Internasjonale menneskeretter KURSOPPGAVER
|
|
- Christina Frantzen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 JUS Privatrett II Høst 2016 Internasjonale menneskeretter Om kursopplegget: KURSOPPGAVER I kursundervisningen går vi i dybden på noen menneskerettigheter. Opplegget skal bidra til studentenes læring både om overordnede trekk på menneskerettighetsområdet og om enkeltrettighetene. Vi ønsker at studentene skal delta aktivt i timene. Det er viktig at alle forbereder seg slik som beskrevet nedenfor. Dommer trenger ikke nødvendigvis leses i sin helhet. Finn frem til de delene som er viktige for problemstillingene som tas opp. Det er ikke like lett i begynnelsen, men en viktig trening for juridisk virke. Mesteparten av materialet finnes i Doms- og kjennelsessamlingen for 1. studieår. Øvrig materiale legges ut på Fronter. Det er i tillegg nyttig å være klar over at lovdata publiserer sammendrag på norsk av dommer fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum. I. Første kursdag: Torturforbudet EMD, Selmouni mot Frankrike EMD, Gäfgen mot Tyskland Oslo tingsrett, Soningsforhold for terrorist (saken ligger på Fronter) 1) Det gjelder et absolutt forbud mot tortur etter EMK. Har vi tilsvarende forbud mot tortur i Grunnloven? Eller i SP? 2) Diskuter hva det innebærer at forbudet er absolutt og ufravikelig folkerett (jus cogens). 3) Hvorfor tror dere det skilles mellom henholdsvis «tortur» og «umenneskelig eller nedverdigende behandling»? 3) Gå til Selmouni mot Frankrike-saken: a) Hva var de rettslige spørsmålene i denne saken? 1
2 b) Diskuter hva som menes med dynamisk eller evolutiv tolking med utgangspunkt i denne saken. Kan forholdsmessighet/proporsjonalitet spille inn ved fastleggingen av den nedre grensen for hva som utgjør tortur? c) Se også kritisk på Frankrikes anførsler for EMD. 4) Gå til Gäfgen mot Tyskland-saken: a) Hva var de rettslige spørsmålene i denne saken? b) Hva sier saken oss om den absolutte karakteren til torturforbudet? c) Er EMDs konklusjon rimelig, sett i forhold til hva som stod på spill? 5) Gå til Soningsforhold for terrorist-saken: a) Hva var det som gjorde at tingretten kom til at EMK artikkel 3 var brutt? b) Hvilke rettskilder stod sentralt i tingrettens tolking av EMK artikkel 3? c) Hvorfor ble det ikke tatt utgangspunkt i Grunnloven? II. Annen kursdag: Retten til privat- og familieliv, utsendelse av voksne og barn som ikke er statsborgere Denne dagen er det fint å dele kursgruppen i tre slik at en gruppe fokuserer på de to EMD-dommene, en gruppe fokuserer på Maria-dommen og en gruppe fokuserer på internflukt-dommen. Alle må sette seg inn i Barnekomiteens generelle kommentar om barnets beste. (Gruppen kan også deles i to, dersom kursleder synes dette er mest hensiktsmessig.) FNs Barnekomité, Generell kommentar nr. 14 om prinsippet om barnets beste (kommentaren ligger på Fronter) EMD, Nunez mot Norge EMD, Jeunesse mot Nederland (saken ligger på Fronter, se særlig premiss og ) Høyesterett, Rt s. 93 (Maria) Høyesterett, Rt s (Internflukt) (saken ligger på Fronter. Nærmere instruksjoner ved lesing av dommen: Fra førstvoterende (dommer Utgård): les premiss og premiss Fra annenvoterende (dommer Bergsjø): les premiss Fra tredjevoterende (dommer Ringnes): les premiss ) 1) Analyser strukturen i EMK artikkel 8. Hvordan skiller den seg fra EMK artikkel 3? 2) Hva menes med «legalitetskontroll», «formålskrav» og «proporsjonalitetskrav»? Få frem de tre vilkårene for at et inngrep er forholdsmessig/proporsjonalt. 3) Hvordan er retten til privat- og familieliv regulert i SP, sammenlignet med EMK artikkel 8? 2
3 4) Alle gruppene bes si noe om hovedpoenget i sakene de har forberedt. Særlig bør man se på hvordan hensynet til barnets beste, slik det er forankret i FNs barnekonvensjon og utdypet i Barnekomiteens generelle kommentar, kommer inn i de rettslige argumentene: - Kan det sies noe om metoden? - Hvilke deler av den generelle kommentaren fremstår som særlig viktige? - Hvilken vei går utviklingen? III. Tredje kursdag: Likhet og forbudet mot diskriminering EMD, Konstantin Markin mot Russland EMD, Christine Goodwin mot Storbritannia Se også på teksten i FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (KDK) artikkel 5a) 1) Hva handlet Konstantin Markin-saken om? På hvilken måte er KDK artikkel 5a) reflektert i Konstantin Markin-saken? 2) Drøft vernet mot diskriminering som konvensjonsbeskyttet menneskerettighet. Finn først frem til diskrimineringsforbudet i EMK artikkel 14. Sammenlign med SP artikkel 26. 3) Kan man fortsatt si at EMKs diskrimineringsvern er «aksessorisk»? 4) Finn ut hvor norsk ratifikasjon av EMK TP nr. 12 står i dag. Hva vil ratifikasjon føre til av endringer i EMKs diskrimineringsvern for Norge? 5) Hva handlet Christine Goodwin-saken om? Domstolen kommer til at klageren, Christine Goodwin, hadde krav på beskyttelse av sitt privatliv etter artikkel 8 EMK. Kunne artikkel 14 EMK også ført frem? 6) Diskusjon om avveiningen mellom vern mot diskriminering og retten til privatliv: Det kan reises tvil om hvor effektivt dagens vern mot diskriminering i norsk lovgivning er. Les i Aftenposten om sosionomstudenten som ikke fikk hybel fordi han heter Mubarak og har familie fra Somalia, samt om en utleiers perspektiv: b.html Det heter i diskrimineringsloven om etnisitet 2 om «Lovens saklige virkeområde»: «Loven gjelder på alle områder i samfunnet, med unntak av familieliv og andre rent personlige forhold.» I Prp. L 88 ( ) s. 158 heter det: 3
4 «Om forholdet er rent personlig, og dermed faller inn under unntaket fra virkeområdet, avhenger ikke bare av personkretsen, men også av hva slags aktivitet det er tale om. Hvis det gjelder utleie av hybel i egen leilighet der utleieren deler inngang og bad mv. med leietakeren, må dette regnes som et personlig forhold og således være unntatt loven. Ansettelsesforhold regnes ikke som private forhold, selv om det er tale om ansettelse av nære familiemedlemmer.» Spørsmål: På hvilken måte gir forarbeidsteksten uttrykk for en avveining mellom diskrimineringsvern og retten privatliv? Og hvordan forholder forarbeidsteksten seg til de menneskerettslige normene om diskrimineringsvern og retten til privatliv? Diskutér få frem argumenter fra både privatlivs-siden og diskriminerings-siden. IV. Fjerde kursdag: Religions- og ytringsfriheten EMD, Leyla Sahin mot Tyrkia EMD, Lillo-Stenberg og Sæther mot Norge (hvis tid: EMD, Lautsi mot Italia avklares med kurslærer) FNs barnekomité, konkluderende observasjon til Frankrike 2004, premiss FNs kvinnediskrimineringskomité, konkluderende observasjon til Frankrike 2008, premiss FNs kvinnediskrimineringskomité, konkluderende observasjon til Tyrkia 2010, premiss ) Hvordan er EMK artikkel 9 strukturert? Sammenlign denne med EMK artikkel 8, som vi har sett på tidligere i kurset. 2) Gå til Sahin-saken: Hvordan var forholdet mellom stat og religion regulert i Tyrkia på tidspunktet for dommen? Hva var begrunnelsen for å forby bruk av religiøse hodeplagg på universitetet? Tror dere utfallet av saken ville blitt annerledes dersom den hadde funnet sted i Norge? 3) Forholdet mellom stat og religion var regulert temmelig likt i både Tyrkia og Frankrike. (I dag har det blitt åpnet opp for bruk av religiøse hodeplagg i offentlige institusjoner i Tyrkia.) Sammenlign de tre konkluderende observasjonene fra FNs barnekomité og FNs kvinnediskrimineringskomité med EMDs tilnærming i Sahinsaken. Har de ulike organene ulikt syn på adgang til å forby bruk av religiøse hodeplagg? 4) Gå til saken Lillo-Stenberg og Sæther mot Norge: Hvordan er EMK artikkel 10 strukturert? På hvilken måte kan det sies å foreligge en rettighetskonflikt i denne saken? Hvilke momenter var særlig sentrale i EMDs vurdering av om det forelå en menneskerettskrenkelse i saken, og hvordan ble disse vurdert? Hva synes dere om utfallet? (Drøftes bare om gruppen får tid etter avtale med kurslærer:) 4
5 Hva dreier Lautsi mot Italia seg om? Sammenlign storkammeravgjørelsen med kammeravgjørelsen. (Kammeravgjørelsen legges ut på Fronter.) Hvorfor tillot flertallet i storkammeret slik bred en skjønnsmargin sammenlignet med kammeret i første instans og mindretallet i storkammeret? 5
Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.
Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer
DetaljerJUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING
JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene
DetaljerRetten til personlig frihet en grunnleggende menneskerettighet
Retten til personlig frihet en grunnleggende menneskerettighet Førsteamanuensis Randi Sigurdsen, phd., Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Langesund, 14. oktober 2014 Velferdsstatens dilemmaer
DetaljerInnhold. kapittel 1 HVA ER MENNESKERETTIGHETER?... 15
Innhold FORORD... 11 FORKORTELSER... 13 kapittel 1 HVA ER MENNESKERETTIGHETER?... 15 1.1 Definisjon... 15 1.2 Historisk utvikling... 16 1.2.1 Tiden før 1945... 16 1.2.2 Idealisering, positivisering, realisering...
DetaljerKURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene
Kursopplegg for Rettskildekurs V 2012 - Spørsmål til bruk under kursene. s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Lovtekster, avgjørelser og annet materiale
DetaljerJUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING
JUS5701 Menneskerettigheter Høst 2016 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Tema: Prinsippet om barnets beste på utlendingsfeltet Prinsippet om at barnets beste skal være et «grunnleggende hensyn» følger
DetaljerBarne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Det vises til høringsbrev om forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov,
DetaljerForelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern
Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern Høst 2019 Benedikte Moltumyr Høgberg Tema 1. Trosfrihet 2. Diskrimineringsvern 3. Generell oppsummering
DetaljerNO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt
Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47
DetaljerKURS I FOLKERETT OG MENNESKERETTIGHETER, 2. AVDELING
KURS I FOLKERETT OG MENNESKERETTIGHETER, 2. AVDELING NB! Deltakelse på kursene forutsetter forberedelse, både av hensyn til deg selv og for sikre at det blir interessante diskusjoner. Særlig er det viktig
DetaljerNorsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24
Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47
DetaljerBARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.
BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før
DetaljerHøring - forslag til regulering av barnevernets omsorgsansvar for enslige mindreårige asylsøkere i den første fasen etter ankomst til landet
Barne- og likestillingsdepartementet Barne-og ungdomsavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8036 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 10. oktober 2007 Deres ref.: Vår ref.: 07/10356
DetaljerInternasjonale menneskerettigheter
Internasjonale menneskerettigheter Emnekode: BRV230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester
DetaljerDiskriminerings og likestilliningsrett. Generelle grunnbegreper
Diskriminerings og likestilliningsrett Generelle grunnbegreper Historikk Frihet og likhet, arven fra opplysningstiden Noen trekk ved rettsutviklingen, diskrimineringsvernets framvekst - Verdenserklæringen,
DetaljerOm kursheftet. Læringsmål. Innhold
Innhold Om kursheftet... 2 Kort om de viktigste nettressursene... 3 Traktater Norge har ratifisert og gjennomført ved MR-loven... 4 Traktater fra Europarådet - EMK... 4 Traktater Norge har ratifisert...
DetaljerHøring - politiattest for personer som skal ha oppgaver knyttet til mindreårige
Justis - og politidepartementet Politiavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8005 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 30.april 2008 Deres ref.: 200504909-/IBF Vår ref.: 2008/187
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Tirsdag 11. august: kl. 10.15-14.00
DetaljerHøring vedr. Prop. 126 L ( )
Stortinget Deres referanse: Kommunal- og forvaltningskomiteen Vår referanse: 2017/12 Dato: 24/01/2018 Høring vedr. Prop. 126 L (2016-2017) 1. Innledning Vi viser til vårt skriftlige innspill av 16. januar
DetaljerBarnets beste i skolen
Kirsten Sandberg Barnets beste i skolen Skolederdagen 2016 Barnekonvensjonen i Norge Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 og gjorde den til norsk lov i 2003 Den går foran andre lover Barns rettigheter
DetaljerKURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene
Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2015 - Spørsmål til kursbruk s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Noe, men ikke alt av lovtekster, avgjørelser
DetaljerBarnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt
Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Sjumilssteget i Østfold- Et krafttak for barn og unge Lena R. L. Bendiksen Det juridiske fakultet Barns menneskerettigheter Beskyttelse av barn
DetaljerBarnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i
1 Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i barnevernsammenheng. Merk dere spesielt, side 5 21. februar 2015, Noralf Aunan, Forening for Bedring av Rettssikkerheten,
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)
DetaljerMenneskerettighetene i helse- og omsorgssektoren og NAV
Menneskerettighetene i helse- og omsorgssektoren og NAV God kunnskap om menneskerettighetene hos ansatte og ledere i helse- og omsorgssektoren og NAV, vil bidra til sunne holdninger og redusere risikoen
DetaljerForord. Oslo, juni 2016 Kirsten Kolstad Kvalø og Julia Köhler-Olsen
Forord Denne boken gir en innføring i sentrale rettsområder som berører barn i norsk rett. Den har særlig vekt på hovedtemaene barns menneskerettigheter, forholdet mellom barn og foreldre og det offentlige
DetaljerSamvær mellom søsken etter omsorgsovertakelse
Søsken kan få samværsrett ved omsorgsovertakelse Publisert 2012-09-07 17:25 (/file/thumb/file/6/ 683192&width=424&height=512&zwidth=424&zheight=512&x=213&y=257.jpg) Søsken gis aldri samværsrett ved omsorgsovertakelse.
DetaljerAnonymisering og sammendrag - studiepermisjon og graviditet
Vår ref.: Dato: 13/434 24.01.2014 Anonymisering og sammendrag - studiepermisjon og graviditet Sammendrag Saken dreier seg om muligheten for å dele opp semesteret når man må slutte midt i på grunn av fødsels-
DetaljerKursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015
Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,
Detaljeretter omsorgsovertakelse - Refleksjoner over barnevernsaker som står mot Norge for EMD
Avskjæring UNIVERSITETET av I familiebånd BERGEN etter omsorgsovertakelse - Refleksjoner over barnevernsaker som står mot Norge for EMD Professor Karl Harald Søvig Foredrag på Barnevern17 10. november
DetaljerFakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø
Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Et præjudikat er en høiesteretsdom - stort mere man kan ikke sige derom. Peter Wessel Zappfe, (Eksamensbesvarelse, 1923)
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Mandag 11. august kl 10.15-12.00
DetaljerIstanbulkonvensjonens. betydning for vold i nære relasjoner
Istanbulkonvensjonens betydning for vold i nære relasjoner Konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner, 22. mai 2019 Assisterende direktør dr. juris Gro Nystuen Vold og overgrep var forbudt fra før
DetaljerAv Pernille Meum, koordinator ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Publisert i oktober 2015.
Fordypningstekst Menneskerettigheter Av Pernille Meum, koordinator ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Publisert i oktober 2015. Å leve på jorden er å være del av et gigantisk nettverk
DetaljerFelles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer
Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles
Detaljer0 UNIVERSITETET I OSLO
0 UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET Barne - og likestillingsdepartementet Lovavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8036 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Telefon: +47 22
Detaljer17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA
Grunnloven 104 En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA 1. Opplegg Barns menneskerettigheter 104 Elementene i bestemmelsen Barns integritetsvern Barnets beste Retten til å bli hørt
DetaljerHøringsuttalelse forslag om endringer i ekteskapsloven mv. Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par
Barne- og likestillingsdepartementet Lovavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8036 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 30. august 2007 Deres ref.: 200700972 ES KES/AIK/an Vår
DetaljerVi er en del av verden HVILKEN VEILEDNING FOR VÅRT DAGLIGE VIRKE KAN VI FINNE I MENNESKERETTSDOMSTOLENS AVGJØRELSER? BERIT LANDMARK, 11.
Vi er en del av verden HVILKEN VEILEDNING FOR VÅRT DAGLIGE VIRKE KAN VI FINNE I MENNESKERETTSDOMSTOLENS AVGJØRELSER? BERIT LANDMARK, 11.MARS 2019 De vanskelige avgjørelsene og det store perspektivet Om
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1595), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 11. desember 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02575-A, (sak nr. 2013/1595), straffesak, anke over dom, I. A (advokat Unni Fries til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet Bistandsadvokat
DetaljerKONVENSJONENS PRINSIPPER I KLAGESAKSBEHANDLING BARBAR. Renate Kristiansen, seniorrådgiver Fylkesmannen i Troms. fmtr.no
KONVENSJONENS PRINSIPPER I KLAGESAKSBEHANDLING BARBAR Renate Kristiansen, seniorrådgiver Fylkesmannen i Troms fmtr.no Barnekonvensjonens i norsk rett Gjelder som norsk lov Forrang fremfor annen lovgivning,
DetaljerDen internasjonale rettens innflytelse i Norge
1 Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen Den internasjonale rettens innflytelse i Norge Foredrag på åpen dag 1. juli 2015 i anledning Norges Høyesteretts 200-års jubileum 1. Ingenting er uforanderlig.
DetaljerEndringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter
UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET cd \f. Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Dato: 30.juni 2009 Deres ref.: 200903106 ESNIL/HAJ/bj Vår ref.: 2009/8615-2 P.b.
DetaljerUttalelse av fra Diskrimineringsnemnda, sammensatt av følgende medlemmer:
Sak 244/2018 A mot Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus Uttalelse av 29.04.2019 fra, sammensatt av følgende medlemmer: Jon Østensvig (nemndleder) Kirsti Coward Usman Ivar Shakar Saken gjelder spørsmål
DetaljerNOTAT. Forslag til obligatorisk element på JUS2111: Prosedyrekonkurranse i Folkerett
NOTAT Forslag til obligatorisk element på JUS2111: Prosedyrekonkurranse i Folkerett Det foreslås at det fom høsten 2017 innføres prosedyrekonkurranse som et obligatorisk element på JUS2111. Alle studentene
DetaljerNORGES HØYESTERETT. (advokat Ketil Magnus Berg til prøve) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 12. april 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-674-A, (sak nr. 2018/34), straffesak, anke over dom, A (advokat Ketil Magnus Berg til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat
DetaljerEndringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter
Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Cort Adelersgate 30 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks: +47 22 84 20 02 Dato: 30.juni 2009
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2019, Hovedtema V Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA V Reelle hensyn Kahoot Hva er reelle hensyn? Skoghøy,
DetaljerHvilken betydning har uttalelser av FNs menneskerettskomité og FNs barnekomité som rettskilder?
Hvilken betydning har uttalelser av FNs menneskerettskomité og FNs barnekomité som rettskilder? Av høyesterettsdommer dr. juris Jens Edvin A. Skoghøy Foredrag på Nordisk høyesterettsdommerseminar i Oslo
Detaljer2007:6 Formål for framtida - Formål for barnehagen og opplæringen. Nedenfor
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0032 Oslo NO-0130 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 31. oktober 2007 Deres ref.: 200703160 Vår ref.: 07/7475 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks:
DetaljerMenneskerettigheter. Innhold. Del I: Internasjonalt tilsyn og nasjonal gjennomføring
Erik Møse Menneskerettigheter Innhold Del I: Internasjonalt tilsyn og nasjonal gjennomføring 1 Innledning... 25 1.1 Begrepet menneskerettigheter... 25 1.2 Oversikt over utviklingen av idéene... 27 1.3
DetaljerMads Andenæs og Kåre Lilleholt. Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder
Mads Andenæs og Kåre Lilleholt Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder Domstolenes plikt til å anvende internasjonale rettskilder og særlig om plikten til å anvende dem av eget tiltak Utgangspunktet
DetaljerHensynet til barnets beste i EMD sin vurdering av utvisning etter EMK art. 8
Hensynet til barnets beste i EMD sin vurdering av utvisning etter EMK art. 8 En fremstilling av de momenter domstolen finner relevant i vurderingen av inngrepets styrke overfor barnet. Kandidatnummer:
DetaljerLast ned Diskrimineringsvern og religionsutøvelse - Vibeke Blaker Strand. Last ned
Last ned Diskrimineringsvern og religionsutøvelse - Vibeke Blaker Strand Last ned Forfatter: Vibeke Blaker Strand ISBN: 9788205474185 Antall sider: 552 sider Format: PDF Filstørrelse:32.23 Mb Boken gir
DetaljerKapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63
Innhold Kapittel 1 Innledning... 21 1.1 Introduksjon til temaet... 21 1.2 Om barn og foreldre... 26 1.3 Fellestrekket utfordrende atferd... 28 1.3.1 Begrepet «utfordrende atferd»... 28 1.3.2 Kjennetegn
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 4. mars 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-00405-A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A B (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve) mot X kommune (advokat
Detaljero (I 0 t Professor dr. juris Mons Oppedal Borgenbråten Borgen o Oslo, 28. september 2011.
Professor dr. juris Mons Oppedal Borgenbråten 95 1388 Borgen o o (I 0 t 72 Oslo, 28. september 2011. Til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Barne- og ungdomsavdelingen Postboks 8036 Dep
DetaljerKort om CPT. Den europeiske komité for forebygging av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (CPT)
Kort om CPT Den europeiske komité for forebygging av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (CPT) Forebygging av mishandling av personer som er fratatt sin frihet i Europa Europarådets
DetaljerRettspolitisk forening støtter ikke forslaget om innføring av et slikt forbud.
Kunnskapsdepartementet Deres ref. 17/2934 20. september 2017 HØRINGSUTTALELSE FRA RETTSPOLITISK FORENING VEDRØRENDE FORSLAG OM Å INNFØRE FORBUD MOT BRUK AV PLAGG SOM HELT ELLER DELVIS DEKKER ANSIKTET I
DetaljerForelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv
Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Repetisjon fra i de siste minuttene i går Tre særlig
DetaljerJUS INTERNASJONALE MENNESKERETTIGHETER Institusjonell del. 1. gang 3. september Professor Vibeke Blaker Strand
JUS 2111 INTERNASJONALE MENNESKERETTIGHETER Institusjonell del 1. gang 3. september 2018 Professor Vibeke Blaker Strand MR setter grenser/rammer for hva offentlige myndigheter kan gjøre. Med «offentlige
DetaljerFakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s.
Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Domsanalyse reelle hensyn i Rt. 2015 s. 1157 Fårøya Oppgaven Dommen inntatt i Rt. 2015 s. 1157 (Fårøya) omhandler
DetaljerFELLESFORBUNDET FOR SJØFOLK (NORWEGIAN UNITED SEAMAN S UNION) MOT NORGE (NORWAY)
EUROPEAN COMMITTEE OF SOCIAL RIGHTS COMITÉ EUROPÉEN DES DROITS SOCIAUX 20 October 2011 Case No. 1 Fellesforbundet for Sjøfolk (FFFS)v. Norway Complaint No. 74/2011 COMPLAINT Registered at the Secretariat
DetaljerBarnets beste og barns deltagelse - hvordan tolke og praktisere disse prinsippene i fylkesnemnda
Barnets beste og barns deltagelse - hvordan tolke og praktisere disse prinsippene i fylkesnemnda Professor Karl Harald Søvig Det juridiske fakultet, UiB Rettslig grunnlag (overordnet) Grunnloven 104 (ny
DetaljerSensorveiledning, JUR4000 høst 2012
Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Oppgavetekst «Sammenlign rettskildesituasjonen i betydningen tilfanget av rettskildefaktorer og bruken av dem i saker om brudd på menneskerettighetene og i andre saker
DetaljerJUS 1211 INTERNASJONALE MENNESKERETTIGHETER. 1. gang Professor Vibeke Blaker Strand
JUS 1211 INTERNASJONALE MENNESKERETTIGHETER 1. gang 7.11.2016 Professor Vibeke Blaker Strand MR setter grenser/rammer for hva offentlige myndigheter kan gjøre. Med «offentlige myndigheter» menes:
DetaljerNOREGS HØGSTERETT. HR P, (sak nr. 2009/202 og sak nr. 2009/397), straffesaker, ankar over dom, (advokat Steinar Thomassen)
NOREGS HØGSTERETT Den 2. april 2009 sa Høgsterett orskurd i HR-2009-00752-P, (sak nr. 2009/202 og sak nr. 2009/397), straffesaker, ankar over dom, sak nr. 2009/202, straffesak, anke over dom A (advokat
DetaljerBARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 17/ Camilla Kayed 18. september 2017
BARNEOMBUDET Kunnskapsdepartementet (KD) Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 17/00800-2 Camilla Kayed 18. september 2017 Høring: Innføring av forbud mot bruk av plagg som
DetaljerTema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12
Barnekonvensjonen Tema Konvensjonens aktualitet Kort om konvensjonen Status i norsk lovgivning Artiklene 1-4 - 3-12 Aktualitet Norges rapport til Barnekomiteen 2016 Flyktningsituasjonen Økende barnefattigdom
DetaljerHøringsnotat om innarbeiding av FNs kvinnekonvensjon i norsk lov Fra Avdeling for kvinnerett, Institutt for offentlig rett
Høringsnotat om innarbeiding av FNs kvinnekonvensjon i norsk lov Fra Avdeling for kvinnerett, Institutt for offentlig rett Høringsnotatet gir en grundig og balansert redegjørelse for de viktigste hensyn
DetaljerOppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo
Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»
DetaljerBarnekonvensjonen forplikter!
Barnekonvensjonen forplikter! Geir Kjell Andersland Fylkesnemndsleder og medlem av Særdomstolsutvalget Fylkesmannens januarmøte Tromsø 12. januar 2016 I. Noen grunnleggende momenter: BK - vedtatt i FN
DetaljerInformasjon til berørte etter terroren 22. juli 2011: Ankesak om soningsforhold
Informasjon til berørte etter terroren 22. juli 2011: Ankesak om soningsforhold Innhold Innledning... 3 Hvordan er hans soningsforhold nå?... 3 Hvorfor får han lov til å gå til rettsak?... 4 Hvorfor kan
DetaljerBarnekonvensjonen internasjonal avtale og norsk lov med praktisk betydning
Barnekonvensjonen internasjonal avtale og norsk lov med praktisk betydning Seniorrådgiver Kjell-Olaf Richardsen, FMOS Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus, FMBU Om barnekonvensjons stilling i Norge FNs barnekonvensjon
DetaljerTvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN
Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og
DetaljerRefleksjoner over barnevernsaker som står mot Norge for EMD
Refleksjoner over barnevernsaker som står mot Norge for EMD Professor Karl Harald Søvig Foredrag på Barnevern 2018 22. november 2018 Kort om de rettslige utgangspunktene Den europeiske menneskerettighetskonvensjon
DetaljerBarnekonvensjonen til hverdags og fest
Barnekonvensjonen til hverdags og fest Foredrag Kontaktmøtet Fylkesmannen i Telemark 5/12-13 Njål Høstmælingen slide # 1 Oppsett Rettslig rammeverk Litt om Barnekonvensjonen Metode/kilder Parter Retorikk
DetaljerVedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov. Innholdsfortegnelse
Vedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov Innholdsfortegnelse 1 Grunnlovens diskrimineringsvern... 10 1.1 Innledning... 10 1.2 Bakgrunnen for grunnlovsforslaget... 10 1.2.1
DetaljerVedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov. Innholdsfortegnelse 1 Grunnlovens diskrimineringsvern...
Vedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov Innholdsfortegnelse 1 Grunnlovens diskrimineringsvern... 10 1.1 Innledning... 10 1.2 Bakgrunnen for grunnlovsforslaget... 10 1.2.1
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt. 5-6.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen
DetaljerLovdata Pro som studieverktøy Johan A. S. Jørgensen
Lovdata Pro som studieverktøy Johan A. S. Jørgensen Studieteknikk Lese rettskildene først så litteraturen Pugge pensumlitteraturen? Lese riktig. Farger og henvisninger -> Hvilke kilder skal du bruke i
DetaljerSpørsmål om trakassering på utested
Spørsmål om trakassering på utested Ombudet har tatt stilling til om en person har blitt utsatt for trakassering på grunn av nasjonal opprinnelse på et utested. Klager hevder at han ble utsatt for gjentatt
DetaljerTillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling. Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co.
Tillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co. Overblikk I. Hvorfor er likebehandling viktig? II. Det historiske kravet til likebehandling
DetaljerArtikkel 9 - Innføring av et nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg i. utdanningsinstitusjoner menneskerettslige spørsmål
Artikkel 9 - Innføring av et nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg i utdanningsinstitusjoner menneskerettslige spørsmål Publisert under: Regjeringen Solberg Utgiver: regjeringen.no Tolkningsuttalelse
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 20. mai 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Øie og dommerne Bårdsen og Ringnes i
NORGES HØYESTERETT Den 20. mai 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Øie og dommerne Bårdsen og Ringnes i HR-2016-01086-U, (sak nr. 2016/751), straffesak, anke over kjennelse:
DetaljerKursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014
Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR S, (sak nr. 2014/1539), sivil sak, anke over dom,
NORGES HØYESTERETT Den 27. februar 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-00478-S, (sak nr. 2014/1539), sivil sak, anke over dom, A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z (advokat Jens S.
DetaljerMenneskerettigheter for personer med demens
Menneskerettigheter for personer med demens Møtet med offentlige myndigheter på ulike stadier av sykdomsforløpet Bodø, 27.05.19 ? 2014: Temarapport fra Norsk senter for menneskerettigheter om menneskerettigheter
DetaljerSelvbestemmelsesretten. Aleksander Eggum
Selvbestemmelsesretten Aleksander Eggum Reform i utvikling Rundskriv om opprettelse av vergemål en veiledning til Fylkesmennene om opprettelse av vergemål for voksne, 27. februar 2018. Statens sivilrettsforvaltning.
DetaljerSensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011
Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Kan det etableres kriterier til vurdering og kritikk av gjeldende rett? Redegjør for hvordan
DetaljerFNs konvensjon om barnets rettigheter
Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre
DetaljerSlik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter
Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke
DetaljerMenneskerettigheter i norsk forvaltningsrett
Menneskerettigheter i norsk forvaltningsrett Nordisk forvaltningsrettsseminar i Bergen 23. august 2012 Professor dr. juris Karl Harald Søvig Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen Noen rettslige
DetaljerManuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)
Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Høsten 2010 første dobbeltime Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell
Detaljervibeke blaker strand og kjetil mujezinovic larsen menneskerettigheter i et nøtteskall
vibeke blaker strand og kjetil mujezinovic larsen menneskerettigheter i et nøtteskall Gyldendal Norsk Forlag AS 2015 1. utgave, 1. opplag 2015 ISBN Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Laboremus Oslo
DetaljerUtlendingsloven 38 og barnets beste i utlendingssaker
Praksisnotat Utlendingsloven 38 og barnets beste i utlendingssaker OPPRETTET: 01.01.2010 SIST OPPDATERT: 29.04.2015 Dette praksisnotatet er utarbeidet for å beskrive Utlendingsnemndas (UNE) praksis. Det
DetaljerHøringssvar Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for sosialfag
Høringssvar Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for sosialfag Det vises til Utenriksdepartementets høringsnotat av 3.6.2013 om vurdering av fordeler og ulemper ved eventuell norsk tilslutning til FNs
DetaljerForberedelser til møtet i Menneskerettighetsra det
Del 1 Forberedelser til møtet i Menneskerettighetsra det I del 1 av foreberedelsene er det fire oppgaver. For å være best mulig forberedt til møtet i Menneskerettighetsrådet bør gruppa arbeide med alle
DetaljerNOU 2003:19 Makt og demokrati s Særuttalelse fra utvalgsmedlem Hege Skjeie (14 s.) Tilgjengelig på nett
JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter LESEPLAN 31. aug. Vibeke Blaker Strand Introduksjon Utviklingstrekk nasjonalt og internasjonalt. Rettskildebildet. Nasjonale og internasjonale håndhevingsorganer.
Detaljer