Sak nr. 22/2012. Vedtak av 15. oktober Sakens parter: A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Transkript

1 Sak nr. 22/2012 Vedtak av 15. oktober 2013 Sakens parter: A - B Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Trude Haugli (leder) Ivar Danielsen Thom Arne Hellerslia Racha Maktabi Johans Tveit Sandvin 1

2 Saken gjelder A har klaget over Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse av 26. september Saken gjelder spørsmålet om A handlet i strid med forbudet mot diskriminering i diskrimineringsloven 4 (lov nr. 33/2005), da B ikke ble innkalt til intervju etter at han hadde sendt flere søknader om jobb som avisbud. B var 15 år på tidspunktet for klagen til Likestillings- og diskrimineringsombudet (2010), og dermed mindreårig. Saken reiser derfor også spørsmål om mindreåriges rett til på egenhånd å bringe en sak inn for ombud og nemnd. Sakens faktiske forhold B henvendte seg til Likestillings- og diskrimineringsombudet ved e-post av 16. november Han hadde da sendt til sammen tre søknader til A om jobb som avisbud, to ganger i 2009, tredje gang i februar Han fikk imidlertid ikke svar. Da han søkte for fjerde gang i august 2010, bestemte han seg for å bruke navnet «Simen» i søknaden, i stedet for sitt eget. Han ble denne gang kontaktet av A. Han ble invitert til et møte i 23. september 2010, der han tok en test sammen med de andre søkerne. B oppnådde 23 av 24 riktige svar på testen og fikk følgende tilbakemelding på sms: «23 av 24 riktige det er meget bra. Jeg skal be regionen se om de kan finne noe til deg selv om det ikke er noe fast der du bor. Mvh A.» Etter kort tid fikk B beskjed om at A likevel ikke kunne tilby ham jobb fordi han hadde søkt under falskt navn. B mente seg diskriminert, både fordi han ikke ble innkalt til intervju de første gangene han søkte om jobb, og fordi han på fjerde forsøk likevel ikke fikk stillingen etter intervju, fordi han hadde søkt under falskt navn. Behandlingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet og videre saksgang. Ombudet ga uttalelse i saken den 26. september Ombudet konkluderte med at A handlet i strid med diskrimineringsloven 4 da B ikke ble innkalt til intervju til stilling som avisbud, som han hadde søkt tre ganger. Ombudet fant imidlertid ikke holdepunkter for å konkludere med at A handlet i strid med diskrimineringsloven 4 da B søkte for fjerde gang, denne gang under falskt navn, og etter intervju likevel ikke fikk jobb som avisbud. Denne delen av klagen er imidlertid ikke påklaget av B. Det er A som har brakt saken inn for nemnda. Saken ble oversendt Likestillings- og diskrimineringsnemnda ved ombudets brev datert 22. mai På bakgrunn av klagers status som mindreårig, henvendte nemndas sekretariat seg til ombudet ved brev datert 13. november 2012, for å avklare om vilkårene for nemndas behandling av saken var oppfylt. I brev fra ombudet datert 28. november 2012 sa ombudet seg enig med nemndas sekretariat i at det ikke forelå en særskilt hjemmel som gir mindreårige prosessuell handleevne i saker for ombud og nemnd. Ombudet ga uttrykk for at dersom klagers foreldre ikke ønsket å klage på vegne av sin sønn, ville ombudets uttalelse bli en nullitet. I brev fra ombudet til nemnda datert 21. juni 2013 ba ombudet om at saken likevel ble behandlet av nemnda. Ombudet påpekte at det sentrale spørsmålet er om 2

3 diskrimineringsombudsloven gir adgang til at mindreårige på egen hånd kan bringe en sak inn for ombud og nemnd. Ombudet mente at det bør svares bekreftende på dette. Saken ble behandlet i nemndas møte 18. september I behandlingen av saken deltok nemndas medlemmer Trude Haugli (leder), Ivar Danielsen, Thom Arne Hellerslia, Racha Maktabi og Johans Tveit Sandvin. B var ikke til stede i møtet. Fra A møtte adm. dir. C og advokat Arvid Ødegård fra Advokatfirma Storeng, Beck & Due Lund DA. Fra Likestillingsog diskrimineringsombudet møtte May Schwarts som observatør. Nemndas sekretariat var representert ved Anette Klem Funderud, Ingeborg Aas og Else Anette Grannes. Nemndas vurdering Før nemnda eventuelt kan realitetsbehandle saken, må nemnda ta stilling til spørsmålet om mindreåriges rett til å bringe en sak inn for ombud og nemnd. Forvaltningsloven gjelder generelt for all virksomhet som utøves av forvaltningsorganer når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov, jf. forvaltningsloven 1. Som forvaltningsorgan regnes ethvert organ for stat eller kommune. Videre følger det av forvaltningsloven 2 første ledd bokstav e) at en part er en «person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken direkte gjelder». I lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda 15 (diskrimineringsombudsloven nr. 40/2005), og diskrimineringsombudsforskriften 23 (forskrift nr. 1524/2005), fremgår det at forvaltningsloven gjelder for ombudets og nemndas virksomhet, dersom ikke annet er bestemt. I følge vergemålsloven 8 (lov nr. 9/2010) er personer som ikke har fylt 18 år, mindreårige. Videre følger det av lovens 9 at en mindreårig ikke selv kan foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler, med mindre noe annet særlig er bestemt. En slik særskilt bestemmelse finnes blant annet i vergemålsloven 10, som fastslår at en mindreårig som har fylt 15 år, selv kan inngå arbeidsavtale. Dersom en særskilt hjemmel ikke foreligger, vil det være vergen som opptrer på barnets vegne. Vergemålsloven av 2010 trådte i kraft 1. juli De refererte bestemmelsene representerer i hovedsak en videreføring av tilsvarende bestemmelser i tidligere vergemålslov nr. 3/1927. Regelen etter tidligere lov var imidlertid at første gangs inngåelse av arbeidsavtaler som utgangspunkt krevde samtykke fra verge, jf. 32. Det følger av diskrimineringsombudsloven 3 fjerde ledd at «enhver» kan bringe en sak inn for ombudet. Det fremgår videre av Ot.prp. nr. 34 ( ) punkt at det «..ikke bør oppstilles begrensninger i forhold til hvem som kan bringe inn en sak for Likestillings- og diskrimineringsombudet. Dette betyr at en sak kan bringes inn for ombudet av enhver fysisk eller juridisk person som mener å ha kjennskap til et diskriminerende forhold.» Ombudet har pekt på at retten til ikke å bli diskriminert er en menneskerettighet som gjelder for alle, uavhengig av alder. Ombudet og nemnda skal være et lavterskeltilbud og det er ikke et uttrykkelig krav i diskrimineringsombudsloven at man må være myndig for å fremme saker for ombudet og nemnda, jf. uttrykket «enhver» i diskrimineringsombudsloven 3 fjerde ledd. 3

4 En naturlig forståelse av ordlyden tilsier, etter ombudets vurdering, at også mindreårige kan bringe en sak inn for ombud og nemnd. Ombudet viser også til at man som 15-åring kan inngå en arbeidsavtale og få rettigheter som arbeidstaker. Hensynet til sammenheng i lovverket tilsier da at man bør ha en selvstendig rett til å klage på eventuell diskriminering man utsettes for som arbeidssøker og som arbeidstaker etter fylte 15 år. I motsatt fall vil diskrimineringsvernet, som i utgangspunktet gjelder alle, bli illusorisk. Ombudet mener for øvrig at det må foretas en vurdering av den mindreåriges modenhetsgrad når det gjelder klageadgang til ombud og nemnd. Nemnda er enig med ombudet i at diskrimineringsombudsloven 3 fjerde ledd fastslår at alle («enhver») har en rett til å bringe en sak inn for ombudet. Etter nemndas vurdering må bestemmelsen likevel forstås dithen at saken, når denne først er brakt inn for ombudet, må behandles innen de rammer som vanligvis gjelder for forvaltningssaker. I tilfeller der en tredjepart har brakt saken inn, må for eksempel fullmakt eller samtykke innhentes, slik at det bringes på det rene at den saken direkte gjelder, faktisk ønsker denne behandlet av ombudet, jf. diskrimineringsombudsloven 3 fjerde ledd tredje punktum. Nemnda finner at ombudet også må påse at den krenkede har den nødvendige rettslige handleevne eller innhente samtykke fra verge. Nemnda finner at dette gjelder selv om ombudet ikke treffer enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Nemnda viser til at ombudet er undergitt alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper. Nemnda viser også til at ombudets uttalelser kan bringes inn for nemnda, som kan treffe bindende vedtak. Videre vises til at en slik forståelse kan utledes av den nevnte bestemmelsen i diskrimineringsombudsloven 3 fjerde ledd tredje punktum, på den måten at et krav om samtykke fra den krenkede også må omfatte eventuelle verger. Nemnda vil videre understreke at vergemålslovens bestemmelser om at det er vergen som opptrer på den mindreåriges vegne og ivaretar dennes interesser, har som formål å beskytte den mindreårige, ikke å hindre at vedkommende oppnår sin rett. Lovgiver mener at barn under 18 år i utgangspunktet skal slippe å komme i partsposisjon overfor forvaltningen uten at vergene er brakt inn i saken, men det vil naturligvis ha betydning hva det krenkede barn mener. Barn under 18 år har derfor partsevne, men ikke rettslig handleevne, dersom ikke annet er særskilt bestemt. Ombudet har vist til at det må foretas en vurdering av den mindreåriges modenhetsgrad når det gjelder adgang til å opptre alene for ombudet og nemnda. Etter nemndas vurdering kan en slik relativ adgang for mindreårige til å opptre alene by på problemer. Ombudets saksbehandling er skriftlig. En vurdering av en klagers modenhet vil derfor i hovedsak måtte baseres på utformingen av den innkomne klagen, som en mindreårig klager kan ha fått bistand til å utforme. Nemnda viser også til at det kan være vanskelig å forutse sakens utvikling og alvorlighetsgrad på det tidspunktet en sak bringes inn for ombudet. I en rekke saker vil innklagede etter hvert velge å la seg bistå av advokat, for eksempel i forbindelse med at saken bringes inn for nemnda. Styrkeforholdet mellom partene vil i slike tilfeller bli svært skjevt, og dermed belastende for den svakeste part, da en mindreårig klager sjelden vil ha en tilsvarende mulighet til juridisk bistand. Klager i den foreliggende sak er på tidspunktet for nemndas behandling fylt 18 år, og ikke lenger mindreårig. Han har imidlertid ikke gitt noen form for tilbakemelding i saken siden hans e-post til ombudet av 23. mai Ombudet ga uttalelse i saken 26. september

5 Klager fikk bare delvis medhold i sin klage, men har ikke påklaget det øvrige forhold videre til nemnda. Det er A som har brakt saken inn for nemnda. Klager var heller ikke til stede under nemndas møte 18. september Klagers interesser i saken kan derfor ikke sies å være klarlagt på det nåværende tidspunkt. Klagers manglende tilbakemeldinger i denne saken og den betydning dette kan få for muligheten til å nå fram, illustrerer de problemer som kan oppstå dersom vergene ikke bringes inn i saken. Etter nemndas syn er det åpent for at mindreårige kan bringe saker inn for ombudet, men ombudet skulle ha kontaktet klagers verge og involvert vergen i saken, selvsagt i tillegg til klager selv. Dersom vergen ikke ønsker at saken skal behandles, må ombudet respektere dette. Det følger imidlertid av diskrimineringsombudsloven 3 fjerde ledd siste punktum at ombudet dersom særlige hensyn tilsier det, kan behandle en sak uten samtykke fra den krenkede part. I et slikt tilfelle blir ombudet part i en eventuell sak for nemnda. Ombudet har imidlertid ikke behandlet saken etter denne bestemmelsen. Etter nemndas syn var vilkårene for å behandle saken hos ombudet ikke oppfylt. Det er nemndas ansvar å påse at de nødvendige forutsetninger for å behandle en sak i nemnda foreligger. Ettersom den krenkede part på tidspunktet for henvendelse til ombudet var mindreårig og ikke hadde tilstrekkelig rettslig handleevne, og det ikke er tatt kontakt med vergene, er ikke vilkårene for å behandle saken i nemnda oppfylt. Hensynet til barnet, men også hensynet til vergene (foreldrene) tilsier dette. En realitetsbehandling av saken i nemnda kan også gå i den mindreåriges disfavør. Det foreligger etter nemndas oppfatning en saksbehandlingsfeil av en slik karakter at det ikke kan sies å foreligge noen uttalelse fra ombudet som kan undergis materiell behandling. Nemnda har følgelig kommet til den konklusjon at saken avvises fra behandling i nemnda, jf. diskrimineringsombudsloven 6 tredje ledd. Nemnda presiserer at dette innebærer at ombudets uttalelse bortfaller. Vedtaket er enstemmig. *** 5