Sak nr. 53/2014. Vedtak av 25. september Sakens parter: A B stiftelse. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Transkript

1 Sak nr. 53/2014 Vedtak av 25. september 2015 Sakens parter: A B stiftelse Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Ivar Danielsen (møteleder) Britt Elin Strand Ellen Katrine Hætta Usman Ivar Shakar Astrid Merethe Svele 1

2 Saken gjelder Klage over Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse av 2. juni Saken gjelder spørsmål om B stiftelse har handlet i strid med forbudet mot trakassering på grunn av etnisk opprinnelse og religion av A, jf. diskrimineringsloven 5 (lov nr. 33/2005). Videre reiser saken spørsmål om arbeidsgiver har oppfylt sin plikt til å søke å hindre etnisk, religiøs og seksuell trakassering etter diskrimineringsloven 5 tredje ledd og likestillingsloven 8a tredje ledd (lov nr. 45/1978). Sakens faktiske forhold B stiftelse eier og driver landsbyer i Norge. Landsbyene tilbyr et helhetlig bo- og arbeidsfellesskap for unge voksne med særlige omsorgsbehov. Landsbyene er organisert slik at omsorgstrengende og medarbeiderne, eventuelt med sine familier, er integrert i store og små husfellesskap. Det er lagt opp til at alle skal ha et arbeid å gå til. Stiftelsen tilbyr også opplæring i kurs i yrkesliv og selvstendiggjøring. I tillegg til jordbruk preges landsbylivet av ulike vernede verksteder og kultur- og fritidsaktiviteter. B stiftelse har i dag seks landsbyer på forskjellige steder i Norge. I disse landsbyene bor det 130 landsbyboere, 50 praktikanter og 98 medarbeidere. I tillegg er det 60 eksternt ansatte som hovedsakelig jobber som verkstedsledere, regnskapsansvarlige, administratorer og i noen tilfeller hjelpere for de beboerne som har ekstra behov for bistand. Våren/sommeren 2012 jobbet A ved B stiftelse X gård. Hun arbeidet tre måneder på gården den aktuelle våren/sommeren. Hun sa selv opp sin stilling i juni A er fra Y land og har jødisk opprinnelse. Hun har noe familie fra Z land. A hevder hun ble seksuelt trakassert og trakassert på grunn av nasjonal opprinnelse og religion av kollegaer i landsbyen. I tillegg hevder hun at flere medlemmer av ledelsen ved B stiftelse har medvirket til, og ikke hindret, trakasseringen. Behandlingen hos Likestilling og diskrimineringsombudet og videre saksbehandling Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) mottok klage fra A v/fullmektig C (As bror) 9. september Ombudet ga uttalelse i saken 2. juni 2014, og konkluderte med at: 1. «A har ikke blitt trakassert på grunn av etnisk opprinnelse og religion. B stiftelse har dermed ikke handlet i strid med forbudet mot trakassering i diskrimineringsloven B stiftelse har ikke oppfylt sin plikt til å forebygge etnisk og seksuell trakassering i diskrimineringsloven 5 tredje ledd og likestillingsloven 8a tredje ledd. 3. B stiftelse har ikke handlet i strid med arbeidsgivers plikt til å hindre trakassering etter diskrimineringsloven 5 tredje ledd eller likestillingsloven 8a tredje ledd.» C klaget 18. juni 2014 på vegne av A over ombudets uttalelse. Ombudet vurderte saken på nytt og fastholdt sin konklusjon. Likestillings- og diskrimineringsnemnda (nemnda) fikk oversendt klagen ved ombudets brev datert 19. august Nemnda legger til grunn at klagen til nemnda omhandler ombudets konklusjon punkt 1 vedrørende trakassering og punkt 3 vedrørende plikten til å søke å hindre trakassering. 2

3 Ombudets konklusjon punkt 2 vedørende forebygging av trakassering er ikke påklaget av B stiftelse. Saken ble behandlet i nemndas møte tirsdag 15. september Ved behandlingen deltok nemndas medlemmer Ivar Danielsen (møteleder), Britt Elin Strand, Ellen Katrine Hætta, Usman Ivar Shakar og Astrid Merethe Svele. Ingen av partene deltok. Fra nemndas sekretariat var Else Anette Grannes, Anette Klem Funderud og Ingeborg Aas til stede. Partenes anførsler: A har i hovedsak gjort gjeldende: Hun ble seksuelt trakassert av to medarbeidere, D og E, våren/sommeren Hun ble også anklaget av D for å være rasist på bakgrunn av at hun er hvit og bor i Z land. Videre ble hun trakassert av disse medarbeiderne fordi hun er jødisk. Flere medlemmer i ledelsen ved X gård medvirket til, og hindret ikke, trakasseringen. Hun opplevde at hun selv ble anklaget for rasehat av tyske D begrunnet med at hun var hvit fra Z land. Han fikk de andre på gården til å mislike henne. D arrangerte en workshop på gården om rase og fordommer. Hun opplevde at hun ble isolert fra de andre og mistet venner. De mistenkte henne for å være rasist. E fremsatte flere sårende kommentarer til henne som for eksempel om hun ikke var redd for ikke å få en annen jobb. Årsaken til mobbingen er hennes jødiske bakgrunn. Situasjonen forverret seg etter at hun opplyste om sin jødiske bakgrunn. Hennes kolleger klaget på at hun ikke var effektiv og fremsatte falske anklager mot henne. De andre ansatte ble hørt av ledelsen, men hun ble ikke hørt. Hun ble videre nektet medisinsk hjelp etter å ha fått en brannskade på grunn av kokende vann. Hun forsøkte å varsle husmor, øverste ansvarlige i husfellesskapet, flere ganger. Hun er også sikker på at daglig leder på X gård kjente til hendelsene. Ledelsen avholdt et møte hvor daglig leder og husmor var tilstede. Hun fikk valget mellom å fremme sin sak eller å avslutte den. Til tross for klagene til husmor ble det ikke tatt tak i saken. Hun ble også nektet å ta saken til overordnede instanser/myndigheter. Hun har ingen vitner bortsett fra sin bror som var på gården i to uker. Situasjonen førte til at arbeidshverdagen ble vanskeligere og hun valgte derfor å avslutte sitt arbeidsforhold. B stiftelse har i det vesentlige gjort gjeldende: Stiftelsen stiller seg uforstående til at det har foregått seksuell trakassering av ansatte(e) på X gård. Slik informasjon er ikke på noe tidspunkt blitt formidlet til verken avdelingsledelsen eller til verneombud, og heller ikke til B stiftelse sentralt. En eventuell melding om seksuell trakassering ville blitt håndtert etter gjeldende prosedyre vedrørende «Ansattes medvirkningsplikt», jf. arbeidsmiljøloven 2-3 (2) d (lov nr. 2/2005), som blant annet angir at ansatte i bedriften skal sørge for at ledelse eller verneombud blir underrettet når en ansatt blir kjent med at det forekommer trakassering, mobbing eller diskriminering på arbeidsplassen. Denne prosedyren, som er en del av Bs stiftelse personalhåndbok, var gjeldende også i B stiftelse har utover dette ikke etablert spesifikke tiltak med formål å forebygge og/eller hindre seksuell trakassering eller trakassering/diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion eller seksuell orientering blant våre ansatte. Dette arbeidet har imidlertid høy prioritet og arbeidet er igangsatt. 3

4 De som påstås å ha trakassert A har avsluttet sitt arbeidsforhold på X gård. A avsluttet etter eget ønske sitt arbeidsforhold etter ca. tre måneders tjenestetid. De øvrige avsluttet sitt arbeidsforhold frivillig etter henholdsvis syv og tolv måneders tjenestetid. Når det gjelder påstandene om diskriminering grunnet etnisitet og religiøs tilknytning, er virksomheten kjent med at den ene ansatte, D, hadde flere diskusjoner med A om den politiske situasjonen i Z land. Begge var praktikanter i samme bofellesskap, og det er grunn til å tro at de hadde diskusjoner både i fritiden og i arbeidstiden. Etter at A og D framsatte gjensidige klager på hverandre om rasistiske holdninger, involverte ledelsen seg i saken og hadde flere samtaler med de to. Det ble i den forbindelse presisert fra arbeidsgiver at rasistiske ytringer ikke er tillatt. Det foreligger imidlertid ikke referat fra disse samtalene. Når det gjelder påstanden om trakassering som følge av jødisk opprinnelse, kjenner stiftelsen ikke til at dette har skjedd. På generelt grunnlag tilføyes at B stiftelse til enhver tid har hatt medarbeidere med ulik religiøs bakgrunn og av ulike nasjonaliteter, uten at dette har medført problemer av noe art. Nemndas vurdering Saken gjelder spørsmål om B stiftelse har handlet i strid med forbudet mot trakassering på grunn av etnisk opprinnelse og religion av A. Videre reiser saken spørsmål om arbeidsgiver har oppfylt sin plikt til å søke å hindre etnisk, religiøs og seksuell trakassering. Det legges til grunn at nemnda har kompetanse til å fatte bindende vedtak om hvorvidt det foreligger brudd på diskrimineringslovgivningen, jf. lov om Likestilling- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda 7 (diskrimineringsombudsloven nr. 40/2005). Ombudet har behandlet saken etter tidligere diskrimineringslov 5 og tidligere likestillingslov 8a tredje ledd. Per 1. januar 2014 trådte det i kraft en ny diskrimineringslov om etnisitet (lov nr. 60/2013) og en ny likestillingslov (lov nr. 59/2013). På bakgrunn av at denne saken gjelder forhold før de nye lovene trådte i kraft, vil nemnda vurdere saken etter den tidligere diskrimineringsloven og den tidligere likestillingsloven. Forbudet mot trakassering på grunn av etnisitet og religion følger av diskrimineringsloven 5 første ledd: «Trakassering på grunnlag som nevnt i 4 første ledd er forbudt. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende.» Grunnlagene som er nevnt i 4 første ledd er blant annet etnisitet og religion. Bevisbyrdereglene følger av diskrimineringsloven 10: «Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted brudd på bestemmelsene i 4, 5, 6, 7 eller 9, skal det legges til grunn at brudd har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har funnet sted slikt brudd.» 4

5 Det er A som i utgangspunktet har bevisbyrden og som må vise til omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har funnet sted. Nemnda har i tidligere saker krevd noe mer enn en påstand om at diskriminering har funnet sted. Det må være ytterligere holdepunkter i saken for lovstridig forskjellsbehandling, for at bevisbyrden skal gå over på innklagede. Når bevisbyrden er snudd, har nemnda vurdert om innklagede likevel har klart å sannsynliggjøre at diskriminering ikke har funnet sted. Nemnda har i de fleste tilfeller foretatt en totalvurdering ut fra den framlagte dokumentasjonen og partenes skriftlige og muntlige forklaringer. Det har således ikke vært ett enkelt dokument eller vitneutsagn som har gjort at bevisbyrden anses oppfylt. Nemnda har normalt krevd at dokumentasjonen er etterprøvbar og ikke utarbeidet i ettertid (tidsnær dokumentasjon). Ombudet har i sin uttalelse av 2. juni 2014 lagt til grunn følgende når det gjelder spørsmålet om A ble utsatt for trakassering på grunn av etnisk opprinnelse og religion under sitt opphold på X gård: «I denne saken har ombudet for lite og uklare opplysninger til å konkludere med at A har blitt trakassert på grunn av etnisk bakgrunn og jødisk opprinnelse. Slik saken er fremlagt for ombudet står det påstand mot påstand om hva som er sagt og gjort. Det er heller ingen andre omstendigheter i saken eller vitneforklaringer, som underbygger påstanden om trakassering. Det å bli anklaget for trakassering er alvorlig, og når saken er så uklar kan ombudet ikke konkludere med at A er utsatt for diskriminering i strid med diskrimineringsloven. Det ser også ut til at hovedtyngden i A sin klage gjelder kritikkverdige forhold som ligger utenfor ombudets kompetanse. Ombudet finner det verken bevist at hun er utsatt for dårlig behandling eller at det har årsakssammenheng med hennes jødiske bakgrunn.» Nemnda vurderer bevissituasjonen i saken på samme måte som ombudet, og er kommet til at det ut fra de faktiske omstendigheter ikke er grunn til å tro at A ble utsatt for trakassering på grunn av etnisk opprinnelse og religion. Nemnda slutter seg derfor til ombudets vurdering og konklusjon. Arbeidsgiver har plikt til å søke å hindre etnisk, religiøs og seksuell trakassering etter diskrimineringsloven 5 tredje ledd og likestillingsloven 8a tredje ledd. På spørsmålet om B stiftelse har oppfylt sin plikt til å søke å hindre trakassering, ga ombudet følgende vurdering i sin uttalelse av 2. juni 2014: «Etter ombudets vurdering fremstår det som om B stiftelse kjente til at det var en konflikt mellom A og D. Det er imidlertid uklart for ombudet om A har varslet at hun opplever seg trakassert. For å aktivere arbeidsgivers plikt til å håndtere en varslingssak, må varselet være så tydelig at man faktisk forstår at klager opplever seg trakassert. Det er ikke bestridt fra A at det dreide seg om en gjensidig konflikt. Det fremstår som om virksomheten tok tak i konflikten ved å avholde møter og ved å gi beskjed om at virksomheten ikke tolererer rasistiske ytringer. Det er vanskelig for ombudet å se hvordan saken skulle vært håndtert annerledes med så lite konkret informasjon fra klager om den påståtte trakasseringen, samt lite informasjon om hvordan klager mener situasjonen burde vært håndtert.» Nemnda er også på dette punkt enig i ombudets konklusjon og kan i det vesentligste slutte seg til ombudets begrunnelse. 5

6 Klagen til A har ikke ført frem. Vedtaket er enstemmig. 6

7 Sak 53/2014 Likestillings- og diskrimineringsnemnda har fattet følgende vedtak: B stiftelse har ikke handlet i strid med forbudet mot trakassering på grunn av etnisk opprinnelse og religion, jf. diskrimineringsloven 5 (lov nr. 33/2005). B stiftelse har oppfylt sin plikt til å søke å hindre trakassering etter diskrimineringsloven 5 tredje ledd (lov nr. 33/2005) og likestillingsloven 8a tredje ledd (lov nr. 45/1978). Ivar Danielsen (sign.) møteleder Britt Elin Strand(sign.) Ellen Katrine Hætta(sign.) Usman Ivar Shakar(sign.) Astrid Merethe Svele(sign.) 7