Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Sensorveiledning for JUS3211, høst 2014, fredag 19. desember 2014, kl. 10:00 16:00 Oppgaven følger en klassisk modell med en teoridel etterfulgt av en praktisk oppgave om de samme spørsmålene. Eierskifte i aksjeselskap og ansvarlig selskap står sentralt i litteraturen og læringskravene. Innføringslitteratur i faget er: Aarbakke, Magnus og Tore Fjørtoft: 76 Sammenslutningsrett, Knophs oversikt over Norges rett, 14. utg eller Woxholth, Geir: Selskapsrett i et nøtteskall, 2. utg., Oslo 2014 Hovedlitteratur i faget er: Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2012, 5 utg (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål) og Sjåfjell, Beate: Kan aksjeselskaper sette miljøet foran gevinstkravet? Jussens Venner årgang 46, s eller Andenæs, Mads Henry: Selskapsrett. Oslo 2007 Unntatt kapittel 3, 18.7, 29.2, 29.4, 29.5 og 29.6 (Til sammen ca. 270 s) og 1

2 Sjåfjell, Beate: Kan aksjeselskaper sette miljøet foran gevinstkravet? Jussens Venner årgang 46, s Både Woxholths og Andenæs s bøker gir godt grunnlag for å besvare oppgaven. Se ellers undervisningsmaterialet på semestersidene med forelesningsdisposisjon, PPTs og oppgavene til kursundervisningen, som behandler oppgavens spørsmål rimelig inngående, DEL I Redegjør for hovedtrekkene i reglene for eierskifte i aksjeselskap og ansvarlig selskap, og forklar grunnene til forskjellene. Antatt tidsbruk for del I var oppgitt til to timer. Oppgaven spør etter en redegjørelse for hovedtrekkene i reglene for eierskifte i aksjeselskap og ansvarlig selskap. Det spørres ikke etter noen detaljert gjennomgang av reglene, men bare om hovedtrekkene. Det er en fordel om disse fremstilles slik at de gir et grunnlag for å forklare grunnene til forskjellene. Begge lærebøkene legger vekt på at fri omsetning er hovedregelen for aksjer, men ikke i ansvarlige selskaper der samtykke og enstemmighetskrav er hovedregelen. Kandidatene bør få med hovedtrekkene i reglene om nektelse av samtykke i aksjeselskaper, og at den frie omsetning er beskåret gjennom reglene om styresamtykke i aksjeselskaper. De bør også få med seg at aksjeselskaper har en vid adgang til å regulere samtykke i sine vedtekter. Uansett skjer eierskifter i aksjeselskaper typisk ved salg av aksjer, og det er egne regler om innløsning ved samtykkenektelse. I forelesningene og kursundervisningen er Høyesteretts praksis om hva som utgjør saklig grunn for nektelse av samtykke grundig gjennomgått, og sterke kandidater vil få med seg Rt side 851 (Stangeskovene), og at denne dommen legger sterkere vekt på omsettelighet og gir en prinsipiell begrunnelse for denne. Kandidatene bør få med at det i ansvarlige selskaper er en vid adgang til å regulere omsetningen av eierandeler i selskapsavtalen. Det kan også føre til en fri adgang til å omsette selskapsandeler. Aksjelovenes regulering av forkjøpsretten følger mønstret fra samtykke-kravet, med forkjøpsrett som deklaratorisk regel i aksjeselskapene, og det motsatte, med henvisning til 2

3 adgangen til å vedtektsfeste den, i allmennaksjeselskapene. Noen kandidater vil nevne Rt s 298 (Halden Arbeiderblad) om styret kan nekte å godkjenne erverv av aksjer ervervet ved bruk av forkjøpsretten. Vedtektsfestede personklausuler bør behandles. Gode kandidater vil få med seg at i begge selskapsformer er det mulig å regulere eierskifte fra det mest restriktive til det mest liberale. Men reglene om innløsning, utløsning og oppløsning som for så vidt faller utenfor spørsmålet danner en viktig bakgrunn, og vil i det ansvarlige selskap angi alternative måter å løse endringer eller ønsker om endringer på eier/deltaker-siden. Eierskifte i aksjeselskaper reiser ikke de samme spørsmål i forhold kreditorene som i ansvarlige selskaper. Gode kandidater får med seg hovedtrekkene i reglene her. Etter redegjørelsen for hovedtrekkene i reglene for eierskifte i aksjeselskap og ansvarlig selskap, må kandidatene gå til det neste spørsmålet og forklare grunnene til forskjellene. En hovedgrunn er aksjonærens/deltakerens forpliktelser og rolle i virksomheten. Aksjonærens forpliktelse er begrenset til aksjeinnskuddet; det gjelder ikke i det ansvarlige selskapet hvor deltakerens kredittverdighet og evne til å yte personlig innsats er av betydning. En annen er aksjens rolle og funksjon. Aksjen er en hensiktsmessig måte å dele opp eierandeler, og de gjenstand for omsetning på en måte som er hensiktsmessig for aksjonærene i forvaltningen av deres formue og en fordel for selskapet når det skal hente inn ny aksjekapital. Gode kandidater får frem at omsetningshensynet melder seg med stigende styrke fra det ansvarlige selskapet, over aksjeselskapet, allmennaksjeselskapet og til det børsnoterte allmennaksjeselskapet. Som nevnt, reiser eierskifte i aksjeselskaper og ansvarlige selskaper ikke de samme spørsmål i forhold til kreditorene. Gode kandidater makter å få frem hva de sentrale hensynene her er, og hvordan de er knyttet til ansvarsbegrensningen for aksjonærer. På sensormøtet kom det frem at Del I stort sett var greit besvart. Grunner kunne 3

4 invitere til oppramsing. Det er varierende hva kandidatene har fått ut av omsetningshensynet, og få gjør det klart at dette typisk ikke gjelder for andeler i det ansvarlige selskapet (men gjennom regulering i selskapsavtalen kan det stille seg annerledes). Med angivelsen av eierskifte i oppgaven kan kandidatene ta opp alle former for eierskifte som arv, tvangssalg/konkurs, innløsning osv, men det må være greit om de holder seg omsetning i betydningen frivillig salg. *** DEL II Oppgaven ber kandidatene redegjøre for sitt syn på saken. Temaet for del II er rådet som en advokat bør gi til Nina Tastad og Iris når de spør om domstolene vil gi dem medhold i en sak mot Universitetsgaten 15 AS og Lina Holm. Antatt tidsbruk for del II var oppgitt til 4 timer. Nina Tastad og Iris vurderer å gå til sak mot Universitetsgaten 15 AS og Lina Holm for å få gjennomført Nina Tastads salg til Iris av aksjeposten i Universitetsgaten 15 AS og andelen i Kontorhotellet. Subsidiært vil Nina Tastad komme seg ut av Universitetsgaten 15 AS og Kontorhotellet etter reglene om oppløsning, uttreden eller ut- eller innløsning, og etter de alternativene som gir henne den største pengesummen. Det første spørsmålet er om Nina Tastad og Iris kan få satt til side nektelsen av Nina Tastads salg til Iris av aksjeposten i Universitetsgaten 15 AS og andelen i Kontorhotellet. Når det gjelder aksjeposten i Universitetsgaten 15 AS, må kandidatene ta stilling til om nektelsen er saklig etter aksjel Styrets begrunnelse er utgangspunktet for denne prøvingen. Styrets flertall har nektet å godkjenne Iris som ny aksjonær med begrunnelsen at «Iris driver konkurrerende virksomhet, og dessuten er den en mulig fremtidig kjøper av gården. Det blir uryddig å ha Iris som aksjonær.» At erververen driver konkurrerende virksomhet, er blant de klassiske grunnene for å nekte samtykke, men kandidater kan med hell være skeptiske til denne grunnen slik den er påberopt her. Det er ikke på noen måte 4

5 klart at det er noen konkurranse mellom Universitetsgaten 15 AS og Iris, og at Iris er en mulig fremtidig kjøper av gården, kan ikke holde. Når det gjelder andelen i Kontorhotellet, er det vanskeligere å finne noe grunnlag for Nina Tastad når hun vil få gjennomført sitt salg til Iris av sin andel i Kontorhotellet. Kandidatene bør drøfte sel 2-28 sml sel 2-4 første ledd. Kandidatene bør ta stilling til om det får noen betydning at det etter Nina Tastads oppfatning er hennes initiativ og arbeidsinnsats som har innbrakt det meste av inntektene. (Det har det ikke.) Noen kandidater vil peke på at det kan virke urimelig når Lina Holm gjør det klart at hun ikke kan godta at noen, og under ingen omstendighet Iris, trer inn i Nina Tastads sted i Kontorhotellet. Svaret er også her nei, og at dette uansett kan løses ved å gå til innløsning eller oppløsning. Enten her eller under drøftelsen av neste spørsmål bør det komme frem at Lina Holm ikke kan fortsette virksomheten i det ansvarlige selskapet alene, jf sel 1-1 og 2-37 flg. Om Nina Tastad trer ut, må selskapet oppløses. Det subsidiære spørsmålet er om Nina Tastad kan komme seg ut av Universitetsgaten 15 AS og Kontorhotellet etter reglene om oppløsning, uttreden eller ut- eller innløsning, og hvilke alternativer som gir henne den største pengesummen. (Se punktene om dette under det første spørsmålet.) Kandidatene må få frem at det ikke er noen alminnelig adgang for aksjonærer til å trekke seg ut av aksjeselskapet gjennom oppløsning, uttreden eller ut- eller innløsning. De bør drøfte aksjel 4-17 (Virkningen av at samtykke blir nektet), (1), 4 og (3)-(6). Her må de få med seg tidsfristen etter (4) som bestemmer at krav om innløsning må fremsettes senest to måneder etter at erververen mottok underretning om at samtykke til ervervet var nektet. På sensormøtet kom det frem at mange kandidater ikke fant frem til 4-17 men gikk rett løs på grunnlagene i neste avsnitt. Dette bør føre til trekk men ikke alene til at en kandidat går ned en karakter. Enkelte kandidater kan gå videre og diskutere andre grunnlag for å trekke seg ut og for å kreve aksjeselskapet oppløst, 4-24 flg., men dette bør kort vise at de ikke kan føre frem. 5

6 Derimot må Nina Tastad ha anledning til å kreve utløsning etter oppsigelse, sel 2-32 første ledd. Kandidater kan drøfte andre grunnlag for å tre ut, men igjen skulle de ikke gi grunnlag for vidløftige drøftelser. Da gjenstår en drøftelse av hvilke alternativer som gir henne den største pengesummen. I pensum er verdispørsmålet behandlet, og det er også tatt opp i forelesninger og kursundervisning. Gode kandidater kan drøfte reell verdi med utgangspunkt i lovens ordlyd og rettspraksis. I oppgavens tekst heter det at Prisen som Nina Tastad solgte aksjene til Iris for, lå 20 prosent under verdien av den forholdsmessige andelen av bygården etter en verditakst som styret innhentet i oktober 2014 for et annet formål. Markedet for denne typen bygg i området har ellers steget med 7 prosent fra mai til november. Det bør derfor drøftes om prisstigningen får betydning for verdifastsettelsen. Reell verdi betyr en reell verdi som fastsettes slik at det tas hensyn til prisen på det aktuelle tidspunktet. Det kan være et problem ved innløsning etter aksjel 4-17 (Virkningen av at samtykke blir nektet), (1), 4 og (3)-(6); her følger det av rettspraksis at salgsprisen for aksjene skal legges til grunn. Her kommer tidsfristen inn, og det er nå for sent å kreve innløsning etter aksjel Gode kandidater kan peke på at Nina Tastad kan selge aksjene til andre, eventuelt ettersom tiden har gått, selge dem påny til Iris, og da vil den nye salgsprisen legges til grunn. På sensormøtet var det enighet om å premiere at en fornuftig inndeling av drøftelsen og vektlegging av de forskjellige grunnlagene. Flere sensorer mente oppgaven skilte godt og ga anledning til å skille seg ut, mens en sensor mente oppgaven skilte mindre godt og at kandidatene klumpet seg på midten. Ingen sensorer hadde uvanlig mange svake besvarelser. Det var enighet om at oppgaven var krevende, og at praktikumsdelen var ganske vanskelig. Oppgaven lot seg besvare innen tiden. *** Oslo, 23 desember

7 Mads Andenæs 7