Uttalelse av fra Diskrimineringsnemnda, sammensatt av følgende medlemmer:

Transkript

1 Sak 244/2018 A mot Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus Uttalelse av fra, sammensatt av følgende medlemmer: Jon Østensvig (nemndleder) Kirsti Coward Usman Ivar Shakar

2 Saken gjelder spørsmål om en studentsamskipnad har handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av alder, ved å ha øvre aldersgrense på 35 år for tildeling av studentbolig. Sakens bakgrunn Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) har som oppgave å ta seg av studentenes velferdsbehov. Som en del av denne oppgaven har SiO om lag 9000 hybler og leiligheter for utleie. Det er totalt over studenter tilknyttet SiO. Tildelingsreglementet for studentbolig til SiO har øvre aldersgrense på 35 år for å søke om tildeling av studentbolig, jf. 3 femte ledd. A er bosatt i Tromsø og ønsket å ta det ettårige faget praktisk-pedagogisk utdannelse ved Universitetet i Oslo høsten Han fikk ikke leie studentbolig av SiO, fordi han var eldre enn aldersgrensen på 35 år. A takket nei til studieplassen i Oslo. A brakte saken inn for ved klage av 31. juli Saken ble behandlet i nemndas møte 2. april 2019 i Statens Hus i Bergen. I behandlingen deltok Jon Østensvig, Kirsti Coward og Usman Ivar Shakar. Sekretariatet var representert ved Andrea Süssmann, Birthe Lill Christiansen og Laila Pedersen Kaland. Partenes anførsler A har i hovedsak anført: Den øvre aldersgrensen på 35 år i tildelingsreglementet innebærer diskriminering på grunn av alder. A hadde ikke råd til å leie bolig på det private leiemarkedet, og ble derfor nødt til å takke nei til studieplassen i Oslo. Han vil av den grunn måtte bruke lengre tid på å få fullført utdannelsen. Aldersgrensen på 35 år er direkte diskriminerende. Ved direkte forskjellsbehandling er det en høy terskel for å godta forskjellsbehandling. Forskjellsbehandlingen har her ikke noe saklig formål. Fravær av individuell vurdering medfører også at det foreligger radikal forskjellsbehandling, jf. den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) art. 14 sammenholdt med art. 8 og den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) art. 26. Enhver har rett til å få sin sak vurdert uten fordommer knyttet til gruppetilhørighet. A krever oppreisning og erstatning. Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus v/advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS har i hovedsak anført: Tildelingsreglementet er ikke i strid med diskrimineringsregelverket eller EMK. 2

3 Uansett er en øvre aldersgrense lovlig forskjellsbehandling. Aldersgrensen skal sikre prioritert plass for de studentgruppene som erfaringsmessig har størst utfordringer med å etablere seg i det private boligmarkedet, på grunn av svakere økonomi. Utleiere vil oftest foretrekke mer modne leietakere. Formålet med aldersgrensen er sosial og økonomisk integrering av yngre studenter. Det ble også satt andre kriterier for tildeling av studentbolig på grunn av den pressede kapasiteten i studentboligmarkedet. Forskjellsbehandlingen har dermed et saklig formål, nemlig å prioritere yngre studenter. I 2018 var det personer på venteliste for tildeling av studentbolig, slik at forskjellsbehandlingen var nødvendig. Skulle SiO åpnet for å gjøre unntak fra reglementet basert på individuelle vurderinger av søkernes personlige forhold, ville det blitt svært ressurskrevende. SiO har begrenset inngrepet som aldersgrensen medfører, ved å sette grensen til 35 år, og ikke for eksempel 30 år. Hadde grensen vært høyere enn 35 år, ville grensen hatt liten effekt på søkermassen. Tildelingsreglementet åpner for øvrig også opp for tildeling til personer som ikke er i prioriterte grupper, selv om dette i praksis ikke skjer på grunn av lange ventelister. A er eventuelt utsatt for indirekte diskriminering, og det må få innvirkning på uforholdsmessighetsvurderingen. Ut fra formålet og nødvendigheten av aldergrensen kan ikke SiO se at inngrepet overfor A har vært uforholdsmessig. Kravet om erstatning og oppreisning kan ikke føre fram. Nemndas vurdering Nemnda skal ta stilling til om SiO har handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av alder, ved som utgangspunkt å ha en øvre aldersgrense på 35 år for tildeling av studentbolig, jf. likestillings- og diskrimineringsloven (lov nr. 51/2017) 6. Med diskriminering menes direkte eller indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsene i 9 og 10. Med direkte forskjellsbehandling menes at en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon på grunn av alder, jf. 7. Det følger av 9 at forskjellsbehandling i noen tilfeller kan være lovlig. Forskjellsbehandlingen er ikke i strid med forbudet i 6 dersom den har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet, og forskjellsbehandlingen ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles. Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted dersom det foreligger omstendigheter som gir «grunn til å tro» at det har skjedd diskriminering, hvis ikke den ansvarlige sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. 37. Nemnda legger til grunn at A er stilt dårligere i lovens forstand ved ikke få leie studentbolig, særlig fordi studentboligene generelt sett er vesentlig rimeligere enn andre utleieboliger. Det er heller ikke omtvistet at den øvre aldersgrensen 3

4 på 35 år innebærer at han ikke er i den gruppen som blir prioritert ved tildeling av studentbolig. Når klagerens alder er grunnlaget for at han blir behandlet dårligere, dreier det seg om et tilfelle av direkte forskjellsbehandling, jf. 7. Det sentrale spørsmålet er om SiO har sannsynliggjort at forskjellsbehandlingen likevel var lovlig, jf. lovens 9. Spørsmålet blir da om forskjellsbehandlingen har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet, og ikke er uforholdsmessig inngripende for den som rammes. Aldersgrensen i tildelingsreglementet har som formål å prioritere yngre studenter, for å sikre deres mulighet til sosial og økonomisk integrering. Selv om også eldre studenter kan ha problemer på det private boligmarkedet, mener nemnda at de gjennomgående er bedre stilt ved at de har hatt bedre tid til skaffe seg økonomiske muligheter til å leie privat. Yngre studenter vil normalt kunne ha større utfordringer i det private leiemarkedet, fordi utleiere ofte foretrekker eldre og økonomisk mer etablerte leietakere. Selv om grensen på 35 år kan virke noe tilfeldig, er det nemndas vurdering at den forskjellsbehandlingen som ligger i dette ved at yngre studenter prioriteres av SiO, har et saklig formål. Nemnda mener videre at en øvre aldersgrense for tildeling av studentbolig er nødvendig på grunn av situasjonen på boligmarkedet i Oslo-området, med høye leiepriser. SiO har lange ventelister for tildeling av studentbolig. Den store søkermassen gjør det nødvendig å ha noen praktiske og objektive kriterier, som alder, for enkelt å kunne sortere søkermassen. Alder er et enkelt og forutsigbart kriterium. Tildeling av studentbolig basert på individuelle vurderinger ville være svært tidkrevende, på grunn av det store søknadstallet. Siden flertallet av studentene er under 35 år, er det et mindre antall studenter som blir rammet av aldersgrensen for tildeling av studentbolig. Inngrepet er også begrenset ved at SiOs reglement åpner for at også eldre studenter kan leie bolig, men med dårligere prioritet. For A har manglende studentbolig etter det opplyste fått store konsekvenser, ved at han sa fra seg studieplassen i Oslo. Det er ikke opplyst noe om hvilke forsøk han har gjort på å skaffe seg bolig på det private markedet. På grunn av de lange ventelistene for tildeling av studentbolig, ville han uansett heller ikke vært garantert å få en slik bolig om han hadde vært under 35 år. De forholdene som tilsier at forskjellsbehandlingen er saklig og nødvendig, er tungtveiende grunner, og i en helhetsvurdering kan nemnda ikke se at den øvre aldersgrensen i reglementet er uforholdsmessig i klagerens situasjon. Vilkårene for lovlig forskjellsbehandling i 9 er oppfylt. Nemndas konklusjon er at Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus ikke har handlet i strid med diskrimineringsforbudet i likestillings- og diskrimineringsloven 6. Kravet om oppreisning og erstatning kan derfor heller ikke føre fram. Uttalelsen er enstemmig. 4

5 Sak 244/2018 har gitt følgende uttalelse: Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus har ikke diskriminert A på grunn av alder. Jon Østensvig nemndleder Kirsti Coward Usman Ivar Shakar 5