Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer"

Transkript

1 Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles innspill til Kunnskapsdepartementet fra Justisdepartementets lovavdeling og Utenriksdepartementets rettsavdeling Vurdering av spørsmålet om i hvilken grad det kan legges vekt på hensynet til integrering ved behandling av søknader og godkjenning av religiøse grunnskoler etter privatskoleloven» Muslimsk grunnskole og menneskerettighetene Justisdepartementet og Utenriksdepartementet ble bedt om å foreta en generell vurdering av i hvilken grad det er rettslig adgang til å legge vekt på hensynet til integrering i avgjørelsen av om religiøse skoler (muslimske) skal godkjennes etter privatskoleloven. Det ble vist til et brev av 7. september 1994 der Utenriksdepartementet konkluderte med at dersom man skulle nekte godkjenning av den aktuelle (muslimske) skolen på det grunnlag at skolens potensielle elever ville tilhøre en religiøs minoritet og i de fleste tilfeller også etniske og kulturelle minoriteter, ville dette «så vidt man kan se, kunne komme til å skape problemer i forhold til våre menneskerettighetsforpliktelser». I en uttalelse 25. januar 1995 vurderte Lovavdelingen i Justisdepartementet adgangen til å legge vekt på integreringshensyn etter dagjeldende privatskolelov. Det ble konkludert med en antakelse om at «de beste grunner taler for at det ligger innenfor rammen av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets frie skjønn etter privatskoleloven» å avslå søknaden om muslimsk grunnskole på grunnlag av integreringshensynet. Det ble anført: «Spørsmålet må imidlertid anses som prosedabelt. Etter vårt syn er det især forholdet til internasjonale menneskerettskonvensjoner som kan reise tvil om holdbarheten i vår konklusjon.» Ny vurdering Det ble i dokumentet slått fast at private skoler kan godkjennes etter opplæringsloven eller privatskoleloven. Departementet har et vidt skjønn ved vurderingen av om en skole kan godkjennes. Rettslige innskrenkninger i myndighetenes valgfrihet følger blant annet av menneskerettighetene, herunder særlig forbudet mot diskriminering. 1. Det fremgår av flere menneskerettskonvensjoner som Norge er part i, at myndighetene har plikt til å respektere foreldres frihet til å sikre sine barn en religiøs og moralsk 1

2 undervisning i samsvar med deres egen overbevisning. 2. Videre har myndighetene plikt til å respektere foreldres frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter, forutsatt at skolene oppfyller eventuelle minstekrav til undervisningen. 3. I tillegg har enkeltpersoner og organisasjoner frihet til å opprette og drive privatskoler, forutsatt at skolene fremmer de mål som er fastsatt i menneskerettskonvensjonene og at utdanningen er i samsvar med eventuelle statlige minstekrav. (Våre uthevinger, red.) Disse rettigheter er gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven, og bestemmelsene i dem skal ved motstrid gå foran bestemmelsene i annen lovgivning. Diskrimineringsforbud FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter forbyr diskriminering på følgende grunnlag: etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. Diskrimineringsloven forbyr både direkte og indirekte diskriminering. Ingen skal bli stilt ufordelaktig sammenliknet med andre. Forskjellsbehandling Det heter også i dokumentet at «forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de de som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her». Dokumentet peker på at man må ta stilling til om det foreligger forskjellsbehandling. Dersom det er tilfelle, må forskjellsbehandlingen være begrunnet i et saklig formål, være nødvendig for å oppnå dette forholdet, og ikke være uforholdsmessig inngripen overfor den som forskjellsbehandles. 1. Foreligger det forskjellsbehandling? Dersom en rekke skoler har fått godkjenning etter privatskoleloven med rett til statstilskudd på religiøst grunnlag, vil det klart nok utgjøre forskjellsbehandling om andre skoler ikke får godkjenning på dette grunnlaget. 2. Er forskjellsbehandlingen begrunnet i et saklig forhold? Skolens religiøse grunnlag (islam) i seg selv vil ikke være et saklig grunnlag for forskjellsbehandling. At det ikke skal forskjellsbehandles på grunnlag av religion eller livssyn, er også lagt til grunn i forarbeidene til endringene i privatskoleloven. 3. Er forskjellsbehandling nødvendig for å oppnå et saklig forhold, og ikke uforholdsmessig inngripen? Det er dette som skal bli vurdert. Kan spørsmålet om integrering bli et viktig argument for ikke å godkjenne en muslims skole? Definisjon av integrering Hva legger man i legger i begrepet «integrering» i denne forbindelse? Arbeids- og inkluderingsdepartementet har gjort rede for dette. I korte trekk fremgår at norske myndigheter legger til grunn at integrering og inkludering innebærer at alle i Norge skal ha 2

3 de samme rettigheter, plikter og muligheter til å utvikle seg og utnytte sine evner, og at man vil forhindre at det utvikler seg et klassedelt samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår og lavere samfunnsdeltakelse enn befolkningen for øvrig. Avslag nødvendig for å ivareta integreringshensyn? I uttalelsen fra Justisdepartementets lovavdeling og Utenriksdepartementets rettsavdeling heter det at «et avslag begrunnet med integreringshensyn (vil) kreve at man vurderer enkelte tilleggsspørsmål av mer faktisk karakter.» Og videre: «Vi har ikke forutsetninger for å ta stilling til integreringseffekten av at elevgruppen går i offentlig skole fremfor en privat grunnskole. Vår kommentar: En endelig og riktig konklusjon fra deres side må altså ta dette i betraktning, noe de innrømmer ikke å ha forutsetninger for å gjøre (!). De anfører noen punkter som må tas med i betraktning i vurderingen av om et avslag for skolen er nødvendig for å ivareta integreringshensyn, men som de selv altså ikke kjenner til. Og som da eventuelt kunne gjøre et avslag for skolen rettslig holdbart. Blant punktene er: 1. «Integreringseffekten av at elevgruppen går i offentlig skole fremfor en muslimsk grunnskole.» De sier: «Det må bl.a. ses i lys av hvor sterkt innslag det vil være av barn med annen bakgrunn i de aktuelle offentlige skolene.» Vår kommentar: I aktuelle offentlige skoler som Tøyen skole og Vahl skole er innslaget av barn med annen (innvandrer-) bakgrunn rundt 98 prosent! Det vil ut fra innslaget av barn med innvandrerbakgrunn i relevante offentlige skoler og i en muslimsk skole, neppe kunne argumenteres med forskjell i integreringseffekten i denne sammenheng. 2. I den juridiske uttalelsen heter det: «Også innholdet av fagplaner og lærerpersonalets bakgrunn m.v. er forhold som kan ha betydning for integreringen.» Vår kommentar: Fagplanen ved den muslimske skolen vil i det alt vesentlige være samme fagplan som den ved offentlige skoler. (Kun to fag vil være forskjellige: «Kristendom, religion og livssyn» erstattes med et tilsvarende «Islam, religions- og livssynskunnskap», og 2. fremmedspråk ved den muslimske skolen blir arabisk) Ut fra fagplanen kan man ikke argumentere med at avslag for skolen er nødvendig for å ivareta integreringshensyn. Om lærerpersonalets bakgrunn. Det heter i Utdanningsdirektoratets godkjenningsbrev: «Den samlete lærerkompetanse ved skolen må være godkjent av Utdanningsdirektoratet.» Og videre: «Skolen må dokumentere den enkelte lærers kompetanse.» Vår kommentar: Ut fra lærerpersonalets bakgrunn vil man ikke kunne argumentere med at avslag for skolen er nødvendig for å ivareta integreringshensyn. I uttalelsen fra Justisdepartementets lovavdeling og Utenriksdepartementets rettsavdeling heter det også at «det (er) viktig å merke seg godkjennelse etter privatskolelova forutsetter at skolen underviser på norsk og må følge læreplaner fastsatt av departementet.» Og: «Undervisningen skal være den samme eller tilsvarende undervisningen som blir gitt i offentlig skole.» 3

4 Videre: «Bestemmelsene gir staten langt på vei muligheten til å bestemme det nærmere innholdet i undervisningen.» Og det blir anført: «Spørsmålet blir da om det man i tillegg oppnår ved å nekte skolen støtte, gjør det nødvendig å avslå søknaden for å oppnå integrering.» Vår kommentar: Vi kan ikke se at det er anført noen vektige grunner med de premisser som i utgangspunktet er satt, og de kommentarer som kan følge, for at den muslimske skolen skal nektes godkjenning. Skolens positive sider for integrering Uttalelsen peker på det må vurderes «om godkjenning av søknaden også vil kunne ha en positiv integreringseffekt, som den eventuelle negative integreringseffekten i så fall må veies opp mot». Det anføres om muslimske skoler at det bør vurderes «om slike skoler vil kunne ha en positiv integreringseffekt, for eksempel en økt følelse av likeverd, redusere bruk av koranskoler etter skoletid og færre utsendelser av muslimske innvandrerbarn til opprinnelseslandet for skolegang». Vår kommentar: Dette er et viktig poeng! Vi tror en muslimsk skole, blant annet av disse grunner, vil kunne ha en positiv integreringseffekt! Mindre inngripen Uttalelsen peker på at «en mindre inngripende måte» må kunne vurderes om en mener godkjenning av skolen vil ha en uheldig virkning i forhold til målet om integrering, «enn å avslå søknaden om godkjenning av skolen». Og det anføres: «Heller ikke dette kan besvares utelukkende på juridisk grunnlag.» Konklusjon Det heter i uttalelsens konklusjon blant annet: «Hvorvidt det vil være adgang til å avslå en søknad om godkjenning under henvisning til integreringshensyn, vil bero på en konkret vurdering av de spørsmålene som er drøftet over» (av faktisk karakter, vår anm.). Og at «det (vil) foreligge en presumsjon for at det foreligger diskriminering (evt. ulovlig forskjellsbehandling) om en muslimsk grunnskole avvises, men skoler med andre trosgrunnlag godkjennes. Videre: «Overprøving kan bli svært inngående dersom avslaget bringes inn for domstolene eller internasjonale klageorganer.» Vår konklusjon: Vi mener at skolens godkjenning må bibeholdes. (Se den offentlige juridiske vurdering i sin helhet.) 4

foretak på grunnlag som nevnt i første ledd blir behandlet dårligere enn Asylsøkernes

foretak på grunnlag som nevnt i første ledd blir behandlet dårligere enn Asylsøkernes 4. Forbud mot diskriminering. Direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn er forbudt. Med direkte diskriminering

Detaljer

Kommunens behandling av privatrettslige forhold i byggesaksbehandlingen

Kommunens behandling av privatrettslige forhold i byggesaksbehandlingen Kommunens behandling av privatrettslige forhold i byggesaksbehandlingen - med særlig vekt på Sivilombudsmannens praksis Kandidatnummer: 682 Leveringsfrist: 25.11.08 Til sammen 17.929 ord 24.11.2008 Innholdsfortegnelse

Detaljer

ETT ÅR ETTER «BARN PÅ FLUKT»

ETT ÅR ETTER «BARN PÅ FLUKT» ETT ÅR ETTER «BARN PÅ FLUKT» Utlendingsnemndas rapport til Justisdepartementet om tiltak 3 i stortingsmeldingen 17. juni 2013 Av rapporten fremgår bl.a.: Avgjørelsene som omfattes av rapporten gjelder

Detaljer

Samhandling mellom helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tros- og livssynssamfunn

Samhandling mellom helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tros- og livssynssamfunn Samhandling mellom helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tros- og livssynssamfunn Den som mottar helse- og omsorgstjenester har også rett til å utøve sin tro eller sitt livssyn alene og i fellesskap

Detaljer

Forbudet mot trakassering i arbeidslivet

Forbudet mot trakassering i arbeidslivet Forbudet mot trakassering i arbeidslivet (seksuell trakassering, trakassering på grunn av kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet mv., alder, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell

Detaljer

Ulik bakgrunn Felles framtid

Ulik bakgrunn Felles framtid 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 Ulik bakgrunn Felles framtid Uttalelse til Oslo SVs årsmøte 2010 om prinsipper

Detaljer

Spesialundervisning. Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning

Spesialundervisning. Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Spesialundervisning Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Innhold 1. Innledning... 5 1.1 Tidlig innsats...5 2. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder...

Detaljer

Nr. 70 (2013) for kvinner. juridisk rådgivning RAPPORT. stiftet 1974

Nr. 70 (2013) for kvinner. juridisk rådgivning RAPPORT. stiftet 1974 juridisk rådgivning Nr. 70 (2013) for kvinner RAPPORT stiftet 1974 Hvorda an bruke FNs kv inne e konven n sjon? Ra p port fr a J URKs og NKJ Fs de esember 2012 seminar Av Lene Løvdal Innhold Innhold...

Detaljer

Hefte. Retningslinjer for karantene og saksforbud ved overgang til ny stilling m.v. utenfor statsforvaltningen

Hefte. Retningslinjer for karantene og saksforbud ved overgang til ny stilling m.v. utenfor statsforvaltningen Hefte Retningslinjer for karantene og saksforbud ved overgang til ny stilling m.v. utenfor statsforvaltningen Innholdsfortegnelse Forord s. 1 Retningslinjer for karantene og saksforbud ved overgang til

Detaljer

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett?

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Innlegg på Finnmark fylkestings temadag Urfolk, 15. juni 2004. Av Láilá Susanne Vars, doktorgradsstipendiat

Detaljer

Veileder. Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg.

Veileder. Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. Veileder Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. Veileder Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. 1 Innhold Forord............................................................................................

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rundskriv IS-XXXX Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Publikasjonens tittel: Lov om kommunale

Detaljer

PLENUMSDOMMENE OM DOMSTOLSPRØVING: KAN BARNETS BESTE INTERESSER VÆRE UNDERLAGT FORVALTNINGENS FRIE SKJØNN?

PLENUMSDOMMENE OM DOMSTOLSPRØVING: KAN BARNETS BESTE INTERESSER VÆRE UNDERLAGT FORVALTNINGENS FRIE SKJØNN? Jussens Venner vol. 48, s. 287 319 PLENUMSDOMMENE OM DOMSTOLSPRØVING: KAN BARNETS BESTE INTERESSER VÆRE UNDERLAGT FORVALTNINGENS FRIE SKJØNN? Av professor dr. juris Terje Einarsen Terje Einarsen (f. 1960)

Detaljer

Mot et europeisk helsemarked

Mot et europeisk helsemarked RAPPORT 9:2012 Roar Eilertsen EUs Pasientrettighetsdirektiv: Mot et europeisk helsemarked RAPPORT 9:2012 EUS PASIENTRETTIGHETSDIREKTIV 2 Forord Rapporten EUs Pasientrettighetsdirektiv mot et europeisk

Detaljer

Integrert, men diskriminert

Integrert, men diskriminert IMDi-rapport 9-2008 Integrert, men diskriminert en undersøkelse blant innvandrere fra Afrika, Asia, Øst-Europa og Sør- og Mellom-Amerika Visjon Like muligheter og like levekår i et flerkulturelt samfunn

Detaljer

Forholdet mellom straffeprosesslovens og utlendingslovens regler om fengsling og andre tvangsmidler

Forholdet mellom straffeprosesslovens og utlendingslovens regler om fengsling og andre tvangsmidler Forholdet mellom straffeprosesslovens og utlendingslovens regler om fengsling og andre tvangsmidler En utredning avgitt til Justisdepartementet 02.03.2012 v/ professor Erling Johannes Husabø og postdoktor

Detaljer

I dette rundskrivet blir det foretatt en gjennomgang av de sentrale rettsreglene som regulerer dette feltet;

I dette rundskrivet blir det foretatt en gjennomgang av de sentrale rettsreglene som regulerer dette feltet; Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Statlige skoler Privatskoleorganisasjonene UDIR-10-2009 Rett og plikt til opplæring for beboere/pasienter i barnevern- og helseinstitusjoner 1. Innledning Dette

Detaljer

Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket?

Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket? Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket? - en kort veileder 1 Anskaffelsesregelverket 2 gir offentlige myndigheter mange utfordringer. Noen av dem skyldes detaljeringsgraden i regelverket, andre

Detaljer

Merknader til personopplysningsforskriften kapittel 9:

Merknader til personopplysningsforskriften kapittel 9: Merknader til personopplysningsforskriften kapittel 9: Til 9-1 Virkeområdet for bestemmelsene er innsyn i arbeidstakers e-postkasse mv. Mv viser til 9-1 2. ledd, der det er nærmere angitt hvilke elektroniske

Detaljer

Veileder. Godkjenning av barnehager

Veileder. Godkjenning av barnehager Veileder Godkjenning av barnehager Innhold 1. Innledning 5 2. Lovgrunnlaget 7 2.1. Bestemmelser i barnehageregelverket 7 2.2. Bestemmelser i annet regelverk 9 3. Ansvarsforhold 11 3.1. Barnehageeierens

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter

Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter Alle barn, unge og familier i barnehage og skole skal møtes som enkeltindivider og enkeltfamilier uavhengig av sosial, etnisk og religiøs

Detaljer

Kirkens rettslige forhold, Kirkerådets drøfting av Den norske kirkes rettslige handleevne

Kirkens rettslige forhold, Kirkerådets drøfting av Den norske kirkes rettslige handleevne KR 37.2/14 Vedlegg til KR-sak 37/14 Kirkens rettslige forhold, Kirkerådets drøfting av Den norske kirkes rettslige handleevne Innledende merknader om det nye rettssubjektet Hovedformålet med reformen er

Detaljer

Forbudet mot forskjellsbehandling pga. graviditet og foreldrepermisjon på arbeidslivets område en oppsummering

Forbudet mot forskjellsbehandling pga. graviditet og foreldrepermisjon på arbeidslivets område en oppsummering Forbudet mot forskjellsbehandling pga. graviditet og foreldrepermisjon på arbeidslivets område en oppsummering Likestillings- og diskrimineringsombudet 1 Innhold 1. Innledning... 4 2. Likestillingslovens

Detaljer

Rapport, mai 2013 Versjon: 2.0 tten selv å bestemme over genetiske opplysnigner og biologisk materiale

Rapport, mai 2013 Versjon: 2.0 tten selv å bestemme over genetiske opplysnigner og biologisk materiale Personvernutfordringer ved genetiske undersøkelser Rapport, mai 2013 Versjon: 2.0 tten selv å bestemme over genetiske opplysnigner og biologisk materiale 1 Forord Datatilsynet har i virksomhetsplan for

Detaljer

LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE I PENSJONSFORHOLD - ILLUSJON ELLER REALITET?

LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE I PENSJONSFORHOLD - ILLUSJON ELLER REALITET? LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE I PENSJONSFORHOLD - ILLUSJON ELLER REALITET? Kandidatnummer: 206 Leveringsfrist: 10.04.07 Til sammen 38.334 ord Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...1 1.1 Tema for oppgaven...1

Detaljer

Resultatet av arbeid med oppfyllelse av pålegg fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus av 24. november 2014

Resultatet av arbeid med oppfyllelse av pålegg fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus av 24. november 2014 Resultatet av arbeid med oppfyllelse av pålegg fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus av 24. november 2014 Oslo katolske bispedømme 16. mars 2015 INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 2 GENERELT OM SITUASJONEN FOR DEN

Detaljer

Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 14/6199 15/3-3 23.03.2015

Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 14/6199 15/3-3 23.03.2015 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 14/6199 15/3-3 23.03.2015 NOU 2014: 14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg - høringssvar fra UHR Vi viser

Detaljer

Å ha rett eller å få rett

Å ha rett eller å få rett Å ha rett eller å få rett Gir norsk rett effektive rettsmidler ved krenkelser av FNs barnekonvensjon? Kandidatnummer: 616 Leveringsfrist: 25.11.2014 Antall ord: 17 579 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...

Detaljer

Hvordan oppfylle likestillingslovens aktivitets- og redegjørelsesplikt?

Hvordan oppfylle likestillingslovens aktivitets- og redegjørelsesplikt? Hvordan oppfylle likestillingslovens aktivitets- og redegjørelsesplikt? Anbefalinger og veiledning til universiteter og høgskoler Basert på innspill fra arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet

Detaljer