Sak 203/2018. mot. Uttalelse av fra Diskrimineringsnemnda, sammensatt av følgende medlemmer:

Transkript

1 offentlig versjon Sak 203/2018 A mot B Uttalelse av fra, sammensatt av følgende medlemmer: Ivar Danielsen (nemndleder) Gislaug Øygarden Tine Eidsvaag

2 Saken gjelder spørsmål om et ektepar har handlet i strid med forbudet mot diskriminering og trakassering på grunn av etnisitet overfor sine naboer. Sakens bakgrunn Ekteparet A er opprinnelig fra Hviterussland. De flyttet til Norge i år 2000, og har siden endret etternavnet sitt til «A». I 2011/2012 kjøpte A et hus i [gatenr. 3] i X kommune. I nabohuset i [gatenr. 1] bor ekteparet B. Partene er enige om at A like etter innflytting startet med å renovere huset sitt, og at det har foregått renovering på huset hver sommer siden A flyttet inn. B har motsatt seg å skrive under på to nabovarsler fra A, i august 2017 og januar Begge nabovarslene knyttet seg til oppføring av en terrasse i 2. etasje og fasadeendringer. B har videre sendt inn merknader til byggesøknaden til kommunen. Den 15. mai 2018 var det en befaring på As eiendom med to saksbehandlerne fra X kommune. I brev til nemnda av 7. november 2018 skrev saksbehandlerne følgende om befaringen: «B har mange nabomerknader til byggesaken ( ) I løpet av befaringen ute på eiendommen forsøkte A å få kontakt med nabo B ved å rope på de som satt på sin egen terrasse ute mot As eiendom. Han sa følgende: Hei nabo her er kommunen, får jeg lov å bygge? Svaret fra nabo B låt ca. slik: Nei, du kan ikke det, her er ikke Russland, dra tilbake dit, dere må følge norsk lov. Etterfulgte det noe om at naboparet var lei alt byggearbeider som pågikk i seks år og som ødela planter/blomster på deres side av felles eiendomsgrense. Vi kan også bekrefte at naboparet har sagt Dra til hellvette» I slutten av mai 2018 sendte B flere e-poster til kommunen og redegjorde for og dokumenterte at arbeidet med terrassen på As eiendom var igangsatt uten at arbeidet var godkjent av kommunen. Den 4. juni 2018 sendte kommunen derfor et vedtak til A om stoppordre, pålegg om stans med øyeblikkelig virkning og vedtak om tvangsmulkt. I klage av 16. mai 2018 klaget A saken inn for. Den 21. desember innvilget X kommune byggesøknaden til A. Nabomerknadene fra B ble ikke tatt til følge. 2

3 Etter vanlig saksforberedelse ble saken behandlet i nemndas møte 12. mars 2019 i Statens Hus i Bergen. I behandlingen deltok nemndleder Ivar Danielsen og nemndas medlemmer Gislaug Øygarden og Tine Eidsvaag. Sekretariatet var representert ved saksbehandler Tone Mollandsøy Sørensen og Tonje Taranger. Partenes anførsler A har i hovedsak anført: Hele familien føler seg diskriminert, trakassert og utsatt for rasisme fra B. De opplever at B hater dem fordi de er fra Russland. Huset deres fra 1986 var i dårlig stand da de kjøpte det, og det har derfor vært nødvendig med renovering. Dette får de ikke gjort fordi B motsetter seg alt de har søkt, og søker om. De har prøvd å snakke med B flere ganger, men har bare fått banneord tilbake, noe barna deres også har vært vitne til. At B banner til dem er bekreftet av uttalelsen til saksbehandlerne fra kommunen som var på befaring 15. mai Uttalelsen beviser at B utsetter familien deres for trakassering, rasisme og diskriminering. Fru B har også sagt at de prater russisk hele tiden, og dette irriterer dem tydeligvis. Som det fremgår av e-postene B har sendt inn til kommunen, har B tatt flere bilder av huset deres. B har også gjort kommunen oppmerksom på at A bruker russisktalende arbeidskraft. Familien føler seg overvåket av B, og er av den grunn utrygge i eget hjem. Barna i familien må gjemme seg når de ser at B tar bilder. De vet ikke hva B kan bruke bildene til. Hva gjelder opptaket som B har sendt inn til nemnda, vil A bemerke at de ikke ble gjort oppmerksom av B om at byggearbeidet forstyrret dem. De tar alltid hensyn til det andre mener. B har i hovedsak anført: Denne saken handler verken om trakassering eller diskriminering. Essensen i saken er at A ikke aksepterer at de som naboer har rett til å motsette seg deres planer for ombygging og tilbygg. De har benyttet sin rett til å protestere i henhold til bygningsloven. A har ikke villet diskutere sine planer med naboene på forhånd, og en protest til kommunen er da den eneste måten å få stanset arbeidet på. 3

4 De har vært plaget med støy, støv og ubehagelig lukt hver sommer siden 2012, også i helger og på helligdager. Bakgrunnen for at de har tatt bilder av As hus var for å vise kommunen hvor omfattende arbeider A allerede hadde igangsatt og gjennomført. De har bevisst tatt bilder fra sin egen eiendom eller fra offentlig vei, og som ikke viser noen personer. De har kun hatt kontakt med fru A ved en anledning, og det var i 2012 da de ønsket dem velkommen. A fortalte selv at de var fra Russland da de flyttet inn. Barna har de kun snakket med et par ganger for noen år siden. De har utelukkende hatt kontakt med herr A i forbindelse med byggesaken. Det medfører ikke riktighet at de har motsatt seg alt som A har søkt om å få bygge. De har kun motsatt seg en terrasse på 3,4 m x 10 m i 2. etasje, nye vinduer og dører i de av husets fasader som vender mot dem. Bygging av drivhus og tak over trapp har de ikke protestert mot. De var ikke med på befaringen 15. mai De satt på sin egen terrasse. Fru B mener at hun ikke sa noe til A om å dra tilbake til Russland, men bemerkningen om at han må følge norsk lov er korrekt. Det var også unødvendig at A ropte over gjerdet på den måten hvis det ikke var for å provosere frem et svar han ønsket å bruke i en klagesak til. Etter befaringen fikk de en telefon fra saksbehandler i kommunen som informerte om at A hadde fått stoppordre på bygging av terrassen. Da de noen dager senere oppdaget at A hadde igangsatt arbeidet, kontaktet de derfor kommunen. A har brukt russisktalende arbeidskraft hvert år. Når de sitter på sin terrasse er de kun noen få meter fra de som arbeider på As terrasse. Samtaler mellom A og arbeiderne kan de ikke unngå å høre. Språket er ikke vest-europeisk og de har derfor antatt at det er russisk da A har opplyst at de var fra Russland da de flyttet inn. Nemndas vurdering Nemnda skal ta stilling til om B har diskriminert og trakassert A på grunn av etnisitet. Nemnda har konkludert med at B verken har diskriminert eller trakassert A på grunn av etnisitet. Det første nemnda har tatt stilling til er om B har diskriminert A på grunn av etnisitet ved ikke å underskrive på nabovarslene og å komme med innsigelser. Forholdet som beskrives i klagen reguleres av lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven 2017/51). 4

5 Loven gjelder på alle samfunnsområder jf. 2 første ledd. Det fremgår av 6 første ledd at «diskriminering på grunn av etnisitet er forbudt. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse ( ) og språk». Med diskriminering menes «direkte eller indirekte forskjellsbehandling etter 7 og 8 som ikke er lovlig» jf. 6 tredje ledd. Med direkte forskjellsbehandling menes at en person «behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon på grunn av [etnisitet]» jf. 7. Det følger videre av 37 at «diskriminering anses å ha skjedd hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd, og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har skjedd». Nemnda kan ikke se at A har blitt «[behandlet] dårligere» enn andre ved at B har nektet å underskrive på nabovarslene og har kommet med innsigelser til byggesøknaden. Retten til å protestere mot byggeprosjekter i nabolaget er en rettighet som følger av loven. Protestene til B er følgelig en naturlig forlengelse av at B bruker sin rett til å klage på endringer på As eiendom. Nemnda er uansett av den klare oppfatning at det ikke er «grunn til å tro» at innsigelsene kommer «på grunn av» As etnisitet. Det er med andre ord ikke årsakssammenheng mellom innsigelsene og As etnisitet. B har videre kun protestert mot endringer på As eiendom som er synlig fra deres eiendom. At B ikke har protestert mot alt A har søkt om, er et moment som støtter at det ikke er årsakssammenheng. s konklusjon er at B ikke handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet, jf. likestillingsloven 5. Det andre nemnda har tatt stilling til er om B har trakassert A gjennom muntlige utsagn, ved å ha tatt bilder av huset til A og ved å melde fra til kommunen om russisktalende arbeidskraft. Det fremgår av 13 at det er forbudt å trakassere på grunn av etnisitet. Med trakassering menes «handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende». Det følger av forarbeidene, prop. 81 L ( ) s. 320, at «[d]et er ofte tale om gjentatte eller vedvarende handlinger mv. som virker krenkende mv. Det er imidlertid ikke et krav om at den trakasserende atferden er gjentatt. Også enkeltstående ytringer eller ett enkelt tilfelle av uønsket atferd vil kunne 5

6 rammes. I enkelttilfeller vil det imidlertid stilles krav om en mer kvalifisert alvorlighetsgrad». Formålet med bildene som B har tatt av As hus, er at de skal brukes i forbindelse med innsigelsene til byggesøknaden overfor kommunen. Dette er et legitimt formål, og nemnda kan ikke se at det er sannsynliggjort en årsakssammenheng mellom fotograferingen og As etnisitet. Det samme gjelder meldingen til kommunen om at A brukte russisktalende arbeidskraft på eiendommen. Hva gjelder uttalelsene fra B, er nemndas vurdering at uttalelsene «Nei, du kan ikke det, her er ikke Russland, dra tilbake dit», «dere må følge norsk lov» og «Dra til hellvette», er negative uttalelser. Situasjonen oppstod fordi A hadde ropt over gjerdet til B, og nemnda oppfatter uttalelsene som et munnhuggeri mellom naboene. Nemnda har derfor kommet frem til at uttalelsene ikke oppfyller kravet om kvalifisert alvorlighetsgrad, slik at de faller innenfor trakasseringsforbudet. A har for øvrig ikke sannsynliggjort at B har kommet med negative uttalelser før eller etter befaringen 15. mai har etter dette konkludert med at B ikke handlet i strid med forbudet mot trakassering på grunn av etnisitet, jf. likestillingsloven 13. Klagen har ikke ført frem. Uttalelsen er enstemmig. 6

7 Sak 203/2018 har gitt følgende uttalelse: 1. B har ikke diskriminert A på grunn av etnisitet. 2. B har ikke trakassert A på grunn av etnisitet. Ivar Danielsen nemndleder Gislaug Øygarden Tine Eidsvaag 7