Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland

Transkript

1 Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet NOTAT Til: Dekanmøtet mai 2007 Fra: Nasjonalt utdanningsmøte i medisin Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland Tap av studieplass i relasjon til nytt opptak De fire medisinske fakultetene ved Opptakssentralen for medisinstudiet har i de senere år praktisert regelen om at Søkere til studiet som tidligere har vært studenter på medisin og som er fratatt studieplassen, vil ikke bli tatt opp til et medisinstudium gjennom Samordna Opptak ved en senere anledning. Som en konsekvens av et vedtak i Nasjonal klagenemnd i en klagesak i 2006 kan en slik praksis ikke fortsette. I begrunnelsen for vedtaket viser klagenemnda blant annet til brev av 7. juni 1999 fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet hvor det er forutsatt at tidsbegrensing av studieretter ikke kan fastsettes for alltid. Opptakssentralen for medisinstudiet har derfor fra og med årets opptak fjernet den siterte regelen fra informasjonsheftet. Notat fra førstekonsulent Nina Laeskogen til Nasjonalt utdanningsmøte 29. mars 2007 vedlegges til orientering. Det var på det nasjonale møtet 29.mars 2007 en viss usikkerhet om hvert enkelt fakultet i sine studie- og eksamensforskrifter kan hjemle bestemmelser som sier at en student som har tapt studieplassen ved ett medisinsk fakultet i Norge ikke på nytt kan søke opptak til samme fakultet. Vedtak: Det nasjonale utdanningsmøtet anbefaler dekanmøtet å ta endringen av praksis til etterretning. Det arbeides videre med spørsmålet om ev hjemling av intensjon som innbefatter at en student som har tapt sin studieplass ved ett medisinsk fakultet i Norge heller ikke kan få nytt opptak ved de tre andre fakultetene.

2 Etter det nasjonale utdanningsmøtet er det innhentet statusrapporter fra de fire fakultetene. Disse følger som vedlegg. Det er både ulike regler, ulik praksis og ulike synspunkter på hva det er hjemmel for i lov og forskrift. Studentene kan miste studieplassen gjennom å ikke oppfylle en eventuell tidsbegrensingsregel. Vi antar at klagenemndas anførsel gjelder denne måten å tape studieplassen på. Vi anser det fortsatt som gjeldende at studenter som har strøket seg ut ved å ha brukt maksimalt antall forsøk til eksamen i et fag og/eller semester ikke kan tas inn på nytt. Fordi studieordningene er ulike, vil dette imidlertid bety at de som stryker seg ut etter tregangers regelen bare kan nektes opptak på den institusjonen de er strøket ut ved Tanken bak å ha en regel som nekter gjenopptak både på samme institusjon og på tvers av institusjonene, har vært at en studieplass i medisin er et knapt gode, og at det er bedre at ressursene brukes slik at en ny søker får sjansen til å prøve seg, enn at en som allerede har fått sjansen, skal få prøve seg på nytt. Ut fra bakgrunnsinformasjonen er det tre alternativer for hvordan dekanmøtet kan gå videre med saken: 1. Dekanmøtet aksepterer den tolkningen som innebærer at det ikke er anledning til å nekte noen gjenopptak, verken på samme institusjon eller på tvers av institusjonene, selv om de har mistet studieplassen på bakgrunn av en tidsbegrensningsregel. 2. Dekanmøtet støtter den tolkningen at begrensninger på nytt opptak bare kan gjelde på den institusjonen der studenten har mistet studieplassen ut fra tidsbegrensiningsregelen. 3. Dekanmøtet ber universitetene ta opp saken videre overfor KD med sikte på å skaffe hjemmel i opptaksforskriften for at en søker kan nektes opptak dersom søkeren tidligere har mistet studieplassen ved ett av de fire fakultetene på grunn av tidsbegrensningsregel eller tre gangers regel. Tilsvarende må også gjelde på tvers av studieprogrammene i undervisning som er felles for flere studieprogrammer. Britt-Ingjerd Nesheim studiedekan

3 VEDLEGG: Informasjon fra fakultetene Fra Tromsø ved fung. seksjonssjef Kristin Lagesen: Vi har ikke slike regler her ved Universitetet i Tromsø. I følge vår jurist på studiesaker så er det ikke et holdbart rettslig grunnlag i lov om universiteter og høyskoler eller i departementets opptaksforskrifter til å nekte opptak på et slikt grunnlag eller å lage egne regler som regulerer dette. De som oppfyller opptakskravene har rett til opptak eller å bli rangert for opptak. Departementet har også i et brev på slutten av 90-tallet skrevet at utdanningsinstitusjonene kan tidsbegrense studierettene, men de presiserer at de som mister studieretten kan søke nytt opptak. I så tilfelle tror jeg at medisinstudiet må forholde seg til det vedtaket som kom i nasjonal klagenemnd i fjor. Hvis det skal endes må det kanskje tas opp med departementet for å få omgjort opptaksforskriften. Fra Trondheim ved seksjonssjef Tore Romundstad: Da vår studieforskrift for medisin ble erstattet av en ny felles forskrift for NTNU for en stund siden, ble det ikke laget en ny utfyllende forskrift for dette for medisin. Alle har to år på å fullføre årsenheter, klarer man ikke det (tillegg permisjoner) mister man studieretten, men vi har ikke presisert at man da ikke kan søke på nytt - vi tenkte at anføringer i opptaksforskrift dekker våre behov. Fra Bergen ved førstekonsulent Grete Line: I våre utfyllende regler, Utfyllende regler for cand.med.-studiet ved Universitetet i Bergen 10 står det i dag: En student som ikke består eksamen (jf 1, pkt. 5 a-d) kan ikke fremstille seg til samme eksamen mer enn tre ganger sammenlagt ved norske universiteter, jf 21 i Reglement om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Bergen. En student som har strøket seg ut av medisinstudiet ved Universitetet i Bergen, eller ved annet lærested, kan ikke tas opp på nytt. (Jf 6 i Reglement om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Bergen.) Siste avsnittet vil bli fjernet/endret i tråd med denne saken på førstkommende møte i Studieutvalget hvor hele reglementet skal revideres. Fra Oslo ved seksjonssjef Jens Andreas Wold: I utfyllende regler til studie- og eksamensforskriftens for UiO står det: "En programstudent som har mistet sin studierett i medisinstudiet etter disse bestemmelsene, etter bestemmelsene i forskriftens c) eller etter tilsvarende bestemmelser ved andre medisinstudier i Norge, kan ikke få nytt opptak til studieprogrammet." Tilsvarende bestemmelse er tatt inn for ernæringsstudiet (fellesdelen med medisinstudiet). Etter det som er opplyst tidligere, kan det reises tvil om innholdet i denne formuleringen kan gjennomføres; jf. manglende hjemmelsgrunnlag.

4 Utdanningsmøtet i medisin, Oslo 29.mars 2007 NOTAT til Sak 4. Opptakssaker. Av Nina Laeskogen Sak 4 d) Tap av studieplass i relasjon til opptak. I Informasjon om opptak til medisinstudiet 2006, s. 9, har de medisinske fakulteter sammen med Opptakssentralen Medisin fastsatt en bestemmelse om at Søkere til studiet som tidligere har vært studenter på medisin og som er fratatt studieplassen, vil ikke bli tatt opp til et medisinstudium gjennom Samordna Opptak ved en senere anledning. Denne regelen har vi praktisert i noen år. I forbindelse med behandling av en klagesak i 2006, fant klagenemnda intet rettslig grunnlag verken i gjeldende universitets- og høyskolelov eller opptaksforskriften, for en slik regel som i realiteten vil kunne utelukke ellers kvalifiserte søkere fra å søke om opptak til medisinstudiet i Norge for all fremtid. Slik klagenemnda ser det, er det nødvendig med en klar hjemmel for å kunne oppstille en bestemmelse med nevnte innhold. I begrunnelsen for vedtaket sitt viser klagenemnda blant annet til brev av 7.juni 1999 fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet hvor det er forutsatt at tidsbegrensing av studieretten ikke kan fastsettes for alltid (kort ref.): Begrepet studierett er ikke definert av Lov om universiteter og høgskoler. Loven legger opp til at alle har anledning til å studere dersom man fyller lovens generelle og spesielle opptakskrav og det for øvrig ikke foreligger grunner som utelukker en fra studiet. I loven står nevnt for eksempel 42 om bortvisning som en slik grunn. Utdanningsinstitusjonene er gitt myndighet til å gi egne regler om tidsbegrensning av studieretten på det enkelte studium. Departementet mener at det i utgangspunktet ikke trengs hjemmel i lov for å regulere dette. Det enkelte universitet kan selv bestemme hvor lenge studentene kan beholde studieretten ut over normert studietid, utformet på en slik måte at hensynet til forutberegnelighet og rettsikkerhet for studentene ivaretas. Reglene må ikke komme i konflikt med studentrettighetene som er gitt av universitets- og høgskoleloven. Eventuelle tidsbegrensninger må ikke settes for kort, og må bygge på hensiktsmessige permisjonsordninger. Videre forutsetter departementet at det vil være mulig å søke nytt opptak på studiet hvis man har mistet studieretten på grunn av de ovennevnte reglene. Det er de enkelte studieforskrifter og eksamensforskrifter ved hvert universitet som regulerer tidsbegrensning av studieretten i henhold til ovenstående. Vi har altså ikke hjemmel for å hindre medisinstudenter som har mistet studieretten i å søke om opptak på nytt. På grunnlag av dette er regelen fjernet fra informasjonsheftet om opptak til medisin. Regelen vi har hatt, har vært en forenklende praksis de medisinske fakulteter har vært enige om, for de studentene som av ulike grunner har mistet studieretten, og som ikke får fortsette studiet i henhold til eksamensforskrift eller studieforskrift. Man har ikke sett grunn til å ta disse studentene inn igjen for så å på nytt gi beskjed om at de har mistet studieretten og ikke får fortsette studiet ved det aktuelle lærestedet. I og med felles opptaksreglement til medisin, har denne praksisen gått på tvers av universitetene; dvs. at en medisinstudent som har mistet 1

5 studieretten ved ett universitet, ikke har kunnet søke opptak på medisinstudiet ved et annet universitet i Norge. At det ikke er satt noen hjemmel for en slik praksis reiser i hovedsak to problemstillinger: 1. Skal enhver medisinstudent som har mistet studieretten gis en ny sjanse til å fortsette studiet? 2. Er det rimelig og hensiktsmessig at studenter som har mistet studieretten på medisin skal kunne få søke om opptak til det samme studiet på nytt? Det foreligger eksempler på tidligere medisinstudenter som det på grunn av alvorlige omstendigheter er ønskelig å utestenge fra medisinstudiet for alltid, men der årsaken til utestengningen kanskje ikke kan defineres under reglene om bortvisning etter loven. Er det behov for en hjemmel som gir anledning til å kunne utestenge på livstid de studenter som har tapt sin studieplass, slik at disse heller ikke skal kunne søke om opptak til det samme studiet på nytt? 2