DISKRIMINERINGSNEMNDA

Transkript

1 DISKRIMINERINGSNEMNDA Sak Sakens parter: A B universitetssykehus v/ C institutt Vedtak og uttalelse av 27. april fra Diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar E (møteleder) Gislaug Øygarden Thorkil H. Aschehoug Postadresse Telefon: E-post Hjemmeside: Postboks 208 Sentrum (+47) post@diskrimineringsnemnda.no Bergen

2 Saken gjelder B universitetssykehus v/c institutt har klaget på Likestillings- og diskrimineringsombudets (ombudets) uttalelse av 28. september Saken gjelder hvorvidt B har handlet i strid med [l]ov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven nr.59/2013) 5 jf. 17: - ved ikke å ansette A i stilling som stipendiat på grunn av graviditet og permisjon våren ved ikke å undertegne As søknad om opptak til ph.d.-programmet ved Universitet i X på grunn av graviditet og permisjon våren 2014 Sakens bakgrunn A (klager) er utdannet bioingeniør og cellebiolog. Fra august 2010 frem til 31. desember 2013 var hun tilsatt i stilling som vitenskapelig assistent (vit.ass) ved C institutt ved B universitetssykehus. Hun fikk forlenget sitt midlertidige engasjement gjentatte ganger med sikte på at hun etter hvert skulle gå over i en stipendiatstilling. En av forlengelsene skyldtes en foreldrepermisjon i året 2012/2013. Det er enighet mellom partene om at da A kom tilbake etter ovennevnte foreldrepermisjon i sommeren 2013 ble det diskutert mulighetene for en doktorgrad. A arbeidet på det tidspunktet som vit. ass. på et kreftprosjekt, som ble finansiert via D gjennom en 10-årig bevilgning i perioden Det var dette prosjektet hun ønsket å ta doktorgrad i. Prosjektet var et internasjonalt prosjekt som arbeidet med pasientmateriale fra utlandet. Instituttleder E ved B ønsket i utgangspunktet at A skulle starte med doktorgraden på det tidspunktet. Av e-post sendt 19. juli 2013 fra E til A fremgår det at: «(...) Mitt ønske var jo at du skulle starte med doktorgraden din nå (..).» Grunnet As familiesituasjon, var det enighet mellom partene om at A skulle vente i seks måneder før hun eventuelt påbegynte selve ph.d.- arbeidet. Det ble inngått en ny arbeidskontrakt hvor det fremgikk at det midlertidige engasjementet skulle forlenges frem til 1. juli Partene er uenige om hvorvidt det ble muntlig avtalt at oppstart for doktorgradsarbeidet skulle starte den 1. januar Partene er videre uenige om A rent faktisk tiltrådte en stipendiatstilling og startet doktorgradsarbeidet eller ikke fra den 1. januar Fra januar 2014 arbeidet A med et forprosjekt. Utfallet av forprosjektet hadde betydning for hovedprosjektet. Det er uenighet mellom partene om hvorvidt A arbeidet som vit.ass. eller stipendiat på forprosjektet. Det er fire opptaksfrister for ph.d.-programmet ved Universitetet i X: 1. februar, 1. mai, 1. september og 1. november. A fikk i oppdrag å utarbeide en søknad til Universitet parallelt med at hun ledet og deltok i forprosjektet. Planen var at A skulle søke om ph.d.-opptak til Universitetet 1. mai

3 I forbindelse med søknaden som skulle sendes inn til Universitet innen den 1. mai, skulle også arbeidskontrakt for stipendiatperioden vedlegges. I en e-post fra administrasjonsrådgiver F til instituttleder E av 22. april 2014 med emne «Stipendiatlønn» fremgår det at: «Hei, A er i gang med å søke om opptak for doktorgradsperioden, og i den forbindelse trenger hun ny kontrakt. Slik jeg forstår det så skal perioden gå over 4 år, og finansieres 75 % fra D og 25 % fra internt budsjett, stemmer det? Hvordan gjør vi i så fall dette i forhold til lønnsmidler? Blir det 3 år med 100 % lønn fra D og 1 år med lønn fra internbudsjettet, eller prosentvis fordeling over hele perioden? ( )» I en e-post fra instituttleder E til administrasjonsrådgiver F den 22. april 2014 fremgår det at: «Hun [A] har en stipendiatstilling i 75/25 i 4 år fom Om mulig må derfor kontrakten settes opp fra (hvis ikke de godtar det på personell så må den gå fra ). Begrunnelsen for 75/25 er at hun går over fra en vit ass stilling til stipendiat, men vi kan ikke klare oss helt uten henne i vit ass stillingen. Vi må presisere dette i søknaden til stillingsutvalget, og at 75 % av lønnen blir dekket av D fra ( )» A leverte også en ferdig utarbeidet søknad for opptak i posthyllen til instituttleder E den 22. april Den 23. april sendte A følgende e-post til instituttleder E: «Hei, så etter deg i går men du hadde allerede dratt. La derfor utskrift av prosjektbeskrivelsen og div skjemaer i posthylla di. Fint om du ser gjennom når du har tid ( )» A fant ut at hun var gravid i slutten av mars Hun var da i sjette svangerskapsuke. Hun ga umiddelbart beskjed til sin seksjonsleder. Bakgrunnen for at A ga beskjed om graviditeten var at enkelte av arbeidsoppgavene hun utførte på lab medførte kontakt med løsemidler som kunne være skadelig for fosteret. Instituttleder E ble gjort kjent med graviditeten gjennom seksjonsleder den 23. april 2014, da A var i åttende svangerskapsuke. Den 24. april 2014 ble A innkalt til et møte med E. Møtet er ikke referatført, men partene er enige om at A i møtet fikk to alternativer. I en e-post av 30. april 2014 fra E til A fremgår det følgende: «( ) De alternativene vi har skissert er således: I) Du kan gjennomføre prosjektet uten vesentlige forsinkelser. Da går vi videre med deg på prosjektet. II) Du får fravær grunnet permisjon/sykemelding som hindrer deg i å gjennomføre dette prosjektet etter plan. Da tilbyr vi deg en forlengelse av din nåværende vit.ass. stilling i ytterligere ett år, dvs. frem til sommeren Når du er tilbake vil vi sammen se på mulighetene for et nytt stipendiat opplegg. Jeg ønsker at du skal fortsette ved C og jeg ønsker at du skal ta en doktorgrad hos oss. Disse er imidlertid eksternt finansiert, så jeg kan ikke 3

4 gi noen formell garanti før slik finansiering er sikret. Det jeg kan si er at jeg vil gjøre alt jeg kan for å beholde deg ved C. I vårt møte avtalte vi at du skulle gå hjem, samtale med din mann, og dersom dere så en praktisk mulighet for en meget begrenset permisjon så skulle du komme tilbake med et forslag til en ny tidsplan som inkluderte en kort permisjon og en periode med deltidsstilling. Deretter skulle vi ta stilling til om dette ville fungere for prosjektet ( )» A svarte på e-posten den 5. mai hvor hun ga uttrykk for at det var umulig for henne på forhånd å inngå en avtale om en veldig kort foreldrepermisjon. På grunn av familiære hensyn, takket hun dermed ja til forlengelse av vit.ass.- stillingen som utløp den 30. juni 2015, samtidig som hun ga uttrykk for at hun i utgangspunktet ikke ønsket dette. Ny arbeidskontrakt ble deretter satt opp. A ble etter hvert 100 % sykemeldt grunnet psykososiale belastninger på arbeidsplassen. Den midlertidige vit.ass. stillingen utløp mens A var i permisjon den 30. juni Ingen av partene tok kontakt med hverandre for å diskutere mulighetene for en ny stilling etter at den midlertidige vit.ass. stillingen utløp. A returnerte ikke til arbeidet etter foreldrepermisjonen. Behandlingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet og videre saksgang A klaget inn B universitetssykehus den 22. juni 2015 til ombudet. Ombudet vurderte saken, og konkluderte den 27. mai 2016 med følgende: «B Universitetssykehus v/c institutt har ikke diskriminert A i strid med likestillingsloven 5 ved ikke å signere søknad for ph.d.-grad da vilkårene for lovlig forskjellsbehandling er oppfylt etter likestillingsloven 6.» A klaget på ombudets uttalelse i brev datert 19. juni Ombudet vurderte saken på nytt. A fikk delvis medhold i sin klage, og ombudet kom frem til at: «B Universitetssykehus handlet i strid med likestillingsloven 5 jf. 17 ved ikke å ansette A i stilling som stipendiat våren B Universitetssykehus handlet ikke i strid med likestillingsloven ved ikke å undertegne As søknad om opptak til ph.d.-programmet ved D universitet.» B Universitetssykehus klaget på ombudets delvise omgjøring av uttalelse i brev den 25. november Ombudet vurderte saken på ny, men fant ikke grunnlag for å endre sin delvise omgjøring. Saken ble oversendt til nemnda ved ombudets brev datert 9. januar Saken ble overført til Diskrimineringsnemnda (nemnda) 1. januar Saken ble behandlet skriftlig av nemnda 10. april I behandlingen deltok nemndas medlemmer Ivar E (møteleder), Gislaug Øygarden og Torkil H. 4

5 Aschehoug. Sekretariatet var representert ved Tonje Taranger, Ingrid Teistung og Tone Sørensen. Ashan Nishantha, Sunniva Schultze-Florey, Ruth Øijordsbakken og Laila Pedersen Kaland deltok som observatører. Partenes syn på saken A har i hovedsak anført: A hevder at hun er diskriminert på grunn av graviditet og permisjon ved at hun ikke ble formelt ansatt og ikke fikk arbeidskontrakt som stipendiat da det ble kjent at hun var gravid. A hevder at hun hadde en muntlig avtale med instituttleder E om at hun skulle starte i en stipendiatstilling den 1. januar 2014, og at hun rent faktisk gikk over fra en vit.ass stilling til en stipendiatstilling den 1. januar 2014, uten at dette ble formalisert i en ny arbeidskontrakt. Doktorgradsarbeidet var startet, men var ikke formalisert. For utad å kunne regnes som stipendiat, krever dette at universitetet har mottatt og godkjent en opptakssøknad. Foruten selve søknaden om opptak til ph.d.-programmet skal søknaden inneholde en prosjektbeskrivelse med fremdriftsplan, bekreftelse på finansiering, vitnemål fra tidligere utdanning, signert arbeidskontrakt, plan for gjennomføring av kursdel (30 studiepoeng), samt i As tilfelle en avtale med ekstern part (B universitetssykehus) i og med at hun ikke var tilsatt ved Universitet. Opptaket formaliseres ved at skriftlig avtale underskrives av ph.d.- kandidat, veileder, grunnenhet og fakultet. Avtalen regulerer rettigheter og plikter i opptaksperioden. I følge A er et normalt forløp i et doktorgradsarbeide at stipendiaten i løpet av de første månedene av ansettelsesperioden forfatter og sender inn en søknad om opptak ved doktorgradsutdanningen ved X Universitet. Etter opptak ved universitet er man offisielt en stipendiat. Man er tilsatt og fungerer som stipendiat forut for dette. A hevder videre at forprosjektet ble startet i desember Forprosjektet skulle utgjøre en del av doktorgraden samt være grunnlaget for As første publikasjon i ph.d.-studiet. I mail den 22. april 2014 bekreftet instituttleder E at A hadde en stipendiatstilling fra 1. januar 2014, og at dersom HR ikke ville akseptere å tilbakeføre kontrakten, skulle den dateres fra 1. mai E har i ettertid av diskrimineringen benektet det faktum at A startet doktorgradsarbeidet 1. januar E gir per mail den 22. april 2014, en dag før h*n ble kjent med at hun ble gravid, en bekreftelse på at hun hadde startet doktorgradsarbeidet, ved at h*n ønsket å signere en arbeidskontrakt med tilbakevirkende kraft. A mener videre at finansieringen av prosjektet var på plass. Hun viser til e- posten fra E den 30. april 2014 hvor det fremgår at 75 % av lønnen skulle bli dekket av D fra A presiser at en doktorgrad tilsvarer tre års arbeid, og at det i dette tilfellet var snakk om å benytte fire år, i og med at instituttet ønsket å benytte hennes kompetanse innenfor andre prosjekter som ikke inngikk i doktorgraden. Det fjerde året av arbeidsavtalen er en 25 prosent stilling som vit. ass., der arbeidsgiver kan benytte stipendiatens kompetanse i den daglige driften av 5

6 instituttet. Dette er arbeidsoppgaver som tildeles stipendiaten underveis i doktorgradsforløpet, og dette medfører nødvendigvis at selve doktorgraden forsinkes. Det utlyses ofte treårige stipendiatstillinger ved B Universitetssykehus. A anfører videre at med den opprinnelige tidsplanen for doktorgradsløpet (01. januar desember 2017 eventuelt 01. mai desember 2017) ville doktorgradsarbeidet selv uten en forsinkelse i form av fødsels- og foreldrepermisjon, ikke vært fullført innen Ds opphør (31. august 2017). Doktorgraden måtte ha vært ferdig innen Ds opphør 31. august dersom den skulle krediteres D, og ikke innen utgangen av 2017 slik B har anført. A mener at det heller ikke er fremlagt noen dokumentasjon på at fristene som arbeidsgiver viser til fra utenlandske samarbeidspartnere er reelle, ei heller at de har blitt overholdt mens hun var borte. A mener at prosjektet kunne ha fortsatt i hennes fravær da hun kunne ha gitt veiledning til prosjektdeltakerne både i forkant av permisjonen og underveis i fraværet. Arbeidsgiver viste ingen vilje til å tilrettelegge for denne løsningen. A mener at det også er vanlig at en stipendiatperiode utsettes med foreldrepermisjon, og at arbeidsgiver legger til rette i de tilfellene det er fastsatt frister. Hun har vist til 5-3 for reglene ved ph. d.-utdanning ved Y fakultetet ved X Universitet. A viser videre til at forskjellsbehandlingen var uforholdsmessig inngripende for henne i form av at hun mistet muligheten for en 4-årig arbeidskontrakt, samt ble satt i en økonomisk vanskelig situasjon ved å miste doktorgradsprosjektet da hun stod i fare for å miste foreldrepengegrunnlaget. B Universitetssykehus har i hovedsak anført: B avviser at A har blitt diskriminert. B anfører at A aldri har vært tilsatt i en stipendiatstilling, eller påbegynt et doktorgradsarbeid. A ble gravid før hun hadde søkt om opptak til å bli stipendiat, og det var heller ikke mulig å støtte en søknad om opptak til doktorgradsstudiet for A basert på det spesifikke prosjektet. Da A fortalte om graviditeten sin, var det formålsløst å gå videre med en ph. d.-søknad for A i denne omgang. Verken hun eller arbeidsgiver kunne stå bak en søknad til universitetet som ikke kunne gjennomføres B har videre anført at en stipendiatstilling alltid er eksternt finansiert, og at en slik stilling forutsetter opptak fra universitetet. Dersom man ikke arbeider i doktorgradsprosjekt med en plan om gjennomføring av doktorgrad kan man ikke jobbe i et stipendiat. Man arbeider kun som vitenskapelig assistent inntil finansiering blir godkjent av ekstern aktør. B hadde kun anledning til å ansette A i en vit. ass. stilling inntil hun kunne tilbys et doktorgradsarbeid og med oppgaver som senere kunne krediteres hennes fremtidige dr. gradsprosjekt. Prosjektet som A arbeidet på som vit. ass. var finansiert via D gjennom en 10- årig bevilgning som senter for fremragende forskning i perioden Da A formidlet at hun ønsket å ta en doktorgrad på dette prosjektet, var det akkurat 6

7 nok tid til dette. Det er bekreftet fra D at fristen for å bruke opp midlene var fast og senest den 31. desember Ds sluttdato er likevel 31. august B opplyser at det er ingen som har klart å fullføre en medisinsk doktorgrad på tre år, slik at de derfor alltid tilbyr fireårige kontrakter. Det var en fireårig kontrakt som ble diskutert med A, finansiert av D i samtlige år i perioden 1. januar 2014 til 31. desember B anfører at A aldri hadde blitt ferdig innen utgangen av B opplyser videre at det ikke er korrekt at kun 75 % av lønnen skulle finansieres av D. Finansiering av stipendiater inkluderer også driftsmidler, som utgjør om lag 25 % av bevilgningen. I dette prosjektet var driftsmidlene allerede finansiert ved instituttet, og en treårig stipendiatbevilgning ville således dekke lønn i fire år. B viser videre til at det ikke er tale om et pliktår, men tvert imot at kandidaten avlønnes som stipendiat i 75 % og som ingeniør i 25 % av stillingen for å muliggjøre den totale tidsrammen på fire år. Doktorgradsstudiet er normert til tre år, og med foreldrepermisjon som utløp i juni 2015, var det klart at A ikke ville ha klart å fullføre doktorgraden før lenge etter at D hadde opphørt å eksistere. Instituttet kunne derfor ikke opprettholde finansiering fra D, da det ikke er anledning til å bruke D midler på en doktorgrad som ikke kan krediteres D. Som følge av de endrede forutsetningene ville A ikke hatt finansiering i perioden, og opptak ved universitetet krever fullfinansiering. Det ville være lite hensiktsmessig å utarbeide en kontrakt hun ikke lenger oppfylte kravene til. Tidsfristen for levering av prosjektet settes av universitetet, og kan forskyves med god begrunnelse, slik som foreldrepermisjon. B diskuterte med A muligheten til å ta en doktorgrad som del av et større prosjekt, under den klare forståelse av at prosjektet ville bli videreført uavhengig av om stipendiaten deltok eller ikke. Det er videre ikke sikkert at universitetet hadde godkjent denne delen av prosjektet som et doktorgradsprosjekt under slike forutsetninger, og da ville det ikke ha blitt noe av uansett. Prosjektet arbeidet også med et pasientmateriale fra utlandet, hvor det var blitt inngått forpliktende avtaler både i forhold til hva som skulle gjøres og innenfor hvilke tidsrammer. A var kjent med dette ettersom hun var med på å legge tidsplanen for det innledende lab-arbeidet. B opplyser at dersom A skulle få et lengre fravær så ville instituttet, på grunn av avtalene med deres utenlandske kollegaer, antallet personer som var involvert i prosjektet og den klare tidsrammen for finansieringen, måttet fortsette arbeidet i hennes fravær. Dette ville vært ødeleggende for et eventuelt ph.d.-prosjekt. Alt av laboratoriearbeid og analyse av arbeidet hun hadde gjort måtte ha blitt fullført av andre og hun ville ikke fått nødvendige publikasjoner til et ph.d. -prosjekt. Et alternativ kunne ha vært å sette inn en vikar i den tiden A var i permisjon, men siden dette skulle være en del av As eget doktorgradsarbeid, ville det ikke vært en fornuftig løsning. Det ville være vanskelig å oppnå doktorgrad for arbeid man selv ikke har utført. Det var derfor ikke sannsynlig at universitetet hadde godkjent denne delen som et doktorgradsprosjekt. 7

8 Et annet alternativ var å utsette prosjektet til etter at hun var tilbake fra permisjon, men ettersom prosjektet var presset på tid, noe instituttet ikke hadde full råderett over, var heller ikke dette et godt alternativ. De måtte finne en annen løsning og A fikk beskjed om at hun kunne fortsette i sin daværende stilling som vit. ass. og fortsette på samme prosjekt, og at det kunne bli aktuelt med et doktorgradsstipendiat på et senere tidspunkt. Ved å fortsette sin daværende stilling kunne hun lede det akademiske lab.-arbeidet på prosjektet, få sjansen til å skrive en artikkel og opparbeide seg kunnskap og erfaring som ville ha gjort henne til en god kandidat for et annet stipend etter endt permisjon. Utover nevnte løsning fant B på daværende tidspunktet ingen andre alternativer. B anfører at de følgelig forsøkte å avhjelpe ulempen ved å tilby alternative løp for A. Det var et klart ønske fra B, og B er ikke i tvil om at A ville bli tilbudt et nytt stipendiat i løpet av kort tid etter endt permisjon dersom hun ønsket å bli værende. B viser til at A gjorde det klart ved sin handlemåte og manglende medvirkning at det var uaktuelt å fortsette i noe annet enn det opprinnelige dr. gradsprosjektet. Nemndas vurdering Nemnda skal ta stilling til hvorvidt B universitetssykehus har diskriminert A på grunn av kjønn (graviditet) ved at hun: 1. Ikke fikk stilling som stipendiat 2. Ikke fikk sin søknad om opptak til ph.d.-programmet undertegnet Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven nr. 51/2017) trådte i kraft 1. januar Da foreliggende sak gjelder forhold før ikrafttredelsen, legges [l]ov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven nr. 59/2013) til grunn for nemndas behandling. Det følger av likestillingsloven 5 at: «Diskriminering på grunn av kjønn er forbudt. Diskriminering på grunn av graviditet og permisjon ved fødsel eller adopsjon regnes som diskriminering på grunn av kjønn ( ) Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter 6 eller 7. Med direkte forskjellsbehandling menes en handling eller unnlatelse som har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes kjønn (...)» Det følger av likestillingsloven 6 at forskjellsbehandling i noen tilfeller kan være lovlig. Forskjellsbehandlingen er ikke i strid med forbudet i 5 dersom: a) den har et saklig formål b) den er nødvendig for å oppnå formålet og c) det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandling er for den eller de som stilles dårligere 8

9 Selv om forskjellsbehandling på grunn av kjønn kan være lovlig i noen tilfeller etter likestillingsloven 6 og 7, følger det imidlertid av likestillingslovens forarbeider, Prop. 88 L ( ) side 67-68, at «[v]ed ansettelser og oppsigelser er vernet absolutt; det er ingen adgang til å la være å ansette noen eller å si opp noen fordi de har hatt eller skal ha foreldrepermisjon.» Nemnda skal etter likestillingsloven 27 legge til grunn at diskriminering har funnet sted dersom: a) det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og b) den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted.» Det første nemnda vurderer er hvorvidt B universitetssykehus har diskriminert A da hun ikke fikk stilling som stipendiat. Det er på det rene at det er «grunn til å tro» at A har blitt forskjellsbehandlet, da hun har blitt behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon. Det er videre uomtvistet at det er årsakssammenheng mellom forskjellsbehandlingen og graviditeten. B har påberopt at det foreligger lovlig forskjellsbehandling ettersom A aldri var formelt tilsatt i stilling som stipendiat. Det er imidlertid ikke nødvendig for nemnda å ta stilling til hvorvidt A rent faktisk var ansatt i stilling som stipendiat forut for at B ble kjent med graviditeten. Vernet mot forskjellsbehandling på grunn av graviditet er absolutt både ved ansettelser og oppsigelser. Dersom A var ansatt som stipendiat fra 1. januar 2014 har hun arbeidsrettslig blitt sagt opp. Dersom A ikke var ansatt som stipendiat fra 1. januar 2014, er det likevel utvilsomt at hun var forespeilet en stilling som stipendiat ved instituttet og skulle ansettes. Begge deler er ulovlig. Nemnda har følgelig kommet til at det ikke foreligger lovlig forskjellsbehandling. B universitetssykehus har diskriminert A da hun ikke fikk stilling som stipendiat. Vedtaket er enstemmig. Nemnda går deretter over til å vurdere hvorvidt B universitetssykehus har diskriminert A da hun ikke fikk sin søknad om opptak til ph.d.-programmet ved Universitetet i X signert av B. Også for denne delen av saken er det «grunn til å tro» at A har blitt forskjellsbehandlet. Som nevnt tidligere er det årsakssammenheng mellom forskjellsbehandlingen og graviditeten. B har påberopt at det foreligger lovlig forskjellsbehandling. Da dette forholdet ikke knytter seg til ansettelse eller oppsigelse, er ikke vernet absolutt. For at det skal foreligge lovlig forskjellsbehandling må samtlige vilkår i 6 være oppfylt. Det første spørsmålet blir derfor hvorvidt forskjellsbehandlingen har et saklig formål. Nemnda aksepterer B sin begrunnelse på dette punktet, herunder at 9

10 prosjektet hadde tidsbegrensninger både med tanke på finansiering og kreditering av prosjektet. B sin vurdering av hvorfor prosjektet ikke kunne settes på vent, fremstår for nemnda som både objektiv og saklig begrunnet. Nemnda finner derfor ikke grunn til å overprøve Bs egen vurdering, og legger til grunn at forskjellsbehandlingen hadde et saklig formål. Det andre spørsmålet blir hvorvidt forskjellsbehandlingen var nødvendig for å oppnå formålet, herunder om arbeidsgiver har vurdert reelle handlingsalternativer som kunne vært satt inn for å unngå forskjellsbehandlingen. Nemnda aksepterer også på dette punktet B sin begrunnelse. Nemnda har lagt vekt på at B har vurdert ulike handlingsalternativer, men at det ikke var mulig å fryse finansieringen fra D, utsette prosjektet eller sette inn en vikar i As fravær. Det tredje spørsmålet for nemnda er hvorvidt forskjellsbehandlingen var uforholdsmessig inngripende for A. Nemnda er enig i ombudets vurdering, og viser til at ulempene for arbeidsgiver ville vært større enn for A dersom B hadde signert As søknad. Dette fordi A ikke ville ha klart å fullføre doktorgraden innen D ble lagt ned og at D ikke kunne finansiere en doktorgrad som ikke kunne krediteres det. A fikk også indikasjoner fra arbeidsgiver på at de ville forsøke å legge til rette for et nytt doktorgradsprosjekt når hun var tilbake fra permisjonen. Nemnda er følgelig kommet til at samtlige vilkår i 6 er oppfylt, og at det foreligger lovlig forskjellsbehandling. B universitetssykehus har ikke diskriminert A da hun ikke fikk sin søknad om opptak til ph.d.-programmet ved Universitetet i X signert av B. Uttalelsen er enstemmig. 10

11 Sak Diskrimineringsnemnda har gitt følgende vedtak: B v/ C institutt handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn (graviditet) da A ikke fikk stilling som stipendiat våren Diskrimineringsnemnda har gitt følgende uttalelse: B v/ C institutt handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn (graviditet) ved ikke å undertegne As søknad om opptak til ph.d.- programmet ved Universitet i X våren Ivar Danielsen Møteleder Gislaug Øygarden Thorkil H. Aschehoug 11