Sak 201/2018. Uttalelse av 29. april 2019 fra Diskrimineringsnemnda, sammensatt av følgende medlemmer:

Transkript

1 Sak 201/2018 Klager v/prosessfullmektig mot Innklagede v/prosessfullmektig Uttalelse av 29. april 2019 fra, sammensatt av følgende medlemmer: Jon Østensvig(nemndleder) Kirsti Coward Usman Ivar Shakar Saken gjelder spørsmålet om et skolemusikkorps handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av graviditet ved å si opp sin avtale med korpsdirigenten. Sakens bakgrunn Den 20. juli 2017 inngikk klager avtale med innklaget om at hun som selvstendig næringsdrivende skulle være dirigent. Avtalen fastslo at klager hadde ansvar for å skaffe vikar ved fravær. Avtalen var

2 en fornyelse av den opprinnelige avtalen som partene hadde inngått i klager var bosatt i [land] da hun inngikk den opprinnelige avtalen, og har vært det siden. Hun pendlet fra [by] når hun skulle utføre oppgaver for innklaget. Den 3. januar 2018 opplyste klager - pr. e-post til styreleder [navn] og andre - at hun var sykemeldt i to uker. Den 22. januar 2018 mottok klager en e-post fra styreleder som informerte om at innklaget hadde bestemt seg for å avslutte avtalen med virkning fra 28. februar klager bestred oppsigelsen. Klagers representant [prosessfullmektige] innkalte innklagede til møte, som ble holdt 1. mars Ingen minnelig løsning ble oppnådd, og klagers representant opplyste at det ville bli sendt klage til. mottok 12. juni 2018 klage fra [klagers representant] på vegne av klager. [Advokat for innklagede] representerer innklagede. Etter vanlig saksforberedelse ble saken behandlet med muntlig forhandling i nemndas møte 2. april 2018 i Statens Hus i Bergen. I behandlingen deltok Jon Østensvig (nemndleder), Kirsti Coward og Usman Ivar Shakar. Sekretariatet var representert ved Monica Hox, Andrea Süssmann og Ruth Johanne Øijordsbakken. klager, klagers representant ved [navn] og [navn], innklagede ved tidligere styreleder [navn] og [navn] deltok i telefon- og videokonferanse. Partenes anførsler [Klagers representant] på vegne av klager har i hovedsak anført: Innklagede har sagt opp avtalen på grunn av at klager var gravid. Det ser ut til at innklagedes grunner for å avslutte avtalen er blitt samlet sammen i ettertid for å forsvare en ulovlig oppsigelse av kontrakten. Oppsigelsen er i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av graviditet. Forbudet gjelder på alle samfunnsområder, også utenfor arbeidsforhold. Det er grunn til å tro at styret var kjent med at klager var gravid da kontrakten ble avsluttet, og at graviditeten var årsaken, særlig fordi: Oppsigelsen fant sted midt i et kontraktsår uten forvarsel eller drøftelsesmøte. Oppsigelsen kom rett etter at klager var blitt sykemeldt tre torsdager på rad, og mens hun var sykemeldt. Siden innklagede visste at klager skulle møte 25. januar, tyder det på at det hastet å avslutte kontrakten før hun rakk å informere styret om graviditeten. Klagers kollega [navn] visste siden før jul at hun var gravid, jf. SMS-er av 21. januar SMSene tyder også på at voksne i korpset og reisegruppen hadde mistanke om graviditeten. Begrunnelsen for oppsigelsen i e-posten av 22. januar 2018 er ikke i samsvar med grunnene som oppgis i brevene av 15. februar og 16. mars I referatene fra styremøtene 23. november og 11. januar 2018 er det ikke referert at oppsigelsen ble diskutert. Innklagedes argument om at møtene skjedde før 18. januar 2018, altså før [navn] opplyser at han ble spurt om graviditeten, er ikke avgjørende. klager, som er frisk og ung, var synlig dårlig under og etter julekonserten, og hun ble sykemeldt etter julekonserten. 2

3 Det digitale notatet som innklagede har fremlagt i møtet av 11. januar 2018 som bevis på at styret diskuterte oppsigelsen før 18. januar 2018, ser ut til å ha blitt laget i ettertid. De fleste av oppsigelsesgrunnene er blitt påberopt etter at [klagers representant] krevde forhandlinger. Flere av oppsigelsesgrunnene gjelder også klagers mannlige kollega. klager mottok ikke noen bekymringsmelding, verken før oppsigelsen eller under møtet 1. mars Hun fikk bare en bekymringsmelding som [innklagedes advokat] sendte dagen etter at [klagers representant] hadde fremlagt saken skriftlig for innklagede. Klager aksepterer at hun i møte 7. november 2017 fikk tilbakemelding om at hun opplevdes som streng. Hun tok dette på alvor og innrettet seg etter det. I ettertid fikk hun ingen ytterligere negative tilbakemeldinger. Tvert imot fikk hun skryt etter julekonserten. Innklagede har hele tiden vært kjent med at klager bor i [by]. Hun plikter ikke å opplyse om sivilstatus i sin CV. Innklagede har ikke sannsynliggjort at oppsigelsen ikke skyldtes graviditeten. Forskjellsbehandlingen er ikke lovlig. Innklagede må betale oppreisning. Innklagede må også betale erstatning på kroner for tapt honorar ut kontraktstiden, eller alternativt kroner for tap ved at hun ikke har kunnet ta andre oppdrag. Hun krever også erstatning for et ikke- honorert oppdrag på kroner. Innklagede har i hovedsak anført: Innklagede har ikke diskriminert klager på grunn av graviditet. En eventuell forskjellsbehandling av klager har i tilfelle vært nødvendig for å oppnå et saklig formål, og forskjellsbehandlingen har ikke vært uforholdsmessig inngripende. Klager har ikke på noe tidspunkt før samarbeidet ble avsluttet, opplyst at hun var gravid. Innklagede mottok den formelle sykemeldingen som gjaldt øvelsene 4. november 2017 og 18. januar 2018, først etter at klager hadde mottatt e-posten om oppsigelse av kontrakten. Innklagede ble kjent med at klager var gravid først da [klagers representant] informerte styreleder om graviditeten ved innkallingen til møtet 1. mars Som selvstendig næringsdrivende har klager ingen plikt til å levere sykemelding, og innklagede har derfor ikke bedt om en slik sykemelding. Under julekonserten fortalte ikke klager at hun var dårlig. Ingen i korpset merket seg at hun var dårlig, og hun deltok på julebord. At klager hadde informert [navn] om graviditeten, og at enkeltpersoner utenfor styret eventuelt har hatt mistanke om det, innebærer ikke at styret var kjent med det. Kontakten mellom styrende organ og dirigentene er i all hovedsak muntlig og sporadisk. Den 11. januar 2018, da styret enstemmig besluttet å avslutte kontrakten, var ingen i styret informert om at hun var gravid. Innklagede har nylig videreført kontrakten med en gravid instruktør. I tillegg har tre tidligere dirigenter ved innklagede vært i foreldrepermisjon, uten at dette har vært et problem. Det er for øvrig problematisk for et korps å miste dirigenten midt i et korpsår, noe som i seg selv viser at det avgjørende var de påpekte problemene knyttet til klager, og ikke at hun var gravid. 3

4 Innklagede hadde rimelig grunnlag for å heve eller avslutte kontrakten, og det vises særlig til: De yngre medlemmene opplevde utrygghet, mistrivsel og en tendens til mobbing fra klagers side. Det var betydelig frafall av medlemmer som følge av klagers pedagogiske tilnærming hele 14 medlemmer sluttet av en annen grunn enn aldersgrensen, men bare én har sluttet etter dette. Det var vanskelig å samarbeide med klager, og hun ble oppfattet som egenrådig. Det var manglende oppfylling av flere punkter i kontrakten fra klagers side. Klager har også villedet korpset ved å holde tilbake informasjon om sivilstand og etablering i [by]. Ved inngåelse av den opprinnelige avtalen den 23. august 2016 opplyste klager at oppholdet i [by] ikke var permanent, og at hun så for seg å flytte tilbake til Norge. At hun har blitt i [land], har medført vansker med tanke på å utføre oppdrag i Norge. Nemndas vurdering Nemnda skal ta stilling til om innklagede har diskriminert klager ved å avslutte dirigentkontrakten i januar 2018 på grunn av at hun var gravid. Likestillings- og diskrimineringsloven fastslår at diskriminering på grunn av graviditet er forbudt, jf. lovens 6 første ledd. Med diskriminering menes ulovlig direkte og indirekte forskjellsbehandling. Denne saken reiser spørsmål om direkte forskjellsbehandling, jf. lovens 7. Med direkte forskjellsbehandling menes at en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, på grunn av forhold som nevnt i 6 første ledd. Forbudet mot direkte diskriminering gjelder selv om det ikke dreier seg om et arbeidsforhold men avslutning av en kontrakt med en selvstendig næringsdrivende, jf. lovens 9 andre ledd, og også 29 andre ledd. Diskriminering skal anses å ha skjedd hvis det er påvist omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd, og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har skjedd, jf. lovens 37. Etter nemndas syn er det i saken her tilstrekkelige objektive holdepunkter til at det er grunn til å tro at klager ble diskriminert. Nemnda viser til at avslutningen av kontrakten fant sted kort tid før det tidspunktet da klager opplyser at hun hadde tenkt å informere styret om at hun var gravid, og på et tidspunkt da hun hadde meldt sykefravær tre uker på rad. Når dette sammenholdes med at klager er i en alder da det kan være naturlig å stifte familie å få barn, og at det synes å ha versert rykter og spørsmål blant enkeltpersoner knyttet til innklagede om graviditet, mener nemnda det er etablert tilstrekkelige holdepunkter til at bevisbyrden snus. Etter nemndas syn har imidlertid innklagede sannsynliggjort at styret som traff beslutningen om avslutning av kontrakten, ikke kjente til klagers graviditet den 11. januar den dagen nemnda mener det er sannsynliggjort at styret besluttet dette. På bakgrunn av de opplysningene og vitneuttalelsene som innklagede har fremlagt, mener nemnda det fremstår som mest sannsynlig at 4

5 styrets beslutning om å avslutte avtalen ble tatt på bakgrunn av de ulike utfordringene som preget samarbeidet mellom innklagede både korpset og styret - og klager. Nemnda mener det er lite sannsynlig at styret hadde mottatt informasjon om klagers graviditet, for eksempel fra reise- eller turkomitéen, [navn] eller noen av musikantene, siden det ikke foreligger mer konkrete opplysninger som underbygger dette. Korpset er en forening som organisatorisk og praktisk skiller seg fra et arbeidssted, der ansatte og ledelse er sammen i det daglige og utveksler opplysninger. At klager meldte seg syk i noen uker etter nyttår, mener nemnda heller ikke kan bli avgjørende. Hun skaffet vikar, og det har ikke fremkommet opplysninger som ga styret grunnlag for å legge til grunn at hun var gravid. Nemnda legger også vekt på de ubestridte opplysningene om at innklagede ved flere anledninger har hatt dirigenter i korpset som har tatt foreldrepermisjoner, uten at kontraktsforholdet er blitt avsluttet, eller at permisjonen har skapt andre problemer. Det er også opplyst at innklagede nylig videreførte sin avtale med en instruktør som er gravid. Nemndas konklusjon er at styret i innklagede ikke kjente til graviditeten da kontrakten ble avsluttet, og at avslutningen av kontrakten dermed ikke var begrunnet i klagers graviditet. innklagede handlet derfor ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av graviditet, jf. likestillings- og diskrimineringsloven 6, overfor klager ved at kontrakten av 20. juli 2017 ble avsluttet den 22. januar Uttalelsen er enstemmig. Sak 201/2018 har gitt følgende uttalelse: Innklagede har ikke diskriminert klager på grunn av kjønn (graviditet). Jon Østensvig Nemndleder Kirsti Coward Usman Ivar Shakar 5

6 6