Barnekonvensjonen internasjonal avtale og norsk lov med praktisk betydning

Transkript

1 Barnekonvensjonen internasjonal avtale og norsk lov med praktisk betydning Seniorrådgiver Kjell-Olaf Richardsen, FMOS Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus, FMBU

2 Om barnekonvensjons stilling i Norge FNs barnekonvensjon ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1989 Norge godkjente konvensjonen i 1991 I 2003 ble den inkorporert som norsk lov gjennom menneskerettsloven Folkerett gjøres slik til norsk rett for at den skal binde rettssubjektene Dersom intern norsk rett er i strid med barnekonvensjonen, er det bestemt at barnekonvensjonen går foran Fra mai 2014 er flere av barnekonvensjonens grunnleggende prinsipper en del av Grunnloven. Den nye 104 i Grunnloven bygger på artikkel 3 i FNs barnekonvensjon Barnekonvensjonen har betydning for alle dem som har omsorgen for barnet og har betydning i skolehverdagen

3 Grunnloven 104 Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.

4 Hvorfor bruke barnekonvensjonen saksbehandlingen? I Sivilombudsmannssak 2016/800 heter det: «[ ] Ombudsmannen kan vanskelig slutte seg til den avgrensningen av barnets beste-vurderingen som Fylkesmannen har gitt uttrykk for. Hensynet til barnets beste er styrende for utformingen av lovgivning som gjelder barn, men hensynet spiller også en viktig rolle i forvaltningens avgjørelser. Utgangspunktet for en vurdering av barnets beste i enkeltsaker er behovene og forutsetningene til den eleven søknaden gjelder [ ]» (Har dette betydning for saksbehandling på områder jeg jobber på?)

5 Fire grunnleggende prinsipper Rett til ikke-diskriminering, art. 2 Barnets beste, art. 3 nr. 1 Rett til liv og helse, art. 6 Rett til å bli hørt, art. 12

6 Andre viktige bestemmelser Art. 4 Gjennomføring av konvensjonen Art. 8 Retten til identitet Art. 16 Retten til privatliv Art. 17 Retten til å motta og spre informasjon Art Rett til frihet fra alle former for vold, inkl. mobbing og andre krenkelser. Art. 23 Barn med nedsatt funksjonsevne Art. 24 Rett til nødvendig helsehjelp Art. 28 og 29 Retten til utdanning og utdanningens formål Art. 42 Plikt til å gjøre konvensjonen alminnelig kjent blant voksne og barn

7 Generelle kommentarer FNs barnekomité utarbeider generelle kommentarer (general comments) til barnekonvensjonen Det er foreløpig utarbeidet 17 slike generelle kommentarer Foreligger også i norsk versjon Retten til å bli hørt: Generell kommentar nr. 12 (2009) Barnets beste: Generell kommentar nr. 14 (2013) Utdanningens formål: Generell kommentar nr. 1 (2001) Frihet fra alle former for vold: Generell kommentar nr. 13 (2011)

8 Generelle kommentarer som rettskilde Kommentarene er ment å fungere som en veiledning De generelle kommentarene er ikke folkerettslig forpliktende Kommentarene er i sin natur ulike, noen er klare tolkinger, andre ikke Høyesteretts praksis er ikke klar på hvilken vekt de skal tillegges ved tolkingen av barnekonvensjonen (1) Men i Rt side 93 fremgår det at de generelle kommentarene er et naturlig utgangspunkt ved tolking av Grunnloven Randi Sigurdsen, Retfærd årgang 37

9 Barnets rett til å bli hørt

10 Retten til å bli hørt Grunnloven 104 Barnekonvensjonen artikkel 12 Generell kommentar nr. 12 (2009) Forvaltningsloven 17

11 Artikkel 12 Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

12 Om å si meningen sin i skolen «Alle barn har rett til å si meningen sin, og meningen deres skal bli tatt på alvor.» «Alle barn i skal få si meningen sin, og de skal bli lyttet til. Det kan være på skolen med lærere og andre elever [ ].» Barneombudet «Barnet har rett til å si sin mening i alt som angår dem. Barnets meninger skal telle.» UNICEF Skolen snakker med elever hver dag. Hva betyr gjennomføring av retten til å bli hørt i skole og utdanning?

13 «I alt som angår dem». Bli hørt for å skape et godt sosialt klima i klasserommet og på skolen som stimulerer til samarbeid og gjensidig støtte for å avskaffe diskriminering og forebygge mobbing og respektert fullt ut i saker som gjelder retten til et trygt og godt skolemiljø når det gjelder bruk av disiplinære tiltak på skolen gjennom klasseråd, elevråd eller tilsvarende og ulike former for medvirkningsorgan når det gjelder overgang til neste skoletrinn, valg av kurs eller linje og respektert fullt ut i disiplinære saker særlig i tilfeller der barn blir utvist fra skolen eller nektet å delta i undervisningen i vurderingssammenheng, og i den jevnlige dialogen med kontaktlæreren om annen utvikling i lys av 1-1 i friskoleloven og godkjent læreplan Listen over er ikke uttømmende. Kilde: Komiteen for barnets rettigheter, Generell kommentar nr. 12 (2009) Barnets rett til å bli hørt Friskolelova og forskrifter

14 Generelt om retten til å bli hørt Å lytte til barn bør ikke bli sett på som et mål i seg selv, men heller et middel til å gjøre samhandlingen med barn og handlinger på barns vegne innrettet mot gjennomføringen av barns rettigheter Barn må ikke bli involvert og rådspurt for syns skyld «Skal garantere» er et sterkt utrykk. Er ikke avhengig av økonomiske ressurser Ordningene med å høre barn må være konsekvente og vedvarende Kilder: Komiteen for barnets rettigheter, Generell kommentar nr. 12 (2009) Barnets rett til å bli hørt Barnekonvensjonen Barns rettigheter i Norge (Sandberg (red.) m.fl., 2016 Professor Kirsten Sandbderg Medlem av FNs barnekomite Leder av denne i to år Foto: Trine Lise S. Helgerud, Sjumilssteget Barnekonvensjonen i praksis

15 Høring av barn i enkeltsaker Nær sammenheng med barnets beste Alle barn har rett til å bli hørt Bruk av tolk? Skal tillegges vekt etter barnets alder, men også de minste barna har en rett til å bli hørt Barn kan også høres gjennom tegning, lek eller andre uttrykksformer Rett, ikke plikt

16 Vilkår for å bli hørt I stand til å danne seg egne synspunkter Fra skolealder og oppover, men også yngre barn Generell kommentar: Barn er i stand til å uttrykke en mening fra tidligste alder Også barn med funksjonshemming Kan ha meninger om deler av en sak Ikke nødvendig at barnet har meninger om hele saken, herunder løsninger

17 Hvem skal høre barnet? Bør snakke med barnet direkte, det kan være interessekonflikt mellom barn og foreldre Kan benytte oppnevnt representant Mer aktuelt i mer formelle settinger enn skole Men kan være aktuelt i svært alvorlige saker Den som skal snakke med et barn om sensitive spørsmål, bør ha opplæring PPT? BUP? Helsesykepleier? Andre?

18 Barnets eget syn «Et hovedpoeng med artikkel 12 er nettopp at barnet selv skal få delta» (K. Sandberg i Møller og Andenæs, 2016)

19 «Om foreldrene bør være tilstede under samtaler med barnet, kommer an på hva samtalen gjelder, og hva barnet ønsker. Noen barn føler seg tryggere med foreldrene til stede, andre snakker mindre fritt» «Men hvis det skal holdes en planlagt samtale om et bestemt tema, kan det være riktig å spørre barnet om han eller hun vil ha med foreldrene. Foreldrene vil ofte ha krav på informasjon i kraft av foreldreansvaret, men det betyr ikke at de skal være tilstede ved enhver samtale med barnet» (K. Sandberg i Møller og Andenæs, 2016)

20 Hvordan høre barn? Barnet skal ha informasjon om hva saken gjelder slik at det kan gjøre seg opp en mening Barnet skal få uttale seg fritt Situasjonen må tilrettelegges og ufarliggjøres Vurdere hvem som skal være til stede Foreldre Ansatte i skolen/barnehagen barnet kjenner Andre barn Behov for tolk? Informere barnet om resultatet i etterkant

21 Vekten av barnets mening Medbestemmelse, ikke selvbestemmelse «Behørig vekt» Samsvar med alder og modenhet Type spørsmål/sak Omstendighetene Styrken og fastheten av barnets ønske Avveiing mot motargumentene

22 Grunnleggende krav til gjennomføringen av barnets rett til å bli hørt. Prosessene skal være Åpne og informative Barnevennlige Frivillige Basert på respekt Relevante Ansvarlige Inkluderende Støttet av opplæring Sikre og sensitive med hensyn til risiko Kilde: Komiteen for barnets rettigheter, Generell kommentar nr. 12 (2009) Barnets rett til å bli hørt

23 3 ulike måter å samle innspille og involvere Foto: Fylkesmannen i Østfold

24 Tanker til slutt Respekt for barnets rett til å bli hørt i skolesammenheng er grunnleggende for realiseringen av retten til utdanning Det må være en atmosfære som oppmuntrer barna til å gi utrykk for synspunktene sine Barn skal læres opp til å spille en aktiv rolle i læringsmiljøet Barns rett til å bli hørt blir særlig prøvd i skolen, da barna kan observere om synspunktene deres faktisk blir tillagt vekt Kilde: Generell kommentar nr. 12 (2009) Barnets rett til å bli hørt

25 Aktuelle tema-/ressurssider m.v. Redd barna verktoy/hvordan-snakker-jeg-medbarn-om-vanskelige-ting#1 Barneombudet

26 Barnets beste

27 Barnets beste art. 3 nr. 1 Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

28 Rettighet og prinsipp «skal være»: en rett for barnet til at barnets beste tas i betraktning som et grunnleggende hensyn Kan ikke brukes til å tilsidesette andre rettigheter i BK Saksbehandlingsregel: Barnets beste-vurderingen må gjennomføres i avgjørelser som berører barn Kan være en saksbehandlingsfeil dersom man ikke tar stilling til barnets beste Dynamisk begrep

29 «ved alle handlinger» Både generelle avgjørelser og individuelle vedtak Lovgivning, budsjetter, planer Enkeltsaker Forslag Saksbehandling, herunder samtaler Tjenesteyting (barnehage, skole) Fysiske handlinger Unnlatelser

30 «som berører» Som har direkte virkning for barn Som har indirekte virkning for barn Reell direkte eller indirekte virkning må kreves

31 «barn» Mellom 0-18 år Under statens jurisdiksjon (på statens territorium), uten diskriminering Barn som enkeltindivider Barn som grupper Barn kollektivt

32 «av» Offentlige eller private velferdsorganisasjoner: alle som yter tjenester til barn, herunder skoler og barnehager Administrative myndigheter, herunder barnehage- og skolemyndigheten Lovgivende organer Domstoler Foreldre er ikke forpliktet av konvensjonen, men det følger av barneloven 30 at foreldrene skal ta hensyn til barnets beste

33 «barnets beste» Sammensatt, fleksibelt begrep Åpner for ny kunnskap om barns utvikling Har blitt misbrukt Må tas stilling til i hver enkelt sak Det konkrete barnets beste Ut fra de konkrete omstendigheter vedrørende barnets situasjon og behov I generelle avgjørelser: omstendighetene for den aktuelle gruppen barn eller for barn generelt

34 «skal være et grunnleggende hensyn» «skal være»: Plikt til å vurdere «grunnleggende»: Sterk posisjon på grunn av barnets avhengighet, modenhet og rettslige posisjon «et»: Ikke det grunnleggende hensyn, men ett av de grunnleggende hensynene Behov for fleksibilitet Skal tillegges stor vekt Andre interesser må veie tungt for å gå foran Bevisbyrden påhviler den som vil vektlegge andre interesser Disse må konkretiseres og begrunnes

35 Momenter i barnets beste-vurderingen Barnets eget syn ref. retten til å bli hørt Har rett til å bli hørt på en barnevennlig og trygg måte Kan ha meninger om deler av en sak Barn som har blitt mobbet/plaget må få uttale seg uten at utøverne er til stede Barnets identitet og karaktertrekk Barnets personlige, fysiske, sosiale og kulturelle sider Kjønnsidentitet, seksuell orientering, nasjonal tilhørighet, religion og trosforhold, kulturell identitet, funksjonsevne og personlighet vil spille inn i denne vurderingen Barnets familiesituasjon og tilknytning Omsorg

36 Beskyttelse og sikkerhet Skolen har en omsorgsplikt Rett til beskyttelse mot mobbing og andre krenkelser Det viktigste er å stoppe mobbingen for å gjenopprette trygghet Sårbarhet Alle barn er sårbare i større eller mindre grad Barn som blir mobbet eller plaget er i en særlig sårbar situasjon Helse Utdanningsmuligheter mv Momentene må avveies mot hverandre for å komme frem til hva som er dette barnets beste

37 Hvordan bruke barnets beste når vi saksbehandler? Vurdere Vekte Vise Barnets beste er en viktig del av begrunnelsen for vedtaket.

38