JUS 1211 OPPGAVE I RETTSKILDELÆRE

Transkript

1 1 JUS 1211 OPPGAVE I RETTSKILDELÆRE Marko Horvat og Linnea Larsen giftet seg i august 2010 da Linnea hadde ett år igjen på Norges Handelshøyskole. De avtalte særeie ved ektepakt. Marko hadde gått på forfatterstudiet i Bø, men foreløpig ikke gitt ut noen av sine tekster bortsett fra en kort novelle i en antologi med lovende debutanter. I 2010 skrev han på fjerde året på sin påtenkte romansyklus Vårt strev, men han hadde ennå ikke sendt utkast inn til noe forlag. I bryllupsgave ga Markos onkel Andrej, som hadde bygget opp en liten, men vellykket hamburgerkjede i Oslo, en gave på 1 million kroner, som hjelp til bolig, fordi som han sa i talen: «Det ser ikke ut til at Markos kontantbidrag vil bli så stort med det første.» Det første året leide paret en liten leilighet i Bergen, og etter fire måneder ble Linnea gravid. Hun mente et barn på dette tidspunktet var veldig uheldig for karriereplanene hennes i et mannsdominert finansmiljø. Men Marko overtalte henne, bl.a. ved å love at han skulle ta seg av alt med barnet. Etter en strålende eksamen som høygravid flyttet de til Oslo. Linnea hadde allerede fått jobb som finansanalytiker og de delte omsorgspermisjonen slik at hun tok ut minst og begynte i jobb. I Oslo kjøpte de en selveierleilighet til 9 millioner ved å bruke millionen fra onkel og et lån på 8 millioner som Linnea tok opp med garanti fra meklerfirmaet. På grunn av garantien sto leiligheten i Linneas navn. Hun jobbet både mot USA og Asia og det ble lange, uhyre godt betalte dager. På hjemmefronten sto Marko for praktisk talt alt, inkludert passing og senere følging og henting av lille Marcus i barnehagen. Markos inntekter fra korrekturlesingsoppdrag og konsulentuttalelser dekket innkjøp til husholdningen og barnehagebetaling. Hver kveld kl. 21 da Linnea vanligvis kom hjem, hadde han middagen klar. Husvask flettet han innimellom arbeidet med de omfattende manuskriptene. Heller ikke i helgene gjorde Linnea noe i hjemmet for, som hun sa: «Hun trengte restitusjon fra sine lange krevende dager.» Men litt lek og senere ridetrening med Marcus, fikk hun tid til. På firmaturen i meklerhuset i september 2016 fikk Linnea god kontakt med en ny mekler som nettopp var kommet inn i firmaet fra et annet meklerhus. Hun innså at det samlivet hun og Marko levde, ga henne lite. Marko var ikke opptatt av annet enn sin innskrenkede verden, som han skildret i stor detalj. Konjunktursvingninger og sjanser i solnedgangsmarkeder interesserte han ikke i det hele tatt. Hun krevde derfor separasjon, men lovet å overføre til Markos konto, som hans part av gaven fra onkel. Resten hadde hun selv betalt, sa hun, og mot dette oppgjøret mente hun at leiligheten var hennes. Marcus skulle bli boende i barndomshjemmet med filippinsk au pair. På grunn av Linneas høye inntekt var mesteparten av lånet betalt tilbake da de flyttet fra hverandre. Marko flyttet mens han mumlet at han hadde akkurat sett for seg noe som dette, og at det ville komme med i en av romanene hans. Han flyttet midlertidig inn hos søsteren sin, Maja, som akkurat var ferdig med jusstudiet med gode resultater. Han diskuterte situasjonen med henne. Hun mente

2 2 at Markos situasjon slett ikke var så mørk som det så ut som med tanke på eiendomsretten til leiligheten. Hun mente leiligheten måtte være i sameie mellom Marko og Linnea. For det første måtte gaven fra onkel opplagt bare ha vært ment til Marko. Ingen slovensk onkel ville gi en gave til andre enn sine slektninger av kjøtt og blod i bryllupspresang. Dermed var det Marko som i utgangspunktet hadde gjort mulig hele leilighetskjøpet. Og den ene millionen som var hans, ville gjøre at han hadde større sameiepart enn Linnea fordi resten av verdien av leiligheten måtte deles likt mellom dem. Selv om Linnea hadde tjent alle pengene som ble brukt til å betale renter og avdrag på lånet, var det Markos innsats på hjemmefronten som hadde gjort opptjeningen mulig. Uten hans innsats med hjem og barn, og hans, riktignok mer beskjedne, pengebidrag, ville ikke Linnea ha kunnet ofre seg for jobben på den måten hun hadde gjort og dermed tjent opp de store bonusene. Maja viste til at det som gjerne blir kalt husmorsameie, også må gjelde selv om det er menn som har vært hjemmeværende. «Så langt må likestillingen ha kommet i Norge», la hun til, og viste til ekteskapsloven 31 tredje ledd som også måtte gi veiledning i situasjoner som denne. Etter hennes syn var derfor Marko sameier med 5/9 i leiligheten mens Linnea hadde 4/9. Alternativt scenario: Forutsett at Linnea og Marko ikke er gift, men samboere, og at gaven fra Andrej blir gitt på innflyttingsfesten for den første leiligheten (i Bergen), ikke i bryllupsgave. Hvordan blir rettssituasjonen da? Like før jul 2016 døde onkel Andrej. Han hadde trukket seg nesten helt tilbake og solgt hamburgerkjeden bortsett fra det første gatekjøkkenet han hadde etablert og som fortsatt var i drift som hans personlige foretak. I sitt testament, som ble skrevet i 2014, hadde han gitt alle pengene til støtte til det norsk-slovenske kultursenteret, bortsett fra gatekjøkkenet, som han testamenterte til sine kjære onkelbarn Maja og Marko. Testamentet fylte formkravene etter arveloven (1972) 49. Begge ble takknemlige og litt overrasket over å få gatekjøkkenet. Marko tenkte at det ville være fint å drive dette videre sammen med Maja. Hun var enig i at det kunne være ok med videre drift, særlig ettersom romanprosjektet hans så ut til å trenge enda noen flere år med skriving, men hun ville bare hjelpe til med å føre regnskapet mot timebetaling. Han fikk stå for selve driften. Hun ville ikke assosieres med driften av et gatekjøkken. Etter ett år ga hun opp dette også fordi det var for travelt ved siden av jobben som advokatfullmektig. Maja krevde derfor sameiet oppløst og viste til sameieloven 15. Marko som nå hadde lært seg litt sameierett av advokater som var hamburger-stamkunder, hevdet at oppløsning ville være i strid med alt onkelen hadde stått for om familiesamhold og iallfall hadde hun gitt opp alle rettigheter til sameietingen ved at han måtte ta seg av driften alene. Mens tvisten mellom Maja og Marko om oppløsningen pågikk, ble Marko kontaktet av advokaten som hadde ordnet med arveoppgjøret etter Andrej. Blant Andrejs papirer hadde han funnet en kopi av testamentet fra 2014, der Majas navn var strøket over med påtegningen «Dette er min siste

3 3 vilje», datert 1/ Det viste seg at Maja og Andrej sent i september 2016 hadde hatt en stor krangel. Maja hadde blitt vegetarianer. Hun fortalte Andrej at hun ikke spiste kjøtt lenger, og at dersom hun fikk overta gatekjøkkenet, skulle hun bare servere økologiske ikke-animalske varer. Andrej ble dypt fortvilet over Majas livssyn og planer. Han ønsket ikke at livsverket hans skulle gå over fra å selge kvegkjøtt til kvegfór, som han uttrykte det. Marko hevdet at testamentet fra 2014 med dette måtte regnes som tilbakekalt, og at Maja ikke hadde noe krav i gatekjøkkenet. Maja var uenig i dette.

4 4 VEILEDNING TIL STUDENTENE Oppgaven reiser flere rettslige spørsmål. Men, denne uken er det ikke løsningen av de materielle spørsmålene som er det viktigste. Rettskilder er det man bygger på når man skal ta standpunkt til innholdet av gjeldende de rett, og vi skal arbeide med en rettskildeinnfallsvinkel for å løse spørsmålene: De viktigste spørsmålene denne uken er: Hvilke rettskilder finnes? Hvilke argumenter kan trekkes ut av rettskildene? Og hvilken type argumenter er det? Forberedelse: Dere skal i hovedsak forberede ett problem til hver dag, jf. kjøreplanen dag 1-4. Det er en forutsetning at studentene forbereder seg godt (daglig idealdose: individuelt arbeid 2 timer, kollokviegruppe 2 timer) I forberedelsen skal dere arbeide med de rettsspørsmålene, rettskildene og rettskildespørsmålene som er oppgitt til under problem. Arbeidsform: Arbeidsformen er nok litt uvant. Svaret på hvert rettsspørsmål skal dere finne ved å svare på rettskilde/metodespørsmålene som er oppstilt under hvert spørsmål. Meningen er at svarene på metodespørsmålene skal lede dere frem til svarene på de materielle rettsspørsmålene. KJØREPLAN Forberedelse til DAG 1 PROBLEM: STIFTELSE AV SAMEIE MELLOM EKTEFELLER Rettsspørsmål: Er leiligheten i sameie mellom Linnea og Marko og hva er i så fall størrelsen på hver del? Ta stilling til 1. Er gaven fra Markos onkel gitt til begge to eller bare til Marko? 1. Hva er forholdet mellom gaveløftet og rettsreglene? 2. Hvilken rolle spiller rettskildene ved løsningen av spørsmålet om hvem gaven er gitt til? Hvilke rettskilder er det i så fall tale om? Hva er regelen her? 3. Reflekter over forholdet mellom juss og faktum. Hvilke faktiske forhold er avgjørende for løsningen av spørsmålet? 2. Er Marko medeier i leiligheten? 1. Hvilken eller hvilke lovbestemmelser må det tas utgangspunkt i ved løsningen av spørsmålet? Hva sier selve lovteksten om løsningen av de spørsmålene oppgaven reiser?

5 5 2. Finn frem til relevante uttalelser i lovforarbeidene og vurdér i hvilken grad de kan kaste lys over tolkningen av loven. 3. Finnes det rettspraksis om de spørsmål sakene reiser? Trekk eventuelt fram argument fra rettspraksis som du mener kan påvirke resultatet. 4. Kan reelle hensyn trekkes inn, og i tilfelle hvilke typer hensyn? 5. Kan andre rettskilder trekkes inn? 6. Hvilken rettsregel kan formuleres på grunnlag av rettskildene 7. Tolkningsresultat: Hvordan forholder rettsregelen seg til lovteksten? (presiserende, innskrenkende eller utvidende tolkning)? 8. Anvendelse av regelen på faktum (subsumsjon). HJELP TIL RETTSKILDESØK: - Forarbeider: NOU 1987:30 kapittel 5, punkt 7.4.Ot. prp. nr. 28 ( ) Om lov om ekteskap kapittel 8, punkt 6.4. Innst. O. nr. 71 ( ) s Rettspraksis: Rt S. 220 (Husmor), Rt s. 1403, Rt.1982 s Pensum: Lødrup/Sverdrup, Familieretten, 8. utg Forberedelse til DAG 2 PROBLEM: STIFTELSE AV SAMEIE MELLOM SAMBOERE (Alternativt scenario i oppgaven) Rettsspørsmål: Er leiligheten i sameie mellom Linnea og Marko og hva er i så fall størrelsen på hver del? Ta stilling til 1. Er gaven fra Markos onkel gitt til begge to eller bare til Marko? 1. Samme spørsmål som under dag 1, spørsmål 1. Bare faktum endrer seg. Hvilken betydning har det? 2. Er Marko medeier i leiligheten? 1. Hvilken betydning har faktum for rettskildebildet? 2. Finnes det relevante lovbestemmelser? 3. Hvilken betydning har uttalelser i lovforarbeider?

6 6 4. Finnes det rettspraksis om de spørsmål sakene reiser? Trekk eventuelt fram argument fra rettspraksis som du mener kan påvirke resultatet 5. Kan reelle hensyn trekkes inn, og i tilfelle hvilke typer hensyn? 6. Kan andre rettskilder trekkes inn? 7. Er innholdet i regelen den samme som etter ekteskapsloven. Er det naturlig å tale om en analogi? 8. Anvendelse av regelen på faktum (subsumsjon). HJELP TIL RETTSKILDESØK: - Forarbeider: NOU 1999: 25 Samboere og samfunnet, punkt og vedlegg 1, punkt (St. meld. nr. 29 ( )) - Rettspraksis: Rt s. 1352, Rt s. 497 Pensum: Lødrup/Sverdrup, Familieretten, 8. utg Forberedelse til DAG 3 PROBLEM: RETT TIL OPPLØSNING ETTER SAMEIELOVEN Rettsspørsmål: Kan Maja kreve sameiet oppløst etter sameieloven 15? 1. Hva er forholdet mellom lovtekst og avtaler? 2. Hva sier selve lovteksten om løsningen av de spørsmålene oppgaven reiser? 3. Hva er forholdet mellom relevante uttalelser i lovforarbeidene og rettspraksis? 4. Hvilke slutninger kan trekkes fra lovforarbeidene og rettspraksis? Er det motstrid i rettspraksis? 5. Hvilken betydning har reelle hensyn? 6. Hvilken rettsregel kan formuleres på grunnlag av rettskildene 7. Tolkningsresultat: Hvordan forholder rettsregelen seg til lovteksten? (presiserende, innskrenkende eller utvidende tolkning)? 8. Anvendelse av regelen på faktum (subsumsjon).

7 7 HJELP TIL RETTSKILDESØK: - Forarbeider: Rådsegn 4 frå Sivillovbokutvalet (1959) Om sameige: NUT 1959:4 s , og side Rettspraksis: HR A, jf. Rt s (Kjeller Bil). (Rt s. 1157) Pensum: Thor Falkanger, Fast eiendoms rettsforhold, 5. utg Forberedelse til DAG 4 PROBLEM: BORTFALL AV SAMEIE SOM FØLGE AV TILBAKEKALL AV TESTAMENT Rettsspørsmål: Kan testamentet fra 2014 regnes som tilbakekalt, slik at Martes del i sameiet faller bort? 1. Reflekter over forholdet mellom juss og faktum. Hvilken betydning kan det ha at onkel Andrej har slovensk bakgrunn? 2. Hva er forholdet mellom lovreglene og testamentet? 3. Finn frem til relevante lovregler og ta stilling til hva selve lovteksten kan si om de rettsspørsmålene som her oppstår. Vi tar her utgangspunkt i arveloven fra Kan reelle hensyn trekkes inn, og i tilfelle hvilke typer hensyn? 5. Kan andre rettskilder trekkes inn? 6. Hvilken rettsregel kan formuleres på grunnlag av rettskildene 7. Tolkningsresultat: Hvordan forholder rettsregelen seg til lovteksten? (presiserende, innskrenkende eller utvidende tolkning)? 8. Anvendelse av regelen på faktum (subsumsjon). HJELP TIL RETTSKILDESØK: - Forarbeider: NUT 1962:2 side ; Ot.prp. nr. 36 ( ) side (Merknader til de enkelte bestemmelser ); Innst. O XIX ( ) s Rettspraksis: Rt s og Rt s Juridisk litteratur (i tillegg til pensum): Peter Hambro, Tilbakekall av testamenter, 2010, Carl Jacob Arnholm, Arverett, 1981

8 8 Pensum: Peter Lødrup og John Asland, Arverett, 8. utg