Uttalelse av 30. november 2016 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Uttalelse av 30. november 2016 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:"

Transkript

1 Sak nr. 1/ Sakens parter: A X taxi Uttalelse av 30. november 2016 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Susann Funderud Skogvang (møteleder) Thorkil H. Aschehoug Gislaug Øygarden Ivar Danielsen 1

2 Saken gjelder A har klaget over Likestillings- og diskrimineringsombudets (ombudet) uttalelse datert 6. november Spørsmålet i saken er om X taxi handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne overfor A da han skulle betale for en drosjetur i spesialtilpasset maxitaxi. Sakens bakgrunn A er fra Y. Han er bevegelseshemmet og er avhengig av å sitte i rullestol under transport. I desember 2014 var han på by-tur, og skulle fra fra Z til sentrum. Han måtte derfor bestille en maxitaxi (minibuss) med plass til over ni passasjerer. Han var alene i maxitaxien og måtte betale kroner for turen i henhold til taksten (natt/helg) fra Z sentrum. Dette er dobbel pris sammenlignet med ordinær takst for drosje med plass til opptil fire passasjerer (550 kroner). A har opplyst at han ikke alltid bruker maxitaxi, da det er avhengig av dagsform og årstid. På vinterstid bruker han oftest elektrisk rullestol og er da avhengig av å benytte maxitaxi ved drosjetransport. A, som i desember 2014 bodde på Y, er bruker av Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT-ordningen) i Y fylkeskommune. TT-ordningen er et tilrettelagt transporttilbud til fritidsreiser med drosje blant annet for personer med varig forflytningshemming. TTordningens tilbud varierer fra fylke til fylke. Brukere av TT-ordningen i Y mottar et behovsprøvd reisebeløp per kalenderår, et såkalt kontantkort. A er tildelt kroner i reisebeløp per år. Det kreves ingen egenandel ved bruk av TT-kortet i Y. Ifølge A tildeles TT-brukere i Y kommune i gjennomsnitt et reisebeløp på til kroner per år, og at han ligger godt over gjennomsnittet. Han opplyser at han har mulighet til å søke om ytterligere reisestøtte når TT-kortet er oppbrukt. Ifølge A kan enkelte brukere tildeles til kroner årlig. A søkte ikke om ytterligere økonomisk støtte til TT-reiser høsten Ved den aktuelle transporten i desember 2014 brukte A opp resten av sitt tildelte reisebeløp i løpet av turen med maxitaxien, totalt 800 kroner. Han måtte derfor betale 300 kroner selv. I X praktiseres TT-ordningen slik at voksne brukere tildeles 150 TT-transporter per kalenderår mot betaling av 50 kroner i egenandel per tur. X taxi består av en drosjesentral med små og store biler. Noen av maxitaxiene er tilpasset rullestoltransport. Disse maxitaxiene kjører tilpasset rullestoltransport, enten som underleverandør på offentlige kontrakter på det ordinære persontransport-markedet, eller begge deler. Maxitaxiene benytter drosjeløyve som tillater personbefordring mot betaling. A benyttet en slik maxitaxi på den aktuelle turen til X sentrum. X taxis søsterbedrift, Taxibuss, drifter kun minibusser som kun kjører på offentlige kontrakter. Taxibuss benytter «løyve for transport for funksjonshemma», som utelukker minibussene fra å ta turer på det ordinære persontransport-markedet. Behandlingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet og videre saksgang A klaget X taxi inn for ombudet ved e-post 11. desember I uttalelse datert 6. november 2016 konkluderte ombudet med at: 2

3 «A ble ikke utsatt for diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne av X taxi i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 5, da han ble avkrevd dobbel pris for drosjetur i rullestoltilpasset maxitaxi sammenlignet med ordinær drosje.» A klaget over ombudets uttalelse ved e-post datert 16. november Ombudet vurderte saken på nytt, men fastholdt sin konklusjon. Saken ble oversendt Likestillings- og diskrimineringsnemnda (nemnda) ved ombudets brev datert 7. januar Saken ble behandlet i nemndas møte 15. november Ved behandlingen deltok nemndas medlemmer Susann Funderud Skogvang (møteleder), Thorkil H. Aschehoug, Gislaug Øygarden og Ivar Danielsen. A møtte sammen med to skrivetolker. Fra X taxi møtte tre representanter. Fra ombudet møtte Miriam Kveen som observatør. Nemndas sekretariat var representert ved Ingeborg Aas, Helena Jokila og Anette Klem Funderud. Partenes anførsler A har i hovedsak anført: X taxi praksis for fastsettelse av takster ved rullestoltransport er diskriminerende. Han er avhengig av å sitte i rullestol under transport. Rullestolen er beina hans og han kan ikke velge bort rullestolen. Ettersom X taxi beregner sine takster ut fra drosjenes kapasitet og ikke ut fra det faktiske passasjerantallet, ble rullestoltilpasset maxitaxi dobbelt så dyr sammenlignet med ordinær drosjebil. Dette er diskriminerende overfor ham. I norsk taxinæring kreves det generelt høyrere takst for drosjetransport av rullestolbrukere enn hva det kreves for drosjekjøring av personer som ikke er avhengig av rullestol. Rullestoltilpasning av drosjene medfører merutgifter for drosjeeierne, men mange biler har bedre utstyr enn nødvendig. I tillegg er det store og kostbare biler som bygges om. Å tilpasse drosjene for rullestolbrukere utvider kundegrunnlaget. Omsetningen for kjøring av rullestolbrukere, som ikke dekkes av offentlige kontrakter, utgjør cirka to prosent av omsetningen. Utgiftene må dekkes på en måte som ikke er urimelig. At privatkunder belastes for ekstrautgifter som en unødvendig tilrettelegging av maxitaxiene medfører er urimelig. Dette er urimelig da det ikke finnes rimeligere bilalternativer for bevegelseshemmede. Sjåførene får ikke mye merarbeid knyttet til transport av rullestolbrukere. På den aktuelle turen var ikke de bakerste setene fjernet, men likevel tok det kun fem minutter før han var stroppet fast. Han bruker TT-drosje to til fire ganger per måned i aktive perioder. I snitt må han betale annenhver tur selv, noe som utgjør et betydelig beløp for ham som er uføretrygdet. Det er ikke alltid mulig å få påfyll når TT-kortet er tomt. I så fall innvilges kun én påfylling til kroner. Det er viktig å spare kortet og fordele turene jevnt over året. Derfor var det bare 800 kroner igjen på TT-kortet før den aktuelle turen, en tur som ikke var planlagt. Å sitte igjen med et beløp på kortet ved årsskiftet, er uheldig. Da kan fylkeskommunen tro at hans behov er mindre og innvilge ham et mindre beløp året etter. Derfor søkte han ikke om mer reisestøtte. 3

4 Ombudet har lagt for mye vekt på at han har TT-kort, men ikke alle rullestolbrukere innvilges TT-kort. Har man for eksempel egen bil vil man som hovedregel ikke få innvilget TT-kort. Rullestolbrukere har like ofte behov for taxi som funksjonsfriske mennesker. Det er ikke rimelig at rullestolbrukere skal avkreves en høyere pris på grunn av sitt handikap. Uten rullestoltilpassede maxitaxier vil ikke taxiselskapene få tildelt skolekjøring og annen offentlig finansiert kjøring, da dette er et statlig krav. Inntektene fra skolekjøringen ville bortfalt dersom taxiselskapene ikke hadde hatt tilpassede maxitaxier i bilparken sin. Merutgiftene ved å finansiere maxitaxier bør derfor taxiselskapene ta selv. I ombudets sak 11/402 kom ombudet til at en liknende praksis er i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. I den saken betalte passasjeren hele beløpet selv. Det er ikke forskjell på hans sak og ombudets sak 11/402. X taxi har i hovedsak anført: A ble ikke diskriminert i forbindelse med betalingen for transporten med maxitaxien i desember X taxi er en privat konkurranseutsatt bedrift og en av de viktigste aktørene som driver med anbudsutsatt transport. Sjåførene er selvstendige næringsdrivende og ikke del av et fellesskap. Prisstrategien skal sikre transport til flere enn gående kunder, også de som sitter i rullestol under transport. Sistnevnte kategori utgjør cirka 2 % av kundegrunnlaget. Løyvehavere som eier de store maxitaxiene og kjører rullestoltransport der stolen stroppes fast under transport, har gjort ekstra tilpasninger i bilene. Disse løyvehaverne bruker maxitaxiene også til å frakte flere passasjerer slik at plassen utnyttes maksimalt. Prisfastsettelsen dekker kostnadene. Drosjeeieren betaler for å bygge om minibussen til en maxitaxi selv. Det er både forsvarlig og riktig å kreve en høyere pris for tur med maxitaxi enn med vanlig taxi. Transport med fastspent rullestol krever mer tid og utstyr. Takstene gjenspeiler utgifter knyttet til ulike biltyper, ekstrautstyr og merarbeid knyttet til den enkelte tur. Dette gjøres for å tilby alle kundegrupper så tilpasset tilbud som mulig, og sikre et godt og trygt transporttilbud til rullestolbrukere. I bransjen er det en klar holdning om at drosjeselskapene kan ta mer betalt for transport som krever tilpasning eller ekstrautstyr. Maxitaxier skal kunne håndtere alle typer turer både for gående passasjerer og passasjerer med fastspent rullestol. Alle passasjerer som benytter seg av en maxitaxi må betale for en stor bil. En gående passasjer som bestiller eller kaprer en maxitaxi må betale det samme som en rullestolbruker som benytter en slik drosje. Det er nødvendig å fastsette takster ut fra drosjestørrelse og antall passasjerer. Gjeldende takster er inndelt etter antall passasjerer som det er plass til i de ulike bilstørrelsene som tilbys. Takst 9 brukes dersom en rullestol skal stroppes fast under transporten. Transport av rullestolbrukere som i As tilfelle prises etter takst 9 ettersom det kun er maxitaxi med plass til over ni passasjerer som kan benyttes ved slike transporter. Dette er laveste takst for maxitaxi. Rullestolbrukere som har sammenleggbar stol, og som kan sitte i bilsete under transporten, kjører liten drosjebil med laveste takst. 4

5 Takstene gjenspeiler utgifter til ekstrautstyr. Tilpasningen av maxitaxiene er kostnadskrevende. Dersom taksten må settes ned ved slike transporter kan den enkelte drosjeeier risikere at driften ikke blir økonomisk forsvarlig. Dette vil medføre at færre biler blir bygget om til maxitaxi og at slike turer nedprioriteres og tilbudet til rullestolbrukere vil bli dårligere. Det er også merarbeid knyttet til fjerning av seter, inn- og utkjøring, faststropping og tilbakerigging av seter. Avhengig av biltype koster det mellom og kroner å få bygget om en maxitaxi, slik at rullestoler kan få plass ved at seter enkelt kan fjernes og senere settes tilbake. I tillegg kommer festeanordninger og utgifter på cirka kroner for rampe til å kjøre rullestolen inn i bilen. Merverdiavgiften kommer i tillegg. Tiden som brukes i forbindelse med rullestoltransport med stropping av stol er forskjellig fra annen transport. Før sjåføren henter kunden, skal seter fjernes for å klargjøre bilen for rullestolen. Dette tar opptil 10 minutter, men det kreves ingen betaling for dette. Deretter hentes kunden og taksameteret slås på. Kunden kjøres inn på rampe, stolen stroppes fast på fire steder, og passasjeren må også sikres. Dette tar opptil 5 minutter og kunden betaler minuttpris ved at taksameteret går. Turen kjøres etter taksameterpris på takst 9. Betalingen for turen skjer mens kunden sitter i bilen. Etter betalingen skal rullestolen frigjøres fra bilen og kunden kjøres ut. Dette tar opptil 5 minutter, men kunden betaler ikke for dette. Tilbakeriggingen av bilen med alle setene på plass tar opptil 10 minutter, men kunden betaler heller ikke for dette. De to siste operasjonene finner sted etter at kunden har betalt. Sjåførene er etter drosjetariffen lønnet med prosentlønn. Endringer av satsene vil gå direkte ut over de ansatte i enkeltmannsforetakene som leverer transporten til drosjesentralen. Takstberegningene har også en konkurranserettslig side. Selv om omfanget av rullestolbrukere som ikke er fra X by er relativt liten, er prisstrukturen i X taxi slik at det kan påvirke prising av offentlige kontrakter dersom det må gjøres nedjusteringer av takstene for transport som ikke er underlagt offentlige avtaler. Det offentlige anerkjenner at det en reell kostnadsforskjell knyttet til transport av rullestolbrukere og transport av gående gjennom offentlige kontrakter, som eksempelvis skoletransport eller spesialtransport. I anbud etterspørres pris per hode og pris per hode for rullestolbrukere. Dette viser at det offentlige anerkjenner at det er en reell kostnadsforskjell i utstyr og tidsbruk knyttet til transport for slike kundegrupper. Finner nemnda at rullestolbrukere blir forskjellsbehandlet i forbindelse med takstene for maxitaxi, er forskjellsbehandlingen uansett lovlig. Prisingen av drosjetjenester kan forklares med behovet for å ha en økonomisk forsvarlig inntjening og for å sikre et godt tilbud for rullestolbrukere. Det er viktig at inntjeningen er god nok til at drosjeeiere bygger om sine biler til å kunne tilby rullestoltransport og at sjåførene prioriterer disse turene på lik linje med andre turer de får tilbud om samtidig. Rettslig grunnlag Hovedregelen om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne følger av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 5. Bestemmelsen lyder slik: «Diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne. 5

6 Forbudet gjelder også diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne hos en person som den som diskrimineres har tilknytning til. Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter 6 eller 7. Med direkte forskjellsbehandling menes en handling eller unnlatelse som har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av nedsatt funksjonsevne.» Unntaksreglene om lovlig forskjellsbehandling følger av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 6. Bestemmelsen lyder slik: «Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet i 5 når: a) den har et saklig formål, b) den er nødvendig for å oppnå formålet og c) det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere.» Bestemmelser om bevisbyrde fremgår av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 30 første ledd: «Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis: a) det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og b) den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted.» Nemndas vurdering Nemnda har kommet til at X taxi ikke handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne overfor A. A er bevegelseshemmet. Nemnda legger til grunn at han har nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forstand. Nemnda har først vurdert om det foreligger omstendigheter som gir «grunn til å tro» at A ble stilt dårligere enn andre kunder som ikke er avhengig av rullestol under transport. Det er i utgangspunktet den som klager som har bevisbyrden i første omgang og som må påvise slike omstendigheter som gir «grunn til å tro» at det foreligger diskriminering. Nemnda har i en rekke saker vurdert om bevisbyrden har gått over på innklagede. En påstand fra klager har ikke i seg selv vært nok til at bevisbyrden har gått over på innklagede. Nemnda foretar en konkret vurdering av om klagers påstand støttes av hendelsesforløpet og sakens ytre omstendigheter. Etter nemndas vurdering har A klart å vise til omstendigheter som gir «grunn til å tro» at han ble stilt dårligere enn andre kunder som ikke er avhengig av rullestol under transport. A er avhengig av å sitte i en rullestol under transport og kan da kun transporteres i en maxitaxi. X taxi krevde kroner i betaling av A for en tur i spesialtilpasset maxitaxi, som ville kostet 550 kroner med ordinær drosje. Samtlige passasjerer som bestiller en maxitaxi må 6

7 betale den samme takstprisen. Dette gjelder uansett om passasjeren er avhengig av rullestol under transport eller om det er en gående passasjer som skal ha med seg mye bagasje eller utstyr. Taxiselskapets takstpraksis er derfor en tilsynelatende nøytral praksis som fører til at A, som er avhengig av rullestol, stilles dårligere enn andre passasjerer på grunn av sin nedsatte funksjonsevne. Dette er i utgangspunktet i strid med forbudet mot indirekte forskjellsbehandling, se diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 5. Det neste spørsmålet som nemnda har vurdert, er om forskjellsbehandlingen likevel er tillatt etter unntaksbestemmelsen i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 6. Det er tre vilkår som må være oppfylt for at en forskjellsbehandling likevel kan være tillatt. Forskjellsbehandlingen må ha et «saklig» formål. Forskjellsbehandlingen må dessuten være «nødvendig» for å oppnå det saklige formålet. Det må videre være et «rimelig forhold» mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som forskjellsbehandles. Alle de tre vilkårene må være oppfylt for at forskjellsbehandlingen skal være tillatt. Det er X taxi som må sannsynliggjøre at samtlige vilkår i unntaksbestemmelsen i 6 er oppfylt. Slik nemnda ser det er forskjellsbehandlingen saklig og nødvendig. Nemnda har lagt følgende til grunn for sin vurdering: Prisen A må betale for en spesialtilpasset maxitaxi er den samme som andre passasjerer må betale for tilsvarende transport, selv om det tar lenger tid å transportere personer som er avhengig av faststropping av rullestol under transport enn andre passasjerer. Taxiselskapets transport av rullestolbrukere utgjør cirka 2 % av kundegrunnlaget. Det koster mellom til kroner å bygge om en minibuss til maxitaxi. I tillegg kommer utgifter til rampe, cirka kroner. Hver enkelt drosjeeier i X taxi er selvstendig næringsdrivende. Utgiftene til ombygging av minibussen og rampen kan ikke fordeles på andre drosjeeiere, men må dekkes av drosjeeieren selv. En ombygging av en minibuss til maxitaxi er med andre ord utgifter på drosjeeierens regning og risiko. I tillegg kommer utgifter til drift og vedlikehold av maxitaxien. Drosjeeiere er avhengig av en viss inntekt for å få virksomheten til å gå rundt. Det er opplyst for nemnda at Norges Taxiforbund i forbindelse med en annen sak ombudet har behandlet (sak 11/402), har opplyst at rullestoltilpassede maxitaxier er et spesialprodukt, og at kostnadene for etablering og drift er langt høyere enn for ordinære drosjebiler. Dette skyldes at tilpasningene som kreves innebærer at det kun er tyngre kjøretøy som kan benyttes som maxitaxi. Uten å gå nærmere inn på omstendighetene i ombudets sak 11/402 legger nemnda til grunn at det er en reell kostnadsforskjell knyttet til transport av rullestolbrukere og transport av gående. Det blir etter nemndas syn ikke økonomisk forsvarlig for drosjeeiere å tilpasse sine maxitaxier dersom takstene må settes lavere. Tilbudet vil i så fall forringes. Ifølge ombudet støtter Norges Taxiforbund støtter et slikt syn. Norges Taxiforbund har ifølge ombudet opplyst at antall maxitaxier i drift er redusert og at det er liten interesse for nyetablering. En høyere takst for minibuss er derfor både saklig og nødvendig for å sikre maxitaxi-tilbudet i X taxi. 7

8 Nemnda mener også at det er et «rimelig forhold» mellom prisfastsettelsen for maxitaxiene og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for A. A har fått et reisetilskudd via TT-ordningen, som er den offentlige støtteordningen i hans hjemfylke. Slike støtteordninger vil langt på vei avhjelpe ulemper ved takstforskjeller begrunnet i høyere kostnader til etablering, drift og vedlikehold av rullestoltilpassende maxitaxier. Ved den aktuelle turen hadde A brukt opp sitt TT-reisebeløp på kroner. Dette var like før årsskiftet og like før han fikk et nytt reisebeløp fra Y fylkeskommune. Han måtte da betale 300 kroner for maxitaxi-turen. På dette tidspunktet ville A uansett ha brukt opp reisebeløpet på TT-kortet, uavhengig av om han benyttet drosje fra X taxi eller fra sitt hjemfylke. Han måtte da uansett ha betalt det overskytende beløpet selv. A søkte ikke om økt reisebeløp fra fylkeskommunen i Dette må han selv ta ansvar for. I vurderingen har nemnda også lagt vekt på at saken har en konkurranserettslig side. En reduksjon av taksten kan påvirke prisingen av offentlige kontrakter i X kommune. Nemnda finner også grunn til å bemerke at det er X taxi og A som er parter i saken, ikke Oppland fylkeskommune som forvalter TT-ordningen i As hjemfylke. Dersom A mener at TT-ordningen ikke i tilstrekkelig grad dekker hans behov, må han eventuelt ta dette opp med de offentlige instanser som forvalter TT-ordningen. X taxi har klart å sannsynliggjøre overfor nemnda at vilkårene for lovlig forskjellsbehandling er oppfylt, se diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 6. Nemndas konklusjon er at X taxi ikke handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne overfor A da han skulle betale for drosjeturen i spesialtilpasset maxitaxi. A har dermed ikke fått medhold i sin klage på ombudets uttalelse. Nemndas uttalelse er enstemmig. 8

9 Sak 1/ Likestillings- og diskrimineringsnemnda har gitt følgende uttalelse: X taxi handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne overfor A da han skulle betale for drosjeturen i spesialtilpasset maxitaxi, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 5 (lov nr. 61/2013). Susann Funderud Skogvang møteleder Thorkil H. Aschehoug Gislaug Øygarden Ivar Danielsen 9

11/402 10.04.2013. Ombudet kom til at en slik praksis er i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

11/402 10.04.2013. Ombudet kom til at en slik praksis er i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Vår ref.: Dato: 11/402 10.04.2013 «Ulovlig forskjellsbehandling av taxikunder med rullestol» Ombudet mottok en henvendelse om at kunder hos OsloTaxi som må sitte i rullestolen under transport må betale

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at X har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 tredje ledd.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at X har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 tredje ledd. Dato: 07.11.2012 Ombudets uttalelse A hevder at X har utsatt ham for forskjellbehandling ved flere anledninger, og viser til et konkret eksempel hvor han opplevde at tre biler nektet å kjøre ham fordi

Detaljer

12/2379 15.01.2014. «Bom i borettslag var ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne»

12/2379 15.01.2014. «Bom i borettslag var ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne» Vår ref.: Dato: 12/2379 15.01.2014 Sammendrag «Bom i borettslag var ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne» Ombudet mottok en klage på at et borettslag handlet i

Detaljer

Uttalelse av 17. mars 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Uttalelse av 17. mars 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak nr. 16/2016-1 Sakens parter: A X kommune Uttalelse av 17. mars 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Susann Funderud Skogvang (møteleder) Thorkil H. Aschehoug Gislaug Øygarden

Detaljer

Akershus praktisering av transportstøtte er diskriminerende

Akershus praktisering av transportstøtte er diskriminerende Ryggstøtten nr. 2-2015 Etter klage slo diskrimineringsnemda fast at Akershus praktisering av transportstøtte er diskriminerende En pasient med sitte- og ståhemming fikk avslag på søknaden sin til Akershus

Detaljer

Vedtak av 16. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Vedtak av 16. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak nr. 15/2017-1 Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Vedtak av 16. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Anne Lise Rønneberg

Detaljer

Vedtak av 30. november 2016 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Vedtak av 30. november 2016 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak 5/2016-1 Sakens parter: A - Likestilling- og diskrimineringsombudet Vedtak av 30. november 2016 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Susann Funderud Skogvang (møteleder) Thorkil

Detaljer

UTTALELSE - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING GRUNNET SYNSHEMNING

UTTALELSE - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING GRUNNET SYNSHEMNING Norgestaxi AS Akersbakken 12 0172 OSLO Unntatt offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/2431-8- PCG 26.09.2012 UTTALELSE - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING GRUNNET

Detaljer

Kvinne diskriminert da hun ble nektet adgang til buss fordi hun sitter i rullestol

Kvinne diskriminert da hun ble nektet adgang til buss fordi hun sitter i rullestol Vår ref.: Dato: 11/2094-21 27.03.2012 Kvinne diskriminert da hun ble nektet adgang til buss fordi hun sitter i rullestol En kvinne ble ved fire anledninger i 2011 nektet adgang til en av Ruters busser

Detaljer

Kommune brøt ikke diskriminerings- og tilgjengelighetsloven på grunn av manglende tilrettelegging

Kommune brøt ikke diskriminerings- og tilgjengelighetsloven på grunn av manglende tilrettelegging NOTAT Til: Fra: Monica Andresen Unntatt Offentlighet teieplikt Offl 13 Opplysn som er underlagde Vår ref. 09/436-28 /SF-471, SF-551, SF-711, SF-814, SF-902 / Dato: 19.05.2011 Kommune brøt ikke diskriminerings-

Detaljer

Vedtak av 11. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Vedtak av 11. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak nr. 8/2017-1 Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Vedtak av 11. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Anne Lise Rønneberg

Detaljer

Vedtak av 14. februar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Vedtak av 14. februar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak nr. 28/2016-1 Sakens parter: A - X kommune Vedtak av 14. februar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Usman Ivar Shakar Astrid Merethe Svele Jens

Detaljer

En person ble utsatt for diskriminering da hun sammen med barn i rullestol, reiste med offentlig transportmiddel

En person ble utsatt for diskriminering da hun sammen med barn i rullestol, reiste med offentlig transportmiddel Vår ref.: Dato: 12/1564 21.02.2013 En person ble utsatt for diskriminering da hun sammen med barn i rullestol, reiste med offentlig transportmiddel Klager hevdet at hun ble utsatt for diskriminering på

Detaljer

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Vår ref.: Dato: 11/2579 18.09.2013 Saksnummer: 11/2579 Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Sammendrag av sak 11/2579 A skulle 22.12.2011, sammen med sin søster og niese, spise på Kongensgate

Detaljer

Sammendrag og anonymisert versjon - spørsmål om diskriminering i sameie - elektrisk rullestol - nedsatt funksjonsevne

Sammendrag og anonymisert versjon - spørsmål om diskriminering i sameie - elektrisk rullestol - nedsatt funksjonsevne Sammendrag og anonymisert versjon - spørsmål om diskriminering i sameie - elektrisk rullestol - nedsatt funksjonsevne Mann med nedsatt bevegelsesevne hevdet at et avslag på oppsett av ladekontakt for elektrisk

Detaljer

Uttalelse av 20. februar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Uttalelse av 20. februar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak nr. 11/2016-1 Sakens parter: A - taxiselskapet Uttalelse av 20. februar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen Usman Ivar Shakar Jens Kristian Johansen Kirsti Coward

Detaljer

11/2118 28.05.2013. Klager hevdet at Pasientreiser ANS har en praksis som er diskriminerende ovenfor kunder som er hørselshemmet.

11/2118 28.05.2013. Klager hevdet at Pasientreiser ANS har en praksis som er diskriminerende ovenfor kunder som er hørselshemmet. Vår ref.: Dato: 11/2118 28.05.2013 Ombudets uttalelse Klager hevdet at Pasientreiser ANS har en praksis som er diskriminerende ovenfor kunder som er hørselshemmet. Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Vedtak av 5. januar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Vedtak av 5. januar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak 6/2016-1 Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Vedtak av 5. januar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Anne Lise Rønneberg

Detaljer

10/1316 10/SF 470, SF 551//AKL 25.01.2011 OMBUDETS UTTALELSE

10/1316 10/SF 470, SF 551//AKL 25.01.2011 OMBUDETS UTTALELSE NOTAT Til: Fra: Anne Kirsti Lunde Vår ref. Dato: 10/1316 10/SF 470, SF 551//AKL 25.01.2011 Anonymisert uttalelse Norwegians vilkår om at rullestolbrukere må ha med ledsager OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn

Detaljer

Sak nr. 88/2015. Uttalelse av 4. oktober Sakens parter A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Sak nr. 88/2015. Uttalelse av 4. oktober Sakens parter A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Sak nr. 88/2015 Uttalelse av 4. oktober 2016 Sakens parter A - B Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Susann Funderud Skogvang (møteleder) Johans Tveit Sandvin Thorkil H. Aschehoug Gislaug

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/ KAB Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage mottatt 8. juni 2009 fra A.

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/ KAB Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage mottatt 8. juni 2009 fra A. Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1293-18-KAB 13.10.09 ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage mottatt 8. juni 2009 fra A. A hevder at han 15. mars 2009 ble

Detaljer

Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4.

Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4. NOTAT Saksnr.:10/1095 Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4. Dato: 14.02.2011 Elever med nedsatt funksjonsevne ble permittert fra undervisning på grunn av streik ikke brudd Ombudet

Detaljer

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Saksnummer: 10/2291 Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 A hevder at han ble diskriminert av Skibotnsenteret da han

Detaljer

UTTALELSE - FÅR IKKE KLAGE MUNTLIG - PÅSTAND OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV NEDSATT SYNSEVNE

UTTALELSE - FÅR IKKE KLAGE MUNTLIG - PÅSTAND OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV NEDSATT SYNSEVNE Lovandvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 Saksnummer: 09/1020 Grunnlag: nedsatt funksjonsevne UTTALELSE - FÅR IKKE KLAGE MUNTLIG - PÅSTAND OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV NEDSATT SYNSEVNE

Detaljer

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Spørsmålet i saken var om Studentsamskipnaden sitt reglement for tildeling av studentboliger

Detaljer

Kafé - førerhund nektet adgang

Kafé - førerhund nektet adgang Vår ref.: Dato: 11/602-10- ASI 16.02.2012 Kafé - førerhund nektet adgang Svaksynt mann diskriminert da han ikke fikk ha førerhunden liggende under bordet i restaurant En mann klagde til Likestillings-

Detaljer

12/933-8- PCG 22.11.2012. Det ble hevdet at A er blitt utsatt for diskriminering på grunn av etnisitet i

12/933-8- PCG 22.11.2012. Det ble hevdet at A er blitt utsatt for diskriminering på grunn av etnisitet i Vår ref.: Dato: 12/933-8- PCG 22.11.2012 Ombudets uttalelse Det ble hevdet at A er blitt utsatt for diskriminering på grunn av etnisitet i forbindelse med søknad om familiegjenforening. Likestillings-

Detaljer

Stratos nektet en person med synshemming adgang til utestedet

Stratos nektet en person med synshemming adgang til utestedet Vår ref.: Dato: 12/1347 03.04.2013 Stratos nektet en person med synshemming adgang til utestedet Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok klage fra X som hevdet at han ble nektet adgang til utestedet

Detaljer

Vedtak av 9. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Vedtak av 9. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak 9/2017-1 Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Vedtak av 9. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Astrid Merethe Svele Anne

Detaljer

Sammendrag av uttalelse

Sammendrag av uttalelse Sammendrag av uttalelse Ikke diskriminerende at Mammografiprogrammet ikke legger til rette for kvinne med nedsatt funksjonsevne. Kreftregisterets organisering av Mammografiprogrammet er ikke er strid med

Detaljer

Uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av nedsatt funksjonsevne

Uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av nedsatt funksjonsevne Vår ref.: Dato: 11/2038-27- 04.02.2013 Saksnummer: 11/2038 Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 Dato for uttalelse: 27. april 2012 Uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av nedsatt

Detaljer

Sak nr. 48/2015. Vedtak av 2. mai Sakens parter: A B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Sak nr. 48/2015. Vedtak av 2. mai Sakens parter: A B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Sak nr. 48/2015 Vedtak av 2. mai 2016 Sakens parter: A B Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Susann Funderud Skogvang (møteleder) Thorkil H. Aschehoug Gislaug Øygarden Jon Østensvig

Detaljer

Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering av flypassasjerer med nedsatt bevegelsesevne

Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering av flypassasjerer med nedsatt bevegelsesevne Unntatt offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/1781 26.09.2013 SAS bryter ikke loven Ombudet fant at SAS ikke handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Detaljer

Sammendrag: 10/608 11.12.2012

Sammendrag: 10/608 11.12.2012 Vår ref.: Dato: 10/608 11.12.2012 Sammendrag: En mann med nedsatt funksjonsevne ble avkrevd betaling for timer han måtte avbestille hos fysioterapeut. På grunn av hans nedsatte funksjonsevne var det ikke

Detaljer

Uttalelse av 17. mars 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Uttalelse av 17. mars 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak 23/2016-1 Sakens parter: A - NSB AS Uttalelse av 17. mars 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Susann Funderud Skogvang (møteleder) Thorkil H. Aschehoug Gislaug Øygarden Anne-Lise

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Dok. ref. Dato: 08/670-14/SF-422, SF-711, SF-902//CAS 08.05.2009 Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Ombudet konkluderte med at firmaet ikke bryter diskrimineringsloven.

Ombudet konkluderte med at firmaet ikke bryter diskrimineringsloven. Sak 10/672 Lovanvendelse: diskrimineringsloven 4. Dato for uttalelse: 11. februar 2011. Sammendrag: Ombudet mottok tips om at et utleiefirma har en praksis hvor de ikke leier ut til andre enn svensker

Detaljer

Vedtak av 6. januar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Vedtak av 6. januar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak nr. 9/2016 Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Vedtak av 6. januar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Usman Ivar Shakar

Detaljer

OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 09/2449 13.11.2012. Saksnummer: 09/2449

OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 09/2449 13.11.2012. Saksnummer: 09/2449 Vår ref.: Dato: 09/2449 13.11.2012 Saksnummer: 09/2449 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 Dato for uttalelse: 14.02.2011 OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Sak nr. 101/2015. Vedtak av 17. mars Part i saken: X borettslag. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Sak nr. 101/2015. Vedtak av 17. mars Part i saken: X borettslag. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Sak nr. 101/2015 Vedtak av 17. mars 2016 Part i saken: X borettslag Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Ivar Danielsen (møteleder) Usman Ivar Shakar Astrid Merethe Svele Anne Lise Rønneberg

Detaljer

Slukfisker ikke diskriminert på grunn av funksjonsevne

Slukfisker ikke diskriminert på grunn av funksjonsevne NOTAT Til: Fra: Ingeborg Grimsmo Vår ref. 10/1069-17/SF-470, SF-584, SF-711, SF-822, SF-902//IG Dato: 12.02.2011 Slukfisker ikke diskriminert på grunn av funksjonsevne En sportsfisker tok kontakt med ombudet

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE 12/985 08.10.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE 12/985 08.10.2013 Vår ref.: Dato: 12/985 08.10.2013 Sammendrag Saken gjaldt spørsmål om en kvinne ble forskjellsbehandlet på grunn av graviditet da hun ikke fikk tilbud om lærlingplass i sykehjem. Spørsmålet for ombudet

Detaljer

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse.

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Klager mente seg forbigått til en stilling på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Det var tolv søkere

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET Ving Reisebyrå AS v/christian Fr.Grønli Karl Johans gt. 18 0159 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering på grunn av generell tilgjengelighet

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering på grunn av generell tilgjengelighet Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering på grunn av generell tilgjengelighet Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 20. april 2009

Detaljer

Uttalelse av 11. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Uttalelse av 11. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak nr. 35/2016-1 Sakens parter: A X selskapet Uttalelse av 11. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Astrid Merethe Svele Anne Lise Rønneberg Jens

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-18-MBA LIO 16.03.2011

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-18-MBA LIO 16.03.2011 LDO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-18-MBA LIO 16.03.2011 Norwegian kan ikke endre onlinebooking systemet nå Ombudet har tidligere konkludert med at Norwegian bryter plikten til universell utforming fordi

Detaljer

12/1314 01.11.2013. A mente seg diskriminert av B skole ved at skolen informerte Nav om at familien var reist utenlands eller flyttet ut av landet.

12/1314 01.11.2013. A mente seg diskriminert av B skole ved at skolen informerte Nav om at familien var reist utenlands eller flyttet ut av landet. Vår ref.: Dato: 12/1314 01.11.2013 Sammendrag A mente seg diskriminert av B skole ved at skolen informerte Nav om at familien var reist utenlands eller flyttet ut av landet. Ombudet mente at skolens opplysninger

Detaljer

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05. Vår ref.: Dato: 12/1093 18.09.2013 Saksnummer: 12/1093 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.2013 Sammendrag av sak 12/1039 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok

Detaljer

10/290-15.11.2012. SAFH handlet i strid med likestillingsloven 3

10/290-15.11.2012. SAFH handlet i strid med likestillingsloven 3 Vår ref.: Dato: 10/290-15.11.2012 SAFH handlet i strid med likestillingsloven 3 A henvendte seg til Likestillings- og diskrimineringsombudet 8. februar 2010. A mente Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

Detaljer

10/ /SF-511, SF-419//IG Uttalelse i sak om forskjellsbehandling av person som gjennomgår kjønnsbekreftende behandling

10/ /SF-511, SF-419//IG Uttalelse i sak om forskjellsbehandling av person som gjennomgår kjønnsbekreftende behandling NOTAT Til: Fra: Ingeborg Grimsmo Vår ref. Dato: 10/1741-12/SF-511, SF-419//IG 12.02.2011 Uttalelse i sak om forskjellsbehandling av person som gjennomgår kjønnsbekreftende behandling Kvinne ble diskriminert

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/169-20-MBA 08.07.2011

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/169-20-MBA 08.07.2011 Vår ref. Deres ref. Dato: 09/169-20-MBA 08.07.2011 Aurora kino i Tromsø skal utbedres i løpet av året Norges Handikapforbund klaget på at kinoen ikkje var universelt utformet, og mente det måtte bygges

Detaljer

UTTALELSE SPØRSMÅL OM UNIVERSELL UTFORMING AV KLESFORRETNING Indiska

UTTALELSE SPØRSMÅL OM UNIVERSELL UTFORMING AV KLESFORRETNING Indiska UTTALELSE SPØRSMÅL OM UNIVERSELL UTFORMING AV KLESFORRETNING Indiska Likestillings og diskrimineringsombudet viser til klage fra Norges Handikapforbund på manglende universell utforming av butikken Indiska

Detaljer

10/737-7-AJB 11.02.2011

10/737-7-AJB 11.02.2011 Norges Fotballforbund 0840 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/737-7-AJB 11.02.2011 LDO Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til e-post av 27. april 2010 fra Kirkens Bymisjon, der Kirkens Bymisjon

Detaljer

Vedtak av 15. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Vedtak av 15. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak 32/2016-1 Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Vedtak av 15. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Usman Ivar Shakar Anne

Detaljer

Sak nr. 62/2015. Uttalelse av 14. september Sakens parter: A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Sak nr. 62/2015. Uttalelse av 14. september Sakens parter: A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Sak nr. 62/2015 Uttalelse av 14. september 2016 Sakens parter: A - B Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Ivar Danielsen (møteleder) Usman Ivar Shakar Astrid Merethe Svele Arve Martin

Detaljer

Sammendrag og anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om etnisk diskriminering - tollvesenet

Sammendrag og anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om etnisk diskriminering - tollvesenet Sammendrag og anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om etnisk diskriminering - tollvesenet A klagde til LDO på en hendelse i tollkontrollen på Flesland flyplass som han mener er i strid med diskrimineringslovens

Detaljer

A ble i august 2009 ansatt i et vikariat som apotektekniker ved B. Vikariatet ble forlenget med ett år i juni 2010.

A ble i august 2009 ansatt i et vikariat som apotektekniker ved B. Vikariatet ble forlenget med ett år i juni 2010. Vår ref.: Dato: 11/1459 16.04.2012 Saksnummer: 11/1459 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 12. mars 2012 OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn A ble i august 2009 ansatt i et vikariat som

Detaljer

Anonymisering og sammendrag - studiepermisjon og graviditet

Anonymisering og sammendrag - studiepermisjon og graviditet Vår ref.: Dato: 13/434 24.01.2014 Anonymisering og sammendrag - studiepermisjon og graviditet Sammendrag Saken dreier seg om muligheten for å dele opp semesteret når man må slutte midt i på grunn av fødsels-

Detaljer

11/1198-54- ASI 26.06.2012

11/1198-54- ASI 26.06.2012 Vår ref.: Dato: 11/1198-54- ASI 26.06.2012 Ansettelse - helseopplysninger-sammendrag og anonymisering versjon av uttalelse En mann ble diskriminert på grunn av sin nedsatte funksjonsevne ved ansettelse

Detaljer

Ombudets uttalelse i sak 11/2138

Ombudets uttalelse i sak 11/2138 Ombudets uttalelse i sak 11/2138 Virksomhet hadde tre trinn opp fra fortausnivå til inngangsdøren. Virksomheten handlet likevel ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 og plikten til

Detaljer

Quality Hotel Sogndal har tilfredsstillende planer for universell utforming.

Quality Hotel Sogndal har tilfredsstillende planer for universell utforming. Quality Hotel Sogndal har tilfredsstillende planer for universell utforming. Hotellet erkjenner at de eksiterende HC- rommene er for trange, og at tilgjengeligheten til uteserveringen ikke oppfyller kravet

Detaljer

Minibank på 7-eleven plassert på utilgjengelig sted i butikken

Minibank på 7-eleven plassert på utilgjengelig sted i butikken Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1959-5-MBA 28.02.2011 Minibank på 7-eleven plassert på utilgjengelig sted i butikken Ombudet begrunnet dette med at minibanken var plassert nært en vegg som gjorde det vanskelig

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011 Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011 Norwegians onlinebooking er ikke universelt utformet Ombudet fant at onlinebookingen på Norwegians internettside ikke er universelt utformet fordi det

Detaljer

Sammendrag 11/722 20.12.2013

Sammendrag 11/722 20.12.2013 Vår ref.: Dato: 11/722 20.12.2013 Sammendrag En mann henvendte seg til ombudet fordi han mente mener reglene om godskriving av overgangsreglene i forbindelse med innføringen av pensjonsreformen for omsorgsopptjening

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSNEMNDA Postboks 8049 Dep 0031 Oslo tlf. 95 19 68 00/01 mail: post@diskrimineringsnemnda.no hjemmeside: www.diskrimineringsnemnda.no Sak nr. 10/2010 Sakens parter: X kommune

Detaljer

GJELDENDE FRA 01.01.14 Transporttjenesten for funksjonshemmede er et kollektivtransporttilbud som utføres med drosje.

GJELDENDE FRA 01.01.14 Transporttjenesten for funksjonshemmede er et kollektivtransporttilbud som utføres med drosje. Til løyvehavere og sjåfører BESTEMMELSER OM TT-KJØRING I VEST-AGDER GJELDENDE FRA 01.01.14 Transporttjenesten for funksjonshemmede er et kollektivtransporttilbud som utføres med drosje. Nytt: Det innføres

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2002-8-RSO 18.11.2011 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTAND OM KJØNNSDISKRIMINERENDE ARBEIDSTIDSAVTALE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2002-8-RSO 18.11.2011 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTAND OM KJØNNSDISKRIMINERENDE ARBEIDSTIDSAVTALE Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2002-8-RSO 18.11.2011 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTAND OM KJØNNSDISKRIMINERENDE ARBEIDSTIDSAVTALE Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 23. september 2009

Detaljer

Virksomheten handler likevel ikke i strid med sin plikt til universell utforming av inngangspartiet

Virksomheten handler likevel ikke i strid med sin plikt til universell utforming av inngangspartiet Vår ref.: Dato: 11/2141 13.05.2013 Virksomheten handler likevel ikke i strid med sin plikt til universell utforming av inngangspartiet Jobzone Larvik har trapp med to trinn i sitt inngangsparti. Virksomheten

Detaljer

Vedtak av 17. mars 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Vedtak av 17. mars 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak 14/2016-1 Sakens parter: A X kommune ved Hjemmetjenesten Vedtak av 17. mars 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Susann Funderud Skogvang (møteleder) Thorkil H. Aschehoug Gislaug

Detaljer

Manglende universell utforming av inngangsparti

Manglende universell utforming av inngangsparti Manglende universell utforming av inngangsparti Restaurantens inngangsparti består av flere trappetrinn. Besøkende i rullestol kan benytte en sideinngang, og må deretter ta vareheisen og så kjøre gjennom

Detaljer

Virksomhet i Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti

Virksomhet i Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti Tor Odberg Hansen torodhan@online.no Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/2124-12- MBA 18.02.2013 Virksomhet i Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti Inngangspartiet var ikke universelt

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/363-6-AAS UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM UNIFORMSREGLEMENT ER I STRID MED DISKRIMINERINGSLOVEN

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/363-6-AAS UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM UNIFORMSREGLEMENT ER I STRID MED DISKRIMINERINGSLOVEN ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE I SAK: Vår ref. Deres ref. Dato: 08/363-6-AAS 16.07.2008 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM UNIFORMSREGLEMENT ER I STRID MED DISKRIMINERINGSLOVEN Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt

Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1378-8-MBA 01.06.2011 Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Ombudet fikk inn klage på inngangspartiene til flere kommunale bygninger i Kongsberg kommune.

Detaljer

Klagerne har også vist til X er gravid og sykemeldt og at hun av den grunn ikke kommer seg til alternative steder for å få sett TV på morsmålet.

Klagerne har også vist til X er gravid og sykemeldt og at hun av den grunn ikke kommer seg til alternative steder for å få sett TV på morsmålet. Sakens bakgrunn X og Y kjøpte leilighet i Boligsameiet Z våren 2010. X og Y har bakgrunn fra Iran og Irak. For å kunne orientere seg om nyheter, landinformasjon og generell underholdning fra sine hjemland

Detaljer

25.11.2009 09/359-AKH UTTALELSE- SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE TILGJENGELIGHET PÅ RESTAURANTER

25.11.2009 09/359-AKH UTTALELSE- SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE TILGJENGELIGHET PÅ RESTAURANTER Norges Handikapforbund Trøndelag V/ Kristian Lian Kvenildmyra 4 7072 HEIMDAL Vår ref. Deres ref. Dato: 09/358-5-AKH 25.11.2009 09/359-AKH UTTALELSE- SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE TILGJENGELIGHET

Detaljer

X søkte på stillingen, men fikk avslag på søknaden. Han ble heller ikke innkalt til intervju.

X søkte på stillingen, men fikk avslag på søknaden. Han ble heller ikke innkalt til intervju. NOTAT OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn X jobbet som bussjåfør hos Y i Trondheim. I selskapets internavis ble det i mai 2010 lyst ut stillinger som opplæringssjåfør/faddere. I utlysningsteksten stod følgende

Detaljer

OMBUDETS UTTALELSE: Sakens bakgrunn. Partenes syn på saken NOTAT 11/ /SF-440, SF-512.1, SF-711, SF- 822, SF-904 /

OMBUDETS UTTALELSE: Sakens bakgrunn. Partenes syn på saken NOTAT 11/ /SF-440, SF-512.1, SF-711, SF- 822, SF-904 / NOTAT Vår ref. Dato: 11/852-13 /SF-440, SF-512.1, SF-711, SF- 822, SF-904 / 24.01.2012 OMBUDETS UTTALELSE: Sakens bakgrunn Våren 2011 annonserte X kommune at det var ledige vikariater som gartnerassistent

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. august 2007 fra A. A mener X AS (Selskapet) trakk tilbake et tilbud om

Detaljer

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10 SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere

Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 2. september 2009 fra A. A hevder at han ble forskjellsbehandlet på grunn av språk

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012

Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012 Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012 Helene Jesnes og Cathrine Sørlie Likestillings- og diskrimineringsombudet Frittstående offentlig forvaltningsorgan

Detaljer

Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/1717-27- 05.12.2012.

Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/1717-27- 05.12.2012. Norges Håndballforbund Unntatt offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/1717-27- 05.12.2012. Håndballforbundet bryter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Detaljer

SAMMENDRAG. Eksamen i matematikk ikke diskriminerende for elev med dyskalkuli

SAMMENDRAG. Eksamen i matematikk ikke diskriminerende for elev med dyskalkuli SAMMENDRAG Eksamen i matematikk ikke diskriminerende for elev med dyskalkuli To foreldre klagde på matematikkeksamen i grunnskolen, og påberopte seg at denne var diskriminerende for deres datter, som har

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE Unntatt Offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE Likestillings-

Detaljer

Til 3 Med fastpris menes en på forhånd bestemt pris for en bestemt strekning, for eksempel fra Oslo Lufthavn Gardermoen til Oslo sentrum.

Til 3 Med fastpris menes en på forhånd bestemt pris for en bestemt strekning, for eksempel fra Oslo Lufthavn Gardermoen til Oslo sentrum. Merknader til de enkelte bestemmelser Til 1 Forskriften kapittel 1 gjelder i utgangspunktet all løyvepliktig drosjetransport med motorvogn, det vil si også drosjetransport utført av aktører stasjonert

Detaljer

Ombudets uttalelse i klagesak 11/2125

Ombudets uttalelse i klagesak 11/2125 Ombudets uttalelse i klagesak 11/2125 Virksomhet hadde ett trappetrinn opp fra fortauet, som forhindret rullestolbrukere fra å komme inn i lokalet. Virksomheten brøt likevel ikke plikten til universell

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

V1998-26 20.04.98 Endret forskrift om maksimalpriser for kjøring med drosjebil

V1998-26 20.04.98 Endret forskrift om maksimalpriser for kjøring med drosjebil V1998-26 20.04.98 Endret forskrift om maksimalpriser for kjøring med drosjebil Sammendrag: Maksimalpriser for kjøring med drosjebil reguleres med hjemmel i konkurranseloven. Maksimaltakstene endres i tråd

Detaljer

12/305-18- 23.11.2012

12/305-18- 23.11.2012 Vår ref.: Dato: 12/305-18- 23.11.2012 Ombudets uttalelse Klager hevdet å ha blitt diskriminert på grunn av etnisitet da han ikke ble innkalt til intervju til stillingen som Y i Statens vegvesen Z. Likestillings-

Detaljer

10/2239 26.04.2013. NN soner en dom på tre år og ni måneder. Han startet soningen

10/2239 26.04.2013. NN soner en dom på tre år og ni måneder. Han startet soningen Vår ref.: Dato: 10/2239 26.04.2013 Sammendrag Saken dreier seg om en innsatt i et fengsel som hevder seg diskriminert på grunn av sin nedsatte funksjonsevne. Klageren sitter i rullestol og mente fengselet

Detaljer

Uttalelse og sammendrag til nettsider (11 / 2112) 11/2112 10.11.2012

Uttalelse og sammendrag til nettsider (11 / 2112) 11/2112 10.11.2012 Vår ref.: Dato: 11/2112 10.11.2012 Uttalelse og sammendrag til nettsider (11 / 2112) Ombudet kom til at en virksomhet ikke bryter plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Detaljer

Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse

Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse En kvinne hevder at Kelly Services diskriminerte henne på grunn av språk da de avslo hennes søknad om deltakelse på rekrutteringskveld. Ombudet mener

Detaljer

12/1541-30- MH 07.01.2014

12/1541-30- MH 07.01.2014 Vår ref.: Dato: 12/1541-30- MH 07.01.2014 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1541 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 Dato for uttalelse: 14. juni 2013 Den 10. juni 2011 oppsøkte A Sentrum politistasjon

Detaljer

IKKE UNIVERSELT UTFORMET INNGANGSPARTI TIL

IKKE UNIVERSELT UTFORMET INNGANGSPARTI TIL NOTAT - FOR OPPFØLGING Til: Dialog- og Utviklingsavdelingen Fra: Arshad Khan Vår ref. 10/1670-5/SF-471, SF-551, SF-711, SF-845, SF-900//AKH Dato: 26.02.2011 IKKE UNIVERSELT UTFORMET INNGANGSPARTI TIL KAFÉ

Detaljer

11/538-47- CAS 11.03.2013

11/538-47- CAS 11.03.2013 Vår ref.: Dato: 11/538-47- CAS 11.03.2013 Ombudets uttalelse Saken gjaldt spørsmål om et Nav-kontor handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av alder da en mann ikke ble innkalt på intervju

Detaljer

NOTAT. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / 03.10.2011

NOTAT. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / 03.10.2011 NOTAT Til: Fra: Dan Frøskeland Vår ref. 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / Dato: 03.10.2011 En kvinne anførte at hun hadde blitt diskriminert av et vikarbyrå, da et tilbud falt bort etter at

Detaljer

Ombudets uttalelse i sak 11/2126

Ombudets uttalelse i sak 11/2126 Ombudets uttalelse i sak 11/2126 Virksomhet hadde ett trappetrinn opp fra inngangen ved fortauet, som forhindret rullestolbrukere fra å komme inn i lokalet. I tillegg hadde virksomheten en annen inngang

Detaljer

Foreldre som sitter i rullestol og skal levere og hente barn i Olsvik barnehage er ikke i stand til å komme seg opp til barnehagens annen etasje.

Foreldre som sitter i rullestol og skal levere og hente barn i Olsvik barnehage er ikke i stand til å komme seg opp til barnehagens annen etasje. Saknr: 10/1943 Lovanvendelse: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9. Hele uttalelsen datert: 07.04-2011: OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Likestillings) og diskrimineringsombudet bygger på partenes

Detaljer