urimelig» «Sårbart» «Aktsom» «Trygt» JCFN

11 Hvor presis er loven? Loven presiserer det meste Det blir snevrere tolkningsrom. (Men flere ord som må tolkes.) JCFN

12 Det gode lovspråk må ta hensyn til spørsmålet om vaghet Beslutningsprosess Myndighetsfordeling Systemhensyn Kunnskapsmangel Tids- og utviklingshensyn Handlefrihet Lærings- og etterlevelsesprosesser

13 Sentrale spørsmål er altså: (1) Hvor presist skal reglene formuleres på ulike nivå? (2) Hvordan skal regelen presiseres? (3) Hvor langt skal den presiseres? (4) Hvem skal presisere regelen? (5) Når skal regelen presiseres?

14 Presiseringsmuligheter Erfaring Lovtekst Forskrift Instruks Veiledning Tolkningsuttalelse Lovtekst Proposisjon merknad Dom Proposisjon merknad Etterkontroll

15 Skal loven forebygge eller løse konflikt? KOMPARATIVT SIDEBLIKK

16 Plass Land Ordindeks 1 UK Belgium Neth Lux Spain Ireland Austria Italy Germany Portugal Finland France Sweden Denmark Norway 0.35 Statutory Specificity Index (Robert D. Cooter og Tom Ginsburg. Leximetrics: Why the same laws are longer in some countries than others. I: U Illinois Law & Economics Research (Paper 2003))

17 Miljølovgivning antall ord (lover og sentrale forskrifter) 15 1

18 Land Skår Plass Danmark 0,87 1 World of Justice Project: Rule of Law Index topp 10 (2015) (Norge er også rangert på topp av de europeiske land i Gómez/Palacios Citizens Evaluations of Democracy A microscope with Quality Seal (2016).) Norge 0,87 2 Sverige 0,85 3 Finland 0,85 4 Nederland 0,83 5 New Zeal. 0,83 6 Østerrike 0,82 7 Tyskland 0,81 8 Singapore 0,81 9 Australia 0,80 10

19 Norsk system Lovens presisering Pragmatisk Tillitsbasert Samarbeidsorientert Nærhet til beslutninger «vaghet» JCFN

20 Amerikansk system Formalistisk Mistillitsbasert Konfliktorientert Sentrale beslutninger JCFN

21 Det norske systemet sammenlignet med andre rettsystemer Korte lover Få rettslige konflikter Få søksmål Få jurister Billig rettsprosess Skårer høyt på rettstatsmålinger Skårer høyt på tillit Norske lover virker godt

22 Trekk ved det norske systemet som kan hemme lesbarhet alene Vaghet Delegering Aktiv bruk av forarbeider Aktiv bruk av veiledninger Allmenne lover avklarer allmenne begreper Flere lover som regulerer samme aktivitet

23 Oppsummering Lovgivningslære og lovspråk er viktigere enn noen gang Vi må tørre å stille spørsmål Unngå ukritisk kritikk Vi trenger teori og metode for å løse oppgavene Rettsvitenskapen og juristene må ta ansvar

24 Takk! Innspill: