Høringsnotat om innarbeiding av FNs kvinnekonvensjon i norsk lov Fra Avdeling for kvinnerett, Institutt for offentlig rett

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsnotat om innarbeiding av FNs kvinnekonvensjon i norsk lov Fra Avdeling for kvinnerett, Institutt for offentlig rett"

Transkript

1 Høringsnotat om innarbeiding av FNs kvinnekonvensjon i norsk lov Fra Avdeling for kvinnerett, Institutt for offentlig rett Høringsnotatet gir en grundig og balansert redegjørelse for de viktigste hensyn som taler for og imot ulike innarbeidingsmetoder. Avdeling for kvinnerett mener FNs kvinnekonvensjon bør inkorporeres gjennom menneskerettsloven. I tillegg mener vi konvensjonen bør søkes innarbeidet gjennom lovgivning. Vi vil i den sammenheng trekke fram følgende hensyn. 1. Internasjonale hensyn Prinsippet om at det ikke skal diskrimineres på grunnlag av kjønn utgjør en grunnpilar i det internasjonale menneskerettighetsvernet. EMK, ØSK, SP og nå til sist barnekonvensjonen er inkorporert gjennom menneskerettsloven. Å velge en annen innarbeidingsform for kvinnekonvensjonen bryter med prinsippet om at menneskerettighetene utgjør et udelelige og umistelige hele. FNs kvinnekomite la dette til grunn ved behandlingen av Norges 5 og 6 periodiske rapporter. CEDAW komiteens oppfordring om å innarbeide kvinnekonvensjonen gjennom menneskerettsloven legger sterke internasjonale føringer. Det er vanskelig å forklare og forsvare hvorfor kvinnekonvensjonen skulle inkorporeres på en avvikende måte i forhold til de øvrige konvensjonene. Et annet forhold som taler for inkorporasjon gjennom menneskerettsloven er EUs integrasjon av kvinnekonvensjonen. Både EUs nye direktiv om etnisk diskriminering, direktiv 2000/43, og det nye likestillingsdirektivet, direktiv 2002/73, henviser direkte til kvinnekonvensjonen. Dette innebærer at EU-rettens direktiver skal tolkes i lys av kvinnekonvensjonen. Innarbeiding av kvinnekonvensjonen i menneskerettsloven er derfor mer i overensstemmelse med EØS-retten. Norge har, i utenrikspolitisk og bistandspolitisk sammenheng, vært et foregangsland med hensyn til mainstreaming av FNs kvinnekonvensjon. Konvensjonen utgjør en hjørnesten i den menneskerettighetsbaserte bistandspolitikken. Å gi 1

2 kvinnekonvensjonen en avvikende innarbeiding i forhold til de andre menneskerettighetsinstrumentene i nasjonal sammenheng harmonerer også dårlig med Wien- og Beijing erklæringen, som går ut på mainstreaming av kvinners menneskerettigheter innen internasjonal så vel som nasjonal rett og politikk. Hertil kommer Norges tiltredelse av Kvinnekonvensjonens tilleggsprotokoll om individuell klagerett, som forutsetter at Kvinnekonvensjonen blir alminnelig kjent for at denne klageretten kan få en reell betydning. Også dette understøtter at Kvinnekonvensjonen må inkorporeres med den fulle tekst i Menneskerettsloven. Det vil etter vår mening vise at Norge tar sin konvensjonsforpliktelse alvorlig og implementerer den lojalt. 2. Kvinnekomiteen er FN systemets fremst spesialistorgan på kjønnsdiskriminering Selv om forbudet mot å diskriminere på grunnlag av kjønn nedfeller seg i de konvensjonene som allerede er inkorporert gjennom menneskerettsloven taler sterke grunner for å medta kvinnekonvensjonen. Begrunnelsen for vedtakelsen av en egen Kvinnekonvensjon var nettopp å gjøre det alminnelige kjønnsdiskrimineringsforbud mot kvinner mer effektivt jfr. fortalen. I fortalen bemerkes særskilt at FN: ER LIKEVEL UROLIG over at det fortsatt skjer utstrakt diskriminering mot kvinner, til tross for alle disse dokumenter hvor det følger et alminnelig forbud mot å diskriminere på grunn av kjønn. Kvinnekonvensjonen utgjør FN-systemets hovedinstrument for fortolkning og utvikling av det menneskerettslige forbud mot kjønnsdiskriminering. Som FN systemets fremste ekspertorgan på dette området er det en forutsetning at de andre konvensjonsorganene tar hensyn til kvinnekomiteens praksis i sin fortolking av de respektive konvensjoners kjønnsdiskrimineringsforbud. Selv om dette allerede følger av internasjonal rett er inkorporasjon gjennom menneskerettsloven viktig for å synliggjøre dette i forhold til norsk rett. Dette henger blant annet sammen med at kvinnekonvensjonen og dens kilder er dårligere kjent enn for eksempel EMK. Et viktig hensyn i denne sammenheng er at kvinnekonvensjonen er klarere og mer eksplisitt i sin avveining av forholdet mellom likestilling, kultur og religion enn de 2

3 andre konvensjonene. Den forplikter, i henhold til artikkel 5, statene til å avskaffe religiøse trosforestillinger, sedvaner og praksiser som befester kjønnsrollestereotypier. Den gir således kvinner innenfor religiøse og etniske minoriteter et sterkt kjønnsdiskrimineringsvern. Da Norge la fram sin 5 og 6 periodiske rapport for FNs kvinnekomite ble det etterlyst tiltak for å styrke nettopp denne gruppen kvinners situasjon. Inkorporasjon av kvinnekonvensjonen vil gi disse gruppene kvinner et viktig vern mot såkalt dobbel diskriminering. Det vil si den diskriminering de utsettes for i det norske samfunn generelt og innen den etniske eller religiøse gruppe de tilhører. Betydningen av inkorporasjon gjennom menneskerettsloven vil være av særlig betydning dersom det etableres et felles håndhevingsapparat for diskriminering på grunnlag av kjønn og etnisitet, slik det foreslås i Rapport fra en tverrdepartemental arbeidsgruppe av 20 mai Lovutvalget for lov mot etnisk diskriminering, som fremmet sin innstilling i NOU 2002: 12, anbefaler allerede at rasediskrimineringskonvensjonen inkorporeres gjennom menneskerettsloven. Dette gjelder ikke bare muslimske innvandrerkvinner men også diskriminering av etnisk norske kvinner innen den norske kirke og ulike trossamfunn. Det er i denne sammenheng viktig at kvinnekonvensjonen gir et klarere diskrimineringsvern enn den norske likestillingsloven, som etter sin ordlyd gjør unntak for indre forhold i trossamfunn. At Norge mangler klare grunnlovsbestemmelser om at forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn er forbudt, mens vi har grunnlovsbestemmelser om religionsfrihet er, et meget tungtveiende hensyn for inkorporasjon. Inkorporasjon gjennom menneskerettsloven vil synliggjøre at både religionsfrihet, trosfrihet og likestilling dreier seg om grunnleggende menneskerettighetene. Religionsfriheten er ikke overordnet de andre rettighetene men må tolkes i lys av dem etter prinsippet om at en menneskerettighet ikke skal tolkes slik at den kommer i veien for en annen. Dersom det oppstår konflikt skal det foretas en avveining av forholdsmessigheten mellom inngrep i trosfriheten på den ene siden og kvinners rett til ikke å bli diskriminert i forhold til grunnleggende menneskerettigheter som retten til arbeid, utdanning, deltakelse, helse eller beskyttelse av fysisk integritet på den annen. En slik harmonisering ble foretatt av Likestillingsombudet og Klagenemnda for likestilling i saken om ACE-skolenes bruk av kjønnsdiskriminerende læremidler, sak nr. 1/

4 Et annet forhold av betydning er at kvinnekonvensjonen i henhold til artikkel 1 forbyr diskriminering av kvinner og ikke diskriminering av kjønn, som de andre konvensjonene. Konvensjonen gir i kraft av dette kvinner et sterkt vern mot likestillingstiltak som på kort eller lang sikt kan bidra til å svekke kvinners stilling. FNs kvinnekomite har ved behandlingen av Norges periodiske rapporter for eksempel tatt opp likestillingslovens adgang til å kvotere menn inn i kvinneyrker. Det kvinnesentrerte utgangspunktet i forhold til kjønnsdiskrimineringsproblematikken legger føringer i forhold til tolkingen av likestillingsloven. En sak som klagenemnda for likestilling nylig behandlet illustrerer dette. Saken gjaldt spørsmålet om adgangen til å opprettholde egne legater for kvinner, noe Klagenemnda bekreftet, sak nr. 11/2002. Kvinnekomiteen har i sine generelle rekommendasjoner og uttalelser til statenes periodiske rapporter kommet med sterke oppfordringer til å bruke denne typen virkemidler for å forhindre den omfattende indirekte diskriminering kvinner utsettes for innen politikk, utdanning og arbeidsliv. Kvinnekonvensjonens kvinnefokuserte diskrimineringsvern er tilsvarende viktig når det gjelder å opprettholde og styrke kvinners beskyttelse mot ulike former for psykisk og fysisk vold. Kvinnekomiteen har i en rekke generelle rekommendasjoner trukket behovet for å styrke kvinners fysiske og psykiske integritetsbeskyttelse inn tolkingen og praktiseringen av diskrimineringsvernet. Komiteen understreker at ulike former for psykisk og fysisk vold mot kvinner utgjør en av de samfunnsstrukturer som skaper og opprettholder kvinnediskriminering. Spørsmålet om lovligheten av tiltak som gir kvinner særlig beskyttelse og trygghetsfølelse er i tråd med likestillingslovens kjønnsdiskrimineringsforbud reises fra tid til annen. Om funksjonshemmede kvinner skal gis adgang til drosjer med kvinnelig sjåfør og boligselskap som er forbeholdt kvinner er lovlig etter likestillingsloven er noen eksempler. Praktiseringen av likestillingsloven er noe varierende. I Klagenemndas sak nr. 8/2003 var spørsmålet om Kvindenes Boligfellesskap i Oslo kunne fortsette å forbeholde leilighetene for kvinner oppe. Klagenemnda for likestilling la til grunn at dette var lovlig. 3. Styrking av en dynamisk fortolkningstradisjon Kvinnekonvensjonen og praktiseringen av den endrer seg hele tiden. Det skjer en rivende utvikling internasjonalt. Kvinnekomiteen trekker fortløpende deklarasjoner og aksjonsplaner som det er internasjonal konsensus inn i sin fortolkning av 4

5 konvensjonen. Vi ser stadig eksempler på at norsk rett blir hengende etter denne utviklingen. Dette henger blant annet sammen med at kvinnekonvensjonens standarder, den økende internasjonale litteratur om konvensjonen, kvinnekomiteens rekommendasjoner og uttalelser til bl.a. Norges periodiske rapporter er dårlig kjent blant politikere, forvaltning, advokater og dommere. Kvinnekonvensjonens diskriminerings- og integritetsvern har for eksempel vært totalt fraværende i debatten om utviklingshemmede kvinner har krav på drosjer med kvinnelig sjåfør. Inkorporasjon gjennom menneskerettsloven vil i større grad fremme en dynamisk tolking av lovverket enn innarbeiding gjennom lovgivning. Dette henger blant annet sammen med at lovforarbeidene fort blir foreldede og ikke reflekterer den internasjonale rettsutviklingen. 4. Behov for en både- og løsning I høringsnotatet legges det ikke opp til innarbeiding gjennom lov, med unntak av en endring i ekteskapsloven som skal sikre at ekteskap ikke inngås under tvang. Det vises i denne sammenheng til at det norske regelverket er kjønnsnøytralt Allikevel er det mange eksempler på at forvaltningen tolker lover i strid med både likestillingslovens og kvinnekonvensjonens forutsetninger. Innarbeiding gjennom lov vil bidra til å synliggjøre og konkretisere diskrimineringsforbudet i forhold til lovgivning som er av betydning for kvinners rett til helse, arbeid, utdanning m.m. Et ferskt eksempel er steriliseringssaken som nylig ble behandlet av Klagenemnda for likestilling, sak nr. 4/2003. Kvinnekonvensjonens utgangspunkt er at begge kjønn, uavhengig av biologiske forskjeller, skal ha lik rett til helse, herunder prevensjon. Når det i Norge er dyrere å sterilisere seg for en kvinne enn for en mann, er det i strid med konvensjonens forutsetning om at helsetjenestene må tilrettelegges slik at det ikke oppstår forskjellsbehandling av kvinner og menn på grunnlag av biologiske forskjeller. Klagenemnda for likestilling fant at ulik prising for sterilisering av kvinner og menn var i strid med likestillingsloven. Helsedepartementet har nektet å innrette seg etter vedtaket. I Helsedepartementets innstilling til Finansdepartementet i anledning det reviderte nasjonalbudsjettet våren 2003 ble det ikke forslått midler til subsidiering av helsetjenesten sterilisering av kvinner. Et flertall i Stortinget fulgte 5

6 innstillingen ved årets budsjettbehandling. Som dette eksemplet viser vil det ofte være behov for å tydeliggjøre og konkretisere kvinnekonvensjonens fortolkning av kvinnediskrimineringsforbudet i forhold til lovgivning som er gitt en kjønnsnøytral utforming, som helselovgivningen. Prosjektet Grensegangen mellom Asyl og Oppholdstillatelse på Humanitært Grunnlag utført på oppdrag fra kommunal og regionaldepartementet illustrerer betydningen av å kombinere inkorporasjon gjennom menneskerettsloven med innarbeiding i lovgivning og forskrifter. Dette er allerede situasjonen når det gjelder utlendingsloven. Utlendingsloven hører med til de lover som etablerer sektormonisme, dvs. fastslår at norsk rett gjelder med de begrensninger som følger av folkeretten, uavhengig av hvordan disse forpliktelsene er innført. I forhold til asylsøkeres rettigheter innebærer dette bl.a. at kvinnekonvensjonens regler som er av betydning for kvinneres integritetsvern skal tas i betraktning både ved utforming og tolking av regelverk som gjelder asylgrunnlag. En gjennomgang av asylsøknader som gjelder kvinner som har blitt utsatt for overgrep som tvangsekteskap, tvungen omskjæring, æresdrap, voldtekt og mishandling i ekteskapet og bruderov, påviser mangelfull kunnskap om kvinnekonvensjonens kilder ved tolking og praktisering av kriterier som kjønnsbasert forfølgelse og spesiell sosial gruppe. Rapporten viser til følgende forhold som vil være av betydning for å styrke kvinnelige asylsøkeres rettsvern. For det første at lovverk og retningslinjer konkretiseres og at det utarbeides indikatorer som fanger opp den type forfølgelse kvinner utsettes for. For det andre en tilrettelegging med sikte på økt bruk av kvinnekonvensjonens rettskilder ved tolking og praktisering av lovregler og retningslinjer. Etter vår oppfatning er innarbeiding av kvinnekonvensjonen gjennom menneskerettsloven en faktor som vesentlig vil lette gjennomføringen av de foreslåtte innarbeidingstiltakene. 5. Særlig om signaleffekten i forhold til juristutdanningen i Norge Inkorporasjon av kvinnekonvensjonen gjennom menneskerettsloven vil sende ut viktige signaler i forhold til juristutdanningen. Dagens situasjon, hvor faget kvinnerett med undervisning i kvinnekonvensjonen og likestillingsloven ikke er obligatorisk, men utgjør valgfrie spesialfag, er lite tilfredsstillende. Den reduksjon av menneskerettighetsfaget som fant sted i forbindelse med gjennomføring av 6

7 kvalitetsreformen ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo bidro heller ikke til å styrke kvinnekonvensjonens plass i den obligatoriske undervisningen. Det juridiske fakultet har, etter forslag fra Avdeling for kvinnerett, nå vedtatt å integrere kvinne- og kjønnsperspektivet i de obligatoriske fagene, med vekt på det menneskerettslige vernet mot kvinne- og kjønnsdiskriminering. Inkorporasjon av kvinnekonvensjonen gjennom menneskerettsloven vil styrke gjennomføringen av denne prosessen som har som formål å høyne forståelsen av at kvinnekonvensjonen er en sentral rettskildefaktor hos de juridiske studentene. 7

Diskriminerings og likestilliningsrett. Generelle grunnbegreper

Diskriminerings og likestilliningsrett. Generelle grunnbegreper Diskriminerings og likestilliningsrett Generelle grunnbegreper Historikk Frihet og likhet, arven fra opplysningstiden Noen trekk ved rettsutviklingen, diskrimineringsvernets framvekst - Verdenserklæringen,

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

Menneskerettighetene i helse- og omsorgssektoren og NAV

Menneskerettighetene i helse- og omsorgssektoren og NAV Menneskerettighetene i helse- og omsorgssektoren og NAV God kunnskap om menneskerettighetene hos ansatte og ledere i helse- og omsorgssektoren og NAV, vil bidra til sunne holdninger og redusere risikoen

Detaljer

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse Seniorrådgiver Eivind Pedersen Fylkesmannens hovedoppgaver Tilsyn Råd- og veiledning Samordning av statlige etater/statlig politikk Hdir AVdir BLD KD/Udir Nytt

Detaljer

Høringssvar - Reservasjonsordning for fastleger

Høringssvar - Reservasjonsordning for fastleger Helse- og omsorgsdepartementet v/postmottak@hod.dep.no Vår ref.: Deres ref.: Dato: 14/142-2- TK 08.03.2014 Høringssvar - Reservasjonsordning for fastleger 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum. Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/266-4-JLR 16.05.2008

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/266-4-JLR 16.05.2008 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/266-4-JLR 16.05.2008 HØRING - NOU 2008 1 KVINNER OG HOMOFILE I TROSSAMFUNN Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger. Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn

Detaljer

Vedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov. Innholdsfortegnelse

Vedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov. Innholdsfortegnelse Vedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov Innholdsfortegnelse 1 Grunnlovens diskrimineringsvern... 10 1.1 Innledning... 10 1.2 Bakgrunnen for grunnlovsforslaget... 10 1.2.1

Detaljer

Vedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov. Innholdsfortegnelse 1 Grunnlovens diskrimineringsvern...

Vedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov. Innholdsfortegnelse 1 Grunnlovens diskrimineringsvern... Vedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov Innholdsfortegnelse 1 Grunnlovens diskrimineringsvern... 10 1.1 Innledning... 10 1.2 Bakgrunnen for grunnlovsforslaget... 10 1.2.1

Detaljer

Helga Aune. Deltidsarbeid Vern mot diskriminering på strukturelt og individuelt grunnlag

Helga Aune. Deltidsarbeid Vern mot diskriminering på strukturelt og individuelt grunnlag Helga Aune Deltidsarbeid Vern mot diskriminering på strukturelt og individuelt grunnlag Innhold Innledning - Presentasjon av boken 13 Kapittel 1 Deltidsarbeidendes rettslige stilling i Norge 17 1.1 Den

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63 Innhold Kapittel 1 Innledning... 21 1.1 Introduksjon til temaet... 21 1.2 Om barn og foreldre... 26 1.3 Fellestrekket utfordrende atferd... 28 1.3.1 Begrepet «utfordrende atferd»... 28 1.3.2 Kjennetegn

Detaljer

Kvinners rett til ikke å bli diskriminert innen helsevesenet

Kvinners rett til ikke å bli diskriminert innen helsevesenet Kvinners rett til ikke å bli diskriminert innen helsevesenet En rettslig fortolkning av FNs kvinnekonvensjon art 12, sett i lys av norsk rett Av Trine Gamst Kvinnerettslig skriftserie nr. 61 Avdeling for

Detaljer

Forslag til felles likestillings -og diskrimineringslov

Forslag til felles likestillings -og diskrimineringslov Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Nora Sørensen 21.12.2015 DOK/2015/01105 Forslag til felles likestillings -og diskrimineringslov

Detaljer

Høring - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern

Høring - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Vår dato: 17.12.09 Saksnr.: 09/8940 Vår ref: 09/8940 Statens seniorråd Deres dato: 26.06.09 Arkiv: 012.0 Deres ref: 200902447-/ELR Barne- og likestillingsdepartementet Pb. 8036 Dep. 0030 Oslo Høring -

Detaljer

Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering på grunn av livssyn ved søknad om godkjenning av privatskole

Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering på grunn av livssyn ved søknad om godkjenning av privatskole Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep N-0032 Oslo Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/793-32- MBA 08.10.2013 Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering på grunn av livssyn ved søknad om godkjenning

Detaljer

Innhold. Innledning Presentasjon av boken... 13

Innhold. Innledning Presentasjon av boken... 13 Innhold Innledning Presentasjon av boken... 13 kapittel 1 Deltidsarbeidendes rettslige stilling i Norge... 17 1.1 Den praktiske virkelighet og de rettslige problemstillingene... 18 1.2 Definisjon deltidsarbeid...

Detaljer

NOTAT OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/210-24 /SF-411, SF-414, SF- 513.4, SF-821, SF-902, SF-801 / 21.09.

NOTAT OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/210-24 /SF-411, SF-414, SF- 513.4, SF-821, SF-902, SF-801 / 21.09. NOTAT Til: Fra: Dan Frøskeland Vår ref. 11/210-24 /SF-411, SF-414, SF- 513.4, SF-821, SF-902, SF-801 / Dato: 21.09.2011 Bonusordning ikke diskriminerende for kvinne i foreldrepermisjon En kvinne anførte

Detaljer

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?

Detaljer

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Sjumilssteget i Østfold- Et krafttak for barn og unge Lena R. L. Bendiksen Det juridiske fakultet Barns menneskerettigheter Beskyttelse av barn

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Uttalelse i klagesak - spørsmål om bruk av religiøse hodeplagg i sikkerhetskontroll

Uttalelse i klagesak - spørsmål om bruk av religiøse hodeplagg i sikkerhetskontroll Unntatt offentlighet Offl 15 Dok innh utanfrå for den int saksførebu Vår ref.: Deres ref.: Dato: 13/1837 05.12.2013 Uttalelse i klagesak - spørsmål om bruk av religiøse hodeplagg i sikkerhetskontroll Likestillings-

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

Utdanningsforbundets likestillingspolitikk Vi utdanner Norge: (Vedtatt på landsmøtet 2015) Utdanningsforbundet vil arbeide for reell likestilling og for eit samfunn der kvinner og menn har likeverdige

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Justis- og politidepartementet Vår ref. #63135/1 Deres ref. 200603987 ES Postboks 8005 Dep GGK/AME 0030 OSLO Dato 15. sept. 2006 Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Redd Barna er

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL REGLER FOR GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET OM AUDIOVISUELLE MEDIETJENESTER

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

2.1 Innledning... 57 2.2 Offentlige myndigheters aktivitetsplikt... 58 2.3 Arbeidsgivere og arbeidslivets organisasjoners aktivitetsplikt...

2.1 Innledning... 57 2.2 Offentlige myndigheters aktivitetsplikt... 58 2.3 Arbeidsgivere og arbeidslivets organisasjoners aktivitetsplikt... Innhold Innledning... 17 1.1 Likestillingslovens historikk hovedtrekk... 17 1.2 Rettskildesituasjonen... 20 1.2.1 Innledning... 20 1.2.2 EU- og EØS-ret ten... 22 1.2.3 FNs kvinnekonvensjon... 26 1.2.4

Detaljer

Internasjonale menneskerettigheter

Internasjonale menneskerettigheter Internasjonale menneskerettigheter Emnekode: BRV230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester

Detaljer

Ekstraordinært brukerutvalgsmøte

Ekstraordinært brukerutvalgsmøte Møtereferat Ekstraordinært brukerutvalgsmøte Dato 3. november 2015 Sted: LDOs lokaler Ordstyrer: Referent: Deltakere: Avbud/møtte ikke Tema Sunniva HW ARS MiRA v/ Khansa Ali LLH MRA NHF v/ Camilla Higgens

Detaljer

FORORD. Denne brosjyren er ett ledd i arbeidet med å bekjempe diskriminering. Vi ønsker å gjøre dette ved å gi informasjon om diskrimineringsvernet.

FORORD. Denne brosjyren er ett ledd i arbeidet med å bekjempe diskriminering. Vi ønsker å gjøre dette ved å gi informasjon om diskrimineringsvernet. FORORD Utgangspunktet i norsk rett er at alle skal ha like muligheter og rettigheter i samfunnet. Samtidig vet vi at det er forskjeller i befolkningen - mellom kvinner og menn, og mellom majoriteten og

Detaljer

Njàl H0stmaelingen, Elin Saga Kj0rholt og Kirsten Sandberg (red.) B arnekonvensj onen. Barns rettigheter i Norge UNIVERSITETSFORLAGET

Njàl H0stmaelingen, Elin Saga Kj0rholt og Kirsten Sandberg (red.) B arnekonvensj onen. Barns rettigheter i Norge UNIVERSITETSFORLAGET Njàl H0stmaelingen, Elin Saga Kj0rholt og Kirsten Sandberg (red.) B arnekonvensj onen Barns rettigheter i Norge UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forarci 5 Kapittel 1 FNs konvensjon om barnets rettigheter 15

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo ,, 0104 dvs Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: Nina-Merete Kristiansen Vår dato: 12.1 2.2012 Vår ref: 332769 Deres ret.: Medlemsnr.: Høring:

Detaljer

Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen

Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen Psykisk helsevernloven 3-1. Legeundersøkelse Tvungent psykisk helsevern kan ikke etableres uten at en lege personlig har undersøkt vedkommende for å bringe

Detaljer

Spørsmål om stillingsannonse var i strid med likestillingsloven

Spørsmål om stillingsannonse var i strid med likestillingsloven Vår ref.: Dato: 11/2455-12- 02.08.2012 Spørsmål om stillingsannonse var i strid med likestillingsloven Sakens bakgrunn X Legekontor v/a la ut en stillingsannonse med overskriften «Fastlegevikariat ( )»

Detaljer

Høringssvar - NOU 2011:13 Når sant skal skrives

Høringssvar - NOU 2011:13 Når sant skal skrives Justisdepartementet Lovavdelingen lovavdelingen@jd.dep.no Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/1632-2- AJB 201105936 01.03.2012 Høringssvar - NOU 2011:13 Når sant skal skrives Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Anonymisering - vikariat ikke forlenget

Anonymisering - vikariat ikke forlenget Anonymisering - vikariat ikke forlenget Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 12. desember 2010 fra NTL på vegne av A. NTL ber ombudet vurdere om A ble forskjellsbehandlet på grunn

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

Den viktigste lovteksten om kvinners rettigheter er det som kalles FNs Kvinnekonvensjon,

Den viktigste lovteksten om kvinners rettigheter er det som kalles FNs Kvinnekonvensjon, 15 Kvinner, menn og menneskerettigheter Kort fortalt: Menneskerettighetene slår fast at kvinner og menn har de samme rettighetene, og at diskriminering på grunnlag av kjønn er forbudt. Like fullt er det

Detaljer

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Vår ref. Deres ref. Dato: 10/735-20-MBA 05.10.2011 Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Postens PUM tjeneste er Personlig Utlevering

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken Ombudets uttalelse A er ansatt ved fabrikken X. X har en bonusordning som består av to komponenter. Den første komponenten er et beregningsgrunnlag, som baserer seg på resultater oppnådd av bedriften i

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Nye tider Nye utfordringer Ny Lov

Nye tider Nye utfordringer Ny Lov Tvang og tvangsparagrafer innen psykisk helsetjeneste Trondheim 18.01.11 Nye tider Nye utfordringer Ny Lov Psykisk helsevernloven en diskriminerende, stigmatiserende og utdatert lov Mette Ellingsdalen

Detaljer

FORORD. Denne brosjyren er ett ledd i arbeidet med å bekjempe diskriminering. Vi ønsker å gjøre dette ved å gi informasjon om diskrimineringsvernet.

FORORD. Denne brosjyren er ett ledd i arbeidet med å bekjempe diskriminering. Vi ønsker å gjøre dette ved å gi informasjon om diskrimineringsvernet. FORORD Utgangspunktet i norsk rett er at alle skal ha like muligheter og rettigheter i samfunnet. Samtidig vet vi at det er forskjeller i befolkningen - mellom kvinner og menn, og mellom majoriteten og

Detaljer

Ot.prp. nr. 44. Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) (2007 2008)

Ot.prp. nr. 44. Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) (2007 2008) Ot.prp. nr. 44 (2007 2008) Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Særskilt vedlegg: NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet. Ot.prp.

Detaljer

Innspill til Familie- og kulturkomiteens behandling av Prop. 88 L

Innspill til Familie- og kulturkomiteens behandling av Prop. 88 L Stortinget Familie- og kulturkomiteen familie-kultur@stortinget.no /gunn.gjul@stortinget.no Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/1288-9- MSOE 08.05.2013 Innspill til Familie- og kulturkomiteens behandling av

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars

Detaljer

Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern

Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Barne- og likestillingsdepartementet Akersgata 59 Pb 8036 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i

Detaljer

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett?

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Innlegg på Finnmark fylkestings temadag Urfolk, 15. juni 2004. Av Láilá Susanne Vars, doktorgradsstipendiat

Detaljer

Tirsdag 7. september kl. 14:15-16:00Domus Nova (St. Olavs kvartal) Innføring for bachelorstudenter tverrfaglige kjønnsstudier, likestillingsvarianten

Tirsdag 7. september kl. 14:15-16:00Domus Nova (St. Olavs kvartal) Innføring for bachelorstudenter tverrfaglige kjønnsstudier, likestillingsvarianten LESEPLAN DISKRIMINERINGS- OG LIKESTILLINGSRETT H/10 Tirsdag 7. september kl. 14:15-16:00Domus Nova (St. Olavs kvartal) Innføring for bachelorstudenter tverrfaglige kjønnsstudier, likestillingsvarianten

Detaljer

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/1470-10/IKH 29.09.2014 Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Rettssikkerheten i dagens barnevern. Voksne for barns lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo, 28. november 2012. Mons Oppedal.

Rettssikkerheten i dagens barnevern. Voksne for barns lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo, 28. november 2012. Mons Oppedal. Rettssikkerheten i dagens barnevern Voksne for barns lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo, 28. november 2012. Mons Oppedal. Hva er rettsikkerhet? Målet: Å sikre at vedtak blir rettsriktige: at rettigheter

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A (A) av 29. september

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. Anonymisert versjon Ombudets uttalelse Sak: 08/716 Lovandvendelse: likestillingsloven 3. Konklusjon: Brudd Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. X mener at det

Detaljer

Rett til barnehageplass uavhengig av oppholdsstatus

Rett til barnehageplass uavhengig av oppholdsstatus Rett til barnehageplass uavhengig av oppholdsstatus Barneombudet mener dagens regelverk, der retten til barnehageplass er knyttet til det å være bosatt i en kommune, er diskriminering etter artikkel 2

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

30.10.2014. Dagens tema. Ombudet som lovhåndhever. Likestillings- og diskrimineringsrett

30.10.2014. Dagens tema. Ombudet som lovhåndhever. Likestillings- og diskrimineringsrett Likestillings- og diskrimineringsrett Legeforeningen 4. november 2014 Cathrine Sørlie og Emma Caroline Hermanrud Dagens tema Diskriminering graviditet etnisitet/språk individuell tilrettelegging på grunn

Detaljer

Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis. Claus Jervell

Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis. Claus Jervell Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis Claus Jervell Likestilling- og diskrimineringsombudet Håndhever av diskrimineringslovverket Håndhever av aktivitets- og redegjørelsesplikten for

Detaljer

Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord Dato: Likestillings- og diskrimineringsombudet 14.01.2016 Postboks 8048 Dep N-0031 Oslo

Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord Dato: Likestillings- og diskrimineringsombudet 14.01.2016 Postboks 8048 Dep N-0031 Oslo Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord Dato: Likestillings- og diskrimineringsombudet 14.01.2016 Postboks 8048 Dep N-0031 Oslo ØNSKE OM RÅD OG VEILEDNING Uføres Landsorganisasjon (ULO)

Detaljer

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge 1 Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen Den internasjonale rettens innflytelse i Norge Foredrag på åpen dag 1. juli 2015 i anledning Norges Høyesteretts 200-års jubileum 1. Ingenting er uforanderlig.

Detaljer

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk Denne brosjyren vil bli oppdatert regelmessig på følgende nettadresse: www.dep.no/krd/norsk/innvandring/brosjyre Vil du vite mer: www.dep.no/krd/norsk/innvandring www.udi.no www.kim.no www.smed.no Samarbeidsregjeringens

Detaljer

Om menneskeretten til alternativ grunnopplæring

Om menneskeretten til alternativ grunnopplæring Denne artikkelen om den menneskerettslige tenkning som ligger til grunn for opprettelse av friskoler er hentet fra Administrasjonspermen utgitt av Kristne Friskolers Forbund Om menneskeretten til alternativ

Detaljer

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI Vedtekter vedtatt 22.08.2015 1 Navn Foreningens navn er Forening for menneskerettigheter og demokrati. 2 Stiftelse Foreningen ble stiftet 10.08.2003,

Detaljer

- har inngående kunnskap om sentrale verdier og hensyn i helse- og omsorgstjenesten

- har inngående kunnskap om sentrale verdier og hensyn i helse- og omsorgstjenesten Helserett Emnekode: MHV145_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Høringssvar Endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften hevet botidskrav for permanent oppholdstillatelse mv. endringer i statsborgerloven.

Høringssvar Endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften hevet botidskrav for permanent oppholdstillatelse mv. endringer i statsborgerloven. Justis- og beredskapspartementet v/ Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 15/670-2- TK 07.05.2015 Høringssvar Endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften hevet botidskrav for

Detaljer

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hindrer og lindrer nød

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hindrer og lindrer nød Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 815 55 201 Røde Kors telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse En nasjonal telefon som er fullfinansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

LIKE RETTIGHETER - ULIKE LIV

LIKE RETTIGHETER - ULIKE LIV ANNE HELLUM OG JULIA KOHLER-OLSEN (RED.) LIKE RETTIGHETER - ULIKE LIV RETTSLIG KOMPLEKSITET I KVINNE-, BARNE- OG INNVANDRERPERSPEKTIV A GYLDENDAL JURIDISK Innholdsoversikt DEL 1 LIKE RETTIGHETER, SAMMENSATTE

Detaljer

Stillingsannonse- vikariat for kvinner

Stillingsannonse- vikariat for kvinner Vår ref.: Dato: 11/2432-13- 09.08.2012 Stillingsannonse- vikariat for kvinner Sakens bakgrunn X legesenter la ut en stillingsannonse med overskriften «Vikariat i allmennpraksis Oslo ( )». I annonsen sto

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR LEVERANDØRER TIL NORSK TIPPING

ETISKE RETNINGSLINJER FOR LEVERANDØRER TIL NORSK TIPPING Bilag 11 til Rammeavtalen ETISKE RETNINGSLINJER FOR LEVERANDØRER TIL NORSK TIPPING Avtalereferanse: NT-008X-14 Rammeavtale Utviklingstjenester Innholdsfortegnelse Bilag 11 til Rammeavtalen: Etiske retningslinjer

Detaljer

Hensynet til barnets beste ved spørsmål om opphold på humanitært grunnlag etter utlendingsloven 38

Hensynet til barnets beste ved spørsmål om opphold på humanitært grunnlag etter utlendingsloven 38 Hensynet til barnets beste ved spørsmål om opphold på humanitært grunnlag etter utlendingsloven 38 Av Lisa Moon Mikkelsen Liten masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø Det juridiske fakultet

Detaljer

Høring - Reservasjonsordning for fastleger - Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient- og brukerrettighetsloven.

Høring - Reservasjonsordning for fastleger - Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient- og brukerrettighetsloven. Høring - Reservasjonsordning for fastleger - Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient- og brukerrettighetsloven. Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 14/00429-2 Behandlingsrekkefølge

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

12/1992 25.06.2013. I rapporteringsskjemaet som er vedlagt kravspesifikasjonen, sto det følgende tekst:

12/1992 25.06.2013. I rapporteringsskjemaet som er vedlagt kravspesifikasjonen, sto det følgende tekst: Vår ref.: Dato: 12/1992 25.06.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en klage datert 18. oktober 2012 fra Antirasistisk Senter. Klagen gjelder Oslo kommune

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 14. desember 2009 fra A. Ombudet har kommet med uttalelse i saken i dag. Uttalelsen er lagt ved dette brevet.

Detaljer

Etnisk diskriminering i arbeidslivet med særlig vekt på ansettelse, lønn og oppsigelse. av Sissil Jensen

Etnisk diskriminering i arbeidslivet med særlig vekt på ansettelse, lønn og oppsigelse. av Sissil Jensen Etnisk diskriminering i arbeidslivet med særlig vekt på ansettelse, lønn og oppsigelse. av Sissil Jensen Liten masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitet i Tromsø Det juridiske fakultet Høsten 2008

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.»

Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.» Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.» Til Kunnskapsdepartementet Fra brukerrepresentantene i Statpeds faglige samarbeidsråd for syn 22.06.15 Statpeds

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

Anonymisert versjon i sak om avslag av permisjon for å reise på pilgrimstur

Anonymisert versjon i sak om avslag av permisjon for å reise på pilgrimstur Anonymisert versjon i sak om avslag av permisjon for å reise på pilgrimstur Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok den 28. oktober 2008 en klage fra Islamsk Råd Norge, på vegne av A. A søkte om

Detaljer

Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig

Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig Kysthospitalsaken (Brev fra sykehuset til fastlegen) Kjære kollega. Du har søkt om innleggelse for Herr X. Behandlingstilbud

Detaljer

Spørsmål om trakassering på utested

Spørsmål om trakassering på utested Spørsmål om trakassering på utested Ombudet har tatt stilling til om en person har blitt utsatt for trakassering på grunn av nasjonal opprinnelse på et utested. Klager hevder at han ble utsatt for gjentatt

Detaljer

Høringsvar på NOU 2004:20 Ny utlendingslov.

Høringsvar på NOU 2004:20 Ny utlendingslov. Krisesentersekretariatet Storgata 11 0155 Oslo Kommunal- og regionaldepartementet Oslo 01.04.05 Innvandringsavdelingen Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsvar på NOU 2004:20 Ny utlendingslov. Krisesentersekretariatet

Detaljer

12/1718 19.09.2013. Klagen gjaldt manglende HC-parkeringsplasser, manglende tilgjengelighet til

12/1718 19.09.2013. Klagen gjaldt manglende HC-parkeringsplasser, manglende tilgjengelighet til Vår ref.: Dato: 12/1718 19.09.2013 Ombudets uttalelse Klagen gjaldt manglende HC-parkeringsplasser, manglende tilgjengelighet til Domus Bibliotheca under perioden fakultetet har vært under oppussing, samt

Detaljer

Vi viser til departementets høringsbrev med vedlegg av 20. oktober 2015 og avgir med dette følgende høringssvar.

Vi viser til departementets høringsbrev med vedlegg av 20. oktober 2015 og avgir med dette følgende høringssvar. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Høringsuttalelse fra Avdeling for kvinnerett, barnerett, likestillings- og diskrimineringsrett (KVIBALD) ved Institutt for offentlige rett, UiO, til

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 11/521-10-MBA 01.12.2011 UTTALELSE I KLAGESAK - STILLING SOM ØKONOMILEDER FORBEHOLDT MENN I RELIGIØS ORGANISASJON

Vår ref. Deres ref. Dato: 11/521-10-MBA 01.12.2011 UTTALELSE I KLAGESAK - STILLING SOM ØKONOMILEDER FORBEHOLDT MENN I RELIGIØS ORGANISASJON Norsk Luthersk Misjonssamband Att: Øyvind Åsland Sinsenveien 25 0572 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 11/521-10-MBA 01.12.2011 UTTALELSE I KLAGESAK - STILLING SOM ØKONOMILEDER FORBEHOLDT MENN I RELIGIØS

Detaljer

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 09.09.2013 KR 47.1/13 Sett undertrykte fri -090913.docx 99969

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 09.09.2013 KR 47.1/13 Sett undertrykte fri -090913.docx 99969 DEN NORSKE KIRKE KR 47/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 26. 27. september 2013 Referanser: MKR/AU 15/13, MKR 10/13, MKR 24/13 Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 09.09.2013 KR

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn. Partenes syn på saken 12/1914 04.09.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn. Partenes syn på saken 12/1914 04.09.2013 Vår ref.: Dato: 12/1914 04.09.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn En gruppe muslimske elever på Hellerud videregående skole har søkt om å få tildelt et eget bønnerom. Søknaden ble først innfridd, men

Detaljer

B A R N E O M B U D E T. Barneombudets rapport til FNs komité for barns rettigheter

B A R N E O M B U D E T. Barneombudets rapport til FNs komité for barns rettigheter B A R N E O M B U D E T Barne- og familiedepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/00180-1 KH 320 31.01.2005 Under følger den norske teksten på rapporten Barneombudet

Detaljer

Graviditetsdiskriminering. Graviditet, fødsel og foreldrepermisjon

Graviditetsdiskriminering. Graviditet, fødsel og foreldrepermisjon Graviditetsdiskriminering Graviditet, fødsel og foreldrepermisjon Endringer i rettslig konstruksjon av kjønn Forelderskap/kjønn som biologisk og sosialt -Aml. kap.12 permisjonsrettigheter knyttet til graviditet,

Detaljer