Uttalelse av 12. juni 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Transkript

1 Sak 3/ Sakens parter: A - B Uttalelse av 12. juni 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Jon Østensvig (møteleder) Johans Tveit Sandvin Thorkil H. Aschehoug Gislaug Øygarden Kirsti Coward 1

2 Saken gjelder A har klaget på Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse datert 3. juni Spørsmålet i saken er om B handler i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av religion overfor A ved sikkerhetskontrollen på X lufthavn. A har vist til to episoder i 2015 da han ble stoppet i sikkerhetskontrollen. Sakens bakgrunn A er utenlandsk statsborger. Han bruker turban av religiøse årsaker. I 2015 ble han ved to anledninger stoppet i sikkerhetskontrollen ved X lufthavn. A mener seg diskriminert fordi han ble plukket ut til kontroll og fordi sikkerhetsvaktene undersøkte turbanen hans manuelt ved å bruke hendene. B er et aksjeselskap heleid av staten, etablert i Selskapet driver 45 flyplasser. Eierskapet forvaltes av Samferdselsdepartementet. B har 3000 ansatte. X lufthavn er datterselskap i B. Ifølge B er det er tre typer kontroller ved X lufthavn. Den reisende kan bli tilfeldig utvalgt av en datamaskin, bli sjekket fordi metalldetektoren slår ut, eller bli plukket ut av en sikkerhetskontrollør. I denne saken ble A plukket ut av en sikkerhetskontrollør. Alle reisende som bærer hodeplagg gjennom sikkerhetskontrollen, blir manuelt kontrollert. Det kreves ikke at reisende med hodeplagg må ta hodeplagget av. B viser til myndighetenes krav for denne type kontroller, herunder luftfartsloven (lov nr. 101/1993), forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv. (FOR ) og EUs Gjennomføringsforordning datert 5. november Gjennomføringsforordningen fastsetter de detaljerte tiltakene for implementering av felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart. Det fremgår blant annet av forordningens punkt at: «Håndholdt metaldetektorudstyr (HHMD) må kun benyttes som en supplerende screeningmetode. Den må ikke træde i stedet for kravene til en manuel undersøgelse.» B har også vist til at kontroll av hodeplagg utføres i samsvar med retningslinjene fra Nasjonalt sikkerhetsprogram for sivil luftfart (NASP). I retningslinjenes kapittel 4, tillegg 4a fremgår det følgende om kravene til manuell gjennomsøking: «En manuell gjennomsøking skal bestå av en undersøkelse av kropp og klær ved at hendene løper langs kroppen og klærne på en systematisk måte, foran og bak. En manuell gjennomsøking skal, når det er aktuelt, omfatte en fysisk undersøkelse av: -hodeplagg -overkroppen og klær på overkroppen (rygg, krage, slag, skuldre, lommer, armer, slips eller skjerf, bluse, skjorte, genser eller cardigan, med lommer) -nedre del av kroppen og klær på nedre del av kroppen (bukser eller skjørt, utvendig og innvendig linning, belte, lommer, oppbretter, skjørtefald) Den skal, når det er aktuelt, omfatte en fysisk eller visuell undersøkelse av: -hår -fottøy I tillegg bør uvanlige eller mistenkelige utbulinger undersøkes nærmere. 2

3 Når det foretas en manuell undersøkelse, bør en være særlig oppmerksom på muligheten for at skjulte gjenstander er gjemt bak krager, linninger og belter, samt i fottøy. Et søk med utstyr til sporpåvisning av eksplosiver (ETD) i kombinasjon med håndholdte metalldetektorer (HHMD) kan erstatte manuell gjennomsøking av de deler av personen som er angitt ovenfor der kontrolløren anser at en manuell gjennomsøking vil være utilfredsstillende og/eller uønsket. Ifølge B er det per i dag ikke noen passeringsportal for reisende som fanger opp partikler fra eksplosiver, men kontrollsystemene er i konstant utvikling. Det gjennomføres derfor i dag manuell kontroll også i form av en «sniff-lapp», ETD Explosive Trace Detection, med tanke på sporpåvisning av eksplosiver. Behandlingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet og videre saksgang A klaget B inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) ved e-post 17. desember Ombudet ga uttalelse i saken 3. juni 2016 og konkluderte med følgende: «B handlet ikke i strid med diskrimineringsloven 6 ved kontroll av A på X flyplass ved to anledninger i 2015.» A klaget på ombudets uttalelse ved brev datert 23. juni Ombudet vurderte saken på nytt, men fant ikke grunnlag for å endre sin konklusjon. Ved en feil ble saken liggende ubehandlet hos ombudet. Ombudet oversendte saken til Likestillings- og diskrimineringsnemnda (nemnda) ved ombudets brev datert 9. januar Saken ble behandlet i nemndas møte 23. mai I behandlingen deltok nemndas medlemmer Jon Østensvig (møteleder), Johans Tveit Sandvin, Thorkil H. Aschehoug, Gislaug Øygarden og Kirsti Coward. A møtte. Fra B møtte fagleder for kvalitet, avdeling Security. Fra ombudet møtte Monica Hox som observatør. Nemndas sekretariat var representert ved Ingeborg Aas, Helena Jokila og Anette Klem Funderud. Partenes syn på saken A har i hovedsak anført: Han diskrimineres på grunn av religion ved å bli plukket ut til kontroll fordi han bærer turban, og fordi sikkerhetskontrollørene undersøker turbanen hans med hendene. Første gang han ble kontrollert, ble turbanen berørt med hendene fra sikkerhetskontrollørenes side, men han måtte ikke ta den av. Ved en annen kontroll ønsket sikkerhetskontrollørene også å sjekke turbanen med hendene. Han måtte overbevise dem om at dette ikke var nødvendig. Først etter at han viste en e- postutveksling med B, hvor det fremgår at det ikke er nødvendig å bruke hendene ved sikkerhetskontrollen, gikk vaktene med på å sjekke turbanen på annen måte. Han har forståelse for at hvem som helst kan bli stoppet i sikkerhetskontrollen, men opplever seg diskriminert fordi det var bare turbanen kontrollørene ønsket å sjekke, ikke hele kroppen. 3

4 Dersom han ikke hadde båret turban, hadde han ikke blitt stoppet. Dette er diskriminering på grunn av religion. I India blir alle sjekket med håndmetalldetektor hver gang de passerer sikkerhetskontrollen. Ved X lufthavn blir bare han sjekket. Det oppleves som enda mer diskriminerende at sikkerhetsvaktene vil ta på turbanen hans. Han har reist mer enn 200 flyturer, men dette skjer bare ved X lufthavn. Han forstår ikke hva sikkerhetsvaktene prøver å finne i turbanen hans. Dette er bare et klesplagg. Ingen klarer å skjule væske eller våpen i turbanen uten å bli oppdaget av metalldetektor. Sist gang dette skjedde kom det et «beep» fra metalldetektoren. Han ble overrasket da sikkerhetsvaktene bare ville undersøkte turbanen. B har i hovedsak anført: B har ikke diskriminert A på grunn av religion. B ved X lufthavn utfører gjennom sin tjenesteleverandør NOKAS Aviation Security AS sikkerhetskontroll av cirka 12 millioner passasjerer årlig. Kontrollen utføres i samsvar med retningslinjene fra nasjonale sikkerhetsmyndigheter. Sikkerhetskontrollen er blant annet regulert av luftfartsloven. I loven legges det stor vekt på at tjenesteleverandør skal utføre tjenesten i henhold til de kravene som stilles, uten å gjøre forskjell på grunn av religion. Kontrollen skal avdekke eventuelle forbudte gjenstander. I retningslinjene fra Nasjonalt sikkerhetsprogram for sivil luftfart fremgår det hvordan blant annet hodeplagg kan sjekkes. Retningslinjene gjelder alle reisende, uansett religion. Opplæringen av sikkerhetskontrollørene skjer i henhold til kravene til manuell gjennomsøking, herunder hvordan hodeplagg eller annen bekledning kan håndteres med forskjellige metoder for gjennomsøking. Det vektlegges at bekledning med tilknytning til religion skal kontrolleres så skånsomt som mulig, og i samråd med den reisende. A ville ikke ha blitt stoppet dersom han ikke hadde hatt på seg turban. Turban, store hatter, strikkeluer med mye hår inni (for eksempel rastafletter) og hodebandasjer vil være gjenstand for samme inspeksjon uten at det er diskriminerende forhold som trigger kontrollen. Det vises til kravene som er fastsatt av myndighetene for denne type kontroller. Mange reisende velger å ta av hodeplagget ved sikkerhetskontroll. Dersom den reisende ikke ønsker å ta av seg hodeplagget, stiller ikke sikkerhetskontrolløren spørsmål om grunnen til dette, men gjennomfører en manuell kontroll. Personer som blir kontrollert, kan be om at kontrollen utføres i et område som ikke er offentlig. Det er også mulig for personen å be om at elektronisk utstyr brukes for å sjekke hodeplagget. Sakens rettslige sider Saken gjelder spørsmålet om B handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av religion overfor A i forbindelse med sikkerhetskontroller på X lufthavn i Statens generelle forpliktelse til å sikre menneskerettighetene fremgår av Grunnloven 92 og 98. 4

5 Diskrimineringsloven om etnisitet 6 (lov nr. 60/2013) Diskrimineringsloven om etnisitet 6 oppstiller et forbud mot direkte og indirekte diskriminering: «Diskriminering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn er forbudt. Diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk regnes også som diskriminering på grunn av etnisitet. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig etnisitet, religion eller livssyn. Forbudet gjelder også diskriminering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn til en person som den som diskrimineres har tilknytning til. Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter 7 eller 8. Med direkte forskjellsbehandling menes en handling eller unnlatelse som har som formål eller virkning at en person eller et foretak blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes etnisitet, religion eller livssyn. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av etnisitet, religion eller livssyn.» Det stilles ikke krav om diskriminerende hensikt for å bli rammet av lovens forbud. Det er tilstrekkelig at det oppstår en diskriminerende virkning, og at denne skyldes for eksempel religion. Diskrimineringsforbudet omfatter også unnlatelser. Diskrimineringsloven om etnisitet 24 har regler om bevisbyrden. Det fremgår av bestemmelsens første ledd at: «Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis: a) det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, og b) den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted.» Menneskerettsloven (lov nr. 30/1999) Det følger av menneskerettsloven 2 at Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) er inkorporert i norsk lov. Nasjonal rett skal tolkes i overensstemmelse med de folkerettslige forpliktelser staten har påtatt seg. Dette innebærer at EMK er en rettskilde som har vekt og relevans ved fortolkning av nasjonal rett. Ved motstrid som ikke kan løses ved tolking, skal de inkorporerte menneskerettskonvensjonene gis forrang foran annen nasjonal lovgivning, se menneskerettsloven 3. Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) EMK inneholder ikke en nærmere definisjon av diskrimineringsbegrepet. Det følger imidlertid av EMK artikkel 14 at individer har et diskrimineringsvern på grunnlag av religion. Retten til religionsfrihet følger av EMK artikkel 9. Nemndas vurdering Nemnda har kommet til at B ikke handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av religion overfor A. Nemnda har lagt følgende til grunn for sin konklusjon: A bruker turban på grunn av sin religiøse tro. Bruk av turban er omfattet av religionsvernet i diskrimineringsloven om etnisitet. 5

6 Alle reisende som bærer hodeplagg, blir underlagt manuell kontroll i sikkerhetskontrollen ved X lufthavn, også personer som bruker hodeplagg av religiøse årsaker. For å konstatere en forskjellsbehandling i strid med diskrimineringsloven om etnisitet 6 må A «stilles dårligere» enn andre reisende på grunn av sin religion. Å bli plukket ut til kontroll på grunn av bruk av hodeplagg er en tilsynelatende nøytral praksis som kan representere et brudd på diskrimineringsforbudet. Saken reiser derfor spørsmål om indirekte diskriminering på grunn av religion. Etter nemndas vurdering er det ingen omstendigheter som gir «grunn til å tro» at sikkerhetskontrollen først og fremst rammer reisende som bærer hodeplagg av religiøse grunner. Bs rutiner er klare. Alle reisende som passerer sikkerhetskontrollen, er underlagt en generell sikkerhetskontroll. Reisende med hodeplagg skal imidlertid alltid kontrolleres manuelt. Dette gjelder uavhengig av hva som er årsaken til at vedkommende bruker hodeplagg. Eksempelvis vil samtlige reisende som bruker hodeplagg av religiøse eller medisinske årsaker, eller på grunn av behovet for å fremstå med et spesielt individuelt særpreg, bli kontrollert manuelt. På denne bakgrunn kan ikke nemnda se at A har klart å påvise forhold som underbygger hans påstand om at han «stilles dårligere» enn andre reisende på grunn av sin religion. Det er således ikke «grunn til å tro» at A blir diskriminert på grunn av religion. Nemndas konklusjon er at B ikke handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av religion overfor A ved sikkerhetskontrollen på X lufthavn, jf. diskrimineringsloven om etnisitet 6. A har ikke fått medhold i sin klage over ombudets uttalelse. Nemndas uttalelse er enstemmig. 6

7 Sak 3/ Likestillings- og diskrimineringsnemnda har gitt følgende uttalelse: B handler ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av religion overfor A. Jon Østensvig møteleder Johans Tveit Sandvin Thorkil H. Aschehoug Gislaug Øygarden Kirsti Coward 7