Uttalelse av 30. november 2016 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Transkript

1 Sak nr. 89/2015 Sakens parter: X universitet - A Uttalelse av 30. november 2016 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Susann Funderud Skogvang (møteleder) Thorkil H. Aschehoug Gislaug Øygarden Ivar Danielsen 1

2 Saken gjelder X universitet har klaget på Likestillings- og diskrimineringsombudets (ombudets) uttalelse datert 8. juli Spørsmålet i saken er om X universitet, handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn overfor A på grunn av omsorg for barn, se likestillingsloven 5 (lov nr. 59/2013). Sakens bakgrunn A er medisinstudent ved X universitet. Da A høsten 2014 startet på sjette semester var hun gravid. Barnet ble født 21. september A ønsket i utgangspunktet ikke å søke om foreldrepermisjon, men hun ønsket å kombinere omsorg for barnet med fulltidsstudier. I den grad det ikke var mulig for henne å kombinere omsorg for barnet med deltakelse i obligatorisk smågruppeundervisning, ønsket hun å bytte grupper for å unngå overskridelse av fraværsgrensen. Universitetet tillater i utgangspunktet ikke bytte av smågrupper i den kliniske undervisningen. A fikk etter søknad innvilget foreldrepermisjon fra 26. august 2014, men fordi hun kunne fortsette undervisningen mens hun var i permisjon, benyttet hun denne muligheten. Den 17. november 2014 innså hun at hun ville overskride fraværsgrensen og fikk da utsatt permisjonsstart, slik at permisjonen startet fra 17. november As klage knytter seg til den såkalte 60-timersundervisningen. Det forklares mer om studiet i det følgende. Om undervisningen på medisinstudiet Det er en rekke obligatoriske krav til deltakelse i undervisningen på medisinstudiet, blant annet deltakelse i klinisk undervisning. Slik deltakelse sikrer studentene kunnskap og ferdigheter i kommunikasjon med pasienter, diagnostikk og behandling av sykdomstilstander. Dette er sentralt i legeutdanningen. Den kliniske undervisningen organiseres i smågrupper. Fem til åtte studenter deltar i legens pasientundersøkelse på sykehuset. I tillegg gjennomføres deler av undervisningen som problembasert læring (PBL), hvor studentene løser ulike «case». I sjette semester skal studentene gjennom ni fag. Den obligatoriske undervisningen består blant annet av smågruppeundervisning som deles inn i to ulike deler, der en er på 11 timer og en på 60 timer. Studentene må registrere fremmøte i smågruppeundervisningen i en oppmøtebok og læreren må underskrive på oppmøte. All obligatorisk undervisning må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. I tillegg består undervisningen av forelesninger som ikke er obligatoriske. I utgangspunktet tillates det ikke fravær fra den kliniske smågruppeundervisningen som utgjør 11 timer. Årsaken er at smågruppeundervisningen er av lite omfang. Noen temaer undervises kun én gang per gruppe. Ved fravær vil studenten miste all klinisk smågruppeundervisning innen dette temaet dersom det ikke legges til rette for at studenten får tatt undervisningen senere. X universitet tilrettelegger kun for fravær i 11-timersundervisingen dersom studenten er syk og fremlegger en legeattest eller i «særskilte tilfeller», som ved dødsfall i nær familie. Fødsel vil kunne være et slikt «særskilt tilfelle». Fravær i forbindelse med selve fødselen vil etter søknad kunne gi grunnlag for tilrettelegging. Sykdom hos barn kan sees på som en uforutsett 2

3 hendelse, og X universitet vil kunne tilrettelegge for slikt fravær. Generelt omsorgsansvar for barn, som å hente barn i barnehage og ammefravær, aksepteres ikke som fraværsgrunn. Tilretteleggingen av 11-timersundervisningen skjer ved at studenten unntaksvis får bytte til en annen gruppe for å ta igjen tapt undervisning. Er det ikke en tilgjengelig gruppe som studenten kan bytte til, spør administrasjonen læreren som hadde smågruppeundervisningen, om studenten kan bli med neste gang læreren er i kontakt med en egnet pasient Det oppstår sjelden behov for tilrettelegging av 11- timersundervisningen. Omtalen av 11- timersundervisningen er tatt med her for å sammenligne med ordningen knyttet til 60- timersundervisningen, som denne saken gjelder. Studentene må også delta på 60- timers klinisk smågruppeundervisning, fordelt på fem fag (blant annet indremedisin, kirurgi og hud). Universitetet godtar ett fravær fra hvert fag. I prinsippet kan studenten være borte fra til sammen fem gruppeundervisninger, uten at det får noen konsekvenser. Har studenten fravær ut over dette foretas det ingen tilrettelegging og studenten må ta semesteret om igjen. Dette gjelder uansett hva fraværet skyldes, om det er egen sykdom, barns sykdom eller annet. Foreldrepermisjon Permisjonen starter som regel tre uker før termin, men kan etter søknad flyttes til tidspunktet for termin. Det må søkes før uttak av foreldrepermisjonen. X universitet tillater at studenter kan fortsette studiene mens de har foreldrepermisjon, dersom studenten ikke har eller får mer fravær enn fagets tillatte maksgrense. Ved fravær ut over fraværsgrensen, mister studenten retten til å gå opp til eksamen i det enkelte faget, og må gjennomføre faget med alle obligatoriske krav året etter. Studenter som ønsker å fortsette studiene mens de er i foreldrepermisjon må følge de samme obligatoriske kravene til oppmøte som andre studenter. Dette gjelder også studenter med nedsatt funksjonsevne. Dersom studenten ikke har fravær ut over fraværsgrensen i et fag før han eller hun går ut i foreldrepermisjon, vil studenten få godskrevet deltakelse når studenten fortsetter studiene etter permisjonen. Studenten slipper da å gjennomføre alle obligatoriske aktiviteter på nytt, og kan fortsette studiet der vedkommende var ved permisjonsstart. Dersom studenten etter permisjonsstart fortsetter å følge undervisningen, men overskrider fraværsgrensene, vil ikke de gjennomførte obligatoriske aktivitetene som studenten har deltatt på etter permisjonsstart godskrives. X universitet har opplyst at de fleste studenter som får barn velger å gå ut i foreldrepermisjon. As foreldrepermisjon X universitet innvilget As søknad om foreldrepermisjon i vedtak av 3. juni Foreldrepermisjonen skulle starte 26. august Det fremgår av vedtaket at: «Du ønsker å følge undervisningen og avlegge eksamen mens du er i permisjon, noe det åpnes opp for. For å få undervisningen godkjent må du fullføre hele undervisningsaktiviteter i henhold til gjeldende fraværsreglement. Dette vil si at du må fullføre PBL-undervisningen i sin helhet for å få denne godkjent. Det samme gjelder de kliniske smågruppene og journalene. All undervisning må være godkjent for at du får avlegge eksamen. 3

4 Hvis du fullfører all undervisning på 6. semester høsten 2014 og består eksamen vil du ha mulighet til å begynne på modul 4 våren Får du ikke godkjent all obligatorisk undervisning, får du ikke gå opp til eksamen i det semesteret. Du vil da få godkjent den undervisningen du har fulgt frem til du gikk ut i foreldrepermisjon. Du vil videre få godkjent undervisningsaktiviteter du har fullført i sin helhet (for eksempel kan du få godkjent PBL-undervisningen hvis du har fullført den i henhold til gjengjeldende fraværsreglementet selv om du ikke har fått tatt journaler eller har nok oppmøte på de kliniske smågruppene). A fikk senere utsatt oppstarten av foreldrepermisjonen til 17. november A mener hun ble diskriminert av X universitet høsten 2014 da hun ikke fikk annen tilrettelegging enn foreldrepermisjon. A har vist til at hun hadde mistet en gruppeundervisning i hudsykdommer før fødselen på grunn av sykehusinnleggelse og at hun ville mistet en annen gruppeundervisning i hudsykdommer 17. november 2014 fordi hele familien var syk, barnet, hun selv og barnets far. På grunn av fraværsreglementet mener A at hun ville ha mistet retten til å gå opp til eksamen i 2014 ved å være borte to ganger, og hun ville i så fall måtte ta undervisningen hun allerede hadde gjennomført om igjen. Hun mener at hun av den grunn var nødt å søke om foreldrepermisjon fra 17. november 2014, noe hun egentlig ikke ønsket. Partene er uenige om As fravær høsten Tilrettelegging høsten 2015/våren 2016 A søkte høsten 2015 og våren 2016 om tilrettelegging av undervisningen på modul 4 på grunn av amming og omsorg for små barn uten barnehageplass. Hun fikk innvilget tilrettelegging begge semestre og kunne velge én av totalt 16 smågrupper, ut fra hva som passet best for hennes livssituasjon. A mener tilretteleggingen ikke var reell fordi hun ikke kunne velge undervisning enten tidlig eller sent på dagen, da dette ikke var et alternativ. X universitet har opplyst at det er mange hensyn som skal ivaretas når smågruppene planlegges og tidspunktene fastsettes. Det er cirka 118 studenter per kull på medisinstudiet. Som regel er det totalt studenter av disse som bytter gruppe underveis i studiet. Årsaken er i 90 % av tilfellene omsorg for barn. Rettslig grunnlag Det fremgår av likestillingsloven 1 at lovens formål er å fremme likestilling. Med likestilling menes ifølge bestemmelsen likeverd, like muligheter og rettigheter, tilgjengelighet og tilrettelegging. Dette innebærer blant annet at kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling, se lovforarbeidene til likestillingsloven, Prop. 88 L ( ) side 167. Forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn fremgår av likestillingsloven 5: «Diskriminering på grunn av kjønn er forbudt. Diskriminering på grunn av graviditet og permisjon ved fødsel eller adopsjon regnes som diskriminering på grunn av kjønn. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av en persons faktiske, antatte, tidligere eller fremtidige graviditet eller permisjon. Forbudet gjelder også diskriminering på grunn av kjønn til en person som den som diskrimineres har tilknytning til. 4

5 Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter 6 eller 7. Med direkte forskjellsbehandling menes en handling eller unnlatelse som har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes kjønn. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av kjønn.» Bestemmelsen omfatter lik rett til arbeid, kulturell og faglig utvikling, utdanning, opplæring, videreutdanning og permisjon i forbindelse med utdanning og liknende, se Prop. 88 L ( ) side 169. Det fremgår av lovforarbeidene at departementet mener at likestillingsloven gir et tilstrekkelig vern mot diskriminering på grunn av omsorgsoppgaver for både kvinner og menn. Departementet så derfor ikke behov for å lovfeste omsorg som et eget diskrimineringsgrunnlag, se nevnte proposisjon side 71. Forskjellsbehandling kan være lovlig, dersom vilkårene i likestillingsloven 6 er oppfylt: «Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet i 5 når: a) den har et saklig formål, b) den er nødvendig for å oppnå målet og c) det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere.» Likestillingsloven 27 har regler om bevisbyrden: «Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis: a) Det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og b) Den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted. Dette gjelder ved påståtte brudd på bestemmelsene i kapittel 2 og 17, 18, 20 og 21.» Studenters rett til foreldrepermisjon fra studiene fremgår av universitets- og høyskoleloven 4-5 (lov nr. 15/2005): «(1) En student som får barn under studiene, skal gis rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn. I permisjonsperioden har studenten fortsatt status som student ved institusjonen og har rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen. En student som er gravid, har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdato er i perioden mellom tre uker før termin og seks uker etter fødsel. Far har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdato er i perioden to uker etter fødsel. Institusjonene kan gi nærmere bestemmelser om utsatt eksamen. Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven 12-1 til 12-5 og 12-7 gjelder så langt de passer. (2) Universiteter og høyskoler skal legge til rette for at studenter som er i permisjon etter første ledd, kan gjenoppta sine studier så raskt som mulig etter endt permisjon.» 5

6 Arbeidsmiljøloven 12-1 til 12-5 og 12-7 regulerer en arbeidstakers rett til blant annet svangerskapskontroll, svangerskapspermisjon, omsorgspermisjon, fødselspermisjon, foreldrepermisjon og varslingsplikt. I lovforarbeidene til universitets- og høyskoleloven, Ot.prp.nr. 79 ( ), side 84 fremgår det blant annet om 4-5 at: «Bestemmelsen vil innebære at institusjonene skal legge forholdene til rette for studenter som er i permisjon, og må sikre at disse studentene får god informasjon og veiledning om gjenopptak av studier etter endt permisjon. Studentene vil ha rettskrav på å få fortsette sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen. Institusjonens ansvar innebærer ikke at studentene nødvendigvis vil ha krav på å starte i studier umiddelbart etter endt permisjon. Institusjonene må imidlertid, så langt det er praktisk mulig, legge forholdene til rette for at studenten kan gjenoppta sine studier så raskt som mulig.» Behandlingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet og videre saksgang A klaget X universitet inn for ombudet ved e-post 15. juni I uttalelse datert 8. juli 2015 konkluderte ombudet med at: «X universitet diskriminerte A i strid med likestillingsloven 5 da de ikke tilrettela for at hun kunne ta igjen tapt undervisning ved fravær knyttet til omsorg for barn». Etter å ha fått innvilget utsatt klagefrist, klaget X universitet over ombudets uttalelse ved brev datert 27. august Ombudet vurderte saken på nytt, men fant ikke grunnlag for å endre sin konklusjon. Saken ble oversendt Likestillings- og diskrimineringsnemnda (nemnda) ved ombudets brev datert 8. desember Etter oversendelsen til nemnda klaget A i e-post til ombudet datert 17. februar 2016 på tilretteleggingen hun fikk høsten 2015 og våren Hun mener X universitet handlet i strid med likestillingsloven fordi tilretteleggingen ikke var reell. Ombudet har ikke vurdert spørsmålet i en egen uttalelse. I brev til A datert 23. september 2016, har ombudet veiledet A om ombudets syn på saken. Ombudet oversendte kopi av brevet til nemnda ettersom ombudet mente problemstillingen kunne være en del av saken for nemnda. X universitet v/advokat Marco Lilli har i brev til nemnda datert 4. april 2016 redegjort for universitetets syn på tilretteleggingen høsten 2015/våren Saken ble behandlet i nemndas møte 15. november Ved behandlingen deltok nemndas medlemmer Susann Funderud Skogvang (møteleder), Thorkil H. Aschehoug, Gislaug Øygarden og Ivar Danielsen. A møtte. X universitet var representert ved advokat Marco Lilli. I tillegg møtte to fra X universitet. Fra ombudet møtte Pål Magne Ånestad som observatør. Nemndas sekretariat var representert ved Ingeborg Aas og Anette Klem Funderud. Partenes anførsler X universitet, har i hovedsak anført: A har ikke blitt diskriminert av universitetet. Universitetet tilrettelegger for studentene slik at de kan få foreldrepermisjon. I tillegg kan de følge den undervisningen de ønsker, også mens de er i foreldrepermisjon. 6

7 A hadde ikke fravær fra noen gruppeundervisning i hudsykdommer før fødselen 21. september 2014, slik hun anfører. Det fremgår av hennes oppmøtebok at hun av ukjent årsak ikke deltok i undervisningen i hudsykdommer 10. oktober Da A ble syk 17. november 2014 var hun nær ved å overskride fraværsgrensen. Hun søkte om foreldrepermisjon fra 17. november 2014, som hun fikk innvilget. Med dette ble hun stilt bedre enn studenter uten omsorgsansvar, da disse studentene risikerer å overskride fraværsgrensen ved egen sykdom og må ta gjennomført smågruppeundervisning om igjen. Permisjonsreglene er slik at hun på ethvert tidspunkt kunne avslutte foreldrepermisjonen og gjenoppta studiene. Hun ville da bli godskrevet den smågruppeundervisningen hun hadde gjennomført før hun tok foreldrepermisjon. A diskrimineres ikke ved at hun ikke fikk bytte gruppe på 60-timersundervisningen som følge av omsorg for barn. Det foreligger ingen forskjellsbehandling ettersom ingen studenter får bytte gruppe. Ytterligere tilrettelegging av 60-timersundervisningen, etter samme system som for 11-timersundervisningen, er ikke mulig å gjennomføre i praksis. 60-timersundervisningen er omfattende og lærere må undervise studenter på individuell basis uten at dette en del av deres undervisningsplikt. Det er ikke er mulig med bytte av undervisningsgruppe av følgende årsaker: 1. Studentenes behov for å gjennomgå de ulike kasus. 60-timersundervisningen består av fem fag. Hvert fag har flere smågruppeundervisninger, opptil syv i noen fag. Tilrettelegging skjer ved at det tillates ett fravær innen hvert fagområde. Tidspunktet for kasusene er avhengig av tilgjengelige pasienter og fastsettes ofte i siste øyeblikk. I indremedisin er smågruppeundervisningen 7 x 2 timer hvor teamet varierer fra gruppe til gruppe, uke til uke og semester til semester. Læreren har det faglige ansvaret. Ved å bytte må studenten delta i en annen gruppe med et tilsvarende kasus. Tidspunktet er avhengig av tilgjengelige pasienter. Det er vanskelig å sikre at studenten får tilgang til et tilsvarende kasus, og heller ikke mulig å administrere på en forsvarlig måte. Studentene kan risikere ikke å få gjennomgått den pasientsituasjonen som de bør få undervisning i. 2. Studentene har behov for å prøve seg i praksis, og gruppene må derfor holdes små. Ikke alle studenter kan få prøve seg i den enkelte smågruppe, og noen studenter trenger mer oppmuntring enn andre for å ta en aktiv rolle i undervisningen. Læreren har ansvar for at alle studentene får prøvd seg, og det er vanskelig for lærerne å sikre dette ved gruppebytte. 3. Lærerne skal bli kjent med studentene og vurdere om studenten er egnet som lege. Institusjonen skal løpende vurdere studentenes faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Vurderingen gjøres best av samme lærer over noe tid. Skifte av gruppe gjør dette vanskelig. A har vist til at lærerne bytter grupper seg imellom. I den grad lærerne gjør dette skal ombytte meldes til modulkoordinatoren. Modulkoordinatoren godkjenner byttingen og oppdaterer timeplanen. Ukoordinert bytte skal unngås. X universitet er ikke kjent med at grupper slås sammen. Det vil heller ikke være plass til en sammenslått gruppe rundt en sykeseng. At det forekommer forskjellige lærere under samme fag skyldes ulike spesialiteter innenfor samme fagfelt. 7

8 4. Ønsket om å skape en trygg undervisningssituasjon for studentene med tanke på at disse skal bli kjent med hverandre og skape trygghet i gruppen. Direkte pasientkontakt kan være utfordrende for enkelte studenter. Dette må X universitet forholde seg til. Erfaringen er at dette ivaretas best i faste grupper. Dette er studenter og ikke ferdig utdannede leger. Dersom nemnda kommer til at A er forskjellsbehandlet, er forskjellsbehandlingen uansett lovlig. Samtlige vilkår i likestillingsloven 6 er oppfylt. Forskjellsbehandlingen er for det første saklig. Grunnen til at det ikke tillates bytte av grupper er hensynet til å gi studentene forsvarlig undervisning. Dette er utvilsomt et saklig hensyn. Å nekte gruppebytte er også nødvendig for å gi studentene forsvarlig undervisning. Det er ikke mulig å nå målsettingen om en forsvarlig undervisning med andre og mindre inngripende midler. Å nekte gruppebytte er heller ikke uforholdsmessig inngripende overfor dem som rammes. Hensynet til å gi medisinstudentene en forsvarlig undervisning er et tungtveiende hensyn ettersom de som ferdigutdannede leger har ansvar for andres liv og helse. Det er selvsagt en stor ulempe for studenter som har mer fravær enn tillatt at vedkommende må ta undervisningen om igjen. Alle studenter behandles likevel likt. Fraværsreglene gjelder også studenter med nedsatt funksjonsevne. Nemnda har tidligere vært tilbakeholden med å overprøve medisinskfaglige vurderinger som ligger til grunn for X universitets fraværsregler, blant annet i nemndas sak 2/2006. Nemnda må legge det samme til grunn i denne saken. Også EU-domstolen har vist tilbakeholdenhet med å bruke likestillingsdirektivet til å overprøve undervisningsfaglige og medisinskfaglige vurderinger, se sak C-25/02. Tilrettelegging høsten 2015/våren 2016 A ble ikke diskriminert i forbindelse med tilrettelegging av undervisningen høsten 2015 og våren A har etter søknad fått innvilget tilrettelegging av undervisningen på grunn av omsorg for barn. Dersom nemnda kommer til at A er forskjellsbehandlet, er forskjellsbehandling uansett lovlig etter likestillingsloven 6. A har anført at tilretteleggingen hun fikk ikke var reell og at det ville være bedre med smågruppeundervisning enten sent eller tidlig på dagen. Organiseringen av smågruppene er et komplekst puslespill. Det må tas hensyn til at undervisningen foregår på sykehusene, med syke pasienter og hvilke lærerkrefter og vitenskapelig ansatte professorer som er tilgjengelige for samtlige 16 smågrupper. Undervisningen må tilpasses pasientene som benyttes som undervisningstilfeller. Det er ikke mulig å komprimere undervisningen ytterligere. Dette er utvilsomt saklige hensyn som er nødvendig for oppnå formålet med å sørge for at studentene får forsvarlig undervisning. Selv om det er lengre perioder uten undervisning i løpet av dagen, er det ikke mulig å organisere dette på en annen måte. En slik organisering av undervisningen er ikke uforholdsmessig inngripende overfor A. A har i hovedsak anført: Hun ble diskriminert på grunn av kjønn da universitetet ikke tilrettela for at hun kunne ta 8

9 igjen en av de to undervisningsgruppene innen hudsykdommer hun gikk glipp av i forbindelse med fødselen. Regelverket om fravær og bytte av smågrupper er i strid med likestillingsloven 5. Foreldrepermisjon Hun ønsket i utgangspunktet ikke å ta foreldrepermisjon, men å fortsette studiene som før. X universitet hadde gjort det klart at hun ikke ville ha krav på noen tilrettelegging selv om hun skulle føde. Alternativene hun fikk skissert var enten å følge undervisningen som en vanlig student mens hun var i foreldrepermisjon, med de samme fraværsreglene som de øvrige studentene (alternativ 1), eller å fortsette studiene og søke foreldrepermisjon fra den dagen hun faktisk ønsket å ta permisjon (alternativ 2). Ved å velge alternativ 2 kunne hun få godskrevet all obligatorisk aktivitet frem til permisjonsstart, så lenge hun ikke overskred fraværsgrensene. Hun valgte dette fordi hun ønsket å fortsette studiene så langt det lot seg gjøre. Da det oppsto komplikasjoner i forbindelse med fødselen søkte hun om foreldrepermisjon. Hun visste at dersom hun gikk glipp av ytterligere en smågruppe, ville hun miste retten til å gå opp til eksamen dette semesteret. Hun ville heller ikke fått godskrevet de obligatoriske aktivitetene hun hadde deltatt på. Etter fødselen nærmet hun seg fraværsgrensen, men klarte å følge obligatorisk undervisning. Hun var i dialog med fakultet, og uttrykte bekymring for å få for mye fravær og risikoen for å måtte ta all obligatorisk undervisning etter permisjonsstart på nytt. Studieseksjonen opplyste at hun i en slik situasjon kunne avslutte permisjonen og søke på nytt dersom behovet oppstod. Hun var fraværende fra smågruppeundervisningen 19. september 2014 grunnet sykehusinnleggelse. Dersom hun ikke hadde søkt om foreldrepermisjon 17. november 2014, ville hun ha overskredet fraværsgrensen 18. november Det var tid igjen av semesteret til å ta igjen undervisningen og til å tilrettelegge for hennes sykefravær per 18. november Tilrettelegging i forbindelse med fødselen Hun er overbevist om at lærerne knyttet til 60-timersundervisningen ville vært like behjelpelige som de på 11-timersundervisningen, dersom noen fra administrasjonen hadde bedt spesielt om at hun kunne få bli med på en annen gruppe. Det er samme type undervisning på 60-timersundervisningen og 11-timersundervisningen. X universitet burde gjort en individuell vurdering og tilrettelagt for henne så langt det var mulig, slik at hun kunne fullført semesteret. Det var fravær fra en smågruppe som gjorde at hun måtte kutte semesteret. Hadde dette vært en smågruppe knyttet til 11- timersundervisningen, ville administrasjonen undersøkt om hun kunne delta i en annen gruppe. Dette kunne vært gjort også i hennes tilfelle. Da hadde hun hadde sluppet å utsette studiene et halvt år. Det må være mulig for X universitet å tilrettelegge på samme måte i 60-timerundervisningen som i 11-timersundervisningen, der det tillates at tapt undervisning kan tas igjen ved gyldig forfall. Hun viser blant annet til at gruppesammensetningen ikke er så viktig som X 9

10 universitet legger til grunn, at innholdet i smågruppeundervisningen varierer og at lærerne ofte bytter gruppe seg imellom. De fleste studentene blir uansett kjent med hverandre i løpet av studiet og har derfor gode forutsetninger for å være trygge på hverandre i gruppene. Tilrettelegging høsten 2015/våren 2016 Hun fikk ikke reell tilrettelegging av universitetet da hun fikk innvilget tilrettelegging av tidspunktene for klinisk gruppeundervisning høsten 2015 og våren 2016, da hun hadde behov for tilrettelegging på grunn av amming og omsorg for barn uten barnehageplass. Studenter som har barn under 10 år kan velge den smågruppen med «timeplan som er forenlig med ens livssituasjon». Problemet er at undervisningstidspunktene er nesten like for alle smågruppene. Det er ingen gruppe som skiller seg ut som bedre enn andre. Tilretteleggingen er derfor ikke reell. Å velge tidlig eller sen undervisning ville vært bedre. Det ville være en enkel oppgave å gjøre endringer i timeplanen for X universitets administrasjon. Nemndas vurdering En samlet nemnd har kommet til at X universitet, ikke handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn overfor A. Nemnda har delt seg i et flertall og et mindretall i sin begrunnelse for et slikt resultat. Nemndas flertall, bestående av medlemmene Susann Funderud Skogvang, Gislaug Øygarden og Ivar Danielsen mener at det ikke er «grunn til å tro» at X universitet har stilt A dårligere enn andre studenter på grunn av omsorg for barn. A gikk høsten 2014 sjette semester på medisinstudiet. Universitetet stiller krav til at studentene gjennomfører obligatorisk undervisning. Kravet til fremmøte er strengt for å sikre at studentene får forsvarlig medisinsk kunnskap og erfaring. I utgangspunktet tillates det ikke fravær fra 11-timersundervisningen, men det er en begrenset adgang for å få ta igjen tapt undervisning ved gyldig fravær. I 60- timers undervisningen er ordningen lagt opp på en annen måte. Tilretteleggingen der foregår ved at det tillates ett fravær fra hvert fag. Ut over dette tillates det ikke fravær. Dersom fraværsgrensene blir overskredet, må semesteret tas om igjen. Det er ingen tvil om at omsorg for barn utløser en tilretteleggingsplikt for universitetet. Dette følger av likestillingsloven 5. Nemndas flertall mener imidlertid at A har fått tilstrekkelig tilrettelegging slik at hun ikke ble stilt dårligere enn andre studenter på grunn av omsorg for barn. Nemnda har i sin vurdering lagt til grunn at da A fikk et barn 21. september 2014 kunne hun velge å fortsette studiene eller søke om foreldrepermisjon. A søkte om foreldrepermisjon i mai 2014 og fikk innvilget søknaden i juni. Dette var i god tid før hun begynte på sjette semester og i god tid før foreldrepermisjonen skulle starte 26. august 2014, tre uker før termin. A ønsket likevel å fortsette studiene selv om hun hadde fått innvilget foreldrepermisjon, noe hun også fikk anledning til. For å kunne gå opp til eksamen høsten 2014 kunne hun imidlertid ikke ha mer fravær enn ett fravær per fag i 60- timersundervisningen. Nemnda legger til grunn at A var innlagt på sykehuset 19. september Hun gikk dermed glipp av én undervisningsgruppe i hudsykdommer. Hun kunne derfor ikke ha ytterligere fravær i hudundervisningen dersom hun skulle ta eksamen samme høst. For å kunne gå opp til eksamen måtte hun følge oppsatt gruppe og ikke overskride fraværsgrensen. 10

11 Da familien var syk 17. november 2014, innebar dette at As fravær ville overskride den tillatte fraværsgrensen. X universitet gikk da med på å sette starttidspunktet for oppstart av foreldrepermisjonen til 17. november På denne måten fikk hun godskrevet gjennomført gruppeundervisning frem til og med 17. november. A ville da kunne fortsette studiene fra dette tidspunktet etter permisjonens utløp. Slik flertallet ser det ble hun med dette stilt bedre enn andre studenter. A ønsket en annen tilrettelegging enn å søke foreldrepermisjon. Hun ønsket å følge normal studieprogresjon, samtidig som hun skulle ha daglig omsorg for det nyfødte barnet. Hun ville ha tilrettelegging i form av å kunne bytte smågruppe dersom hun ikke kunne delta i undervisningen på grunn av omsorgen for barnet. X universitet tilbyr ikke slik tilrettelegging. Ingen medisinstudenter får bytte smågruppe i den kliniske undervisningen, heller ikke studenter med nedsatt funksjonsevne, som universitetet har en tilretteleggingsplikt overfor. Studenters rett til foreldrepermisjon fra studiene fremgår av universitets- og høyskoleloven 4-5. X universitet har innvilget A foreldrepermisjon slik universitets og høyskoleloven 4-5 gir anvisning på. Spørsmålet er om universitetets tilretteleggingsplikt etter likestillingsloven strekker seg lenger enn det som følger av universitets- og høyskoleloven 4-5. Universitets- og høyskoleloven fastslår i 4-3 femte ledd at lærestedet har en plikt til å tilrettelegge for studenter med nedsatt funksjonsevne. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 17 pålegger skoler og utdanningsinstitusjoner en særlig plikt til tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne. Det finnes ingen tilsvarende tilretteleggingsbestemmelse i likestillingsloven. Nemnda har tidligere uttalt seg om forholdet mellom universitets- og høyskoleloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. I sak 39/2013 viste nemnda til uttalelser i forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetslov og uttalte at: «Plikten til individuell tilrettelegging i diskriminering- og tilgjengelighetsloven stiller ikke større krav til individuell tilrettelegging enn universitets- og høyskoleloven 4-3 femte ledd, jf. uttalelser i Ot.prp.nr. 44 ( ) side 184. Dette er også lagt til grunn av nemnda i sak nr. 42/2012.» Denne aktuelle saken reiser spørsmål om forholdet mellom universitets- og høyskoleloven og likestillingsloven. Nemndas flertall mener det er naturlig å vurdere saken i lys av nemndas uttalelser i sin sak 39/2013. På denne bakgrunn mener flertallet at A fikk tilstrekkelig tilrettelegging høsten Hun ble ikke stilt dårligere enn andre studenter på grunn av omsorg for barn, se likestillingsloven 5. Nemnda har lagt vekt på at hun først fikk innvilget foreldrepermisjon fra 26. august 2014 slik universitets- og høyskoleloven gir anvisning på. Deretter fortsatte hun å studere og fikk godkjent smågruppeundervisning samtidig som hun hadde omsorg for barn. Da hun nærmet seg fraværsgrensen skjøv X universitet på tidspunktet for uttaket av foreldrepermisjonen hennes. Hun ble dermed godskrevet deltakelse i smågruppeundervisningen frem til permisjonen startet 17. november 2014 og kunne fortsette studiene der hun slapp etter 11

12 permisjonen var slutt. Å bytte gruppe er etter universitetets vurdering ikke faglig forsvarlig. Nemnda kan ikke overprøve en slik faglig vurdering. Når det gjelder tilretteleggingen av undervisningen høsten 2015 og våren 2016 fikk A tilrettelegging i form av at hun kunne velge én av totalt 16 tilgjengelige smågrupper. Selv om tidspunktene for de forskjellige 16 smågruppene tildels varierte lite, og valgmulighetene ikke var optimale for A, fikk hun likevel velge den gruppen som var best forenlig med hennes livssituasjon. Det var ikke andre grupper å velge mellom. Nemndas flertall kan ikke se at X universitet handlet i strid med likestillingsloven 5 overfor A høsten 2015 og våren 2016, da hun ikke fikk velge gruppe ut over dette. Mindretallet, medlemmet Thorkil H. Aschehoug, legger til grunn at A ble indirekte forskjellsbehandlet av X universitet på grunn av omsorg for barn da hun ikke fikk bytte gruppe høsten 2014 (høst 2015/vår 2016). Det følger av likestillingslovens 5 andre ledd at med indirekte forskjellsbehandling «menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av kjønn». Det følger videre av forarbeidene (se Ot.prp.nr.77 ( ) side 111) til denne regelen at den «skal også tas i betraktning i relasjon til forskjellsbehandling på grunn av fødselspermisjon av lengre varighet, fravær på grunn av barnets eller barnepassers sykdom o.l. - det vil si forskjellsbehandling på grunn av omsorgsansvar/-oppgaver». Det er på det rene at A tapte tre studiesemestre på grunn av fødsel (et semester) og omsorg for barn (de to neste semestrene). Det foreligger etter dette en indirekte forskjellsbehandling av A idet hun på grunn av omsorg for barn, kom dårligere ut enn andre studenter. Mindretallet mener imidlertid at en slik forskjellsbehandling likevel var lovlig etter likestillingslovens 6 da den var nødvendig for å oppfylle et saklig formål (her en forsvarlig undervisningsordning), og ikke virket uforholdsmessig inngripende overfor A. Mindretallet viser her blant annet til den tilrettelegging som flertallet omtaler ovenfor. En samlet nemnd har konkludert med at X universitet ikke handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn overfor A på grunn av omsorg for barn høsten 2014, høsten 2015 eller våren X universitet, har dermed fått medhold i sin klage på ombudets uttalelse. Nemndas uttalelse er avgitt med dissens i begrunnelsen (3:1), men ikke i resultatet. 12

13 Sak 89/2015 Likestillings- og diskrimineringsnemnda har gitt følgende uttalelse: X universitet, handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn overfor A, jf. likestillingsloven 5 (lov nr. 59/2013). Susann Funderud Skogvang møteleder Thorkil H. Aschehoug Gislaug Øygarden Ivar Danielsen 13