Høringsnotat om innarbeiding av FNs kvinnekonvensjon i norsk lov Fra Avdeling for kvinnerett, Institutt for offentlig rett

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsnotat om innarbeiding av FNs kvinnekonvensjon i norsk lov Fra Avdeling for kvinnerett, Institutt for offentlig rett"

Transkript

1 Høringsnotat om innarbeiding av FNs kvinnekonvensjon i norsk lov Fra Avdeling for kvinnerett, Institutt for offentlig rett Høringsnotatet gir en grundig og balansert redegjørelse for de viktigste hensyn som taler for og imot ulike innarbeidingsmetoder. Avdeling for kvinnerett mener FNs kvinnekonvensjon bør inkorporeres gjennom menneskerettsloven. I tillegg mener vi konvensjonen bør søkes innarbeidet gjennom lovgivning. Vi vil i den sammenheng trekke fram følgende hensyn. 1. Internasjonale hensyn Prinsippet om at det ikke skal diskrimineres på grunnlag av kjønn utgjør en grunnpilar i det internasjonale menneskerettighetsvernet. EMK, ØSK, SP og nå til sist barnekonvensjonen er inkorporert gjennom menneskerettsloven. Å velge en annen innarbeidingsform for kvinnekonvensjonen bryter med prinsippet om at menneskerettighetene utgjør et udelelige og umistelige hele. FNs kvinnekomite la dette til grunn ved behandlingen av Norges 5 og 6 periodiske rapporter. CEDAW komiteens oppfordring om å innarbeide kvinnekonvensjonen gjennom menneskerettsloven legger sterke internasjonale føringer. Det er vanskelig å forklare og forsvare hvorfor kvinnekonvensjonen skulle inkorporeres på en avvikende måte i forhold til de øvrige konvensjonene. Et annet forhold som taler for inkorporasjon gjennom menneskerettsloven er EUs integrasjon av kvinnekonvensjonen. Både EUs nye direktiv om etnisk diskriminering, direktiv 2000/43, og det nye likestillingsdirektivet, direktiv 2002/73, henviser direkte til kvinnekonvensjonen. Dette innebærer at EU-rettens direktiver skal tolkes i lys av kvinnekonvensjonen. Innarbeiding av kvinnekonvensjonen i menneskerettsloven er derfor mer i overensstemmelse med EØS-retten. Norge har, i utenrikspolitisk og bistandspolitisk sammenheng, vært et foregangsland med hensyn til mainstreaming av FNs kvinnekonvensjon. Konvensjonen utgjør en hjørnesten i den menneskerettighetsbaserte bistandspolitikken. Å gi 1

2 kvinnekonvensjonen en avvikende innarbeiding i forhold til de andre menneskerettighetsinstrumentene i nasjonal sammenheng harmonerer også dårlig med Wien- og Beijing erklæringen, som går ut på mainstreaming av kvinners menneskerettigheter innen internasjonal så vel som nasjonal rett og politikk. Hertil kommer Norges tiltredelse av Kvinnekonvensjonens tilleggsprotokoll om individuell klagerett, som forutsetter at Kvinnekonvensjonen blir alminnelig kjent for at denne klageretten kan få en reell betydning. Også dette understøtter at Kvinnekonvensjonen må inkorporeres med den fulle tekst i Menneskerettsloven. Det vil etter vår mening vise at Norge tar sin konvensjonsforpliktelse alvorlig og implementerer den lojalt. 2. Kvinnekomiteen er FN systemets fremst spesialistorgan på kjønnsdiskriminering Selv om forbudet mot å diskriminere på grunnlag av kjønn nedfeller seg i de konvensjonene som allerede er inkorporert gjennom menneskerettsloven taler sterke grunner for å medta kvinnekonvensjonen. Begrunnelsen for vedtakelsen av en egen Kvinnekonvensjon var nettopp å gjøre det alminnelige kjønnsdiskrimineringsforbud mot kvinner mer effektivt jfr. fortalen. I fortalen bemerkes særskilt at FN: ER LIKEVEL UROLIG over at det fortsatt skjer utstrakt diskriminering mot kvinner, til tross for alle disse dokumenter hvor det følger et alminnelig forbud mot å diskriminere på grunn av kjønn. Kvinnekonvensjonen utgjør FN-systemets hovedinstrument for fortolkning og utvikling av det menneskerettslige forbud mot kjønnsdiskriminering. Som FN systemets fremste ekspertorgan på dette området er det en forutsetning at de andre konvensjonsorganene tar hensyn til kvinnekomiteens praksis i sin fortolking av de respektive konvensjoners kjønnsdiskrimineringsforbud. Selv om dette allerede følger av internasjonal rett er inkorporasjon gjennom menneskerettsloven viktig for å synliggjøre dette i forhold til norsk rett. Dette henger blant annet sammen med at kvinnekonvensjonen og dens kilder er dårligere kjent enn for eksempel EMK. Et viktig hensyn i denne sammenheng er at kvinnekonvensjonen er klarere og mer eksplisitt i sin avveining av forholdet mellom likestilling, kultur og religion enn de 2

3 andre konvensjonene. Den forplikter, i henhold til artikkel 5, statene til å avskaffe religiøse trosforestillinger, sedvaner og praksiser som befester kjønnsrollestereotypier. Den gir således kvinner innenfor religiøse og etniske minoriteter et sterkt kjønnsdiskrimineringsvern. Da Norge la fram sin 5 og 6 periodiske rapport for FNs kvinnekomite ble det etterlyst tiltak for å styrke nettopp denne gruppen kvinners situasjon. Inkorporasjon av kvinnekonvensjonen vil gi disse gruppene kvinner et viktig vern mot såkalt dobbel diskriminering. Det vil si den diskriminering de utsettes for i det norske samfunn generelt og innen den etniske eller religiøse gruppe de tilhører. Betydningen av inkorporasjon gjennom menneskerettsloven vil være av særlig betydning dersom det etableres et felles håndhevingsapparat for diskriminering på grunnlag av kjønn og etnisitet, slik det foreslås i Rapport fra en tverrdepartemental arbeidsgruppe av 20 mai Lovutvalget for lov mot etnisk diskriminering, som fremmet sin innstilling i NOU 2002: 12, anbefaler allerede at rasediskrimineringskonvensjonen inkorporeres gjennom menneskerettsloven. Dette gjelder ikke bare muslimske innvandrerkvinner men også diskriminering av etnisk norske kvinner innen den norske kirke og ulike trossamfunn. Det er i denne sammenheng viktig at kvinnekonvensjonen gir et klarere diskrimineringsvern enn den norske likestillingsloven, som etter sin ordlyd gjør unntak for indre forhold i trossamfunn. At Norge mangler klare grunnlovsbestemmelser om at forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn er forbudt, mens vi har grunnlovsbestemmelser om religionsfrihet er, et meget tungtveiende hensyn for inkorporasjon. Inkorporasjon gjennom menneskerettsloven vil synliggjøre at både religionsfrihet, trosfrihet og likestilling dreier seg om grunnleggende menneskerettighetene. Religionsfriheten er ikke overordnet de andre rettighetene men må tolkes i lys av dem etter prinsippet om at en menneskerettighet ikke skal tolkes slik at den kommer i veien for en annen. Dersom det oppstår konflikt skal det foretas en avveining av forholdsmessigheten mellom inngrep i trosfriheten på den ene siden og kvinners rett til ikke å bli diskriminert i forhold til grunnleggende menneskerettigheter som retten til arbeid, utdanning, deltakelse, helse eller beskyttelse av fysisk integritet på den annen. En slik harmonisering ble foretatt av Likestillingsombudet og Klagenemnda for likestilling i saken om ACE-skolenes bruk av kjønnsdiskriminerende læremidler, sak nr. 1/

4 Et annet forhold av betydning er at kvinnekonvensjonen i henhold til artikkel 1 forbyr diskriminering av kvinner og ikke diskriminering av kjønn, som de andre konvensjonene. Konvensjonen gir i kraft av dette kvinner et sterkt vern mot likestillingstiltak som på kort eller lang sikt kan bidra til å svekke kvinners stilling. FNs kvinnekomite har ved behandlingen av Norges periodiske rapporter for eksempel tatt opp likestillingslovens adgang til å kvotere menn inn i kvinneyrker. Det kvinnesentrerte utgangspunktet i forhold til kjønnsdiskrimineringsproblematikken legger føringer i forhold til tolkingen av likestillingsloven. En sak som klagenemnda for likestilling nylig behandlet illustrerer dette. Saken gjaldt spørsmålet om adgangen til å opprettholde egne legater for kvinner, noe Klagenemnda bekreftet, sak nr. 11/2002. Kvinnekomiteen har i sine generelle rekommendasjoner og uttalelser til statenes periodiske rapporter kommet med sterke oppfordringer til å bruke denne typen virkemidler for å forhindre den omfattende indirekte diskriminering kvinner utsettes for innen politikk, utdanning og arbeidsliv. Kvinnekonvensjonens kvinnefokuserte diskrimineringsvern er tilsvarende viktig når det gjelder å opprettholde og styrke kvinners beskyttelse mot ulike former for psykisk og fysisk vold. Kvinnekomiteen har i en rekke generelle rekommendasjoner trukket behovet for å styrke kvinners fysiske og psykiske integritetsbeskyttelse inn tolkingen og praktiseringen av diskrimineringsvernet. Komiteen understreker at ulike former for psykisk og fysisk vold mot kvinner utgjør en av de samfunnsstrukturer som skaper og opprettholder kvinnediskriminering. Spørsmålet om lovligheten av tiltak som gir kvinner særlig beskyttelse og trygghetsfølelse er i tråd med likestillingslovens kjønnsdiskrimineringsforbud reises fra tid til annen. Om funksjonshemmede kvinner skal gis adgang til drosjer med kvinnelig sjåfør og boligselskap som er forbeholdt kvinner er lovlig etter likestillingsloven er noen eksempler. Praktiseringen av likestillingsloven er noe varierende. I Klagenemndas sak nr. 8/2003 var spørsmålet om Kvindenes Boligfellesskap i Oslo kunne fortsette å forbeholde leilighetene for kvinner oppe. Klagenemnda for likestilling la til grunn at dette var lovlig. 3. Styrking av en dynamisk fortolkningstradisjon Kvinnekonvensjonen og praktiseringen av den endrer seg hele tiden. Det skjer en rivende utvikling internasjonalt. Kvinnekomiteen trekker fortløpende deklarasjoner og aksjonsplaner som det er internasjonal konsensus inn i sin fortolkning av 4

5 konvensjonen. Vi ser stadig eksempler på at norsk rett blir hengende etter denne utviklingen. Dette henger blant annet sammen med at kvinnekonvensjonens standarder, den økende internasjonale litteratur om konvensjonen, kvinnekomiteens rekommendasjoner og uttalelser til bl.a. Norges periodiske rapporter er dårlig kjent blant politikere, forvaltning, advokater og dommere. Kvinnekonvensjonens diskriminerings- og integritetsvern har for eksempel vært totalt fraværende i debatten om utviklingshemmede kvinner har krav på drosjer med kvinnelig sjåfør. Inkorporasjon gjennom menneskerettsloven vil i større grad fremme en dynamisk tolking av lovverket enn innarbeiding gjennom lovgivning. Dette henger blant annet sammen med at lovforarbeidene fort blir foreldede og ikke reflekterer den internasjonale rettsutviklingen. 4. Behov for en både- og løsning I høringsnotatet legges det ikke opp til innarbeiding gjennom lov, med unntak av en endring i ekteskapsloven som skal sikre at ekteskap ikke inngås under tvang. Det vises i denne sammenheng til at det norske regelverket er kjønnsnøytralt Allikevel er det mange eksempler på at forvaltningen tolker lover i strid med både likestillingslovens og kvinnekonvensjonens forutsetninger. Innarbeiding gjennom lov vil bidra til å synliggjøre og konkretisere diskrimineringsforbudet i forhold til lovgivning som er av betydning for kvinners rett til helse, arbeid, utdanning m.m. Et ferskt eksempel er steriliseringssaken som nylig ble behandlet av Klagenemnda for likestilling, sak nr. 4/2003. Kvinnekonvensjonens utgangspunkt er at begge kjønn, uavhengig av biologiske forskjeller, skal ha lik rett til helse, herunder prevensjon. Når det i Norge er dyrere å sterilisere seg for en kvinne enn for en mann, er det i strid med konvensjonens forutsetning om at helsetjenestene må tilrettelegges slik at det ikke oppstår forskjellsbehandling av kvinner og menn på grunnlag av biologiske forskjeller. Klagenemnda for likestilling fant at ulik prising for sterilisering av kvinner og menn var i strid med likestillingsloven. Helsedepartementet har nektet å innrette seg etter vedtaket. I Helsedepartementets innstilling til Finansdepartementet i anledning det reviderte nasjonalbudsjettet våren 2003 ble det ikke forslått midler til subsidiering av helsetjenesten sterilisering av kvinner. Et flertall i Stortinget fulgte 5

6 innstillingen ved årets budsjettbehandling. Som dette eksemplet viser vil det ofte være behov for å tydeliggjøre og konkretisere kvinnekonvensjonens fortolkning av kvinnediskrimineringsforbudet i forhold til lovgivning som er gitt en kjønnsnøytral utforming, som helselovgivningen. Prosjektet Grensegangen mellom Asyl og Oppholdstillatelse på Humanitært Grunnlag utført på oppdrag fra kommunal og regionaldepartementet illustrerer betydningen av å kombinere inkorporasjon gjennom menneskerettsloven med innarbeiding i lovgivning og forskrifter. Dette er allerede situasjonen når det gjelder utlendingsloven. Utlendingsloven hører med til de lover som etablerer sektormonisme, dvs. fastslår at norsk rett gjelder med de begrensninger som følger av folkeretten, uavhengig av hvordan disse forpliktelsene er innført. I forhold til asylsøkeres rettigheter innebærer dette bl.a. at kvinnekonvensjonens regler som er av betydning for kvinneres integritetsvern skal tas i betraktning både ved utforming og tolking av regelverk som gjelder asylgrunnlag. En gjennomgang av asylsøknader som gjelder kvinner som har blitt utsatt for overgrep som tvangsekteskap, tvungen omskjæring, æresdrap, voldtekt og mishandling i ekteskapet og bruderov, påviser mangelfull kunnskap om kvinnekonvensjonens kilder ved tolking og praktisering av kriterier som kjønnsbasert forfølgelse og spesiell sosial gruppe. Rapporten viser til følgende forhold som vil være av betydning for å styrke kvinnelige asylsøkeres rettsvern. For det første at lovverk og retningslinjer konkretiseres og at det utarbeides indikatorer som fanger opp den type forfølgelse kvinner utsettes for. For det andre en tilrettelegging med sikte på økt bruk av kvinnekonvensjonens rettskilder ved tolking og praktisering av lovregler og retningslinjer. Etter vår oppfatning er innarbeiding av kvinnekonvensjonen gjennom menneskerettsloven en faktor som vesentlig vil lette gjennomføringen av de foreslåtte innarbeidingstiltakene. 5. Særlig om signaleffekten i forhold til juristutdanningen i Norge Inkorporasjon av kvinnekonvensjonen gjennom menneskerettsloven vil sende ut viktige signaler i forhold til juristutdanningen. Dagens situasjon, hvor faget kvinnerett med undervisning i kvinnekonvensjonen og likestillingsloven ikke er obligatorisk, men utgjør valgfrie spesialfag, er lite tilfredsstillende. Den reduksjon av menneskerettighetsfaget som fant sted i forbindelse med gjennomføring av 6

7 kvalitetsreformen ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo bidro heller ikke til å styrke kvinnekonvensjonens plass i den obligatoriske undervisningen. Det juridiske fakultet har, etter forslag fra Avdeling for kvinnerett, nå vedtatt å integrere kvinne- og kjønnsperspektivet i de obligatoriske fagene, med vekt på det menneskerettslige vernet mot kvinne- og kjønnsdiskriminering. Inkorporasjon av kvinnekonvensjonen gjennom menneskerettsloven vil styrke gjennomføringen av denne prosessen som har som formål å høyne forståelsen av at kvinnekonvensjonen er en sentral rettskildefaktor hos de juridiske studentene. 7

17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA

17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA Grunnloven 104 En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA 1. Opplegg Barns menneskerettigheter 104 Elementene i bestemmelsen Barns integritetsvern Barnets beste Retten til å bli hørt

Detaljer

Diskriminerings og likestilliningsrett. Generelle grunnbegreper

Diskriminerings og likestilliningsrett. Generelle grunnbegreper Diskriminerings og likestilliningsrett Generelle grunnbegreper Historikk Frihet og likhet, arven fra opplysningstiden Noen trekk ved rettsutviklingen, diskrimineringsvernets framvekst - Verdenserklæringen,

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Det vises til høringsbrev om forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov,

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse Seniorrådgiver Eivind Pedersen Fylkesmannens hovedoppgaver Tilsyn Råd- og veiledning Samordning av statlige etater/statlig politikk Hdir AVdir BLD KD/Udir Nytt

Detaljer

Menneskerettighetene i helse- og omsorgssektoren og NAV

Menneskerettighetene i helse- og omsorgssektoren og NAV Menneskerettighetene i helse- og omsorgssektoren og NAV God kunnskap om menneskerettighetene hos ansatte og ledere i helse- og omsorgssektoren og NAV, vil bidra til sunne holdninger og redusere risikoen

Detaljer

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

Retten til personlig frihet en grunnleggende menneskerettighet

Retten til personlig frihet en grunnleggende menneskerettighet Retten til personlig frihet en grunnleggende menneskerettighet Førsteamanuensis Randi Sigurdsen, phd., Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Langesund, 14. oktober 2014 Velferdsstatens dilemmaer

Detaljer

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum. Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer

Detaljer

Høringssvar - Reservasjonsordning for fastleger

Høringssvar - Reservasjonsordning for fastleger Helse- og omsorgsdepartementet v/postmottak@hod.dep.no Vår ref.: Deres ref.: Dato: 14/142-2- TK 08.03.2014 Høringssvar - Reservasjonsordning for fastleger 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Professor Dr. juris Anne Hellum 0030 Oslo Postboks 6706 St. Olavspl Oslo

Professor Dr. juris Anne Hellum 0030 Oslo Postboks 6706 St. Olavspl Oslo Barne- og likestillingsdepartementet Institutt for offentlig rett Postboks 8036 Professor Dr. juris Anne Hellum 0030 Oslo Postboks 6706 St. Olavspl. 0130 Oslo Besøksadresse St. Olavs plass 1 Telefon: 47

Detaljer

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger. Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

Kvinne- og kjønnsperspektiv 2 avdeling. Professor Anne Hellum

Kvinne- og kjønnsperspektiv 2 avdeling. Professor Anne Hellum Kvinne- og kjønnsperspektiv 2 avdeling Professor Anne Hellum Grunnprinsippene frihet og likhet Arven fra opplysningstiden Menneskerettighetserklæringen av 1947 Artikkel 2 Enhver har krav på alle de rettigheter

Detaljer

Forslag til felles likestillings -og diskrimineringslov

Forslag til felles likestillings -og diskrimineringslov Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Nora Sørensen 21.12.2015 DOK/2015/01105 Forslag til felles likestillings -og diskrimineringslov

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/266-4-JLR 16.05.2008

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/266-4-JLR 16.05.2008 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/266-4-JLR 16.05.2008 HØRING - NOU 2008 1 KVINNER OG HOMOFILE I TROSSAMFUNN Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Høring - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern

Høring - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Vår dato: 17.12.09 Saksnr.: 09/8940 Vår ref: 09/8940 Statens seniorråd Deres dato: 26.06.09 Arkiv: 012.0 Deres ref: 200902447-/ELR Barne- og likestillingsdepartementet Pb. 8036 Dep. 0030 Oslo Høring -

Detaljer

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til ny likestillings- og diskrimineringslov

Høringsuttalelse forslag til ny likestillings- og diskrimineringslov Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår dato: Saksbehandler: 21.01.16 Marianne T. Brekke Høringsuttalelse forslag til ny likestillings- og diskrimineringslov Vi viser til høringsbrev av

Detaljer

FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL FRIVILLIGE BARNE- OG UNGDOMSORGANISASJONER - HØRING

FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL FRIVILLIGE BARNE- OG UNGDOMSORGANISASJONER - HØRING Høringsinstanser i følge liste Deres ref Vår ref Dato 200902327-/EKH 25.06.2009 FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL FRIVILLIGE BARNE- OG UNGDOMSORGANISASJONER - HØRING Forskrift om tilskudd

Detaljer

Høringsuttalelse-innføring av forbud mot bruk av barn som tolk

Høringsuttalelse-innføring av forbud mot bruk av barn som tolk Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet NB! Høringssvaret kun sendt elektronisk! Vår ref.: Deres ref.: Dato: 14/1133-2- HW 14/2089 12.09.2014 Høringsuttalelse-innføring av forbud mot bruk av

Detaljer

Internasjonale menneskeretter KURSOPPGAVER

Internasjonale menneskeretter KURSOPPGAVER JUS1211 - Privatrett II Høst 2016 Internasjonale menneskeretter Om kursopplegget: KURSOPPGAVER I kursundervisningen går vi i dybden på noen menneskerettigheter. Opplegget skal bidra til studentenes læring

Detaljer

Vedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov. Innholdsfortegnelse

Vedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov. Innholdsfortegnelse Vedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov Innholdsfortegnelse 1 Grunnlovens diskrimineringsvern... 10 1.1 Innledning... 10 1.2 Bakgrunnen for grunnlovsforslaget... 10 1.2.1

Detaljer

Vedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov. Innholdsfortegnelse 1 Grunnlovens diskrimineringsvern...

Vedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov. Innholdsfortegnelse 1 Grunnlovens diskrimineringsvern... Vedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov Innholdsfortegnelse 1 Grunnlovens diskrimineringsvern... 10 1.1 Innledning... 10 1.2 Bakgrunnen for grunnlovsforslaget... 10 1.2.1

Detaljer

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63 Innhold Kapittel 1 Innledning... 21 1.1 Introduksjon til temaet... 21 1.2 Om barn og foreldre... 26 1.3 Fellestrekket utfordrende atferd... 28 1.3.1 Begrepet «utfordrende atferd»... 28 1.3.2 Kjennetegn

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

Innhold. Innledning Presentasjon av boken... 13

Innhold. Innledning Presentasjon av boken... 13 Innhold Innledning Presentasjon av boken... 13 kapittel 1 Deltidsarbeidendes rettslige stilling i Norge... 17 1.1 Den praktiske virkelighet og de rettslige problemstillingene... 18 1.2 Definisjon deltidsarbeid...

Detaljer

Helga Aune. Deltidsarbeid Vern mot diskriminering på strukturelt og individuelt grunnlag

Helga Aune. Deltidsarbeid Vern mot diskriminering på strukturelt og individuelt grunnlag Helga Aune Deltidsarbeid Vern mot diskriminering på strukturelt og individuelt grunnlag Innhold Innledning - Presentasjon av boken 13 Kapittel 1 Deltidsarbeidendes rettslige stilling i Norge 17 1.1 Den

Detaljer

NOTAT OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/210-24 /SF-411, SF-414, SF- 513.4, SF-821, SF-902, SF-801 / 21.09.

NOTAT OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/210-24 /SF-411, SF-414, SF- 513.4, SF-821, SF-902, SF-801 / 21.09. NOTAT Til: Fra: Dan Frøskeland Vår ref. 11/210-24 /SF-411, SF-414, SF- 513.4, SF-821, SF-902, SF-801 / Dato: 21.09.2011 Bonusordning ikke diskriminerende for kvinne i foreldrepermisjon En kvinne anførte

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Anonymisering og sammendrag - studiepermisjon og graviditet

Anonymisering og sammendrag - studiepermisjon og graviditet Vår ref.: Dato: 13/434 24.01.2014 Anonymisering og sammendrag - studiepermisjon og graviditet Sammendrag Saken dreier seg om muligheten for å dele opp semesteret når man må slutte midt i på grunn av fødsels-

Detaljer

Kvinners rett til ikke å bli diskriminert innen helsevesenet

Kvinners rett til ikke å bli diskriminert innen helsevesenet Kvinners rett til ikke å bli diskriminert innen helsevesenet En rettslig fortolkning av FNs kvinnekonvensjon art 12, sett i lys av norsk rett Av Trine Gamst Kvinnerettslig skriftserie nr. 61 Avdeling for

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering på grunn av livssyn ved søknad om godkjenning av privatskole

Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering på grunn av livssyn ved søknad om godkjenning av privatskole Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep N-0032 Oslo Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/793-32- MBA 08.10.2013 Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering på grunn av livssyn ved søknad om godkjenning

Detaljer

Høringsuttalelse - utvidet vern mot diskriminering på grunn av alder

Høringsuttalelse - utvidet vern mot diskriminering på grunn av alder Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no NB! Dette brevet sendes kun per e-post! Vår ref.: Deres ref.: Dato: 15/319-2- EMA 23.03.2015 Høringsuttalelse - utvidet vern mot

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/ AKL

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/ AKL Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/integrerings- og mangfoldsavdelingen Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1509-2-AKL 01.11.2007 HØRING - OM INNFØRING AV AKTIVITETS- OG RAPPORTERINGSPLIKT

Detaljer

Arkivkooe: Dato: Horingsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern

Arkivkooe: Dato: Horingsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Advokatforeningen Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030Oslo f ; Også sendt pr. e-post til ostmottak bld.de.no Arkivkooe: Dato: Saksnr: t *3.3 C)1(.) t:.r Deres ref: Vår ref: #88718v1lth-

Detaljer

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Sjumilssteget i Østfold- Et krafttak for barn og unge Lena R. L. Bendiksen Det juridiske fakultet Barns menneskerettigheter Beskyttelse av barn

Detaljer

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Oversikt over dagens tema 1. Hvor finner vi rettigheter?

Detaljer

Uttalelse i klagesak - spørsmål om bruk av religiøse hodeplagg i sikkerhetskontroll

Uttalelse i klagesak - spørsmål om bruk av religiøse hodeplagg i sikkerhetskontroll Unntatt offentlighet Offl 15 Dok innh utanfrå for den int saksførebu Vår ref.: Deres ref.: Dato: 13/1837 05.12.2013 Uttalelse i klagesak - spørsmål om bruk av religiøse hodeplagg i sikkerhetskontroll Likestillings-

Detaljer

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i 1 Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i barnevernsammenheng. Merk dere spesielt, side 5 21. februar 2015, Noralf Aunan, Forening for Bedring av Rettssikkerheten,

Detaljer

Høring - politiattest for personer som skal ha oppgaver knyttet til mindreårige

Høring - politiattest for personer som skal ha oppgaver knyttet til mindreårige Justis - og politidepartementet Politiavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8005 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 30.april 2008 Deres ref.: 200504909-/IBF Vår ref.: 2008/187

Detaljer

Anonymisering - vikariat ikke forlenget

Anonymisering - vikariat ikke forlenget Anonymisering - vikariat ikke forlenget Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 12. desember 2010 fra NTL på vegne av A. NTL ber ombudet vurdere om A ble forskjellsbehandlet på grunn

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL REGLER FOR GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET OM AUDIOVISUELLE MEDIETJENESTER

Detaljer

Utdanningsforbundets likestillingspolitikk Vi utdanner Norge: (Vedtatt på landsmøtet 2015) Utdanningsforbundet vil arbeide for reell likestilling og for eit samfunn der kvinner og menn har likeverdige

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Justis- og politidepartementet Vår ref. #63135/1 Deres ref. 200603987 ES Postboks 8005 Dep GGK/AME 0030 OSLO Dato 15. sept. 2006 Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Redd Barna er

Detaljer

Saksframlegg. HØRING - NOU 2009:14 - ET HELHETLIG DISKRIMINERINGSVERN Arkivsaksnr.: 09/30363

Saksframlegg. HØRING - NOU 2009:14 - ET HELHETLIG DISKRIMINERINGSVERN Arkivsaksnr.: 09/30363 Saksframlegg HØRING - NOU 2009:14 - ET HELHETLIG DISKRIMINERINGSVERN Arkivsaksnr.: 09/30363 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til rådmannens uttalelse

Detaljer

2007:6 Formål for framtida - Formål for barnehagen og opplæringen. Nedenfor

2007:6 Formål for framtida - Formål for barnehagen og opplæringen. Nedenfor Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0032 Oslo NO-0130 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 31. oktober 2007 Deres ref.: 200703160 Vår ref.: 07/7475 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks:

Detaljer

2.1 Innledning... 57 2.2 Offentlige myndigheters aktivitetsplikt... 58 2.3 Arbeidsgivere og arbeidslivets organisasjoners aktivitetsplikt...

2.1 Innledning... 57 2.2 Offentlige myndigheters aktivitetsplikt... 58 2.3 Arbeidsgivere og arbeidslivets organisasjoners aktivitetsplikt... Innhold Innledning... 17 1.1 Likestillingslovens historikk hovedtrekk... 17 1.2 Rettskildesituasjonen... 20 1.2.1 Innledning... 20 1.2.2 EU- og EØS-ret ten... 22 1.2.3 FNs kvinnekonvensjon... 26 1.2.4

Detaljer

Høringsuttalelse - utkast til Norges 6. rapport til FNs menneskerettighetskomité

Høringsuttalelse - utkast til Norges 6. rapport til FNs menneskerettighetskomité Justisdepartementet Lovavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8005 dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 24. september 2009 Deres ref.: Vår ref.: 2009/14851 Telefon: +47 22 84 20

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo ,, 0104 dvs Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: Nina-Merete Kristiansen Vår dato: 12.1 2.2012 Vår ref: 332769 Deres ret.: Medlemsnr.: Høring:

Detaljer

FORORD. Denne brosjyren er ett ledd i arbeidet med å bekjempe diskriminering. Vi ønsker å gjøre dette ved å gi informasjon om diskrimineringsvernet.

FORORD. Denne brosjyren er ett ledd i arbeidet med å bekjempe diskriminering. Vi ønsker å gjøre dette ved å gi informasjon om diskrimineringsvernet. FORORD Utgangspunktet i norsk rett er at alle skal ha like muligheter og rettigheter i samfunnet. Samtidig vet vi at det er forskjeller i befolkningen - mellom kvinner og menn, og mellom majoriteten og

Detaljer

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale.

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale. Sakens bakgrunn En gruppe eldre ansatte i Ålesund kommune hevder at de er diskriminert av Ålesund kommune. Klagerne er 65 år eller eldre. Klagen er begrunnet med at de ikke omfattes av alle de seniorpolitiske

Detaljer

Høringsuttalelse til Innstilling om en nordisk samekonvensjon

Høringsuttalelse til Innstilling om en nordisk samekonvensjon Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 16. juni 2006 Deres ref.: 200600205-/GUH Vår ref.: 06/6577 Telefon:

Detaljer

Til familie- og kulturkomiteen Stortinget Oslo, 29. januar 2016

Til familie- og kulturkomiteen Stortinget Oslo, 29. januar 2016 Til familie- og kulturkomiteen Stortinget Oslo, 29. januar 2016 MELDING. ST. 7 (2015-2016) LIKESTILLING I PRAKSIS LIKE MULIGHETER FOR KVINNER OG MENN Saksbehandler: Elisabeth T. Swärd, tlf 958 02 425 :

Detaljer

INNHOLD. 1 Innledning og sammendrag Bakgrunn Arbeidet med høringsnotatet Sammendrag av høringsnotatet...

INNHOLD. 1 Innledning og sammendrag Bakgrunn Arbeidet med høringsnotatet Sammendrag av høringsnotatet... INNHOLD 1 Innledning og sammendrag... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Arbeidet med høringsnotatet... 4 1.3 Sammendrag av høringsnotatet... 5 2 Valg av innarbeidingsmetode... 7 2.1 Kvinnekonvensjonen... 7 2.1.1

Detaljer

Internasjonale menneskerettigheter

Internasjonale menneskerettigheter Internasjonale menneskerettigheter Emnekode: BRV230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester

Detaljer

Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord Dato: Likestillings- og diskrimineringsombudet 14.01.2016 Postboks 8048 Dep N-0031 Oslo

Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord Dato: Likestillings- og diskrimineringsombudet 14.01.2016 Postboks 8048 Dep N-0031 Oslo Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord Dato: Likestillings- og diskrimineringsombudet 14.01.2016 Postboks 8048 Dep N-0031 Oslo ØNSKE OM RÅD OG VEILEDNING Uføres Landsorganisasjon (ULO)

Detaljer

LESEPLAN DISKRIMINERINGS- OG LIKESTILLINGSRETT H/09

LESEPLAN DISKRIMINERINGS- OG LIKESTILLINGSRETT H/09 LESEPLAN DISKRIMINERINGS- OG LIKESTILLINGSRETT H/09 Fredag 11. september kl. 14:15-16:00, Rom 540 Domus Nova (St. Olavs Innføring for bachelorstudenter tverrfaglige kjønnsstudier, likestillingsvarianten

Detaljer

Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern

Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Barne- og likestillingsdepartementet Akersgata 59 Pb 8036 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars

Detaljer

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene

Detaljer

Høringsuttalelse- NOU 2014:8 tolking i offentlig sektor

Høringsuttalelse- NOU 2014:8 tolking i offentlig sektor Barne-, likestillings- og diskrmineringsdepartementet E- post: postmottak@bld.dep.no Vår ref.: Deres ref.: Dato: 14/2358-2- HW 14/3351 3 27.03.2015 Høringsuttalelse- NOU 2014:8 tolking i offentlig sektor

Detaljer

Ekstraordinært brukerutvalgsmøte

Ekstraordinært brukerutvalgsmøte Møtereferat Ekstraordinært brukerutvalgsmøte Dato 3. november 2015 Sted: LDOs lokaler Ordstyrer: Referent: Deltakere: Avbud/møtte ikke Tema Sunniva HW ARS MiRA v/ Khansa Ali LLH MRA NHF v/ Camilla Higgens

Detaljer

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/1470-10/IKH 29.09.2014 Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A (A) av 29. september

Detaljer

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon SOLIDARITET INNFLYTELSE LIKESTILLING DELTAKELSE Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår fil: B15-ÅTS022

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Stortingets arbeids- og sosialkomité Dato: 09.10.2012 Uttalelse fra Nasjonal institusjon for menneskerettigheter i forbindelse med høring om samtykke til

Detaljer

Njàl H0stmaelingen, Elin Saga Kj0rholt og Kirsten Sandberg (red.) B arnekonvensj onen. Barns rettigheter i Norge UNIVERSITETSFORLAGET

Njàl H0stmaelingen, Elin Saga Kj0rholt og Kirsten Sandberg (red.) B arnekonvensj onen. Barns rettigheter i Norge UNIVERSITETSFORLAGET Njàl H0stmaelingen, Elin Saga Kj0rholt og Kirsten Sandberg (red.) B arnekonvensj onen Barns rettigheter i Norge UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forarci 5 Kapittel 1 FNs konvensjon om barnets rettigheter 15

Detaljer

Innst. O. nr. 70. ( ) Innstilling til Odelstinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

Innst. O. nr. 70. ( ) Innstilling til Odelstinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen Innst. O. nr. 70 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen Ot.prp. nr. 35 (2004-2005) Innstilling fra familie-, kultur- og administrajonskomiteen om lov om

Detaljer

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted 1 Innledning Hovedpunktene i høringsnotatet gjelder: Endring

Detaljer

Samtale med barn om vold og seksuelle overgrep

Samtale med barn om vold og seksuelle overgrep Samtale med barn om vold og seksuelle overgrep Fylkesmannen i Østfold i samarbeid med Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Sarpsborg, 20.11.2015 Bakgrunn for dagen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Den viktigste lovteksten om kvinners rettigheter er det som kalles FNs Kvinnekonvensjon,

Den viktigste lovteksten om kvinners rettigheter er det som kalles FNs Kvinnekonvensjon, 15 Kvinner, menn og menneskerettigheter Kort fortalt: Menneskerettighetene slår fast at kvinner og menn har de samme rettighetene, og at diskriminering på grunnlag av kjønn er forbudt. Like fullt er det

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Berit Landmark Barns rett til forsvarlig omsorg og behandling i institusjon

Berit Landmark Barns rett til forsvarlig omsorg og behandling i institusjon Berit Landmark 22 00 36 91 Barns rett til forsvarlig omsorg og behandling i institusjon v/ Berit Landmark klinisk barnevernpedagog med fordypning i miljøterapi jurist med fordypning i barnerett ( og trønder

Detaljer

Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis. Claus Jervell

Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis. Claus Jervell Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis Claus Jervell Likestilling- og diskrimineringsombudet Håndhever av diskrimineringslovverket Håndhever av aktivitets- og redegjørelsesplikten for

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Organiseringen av statlig likestillingspolitikk

Organiseringen av statlig likestillingspolitikk Organiseringen av statlig likestillingspolitikk Av Mona Larsen-Asp og Rachel Eapen Paul samfunnsavdelingen 21. oktober 2007 Milepæler 1860 Kvinner får adgang til ansettelse som lærere i folkeskolen på

Detaljer

30.10.2014. Dagens tema. Ombudet som lovhåndhever. Likestillings- og diskrimineringsrett

30.10.2014. Dagens tema. Ombudet som lovhåndhever. Likestillings- og diskrimineringsrett Likestillings- og diskrimineringsrett Legeforeningen 4. november 2014 Cathrine Sørlie og Emma Caroline Hermanrud Dagens tema Diskriminering graviditet etnisitet/språk individuell tilrettelegging på grunn

Detaljer

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett?

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Innlegg på Finnmark fylkestings temadag Urfolk, 15. juni 2004. Av Láilá Susanne Vars, doktorgradsstipendiat

Detaljer

Høringsuttalelse til Utdannings- og forskningsdepartementets utkast til endringer i opplæringsloven og friskoleloven

Høringsuttalelse til Utdannings- og forskningsdepartementets utkast til endringer i opplæringsloven og friskoleloven Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 8119 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0032 Oslo NO-0130 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 15. mars 2005 Deres ref.: 200500637-/BG Vår ref.: 05/6835 Telefon:

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Ot.prp. nr. 44. Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) (2007 2008)

Ot.prp. nr. 44. Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) (2007 2008) Ot.prp. nr. 44 (2007 2008) Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Særskilt vedlegg: NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet. Ot.prp.

Detaljer

Diskrimineringsvern- Trossamfunnets adgang til å forskjellsbehandle kvinner ved ansettelse

Diskrimineringsvern- Trossamfunnets adgang til å forskjellsbehandle kvinner ved ansettelse Diskrimineringsvern- Trossamfunnets adgang til å forskjellsbehandle kvinner ved ansettelse Kandidatnummer: 528 Leveringsfrist: 25.november 2008 Til sammen 16290 ord 25.11.2008 Innholdsfortegnelse 1 AKTUALITET

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

KURS I FOLKERETT OG MENNESKERETTIGHETER, 2. AVDELING

KURS I FOLKERETT OG MENNESKERETTIGHETER, 2. AVDELING KURS I FOLKERETT OG MENNESKERETTIGHETER, 2. AVDELING NB! Deltakelse på kursene forutsetter forberedelse, både av hensyn til deg selv og for sikre at det blir interessante diskusjoner. Særlig er det viktig

Detaljer

Høringssvar - NOU 2011:13 Når sant skal skrives

Høringssvar - NOU 2011:13 Når sant skal skrives Justisdepartementet Lovavdelingen lovavdelingen@jd.dep.no Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/1632-2- AJB 201105936 01.03.2012 Høringssvar - NOU 2011:13 Når sant skal skrives Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

12/1718 19.09.2013. Klagen gjaldt manglende HC-parkeringsplasser, manglende tilgjengelighet til

12/1718 19.09.2013. Klagen gjaldt manglende HC-parkeringsplasser, manglende tilgjengelighet til Vår ref.: Dato: 12/1718 19.09.2013 Ombudets uttalelse Klagen gjaldt manglende HC-parkeringsplasser, manglende tilgjengelighet til Domus Bibliotheca under perioden fakultetet har vært under oppussing, samt

Detaljer

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Vår ref. Deres ref. Dato: 10/735-20-MBA 05.10.2011 Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Postens PUM tjeneste er Personlig Utlevering

Detaljer

Svar på høring - Endringer i utlendingslovgivningen (Iinnstramninger II)

Svar på høring - Endringer i utlendingslovgivningen (Iinnstramninger II) DEN NORSKE KIRKE Oslo biskop Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Dato: 03.02.2016 Vår ref: 16/99-2 WEF (16/3480) Deres ref: Svar på høring - Endringer i utlendingslovgivningen

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Tillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling. Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co.

Tillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling. Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co. Tillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co. Overblikk I. Hvorfor er likebehandling viktig? II. Det historiske kravet til likebehandling

Detaljer

Høring - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern

Høring - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Høring - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Komite for finans behandlet saken i møtet 021209 sak 148-09 og avga følgende innstilling: Bergen bystyre vil gi følgende uttalelse til NOU 2009:14

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Cort Adelersgate 30 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks: +47 22 84 20 02 Dato: 30.juni 2009

Detaljer

Universell utforming- politikk og lovgivning. Toril Bergerud Buene, Deltasenteret

Universell utforming- politikk og lovgivning. Toril Bergerud Buene, Deltasenteret Universell utforming- politikk og lovgivning Toril Bergerud Buene, Deltasenteret Fra omsorg til rettigheter 1981 var FNs internasjonale år for funksjonshemmede med slagordet full deltagelse og likestilling

Detaljer