Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål)

Transkript

1 UTKAST Sensorveiledning JUR3000/JUS3211 tredje avdeling, våren Selskapsrett 1. Oppgaveteksten Sammenlign samtykkeregler og forkjøpsregler ved omsetning av selskapsandeler og aksjer. Forklar hvordan eventuelle ulikheter kan begrunnes i forskjeller mellom selskapstypene. 2. Pensumlitteratur mv Pensumlitteraturen er: Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål) eller Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2012, 4.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål) 3. og 4. utgave er valgfrie alternativer eller M H Andenæs: Selskapsrett. Oslo 2007 Unntatt kapittel 3, 18.7, 29.2, 29.4, 29.5 og 29.6 Se også nettsidene for faget: 1

2 3. Innledende kommentarer til oppgaven Denne oppgaven dreier seg om omsetningsbegrensninger for selskapsandeler og aksjer. Oppgavens emne er dekket i alle tre bøkene. Rt Halden Arbeiderblad er ikke behandlet i pensumlitteraturen, men er imidlertid behandlet grundig i undervisningen og henvist til i forelesningsdisposisjonen som ligger ute på nettsiden med undervisningsmateriale for faget, Omsetningsbegrensninger for selskapsandeler og aksjer er dekket i Mads Henry Andenæs Selskapsrett (2007) kap 17 og 18, hvor kap 17.1 og 17.4 og 18.1, 18.4 og 18.6 går direkte på spørsmålene. Kap 16, 16 og 17 gir viktig stoff til analysen (hva gjør en selskapsandel forskjellig fra en aksje?). Geir Woxholth Selskapsrett (4 utg 2012) behandler oppgavens emner like utfyllende i del VII, kap 2-3. Hans fremstilling av prinsippene i selskapsretten, jeg ville tro særlig det som står i del I, kap 5 og 6, og til dels i kap 8, kan være til særlig hjelp ved besvarelsen av denne oppgaven. Denne nyeste utgaven kom ut i løpet av semestret, og er derfor alternativt pensum med den tidligere utgaven og Mads Henry Andenæs lærebok (fra 2007), så dette vellykkede tillegget kan det derfor ikke regnes med at alle studentene har fått med seg ennå. Det kan uansett ikke kreves. Det må imidlertid legges til at det fokus Geir Woxholth har utviklet på prinsippene i selskapsretten gjenspeiler i høy grad hva vi har forsøkt å gjennomføre i undervisningen, ikke minst i Beate Sjåfjells første forelesninger. Oversiktsmessig gjennomgåelse av lovstoffet skulle ta kandidatene et godt stykke, i hvert fall om det viser systematisk oversikt og ikke fremstår som ren oppramsing. Samtidig åpner oppgaven for analyse, og de beste kandidatene vil få anledning til å vise at de har den "gode forståelse av grunnleggende selskapsrettslige prinsipper og av ansvarlige selskapers, aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers rettsforhold" som læringskravene forutsetter. 4. Sammenlign samtykkeregler og forkjøpsregler ved omsetning av selskapsandeler og aksjer. Oppgaven faller i to hoveddeler. Den første er angitt i første setning av oppgaveteksten: Sammenlign samtykkeregler og forkjøpsregler ved omsetning av selskapsandeler og aksjer. Kandidatene skal gjøre rede for reglene om styregodkjennelse og forkjøpsrett ved overdragelse av selskapsandeler og aksjer. To spørsmål som det er grunn til å forvente at de får drøftet er (1) om det er noen forskjeller mellom reglene i selskapsloven eller aksjelovene eller i hvordan de praktiseres, og (2) forholdet mellom de to regelsettene. Et tredje spørsmål som noen av de beste studentene kan 2

3 regnes med å komme inn på er (3) forskjellene mellom reglene i aksje- og allmennaksjeloven. Et mulig fjerde spørsmål er (4) hvordan aas-reglene praktiseres annerledes for børsnoterte aas. De som ikke kjenner til reglene for børsnoterte selskaper, som er behandlet i forelesningene, får anledning til å tenke selvstendig ved å anvende prinsippene fra sammenligningen mellom ans og as til forskjellen mellom aas og børsnotert aas. På forelesningene er det referert til Arendal Fossekompani-dommen Rt s hvor Høyesterett formulerer hensynene spesielt klart. Det er naturlig å begynne med en fremstilling av reglene om styregodkjennelse ved overdragelse av selskapsandeler og aksjer. Mads Henry Andenæs Selskapsrett (2007) kap 17 og 18, hvor kap 17.1 og 17.4 og 18.1, 18.4 og 18.6 går direkte på spørsmålene. Kap 16, 16 og 17 gir viktig stoff til analysen (hva gjør en selskapsandel forskjellig fra en aksje?). Geir Woxholth Selskapsrett (4 utg 2012) behandler oppgavens emner like utfyllende i del VII, kap 2-3. Når det gjelder overdragelse av selskapsandeler som er behandlet hos M H Andenæs i kap 17, se særlig kap 17.1 og 17.4, og hos Woxholt i Del VII pkt , er det sentrale å få frem at det ikke gjelder noe prinsipp om fri omsetning av selskapsandeler, og deretter gå til selskapslovens regler som får betydning for overdragelser. Det er viktig å få frem friheten til å regulere disse spørsmålene i selskapsavtalen, og at den går langt slik at man kan avtale en meget vidtgående omsetningsfrihet som fraviker fra lovens normalordning. Utgangspunktet tas i selskapsloven 2-28 som bestemmer at når ikke annet er avtalt kan selskapsandel bare gå over til ny eier med samtykke fra alle de øvrige deltakere. Overdragelse av aksjer er behandlet hos M H Andenæs i og hos Woxholt i Del VII pkt Se særlig M H Andenæs s og Woxholt om de sentrale hensynene som står mot hverandre her. Begge drøfter endringen som kom med de någjeldende lovene, og Woxholt trekker inn NOU 1996:3. Det er bare i Woxholt at allmennaksjelovens regler er gjenstand for noen videre behandling. Hovedregelen er fortsatt at aksjer kan omsettes fritt, jfr. asal/asl (1). Styresamtykke er en omsetningsbegrensning som er et unntak fra denne friheten med lovhjemmel i asal/asl (2). Her er den sentrale forskjell at asal (2) ikke forskriver styresamtykke, men gir hjemmel for å fastsette en slik i vedtektene. Asl (2) har den omvendte løsning, nemlig at styresamtykke kreves etter loven dersom det ikke er fastsatt i vedtektene at samtykke ikke kreves. Forholdet til vedtektsfestede omsetningsbegrensninger står derfor sentralt, og det kan også vises til aksjonæravtalte omsetningsbegrensninger som kan ha stor praktisk betydning. Ansvarlige selskaper er i den ene enden av skalaen, og børsnoterte aas på den andre enden. Asal/asl (2) krever saklig grunn for samtykkenektelse. Selv om lovene har samme ordlyd, kan det problematiseres om dette kravet må tolkes forskjellig. Enkelte kandidater vil muligens vise til kravet om skjellig grunn for børsnoterte selskaper som ikke behøver å falle sammen med saklig grunn, men vil kunne kreve mer for nektelse, jfr Arendal Fossekompani. 3

4 Rt AS Østlendingen er det sentrale prejudikat som også godt illustrerer saklighetskravet. En nærmere lesning av dommen kan brukes til å utvikle alle poengene ovenfor. Deretter kommer reglene om forkjøpsrett ved overdragelse av selskapsandeler og aksjer. For selskapsandelers vedkommende utgangspunktet igjen tas i selskapsloven I 2-29 er det uttrykkelige regler om hvordan en avtalt rett til eierskifte skal anvendes. Aksjeeiernes forkjøpsrett er regulert i asl (3) og i kapittel VII og asal (3) og i kapittel VIII. Forskjellen mellom de to lovenes regler om forkjøpsrett er parallell med reglene for styresamtykke. Også her står forholdet til vedtektene, og det kan det vises til aksjonæravtalte omsetningsbegrensninger. Dette er behandlet hos M H Andenæs i 18.6 (s ) og hos Woxholt i Del VII pkt 2.4 (s ). Det er bare i Woxholt at allmennaksjelovens regler er gjenstand for behandling. Behandlingen av 4-16 flg. reiser visse utfordringer. Den kan lett blir lovreferat. Om noen kandidater har fulgt med i hvordan disse reglene brukes i kampene på aksjemarkedet, og kan si noe meningsfylt om det, må det imidlertid være et klart pluss. Til slutt kommer forholdet mellom vedtektsbestemmelsene om forkjøpsrett og styresamtykke som kunne ses på to måter. Enten er de i konflikt med hverandre, og da kunne forkjøpsrettsreglene gå foran. Dette kan ses som en anvendelse av lex specialis-prinsippet. Eller så kan de anvendes samtidig, slik som i Rt Halden Arbeiderblad. Et selskap hadde vedtektskrav om styregodkjennelse ved overdragelse av aksjer. Styret nektet å godkjenne to aksjesalg til et selskap som hadde vedtektsbestemt forkjøpsrett. Høyesterett fant ikke at styrets vedtak var ugyldig og stridende mot aksjeloven av 1976, jf 3-4. Retten la til grunn at en naturlig forståelse av ordlyden i vedtekten om styregodkjenning tilsa at den også omfattet erverv på grunnlag av forkjøpsrett. Denne dommen er ikke med i pensumlitteraturen av forskjellige grunner men er som nevnt grundig behandlet i forelesningene og skal være tatt opp i kursundervisningen. Rettsspørsmålet er avklart gjennom HR-dommen. 5. Forklar hvordan eventuelle ulikheter kan begrunnes i forskjeller mellom selskapstypene. Det beste er vel om dette behandles under en egen overskrift men det kan også integreres i gjennomgåelsen av reglene for selskapstypene og hensynene bak dem. Poenget er her å finne frem til grunner til ulikhetene mellom de ansvarlige selskaper og aksjeselskapene, hvor det kan gås videre til aas og børsnoterte aas. Forskjellene mellom reglene eller i hvordan de praktiseres er noe studentene forutsettes å besvare ut fra en tolkning av lovbestemmelsene i lys av de forskjellige hensyn som gjør seg gjeldende på de forskjellige område. De som ikke kjenner til reglene for børsnoterte selskaper, som er behandlet i forelesningene, får anledning til å tenke selvstendig ved å anvende prinsippene fra sammenligningen mellom ans og as til forskjellen mellom as, aas og børsnotert aas. 4

5 De beste studentene vil benytte Østlendingen til å forklare at hva det innebærer at styremedlemmene plikter å utøve styrevervet i aksjeselskapets interesse. De vil nevne at det i den juridiske teori tas til orde for noe ulike forståelser av begrepet, herunder det skal forstås ut fra et shareholder- eller stakeholderperspektiv 1 De aller beste vil dessuten makte å si noe om forskjellene mellom de forskjellige selskapstypene her. 6. Vurderingen Når det gjelder vurdering og karaktersetting, må det stilles krav til at drøftelsene går utover det rene for å gi bedre karakter enn C. Dette er sentrale spørsmål. Det må kreves at det finnes godt frem i lovenes bestemmelser for å bestå. Skillet mellom B og C (og enda mer mellom A og B) må først og fremst baseres på de deler av besvarelsen som krever en viss selvstendighet i forhold til hjelpemidlene, i motsetning til mer refererende deler av besvarelsen hvor det å finne frem i loven er avgjørende. For å få en A må det forutsettes at kandidaten ser hensynene bak fri omsettelighet i aksjeselskapene, og hensynene som går inn i avveiningen som ligger under at omsetningsbegrensinger tillates, og hvorfor dette stiller seg så grunnleggende annerledes for det typiske ansvarlige selskapet. Oslo, 19 mai Mads Andenæs 1 I forarbeidene av 1997 e det ren definisjon i hva som ligger i begrepet selskapsinteressen med disse ordene, at styret «skal ivareta bedriftens interesser og ivaretar forhåpentligvis igjennom det både både eieres, ansattes, kreditorenes og andre legale interessenters interesser i selskapet», Ot.prp.nr. 23 ( ) s