Sak nr. 64/2014. Vedtak av 28. mai Sakens parter. A - X borettslag. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Transkript

1 Sak nr. 64/2014 Vedtak av 28. mai 2015 Sakens parter A - X borettslag Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Susann Funderud Skogvang (møteleder) Johans Tveit Sandvin Thorkil H. Aschehoug Jon Østensvig 1

2 Saken gjelder Klagen gjelder ombudets uttalelse av 27. oktober Spørsmålet i saken er om X borettslag handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne overfor A i forbindelse med rehabilitering av badene i borettslaget, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 (lov nr. 42/2008). Sakens faktiske forhold A bor i X borettslag. Det følger av legeerklæring datert 11. oktober 2014 at A blant annet har kroniske ryggsmerter og sammensatte helse- og smerteproblemer som blant annet gir ham redusert gangfunksjon, nedsatt arbeids- og funksjonsevne og nedsatt livskvalitet. Det følger videre av legeerklæringen at A bruker krykke og rullestol, og stort sett ikke kan komme seg frem uten. Han trenger tilrettelegging for rullestol i hjemmet. X borettslag ligger sentralt på Y, og ble etablert i Borettslaget består av 7 lavblokker, med totalt 168 leiligheter. I perioden mai 2011 til mars 2012 ble alle badene i X borettslag totalrenovert, med blant annet utskifting av soilrør og vannrør. Utførende entreprenør var Z bygg. Det oppsto tvist mellom A og borettslaget i forbindelse med rehabiliteringen av hans bad. A anfører at totalrenoveringen har medført at han ikke kommer seg inn på badet med rullestolen. Behandlingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet og videre saksgang A klaget X borettslag inn for ombudet ved brev av 30. januar I uttalelse av 27. oktober 2014 konkluderte ombudet med at: «Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at X borettslag ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 under gjennomføringen av renoveringen i periode mai 2011 til mars 2012.» A klaget over ombudets uttalelse ved brev av 10. november Ombudet fant ikke grunn til å endre uttalelsen og saken ble sendt til Likestillings- og diskrimineringsnemnda ved ombudets brev datert 18. november Saken ble behandlet i nemndas møte 19. mai I behandlingen deltok nemndas medlemmer Susann Funderud Skogvang (møteleder), Johans Tveit Sandvin, Thorkil H. Aschehoug og Jon Østensvig. A deltok ikke. På vegne av X borettslag deltok advokat Henning Grønnern. Fra ombudet møtte Pål Christian Gustavsen som observatør. Sekretariatet var representert ved Anette Klem Funderud og Ingeborg Aas. Partenes argumenter A har i hovedsak gjort gjeldende: X borettslag handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven under rehabiliteringen av hans bad. Han har blitt stilt dårligere enn andre andelseiere som følge av borettslagets beslutning om rehabilitering og gjennomføring av denne. Borettslagets manglende rutiner og kartlegging av eventuelle spesielle behov blant andelseierne har medført at han ikke lenger kan komme seg inn på badet med rullestol. 2

3 Rehabiliteringen har ført til at inngangen til badet har blitt smalere og gulvet høyere, og medfører at han ikke kommer seg inn på badet med rullestolen. Løsningen ble valgt av borettslaget. Ingen av andelseierne fikk mulighet til å ha andre løsninger enn de som var besluttet av borettslaget. Han fikk velge innredning og plassering av vask, badekar og vaskemaskin, men ikke plasseringen eller bredden av døråpningen, eller høyden på gulvet. Han tviler på at døråpningen er blitt bredere, slik borettslaget anfører. Uansett er det plasseringen som er problemet, da det på badet er utfelt en «søyle» som stikker 20 cm ut i rommet og som gjør det umulig å komme inn på badet med rullestol der døråpningen nå er plassert. Plasseringen av søylen og tilhørende toalett hadde andelseierne ingen mulighet til å påvirke. Andelseierne hadde heller ingen mulighet til å påvirke hevingen av baderomsgulvet. Av personlige årsaker hadde han ikke mulighet til å være med på to av beboermøtene. De to andre møtene så han det ikke nødvendig å delta på, ettersom han var av den oppfatning av at badet hans ikke skulle renoveres, siden dette ble pusset opp i Det fremgår ikke av innkallingen at avklaring av spesielle behov var på agendaen. Han har ikke fått et eneste skriv hvor han har blitt oppfordret til å gi en tilbakemelding på om han har behov for spesielle tilpasninger. Borettslaget har en særlig plikt til å avdekke eventuelle spesielle behov, ettersom krav i henhold til den tekniske forskriften skulle avvikes. Det anføres at han ikke hadde innvendinger da badet var ferdig. Det stemmer ikke. Han har protestert fra det tidspunktet han ble klar over at han ikke lenger kom inn på badet med rullestolen. Da håndverkerne begynte å sette opp veggene, sa han klart fra til håndverkerne at inngangen til badet ble altfor smalt. Han protesterte også på hvor høyt gulvet ble etter at det var ferdig lagt. Hans protester ble imidlertid ikke hørt. De fremsatte klagene overfor håndverkerne ble gjort muntlig. Det er derfor vanskelig å fremskaffe skriftlige bevis på dette. X borettslag har i hovedsak gjort gjeldende: As påstander avvises. I forkant av renoveringsarbeidene ble det innkalt til fire beboermøter for å avklare eventuelle spesielle behov og ønsker blant beboerne. A valgte ikke å være til stede på noen av disse møtene. Det ble i tillegg avholdt førbefaring i hver enkelt leilighet og bestillingsmøte med hver enkelt andelseier. A opplyste aldri at han hadde nedsatt funksjonsevne og behov for rullestol, heller ikke under arbeidene. I hele byggeprosessen gikk A for egen hjelp, uten å benytte hjelpemidler. Han besøkte entreprenørens byggeplasskontor et par ganger, og entreprenøren møtte ham flere ganger på parkeringsplassen i forbindelse med at han fikset på bilen. A besøkte også entreprenøren i deres showrom, og heller ikke her ble det informert om at han benyttet rullestol. As leilighet fikk et bad med de løsninger han selv ønsket. Dette var i strid med anbefalinger fra borettslaget, USBL Boligbyggelag og entreprenør. Det var således A selv som valgte en løsning som førte til at han har en dårligere planløsning enn det som ble anbefalt. Borettslaget gjorde sitt beste for å tilpasse badene best mulig, og bestilte til og med bredere døråpning enn det leilighetene tidligere hadde hatt. Under ferdigbefaringen skrev A under på at den eneste feilen i hans leilighet var at taket måtte skiftes på grunn av en lekkasje. I en klage som ble sendt fra A til entreprenør i ettertid av baderomsoppussingen, er det heller ingen kommentarer til valgt planløsning eller at han ikke kan bruke badet på grunn av rullestolbruk. 3

4 Nemndas vurderinger Nemnda skal ta stilling til om X borettslag har handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne overfor A i forbindelse med rehabilitering av badene i borettslaget i Likestillings- og diskrimineringsnemnda har kompetanse til å føre tilsyn med og medvirke til gjennomføringen av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Dette følger av lov nr. 40/2005 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda 1 andre ledd nr. 3 (diskrimineringsombudsloven). Nemnda kan treffe vedtak i saken, jf. diskrimineringsombudsloven 7. Ombudet har vurdert saken med bakgrunn i den tidligere diskriminerings- og tilgjengelighetsloven nr. 42/2008. Den 1. januar 2014 trådte en ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov i kraft (lov nr. 61/2013). Da det påklagede forhold gjelder rehabilitering av et bad i 2011/2012, er det den tidligere diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som skal legges til grunn for nemndas behandling. Forbud mot direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne følger av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4: «Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt. Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre. Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her. Forskjellsbehandling i arbeidslivet må i tillegg være nødvendig for utøvelsen av arbeid eller yrke. Forbudet mot diskriminering i paragrafen her omfatter diskriminering på grunn av funksjonsevne som er nedsatt, antas å være nedsatt, har vært nedsatt eller vil kunne bli nedsatt, samt diskriminering av en person på grunn av dennes forhold til en person med nedsatt funksjonsevne. Det er forbudt å medvirke til brudd på diskrimineringsforbudet i paragrafen her. Diskriminering som skyldes mangelfull fysisk tilrettelegging, er uttømmende regulert i 9 og 12.» Det må foreligge årsakssammenheng mellom diskrimineringsgrunnlaget nedsatt funksjonsevne og at den aktuelle handling gir visse negative virkninger for en person, jf. Ot.prp. nr. 44 ( ) side 99 flg. 4

5 Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens formål er å fremme likestilling og likeverd og å sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne. Bevisbyrdereglene fremgår av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 13: «Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted brudd på bestemmelsene i 4, 6, 7, 8, 9 eller 12, skal det legges til grunn at brudd har funnet sted hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen, sannsynliggjør at det likevel ikke har funnet sted slikt brudd.» Ifølge legeerklæring har A nedsatt funksjonsevne og har behov for hjelpemidler. Nemnda legger dette til grunn. Nemnda legger videre til grunn at A ikke kommer inn på badet med rullestol. Det partene er uenige om er om borettslaget ga A tilstrekkelig mulighet til å gi opplysninger om de behov han hadde som følge av nedsatt funksjonsevne, og om A på et tilstrekkelig tidlig tidspunkt ga tilbakemelding til borettslaget/entreprenør om dette. Ombudet ga følgende vurdering i sin uttalelse av 27. oktober 2014: «Ombudet har i sin vurdering sett hen til at borettslaget har hatt fire beboermøter for å avklare eventuelle spesielle behov og ønsker. A har ikke vært til stede på noen av disse møtene, og ombudet kan heller ikke se at han har meldt fra om frafall. Borettslaget og entreprenør har også avholdt førbefarings- og bestillingsmøte med hver enkelt andelseier. Det fremgår av brev fra anleggsleder ved Z Byggfornyelse av 29. oktober og 9. desember 2013 at A verken var på førbefaring, på bestillingsmøte, under selve arbeidene eller på ferdigbefaring opplyste om at det var rullestolbrukere i leiligheten og at han hadde spesielle behov. Ombudet har merket seg at det var A selv som ønsket å fravike anbefalt løsning fra entreprenør og borettslag, hvilket medførte at han fikk en dårligere planløsning på badet. Anleggsleder har videre påpekt at eneste feil A fant under ferdigbefaringen var en lekkasje i taket. Ombudet legger på denne bakgrunn til grunn at A ble gitt tilstrekkelig mulighet og anledning til både å informere om spesielle behov, samt påvirke og medvirke i sluttresultatet av renoveringen. Ombudet kan ikke se at A i tilstrekkelig grad har medvirket til at hans spesielle behov ble gjort kjent for borettslaget og/eller entreprenør.» Nemnda er i hovedsak enig i ombudets vurdering. Borettslaget har gitt tilstrekkelig informasjon om rehabiliteringen, og A har fått tilstrekkelig mulighet og anledning til å påvirke sluttresultatet i tråd med sine behov. Etter nemndas vurdering må det normalt forventes at en andelseier kan redegjøre for sitt behov for tilpasninger allerede i planleggingsprosessen.det foreligger dermed ikke «grunn til å tro» at diskriminering har funnet sted. Nemndas konklusjon er følgelig at X borettslag ikke har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4. As klage har ikke ført frem. Vedtaket er enstemmig. 5

6 Sak 64/2014 Likestillings- og diskrimineringsnemnda har fattet følgende vedtak: Borettslaget X handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne overfor A, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 (lov nr. 42/2008). Susann Funderud Skogvang(sign.) møteleder Johans Tveit Sandvin(sign.) Thorkil H. Aschehoug(sign.) Jon Østensvig(sign.) 6