Uttalelse av fra Diskrimineringsnemnda, sammensatt av følgende medlemmer:

Transkript

1 Sak 285/2018 A v/den norske legeforening mot Universitetet i X v/advokat Marco Lilli, Kluge advokatfirma AS Uttalelse av fra, sammensatt av følgende medlemmer: Susann Funderud Skogvang (nemndleder) Ingun Fornes Torstein Frantzen

2 Saken gjelder spørsmål om Universitetet i X har handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn, ved at en student må ta om igjen eksamener etter endt svangerskaps-/foreldrepermisjon, samt ta eksamen i overgangsemner. Sakens bakgrunn A er student på profesjonsstudiet i medisin ved Universitet i X. Hun har fullført tredje studieår. A fikk barn [] september Hun fortsatte med studier i permisjonstiden til og med høstsemesteret Hun tok full permisjon fra studiene fra januar A deltok i undervisningen i ti dager i januar 2017, og ble sykmeldt [] januar 2017 på grunn av svangerskapsplager. Hennes andre barn ble født [] juli Hun har foreldrepermisjon til [] juli Høsten 2014 ble medisinstudiet lagt om. Enkelte fag som tidligere hadde blitt undervist sent i studiet, ble flyttet til tidligere i studiet til emnet MED2200. For å unngå at overgangskullene skulle miste undervisning, ble emnet MED4100 opprettet. MED4100 inneholdt fagene overgangsstudentene ellers ville mistet. Alle studentene i overgangskullene måtte stå på eksamen i MED4100 for å kunne fortsette på modul 4 (fjerde studieår). Det ble undervist i MED4100 fra våren Siste eksamen i MED4100 ble holdt i juni A har ikke tatt eksamen i MED4100. Studenter som ikke besto eksamen i MED4100, måtte ta om igjen hele MED2200, følge obligatorisk undervisning og ta eksamener i de fagene som inngår i denne modulen. I brev av 16. mai 2017 fra det medisinske fakultet ble A meldt opp til eksamen i juni 2017 i MED4100. Hun ble da varslet om at dersom hun ikke besto MED4100, så ville hun rykke ned til MED2200. A opplyste fakultet om at hun ikke kunne delta på eksamen i juni. Hun fikk da tilbakemelding fra fakultetet om at MED4100 måtte bestås før videre studier. Dersom hun ikke avla eksamen 1. juni 2017, ville fakultet måtte se nærmere på hvordan hun skulle få gjennomført overgangsemnet. Det medisinske fakultet ved Universitet i X fattet 23. juni 2017 vedtak om foreldrepermisjon for A. I samme vedtak ble A opplyst om at hun måtte ta eksamen i MED3300 på nytt. Begrunnelsen for at hun måtte ta MED3300 var at hun på tidspunktet for endt permisjon ville hatt sammenhengende fravær fra studiet på tre og et halvt år. Hun ble videre orientert om at universitetet ville legge til rette for at hun i stedet for å ta om igjen MED2200, bare ville bli eksaminert i fagene som inngikk i overgangsemnet MED4100. A klagde på vedtaket. Den sentrale klagenemnda ved Universitetet i X opprettholdt vedtaket 18. september A brakte saken inn for ved klage i september

3 Saken ble behandlet i nemndas møte 7. mai 2019 i Statens Hus i Bergen. I behandlingen deltok Susann Funderud Skogvang, Torstein Frantzen og Ingun Fornes. s sekretariat var representert ved Monica Hox, Ingrid Teistung og Laila Pedersen Kaland. Partenes anførsler A har i hovedsak anført: Universitetet i X har diskriminert henne på grunn av kjønn (svangerskaps- /foreldrepermisjon). Hun ønsker å starte studiet der hun slapp da hun gikk ut i permisjon. Ett års forsinkelse vil bety tapt rett til studiestøtte fra Lånekassen, og forsinket oppstart i legeyrket. Fakultet tilbyr ikke lenger MED4100 i sin tidligere form. I stedet må hun nå ta et helt semester med undervisning. I tillegg til å bruke høsten 2019, vil hun også måtte bruke januar og februar 2020 for å få fullført MED2200/MED4100. Hun ønsker å kunne ta eksamen i MED4100 tidlig høsten 2019, og at hun får noe faglig støtte fra fagansvarlig, slik at hun har mulighet for å stå på eksamen. Å forvente at hun alternativt kan studere i permisjonstiden er ikke i samsvar med likestillingsloven eller arbeidsmiljøloven. Hun har fullført eksamen tilsvarende MED3300. Selv om hun hadde fullført MED4100 våren 2017, ville det vært like lenge siden hun tok tredje året på studiet når hun kommer tilbake til studiet, men da ville hun ha sluppet å ta tredje året om igjen. Hun ser derfor ikke hvorfor hun skulle ha større behov for å ta opp igjen MED3300 fordi fraværet er sammenhengende, enn om fraværet hadde vært mer oppdelt. Det er liten sammenheng mellom MED3300 og modul 4. Medisinstudiet er langt og det vil gå lang tid mellom hver gang man er borti et bestemt fag. Ved avgangseksamen vil det være flere år siden man har vært borti flere fag, og disse vil måtte repeteres. Universitetet ga tvetydige beskjeder. Først ble hun fortalt at fakultetet skulle gjøre en vurdering, og at hun skulle ta kontakt når hun var ferdig med permisjonen. Deretter fikk hun beskjed om at hun ikke fikk ta eksamen i MED4100, men måtte følge eksamen i MED2200 høsten 2019 og to måneder inn i Etter at barnet var født fikk hun i tillegg krav om å ta MED3300, dersom hun ikke studerte i permisjonstiden. A søkte opprinnelig om permisjon fra studiene til 21. september Grunnen til at fraværet ble lengre, var at universitetet ikke satte opp undervisning i MED4100 høsten Det bør ikke gå utover henne, at universitetet ikke satte opp undervisning i MED4100 høsten Uansett så studerte hun ti dager i januar 2017, slik at fraværet ikke er sammenhengende. Universitets- og høyskoleloven (uhl) 4-5 gir studenter rett til å fortsette sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen. Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i X 7-2 syvende ledd regulerer ethvert fravær, og 3

4 tar ikke hensyn til årsaken til fraværet. Siden forskriften er generell må den vike når den skal holdes opp mot uhl 4-5 som er spesiell og omhandler studenter som er borte fra studiene på grunn av foreldrepermisjon. Det samme gjelder likestillingslovens bestemmelser om forbud mot diskriminering på grunn av svangerskap og foreldrepermisjon. Videre er forskriften bestemmelse en «kan»- bestemmelse, slik at universitetet ikke er nødt til å pålegge å gjennomføre fastsatte prøver. Uhl 4-5 viser til «fastsatte prøver» og det er ikke åpenbart at det betyr å ta faktiske eksamener på nytt. Tvert imot er det en regel i uhl 3-5 som sier at det ikke kan gis dobbel uttelling for samme faginnhold innenfor samme grad. Lånekassen omgjør fra lån til stipend basert på beståtte studiepoeng. Dersom A må ta eksamener på nytt, vil hun ikke få studiepoeng for disse, og følgelig ikke omgjøring fra lån til stipend. Det vil innebære et økonomisk tap for henne. Forskjellsbehandlingen av A har ikke et saklig formål som ikke kan oppnås med mindre inngripende midler. Forskjellsbehandlingen er inngripende ved at studietiden forlenges med ett år. Dersom hun ikke får finansiert studiene må hun i verste fall avslutte medisinstudiet. Retten til permisjon etter arbeidsmiljøloven 12-5 gjelder for inntil to år for hvert barn. A vil dermed ha rett på totalt fire år med permisjon. A har hele tiden hatt lovlig fravær, slik at hennes rettigheter etter uhl 4-5 er i behold. Universitetet i X har i hovedsak anført: Universitet har ikke diskriminert A. Subsidiært anføres det at eventuell forskjellsbehandling er lovlig etter likestillingsloven 6. Det medisinske fakultetet har tilrettelagt ved at A ikke trenger å ta eksamen i alle fag i MED2200, men bare de fagene som inngikk i MED4100. Eksamen må tas i tilknytning til eksamen i MED2200. En egen eksamensdag for A er ikke aktuelt, siden det vil bli for ressurskrevende. Hun trenger ikke følge undervisningen om hun ikke selv ønsker dette. Eksamen arrangeres i oktober/november 2019, mens utsatt eksamen er i januar Universitetet har også tilrettelagt ved at A ikke trenger å ta om igjen undervisningen i MED3300, men bare ta eksamen på nytt. Eksamen i MED3300 kan avlegges i juni 2019, mens hun ennå er i permisjon eller i august Hun kan også velge å ta deler av eksamenen i juni, og deler i august. Eksamen kan også tas i desember I så fall blir hun forsinket med ett semester. Når A kommer tilbake som student høsten 2019 har hun vært borte fra studiet i tre og et halvt år sammenhengende. De ti dagene hun deltok på studiet i januar 2017, kan ikke sies å avbryte to-årsperioden, da denne undervisningen var marginal. Når studenter er borte mer enn to år, pålegges studenter normalt å ta fag om igjen, jf. forskrift til uhl. 4

5 Det er ikke forskjellsbehandling at universitetet krever at A tar MED3300 om igjen. Det er et utslag av en generell regel som gjelder ved en rekke universiteter og høyskoler. Fagene i studiet bygger på hverandre. Kunnskap er ferskvare. Det er derfor ikke ønskelig at studenter har for lange avbrekk i studiet. Flere kortvarige fravær kan også være problematisk for studenter, og det kan tenkes at det burde vært regler for å kreve gjenopptak også her for å få kontinuitet, og slik at studenten holder grunnleggende kunnskaper ved like. Det er likevel ikke et argument for at eksamen ikke må tas opp igjen ved lengre fravær. Uhl 4-5 gir studenter rett til permisjon under svangerskap og ved omsorg for barn. Videre gis det rett til å «gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen». Bestemmelsen må leses i sammenheng med arbeidsmiljøloven 12-5 som uhl 4-5 viser til i siste setning. 17. november 2016 hadde A brukt opp sin rett til to års permisjon etter arbeidsmiljøloven Det gjør at uhl 4-5 ikke gir henne noen selvstendig rett til å gjeninntre på studiet uten å ta fag om igjen. Dersom det konkluderes med at A er forskjellsbehandlet, har forskjellsbehandlingen i tilfelle saklig formål ved at hun får dokumentert kompetanse i de samme fagene som andre medisinstudenter må ha kompetanse i. MED3300 er den første kliniske modulen og utgjør en grunnleggende forutsetning for å kunne forstå de kommende modulene. Det undervises også i paramedisinske fag som er grunnlaget for å kunne forstå sykdomsbildet innenfor ulike organsystemer. Grunnlaget legges her for å kunne møte, og være med i behandling av pasienter i de påfølgende modulene. Ulempen med å ta eksamen i MED3300 er ikke uforholdsmessig inngripende fordi hensynet til en forsvarlig medisinundervisning gjør det nødvendig. Behovet for å pålegge gjenopptak av eksamen blir sterkere desto lengre studenten er borte fra studiet. Nemndas vurdering Nemnda har kommet til at Universitetet i X ikke har diskriminert A på grunn av kjønn (svangerskaps-/foreldrepermisjon), ved å stille krav om at hun må ta eksamen i MED4100 og MED3300 før hun kan starte på det fjerde året av medisinstudiet. Saken gjelder forhold som inntraff før ikrafttredelsen av gjeldende likestillingsog diskrimineringslov (lov av 16. juni 2017 nr. 51). Det gjør at lov om likestilling mellom kjønnene (lov av 21. juni 2013 nr. 59 likestillingsloven) kommer til anvendelse. For å være diskriminert, må A ha blitt «behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon» og dette «må skyldes kjønn», jf. 5 andre ledd. Forskjellsbehandling som skyldes graviditet og permisjon ved fødsel likestilles med forskjellsbehandling på grunn av kjønn, jf. 5 første ledd. 5

6 Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet i 5 dersom den har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og det er rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. 6. Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. 27. Nemnda håndhever diskrimineringsregelverket, slik at det ligger utenfor nemndas kompetanse å ta stilling til tolkingen av universitets- og høyskoleloven og forskrift om studier og eksamener ved Universitet i X. Det vil som utgangspunkt være universitetet som vil måtte ta stilling til hva som regnes som «studier på tilsvarende nivå som før permisjonen», jf. uhl 4-5. Nemnda tar heller ikke stilling til om den generelle to-års fristen i forskriften, uavhengig av fraværsgrunn, er forenlig med diskrimineringsregelverket. Det nemnda skal vurdere er om A er diskriminert av universitetet på grunn av hennes foreldrepermisjon. Nemnda tar først stilling til om A har blitt behandlet dårligere ved kravet om å ta eksamen i emnene som tidligere inngikk i MED4100. Uavhengig av foreldrepermisjon, ville A måtte ha tatt eksamen i emnene som inngikk i MED4100 på grunn av omorganiseringen av studiet. Studenter som ikke besto MED4100 våren 2017, måtte som utgangspunkt ta eksamen i hele MED2200, der emnene i MED4100 inngår. Nemnda kan ikke se at A blir stilt dårligere, i lovens forstand, ved å måtte ta eksamen i deler av MED2200 (emnene som inngikk i MED4100). Manglende mulighet til å ta eksamen høsten 2016 er ikke avgjørende i så måte. Selv om studenter ikke skal stilles dårligere på grunn av foreldrepermisjon, vil studenter ikke nødvendigvis kunne forvente at universitetet tilbyr undervisning i alle emner både vår og høst. Det kan bety at en student ikke får startet med studiene umiddelbart etter endt permisjon, men det må kunne forventes at universitetet legger forholdene til rette for at studiene kan opptas så snart det er praktisk mulig. Nemndas vurdering er at A ikke har blitt stilt dårligere ved å måtte ta eksamen i fagene som inngikk i MED4100, før hun kan fortsette med videre studier. Nemnda vurderer videre om A er stilt dårligere ved å måtte ta eksamen i MED3300, og om det skyldes foreldrepermisjonen. Det er ikke tvilsomt at det er en ulempe for A å måtte ta opp igjen en eksamen som tidligere er bestått. Hun blir også forsinket i studiet. Nemnda legger derfor til grunn at A er stilt dårligere, i lovens forstand, ved å måtte ta eksamen i MED3300. Kravet om å ta eksamen på nytt er et utslag av en generell regel som gjelder uavhengig av fraværsgrunn, slik at denne saken gjelder et spørsmål om indirekte forskjellsbehandling, jf. 5. Universitetet i X har lagt til grunn at A har hatt sammenhengende fravær fra studiene i tre og et halvt år. Nemnda finner det vanskelig å overprøve denne studiefaglige vurderingen, og legger derfor til grunn at fraværet er 6

7 sammenhengende. Årsakene til fraværet er sammensatt, og ikke alt fraværet er å regne som foreldrepermisjon etter universitets- og høyskolelovens, jf. arbeidsmiljølovens, bestemmelser. A har i dette tidsrommet også hatt noen måneders ordinær permisjon og svangerskapsrelatert sykefravær. Nemnda mener likevel at det er nødvendig årsakssammenheng mellom foreldrepermisjonen, og kravet om å ta eksamen i MED3300, da foreldrepermisjonen utgjør hoveddelen av fraværet. Nemnda finner at det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at A er diskriminert på grunn av foreldrepermisjon. Universitetet i X har ikke sannsynliggjort at diskriminering likevel ikke har funnet sted. Det sentrale spørsmålet er da om Universitetet i X har sannsynliggjort at forskjellsbehandlingen likevel var lovlig, jf. 6. Vilkårene er at forskjellsbehandlingen har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet, og ikke er uforholdsmessig inngripende for den som rammes. Emnene som inngår i medisinstudiet bygger på hverandre. Universitetets faglige vurdering er at MED3300 utgjør en grunnleggende forutsetning for å kunne forstå de kommende modulene, da dette er den første kliniske modulen. Universitets ønske om å sikre fersk kunnskap, faglig forvarlighet og kvalitet i medisinutdanningen er saklige og sentrale formål å ivareta. Nemnda er tilbakeholden med å overprøve den faglige begrunnelsen for universitetets vurdering av at det er nødvendig at A må ta eksamen i MED3300 om igjen. Nemnda vektlegger i denne sammenheng at fraværet er vesentlig lengre enn de to årene som er minimumskravet for å pålegge gjenopptak av eksamen. Nemnda kan heller ikke se hvordan kravet til fersk kunnskap ved overgang til neste modul i studiet ellers kan sikres av universitet, når programstudenter har slike lange fravær underveis i studiet. Nemnda mener at forskjellsbehandlingen ikke er uforholdsmessig inngripende for A. Nemnda har forståelse for at det er en ulempe å bli forsinket i studiet. Universitetet har likevel tilrettelagt for flere mulige tidspunkt å ta eksamen på, slik at det i stor grad er opp til A selv, avhengig av når hun finner å kunne ta eksamen, om hun blir forsinket og i tilfelle hvor lang forsinkelsen blir. Vilkårene for lovlig forskjellsbehandling i 6 er oppfylt. Nemndas konklusjon er at Universitetet i X ikke har handlet i strid med diskrimineringsforbudet i likestillingsloven 5. Uttalelsen er enstemmig. 7

8 Sak 285/2018 har gitt følgende uttalelse: Universitetet i X har ikke diskriminert A på grunn av foreldrepermisjon. Susann Funderud Skogvang nemndleder Torstein Frantzen Ingun Fornes 8