Barnets beste i asylsaker

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barnets beste i asylsaker"

Transkript

1 Barnets beste i asylsaker Avveiningen mellom barnets beste og innvandringsregulerende hensyn i saker om opphold på humanitært grunnlag etter utlendingsloven 38 Undersøkelse av rettspraksis fra tre instanser og noen EMD-dommer Kandidatnummer: 210 Leveringsfrist: Antall ord: 35147

2 i

3 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon Presentasjon av tema Motivasjon og problemstilling Litt bakgrunn Avgrensning Metode og rettskildebruk Grunnloven Lover Forskrift Forarbeidene Rettspraksis Nasjonal rettspraksis Praksis fra EMD Forvaltningspraksis Forholdet mellom utlendingsloven og folkerett Nærmere om barnekonvensjonen (BK) Nærmere om Den europeiske menneskerettskonvensjonen av 1950 (EMK) Tolkningen av konvensjoner Generelle kommentarer fra FNs barnekomité Litteratur Etterarbeider Oppholdsgrunnlag etter nasjonal rett Hjemmelen for asylrett, utlendingsloven Oppholdsgrunnlag på humanitært grunnlag, utlendingsloven Sterke menneskelige hensyn og særlig tilknytning til riket Enslige mindreårige asylsøkere Helsemessige forhold Sosiale og humanitære forhold ved retur Særlig om hensynet til barns omsorgssituasjon Hensynet til ofre for menneskehandel Hensynet til barnet beste Forholdet mellom BK. art. 3 og utl. 38 tredje ledd jf. Grl. 104 første ledd Er barnets beste et grunnleggende prinsipp eller en rettighet? Hvor stor vekt skal prinsippet ha? Fastsettelsen av barnets beste 38 tredje ledd momenter Særlig om barns tilknytning til riket Barnets rett til å bli hørt ii

4 5 Domstolenes prøvelsesrett er det vedtakstidspunktet eller domstidspunktet som legges til grunn for vurderingen? Kan domstolene prøve det konkrete skjønnet til forvaltningen? Innvandringsregulerende hensyn Momenter Hvilken vekt skal innvandringsregulerende hensyn ha? Avveiningen mellom innvandringsregulerende hensyn og hensynet til barnets beste i praksis Norsk rettspraksis Praksis i Høyesterett Praksis i lagmannsrett Praksis i tingretten Helhetsvurdering av domstolenes praksis Om avveiningen av hensyn i praksis i EMD Nunez v. Norway - EMD nr / Jeunesse v. the Netherlands - EMD nr / Kaplan v. Norge EMD nr.32504/ Hva kan Norge lære av EMD-sakene? Kort om forvaltningens praksis UNEs avgjørelser Rettshjelpens virkning og betydning for saker om lengeværende asylbarn Konklusjon og avsluttende kommentarer Litteraturliste iii

5 1 Introduksjon 1.1 Presentasjon av tema Tema for denne avhandlingen er avveiningen mellom hensynet til barnets beste og innvandringsregulerende hensyn i saker om lengeværende asylbarn. Lengeværende asylbarn er ikke direkte definert i juridisk litteratur, men begrepet er blitt til gjennom politisk debatt. Det gjelder barn som har vært bosatt i Norge i tre år eller mer 1 og brukes om barn av foreldre med avslag på asyl. 2 Hvert år er det flere hundre lengeværende barn som blir sendt ut av Norge. Det følger av UDIs sine hjemmesider at antall barn som søkte om asyl sammen med familien i 2015 var rundt Tall fra politiets utlendingsenhet viser at antall uttransporterte i 2015 var totalt 529 mindreårige, hvorav 31 var enslige, mindreårige asylsøkere som hadde kommet til Norge enslig. Resten ble uttransportert som en del av familien. 4 Temaet har lenge vært gjenstand for debatt og det blir ofte uttrykt bekymring rundt Norges asylpolitikk. Særlig stilles det spørsmål om den norske staten har en for streng praksis i asylsaker. Dette er et tema som er dagsaktuelt og det er knyttet spenninger til hvordan hensynet til barnets beste skal vektlegges. Forvaltningen ved UDI og UNE skal ved vurderingen av utlendingsloven 38 5 foreta interesseavveining mellom barnets beste og allmennpreventive hensyn. Når man skal vurdere betydningen av barnets beste i konkrete enkeltsaker, må det først tas stilling til hva som er å anse som barnets beste, før dette skal veies opp mot innvandringsregulerende hensyn. Hva som er barnets beste, er i mange tilfeller et vanskelig spørsmål, og det er ikke sikkert at svaret er opphold i Norge. 1.2 Motivasjon og problemstilling Jeg fikk interessen for denne problemstillingen da jeg jobbet som juridisk konsulent ved et advokatkontor sommeren Mitt første oppdrag som juridisk konsulent var å skrive en klage til EMD. 6 Saken var om en nigeriansk mor som hadde en sønn på 3 år. Barnevernet hadde overtatt omsorgen for barnet. Foreldreansvaret til barnet var ikke overtatt av barnevernet. Mor hadde søkt om asyl og fått endelig avslag på sin asylsøknad. 7 Hun hadde samværsrett med sønnen fire ganger i året. Spørsmålet i saken var om utsendelse av mor var i strid med 1 Einarsen, Terje, Plenumsdommene om domstolsprøving: kan barnets beste interesser være underlagt forvaltningens frie skjønn?, Jussens venner, 2013 s Ibid, s Utlendingsdirektoratet.Tall og fakta fra 4 Statistikk fra politiets utlendingsenhet, 5 Se Lov 15. mai 2008 nr. 35, om utlendingers adgang til riket og deres opphold her, utlendingsloven 6 Den europeiske menneskerettsdomstol, forkortet EMD 7 Mor ble utvist fra landet fordi hun ikke hadde innrettet seg utreisefrist. Utvisning innebærer at utlendingen må forlate landet. 1

6 blant annet EMK art 8, og FNs barnekonvensjon art. 3 om barnets beste. 8 Jeg fikk innsyn i en del lignende saker hvor lengeværende barnefamilier hadde fått endelig avslag på sin søknad om asyl. Etter hvert skulle jeg skrive omgjøringsbegjæringer av vedtak om avslag på asylsøknader. Jeg ble vitne til at mange av barnefamiliene ble sendt ut av landet til tross for at barnets beste tilsa opphold i Norge. I omgjøringsbegjæringene argumenterte jeg gang på gang for at UDIs vurderinger var i strid med både utlendingsloven 38, tredje ledd og FNs barnekonvensjon art. 3. Jeg fikk inntrykk av at UDI og UNE drev en streng innvandringspraksis, da hensynet til barnets beste som regel ble tilsidesatt til fordel for innvandringsregulerende hensyn. I mange av tilfellene, ble hensynet til barnets beste ikke kartlagt entydig, forvaltningen begrunnet dette med at det var vanskelig å vite hva det beste for barnet var i den konkrete situasjonen. Barnets beste er ansett som et grunnleggende rettslig prinsipp i alle saker som berører barn, jf. utlendingsloven 38 tredje ledd, FNs barnekonvensjons art. 3 nr. 1 jf. Grunnloven 104. Rettslig sett er enhver som er under 18 år ansett som mindreårig, jf. vergemålsloven 1. Prinsippet om barnets beste er et av fire grunnprinsipper i barnekonvensjonen. Maria-dommen som skal gjennomgås senere, fastslår at hensynet til barnets beste skal veie tungt og komme i forgrunnen. 9 Det fremgår av forarbeidene til utlendingsloven at det ville innebære en krenkelse av konvensjonen å legge avgjørende vekt på innvandringsregulerende hensyn dersom dette ikke er forsvarlig ut fra hensynet til barnets beste. 10 Forarbeidene åpner samtidig for å legge avgjørende vekt på andre hensyn. Hensynet til innvandringskontroll kan likevel tillegges større vekt. 11 Innvandringsregulerende hensyn kan etter forarbeidene være så tungtveiende at de må gå foran hensynet til barnets beste, men jo tyngre hensynet til barnet er, jo mindre rom vil det bli for andre hensyn. 12 Stortingsflertallet har uttalt i Innst. O. nr.42 ( ) s. 27 at i visse sammenhenger vil hensynet til barnets beste være så tungtveiende at det ikke vil være adgang til å legge avgjørende vekt på innvandringsregulerende hensyn. Ut fra dette kan altså hensynet til barnet være så tungtveiende at det må slå gjennom uansett hvilke mothensyn som gjelder. Barn er generelt mer sårbare enn voksne, og etter konkret vurdering kan det være grunn til å innvilge oppholdstillatelse selv om det ikke foreligger et beskyttelsesbehov eller humanitære forhold som 8 Menneskerettskonvensjonen (EMK) art. 8 gir vern om retten til familieliv og privat liv. Barnekonvensjonen (BK) art. 3 fastslår at hensynet til barnets beste skal være grunnleggende. Det skal redegjøres for disse bestemmelsene senere. 9 Rt avsnitt Ot. prp. nr. 75 ( ) s Jeg vil i oppgaven bruke forkortelsen min uth. om mine uthevinger. 11 Ibid. s Utlendingsforskriften 8-5 fjerde ledd 2

7 ville gitt oppholdstillatelse for voksne. 13 Spørsmålet er hvor grensen mellom barnets beste og innvandringspolitiske hensyn går. Når kan hensynet til barnets beste være avgjørende? Tema for denne avhandlingen er; - hvordan avveiningen mellom barnets beste og innvandringsregulerende hensyn foretas i praksis; undersøkelse av rettspraksis fra tre instanser og noen dommer fra EMD. Herunder hvorvidt avveiningen mellom hensynene er avklart i praksis. 1.3 Litt bakgrunn I 2012 ble Stortingsmeldingen om Barn på flukt utgitt av Justis- og beredskapsdepartementet. Formålet med meldingen var å gi en oversikt over regelverket, praksis og den politikken som føres. 14 Hensikten var videre å gi en oversikt over det internasjonale bildet, samt klargjøre betydningen og vektleggingen av hensynet til barnets beste og innvandringsregulerende hensyn. Det ble i innledningen nevnt at det i en del saker legges mer vekt på innvandringsregulerende hensyn enn det som var forutsatt da regelverket ble vedtatt. 15 Daværende regjering søkte gjennom Stortingsmeldingen å klargjøre vektleggingen mellom innvandringsregulerende hensyn og barnets beste etter uf Det ble i den forbindelse opprettet en rekke tiltak som regjeringen skulle gjennomføre for barn på flukt. Den 8. desember 2014 ble det opprettet nye forskriftsendringer for lengeværende asylbarn. 16 Formålet med endringene var å fremheve hensynet til asylbarns behov i større grad, gjennom uf. 8-5 nytt første ledd annet punktum, som understreket at lengden av barnets opphold i Norge, sammenholdt med barnets alder skulle være et grunnleggende hensyn. Endringene innebar at det skulle legges større vekt på tilknytning barnet opparbeidet enn det som hadde vært praksis etter tidligere Spørsmålet er hvorvidt denne forskriftsendringen og stortingsmeldingen har bidratt til å avklare gjeldende rett om vektleggingen av hensynet til barnets beste. 1.4 Avgrensning Prinsippet om barnets beste er hjemlet også andre steder i utlendingsloven, blant annet er det fastslått ved bestemmelsen om utvisning jf. utlendingsloven 70. Det skal etter utlendingsloven (utl.) 70 tas hensyn til barnets beste ved forholdsmessighetsvurdering av om utlendinger 13 Stortingsmelding. nr..27, Barn på flukt, ( ) punkt Ibid, punkt 1 15 Ibid, punkt 1 16 Justis og beredskapsdepartementet. Høringsnotat, G-06/2014 Ikrafttredelse av endringer i utlendingsforskriften- varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse i vedtak som berører barn. 17 Hensikten var at å legge større vekt på tilknytning utover 4 ½ år. 3

8 skal utvises. Jeg vil imidlertid i avhandlingen forholde meg til vurdering av barnets beste i utlendingsloven 38 om opphold på humanitært grunnlag jf. FNs barnekonvensjonen art. 3 nr. 1. Jeg avgrenser også mot andre former for oppholdstillatelse. Fremstillingen avgrenses ytterligere mot enslige mindreårige som kommer til Norge alene uten foreldre. 4

9 2 Metode og rettskildebruk I dette avsnittet skal det redegjøres for de ulike rettskildefaktorer som er brukt i framstillingen. Jeg har benyttet meg av både internasjonale og nasjonale rettskilder. 2.1 Grunnloven Kongeriket Norges Grunnlov av 17. mai 1814 (Grl.) har aktuelle bestemmelser som er relevante for mitt tema. Bestemmelsen om barns rettigheter jf. Grl. 104 ble vedtatt den 13. mai Bestemmelsen fastslår at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende prinsipp ved handlinger og avgjørelser som omhandler barn. At prinsippet om barnets beste er forankret i Grunnloven, viser hvor tungtveiende og viktig hensynet skal være i saker som berører barn. 18 Bestemmelsen medfører ikke endring av tidligere rettstilstand, men grunnlovfesting av barnets beste innebærer en større betydning av barnets rettsvern, dette har bakgrunn i at Grunnloven er en rettskilde som andre rettskilder må tolkes i samsvar med. Jeg kommer tilbake med en nærmere analyse av bestemmelsen senere. 2.2 Lover Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utl.) av 15. mai 2008 nr. 35 er den sentrale rettskilde på utlendingsrettsområdet. Utlendingsloven trådte i kraft 1. januar 2010 og erstattet den eldre utlendingsloven av Formålet med loven er å regulere innreise og opphold i samsvar med norsk innvandringspolitikk og internasjonale forpliktelser, jf. 1. Loven regulerer altså utlendingers adgang til riket og deres opphold her, jf. 2. Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett av 21. mai nr. 30 (mrl.) er også aktuell for avhandlingen. Det fremgår av bestemmelsene i 2 og 3 at barnekonvensjonen skal gjelde som norsk lov. Det innebærer at barnekonvensjonen 19 ved motstrid skal gå foran annen nasjonallovgivning. Det vil også henvises til lov om lov om mekling og rettergang i sivile saker av 17. juli 2005 og lov om vergemål av 26. mars Forskrift Regjeringen har med grunnlag i utlendingslovens 126 vedtatt en forskrift, per 15. oktober 2009 (utlendingsforskriften). Forskriften har som mål å supplere de materielle og prosessuelle bestemmelsene i utlendingsloven. Utlendingsforskriften (Uf.) utfyller lovens bestemmelser i 18 Aasen, Henriette Sinding, Grunnloven 104 og barnets beste; Høyesterett viser vei, Tidsskrift for strafferett, s , FAB , s FNs konvensjon om barns rettigheter er en traktat som regulerer barnets menneskerettigheter. Konvensjonen er undertegnet av Norge. 5

10 utlendingsloven, derfor er den relevant for oppgaven. Hva gjelder avveiningen mellom barnets beste og innvandringsregulerende hensyn, er det særlig 8-5 i forskriften som vil bli mest brukt i framstillingen. 2.4 Forarbeidene Forarbeidene er det arbeidet som blir gjort frem til en lov blir til. Ved å lese forarbeidene kan man få innsikt i hva formålet med loven er, og hva lovgiver har sagt om meningen med bestemmelsen i loven. 20 De viktigste forarbeidene for tema, er utlendingslovutvalgets utredning og utkast til ny lov i NOU 2004:20, Arbeids- og inkluderingsdepartementets forslag og kommentarer til ny i lov i Ot.prp.nr.75 ( ), samt Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om ny lov utlendingsloven ( ). 2.5 Rettspraksis Nasjonal rettspraksis Det ble avsagt 3 plenumsdommer på området i Høyesterett. 21 To av plenumsdommene ble avsagt i Den siste plenumsdommen ble avsagt i desember 2015, denne omhandler ikke direkte mitt tema, men den nevnes likevel da den tar for seg visse sentrale spørsmål som også er aktuelle for min framstilling. Jeg vil i tillegg analysere relevante dommer fra underinstansen, både fra tingretten og lagmannsretten. Dommer fra underinstansen har i utgangspunktet mindre rettskildevekt, men de er like relevante for å belyse avveiningen mellom barnets beste og innvandringsregulerende hensyn. Jeg vil i tillegg også analysere Maria-saken fra 2015, samt Ashok-dommen fra Ashok- dommen vil bli nevnt i forbindelse med kapitelene 2 og 5, men den vil ikke være en del av analysen i kapittel 7. Nærmere om av utvalg av materiale; norsk rettspraksis Jeg tok i bruk databasen på lovdata.no for å finne relevante dommer fra alle tre instanser som jeg skulle analysere og undersøke. Da jeg søkte på ordene barnets beste og utlendingsloven 38 på lovdata, fikk jeg totalt 129 treff, hvorav 68 utgjorde tingrettens dommer, 56 fra lagmannsretten og totalt 5 fra Høyesterett. På søkeordene innvandringsregulerende hensyn, barnets beste og utlendingsloven sammen, så fikk jeg 66 treff, hvorav 21 fra lagmannsretten, 41 fra tingretten samt 5 fra Høyesterett. Jeg begynte deretter å lese gjennom dommene for å vurdere hvilke dommer som oppfylte mine kriterier. En del av dommene omhandlet enslige mindreårige asylbarn, mens andre omhandlet utvisning og noen om familiegjenforening. Noen andre dreide seg om menneskehandel, og visse kun om asyl hvor spørsmålet om opphold 20 Eckhoff, Torstein, Jan E. Helgesen (red.) Rettskildelære, 3. utgave, 2001,s Høyesterett møtes i plenum for å avgjøre særlig viktige saker. Plenumssaker er viktige for rettspraksis, og blir brukt når lignende tilfeller skal avgjøres. Slike saker kalles prejudikater. 6

11 på humanitært grunnlag ikke ble vurdert. Enkelte av sakene omhandlet tilbakekall av oppholdstillatelse, jeg har tatt med tre dom som omhandler tilbakekallelse av oppholdstillatelse på grunnlag av asyl. Videre var noen av treffene kjennelser. Jeg nevner for sikkerhets skyld, at jeg kun har tatt fatt i avgjørelser som har blitt avsagt etter at den nye utlendingsloven trådte i kraft i Hovedkriteriet for utvalget av materialet mitt var familier med lengeværende asylbarn som hadde oppholdt seg i Norge i om lag fire og et halvt år eller lenger, og at barna, eller ett av barna har gått minst ett år på skole eller i barnehage. Disse barna er ansett for å ha opparbeidet seg en særlig tilknytning til Norge som i utgangspunktet tilsier at oppholdstillatelse skal innvilges jf. utl. 38 i henhold til UNEs praksis jf. G- 06/2014. Jeg har imidlertid ikke tatt med alle avgjørelsene som har oppfylt mine kriterier grunnet oppgavens størrelse og fordi jeg dommene jeg har valgt representerer etter min mening majoriteten av rettens avgjørelser. Jeg har videre også tatt med noen dommer hvor barna har hatt et opphold som er under denne grensen, disse dommene er fra alle instansene. Jeg har også tatt fatt i noen avgjørelser som omhandler internflukt og ikke direkte spørsmålet om utl Avgjørelsene tar likevel for seg avveiningen mellom barnets beste og innvandringsregulerende hensyn i utlendingsloven 38, jeg synes derfor at de er relevante for min avhandling. Det endelige materialet mitt består av: 5 dommer fra Høyesterett, 4 dommer fra lagmannsretten, og 9 dommer fra tingretten. Blant disse er det 3 dommer som i utgangspunktet omhandler internflukt. Hovedspørsmålet mitt er hvordan hensynet til barnets beste blir vurdert opp mot innvandringsregulerende hensyn i praksis i de sakene hvor det er aktuelt å innvilge opphold på humanitært grunnlag Praksis fra EMD Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har myndighet til å behandle klager fra enkeltindivider. Domstolen treffer rettslig bindende avgjørelser i enkeltsaker. Disse avgjørelsene blir ofte brukt som rettskilde av Høyesterett. Det blir i denne avhandlingen vist til noen sentrale avgjørelser fra EMD. Dommene omhandler utvisning som er utenfor oppgavens tema, men de er med på å belyse momenter ved avveiningen av innvandringsregulerende hensyn og barnets beste. Dommene som jeg har valgt å ta med i fremstillingen er: Nunez v. Norway, Jeunesse v. the Netherlands og Kaplan v. Norway. 22 Internflukt dreier seg om at asylsøkeren vil være trygg i andre deler av hjemlandet jf. utl. 28. Et vilkår for at internflukt skal kunne gjennomføres, var at det ikke ville være urimelig å henvise til internflukt. Urimelighetskriteriet var oppfylt hvis retursituasjonen var slik at utlendingen fylte vilkårene for oppholdstillatelse etter utl. 38 annet ledd. Spørsmålet i disse dommene, var hvorvidt det var urimelig å henvise familiene til internflukt etter utl. 38. Urimelighetskriteriet er nå opphevet og erstattet med direkte vurdering etter utl

12 2.5.3 Forvaltningspraksis Med forvaltningspraksis siktes det til forvaltningens egne avgjørelser. Det vil bli vist til forvaltningspraksis fra UNE og interne retningslinjer fra UDI og UNEs regelverk. Forvaltningspraksis er viktig for forvaltningen selv, men har i utgangspunktet begrenset vekt for domstolene og andre rettsanvendere. Domstolene lar forvaltningspraksis likevel få en viss vekt. Hvor mye domstolene vektlegger forvaltningspraksis avhenger av flere faktorer. 23 Forvaltningen kunngjør sine avgjørelser delvis på sin praksisbase på internett. Det er imidlertid kun sammendragene av vedtakene som er publisert der. Jeg rettet begjæring overfor UNE med forespørsel om innsyn i de relevante sakene, men det fikk jeg dessverre avslag på. I punkt 7.3 har jeg foretatt en kortfattet oppsummering av hvilke typer saker det gjelder, og presenterer kort hva noen av sakene går ut på. 2.6 Forholdet mellom utlendingsloven og folkerett Norsk rett bygger på et dualistisk prinsipp. Det betyr at norsk og internasjonal rett er to uavhengige rettssystemer. Det innebærer at internasjonale regler må gjennomføres særskilt i norsk rett for at Norge skal være bundet av dem. 24 På utlendingsfeltet er internasjonale regler en del av utlendingsretten når de er bindende for Norge og til gunst for utlendingen, jf. utl. 3. Grl. 92 som lyder slik; Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter. Av utlendingsloven 3 fremgår det; Loven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler som Norge er bundet av når disse har til formål å styrke individets stilling. Begrepet internasjonale regler innebærer alle folkerettslige regler som Norge er bundet av. 25 De tre sentrale kildene til internasjonal rett er konvensjoner, sedvane og alminnelige rettsprinsipper. Bestemmelsen i 3 omfatter både nåværende og fremtidige internasjonale forpliktelser. Utlendingsloven må tolkes i samsvar med menneskerettighetene. Vi må velge den tolkning av loven som er best i samsvar med våre internasjonale forpliktelser. 26 Noen sentrale menneskerettskonvensjoner har blitt inkorporert i norsk rett og er derfor ansett som nasjonale regler med forrang foran annen lovgivningen gjennom lov av 21.mai 1999 nr. 23 Eckhoff, Torstein, Jan E. Helgesen (red.), 2001,s Vevstad, Vigdis, Grete Brochmann, Henrik Bull og Mi Christansen (red.), Utlendingsloven kommentarutgave 2010, s Ot.prp.nr. 75 ( ) s Ot.prp. nr. 75 s

13 30, lov om styrking av menneskerettenes stilling i norsk rett (mrl.) jf. 2 og 3. Det er særlig disse konvensjonene som står sentralt for min avhandling: - Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), det vil særlig bli vist til EMK art. 8 om respekt for retten til familie og privatliv. - FNs konvensjon om barns rettigheter (barnekonvensjonen) art. 3, som fastsetter at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger som berører barn 27. Art. 12 om barnets uttalerett er også sentral for tema. Jeg bruker herved BK som forkortelse for barnekonvensjonen Nærmere om barnekonvensjonen (BK) Barnekonvensjonen ble vedtatt i Konvensjonen gjelder for alle barn som er under 18 år jf. BK art Konvensjonen regulerer barnets rettssikkerhet når det søker om beskyttelse og opphold jf. art. 22. Bestemmelsen om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som gjelder barn jf. art. 3, er den viktigste bestemmelsen for mitt tema. BK. art. 3. nr. 2 regulerer barnets rett til beskyttelse og omsorg. Statene er etter bestemmelsen forpliktet å sikre barnets ve og velvære, herunder å identifisere barn som er ekstra sårbare og sikre dets velvære. Det fremgår av BK art. 2 nr. 1 at stater som har undertegnet konvensjonen, skal respektere og sikre rettighetene i konvensjonen. Prinsippet om barnets beste er inntatt i vår norske utl. 38 tredje ledd. Prinsippet i art. 12 om barnets rett til å bli hørt er også relevant for avhandlingen. Det barnet gir uttrykk for, skal vektlegges når det skal kartlegges hva som er til barnets beste i hvert enkelttilfelle. Det er sammenheng mellom prinsippet om barnets beste og retten til å bli hørt fordi barnets uttalerett er en betingelse for å finne den løsningen som vil være til det enkelte barns beste. 29 Jeg vil utdype nærmere om disse bestemmelsene senere Nærmere om Den europeiske menneskerettskonvensjonen av 1950 (EMK) Den europeiske menneskerettskonvensjonen handler om sivile og politiske rettigheter. De statene som har ratifisert konvensjonen er pålagt å sikre enhver innen sitt myndighetsområde jf. del. 1 art 1. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg skal kontrollere at Norge og andre medlemsstater oppfyller sine forpliktelser etter konvensjonen. 27 Ibid, s Høstmælingen Njål, Internasjonale menneskerettigheter, 2012, s Stang,Elisabeth Gording og Hilde Liden, Barn i asylsaker: Evaluering og kartlegging av hvordan barns situasjon blir belyst i Utlendingsnemndas saksbehandling, herunder høring av barn. NOVA. Rapport nr. 1 /14 Januar 2014, s. 57 9

14 Den bestemmelsen som er aktuell for tema, er som nevnt art. 8 om retten til familieliv og privatliv. Det fremgår av art. 8 at enhver har rett til respekt for privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. For at staten skal gripe inn i en slik rettighet, må inngrepet være i samsvar med loven og nødvendig i et demokratisk samfunn, jf. art. 8 nr. 2. Et påstandsgrunnlag som foreldre ofte kommer med, er at avslag på opphold på humanitært grunnlag er i strid med EMK art. 8. I den konkrete proporsjonalitetsvurderingen er et viktig moment hensynet til barnets beste på den ene siden og hensynet til utlendingsmyndighetenes kontroll på den andre Tolkningen av konvensjoner Jeg vil i det følgende gi en kort og grov redegjørelse for tolkning av konvensjoner. Det er av betydning for fremstillingens struktur å nevne noen hovedlinjer om tolkning av konvensjoner. Konvensjonene må tolkes i henhold til allment aksepterte tolkningsprinsipper jf. Wienkonvensjonen om traktatretten av 1969, art Wien-konvensjonen gir føringer om traktaters gyldighet og tolkning. Norge har ikke ratifisert konvensjonen, men bestemmelsene gir uttrykk for folkerettslig sedvanerett og de benyttes derfor i norsk rett, jf. Rt Utgangspunktet for tolkningen er en naturlig språklig forståelse ordinary meaning av ordlyden jf. art. 31. nr. 1. Konvensjonen må leses i sammenheng in their context. Det vil si at ordlyden i teksten må leses i sammenheng av andre bestemmelser i konvensjonen. Ordlyden må også tolkes i lys av konvensjonens formål object and purpose jf. art. 31 nr En annen tolkningsfaktor som er relevant for konvensjonstolking, er konvensjonens forarbeider. Den er relevant fordi den gir informasjon om partenes formål og den gir uttrykk for hva partenes felles vilje har vært Generelle kommentarer fra FNs barnekomité FNs barnekomité er et organ som FN har opprettet, komiteen kontrollerer at alle land som har ratifisert BK følger reglene i den. Etter BK art.43 og 45 har komiteen til oppgave å fremme en effektiv gjennomføring av konvensjonen. Barnekomiteen utgir generelle kommentarer som inneholder blant annet tolkninger av konvensjonens bestemmelser. Barnekomiteen har utgitt generell kommentarer General comments nr. 14 (2013) som handler om tolkningen og forståelsen av prinsippet om barnets beste, om barnets rett til å bli hørt, og om barnets rett til å bli hørt etter art De generelle kommentarene vil være relevante for forståelsen av hensynet til barnets beste, og den vil underveis i oppgaven bli henvist til. Jeg vil for ordens skyld opplyse at jeg benytter meg av den norske oversettelsen av de generelle kommentarene. 30 Høstmælingen, 2012, s (CRC/C/GC/14). Generell kommentar nr. 14 (2013) om barnets rett til at hans eller hennes beste skal være et grunnleggende hensyn (art. 3, para. 1)* (CRC/C/GC/12). GENERELL KOMMENTAR NR. 12 (2009) Barnets rett til å bli hørt 10

15 Statene som har ratifisert konvensjonen må rapportere til komiteen om hva de har gjort for å overholde barnas rettigheter etter konvensjonen, jf. BK. art.44. Rapportene leveres hvert femte år. Etter at komiteen mottar rapportene fra statene, skal det foretas en vurdering av hvordan konvensjonens regler blir overholdt av den konkrete parten. Når vurderingen er ferdig, skal det utarbeides en rapport til statene med avsluttende merknader av diverse ris og ros. I den fjerde rapporten om oppfølgning av BK til Norge 32, uttrykker barnekomiteen tydelig bekymring over måten prinsippet om barnets beste som grunnleggende prinsipp har blitt ivaretatt i Norge. I avsnitt 22 heter det Komiteen er likevel betenkt over at prinsippet om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, fortsatt ikke gjelder på alle områder som angår barn, som f.eks. i barnefordelingssaker og utlendingssaker, og at de som er ansvarlig for å ta hensyn til barnets beste, ikke alltid har god nok opplæring til å kunne foreta en grundig vurdering av hva som er til det beste for barnet i hvert enkelt tilfelle (min uth.). Videre fremgår det av avsnitt 23 at Komiteen anbefaler parten å videreføre og styrke arbeidet med å sikre at barnets beste som generelt prinsipp bli behørig innarbeidet i alle lov-bestemmelser og i rettslige og administrative beslutningsprosessers, herunder familierelaterte prosesser og prosesser som gjelder alternativ omsorg og innvandring, samt i alle prosjekter, programmer og tjenester som har innvirkning på barn. Komiteen anbefaler også parten å utarbeide retningslinjer for hvordan prinsippet skal anvendes i praksis, og lære opp alle som er involvert i prosessen med å finne ut hva som er beste for barnet eller barna (min uth.). Komiteen fremhever videre i avsnitt 25 at Komiteen anbefaler parten å videreføre og styrke arbeidet med å implementere fullt ut artikkel 12 i konvensjonen, og fremme behørig respekt for synspunktene til barn i alle aldre i administrative og rettslige prosesser, herunder i barnefordelingssaker og utlendingssaker, og i samfunnet som helhet (min uth.). Uttalelsene fra barnekomiteen som jeg har gjengitt ovenfor viser oss at barnekomiteen mener at Norge må jobbe mer for å styrke barnets rettssikkerhet etter barnekonvensjonen. 32 CRC/C/NOR/CO/ Januar Komiteens femtitredje sesjon. Vurdering av rapportene som partene har lagt fram i henhold til konvensjonens artikkel

16 Den rettskildemessige betydningen av barnekomiteens generelle kommentarer Komiteens anbefalinger og kommentarer er ikke formelt bindende for konvensjonspartene 33. Det stilles ofte spørsmål ved relevansen og vekten av generelle kommentarer. Barnekomiteen gir detaljerte føringer når det gjelder forståelsen av hensynet til barnets beste. Spørsmålet er derfor om de generelle kommentarene skal oppfattes som tolkning av konvensjonsbestemmelser eller kun som en anbefaling. Hvis de generelle kommentarene oppfattes som tolkningsuttalelser, fører det til at rettsanvenderen tar utgangspunkt i de generelle kommentarene når de står overfor spørsmål som berører barn. Det finnes argumenter som trekker i flere retninger med hensyn til hvilken vekt de generelle uttalelsene skal ha. Det er for det første slik at uttalelser fra barnekomiteen har en lavere rettskildemessig verdi enn tolkninger av EMK fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) 34. Dette er fordi dommer fra EMD er folkerettslig bindende for konvensjonspartene. I år 2011 ble en valgfri tilleggsprotokoll om individuell klagerett for enkeltindivider trådt i kraft. Norge har ikke ratifisert protokollen. 35 Barnekomiteen har adgang til å gi uttalelser etter klage fra enkeltindivider som gjelder overfor stater som har ratifisert denne protokollen. 36 Overfor de statene som har tiltrådt protokollen, står barnekomiteens uttalelser dermed sterkt. Individuell klageadgang for barn vil medføre bedre kontroll med gjennomføring av konvensjonen og gi veiledning til tolkingen av den, som Norge må rette seg etter. Det at Norge ikke har ratifisert protokollen, betyr at uttalelsene fra klagene som blir behandlet hos barnekomiteen, dermed har mindre rettskildemessig betydning for oss. Norges tilslutning til FNs barnekonvensjons tilleggsprotokoll kunne fått en særlig betydning i asylsaker. På bakgrunn av undersøkelser som advokat Frode Elgesem har gjort, konkluderte han med at barnets rettsvern ville blitt styrket gjennom adgang til å innklage Norge til barnekomiteen. Konsekvensene hadde blant annet medført at norske myndigheter i større grad ville følt seg forpliktet til å legge barnekomiteens uttalelser til grunn for sine avgjørelser. Dessuten ville en naturlig følge vært at barnekomiteens praksis hadde blitt anvendt på en mer lojal måte av norske domstoler Skoghøy, Jan, Foredrag på Nordisk høyesterettsdommerseminar i Oslo, Hvilken betydning har uttalelser av FNs menneskerettskomité og FNs barnekomité som rettskilder? mars 2016,s Sigurdsen, Randi Den rettskildemessige betydningen av Barnekomiteens generelle kommentarer, Nordisk Juridisk Tidsskrift, 2014, s Optional Protocol to the Rights of the Child on a communications Procedure. 19. Desember Skoghøy, Jan, 2016 s Elgesem, Frode, Utredning til Utenriksdepartementet: Vurdering av fordeler og ulemper ved eventuell norsk tilslutning til FNs barnekonvensjons tilleggsprotokoll om individuell klagerett., 2013 s

17 Det er samtidig slik at de generelle kommentarene er en del av FNs system for å gjennomføre konvensjonen. Vi må vise respekt for konvensjonen ved å tolke den i samsvar med de generelle kommentarene jf. BK art Det er også sagt i en del av de norske lovforarbeidene, at det bør legges relativt stor vekt på uttalelser fra FNs barnekomité. 39 Samtidig så har ikke barnekomiteen en egen klageordning, slik som andre konvensjoner, EMK har for eksempel EMD. Mangelen på eget klageorgan som alle konvensjonspartene er bundet av fører til at generelle kommentarer tillegges mindre rettskildemessig vekt. I praksis blir barnekomiteens generelle kommentarer ofte brukt som rettskilde av norske domstoler, men med begrenset vekt som skal vises nedenfor. Uttalelsene fra barnekomiteen har blitt brukt som tolkningsmoment og veiledning i en rekke dommer fra Høyesterett. Spørsmålet om vekten av generelle kommentarer ble tatt opp i Høyesterett, i Ashok-saken, jf. Rt Dommen ble avsagt under dissens fire mot en. Saken omhandlet en ni år gammel tamilsk gutt som kom alene til Norge. Han hadde fått avslag på sin søknad om opphold. Etter omtrent fire år ble han utvist. Spørsmålet i hovedsak var om gutten som enslig mindreårig asylsøker 40 hadde rettskrav på opphold i Norge med den forutsetning at oppholdet var til barnets beste, jf. BK art. 3 nr. 1. Det var særlig spørsmål om det var rom for å legge vekt på innvandringsregulerende hensyn eller om prinsippet om barnets beste skulle ha avgjørende betydning. Det var henvist til en uttalelse i generelle kommentarer nr. 6 om Behandlingen av enslige barn utenfor deres opprinnelige hjemland., 41 som støtte for at hensynet til barnets beste var avgjørende. Flertallet, ved førstvoterende understreket at uttalelser i generelle kommentarer ikke er folkerettslig bindende, men at de skal ses på som en veiledning for statene. 42 Deretter foretok flertallet en tolkning av BK art. 3 nr. 1, og definerte begrepet a primary consideration. Retten kom frem til at hensynet til barnets beste ikke er det eneste og det avgjørende hensynet. 43 Det ble lagt til grunn at generelle kommentarer kan ha rettskildemessig betydning. Forutsetningen for at kommentarer skulle tillegges vekt, var uttalelsens klarhet. Flertallet pekte også på at det må vurderes konkret om uttalelsene passer med det aktuelle faktum og rettsområde. 44 Det må vurderes om uttalelsene skulle ses som en tolkingsuttalelse av konvensjonen eller mer som 38 Sigurdsen, 2014,s Ot.prp.nr.104. ( ), forarbeidene til lov om barn av 08. April 1981s Enslig mindreårig er betegnelse på mindreårige barn som kommer til Norge alene og søker asyl uten familien. 41 CRC/GC/2005/6. GENERELL KOMMENTAR NR. 6 (2005) BEHANDLING AV ENSLIGE BARN OG ENSLIGE BARN MED FØLGEPERSONER UTENFOR DERES OPPRINNELIGE HJEMLAND 42 Rt , avsnittene; Ibid, avsnitt Ibid, avsnitt 44 13

18 rådgivning til hvordan praksisen på konvensjonens område bør utvikle seg. Flertallet kom til at de generelle kommentarer nr. 6 ikke skulle oppfattes slik at det ikke kunne tillegges vekt på innvandringsregulerende hensyn. Retten fant at nemndas avgjørelse om å utvise gutten dermed var gyldig. I dommen, Rt (Maria-saken) brukte Høyesterett barnekomiteens generelle kommentarer som tolkningsmoment. 45 Saken var om en kenyansk kvinne som hadde oppholdt seg ulovlig i Norge i en lengre periode. Hun hadde fått avslag på søknad om asyl og oppholdstillatelse for familiegjenforening med sin datter på fem år. Retten kom til at barnets beste etter BK. art. 3 nr. 1 var at mor forble i Norge. Retten viste til Grl. 102 og 104, og konstaterte at barnets interesser inngår som et tungtveiende moment ved forholdsmessighetsvurderingen jf. BK art. 3 nr. 1. Retten anvendte generelle kommentarer nr. 14 som støtte for sitt syn. Førstvoterende understreker i avsnitt 64 følgende: I General Comment No. 14 (2013) on the right of the child to have his or her best interests taken as a primary consideration, har FNs Barnekomité redegjort for reglenes bakgrunn og funksjon, og foretatt en konsoliderende gjennomgang av en rekke tolkningsspørsmål. Det Barnekomiteen gir uttrykk for her, utgjør etter mitt syn et naturlig utgangspunkt ved tolkningen av artikkel 3 nr. 1. (min uth.). Retten tar utgangspunkt i det barnekomiteen har sagt og bruker det som en rettskilde ved tolkningen av innholdet av BK art. 3 nr. 1. Hensynet til barnets beste blir etter rettens syn med støtte fra barnekomiteens uttalelse ansett som grunnleggende ved vurderingen. Etter en konkret vurdering, kommer retten til at barnets rettigheter som norsk statsborger blir krenket når mor utvises. Utvisningsvedtaket ble dermed ansett som ugyldig, og retten fant at hensynet til barnets beste veide tyngre enn behovet for en rettferdig og effektiv utlendingsforvaltning. 46 Jeg vil gjennomgå avgjørelsen i sin helhet senere. I den nyeste plenumsdommen fra desember 2015 (Rt ) tar Høyesterett stilling til den rettskildemessige betydningen av de generelle kommentarer fra barnekomiteen. Saken gjaldt ikke direkte utl. 38, men internflukt etter utl Spørsmålet var om det var grunnlag for å henvise familien til internfluktområdet. Det dreide seg om en afghansk familie på fire. Ett av barna i familien hadde ikke fått muligheten til å bli hørt i nemnda. Familien påberopte at barnets rett til å bli hørt etter barnekonvensjonens art. 12 var blitt krenket. Familien 45 Rt , avsnittene 64 og Ibid, avsnitt 81 jf. avsnitt Slik som nevnt ovenfor 14

19 viste til generelle kommentarer nr. 12 (2009) som støtte. 48 Om vekten av de generelle kommentarene til barnekomiteen, sier førstvoterende at komitéuttalelser generelt ikke er folkerettslig bindende. 49 Deretter påpeker førstvoterende med blant annet støtte i avgjørelsen, Rt side 1261, at det avgjørende er hvor klart uttalelsen må anses å gi uttrykk for tolkingsuttalelse, eller en tilråding om optimal praksis på konvensjonens område. 50 Familien hadde vist til avsnitt 35 i barnekomiteens uttalelser hvor det følger; «After the child has decided to be heard, he or she will have to decide how to be heard: either directly, or through a representative or appropriate body. The Committee recommends that, wherever possible, the child must be given the opportunity to be directly heard in any proceedings (min uth.). Det var dissens i Høyesterett om uttalelsen skulle forstås som en anbefaling eller som en tolkingsuttalelse. Uenigheten var om forståelsen av den siste setningen. Flertallet kom til at uttalelsen måtte oppfattes som en ytring om hvordan rettstilstanden bør utvikle seg, de begrunnet dette med at uttalelsen ikke er forankret i konvensjonsteksten. 51 Jeg vil også gjennomgå dennes avgjørelsen i sin helhet senere. Vi ser etter dette at generelle kommentarer blir brukt som en relevant rettskilde, men dens egenvekt varierer fra sak til sak. Det virker som at Høyesterett er tilbakeholdne med å tillegge stor vekt på uttalelser fra barnekomiteen generelt. Den siste plenumsdommen understreker klart at uttalelser som ikke er forankret direkte i konvensjonsordlyd, vil oppfattes som en anbefaling. Når statene ser på generelle kommentarer som en anbefaling så vil de selv bestemme hvorvidt de vil følge anbefalingene. På den måten vil de generelle uttalelsene miste sin rettskildemessige verdi. Jeg er ikke enig i flertallets syn, jeg mener at disse kommentarene er uttrykk for tolkningsuttalelser som enhver konvensjonsstat må rette seg etter. Dermed mener jeg at generelle kommentarer fra barnekomiteen uttrykker gjeldende rett. Når vi har valgt å inkorporere barnekonvensjonen, så har vi også påtatt oss et ansvar for å respektere og sørge for at konvensjonen blir overholdt på en riktig måte. Statene som har ratifisert konvensjonen, har også et ansvar for å anvende innholdet i konvensjonen på riktig vis. Det blir dobbeltmoralsk av oss å inkorporere en konvensjon, men ikke bry oss noe særlig om uttalelser om hvordan de skal forstås. Det er slik som dommer Jens Edvin Skoghøy har gitt uttrykk for, at inkorporasjonen omfatter både 48 Rt , avsnittene 20,21 og Ibid, avsnitt 151, 50 Ibid, avsnitt Ibid, avsnitt

20 konvensjonsbestemmelsens ordlyd og konvensjons folkerettslige innhold. Det er derfor sånn at også folkerettslige tolkningsuttalelser må inkorporeres i vår nasjonale lovgivning Litteratur I avhandlingen har jeg brukt en del juridisk litteratur både i form av bøker og artikler. Det er viktig å kartlegge ulike tanker og meninger som finnes om temaet for å få en bred innsikt i ulike meninger Etterarbeider Etterarbeider er lovgivers uttalelse om tolkning av en lov etter at den er vedtatt. Etterarbeider kan være med å avklare formålet med loven og dens bestemmelser. Det er usikkerhet rundt hvilken vekt etterarbeider skal tillegges som rettskildemoment. Generelt har etterarbeider mindre egenvekt enn andre rettskilder slik som lov, forarbeider og rettspraksis. Professor Erik Boe tar opp den interessante problematikken i sin bok Rettskildelære under debatt, Jeg vil imidlertid ikke gå nærmere inn på den diskusjonen, siden det er et sidetema som er utenfor oppgavens innhold. I framstillingen vil det bli vist til Stortingsmeldingen om barn på flukt 53. Professor Terje Einarsen fastslår at en stortingsmelding er etterarbeider som er relevant i forvaltningsskjønnsutøvelse Skoghøy, Jan, 2016 s Stortingsmelding, nr. 27 ( ), Barn på flukt 54 Einarsen, 2013 s

21 3 Oppholdsgrunnlag etter nasjonal rett Den norske utlendingsloven har regler om opphold på grunnlag av asylrett og beskyttelse. Nedenfor vil det bli redegjort kort for disse bestemmelsene. 3.1 Hjemmelen for asylrett, utlendingsloven 28 Utl. 28 regulerer retten til oppholdstillatelse for utlendinger som har behov for beskyttelse (asyl). Det fremgår av forarbeidene til utlendingsloven at ordet asyl betyr fristed, altså mot forfølgelse. 55 En utlending har rett til oppholdstillatelse på bakgrunn av denne bestemmelsen, dersom han eller hun er ansett som flyktning etter flyktningkonvensjonen. Utlendinger som har søkt om oppholdstillatelse etter nevnte bestemmelse, er asylsøkere inntil søknaden er endelig avgjort. Retten til oppholdstillatelse vil i praksis si at du får et opphold i Norge, normalt for en periode på tre år, jf. utl. 60 jf. uf Tillatelsen kan også fornyes og danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse og familieinnvandring. En asylsøker kan få oppholdstillatelse dersom han eller hun er ansett som flyktning. Den rettslige juridiske definisjonen av flyktning fremgår av utl. 28 første ledd bokstav a og b. Bokstavene a og b inneholder to separate definisjoner av begrepet flyktning. Det innebærer at utlendingen enten må fylle vilkårene etter litra a eller b. For å kunne anses som flyktning, er det en forutsetning at du ikke kan få beskyttelse i hjemlandet. Definisjonen etter bokstav b finnes ikke i flyktningkonvensjonen eller i noen EU- land, det betyr at Norge har et videre flyktningbegrep enn konvensjonen og EU. Definisjon av flyktning etter flyktningkonvensjonen av 18. juli. 1951, artikkel 1 A Norge ratifiserte konvensjonen 7. november Siden vi har ratifisert konvensjonen, så er vi forpliktet til å ha en definisjon med samme innhold i vår lovgivning. Definisjonen etter flyktningkonvensjonen tilsvarer definisjonen i utl. 28 første ledd bokstav a. Dersom en utlending ikke oppfyller vilkårene for rett til beskyttelse etter asylbestemmelsen, vil vedkommende ikke ha rett til asyl. Da skal utlendingsmyndighetene (UDI) uoppfordret vurdere om det skal innvilges oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket etter utl. 38 jf. 28 sjette ledd. 56 Jeg kommer til å skissere innholdet i utl. 38 nærmere i neste avsnitt. 55 Ot.prp.nr.75 ( ) s Opphold på humanitært grunnlag 17

22 3.2 Oppholdsgrunnlag på humanitært grunnlag, utlendingsloven 38 Dersom utlendingen ikke er ansett som flyktning, må forvaltningen uoppfordret vurdere å innvilge oppholdstillatelse etter utl. 38. Retten til oppholdstillatelse på grunnlag av sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket, blir kalt opphold på humanitært grunnlag. 57 Bestemmelsen tilsvarer den gamle utlendingsloven av 1988, 8 annet ledd. 58 Betegnelsen blir ikke brukt i lovens ordlyd, men den brukes både i forarbeidene og i praksis. 59 Utl. 38 er ikke en rettighetsbestemmelse. Det betyr at en asylsøker med hjemmel i bestemmelsen, ikke har et rettskrav på opphold jf. ordet kan. 60 Det beror altså på en konkret skjønnsvurdering om oppholdstillatelse skal innvilges. Hvorvidt det skal gis opphold på humanitært grunnlag er en toleddet vurdering. Først må vi avgjøre om det foreligger sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning. Så blir spørsmålet om tillatelse bør innvilges ut fra en avveining av innvandringsregulerende hensyn. 61 En nærmere gjennomgang av vektlegging av innvandringsregulerende hensyn vil jeg gjennomgå i kapittel Sterke menneskelige hensyn og særlig tilknytning til riket Loven oppstiller to alternative grunnlag for tillatelse; særlig tilknytning og sterke menneskelige hensyn. Det viktigste vilkåret i praksis er sterke menneskelige hensyn. 62 Sterke menneskelige hensyn innebærer at det skal gis tillatelse dersom det ville være urimelig å nekte opphold. 63 Hva som menes med sterke menneskelige hensyn beror på en totalvurdering som må foretas. 64 Det skal etter forarbeidene skje en helhetlig og sammensatt vurdering av alle relevante momenter. 65 Det fremgår videre av forarbeidene at det er flere ulike forhold som kan være relevante i vurderingen av om det foreligger sterke menneskelige hensyn. Hensynene varierer fra sak til sak. Det understrekes videre at forskjellige momenter som ikke hver for seg utgjør sterke menneskelige hensyn alene, etter en samlet vurdering kan gi grunnlag for oppholdstillatelse. I utl. 38 tredje ledd er det fastslått at det gjelder noe lavere terskel for innvilgelse av oppholdstillatelser for barn enn for voksne. I henhold til forarbeidene er dette tatt med i loven for å sikre bevissthet rundt relevansen til hensynet til barnets beste Ot.prp.nr. 75( ) s Vevstad, 2010 s Øyen, Øyvind Dybvik (red.), Lærebok i utlendingsrett, 2013, s Ot.prp.nr. 75 ( ) s Øyen,2013 s Ibid, s Ot.prp.nr. 75 ( ), s Vevstad, 2010 s Ot.prp.nr. 75 ( )s Ibid, s

23 I utl. 38 annet ledd er det listet opp en del momenter som er relevante for vurderingen av om det foreligger sterke menneskelige hensyn. Oppstillingen er imidlertid ikke uttømmende Enslige mindreårige asylsøkere Utl. 38 annet ledd, bokstav a legger opp til at det kan legges vekt på om søkeren er en enslig mindreårig uten forsvarlig omsorg ved retur. En person er ansett som mindreårig dersom han eller hun er under 18 år på vedtakstidspunktet, og er uten foreldre eller andre foresatte i Norge. 68 Det skal tas utgangspunkt i alderen på vedtakstidspunktet og ikke søknadstidspunktet ved vurderingen. 69 Om begrepet forsvarlig omsorgsperson fremgår det av juridisk litteratur, at det i utgangspunktet er barnets biologiske foreldre som er regnet som omsorgsperson. 70 Forarbeidene påpeker at det må foretas en skjønnsmessig konkret vurdering ved spørsmål om andre enn den mindreåriges biologiske foreldre kan anses som omsorgspersoner etter lovens skjønn. 71 Utlendingsmyndighetene må vurdere barnets behov for omsorg og om barnet kan få tilfredsstillende omsorg ved retur til hjemstedet. Aktuelle momenter som inngår i vurderingen, er blant annet barnets forhold til omsorgsperson og hjemsted. Det skal ved vurderingen også tas hensyn til verdien av å vokse opp med sin egen familie og sin egen kultur. 72 Ofte vil omsorgspersonen eller forelderen nekte eller unngå å ta i mot barnet eller skjuler seg før barnet returneres. Foreldrenes mål er å sørge for at barnet får opphold i Norge. Departementet påpeker at det ikke skal gis opphold i sånne situasjoner fordi det vil være å honorere slik opptreden, og dermed gi feil signaler til andre innvandrere. 73 Myndighetene står i disse tilfellene overfor et dilemma. Humanitære hensyn på den annen side taler for at barnet bør få opphold i Norge på grunn av den utviklingen og tilknytningen det har fått i Norge. Departementet legger opp til en restriktiv praksis ved slike forhold. 74 Selv om hensynet til barnet taler for at det bør innvilges oppholdstillatelse, så kan allmennpreventive hensyn slik om hensynet til likebehandling og statens effektive kontroll med innvandringen trekke i motsatt retning Ibid, s Øyen,2013, s. 319 og Vergemålsloven av 26. mars 2010, 1 69 Vevstad,.2010, s Ibid, s Ot.prp.nr. 75 ( ) s. 157 jf. Vevstad, 2010 s Vevstad,.2010, s Ot. prp. nr. 75 ( ) s Ibid, s Øyen, 2013 s

Lengeværende barns rettsstilling i norsk rett

Lengeværende barns rettsstilling i norsk rett Lengeværende barns rettsstilling i norsk rett Vektleggingen av hensynet til barnets beste opp mot innvandringsregulerende hensyn i saker om opphold på humanitært grunnlag Kandidatnummer: 211914 Antall

Detaljer

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene

Detaljer

Nr. Vår ref Dato G-03/ /

Nr. Vår ref Dato G-03/ / Rundskriv Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda Nr. Vår ref Dato G-03/2018 17/6448 22.01.2018 G-03/2018 Ikrafttredelse av endringer i utlendingsforskriften 8-8 og 8-8 a (oppholdstillatelse til enslige,

Detaljer

Utlendingsnemnda (UNE) viser til departementets brev med vedlagt høringsnotat.

Utlendingsnemnda (UNE) viser til departementets brev med vedlagt høringsnotat. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 17/762 17/00111-3 28.03.2017 Ad høring - tilknytningskrav for familieinnvandring Utlendingsnemnda (UNE)

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

Barnets beste som et grunnleggende hensyn etter utlendingsloven 38

Barnets beste som et grunnleggende hensyn etter utlendingsloven 38 Barnets beste som et grunnleggende hensyn etter utlendingsloven 38 -Særlig om lengeværende barn Kandidatnummer: 557 Leveringsfrist: 25.11.14 Antall ord: 17 471 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1

Detaljer

JUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING JUS5701 Menneskerettigheter Høst 2016 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Tema: Prinsippet om barnets beste på utlendingsfeltet Prinsippet om at barnets beste skal være et «grunnleggende hensyn» følger

Detaljer

Utgitt av Justisdepartementet 12. februar 2010

Utgitt av Justisdepartementet 12. februar 2010 Vedlegg 8 til rundskriv A-63/09 om ikrafttredelse av ny utlendingslov og ny utlendingsforskrift fra 1. januar 2010 - Oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til

Detaljer

Høringssvar Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for sosialfag

Høringssvar Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for sosialfag Høringssvar Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for sosialfag Det vises til Utenriksdepartementets høringsnotat av 3.6.2013 om vurdering av fordeler og ulemper ved eventuell norsk tilslutning til FNs

Detaljer

Opphold på humanitært grunnlag

Opphold på humanitært grunnlag Opphold på humanitært grunnlag Utlendingsloven 38 Kandidatnummer: 619 Leveringsfrist: 25.04.16 Antall ord: 16216 Innholdsfortegnelse 1 INNHOLD... 1 1.1 Tema... 1 1.2 Rettskilder... 1 1.2.1 Norsk utlendingsrett...

Detaljer

Hensynet til lengeværende barn ved praktisering av utlendingsloven 38

Hensynet til lengeværende barn ved praktisering av utlendingsloven 38 Hensynet til lengeværende barn ved praktisering av utlendingsloven 38 En redegjørelse for lengeværende barns rett til opphold etter utlendingsloven 38, og for hvorvidt Norges skjønnsutøvelse er i tråd

Detaljer

Utlendingsloven 38 og barnets beste i utlendingssaker

Utlendingsloven 38 og barnets beste i utlendingssaker Praksisnotat Utlendingsloven 38 og barnets beste i utlendingssaker OPPRETTET: 01.01.2010 SIST OPPDATERT: 29.04.2015 Dette praksisnotatet er utarbeidet for å beskrive Utlendingsnemndas (UNE) praksis. Det

Detaljer

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted 1 Innledning Hovedpunktene i høringsnotatet gjelder: Endring

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud.

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. Justis- og beredskapsdepartementet, 18. november 2015 Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette

Detaljer

Lengeværende asylbarns rettsstilling i Norge

Lengeværende asylbarns rettsstilling i Norge Lengeværende asylbarns rettsstilling i Norge Er vurderingen av barnets beste etter utlendingsloven 38 tredje ledd i samsvar med barnekonvensjonens artikkel 3 nr. 1? Kandidatnummer: 717 Leveringsfrist:

Detaljer

2. Generelt om praksis som gjelder (land) 3. Landspesifikke rettskilder

2. Generelt om praksis som gjelder (land) 3. Landspesifikke rettskilder Praksisnotat Til: Dokument-ID: Saksnummer: Dato: Asylpraksis - (land) 1. Innledning 2. Generelt om praksis som gjelder (land) 3. Landspesifikke rettskilder 3.1. Dommer i den europeiske menneskerettsdomstolen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Dag Holmen til prøve) v/advokat Steffen Asmundsson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Dag Holmen til prøve) v/advokat Steffen Asmundsson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 20. mai 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-00896-A, (sak nr. 2008/230), sivil sak, anke, A (advokat Dag Holmen til prøve) mot Staten v/utlendingsnemnda (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Hensynet til barnets beste ved spørsmål om opphold på humanitært grunnlag etter utlendingsloven 38

Hensynet til barnets beste ved spørsmål om opphold på humanitært grunnlag etter utlendingsloven 38 Hensynet til barnets beste ved spørsmål om opphold på humanitært grunnlag etter utlendingsloven 38 Av Lisa Moon Mikkelsen Liten masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø Det juridiske fakultet

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo,

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 5.1.2016 Deres ref.: 15/3265 HØRING ENDRING I UTLENDINGSFORSKRIFTEN VILKÅR FOR TVANGSRETUR AV BARN MED LANG OPPHOLDSTID

Detaljer

Barnets beste i vurderingen av opphold på humanitært grunnlag

Barnets beste i vurderingen av opphold på humanitært grunnlag Barnets beste i vurderingen av opphold på humanitært grunnlag - Særlig for lengeværende barn og familier i Norge Kandidatnummer: 511 Leveringsfrist: 25.04.14 Antall ord: 17 680 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...

Detaljer

Høringsnotat. Innvandringsavdelingen Dato: 21. juni 2017 Saksnr: 17/3822 Høringsfrist: 15. september 2017

Høringsnotat. Innvandringsavdelingen Dato: 21. juni 2017 Saksnr: 17/3822 Høringsfrist: 15. september 2017 Høringsnotat Innvandringsavdelingen Dato: 21. juni 2017 Saksnr: 17/3822 Høringsfrist: 15. september 2017 HØRINGSNOTAT - FORSLAG TIL ENDRING I UTLENDINGSFORSKRIFTEN OG STYKKPRISFORSKRIFTEN - FRI RETTSHJELP

Detaljer

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag 5. november 2014 Hvilke nasjonale rettsmidler bør finnes for barn i Norge? Advokat Frode Elgesem I vår familie som alle andre familier kommer barnas rettigheter

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 17/ Anders Prydz Cameron 15. august 2017

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 17/ Anders Prydz Cameron 15. august 2017 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 17/00603-2 Anders Prydz Cameron 15. august 2017 Høringsbrev - forslag til endringer

Detaljer

17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA

17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA Grunnloven 104 En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA 1. Opplegg Barns menneskerettigheter 104 Elementene i bestemmelsen Barns integritetsvern Barnets beste Retten til å bli hørt

Detaljer

Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen

Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen Støtte til fylkesmennene og Utdanningsdirektoratet - høring av barn og barns beste-vurderingen Fotograf Jannecke Sanne Normann k av barnekonvensjonen

Detaljer

RVTS-Midt Advokat Leif Strøm Psykolog Jorunn Gran. Utlendingsrett- og Barnevernrett

RVTS-Midt Advokat Leif Strøm Psykolog Jorunn Gran. Utlendingsrett- og Barnevernrett RVTS-Midt Advokat Leif Strøm Psykolog Jorunn Gran Utlendingsrett- og Barnevernrett Internasjonale Menneskerettigheter Utlendingsloven gir internasjonale regler fortrinnsrett foran loven FNs Verdenserklæring

Detaljer

o (I 0 t Professor dr. juris Mons Oppedal Borgenbråten Borgen o Oslo, 28. september 2011.

o (I 0 t Professor dr. juris Mons Oppedal Borgenbråten Borgen o Oslo, 28. september 2011. Professor dr. juris Mons Oppedal Borgenbråten 95 1388 Borgen o o (I 0 t 72 Oslo, 28. september 2011. Til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Barne- og ungdomsavdelingen Postboks 8036 Dep

Detaljer

Lengeværende asylbarns rettsstilling i norsk rett

Lengeværende asylbarns rettsstilling i norsk rett Lengeværende asylbarns rettsstilling i norsk rett Vektlegging av hensynet til barnets beste i saker om opphold på humanitært grunnlag. Kandidatnummer: 213982 Antall ord: 12595 JUS399 Masteroppgave Det

Detaljer

Bestilling - utlendingsforvaltningens behov for informasjon fra barnevernet

Bestilling - utlendingsforvaltningens behov for informasjon fra barnevernet Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 15/847 14/00267-7 20.03.2015 Bestilling - utlendingsforvaltningens behov for informasjon fra barnevernet

Detaljer

Sur place unntak i misbrukstilfeller

Sur place unntak i misbrukstilfeller Praksisnotat Sur place unntak i misbrukstilfeller OPPRETTET: 12.06.2014 SIST OPPDATERT: 23.06.2016 Dette praksisnotatet er utarbeidet for å beskrive Utlendingsnemndas (UNE) praksis. Det er ikke en juridisk

Detaljer

Barnets beste i skolen

Barnets beste i skolen Kirsten Sandberg Barnets beste i skolen Skolederdagen 2016 Barnekonvensjonen i Norge Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 og gjorde den til norsk lov i 2003 Den går foran andre lover Barns rettigheter

Detaljer

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 Rundskriv Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 GI-01/2016 Instruks om tolking av utlendingsloven 37 og 63 når flyktningen har

Detaljer

Vergesamling 20. november Bente Aavik Skarprud

Vergesamling 20. november Bente Aavik Skarprud Vergesamling 20. november 2012 Bente Aavik Skarprud Innhold UDI-ASA-BFE Søknadsprosessen Vurderinger og tillatelser Tidsbegrenset tillatelse: Hvem er de? Hvor er de? Kort oppsummering 2 UDI ASA - BFE UDI

Detaljer

Utelukkelse fra retten til flyktningstatus (eksklusjon)

Utelukkelse fra retten til flyktningstatus (eksklusjon) Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En

Detaljer

Domstolskontroll av vedtak i saker om lengeværende asylbarn

Domstolskontroll av vedtak i saker om lengeværende asylbarn Domstolskontroll av vedtak i saker om lengeværende asylbarn Kandidatnummer: 243 Antall ord: 14957 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 01.06.2015 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...

Detaljer

Barnekonvensjonen hvordan forplikter den?

Barnekonvensjonen hvordan forplikter den? . Barnekonvensjonen hvordan forplikter den? Morten Hendis, seniorrådgiver, Barneombudet Oppvekstkonferansen 2017. Sola 8. juni 2017. Lov om barneombud LOV: - om norsk rett er i samsvar med barnekonvensjonen

Detaljer

(15 Redd Barna 28 MAI Høring Forslag til kapittel 4, 17, 18 og 20 i ny utlendingsforskrift. Vår ref. #133285/1

(15 Redd Barna 28 MAI Høring Forslag til kapittel 4, 17, 18 og 20 i ny utlendingsforskrift. Vår ref. #133285/1 (15 Redd Barna Arbeids- og inkluderingsdepartementet ARBEIDS. OG Postboks 8019 Dep 0030 Oslo M OTTATT INKLUDERINGSDEPARTEMENTET 28 MAI 2009 Vår ref. #133285/1 Deres ref. 200901648-/KEAB Dato 12.05.2009

Detaljer

Høring - politiattest for personer som skal ha oppgaver knyttet til mindreårige

Høring - politiattest for personer som skal ha oppgaver knyttet til mindreårige Justis - og politidepartementet Politiavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8005 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 30.april 2008 Deres ref.: 200504909-/IBF Vår ref.: 2008/187

Detaljer

Hvilken betydning har uttalelser av FNs menneskerettskomité og FNs barnekomité som rettskilder?

Hvilken betydning har uttalelser av FNs menneskerettskomité og FNs barnekomité som rettskilder? Hvilken betydning har uttalelser av FNs menneskerettskomité og FNs barnekomité som rettskilder? Av høyesterettsdommer dr. juris Jens Edvin A. Skoghøy Foredrag på Nordisk høyesterettsdommerseminar i Oslo

Detaljer

Opphold på humanitært grunnlag

Opphold på humanitært grunnlag Opphold på humanitært grunnlag Etter utlendingsloven 38 Kandidatnummer: 762 Leveringsfrist: 25.04.17 Antall ord: 17924 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema... 1 1.2 Problemstilling... 2 1.3 Rettskilder...

Detaljer

I hvilken grad kan ulovlig opphold som barn danne grunnlag for oppholdstillatelse etter utlendingsloven 38?

I hvilken grad kan ulovlig opphold som barn danne grunnlag for oppholdstillatelse etter utlendingsloven 38? Masteroppgave i Rettsvitenskap Våren 2011 I hvilken grad kan ulovlig opphold som barn danne grunnlag for oppholdstillatelse etter utlendingsloven 38? Kandidatnummer: 151658 Veileder: Søren Willum Wiig

Detaljer

Høring endringer i utlendingsforskriften, varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse i vedtak som berører barn

Høring endringer i utlendingsforskriften, varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse i vedtak som berører barn Ifølge adresseliste Deres ref. Vår ref. Dato 14/1667 - TFN 06.06.2014 Høring endringer i utlendingsforskriften, varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse i vedtak som berører barn 1. Innledning

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref.

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Oslo, 15.05.2015 Høringsuttalelse endring i utlendingsloven og utlendingsforskriften - hevet botidskrav for permanent

Detaljer

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Innhold BFE og LEAN-metodikk, bakgrunn Etter intervju Utfall: tillatelser og avslag Reisedokument Familiegjenforening

Detaljer

UDIS HØRINGSSVAR - UTVIDET INSTRUKSJONSMYNDIGHET OVER UTLENDINGSNEMNDA

UDIS HØRINGSSVAR - UTVIDET INSTRUKSJONSMYNDIGHET OVER UTLENDINGSNEMNDA Justis- og politidepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: 201006224-/AEB Vår ref: 10/2252-7/HLA Oslo, 28.09.2010 UDIS HØRINGSSVAR - UTVIDET INSTRUKSJONSMYNDIGHET OVER

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 16/00012-2 Anders Prydz Cameron 8. februar 2016

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 16/00012-2 Anders Prydz Cameron 8. februar 2016 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 16/00012-2 Anders Prydz Cameron 8. februar 2016 Høring - endringer i utlendingslovgivningen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Spørsmål kan rettes til rådgiver Kaja Kolvig, tlf. 22 24 56 24.

Spørsmål kan rettes til rådgiver Kaja Kolvig, tlf. 22 24 56 24. Ifølge adresseliste Deres ref. Vår ref. Dato 15/3265 - KKO 13.11.2015 HØRING OM ENDRINGER I UTLENDINGSFORSKRIFTEN VILKÅR FOR TVANGSRETUR AV BARN MED LANG OPPHOLDSTID I NORGE (INFOR- MASJON OM ADGANG TIL

Detaljer

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l.

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. IS-9/2006 Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. 7 Attester/helseerklæringer o.l. til bruk i utlendingssaker De generelle reglene og innholdsmessige kravene som er omtalt

Detaljer

Barnets beste og barns medvirkning i forvaltningssaker Elisabeth Gording Stang

Barnets beste og barns medvirkning i forvaltningssaker Elisabeth Gording Stang Barnets beste og barns medvirkning i forvaltningssaker Elisabeth Gording Stang Opplegg 1) Barnets beste o som en rettighet o som et rettsprinsipp og avveiningsnorm o Som saksbehandlingsregel 4) Barns rett

Detaljer

Nr. G-02/2018 Vår ref. Dato 15/ G-02/2018: Myndighetsarrangert retur av enslige mindreårige uten beskyttelsesbehov

Nr. G-02/2018 Vår ref. Dato 15/ G-02/2018: Myndighetsarrangert retur av enslige mindreårige uten beskyttelsesbehov Rundskriv Utlendingsdirektoratet Politidirektoratet Nr. G-02/2018 Vår ref. Dato 15/2133 18.04.2018 G-02/2018: Myndighetsarrangert retur av enslige mindreårige uten beskyttelsesbehov 1. INNLEDNING Utlendingsdirektoratet

Detaljer

EMA: Asylprosessen og midlertidige tillatelser. Regional EM-Samling RKS

EMA: Asylprosessen og midlertidige tillatelser. Regional EM-Samling RKS EMA: Asylprosessen og midlertidige tillatelser Regional EM-Samling RKS 1.3.2017 Hva skal jeg snakke om? Situasjonen nå Asylsaksgang - EMA Rammeverk for vedtaket Afghanistan-praksis Statistikk 2015: 31

Detaljer

Lillehammer kommune vedtak i sak om lovlighetskontroll - fremtidig barnehage- og skolestruktur

Lillehammer kommune vedtak i sak om lovlighetskontroll - fremtidig barnehage- og skolestruktur Lillehammer kommune postmottak@lillehammer.kommune.no Deres referanse Dato 05.09.2016 Vår referanse 2016/2059-7 323 JBH Saksbehandler Jo-Bjørner Haugen, tlf. 61 26 60 35 Avdeling Samordnings- og beredskapsstaben

Detaljer

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd.

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. Kort sensorveiledning JUS5120 Utlendingsrett våren 2017 Oppgaveteksten lyder: «1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. 2.

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET cd \f. Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Dato: 30.juni 2009 Deres ref.: 200903106 ESNIL/HAJ/bj Vår ref.: 2009/8615-2 P.b.

Detaljer

Lov om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker)

Lov om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker) Lov om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker) I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T Dato LOV 2013 06 21 92 Departement

Detaljer

Prop. 204 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. 204 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 204 L (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i introduksjonsloven (personer med begrensninger i oppholdstillatelsen i påvente av dokumentert identitet) Tilråding

Detaljer

Asylbarns rettsstilling rett til opphold på humanitært grunnlag.

Asylbarns rettsstilling rett til opphold på humanitært grunnlag. Asylbarns rettsstilling rett til opphold på humanitært grunnlag. Kandidatnummer: 515 Leveringsfrist: 25.april 2014 Antall ord: 13 551 i Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema og problemstilling...

Detaljer

OPPHØR AV REPRESENTANTOPPDRAGET VEDTAK VED SØKNAD OM BESKYTTELSE

OPPHØR AV REPRESENTANTOPPDRAGET VEDTAK VED SØKNAD OM BESKYTTELSE OPPHØR AV REPRESENTANTOPPDRAGET VEDTAK VED SØKNAD OM BESKYTTELSE Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/ Katina Ulven seniorrådgiver Opphør av representantoppdraget Opphør av oppdrag som representant - Utlendingsloven

Detaljer

For masterstudenter oppgave 1 og 2. Bachelorstudenter kun oppgave 1

For masterstudenter oppgave 1 og 2. Bachelorstudenter kun oppgave 1 EKSAMENSOPPGAVEN For masterstudenter oppgave 1 og 2. Bachelorstudenter kun oppgave 1 Oppgave 1: Ekteparet Selam og Samuel er etiopiske statsborgere født i 1973. De giftet seg i Etiopia i 1999. Samuel søkte

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Cort Adelersgate 30 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks: +47 22 84 20 02 Dato: 30.juni 2009

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/ Anders Cameron 29. april 2014

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/ Anders Cameron 29. april 2014 BARNEOMBUDET Justis- og beredskapsdepartementet, innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@jd.dep.no Sendes også på e-post til: tonje.falch-nevand@jd.dep.no Deres ref: Vår ref:

Detaljer

Innstramminger i utlendingsloven

Innstramminger i utlendingsloven Innstramminger i utlendingsloven Publisert 07. april 2016 Dette er en kort oppsummering av de viktigste forslagene til endring i utlendingsloven som er lagt frem for Stortinget 5. april 2016. Endringene

Detaljer

Høringsnotat om forslag til endringer i Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon (rettighetsforskriften) 24

Høringsnotat om forslag til endringer i Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon (rettighetsforskriften) 24 Barne- og likestillingsdepartementet, 17. mars 2017 Høringsnotat om forslag til endringer i Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon (rettighetsforskriften) 24 Høringsfrist:

Detaljer

Innst. 257 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:34 S ( )

Innst. 257 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:34 S ( ) Innst. 257 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:34 S (2012 2013) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Arbeids- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #132572/1 eres ref. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Postboks 8019 Dep 0030 Oslo

Arbeids- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #132572/1 eres ref. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Postboks 8019 Dep 0030 Oslo (1?) Redd Barna Arbeids- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #132572/1 eres ref. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Postboks 8019 Dep 0030 Oslo MOTTATT 13 MAI 2009 ato 24.04.2009 Høringsuttalelse

Detaljer

Orientering om hjemmelsgrunnlagene i saker om tilbakekall av norsk statsborgerskap for barn i medhold av statsborgerloven 26 annet ledd

Orientering om hjemmelsgrunnlagene i saker om tilbakekall av norsk statsborgerskap for barn i medhold av statsborgerloven 26 annet ledd Justis- og beredskapsdepartementet Deres ref: Vår ref: Dato 17/00207 08.03.2017 Orientering om hjemmelsgrunnlagene i saker om tilbakekall av norsk statsborgerskap for barn i medhold av statsborgerloven

Detaljer

Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Barnekonvensjonen 25 år! Konvensjonen ble enstemmig vedtatt i FNs generalforsamling 20. november 1989 Norge

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 4. mars 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-00405-A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A B (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve) mot X kommune (advokat

Detaljer

ELSA Bergen regionale Prosedyrekonkurranse 2017 Oppgave til finalen. Tilbakekall av tillatelse til varig opphold i Norge. Forfatter: Terje Einarsen

ELSA Bergen regionale Prosedyrekonkurranse 2017 Oppgave til finalen. Tilbakekall av tillatelse til varig opphold i Norge. Forfatter: Terje Einarsen ELSA Bergen regionale Prosedyrekonkurranse 2017 Oppgave til finalen Forfatter: Terje Einarsen Tilbakekall av tillatelse til varig opphold i Norge Kort sammendrag: Sabina og Elsa er tyrkiske borgere og

Detaljer

Forum for barnekonvensjonens gruppe om barn i utlendingssaker: Innspill om barns rettigheter i ny utlendingslov

Forum for barnekonvensjonens gruppe om barn i utlendingssaker: Innspill om barns rettigheter i ny utlendingslov Forum for barnekonvensjonens gruppe om barn i utlendingssaker Forum for barnekonvensjonens gruppe om barn i utlendingssaker: Innspill om barns rettigheter i ny utlendingslov Barnets beste, barnefaglig

Detaljer

Samvær mellom søsken etter omsorgsovertakelse

Samvær mellom søsken etter omsorgsovertakelse Søsken kan få samværsrett ved omsorgsovertakelse Publisert 2012-09-07 17:25 (/file/thumb/file/6/ 683192&width=424&height=512&zwidth=424&zheight=512&x=213&y=257.jpg) Søsken gis aldri samværsrett ved omsorgsovertakelse.

Detaljer

Intern retningslinje. Høring av barn

Intern retningslinje. Høring av barn Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En

Detaljer

Utlendingsdirektoratets høringsuttalelse - Forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften - Gjennomføring av Dublinforordningen

Utlendingsdirektoratets høringsuttalelse - Forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften - Gjennomføring av Dublinforordningen Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 13/2403-3/STPE 03.09.2013 Utlendingsdirektoratets høringsuttalelse - Forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Høring - Forslag til endringer i barneloven og straffeloven

Høring - Forslag til endringer i barneloven og straffeloven Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Deres ref: 13/4481 Vår ref: 16/05604-3 Dato: 21.12.2016 Høring - Forslag til endringer i barneloven og straffeloven Utlendingsdirektoratet

Detaljer

Samværsrett for barn og foreldre etter omsorgsovertakelse. Nærmere om nektelse av samvær av hensyn til barnets beste.

Samværsrett for barn og foreldre etter omsorgsovertakelse. Nærmere om nektelse av samvær av hensyn til barnets beste. Samværsrett for barn og foreldre etter omsorgsovertakelse. Nærmere om nektelse av samvær av hensyn til barnets beste. Kandidatnummer: 685 Leveringsfrist: 25.11.2012 Antall ord: 17 897 Innholdsfortegnelse

Detaljer

HØRINGSNOTAT FORSLAG TIL ENDRINGER I UTLENDINGSLO- VEN OG UTLENDINGSFORSKRIFTEN (OPPNEVNING AV NEMND- MEDLEMMER TIL UTLENDINGSNEMNDA)

HØRINGSNOTAT FORSLAG TIL ENDRINGER I UTLENDINGSLO- VEN OG UTLENDINGSFORSKRIFTEN (OPPNEVNING AV NEMND- MEDLEMMER TIL UTLENDINGSNEMNDA) Høringsnotat Innvandringsavdelingen Dato: 25.06.2019 Høringsfrist: 26. september 2019 Saksnr: 19/3234 HØRINGSNOTAT FORSLAG TIL ENDRINGER I UTLENDINGSLO- VEN OG UTLENDINGSFORSKRIFTEN (OPPNEVNING AV NEMND-

Detaljer

Barnekonvensjonen forplikter!

Barnekonvensjonen forplikter! Barnekonvensjonen forplikter! Geir Kjell Andersland Fylkesnemndsleder og medlem av Særdomstolsutvalget Fylkesmannens januarmøte Tromsø 12. januar 2016 I. Noen grunnleggende momenter: BK - vedtatt i FN

Detaljer

Hensynet til barnets beste i EMD sin vurdering av utvisning etter EMK art. 8

Hensynet til barnets beste i EMD sin vurdering av utvisning etter EMK art. 8 Hensynet til barnets beste i EMD sin vurdering av utvisning etter EMK art. 8 En fremstilling av de momenter domstolen finner relevant i vurderingen av inngrepets styrke overfor barnet. Kandidatnummer:

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

Høring utredning om valgfri protokoll til FNs barnekonvensjon om en klagemekanisme

Høring utredning om valgfri protokoll til FNs barnekonvensjon om en klagemekanisme Utenriksdepartementet Postboks 8114 DEP 0032 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 13/4486 EO TRR/mk 06.11.2013 Høring utredning om valgfri protokoll til FNs barnekonvensjon om en klagemekanisme 1. Innledende

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Oppgaveløsning: Hva spør oppgaven etter? Hvilke rettskilder som er relevante? (vedlagt) Gir ordlyden

Detaljer

Svar på spørsmål etter foredrag om retten til fritt rettsråd for enslige mindreårige asylsøkere ved nasjonalt seminar den 21.

Svar på spørsmål etter foredrag om retten til fritt rettsråd for enslige mindreårige asylsøkere ved nasjonalt seminar den 21. Svar på spørsmål etter foredrag om retten til fritt rettsråd for enslige mindreårige asylsøkere ved nasjonalt seminar den 21. november 2016 Hvordan godtgjøres medgått tid til kontakt og samarbeid med advokaten?

Detaljer

Høringsuttalelse - utredning om valgfri protokoll til FNs barnekonvensjon om en klagemekanisme

Høringsuttalelse - utredning om valgfri protokoll til FNs barnekonvensjon om en klagemekanisme Byrådssak 211/13 Høringsuttalelse - utredning om valgfri protokoll til FNs barnekonvensjon om en klagemekanisme SANO ESARK-03-201300090-34 Hva saken gjelder: Utenriksdepartementet har sendt utredningsrapport

Detaljer

Høring forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften (partsstatus i utlendingssaker)

Høring forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften (partsstatus i utlendingssaker) Justis og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Dato: 1. september 2017 Vår referanse: 2017/00055 Deres referanse: 17/2681 Høring forslag til endringer i utlendingsloven

Detaljer

Praksisnotat Familieinnvandring. Oppholdstillatelse til foreldre som skal ha samvær med barn i Norge.

Praksisnotat Familieinnvandring. Oppholdstillatelse til foreldre som skal ha samvær med barn i Norge. Praksisnotat 26.9.2017 Familieinnvandring. Oppholdstillatelse til foreldre som skal ha samvær med barn i Norge. Dette praksisnotatet er utarbeidet for å beskrive Utlendingsnemndas (UNE) praksis. Det er

Detaljer

Utvisning av mor eller far hva med barnet?

Utvisning av mor eller far hva med barnet? Utvisning av mor eller far hva med barnet? Kandidatnummer: 644 Leveringsfrist: 25. april kl. 12.00 Antall ord: 17894 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Problemstillingen... 1 1.2 Aktualitet... 1

Detaljer

I. Generelt om kontroll med forvaltningen

I. Generelt om kontroll med forvaltningen Domstolskontroll Oversikt I. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen II. Historisk bakgrunn for domstolskontroll III. Domstolskontroll med forvaltningen i 2014 IV. Om legalitetskontroll V. Nærmere om domstolenes

Detaljer

Høringssvar - NOU 2010:12 Ny klageordning for utlendingssaker

Høringssvar - NOU 2010:12 Ny klageordning for utlendingssaker Justis- og politidepartementet Postboks 8005 0030 Oslo Deres ref: Vår ref: 11/00040-4 Dato: 11.10.2011 Høringssvar - NOU 2010:12 Ny klageordning for utlendingssaker Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen

Detaljer

Inngrep i samværsretten i barnevernssaker

Inngrep i samværsretten i barnevernssaker Det juridiske fakultet Inngrep i samværsretten i barnevernssaker Sara Emilie Lindstad Tønne Liten masteroppgave i rettsvitenskap vår 2017 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 1 Tema og problemstillinger...

Detaljer

Dato: Vår ref: 17/ Deres ref: 17/762. Høringssvar - tilknytningskrav for familieinnvandring

Dato: Vår ref: 17/ Deres ref: 17/762. Høringssvar - tilknytningskrav for familieinnvandring DEN NORSKE KIRKE kirkeråd KR 14.2/17 Justis- og beredskapsdepartementet Dato: 03.04.2017 Vår ref: 17/00380-13 Deres ref: 17/762 Høringssvar - tilknytningskrav for familieinnvandring Vi viser til departementets

Detaljer

Asylbarns rett til å bli hørt

Asylbarns rett til å bli hørt Asylbarns rett til å bli hørt En analyse av Barnekonvensjonen artikkel 12 og hvordan den etterleves av norske myndigheter. Kandidatnummer: 552 Leveringsfrist: 25.11.2016 Antall ord: 17 212 INNHOLD 1 INNLEDNING...

Detaljer

Ot.prp. nr. 105 ( ) Om lov om endringer i utlendingslovgivningen (beslag, meldeplikt og bestemt oppholdssted)

Ot.prp. nr. 105 ( ) Om lov om endringer i utlendingslovgivningen (beslag, meldeplikt og bestemt oppholdssted) Ot.prp. nr. 105 (2008 2009) Om lov om endringer i utlendingslovgivningen (beslag, meldeplikt og bestemt oppholdssted) Tilråding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 26. juni 2009, godkjent i statsråd

Detaljer

Praksisnotat. Familieinnvandring. Oppholdstillatelse til foreldre som skal ha samvær med barn i Norge.

Praksisnotat. Familieinnvandring. Oppholdstillatelse til foreldre som skal ha samvær med barn i Norge. Praksisnotat Familieinnvandring. Oppholdstillatelse til foreldre som skal ha samvær med barn i Norge. OPPRETTET: 26.9.2017 SIST OPPDATERT: 25.4.2018 Dette praksisnotatet er utarbeidet for å beskrive Utlendingsnemndas

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 2. mai 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Øie og dommerne Endresen og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 2. mai 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Øie og dommerne Endresen og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 2. mai 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Øie og dommerne Endresen og Normann i HR-2016-00935-U, (sak nr. 2016/787), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

Rett til barnehageplass uavhengig av oppholdsstatus

Rett til barnehageplass uavhengig av oppholdsstatus Rett til barnehageplass uavhengig av oppholdsstatus Barneombudet mener dagens regelverk, der retten til barnehageplass er knyttet til det å være bosatt i en kommune, er diskriminering etter artikkel 2

Detaljer

Høring - forslag til regulering av barnevernets omsorgsansvar for enslige mindreårige asylsøkere i den første fasen etter ankomst til landet

Høring - forslag til regulering av barnevernets omsorgsansvar for enslige mindreårige asylsøkere i den første fasen etter ankomst til landet Barne- og likestillingsdepartementet Barne-og ungdomsavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8036 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 10. oktober 2007 Deres ref.: Vår ref.: 07/10356

Detaljer

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»

Detaljer