Norsk Barnevernsamband Storgata 10 A 0155 Oslo Oslo

Transkript

1 Storgata 10A, 0155 Oslo, tlf , Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Storgata 10 A 0155 Oslo Oslo Høringssvar NOU 2016:16 Ny barnevernslov Innledning Norsk barnevernsamband (NBS) vil med dette kommentere NOU 2016: 16 om ny barnevernslov sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse. Høringsuttalelsen er knyttet til prinsipielle spørsmål. NBS er en paraplyorganisasjon for ulike fag-, interesse- og brukerorganisasjoner i barnevernsfeltet, og har på denne måten bred kjennskap til barnevernsfeltet. Vi arrangerer norske og nordiske konferanser. NBS utgir tidsskriftet Norges Barnevern i samarbeid med Universitetsforlaget, der faglige og juridiske debatter kontinuerlig tas opp. Mange av våre medlemsorganisasjoner avgir sine høringssvar til den nye barnevernsloven. Generelle kommentarer NOU 2016:16 er et systematisk og grundig forslag til en ny barnevernlov. NBS er positive til den omfattende gjennomgangen som er gjort og støtter opp om strukturen som er valgt. Forslaget inneholder så vel språklig som juridisk forenkling. I det nye lovforslaget løftes barnets og foreldres rett til medvirkning frem. Gjennom ulike måter som medvirkning, involvering, deltakelse og samarbeid som omtales i det nye lovutkastet, så vurderer vi at fagfeltet sikres et bedre fundament for sin faglige praksis. Relasjonsarbeid står helt sentralt i alt barnevernsfaglig arbeid. Barnevernsarbeideren er det viktigste verktøyet for å lykkes med godt barnevernsfaglig arbeid. Loven er et sentralt verktøy for barnevernet og barnevernsarbeiderne for at utsatte barn og unges rettigheter skal ivaretas. Det faglige skjønnet er sentralt når det gjelder arbeidet rettet mot det enkelte barn og familie, og vi vil kommentere hvordan vi vurderer at det nye forslaget bygger opp om god og forsvarlig faglig praksis. Det er etter vårt syn beklagelig at utvalgets sammensetning ikke er sikret med barnevernsfaglige representanter. Konsekvensen av dette kan være at ikke alle forslag utvalget kommer med, er godt nok faglig fundert at reguleringen i loven bygger opp under

2 2 den beste faglige praksisen. Ettervernsområdet er et eksempel på dette. Utvalget realitetsbehandler etter vårt syn ikke tiltak for ungdom mellom år. Vi anbefaler at departementet sikrer at forslag som videreføres fra utvalget inn i en proposisjon, underlegges en barnevernsfaglig vurdering. Når det gjelder utvalgets mandat, vil vi bemerke at helheten i lovutvalgets forslag er svekket ved at nåværende kapittel 5 ikke var en del av mandatet. Asyl- og flyktningebarn er først og fremst barn, og deres rettssikkerhet svekkes ved å legge dette området utenfor barnevernsloven. NBS har for øvrig avgitt egen høring knyttet til omsorgssenterloven og vi henviser til den. Kapittel 5: Regulering av grunnleggende rettigheter og prinsipper Forslag til ny barnevernlov utrykker bedre enn den tidligere barnevernloven de grunnleggende verdiene og rettigheter som ligger til grunn, og som skal være førende for hvordan lovens bestemmelser skal tolkes og anvendes. Vi gir vår tilslutning til at å rettighetsfeste barnets rett til omsorg og beskyttelse. Likeledes ser vi det som viktig å lovfeste prinsippet om barnets beste. Vurdering av barnets tilknytning og relasjonskvalitet er en sentral del av det barnevernfaglige arbeidet. Utvalget vurderer at dette faglige prinsippet ikke skal tas inn i loven, slik Prop 106 L angir. Vi er usikre på om lovens utforming sikrer en god vekting av forholdet mellom retten til å være i familier, og barnets rettigheter knyttet til egen utvikling. Vi vil understreke betydningen av at forslaget om å utdype momenter som synes særskilt relevante i vurderingen av barnets beste og at disse fremgår direkte av lovbestemmelsen. Når det gjelder beskrivelsen av disse momentene savner vi imidlertid et punkt som retter seg mot familiens levekår. Vanskelige levekår er et sentralt kjennetegn ved familier i kontakt med barnevernet, og barnets beste må også vurderes ut fra families sosioøkonomiske situasjon. Barnevernet må også ha et ansvar for å legge forholdene til rette for at familiene skal få hjelp til bedring av levekår. vil foreslå et nytt element i lovteksten som er relevant for vurderingen av barnets beste: Barnets og familiens levekår Barnets rett til å medvirke er blitt styrket. Det er bra. Men vi savner en utdypning av hvordan barn skal få hjelp til å danne seg egne synspunkter. Slik det er formulert i lovforslaget er barnets rett til å medvirke knyttet til om barnet er i stand til å danne seg egne synspunkter. Mange barn, særlig yngre barn, trenger hjelp av ansatte i barnevernet til å utvikle og gi uttrykk for sine meninger. En forutsetning for at barn skal kunne motta slik hjelp og inngå i slike relasjoner, er at de har tillit til og føler seg trygge på de ansatte. Vi ønsker derfor at en ny lov understreker betydningen av at de ansatte i barnevernet skal kunne inngå i relasjoner til barn og at arbeidsforholdene legger til rette for dette. Dette tyder på at gode intensjonene i nytt lovforslag kan bli vanskelig å gjennomføre når loven ikke forholder seg til spørsmål om kompetanse og bemanning. Ny lov må ta inn over seg nyere forskning som understreker betydningen av en relasjonell forståelse av barns medvirkning. I lovforslaget er det kun vist til barns medvirkning i enkeltsaker. NBS mener at barn og foreldre skal kunne medvirke på utviklingen av det generelle tjenestetilbudet (kollektiv medvirkning/medvirkning p systemnivå). Dette skal bygge på systematisk innhenting av barnas erfaringer og synspunkter på kontakten med barnevernet. Dette punktet kan ses i sammenheng med forslaget om å videreføre kravet om at tjenester og tiltak etter loven skal være forsvarlige. 2

3 3 Det er bra at forsvarlighetskravet videreføres, men det er behov for å beskrive innholdet i forsvarlighetskravet bedre. Det er et paradoks at samfunnet ikke stiller krav til kompetansen i barnevernfeltet, men overlater til kommunene å vurdere hvordan den faglige forsvarligheten skal oppfylles. Barnevern er et komplekst velferdsområde å forvalte. Når kommunene nå skal gis et ytterligere økt ansvar, vil det være viktig at det legges noen forutsetninger til grunn fra nasjonalt nivå. NBS ønsker derfor at det under punktet om forsvarlighet skal vises til internkontrollforskriften, jfr. nytt kapittel 13 Ansvar, organisering og finansiering. Internkontrollforskriften står sentralt når det gjelder å understøtte forsvarlighetskravet, og her kan Kompetansekrav beskrives både for det kommunale barnevernet og institusjonsbarnevernet. Vi ser det som særskilt viktig at barneverntjenesten i større grad lærer av feil og systematisk arbeider med kvalitetsutvikling av sitt tjenestetilbud. I forlengelsen av dette vil vi også foreslå at det under punktet om faglig forsvarlighet innføres en: - Autorisasjonsordning for ansatte i den kommunale barnevernstjenesten - Kompetansekrav til tjenestene (jfr. Opplæringsloven og tilhørende forskrifter, knyttet til barnehage og skole) En autorisasjonsordning sammen med kompetansekrav til tjenestene vil være viktige bidrag til å sikre at kommunene oppfyller kravene som stilles i internkontrollforskriften, men også intensjonene som ligger i ny barnevernlov. Vi er glade for at det under forslaget om krav til forsvarlighet understrekes at barnevernet skal utøve sin virksomhet med respekt for og så langt som mulig i samarbeid med barnet og barnets foreldre. At tiltakene ikke skal være mer omfattende enn det som er nødvendig og at de skal gjennomføres så skånsomt som mulig. I ny lov ( 23 Valg av bosted for barnet etter vedtak om omsorgsovertakelse) står det at barneverntjenesten skal legge til rette for bruk av familieråd ved vurderingen av bosted i familie eller nettverk. Familieråd bør benyttes i langt flere av de beslutningene som fattes i barnevernet. Familieråd fremstår som den fremste modellen for å legge til rette for et samarbeid og medvirkning med både barn og foreldre og familieråd tydeliggjør barnevernets ansvar for myndighetsutøvelse i situasjoner hvor det er interessekonflikter mellom barn og foreldre. Kapittel 6: Barnevernloven som en rettighetslov for barn I det nye lovforslaget anbefales at det det innføres en rett for barn til nødvendige tjenester og tiltak etter barnevernloven når vilkårene er oppfylt og at dette skal være en skjønnsmessig bestemmelse. Forslaget bygger på verdien av å styrke barnets rettsstilling. NBS ser behovet for at barn på en bedre måte enn i dag skal få sin situasjon vurdert av barnevernet når de selv tar kontakt og at de får bedre klagemuligheter. Samtidig bygger forslaget på en forståelse av barn som også representerer noen utfordringer. Det har lenge vært en diskusjon i barndomsforskningen om det overordnede synet på barn. Tidligere ble barn ansett som becomings, noe som ga barn en begrenset autonomi. Det nåværende lovforslaget bygger på en forståelse av barn som beings og at de i kraft av seg selv har den kompetansen som trengs for å fatte fornuftige beslutninger. Nyere barndomsforskning understreker nå betydningen av å se på barn som både beings og becomings. Utformingen av ny barnevernlov må også gjenspeile dette synet på barn. Dette er viktig for å ivareta barn uten språk, med autonomiutfordringer og som ikke fremstår som fornuftige, selvstendig og reflekterte. Vi opplever ikke at utvalget i tilstrekkelig grad har drøftet motforestillingene til å fremstille barnet som et selvstendig rettssubjekt, og hva det kreves for å sikre at barnet reelt medvirker og deltar. Dette kan føre til en individualisering av barn, og hvor de får et ansvar som de ikke 3

4 4 nødvendigvis har forutsetninger for, jfr. nyere hjerneforskning om barns utvikling. Fremstillingen av barn som selvstendige rettssubjekter kan også bidra til å isolere barn innad i familien og skape unødige motsetninger mellom barn og foreldre. I de fleste sakene i barnevernet er det et interessefellesskap mellom barn og foreldre, og det er bare unntaksvis at interessene står mot hverandre. I lys av dette støtter vi ikke at partsrettigheter skal innfris fra 12 år (jf. kapittel 16), men at en kan vurdere om ungdom under 15 år skal innfris partsrettigheter når dette synes nødvendig eller hensiktsmessig. Rettighetsforslaget innebærer at barn skal ha rett til materielle tjenester, men i de fleste tilfellene vokser barn opp i familier. Med utgangspunkt i kunnskap om de vanskelige levekårene til familier i kontakt med barnevernet, er det vanskelige å forstå at det kun er barna som skal ha rett til materielle tjenester. Kapittel 12: Hastevedtak Vi ser det som positivet at utvalget har endret begrepsbruken i tråd med barn i kontakt med barnevernet synspunkter. Selv om det har vært en svak reduksjon i bruk av hastevedtak i senere år, er omfanget likevel bekymringsfullt, særlig når vi tar i betraktning de påkjenninger hastevedtak påfører barnet og foreldrene. For at hastevedtak skal gjennomføres så skånsomt som mulig må det komme klart frem i lovteksten at barneverntjenesten skal kartlegge om det finnes omsorgstilbud i barnets familie eller nettverk. Nærhetsprinsippet (geografisk nærhet) bør også understrekes, det vil si at barnet ikke skal flyttes langt fra der det bor. Kapittel 13: Kontakt og samvær er enige i at hovedregelen skal være at barn har rett til kontakt med foreldre, søsken og andre nærstående slik det også er i andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Prinsippet om barn og foreldres deltakelse bør løftes fram i dette arbeidet. Barnevernets planer for omfang og innhold av kontakt mellom barn og foreldre, søsken og andre nærstående skal bygge på aktiv medvirkning av barn, foreldre og andre omsorgspersoner, for eksempel fosterforeldre. Alle partenes synspunkter skal komme frem i saken og tas hensyn til såfremt dette er til barnets beste. Kapittel 14: Oppfølging av barn og foreldre etter tiltak Vi er enige i forslagene til utvalget når det gjelder oppfølging av barn og foreldre etter tiltak og at dette arbeidet skal strykes på de områdene som utvalget har foreslått. Forslaget om at foreldrene skal tilbys en støtteperson ved en omsorgsovertakelse, er særdeles viktig. For å sikre kompetanse og kvalitet foreslår utvalget at det skal etableres et utvalg av støttepersoner. Dette stiller vi oss kritiske til fordi en forutsetning for at en støtteperson skal kunne ivareta foreldrene interesser, er at foreldrene har tillit til denne personen. Foreldrene må kunne velge støttepersoner som ikke nødvendigvis er med i et slikt utvalg. I utviklingen av retningslinjer for rekruttering og opplæring av støttepersoner for foreldre, vil vi foreslå at det innhentes erfaringer fra andre land, for eksempel USA om hvordan de har rekruttert støttepersoner (peer mentors) med brukererfaring. Undersøkelser har dokumentert at foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn, men fått den tilbake, har vist seg å være gode støttepersoner for foreldre som står i fare for eller nettopp er fratatt omsorgen for barna sine. Flere og flere kommuner i Norge har også knyttet til seg såkalte erfaringskonsulenter i 4

5 5 tjenesten. Disse har bistått foreldre med sosial støtte, men også stått for opplæring av nytilsatte i barneverntjenesten når det gjelder foreldrearbeid. Jóna Hafdis Einarsson Leder Tor Slettebø Nestleder 5