Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Transkript

1 LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSNEMNDA Postboks 8049 Dep 0031 Oslo Tlf /01 e-post: hjemmeside: Sak nr. 29/2010 Sakens parter: A. X A/S B. A Vedtak av 22. november 2010 Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Trude Haugli, leder Britt Elin Strand Johan Kr. Øydegard Abid Q. Raja Arve Martin Bjørnvik

2 Saken gjelder Klage over Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse av 20. januar Saken gjelder påstand om manglende universell utforming ved Y lufthavn, X. Vurdering etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9. Sakens faktiske forhold A og hennes datter B (13 år på tidspunkt for klagen) kontaktet Likestillings- og diskrimineringsombudet 9. februar 2009, for en vurdering av om manglende tilgang til heis tilknyttet gate 21 ved X lufthavn er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Spørsmålet knytter seg til adkomsten til gate 21 som ligger i innlandsterminalen og som benyttes til avgang og ankomst for passasjerer mellom X og Y. Når flyet fra Y ankommer X skal det videre til Oslo lufthavn, Gardermoen. Flyet ankommer innlandsterminalen for å kunne ta med innenrikspassasjerer videre til Gardermoen. Passasjerer som kommer fra Y må gjennom tollområdet som ligger i utlandsterminalen. Adkomst til toll og bagasjeutlevering er kun via trapper. Fra gate 21 er det ti trappetrinn ned til bagasjeutlevering og tollområdet. Ved gaten er det også en heis, men heisen er ikke i drift. Rullestolbrukere som ankommer fra Y må enten følges av sikkerhetspersonell gjennom ordinært publikumsområde på innlandsterminalen frem til heis som leder ned en etasje til tollområdet/ankomst utland, eller bæres ned de ti trappetrinnene. Ombudet ga uttalelse i saken 20. januar 2010, og konkluderte med at X A/S ikke oppfyller plikten til universell utforming for adkomst til gate 21 til bagasjeutlevering og toll, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 tredje ledd. X A/S påklaget i brev av 10. februar 2010 Ombudets uttalelse. Ombudet fant ikke grunn til å endre uttalelsen, og saken ble sendt til Likestillings- og diskrimineringsnemnda ved brev fra Ombudet av 2. august Saken ble behandlet i Nemndas møte 22. november I behandlingen deltok Nemndas medlemmer Trude Haugli (leder), Britt Elin Strand, Johan Kr. Øydegard, Abid Q. Raja og Arve Martin Bjørnvik. X A/S møtte ikke. D møtte for A. Ombudet var representert ved Ragnar Lie. Nemndas sekretariat var representert ved Mariann H. Olsen og Synnøve Leikvoll. Partenes argumenter: A har i det vesentlige gjort gjeldende: Adkomsten til toll og bagasjeutlevering tilknyttet gate 21 som kun er via trapper tilfredsstiller ikke kravene til universell utforming. As datter som sitter i rullestol, må bæres ned trappene.

3 Det er en heis tilknyttet gate 21, men heisen har ikke virket de 9 årene familien har vært bosatt på Y. A har sendt skriftlig klage til lufthavnsjefen. Til tross for at hun har fått svar om at heisen skulle ordnes, er heisen fremdeles ut av drift. X A/S har i det vesentlige gjort gjeldende: Heisen er ute av drift fordi den ikke ble godkjent av heiskontrollen, og i tilegg er det problemer med å få den til å virke etter mange års stillstand. Det finnes en alternativ heis som kan benyttes av forflytningshemmede og andre som har behov for å bruke heis. Det tar tre minutter ekstra å benytte denne heisen, og passasjerene er avhengig av assistansetjeneste fordi heisen ligger innenfor et område publikum i alminnelighet ikke har tilgang til. Saken ligger i grensesnittet mellom lov-/forskriftspålagt assistansetjeneste og de generelle kravene til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. X A/S er pålagt å yte assistanse jf. forskrift om funksjonshemmedes og bevegelseshemmedes rettigheter i forbindelse med lufttransport, jf. FOR (assistanse- forskriften) 4: Alle lufthavner skal tilby assistanse til funksjonshemmede og bevegelseshemmede passasjerer. Assistansen skal tilfredsstille de krav til kvalitetsstandard, utstyr og opplæring som følger av forskriften 5 til 11. Det fremgår av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 femte ledd: Det regnes ikke som diskriminering etter fjerde ledd dersom virksomheten oppfyller nærmere bestemmelser i lov eller forskrift om innholdet i plikten til universell utforming. Som følge av assistanseforskriften er det ved X lufthavn personell som kan følge rullestolbrukere til den alternative heisen, eller kan det ytes assistanse til å bære rullestolbrukere ned de 10 trappetrinnene som leder til tollområdet/ankomst utland. Det har gjennom årene vært få klager på de ordninger som er etablert som følge av at heisen ikke fungerer. Bakgrunnen for dette antas å være at det er et svært lavt antall rullestolbrukere som flyr til og fra Y hvert år, og som heisen ville vært aktuell for. X A/S fører oversikt over antall reisende som er ytt assistanse per lufthavn og per kategori assistansebehov per måned. I første kvartal av 2009 er det registrert to assistansebehov, og så vidt X A/S kan se, er det to rullestolbrukere som har ankommet Y i løpet av første kvartal Assistansetjenesten må sees på som et kompenserende tiltak gitt under en erkjennelse av at forholdene på en lufthavn kan være utfordrende for funksjons- og bevegelseshemmede. Gjennom en forskriftspålagt tjeneste vil funksjons- og bevegelseshemmede være sikret en tjeneste som nettopp vil avhjelpe de utfordringer man kan møte på en lufthavn. Det å anskaffe heis er en kostbar investering og anslagsvis vil kostnaden være kr

4 Nemndas vurderinger: Saken gjelder påstand om brudd på plikten til å sikre universell utforming. Brudd på plikten til å sikre universell utforming regnes som diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 fjerde ledd. Nemnda har myndighet til å treffe vedtak i saken, videre kan Nemnda pålegge stansing, retting og andre tiltak som er nødvendige for å sikre at diskriminering opphører, jf. diskrimineringsombudsloven 7. Saken vurderes etter diskrimineringsloven 9, som har følgende ordlyd: 9. Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn. Brudd på plikten til å sikre universell utforming etter tredje ledd regnes som diskriminering. Det regnes ikke som diskriminering etter fjerde ledd dersom virksomheten oppfyller nærmere bestemmelser i lov eller forskrift om innholdet i plikten til universell utforming. Kongen kan gi forskrift om innholdet i plikten til universell utforming på områder som ikke er omfattet av krav i eller i medhold av annet lovverk, jf. femte ledd. Nemnda har merket seg at X A/S har vist til at saken ligger i grensesnittet mellom lov- /forskriftspålagt assistansetjeneste og de generelle kravene til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. X A/S har påberopt seg forskrift om funksjonshemmedes og bevegelseshemmedes rettigheter i forbindelse med lufttransport FOR (assistanseforskriften). Nemnda kan ikke se at denne forskriften regulerer eller utdyper plikten til universell utforming, og Nemnda finner derfor ikke grunn til å vurdere forskriften i henhold til unntaket i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 femte ledd. Vurderingen av om det foreligger diskriminering vil bero på om Y lufthavn har sikret universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon, så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde. Pliktens innhold må fastlegges konkret ut fra virksomhetens forhold. Nemnda viser til at plikten til universell utforming i hovedsak skal skje gjennom hovedløsningen, jf. Ot.prp. nr. 44 ( ) s Hovedløsningen ved gate 21 og adkomst til toll- og bagasjeutlevering er trapper som ikke kan brukes av personer som er

5 avhengig av rullestol eller av andre med nedsatt bevegelighet. Dette innebærer at disse passasjerene er avhengig av assistanse. Adkomsten ved gate 21 via trapper til toll- og bagasjeutlevering gjør at flypassasjerer som sitter i rullestol må bæres ned trappene eller følges av sikkerhetspersonell via områder publikum ellers ikke har adgang til. Etter nemndas syn fremstår dette ikke som en inkluderende universell utforming. Nemnda finner at løsningen med å bære rullestolbrukere ned trappene er en særløsning som bærer preg av et rent hjelpetiltak. For nemnda fremstår det nærliggende med en heis som hovedløsning. Heis vil sikre tilgjengelighet for rullestolbrukere, samt også bedre tilgjengeligheten for andre som kan ha problemer med å gå i trapper, for eksempel gravide og eldre. X A/S ser ut til å ha et tilsvarende syn, slik det er uttrykt i brev til Ombudet av 10. februar I brevet uttrykkes følgende: Vi ser det som en viktig del av vårt forhold til kunder og samarbeidspartnere å kunne legge til rette for at alle kan benytte lufthavnene på en best mulig måte og beklager at heisen ikke har vært skiftet ut tidligere. Vi har derfor, uavhengig av de rettslige vurderingene som fremkommer i ombudets uttalelse, besluttet å gå til anskaffelse av ny heis. Dette arbeidet vil bli igangsatt umiddelbart. I brev av 10. november 2010 til Nemnda, skriver X A/S imidlertid at: Vi vil for ordens skyld opplyse om at ny heis ved gate 21 på X Lufthavn foreløpig ikke er bestilt. Det fremgår ikke hvorfor X A/S ikke har fulgt opp den beslutningen det henvises til i brevet til Ombudet. Nemnda har vurdert om det vil medføre en uforholdsmessig byrde for X A/S å sikre universell utforming ved gate 21 ved X lufthavn. Relevante forhold i vurderingen kan være kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, tilretteleggingens effekt for å bygge ned funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn, jf. Ot.prp. nr. 44 ( ) s Selv om det å anskaffe heis er en kostbar investering, i størrelsesorden kr , finner nemnda ut fra en totalvurdering at det å sikre universell utforming ved for eksempel å anskaffe heis, ikke vil ramme X A/S uforholdsmessig. X lufthavn er Norges femte største flyplass med ca 1,5 millioner passasjerer i året, og X A/S har ikke vist til at selskapet er i en vanskelig økonomisk situasjon og at dette er begrunnelsen for manglende tiltak. X A/S har heller ikke vist til at bygningsmessige, sikkerhetsmessige eller vernemessige hensyn, tilsier at det vil være uforholdsmessig å kreve at adkomsten til gate 21 er universelt utformet. Nemnda finner på denne bakgrunn at det foreligger diskriminering ved at X A/S ikke oppfyller plikten til universell utforming av adkomst fra gate 21 til bagasjeutlevering og toll, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 tredje og fjerde ledd. Nemnda er etter dette kommet frem til at klagen ikke kan føre frem.

6 Nemndas konklusjon er at X A/S ikke oppfyller plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 ved at det ikke er heis tilknyttet gate 21 til bagasje- og tollområdet. X A/S pålegges å etablere tilfredsstillende heisløsning ved gate 21 snarest mulig og senest innen 6 måneder. Vedtaket er enstemmig. Vedtaket er et endelig forvaltningsvedtak som ikke kan overprøves gjennom forvaltningsklage. Etter lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven) 12 om overprøving av Nemndas vedtak, kan vedtaket bringes inn for domstolene til full prøving av saken. Søksmål til overprøving av Nemndas vedtak må reises innen tre måneder etter at underretning om vedtaket er mottatt. Søksmål om gyldigheten av Nemndas vedtak rettes mot Staten ved Likestillings- og diskrimineringsnemnda. SAK 29/2010 Likestillings- og diskrimineringsnemnda har fattet slikt vedtak og gitt slikt pålegg: 1. X A/S oppfyller ikke plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 ved X lufthavn, ved at det ikke er heis tilknyttet gate 21 til bagasje- og tollområdet. 2. X A/S pålegges å etablere tilfredsstillende heisløsning ved gate 21 snarest mulig og senest innen 6 måneder fra partene mottar vedtaket. Oslo den 22. november 2010 Trude Haugli leder Arve Martin Bjørnvik Johan Kr. Øydegard Britt Elin Strand Abid Q. Raja