Vedtak av 16. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Transkript

1 Sak nr. 15/ Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Vedtak av 16. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Anne Lise Rønneberg Usman Ivar Shakar Jens Kristian Johansen Anniken Sørlie 1

2 Saken gjelder A har klaget på Likestillings- og diskrimineringsombudets vedtak av 31. januar 2017 om å avvise hans sak. Sakens bakgrunn Slik Likestillings- og diskrimineringsnemnda (nemnda) forstår As klage, mener han at barnelovens system med registrering av felles foreldreansvar i Skatteetatens folkeregister innebærer diskriminering av ham som far. Det foreligger få opplysninger i saken. A har opplyst at både han og barnets mor var registrert som foreldre i Norge og bodde sammen. Han har også opplyst at selv om barnet ble født i utlandet, skjedde primærregistreringen av barnet på hans adresse i Norge. I hans tilfelle har ikke barnets mor fremlagt en samboererklæring. Han får dermed ikke ta del i foreldreansvaret for barnet. Han mener seg utstøtt som far via et regelverk som bestemmer at mor må bekrefte med signatur at foreldrene bodde sammen, selv om de var registrert i folkeregisteret på samme adresse. A har også opplyst at det har vært en rettssak i X tingrett. De nærmere omstendigheter om hva domstolen tok stilling til er ikke opplyst. Det skal uansett ha blitt lagt til grunn i dommen at han og barnets mor hadde felles foreldreansvar. A har opplyst at barnets mor, etter rettssaken, har tatt med seg barnet til utlandet. Behandlingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet og videre saksgang A klaget den norske stat inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) ved e- post 11. januar I vedtak datert 31. januar 2017 konkluderte ombudet med at saken måtte avvises. Ombudet har vist til at saker som er bragt inn for, eller avgjort av, en domstol skal avvises fra behandling. Ombudet har også vist til at ombudet ikke har mandat til å avgjøre eventuell motstrid mellom diskrimineringslovgivningen og annen lovgivning. A klaget over ombudets avvisningsvedtak ved e-post 2. februar Saken ble oversendt til nemnda ved ombudets brev datert 21. februar Sekretariatet for Likestillings- og diskrimineringsnemnda utarbeidet et utkast til redegjørelse som ble sendt til partene under saksforberedelsen. Da sakens faktiske forhold fremsto som noe uklart, ble A bedt om å klargjøre og utdype sine anførsler overfor nemnda. As tilbakemelding bidrar, etter nemndas vurdering, ikke til å klargjøre hans klage. Saken ble behandlet i nemndas møte 26. april I behandlingen deltok nemndas medlemmer Ivar Danielsen (møteleder), Anne Lise Rønneberg, Usman Ivar Shakar, Jens Kristian Johansen og Anniken Sørlie. A ønsket ikke å delta. Ombudet deltok heller ikke. Nemndas sekretariat var representert ved Ingeborg Aas og Helena Jokila. Partenes anførsler A har i hovedsak opplyst: Ombudets avvisning av saken må omgjøres, og saken må tas opp til realitetsbehandling. Han har vært utsatt for diskriminering både før, under og etter rettssaken. Han klager konkret på det som skjedde før rettssaken. 2

3 Både han og barnets mor var registrert som foreldre i Norge og bodde sammen. Uavhengig av om barnet ble født i utlandet, skjedde primærregistreringen av barnet på hans adresse i Norge. Barnet og moren oppholdt seg lovlig i Norge og hadde fått tildelt norsk personnummer. Skatteetatens praksis knyttet til folkeregisteret og samboererklæring har gjort det umulig for ham å ta del i foreldreansvaret. Han ble satt i en meget vanskelig situasjon, da moren ikke ville bekrefte med signatur at de bodde sammen. Mor har stukket av med barnet uten å bli tiltalt og uten at dette betraktes som barnebortføring, fordi Norge har nektet å gi ham og barnets mor felles foreldreansvar. Det er lagt til grunn i en rettssak i X tingrett at han og barnets mor hadde felles foreldreansvar etter norsk lov. Det offentlige har nektet å akseptere dette. Den norske stat nekter å anerkjenne at hans foreldreansvar sammen med barnets mor i Y land, automatisk skal gi ham tilsvarende rettigheter i Norge. Det er grov forskjellsbehandling. Han kjenner ingen kvinner som blir diskriminert som forelder og umyndiggjort på denne måten. Denne saken viser at hele systemet er utformet for å gi kvinner et fortrinn. Han blir som mann umyndiggjort av det offentlige. Han har kjempet for sin sak i fire år. Det har vist seg å være umulig å få felles foreldreansvar både før og etter rettsaken. Diskrimineringen går ut over barnet. Ombudet har i hovedsak opplyst: Slik ombudet forstår klagen, mener A at regelverk og praksis knyttet til foreldreansvar er kjønnsdiskriminerende. Ombudet forstår informasjonen i klagen slik at mor til deres felles barn ikke sendte avtale om felles foreldreansvar til folkeregisteret, og at dette er årsaken til at mor til barnet ble tilkjent foreldreansvar alene. I dag er lovverket slik at dersom foreldre til et barn ikke bor sammen, eller ikke har samme adresse i folkeregisteret når et barn blir født, må foreldrene avtale felles foreldreansvar. Foreldre som inngår avtale om felles foreldreansvar, må sende melding til folkeregisteret om dette. Dette følger av barneloven 35 første ledd og 39. Ombudet kjenner ikke til detaljene i dommen som gjelder barnefordeling. A har i liten grad opplyst hva som skjedde i tiden før rettssaken. Slik ombudet forstår klagen, gjelder den omstendigheter som ombudet antar har blitt vektlagt av domstolene under rettssaken. Dette danner grunnlaget for å avvise saken, fordi den allerede er avgjort av en domstol. Ombudet kan heller ikke på generelt grunnlag ta stilling til om barneloven er i strid med likestillingsloven. Dette følger av nemndas praksis, se for eksempel nemndas vedtak i sak 69/2015 som har lagt til grunn at verken ombudet eller nemnda kan behandle spørsmål om motstrid mellom diskrimineringslovgivningen og øvrig lovgivning. Saken skal avvises på dette grunnlag. Rettslig grunnlag Ombudets plikt til å avvise en sak fremgår av diskrimineringsombudsloven 3 femte ledd (lov nr. 40/2005). Første og andre punktum i 3 har denne ordlyden: «Ombudet skal avvise en sak dersom saken er avgjort av en domstol eller bragt inn for en domstol til avgjørelse. Ombudet skal også avvise en sak dersom vilkårene for å behandle saken ikke er oppfylt.» 3

4 Ombudets avgjørelse om avvisning av en sak påklages til nemnda. Hvilke saker ombudet og nemnda kan ta stilling til, reguleres av diskrimineringsombudsloven 1. Det fremgår av bestemmelsens andre ledd at ombudet og nemnda skal behandle klagesaker knyttet til blant annet likestillingsloven. Likestillingsloven forbyr diskriminering på grunn av kjønn. En sak skal avvises fra behandling hos ombudet og nemnda dersom de formelle vilkårene for å behandle saken ikke er oppfylt. Dette følger av forarbeidene til diskrimineringsombudsloven, Ot.prp. nr. 34 ( ) side 100. En sak må for eksempel avvises dersom forholdet det klages over faller utenfor den aktuelle lovens virkeområde, eller dersom spørsmålet generelt faller utenfor de lovene som ombudet og nemnda skal håndheve. Nemndas vurdering Nemnda har kommet til at ombudets vedtak om å avvise saken opprettholdes. I likhet med ombudet forstår nemnda klagen slik at A mener at barnelovens system med registrering av felles foreldreansvar i folkeregisteret, er kjønnsdiskriminerende overfor ham. A mener at han ble frosset ut som far via et regelverk som innebar at barnets mor skriftlig måtte bekrefte at de bodde sammen, selv om barnets foreldre var folkeregistrert på samme adresse. A har vist til behandling av saken i X tingrett, der domstolen la til grunn at han og barnets mor hadde felles foreldreansvar. A har i sine skriv understreket at forskjellsbehandlingen fant sted før saken ble behandlet i domstolen. Ombudet har i sitt vedtak av 31. januar 2017 avvist saken, med følgende begrunnelse: «Ombudet kjenner ikke til detaljene i domsavsigelsen som gjelder barnefordeling. Du har i liten grad opplyst hva som skjedde i tiden før rettssaken, men slik ombudet forstår klagen gjelder det omstendigheter som ombudet antar har blitt vektlagt av domstolene under rettsaken. Ombudet mener at dette danner grunnlaget for å avvise saken, fordi den allerede er avgjort av en domstol. Ombudet kan heller ikke på generelt grunnlag ta stilling til om barneloven er i strid med likestillingsloven. Dette følger av nemndas praksis, jf. eksempelvis Likestillings- og diskrimineringsnemndas vedtak i sak 69/2015 som har lagt til grunn at verken ombudet eller nemnda kan behandle spørsmål om motstrid mellom diskrimineringslovgivningen og øvrig lovgivning.» Nemnda er i hovedsak enig med ombudet. I likhet med ombudet legger nemnda til grunn at As påstand om diskriminering knytter seg til spørsmål om foreldreansvaret, som domstolen ifølge As egne, udokumenterte opplysninger har tatt stilling til. Ombudet kan ikke behandle en sak som er avgjort av en domstol eller bragt inn for en domstol til avgjørelse. Når det gjelder spørsmål om eventuell motstrid mellom diskrimineringslovgivningen og annen lov, har nemnda i sin tidligere praksis (for eksempel i sakene 21/2015 og 5/2016) kommet frem til at nemnda ikke har myndighet til å overprøve eller kritisere Stortingets lovgivende virksomhet. Dette innebærer at spørsmålet om annen lovgivning er i strid med likestillings- og diskrimineringslovgivningen ligger utenfor ombudets og nemndas saklige kompetanse å vurdere. 4

5 På denne bakgrunn mener nemnda at det var riktig av ombudet å avvise saken. Ombudets vedtak om avvisning opprettholdes. A har dermed ikke fått medhold i sin klage. Vedtaket er enstemmig. 5

6 Sak 15/ Likestillings- og diskrimineringsnemnda har fattet følgende vedtak: Likestillings- og diskrimineringsombudets avvisning opprettholdes. Ivar Danielsen (sign.) møteleder Usman Ivar Shakar (sign.) Anne Lise Rønneberg (sign.) Jens Kristian Johansen (sign.) Anniken Sørlie (sign.) 6