Sak nr. 58/2015. Vedtak av 4. oktober Sakens parter. A - Likestillings- og diskrimineringsombudet

Transkript

1 Sak nr. 58/2015 Vedtak av 4. oktober 2016 Sakens parter A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Susann Funderud Skogvang (møteleder) Johans Tveit Sandvin Thorkil H. Aschehoug Gislaug Øygarden Jon Østensvig 1

2 Saken gjelder Klage fra A over Likestillings- og diskrimineringsombudets avvisning av 10. august 2015, jf. lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda 3 femte ledd (diskrimineringsombudsloven nr. 40/2005). Saken reiser spørsmål om ombudets kompetanse til å behandle saker etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Sakens bakgrunn A har vært pionerdykker i Nordsjøen. Da det ble kjent at flere tidligere pionerdykkere som hadde utført dykkeroppdrag i Nordsjøen hadde pådratt seg helseplager, ble det i 2001 nedsatt en granskningskommisjon. I NOU 2003:5 ble det konkludert med at en ikke ubetydelig andel av pionerdykkerne slet med alvorlige medisinske problemer. På denne bakgrunn vedtok Stortinget at regjeringen skulle opprette en kompensasjonsordning for tidligere pionerdykkere administrert av en regjeringsoppnevnt nemnd. A har ikke fått utbetaling etter kompensasjonsordningen for pionerdykkere. Han mener seg diskriminert etter EMK. Behandlingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet og videre saksgang A henvendte seg til ombudet ved e-post av 30. juli Ombudet svarte på hans henvendelse ved brev av 3. august A ringte deretter til ombudet 4. august I telefonnotat fra ombudet etter samtalen fremgår det blant annet at: «A ringte for å diskutere hvorvidt nektelsen av kompensasjon i hans tilfelle er diskriminering. Jeg forklarte litt om lovverket. Den dårligere behandlingen må ha sammenheng med et diskrimineringsgrunnlag. I hans tilfelle er han blitt like dårlig behandlet som utenlandske dykkere (ikke fått kompensasjon), men begrunnelsen er at han tilhører Forsvaret, og at disse ikke er omfattet av ordningen. Det er vanskelig å se hvordan denne begrunnelsen, direkte eller indirekte, kan knyttes til nasjonal opprinnelse.» A klaget til ombudet ved e-poster av 4. august Han mener seg diskriminert og har påberopt EMK artikkel 8, artikkel 13 og artikkel 14. I tillegg mener han seg diskriminert på grunn av eiendom. Han ba om at ombudet realitetsbehandlet klagen på dette grunnlag. I brev til A av 3. og 6. august 2015 orienterte ombudet om hvilke lover ombudet håndhever etter diskrimineringslovgivningen. Ombudet viste til diskrimineringsombudsloven 1. I orienteringsbrev fra ombudet til A av 6. august 2015 fremgikk det blant annet at: «Menneskerettighetsloven er med dette ikke av de lovene ombudet håndhever. Det betyr at vi ikke har mandat til å vurdere om det foreligger brudd på denne loven. Ombudet fører også tilsyn med rasediskrimineringskonvensjonen, kvinnediskrimineringskonvensjonen og konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Menneskerettighetskonvensjonen er ikke av de konvensjonene ombudet fører tilsyn med. Ombudet har derfor ikke mandat til å føre tilsyn og/eller utvikle praksis på dette område. 2

3 Dette betyr at dersom du ønsker å påberope deg EMK artikkel 14 i saken din, må du ta ut stevning for de alminnelige domstoler. Videre er det slik at det kun er stater som kan dømmes for brudd på EMK og ikke arbeidsgiver eller privatpersoner.» A betraktet orienteringen som et avvisningsvedtak. I to e-poster av 6. august 2015 opprettholdt han sine anførsler og ga uttrykk for at han ønsket å klage avvisningen inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. A mener at det ikke finnes begrensninger i ombudets mandat til å behandle saken med bakgrunn i EMK. Ombudet avviste saken 10. august 2015 fordi den etter ombudets vurdering falt utenfor det lovverket ombudet er satt til å håndheve, jf. diskrimineringsombudsloven 1 annet ledd. Saken ble oversendt til Likestillings- og diskrimineringsnemnda ved ombudets brev datert 17. august Saken var først berammet til møte i nemnda 7. juni 2016, men etter anmodning fra A ble saken utsatt. Saken ble behandlet i nemndas møte 19. september Ved behandlingen deltok nemndas medlemmer Susann Funderud Skogvang (møteleder), Johans Tveit Sandvin, Thorkil H. Aschehoug, Gislaug Øygarden og Jon Østensvig. A deltok ikke. Likestillings- og diskrimineringombudet var representert ved Iselin Huuse. Nemndas sekretariat var representert ved Else Anette Grannes, Ingeborg Aas, Helena Jokila og Anette Klem Funderud. A har i hovedsak anført: Manglende utbetaling fra kompensasjonsordningen for pionerdykkere er diskriminerende overfor ham. Det vises til EMK artikkel 8, artikkel 13 og artikkel 14. Han har bedt om at ombudet realitetsbehandler klagen på dette grunnlaget. Ombudet har selv i sine avsluttende bemerkninger i sak 14/840 uttalt at: «Det å stille et så inngripende krav overfor en viss gruppe var i strid med diskrimineringsforbudet i EMK.» Det er ingen begrensinger i ombudets mandat. Han forutsetter at hans sak blir behandlet i tråd med dom fra Norges Høyesterett, HR A, i sak mot Staten v/utlendingsnemnda, der rettsgrunnlagene var EMK artikkel 1, 8, 13 og 14. Ombudet og nemnda er «national authority». Han har krav på en effektiv prøvningsrett ved en nasjonal myndighet uansett om krenkelsen er begått av personer som handler i offisiell egenskap. Han viser også til dom fra den Europeiske menneskerettighetsdomstolen, EMD, datert 5. desember 2013 (Vilnes and others v. Norway), hvor EMK artikkel 8 ble vurdert, jf. avsnitt 269. Ved eventuell motstrid mellom EMD og norske regler/lovgivning, har EMD forrang. I tillegg mener han seg diskriminert på grunn av eiendom. Likestillings- og diskrimineringsombudet har i hovedsak anført: 3

4 Ombudet skal avvise en sak dersom vilkårene for å behandle saken ikke er oppfylt, jf. diskrimineringsombudsloven 3 femte ledd. En forutsetning for at ombudet skal kunne behandle en sak er at forholdene ligger innenfor virkeområdet til de lover og bestemmelser ombudet er satt til å håndheve. Ombudet håndhever likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, arbeidsmiljøloven kapittel 13, med unntak av 13-1 tredje ledd og 13-9, eierseksjonsloven 3a annet ledd, husleieavtaleloven 1-8 annet ledd, bustadbyggjelagslova 1-4 annet ledd og burettslagslova 1-5 annet ledd, med de unntak som følger av disse lovene, jf. diskrimineringsombudsloven 1 annet ledd. Opplistingen er uttømmende. Ombudet har ikke mandat til å vurdere om det foreligger brudd på EMK artikkel 8, 13 og/eller 14. Det er videre på det rene at klagers anførsler ikke reiser spørsmål om diskriminering på grunnlag av lovene ombudet håndhever i henhold til diskrimineringsombudsloven 1. Rettslig grunnlag Ombudets og nemndas kompetanse reguleres av diskrimineringsombudsloven 1. Det fremgår av bestemmelsens annet ledd at: «Ombudet og nemnda skal føre tilsyn med og medvirke til gjennomføringen av følgende lover: 1. Likestillingsloven, hvis ikke annet fremgår av denne loven. 2. Diskrimineringsloven om etnisitet, hvis ikke annet fremgår av denne loven. 3. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, hvis ikke annet fremgår av denne loven. 4. Diskrimineringsloven om seksuell orientering, hvis ikke annet fremgår av denne loven. 5. Arbeidsmiljøloven kapittel 13, med unntak av 13-1 tredje ledd og Eierseksjonsloven 3 a annet ledd. 7. Husleieloven 1-8 annet ledd. 8. Budstadbyggjelagslova 1-4 annet ledd. 9. Burettslagslova 1-5 annet ledd. 10. Skipsarbeidsloven kapittel 10, med unntak av 10-1 tredje ledd og 10-9.» I tillegg fremgår det av diskrimineringsombudsloven 1 tredje ledd at: «Ombudet skal føre tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har etter følgende konvensjoner: 1. De forente nasjoners internasjonale konvensjon 18. desember 1979 om å avskaffe alle former for diskriminering av kvinner. 2. De forente nasjoners internasjonale konvensjon 21. desember 1965 om avskaffelse av alle former for rasediskriminering. 3. De forente nasjoners internasjonale konvensjon av 13. desember 2006 om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.» Ombudets plikt til å avvise en sak fremgår av diskrimineringsombudsloven 3 femte ledd: 4

5 «Ombudet skal også avvise en sak dersom vilkårene for å behandle saken ikke er oppfylt.» Betegnelsen avvisning brukes om det å unnlate å ta en sak til behandling fordi de formelle vilkårene for å behandle saken ikke er oppfylt jf. forarbeidene til diskrimineringsombudsloven, Ot.prp. nr. 34 ( ) side 100. Ifølge diskrimineringsombudsloven 3 femte ledd siste setning kan ombudets avgjørelse om å avvise en sak påklages til Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemndas vurdering A har klaget på ombudets avvisningsvedtak til nemnda. Nemnda har kommet frem til at det var korrekt av ombudet å avvise saken. A har kun påberopt EMK som diskrimineringsgrunnlag. Nemnda kan ikke se at andre diskrimineringsgrunnlag enn de han anfører etter EMK dekker hans anførsler. Ombudets og nemndas kompetanse følger av diskrimineringsombudsloven. I henhold til diskrimineringsombudsloven 1 andre ledd skal ombudet og nemnda avvise saker fra behandling dersom forholdet som skal prøves faller utenfor den aktuelle lovens virkeområde, eller generelt faller utenfor de lovene som ombudet og nemnda skal håndheve. Verken ombudet eller nemnda har kompetanse til å vurdere om det foreligger brudd på EMK. De formelle vilkårene for å behandle saken er ikke oppfylt, jf. diskrimineringsombudsloven 3 femte ledd. As klage over ombudets avvisning har ikke ført frem. Nemndas vedtak er enstemmig. 5

6 Sak 58/2015 Likestillings- og diskrimineringsnemnda har fattet følgende vedtak: Klagen på Likestillings- og diskrimineringsombudets vedtak om avvisning tas ikke til følge. Susann Funderud Skogvang møteleder Johans Tveit Sandvin Thorkil H. Aschehoug Gislaug Øygarden Jon Østensvig 6