Vedtak av 6. januar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Transkript

1 Sak nr. 9/2016 Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Vedtak av 6. januar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Usman Ivar Shakar Astrid Merethe Svele Anne Lise Rønneberg Anniken Sørlie 1

2 Saken gjelder A har klaget på Likestillings- og diskrimineringsombudets beslutning av 8. oktober 2015 om å avvise saken. Sakens bakgrunn Den 3. september 2015 dro B sammen med sin mor A til kommunehuset i X kommune for å forhåndsstemme ved kommune- og fylkestingsvalget. A har nedsatt funksjonsevne og bruker rullestol. Datteren fungerer som brukerstyrt personlig assistent (BPA). Da datteren skulle ta sin mor med bak forhenget i valgavlukket, insisterte en av valgfunksjonærene på at hun skulle være med moren inn i avlukket, enten alene eller sammen med datteren. Ifølge B sa valgfunksjonæren at hun ville kontrollere at hun ikke manipulerte sin mor ved valg av stemmeseddel. Valgfunksjonæren fikk dermed innsyn i morens stemmegivning. Behandlingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet og videre saksgang A v/ B klaget til Likestillings- og diskrimineringsombudet ved e-post 8. september Ombudet avviste saken 8. oktober Ombudet tok som utgangspunkt for sin avvisning at saken reiste spørsmål om valglovens bestemmelser (lov nr. 57/2002) er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (lov nr. 60/2013). Ombudet mente at det lå utenfor ombudets kompetanse å vurdere spørsmålet. A klaget over ombudets avvisning ved brev datert 24. oktober Ombudet vurderte saken på nytt, og fant grunnlag for å undersøke ett forhold nærmere, som konkret gjaldt universell utforming av valglokalet. As anførsler var knyttet til vanskeligheter med å få plass i valgavlukket, liten skrift på hyllene og at øverste hylle med stemmesedler var plassert så høyt at rullestolbrukere ikke kunne nå opp. Ombudet la til grunn at A ikke hadde fremsatt anførsler om dette i sin opprinnelige klage til ombudet. Etter å ha innhentet redegjørelser fra X kommune om universell utforming av valglokalene, ga ombudet uttalelse i saken 2. mars Ombudet konkluderte med følgende: 1. «X kommune har ikke handlet i strid med plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 13 ved utformingen av valgavlukkene ved kommune- og fylkesvalget i X kommune har ikke handlet i strid med plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 13 ved utformingen av skiltene i valgavlukkene ved kommune- og fylkesvalget i 2015.» I forbindelse med ombudets oversendelse av sin uttalelse til A (ombudets brev datert 2. mars 2016) opplyste ombudet at uttalelsen kunne bringes inn for nemnda innen tre uker. Ombudets uttalelse er ikke påklaget av A. Saken ble sendt til Likestillings- og diskrimineringsnemnda (nemnda) ved ombudets brev datert 2. mars

3 Spørsmålet nemnda skal ta stilling til er dermed knyttet til ombudets beslutning datert 8. oktober 2015 om avvisning. Det er ombudet, og ikke X kommune, som er part i saken for nemnda. Saken ble behandlet i nemndas møte 13. desember I behandlingen deltok nemndas medlemmer Ivar Danielsen (møteleder), Astrid Merethe Svele, Usman Ivar Shakar, Anne Lise Rønneberg og Anniken Sørlie. B deltok i møtet per telefon, på vegne av sin mor. Fra Likestillings- og diskrimineringsombudet møtte May Schwartz. Nemndas sekretariat var representert ved Helena Jokila og Else Anette Grannes. Partenes syn på saken A har i hovedsak anført: Det er grunnlag for å klage over ombudets avvisning av saken. Rullestolbrukere får sine grunnlovsrettigheter grovt krenket da lovgiver anser nærmeste pårørendes assistanse som «utilbørlig påvirkning» bak forhenget. Spørsmålet er om ikke også valgfunksjonærer kan sies å påvirke på utilbørlig måte, i og med at disse gis fullt innsyn i stemmegivningen. Det er vanskelig å sikre et hemmelig valg ved at dette tillates. Det er ikke mulig å sikre at valgfunksjonærer overholder sin taushetsplikt. Det er fastslått i Grunnloven 49 at Stortingets representanter velges gjennom frie og hemmelige valg. Det vises også til følgende informasjon utarbeidet av Stortinget: «Selve stemmegivningen foregår ved at man først presenterer seg for en valgfunksjonær, som etter å ha forsikret seg om velgerens identitet, krysser av navnet i manntallslisten (dette for å hindre at samme person avgir stemme flere ganger). Velgeren går så til et avlukke hvor stemmesedlene ligger utlagt. Man velger stemmeseddelen til partiet man ønsker å stemme på, og bretter denne så ingen kan se hvilket parti man har valgt. Stemmeseddelen stemples av valgfunksjonæren før velgeren selv putter den i den forseglede valgurnen. Denne fremgangsmåten skal sikre prinsippet om hemmelige valg ingen skal kunne se hva man stemmer.» Det vises videre til valgloven 9-5 tredje ledd: «Velgeren skal i enerom og usett brette sammen stemmeseddelen slik at det ikke er synlig hvilken valgliste velgeren stemmer på.» Plassmangelen i valgavlukket gjorde det umulig for moren å gjøre stemmegivningen hemmelig, da valgfunksjonæren måtte stå svært tett opp til moren. I det etterfølgende kirkevalget var dette annerledes. Valgavlukket var større, med plass til rullestol. I tillegg var stemmesedlene plassert på et bord, ikke på hyller. Den behandlingen valgfunksjonæren utsatte dem for innebærer også en diskriminering og mistenkeliggjøring av pårørende til velgere med nedsatt funksjonsevne. Likestillings- og diskrimineringsombudet har i hovedsak anført: Valgloven 8-4 åttende ledd bestemmer at velgere som har behov for det kan be om hjelp fra valgfunksjonærene ved forhåndsstemmegivning. Bestemmelsen fastslår videre at personer med alvorlig psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne kan peke ut en ekstra hjelper blant de personer som er til stede i valglokalet. 3

4 Lovforarbeidene til valgloven 8-4 (Ot.prp. nr. 44 ( ) s. 46) presiserer at velgere som trenger hjelp ved forhåndsstemmegivning, i utgangspunktet skal få hjelp fra valgfunksjonærene. Personer med alvorlig psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne har likevel rett til å peke ut en ekstra hjelper. Forarbeidene er klare på at den hjelperen som velgeren selv har utpekt, kommer i tillegg til en av valgfunksjonærene. Det samme gjelder ved stemmegivning på valgdagen, jf. valgloven 9-5 femte ledd og Ot.prp. nr. 44 ( ) side 46. Av disse forarbeidene, side 38, fremgår det at: «Slik departementet ser det, bør det alltid være ein hjelpar frå ei valansvarlege til stades ved assistert røystegiving. Dette er den einaste måten ein kan sikre at valjarane ikkje blir utsette for utilbørleg påverknad frå den utpeikte hjelparen.» Ombudet har lagt til grunn at valglovens bestemmelser om fremgangsmåten ved stemmegivning ikke åpner for skjønn. Dersom en velger trenger hjelp til å avgi stemme, må det derfor alltid være en valgfunksjonær tilstede. Ombudet har avvist saken fordi det ligger utenfor ombudets kompetanse å ta stilling til om valglovens bestemmelser om fremgangsmåten ved valg og forhåndsstemmegivning som sådan er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Nemndas vurdering Nemnda har kommet til at ombudets beslutning om å avvise saken opprettholdes. Ombudets og nemndas kompetanse reguleres av diskrimineringsombudsloven 1 (lov nr. 40/2005). Det fremgår av bestemmelsens andre ledd at ombudet og nemnda skal håndheve blant annet diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. En sak skal imidlertid avvises fra behandling hos ombudet dersom vilkårene for å behandle saken ikke er oppfylt. Dette følger av diskrimineringsombudsloven 3 femte ledd. Det følger av forarbeidene til diskrimineringsombudsloven, Ot.prp. nr. 34 ( ) side 100 at en sak må avvises dersom de formelle vilkårene for å behandle saken ikke er oppfylt. Avvisning kan for eksempel være aktuelt dersom det forholdet som skal prøves faller utenfor den aktuelle lovens virkeområde, eller generelt faller utenfor de lovene som ombudet og nemnda skal håndheve. Ifølge diskrimineringsombudsloven 3 femte ledd kan ombudets avgjørelse om avvisning av en sak påklages til nemnda. Denne saken gjelder spørsmål om det er en konflikt mellom diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (som nemnda håndhever) og valgloven (som nemnda ikke håndhever). Nemnda har i tidligere saker tatt stilling til sin egen kompetanse i denne type situasjoner. Nemnda har konkludert med at saker som gjelder spørsmål om lovstrid, må avvises fra behandling. Nemnda ga i sin sak 50/ uttrykk for følgende: «Denne nemnda fastholder den vurdering og konklusjon som fremgår av sak 73/2014 og sak 21/2015. En kompetanse til å overprøve eller kritisere Stortingets lovgivende virksomhet måtte ha fremkommet klart av diskrimineringsombudsloven og/eller dens forarbeider da en slik ordning i utgangspunktet strider mot vårt konstitusjonelle system. 4

5 Å overprøve Stortingets lovgivende virksomhet er etter nemndas syn en oppgave for domstolene. Domstolene har rett og plikt til å prøve om lover og andre beslutninger truffet av statens myndigheter strider mot Grunnloven, jf. Grunnloven 89. Dette fulgte tidligere av konstitusjonell sedvanerett.» Nemnda finner derfor at grunnlaget for avvisning er til stede, og er enig i ombudets beslutning om å avvise saken. A har ikke fått medhold i sin klage. Nemndas vedtak er enstemmig. Særbemerkning fra Anniken Sørlie og Anne Lise Rønneberg: Barne- og likestillingsdepartementet har i Høringsnotat: "Effektivisering av håndhevingen på diskrimineringsområdet" ikke tatt stilling hvor vidt Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda har kompetanse til å avsi ikke-bindende uttalelser om forholdet mellom likestillings- og diskrimineringslovgivningen og annen lovgivning, se høringsnotatets punkt Nemndas praksis har variert når det gjelder dette spørsmålet, se blant annet sak 9/2006 og 45/2013, der nemnda la til grunn at den har kompetanse til å avsi ikke-bindende uttalelser om forholdet mellom likestillings- og diskrimineringslovgivningen og annen lovgivning. I sakene 73/2014 og 21/2015 fant nemnda at den ikke har kompetanse til å behandle spørsmålet. For en gjennomgang av praksis vises det til Vibeke Blaker Strand, «Håndheving av diskrimineringsvernet i møte med andre lover i velferdsstaten», s i Ingunn Ikdahl og Vibeke Blaker Strand (red.) Rettigheter i velferdsstaten. Begreper, trender, teorier Gyldendal Disse medlemmer viser til at en kompetanse hos ombud og nemnd til å avsi ikke-bindende uttalelser om forholdet mellom likestillings- og diskrimineringslovgivningen og annen lovgivning er sentral for å avdekke diskriminerende strukturer og utilsiktede diskriminerende følger av lovgivning, og deri bidra til oppfyllelse av plikten til effektiv gjennomføring av diskrimineringsvernet. Sett hen til at det har utviklet seg en fast praksis hos ombud og nemnd det siste året, slutter disse medlemmer seg likevel i resultatet til de øvrige medlemmer i dette spørsmålet i påvente av en avklaring fra departementets side. 5

6 Sak 9/2016 Likestillings- og diskrimineringsnemnda har fattet følgende vedtak: Likestillings- og diskrimineringsombudets avvisning opprettholdes. Ivar Danielsen møteleder Astrid Merethe Svele Usman Ivar Shakar Anne Lise Rønneberg Anniken Sørlie 6