Håndtering av forurenset grunn: Spunting som et alternativt tiltak

Transkript

1 SWECO a N 0 TAT OPPORAG OPPDRAGSLEDER DATO Terminalbygg for BoNett i Berge BoNett AS entrum OPPORAGSNUMMER OPPRETTET AV Krihna Aryal Håndtering av forurenet grunn: Spunting om et alternativt tiltak 1 Innledning BoNett AS kal bygge et terminalbygg for boug på en tomt lokaliert lang Torborg Nedreaagate på Jekteviken i Bergen kommune. Tomten er en del av den kommunale gaverktomten. Det er underøkt terkt forurenede maer på tomten, ref. /3/. I tillegg er det funnet terk lukt i maene ved prøvegraving. Krav for håndtering av forurenede maer må oppfylle både i anleggfae og i driftfae. Det er ogå et framtidkrav at predning av forurenet grunnvann fra tomten må unngå. Forelått tiltak mot predning er å etablere permanent punt rundt terminalbygget. Henikten med punting er å iolere de forurenede maene og/eller forurenet grunnvann inne på tomten. 8 2 Grunnlag Notatet er utarbeidet etter en drøfting i et fellemøte, datert. juni 2013, ammen med oppdraggiver, miljørådgiver fra Multiconult og RIB og RIG fra Sweco. I tillegg er følgende grunnlag tatt med i vurderingene: Multiconult (2013): Bonett AS, Jekteviken, Grunnunderøkeler, rapport nr , 6. mai Sweco (2013): D1 Kravpeifikajon, Ankaffele ved totalentreprie, åpen anbudkonkurane, Terminalbygg for nett for boug i Bergen entrum, datert 8. februar _ _ Multiconult (2011): Jekteviken Terminal, Miljøteknike grunnunderøkeler, rapport nr , datert 28. februar (6) Sweco Norge AS AKP x. 986x: 9$60300S gaoveramornten I jektev,ken lerroral ror botro i oergcn en:aim gco'08 tapponer og notatennetat nr I WunIflg.docx

2 SWECO 3 Spunting rundt bygget Det er forelått å etablere en tilnærmert vanntett punt rundt terminalbygget. Tiltaket er forelått under foruteting at løningen gir amlet ett guntig reultat. Grunnvannet i forurenet grunn under terminalbygget anta å være forurenet. Ved en eventuell maeutkifting av forurenede maer på nabotomt og tilbakefylling med rene maer, vil forurenet grunnvann under terminalbygget forurene de rene tilførte maene på nabotomten. Ved å etablere en tilnærmet vanntett punt rundt terminalbygget er det forventet å toppe predning av forurenet vann. Dette tiltaket oppfyller framtidkrav for eventuelt fjerning av forurenede maer under bygget. Fjerning av die maene medfører riving av bygget. Oppdraggiver opplyer at drift i terminalbygget blir fjerntyrt og driftperonell behøver ikke å være til tede. Deuten benytte tett membran under gulv for å toppe dårlig lukt om kan komme ut av den forurenede grunnen. Fulltendig utgraving av forurenede maer, om tranportere med båt i lukket konteiner til godkjent deponi i utlandet, er vurdert om en lite guntig løning. Fordi det vil være tore ulemper med lukt og riiko for naboer og omgiveler ved en lik operajon. Det vil annynligvi innebære at naboer må flytte midlertidig og abeidplaer nær området må tenge en periode. Det er altå en vankelig og kotbar operajon med riiko for hele, miljø og ikkerhet i anleggperioden uten at miljøutfordringen i området vil bli veentlig forberedet. Løningen med tilnærmet vanntett punt ane derfor om en guntigere Valg av punttype 1000_ _ Spunting er vurdert om en gjennomførbar løning for miljøtiltak. Vurderingen er baert på de geoteknike og miljøteknike grunnunderøkelene. Løningen ane om rimeligere enn fulltendig maeutkifting og tilbakefylling med rene teinmaer. Anbefalt punttype er enten konvenjonell punt eller rørpunt. Ved etablering av konvenjonell punt kommer ikke forurenede maer opp i dagen. I dette tilfelle ramme punten ca. 0,7 m utenfor enterlinje av yttervegg til terminalbygget. Alternativ til konvenjonell punt kan være å benytte rørpunt med lå. Rørene blir etablert ved boring, noe om medfører borkak betående av forurenet lam. Die maene må ende til godkjent deponi i utlandet. Ved valg av rørpunt forelå det å kombinere dette med fundament for yttervegger. Nedenfor er fordeler og ulemper litet for valg av punttype. 2 (6) NOTAT AKP x. 966& gaverk1crtuenlie'leveen, termeel for boug i bergen entrum geo \08 rapportor og nalatel nolat nr. t_punting.doex

3 SWECO S un efordeler Konvenjonell Behøver ikke å håndtere puntforurenede maer. Løningen kan være rimeligere. Rørpunt Kan kombinere med fundament til ytre vegger Den kombinerte løningen kan totalt ett være rimeli ere. Ulem er Vankeligerammeforholdkan inntreffe på enkelte teder. Støyproblematikk ved puntramming Krevende og kotbart å få amlet opp og tranportert forurenet lam Krever helemeige forebyggende tiltak til anleggperonell og naboer Dimenjonering av punt Spunten dimenjonere for forutatt levealderen av bygget. Dimenjonering med henyn på korrojonhatighet utføre etter tandarden for forurenet grunn: NSEN 1993:2007/NA:2010 (tabell NA.4.1). For et terk forurenet miljø, om i dette tilfelle, anta aggreive maer ved etimering av korrojon. Med en konervativ antagele vurdere korrojonhatigheten til å være 6,0 mm /100 år. For denne korrojonhatigheten forelå følgende tørrele på konvenjonell punt: 87 AZ26, W = 2600 cm3/m med godtykkeler 13,0 og 12,2 mm. Med toidig korrojon forutette denne punten for en levetid på 100 år. Som en alternativ løning vurdere rørpunt med RD peler om er tilnærmet vanntett. Ved valg av rørpunt med lå, for å få en tilnærmet vanntett punt, vurdere en rørtørrele på 0220 x t = 12, mm. Løningen med rørpunt kan kombinere både om miljøtiltak og fundamentering ved at punten fungerer om bærende kontrukjon til yttervegger. Ved projektering vurdere rørtørrelen og godtykkelen ammen med nødvendig fundamentkapaitet beregnet for levealderen av bygget. 1000_ _ Kotnadoverlag Entreprenørervice har gitt et prioverlag på amlet enhetpri for AZ26 punt på 2000 kr /m2 ekkl. mva. I denne enhetprien er det inkludert mobiliering og demobilieringkotnader av puntrigg, levering og ramming av AZ26 punt med murte låer. Ved endelig valgt løning bør kotnadoverlag innhente fra flere entreprenører. NOTAT (6) AKP za986xxk gaeeretornien I jeggeviken.:erminal for beug ibergen ererum igeo 08 reoporter cg notateinolat nr. 1..epunting

4 SWECO DIR Nødvendig mengde for konvenjonell punt er beregnet til: 166 Im x, m = 913 m2. Etimert pri for puntarealet er 2.0 mill. NOK (913 m2 x 2000 kr /m2). Prien ane om noe lav og må kontrollere når endelig projektering foreligger. RUUKKI har oppgitt pri på leverane av RD peler Ø 220 x t = 12, mm til 000 kr /m2 ek. mva. I denne prien er det kun inkludert tranport til Bergen, men utførele kommer i tillegg. Prien virker for høy. Nødvendig mengde for rørpunt er beregnet til: 160 lm x 6, m = 1040 m2. Kotnad for punten alene blir dermed.2 mill. NOK (1040 m2 x 000 kr/m2). Kotnader for utførele kommer i tillegg. Løningen med RD rørpunt kan være for dyrt kun for miljøtiltak. 7 Grunnforhold og utførele Den ite grunnunderøkelen vier at bergoverflate varierer fra kote 0,6 til 6,1. Tykkelen på lemaer på tomten varierer altå fra 3,1 m til 8, m, ref /1/. De utførte prøvegravingene tyder på at like under afalt ligger tein og gru om er hard og fat. Videre er det underøkt humu i fyllmaer, ref /2/. For intallajon av tilnærmet vanntett punt forelå det å forgrave en grøft på 0, m x 0, m. Under afalten betår de øverte maene av tein og gru, ned til ca. 1,0 m. Die maene ane om rene, men videre i dybden ane maene forurenet, ref /2/. 88 Underøkelene vier at konvenjonell punt kan forhåpentvi ramme ned til morenemaer og/eller berg, unntatt i teinblokk om antatt lite annynlig. Spunten ramme i den etablerte greften gjennom relativ løt lagrede og/eller fintoffholdige maer ned til morene og/eller til berg. Morene anta neten vanntett, dv, med veldig lav permeabilitet. Konvenjonell punt blir intallert ved hjelp av ramming med minte fallodd for å reduere tøy til akeptabelt nivå for tettbebygd trøk. Derom tøynivået er over greneverdi, vurdere punting av vibrajon om et alternativ. Der det opptår problemer med puntramming på grunn av teinblokker, vurdere det forboring og eventeull prengning i borhullet. 1000_ _ Hvi rørpunt med lå, altå «tilnærmet vanntett punt», benytte, bore det gjennom lømaer ned til godt berg. Det anta om tiltrekkelig med ca. 1 m under regitrert bergoverflate. Ved boring amle lam med forurenede maer i lukket konteiner og frakte med båt til godkjent deponi i utlandet. Rørpunten med uttøping dimenjonere ogå for å overføre latene fra yttervegger på terminalbygget. 8 Oppummering Bonett terminalbygg bygge på en tomt med forurenet grunn. Det er anbefalt at de foururenede maene på tomten ikke berøre mer enn abolutt nødvendig, med henyn på HMS for arbeidere, naboer og arbeidplaer i området. Med den henikt å 4 (6) NOTAT AKP x. 986,A gamklcmen i joidoviion. termral tor boiug ibelgon entnim.geol08 r»ppoler og nolater`no:al rt. 1_purning.docx

5 SWECO forhindre fremtidig predning av forurenet grunnvann til utenfor tomten, er punting rundt terminalbygget forelått om en gjennferbar løning. De utførte grunnunderøkelene tyder på at bygget vil bli fundamentert på lømaer. Mektighet på lømaer varierer fra 3,1 m til 8, m. Gjennomnittlig lømaemektighet er underøkt til 6 m. Lømaene betår i hovedak av and og grumaer med humu og humublanding over morene og/eller påtruffet berg. Ved direktefundamentering på tomten med en gammel fylling ved kaiområde om betår av humu og humuholdige maer, gir uakeptable etninger.. For å unngå etningkader er derfor forelått å fundamentere bygget på tålkjemepeler om i kap. 21, ref /2/. Med en forutetning at bygget kal fundamentere på tålkjernepeler, anbefaler vi å velge rørpunt for framtidmiljøtiltak og å benytte den amme rørpunten for fundamentering av yttervegger. Rørpunten dimenjonere med uttøping i henhold til levetiden for bygget. Dette innebærer at det må utføre forberedeler for å håndtere forurenet lam om kommer opp ved intallajon av rørpunt rundt bygget og ved intallajon av tåkjemepeler for reten av fundament. Slammet med de forurenede maene må frakte med båt i lukket konteiner til et godkjent deponi i utlandet. 89 Foreløpig kotnadoverlag indikerer at rørpunt med RD peler er dyrere enn konvenjonell AZ punt. Men rørpunten kan være rimeligere derom den benytte for fundamentering i tillegg til miljøtiltak. Vi forelår derfor å utarbeide et kotnadetimat for to alternative løninger: Alternativ 1: AZ punt for miljøtiltak og tålkjernepeler med foringrør for fundamentering og Alternativ 2: Rerpunt med RD peler for både miljøtiltak og fundamentering for yttervegger og tålkjemepeler med foringrør for reten av fundamentering. SWECO Norge AS Utarbeidet av Krihna Aryal Kvalitetikret av KjellEinar Knuten 1000_ _ (6) NOTAT AKP x.966,b gaverktomten ijektevben. lerminal rer boug I bergen entarm geo`.08 rxporter og notatemotee nr. t_puntimj.c1oex

6 SWECO 1\ DIR 9 Referane /1/ Multiconult (2013): Bonett AS, Jekteviken, Grunnunderøkeler, rapport nr , 6. mai /2/ Sweco (2013): D1 Kravpeifikajon, Ankaffele ved totalentreprie, åpen anbudkonkurane, Terminalbygg for nett for boug i Bergen entrum, datert 8. februar /3/ Multiconult (2011): Jekteviken Terminal, Miljøteknike grunnunderøkeler, rapport nr , datert 28. februar _ _ (6) NOTAT AKP x..066.u gaverktcfnlen i jeictevken. lerrninal!or boug ibergen eneum.geo108 rapponer cg notalemotet nr. 1_punting docx

7 , / w. 4? \\ kark rn2.s?pr6 Underekt område, \ b PRIO =, PRI 1.6 S ZI:WWW000000IZOWOOC Z I S OPUS BERGEN AS JEKTEVIKEN TERMINAL PRØVETAKINGSPLAN \ III MULTICONSULT 1/ TrIiffinniu 1.~«llowne 04132MTIGNMERG1 GaiNint k1000 liontalert 01,14 llordr/tunt A2 USB

8 BERGEN KOMMUNE ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgen gate Potbok Bergen Telefon Telefak potmottak.byggeak@bergen.kommune.no Multiconult AS Nettunbrekka NESTTUN Dere ref.dere brev av Vår refemnekodedato /24EBYGG KRHA AVSLAG PÅ TILTAKSPLAN Svar på oknad om godkjenning av tiltakplan etter forurenningloven 9, jf forkrift kap 2, 28 Eiendom : Gnr 164 Bnr 4 Tiltaket adree : Dokkeboder 1 Tiltaket art Annet bygg 93 Sakgrunnlaget: Saken gjelder ny øknad om tiltakplan etter avlag gitt For oppføring av ny bougterminal. Nybygget har et brukareal på 1630 m2. VEDTAK: I medhold av forurenningloven 9, jf forkrift om begrenning av forurenning kap 2, 28 avlå tiltakplan om er utarbeidet. 1000_ _ Det vie til øknad «Terminal for bonett i Jekteviken, Tiltakplan for håndtering av forurenet grunn» datert SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Gaverktomten i Jekteviken er om kjent en tomt om er vært forurenet. Utførte underøkeler vier forurening av: PAH16 over tiltandklae (farlig avfall), Bly, THC og Benzen i tiltandklae, Aren og Kobber i tiltandklae 4, Kvikkølv og Sink i tiltandklae 3, Krom, Kadmium og PCB7i tiltandklae 2. I henhold til Miljødirektoratet in veileder «Helebaerte tiltandklaer for forurenet grunn» akeptere det ikke at like konentrajoner blir liggende igjen i grunnen. Vier videre til mail fra Vanja Alling eniorrådgiver ho Miljødirektoratet, ekjon for avfallbehandling og forurenet grunn. «...Hovedkonklujon fra vår ide er at vi er vært keptike til kken om at foregle å forurenede maer under et bygg og dermed umuliggjore einere opplydding. I henhold til TA (Helebaerte tiltandklaer for forurenet grum) å kal

9 maer i tiltandkla V og over fierne. Det kal mye peielle forhold til for dipenajon, og kotnadredukjon er ikke et godtakbart kriteria. Det er i å fall tal om peielle byggteknike åraker. Man kan iteden vurdere tiltak om motvirker rekontaminering av de rene maer om man bruker om ertatning for de foritrenede under bygget.» Der er i dag ingen konkrete planer om anering av de terkt forurenede maene fra Gaverktomten. Det er derfor viktig at nye løninger om etablere ikke må bli til hinder for en eventuell fremtidig opprydding av hele tomten. Forelått løning med å ette en vanntett punt rundt den nye bygningen er, lik vi er det, ingen permanent løning da punten etterhvert vil rute vekk. Etat for byggeak og private planer anbefaler derfor at maene fjerne i tråd med anbefalingene fra Miljødirektoratet. Ny tiltakplan må etter vår vurdering inneholde ikring av rene maer. Klageadgang: Denne avgjørele er et enkeltvedtak etter forvaltningloven betemmeler om kan påklage av partene til overordnet forvaltningorgan innen 3 uker, jf forvaltningloven 28 "Melding om rett til å klage over forvaltningvedtak" er vedlagt om ite ide i dette vedtaket. En lik klage kan føre til at avgjørelen blir omgjort. Kommunen er ikke anvarlig for tap om tiltakhaver måtte lide ved en lik omgjøring. Ved all videre kontakt i denne ak, vennligt referer til aknummer ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggeakjefen Dette dokutnentet er godkjent elektronik. Kritin Habbetad akbehandler Åge Valletad gruppeleder 1000_ _ Kopi: Bir AS, Potbok 6004 Potterminalen, 892 BERGEN ABO PLAN & ARKITEKTUR AS, Potbok 291, 203 OS Saknummer Side 2 av 3

10 Melding om rett til å klage på forvaltningvedtak: Klagerett: (forvaltingloven 28) Hvem kan det klage til: (forvaltingloven 28) Den om er part eller har rettlig klageinteree, har rett til å klage over avgjørelen/vedtaket. Klagen kan rette til overordnet forvaltningorgan om er Fylkemannen i Hordaland. Klagen ende til: Bergen kommune, Etat for byggeak og private planer, Potbok 7700, 020 Bergen. Klagefrit: (forvaltingloven 29, 30 og 31) Klagefriten er tre 3 uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tiltrekkelig at klagen er potlagt innen friten utløp. Derom klagen kommer inn etter friten utløp vil den bli avvit. Klagen kan imidlertid ta under behandling når det foreligger ærlige grunner, om tilier at klagen blir prøvd. Det må derfor opplye om åraken til forinkelen. En klage om er avgjort av Fylkemannen, kan ikke påklage videre. 9 Rett til å kreve begrunnele: (forvaltingloven 24 og 2) Klagen innhold: (forvaltingloven 32) Derom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det ette frem krav om det. Slik krav må fremette innen klagefriten utløp. Klagefri ten blir i å fall avbrutt og ny frit begynner å løpe fra den dag begrunnelen er kommet frem til klager. I klagen må det nevne det vedtaket om det klage over og hva om ønke endret. Den må begrunne og for øvrig vie til de momenter om kan være relevante for bedømmelen av aken. Klagen må undertegne av klager eller han fullmektig. Utetting av gjennomføring av vedtaket: (forvaltingloven 31 og 42) Selv om partene har klagerett, kan vedtaket vanligvi gjennomføre trak. Det er imidlertid gitt adgang til å øke om å få utatt iverkettingen av vedtaket, inntil Idagefriten er ute eller klagen er avgjort. Fylkemannen kan på elvtendig grunnlag ta tilling til begjæring om utettende virkning. Rett til å e aken dokumenter og kreve veiledning: (forvaltingloven 11) 1000_ _ Med vie begrenninger har partene rett til å e dokumentene i aken. Det må ved et likt ønke ta kontakt med Kundeenteret til Etat for byggeak og private planer i Allehelgen gate. Der vil en ogå kunne få nærmere veiledning om adgangen til å klage og den videre akbehandlingen. Kotnader ved klagen: (forvaltingloven 36) Det er adgang til å kreve dekning for nødvendige og veentlige kotnader i forbindele med klageaken, f. ek advokatbitand, der vedtaket er endret til gunt for klager. Kravet må være frematt innen 3 uker etter at underretning om det nye vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Det kan ogå øke om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp etter lov om fri retthjelp. Fylkemannen kontor eller advokat kan gi nærmere veiledning. Saknummer Side 3 av 3

11 Fra: Habbetad, Kritin Sendt: 9. eptember :12 Til: Potmottak Byggeakavdelingen Emne: VS: Tiltakplan Gaverktomten Jekteviken i Bergen Regitrere inn i ak: på meg KRHA Fra: Vanja Alling [mailto:van'a.allin Sendt: 6. eptember :1 Til: Habbetad, Kritin Emne: SV: Tiltakplan Gaverktomten Jekteviken i Bergen Hei Kritin! Nå har vi dikutert igjennom denne ak i ekjonen. Jeg tenkte vi kunde ta en prat på telefon, kan du ringe meg i dag? Hovedkonklujon fra vår ide er at vi er vært keptike til idéen om at foregle å forurenede maer under et bygg og dermed umuliggjøre einere opprydding. I henhold til TA23/2009 (Helebaerte tiltandklaer for forurenet grunn) å kal maer i tiltandkla V og over fjerne. Det kal mye peielle forhold til for dipenajon, og kotnadredukjon er ikke et godtakbart kriteria. Det er i å fall tal om peielle byggteknike åraker. Man kan iteden vurdere tiltak om motvirker rekontaminering av de rene maer om man bruker om ertatning for de forurenede under bygget. 97 Men ring gjerne, kjønner du itter i en vankelig ituajon. Vennlig hilen Vanja Alting eniorrådgiver, ekjon for avfallbehandling og forurenet grunn Miljødirektoratet Telefon: / Epot: _ _ Miljødirektoratet er fra 1. juli 2013 en ammentåing av Direktoratet for naturforvattning (DN) og Ktirna og forurenningdirektoratet (Ktif). Fra: Habbetad, Kritin [mailto:kritin.habbetad ber en.kommune.no Sendt: 2. eptember :32 Til: Vanja Alling Emne: Tiltakplan Gaverktomten Jekteviken i Bergen Sender om avtalt tiltakplan for bygging av bougterminal på Gaverktomten i Bergen Mvh

12 Kritin Habbetad Tlf Overingeniør, Bergen Kommune Etat for byggeak og private planer _ _

13 BERGENKOMMUNE Byrådavdeling for byutvikling, klima og miljø Notat Saknr.: Sakbehandler: GHA Emnekode: EBYGG210 Til: Byggeakjef Petter Wiberg Fra: Kommunaldirektør Anne hen Fagerbakke Dato: 2. oktober 2013 Behandling av tiltakplan for forurening for eiendom gnr. 164, bnr 4 Det vie til ak , og avlag gitt i vedtak av 16. eptember Byråden har fortått det lik at øker ønker å påklage vedtaket i aken. 99 Saken omhandler etableringen av en terminal for boug i Jekteviken, hvor det er forurenet grunn. På grunn av aken peielle karakter vil byråden elv vurdere det amlede problemkompleket i aken. Det be derfor om at fagintanen foretar en vurdering i aken, og at denne vurderingen overende byråden for belutning. Saken kal prioritere. Anne Iren Fagerbakke kommunaldirektør 1000_ _ Geir Haveraaen

14 Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Bendiken David Faukner 3. oktober :40 Potmottak Byggeakavdelingen Habbetad, Kritin SV: Klage på avlag på tiltakplan. Kommunen ref Bergenhu gnr 164 bnr 4 m.fl. Gaverktomten. Terminalbygg for boug del 2 av 2 Vedlegg 3 Levetider i praki.pdf; Vedlegg 4 Reguleringplankart og betemmeler.pdf Klage ende på nytt på grunn av plabegrenninger i kommunen epot. Med vennlig hilen, David Faukner Bendiken Jurit/Rådg iver Byggeak og eiendområdgivning Mobil David.Bendiken weco.no Sweco Norge AS Storetveitvegen 98 NO072 Bergen Telefonnumrner SWECO Fra: Bendiken David Faukner Sendt: 3. oktober :33 Til: 'potmottak.byggeak@bergen.kommune.no' Kopi: kritin.habbetad ber en.kommune.no; laila.m'an er bir.no; oyvind@aboark.no; 'oeyvind.hoevding@multiconult.no' Emne: Klage på avlag på tiltakplan. Kommunen ref Bergenhu gnr 164 bnr 4 m.fl. Gaverktomten. Terminalbygg for boug 101 Vedlagt er klage på avlag på tiltakplan etter forurenningloven. Det be om at undertegnede blir holdt orientert om videre akgang. Med vennlig hilen, David Faukner Bendiken Jurit/Rådgiver Byggeak og eiendområdgivning Mobil David.Bendiken weco.no Sweco Norge AS Storetveitvegen 98 NO072 Bergen Telefonnummer SWECO 1000_ _

15 Levetider i praki Prinipper og brukområder 103 i. 1000_ _

16 MULTICONSULT _ _ Side 2 av 19

17 MULTICONSULT Forord Levetiddata er en nødvendighet ved blant annet beregning av livyklukotnader og ved vurdering av miljøpåvirkning av bygg. I dag er det knyttet uikkerhet til bruken av tilgjengelig levetiddata. Informajonen har blant annet blitt benyttet om bevimateriale ved rettavgjøreler ved tviter ved alg av hu der Avhendingloven gjelder. Dette vier at tabellene blir brukt om om die utgjør en vel dokumentert annhet, noe om vitner om uvitenhet i forhold til tabellene opphav og tiltenkte brukområde. Tabellene ble i in tid laget lik at det kulle være mulig å regne livyklukotnader. Denne veilederen tar ikte på å gi en innføring i hva om ligger i begrepet levetid, hva om påvirker denne og den praktike bruken av levetidtabeller. Målgruppe Eiere og leietagere om har økonomik anvar for bygget og ønker å vite de økonomike konekvenene ved valg av ulike material/komponenttyper. Rådgiver, arkitekt og projektadminitrajon om kal beregne livyklukotnader, amt vurdere alternativ materialbruk. Eiendomforvaltere med anvar for vedlikeholdplanlegging. Dette heftet er krevet på oppdrag fra KoBE og er en av to hefter, der det andre heftet omhandler Levetidplanlegging. Anvarlige for utarbeidelen av dette heftet har vært Anette Kampeæter, Svein Bjørberg og Chritian A. Literud. Olo, deember Svein Bjø 1000_ _ Side 3 av 19

18 MULTICONSULT INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 1.1Bakgrunn 1.2Rapportoppbygging 2. Definijon av levetider Teknik levetid Flinkjonell levetid Etetik levetid Økonomik levetid 6 3. Levetid er viktig ulike brukområder Livyklukotnader Avkrivninger Vedlikeholdplanlegging 8 4. Levetider ved planlegging av bygg 10. Hva påvirker levetidene 12.1 Faktorer om påvirker teknik levetid 12.2 Faktorer om påvirker funkjonell levetid Levetider i praki Erfaringer og datakilder Bruk av levetidtabeller i praki Teknik eller funkjonell levetid Bibliografi _ _ Side 4 av 19

19 MULTICONSULT 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Bærekraftig utvikling er i dag en etablert politik måletning både najonalt og internajonalt. Bygningektoren er vært viktig i dagen amfunn, både oialt, økonomik og miljømeig. Den tår ogå for tore deler av utlippet av klimagaer og deponert avfall. Både i økonomik og miljømeig ammenheng er levetiden til bygningdeler et viktig moment. I 6 i Lov om offentlige ankaffeler kreve det at i alle offentlige byggeprojekter kal livyklukotnader regne ut i tillegg til at miljømeige konekvener kal ta henyn til. Levetiden til bygningdelene i bygget er viktig grunnlaginformajon for beregning av livyklukotnader. I dag finne det et begrenet antall kilder til levetiddata og det er knyttet uikkerhet til bruken av die. 1.2 Rapportoppbygging Denne veilederen er delt opp i fire hoveddeler. Kapittel 2 omhandler definijoner av ulike typer levetider med ekempler på tilfeller der de repektive levetidene er begrenende. Kapittel 3 omhandler hvorfor levetiden til bygningdeler er viktig. Levetiden har en avgjørende faktor ved beregning av livyklukotnader, avkrivninger, vedlikeholdplanlegging og ved valg av komponentoppbygging i bygninger. 107 Kapittel 4 tar for eg de påvirkningfaktorer om er med på å betemme en komponent levetid. Med bakgrunn i kjennkap til forholdene om påvirker levetiden kan en elv vurdere om levetiden til en komponent blir kortere eller lenger enn normalt. Kapittel omhandler bruken av levetiddata i praki. Levetiddata er i dag tilgjengelig fra et begenet antall kilder. Kapittelet gir en innføring i bakgrunnen til levetidtabellene og hvordan die kan bruke i praki. 1000_ _ Side av 19

20 MULTICONSULT 2. Definijon av levetider Levetiden til et bygg eller en bygningdel definere om den tiden det tar før bygget eller det deler ikke lenger tilfredtiller gitte minimumkrav. Bruktid og levetid er to forkjellige begreper. Bruktid er total levetid for bygget inntil riving eller tørre ombygging kjer. Levetid relatere til funkjonalitet, dv, om bygget eller bygningdelen oppfyller krav til ønket funkjon. Det kille mellom flere ulike levetider. Blant die er teknik, funkjonell, økonomik og etetik levetid, der de to fi3rte blir behandlet nærmere i dette heftet. De fire levetidene er bekrevet under. 2.1 Teknik levetid Den teknike levetiden er den tiden det tar å lite ut en bygningdel eller en teknik intallajon. For å få en optimal teknik levetid forutette at bygningdelen er brukt riktig. Det er flere faktorer om kan påvirke den teknike levetiden. I bygningen bruktid avhenger den teknike levetiden av materiallcvalitet, deign, utførele, ekponeringmiljø, brukbelatning og vedlikehold. Ved vedlikeholdplanlegging er det nødvendig å e på den teknike levetiden. Det er denne om har tørt betydning for nødvendig vedlikehold. Målet er ikke makimal levetid, men en fornuftig levetid med et riktig vedlikehold Funkjonell levetid På grunn av økende krav til bygninger gjennom trengere myndighetkrav eller økte krav fra bruker, er ikke levetiden til et bygg eller bygningdel nødvendigvi den teknike levetiden. Funkjonell levetid er tiden til en bygningdel ikke lenger tilfredtiller opprinnelige kravifunkjon, eller om følge av endrede brukerkrav, til tro for at den fortatt fungerer rent teknik. Funkjonell levetid kan for ekempel inntreffe for enkelte bygningdeler ved omorganiering av kjemevirkomheten eller ved bytte av leietakere. Det kan være ønker og behov for ny planløning og da må enkelte bygningdeler kifte ut før endt teknik levetid er nådd. 1000_ _ Erfaring vier at funkjonell levetid ofte inntreffer før teknik levetid for enkelte bygningdeler. 2.3 Etetik levetid Etetik levetid er den tiden frem til en bygningdel ikke lenger er etetik tilfredtillende. Den teknike og funkjonelle levetiden vil fortatt kunne være intakt. Denne typen levetid vil normalt avhenge av trender, og delvi av vedlikehold og deign. Etetik levetid relatere ofte til overflater om for ekempel tapet, maling eller gulvbelegg. Det er ofte den etetike levetiden om inntreffer hvi en overflate er tygg eller kjemmende, til tro for at overflaten fremdele oppfyller de rent teknike kravene til bekyttele. 2.4 Økonomik levetid En bygningdel økonomike levetid tilvarer den reelle levetiden, men overkrider ikke den teknike levetiden. Det er altå optimal tid før utkifting er nødvendig. Forutatt at etetike åraker ikke initierer utkiftningen, kan økonomik levetid ie å være nådd når "totaløkonomien ved å beholde og vedlikeholde en bygningdel er mindre guntig enn Side 6 av 19

21 MULTICONSULT totaløkonomien ved å kifte den ut med en tilvarende bygaingdel". Det er mulig å velge materialer og vedlikeholdmetode ut fra henyn til en optimal økonomik levetid. 3. Levetid er viktig ulike brukområder Levetiddata er helt avgjørende om grunnlag for blant annet verdifatettele av bygninger, tiltandvurdering, forvarlig vedlikehold, beregning av livyklukotnader, livløpanalyer og miljødeklarajoner. Noen av de viktigte er omtalt under. 3.1Livyklukotnader Livyklukotnader omfatter alle kotnader i løpet av en bygning bruktid. Det vil i inveteringkotnader ved ankaffele, kotnader tilknyttet forvaltning, drift, vedlikehold og utvilding i driftfaen og kotnader ved riving. Prejektkirtaader Tid 109 Særlig levetider og vedlikeholdintervaller er entrale faktorer for beregning av livyklukotnader ved kjøp, alg og forvaltning av eiendom, i tillegg til at de er avgjørende ved verdifatettele. Livorldakatoader (NS 344) Årlhge kataader Livykluberegninger for bygninger utføre i dag på bakgrunn av deflnijoner, kotnadtruktur og kalkyleanvining gitt i NS 344 "Livyklukotnader for byggverk prinipper og truktur". Figur 1 vier Levetidleataad ammenhengen mellom begreper om benytte i NS (Wavardi av liv,idakoreader) 344. Tid Tid 1000_ _ Tabell 1 vier en ammenlikning mellom linoleum og flier ved valg av gulvbelegg ved bruk av 7% realrente. Årkotaade Linoleumbelegget har en levetid på 30 år, (Araaate av lavendkoaudea) vedlikeholdintervall på 1 år og en Tal inveteringkotnad på 210kr/m2. Fliene har en levetidell, på 60 år, vedlikeholdintervall på 30 år og en inveteringkotnad på 00 kr/m2. Ekempelet Figur 1: Sammenheng mellom begreper om er benyttet i NS 344(Bjørberg, et illutrerer hvilken innvirkning vedlikehold og levetid al, 2007). har ved beregning av årkotnader iht. NS 344. Selv om levetiden og vedlikeholdintervallet til fliene er dobbelt å lang om linoleumen er det linoleum om kommer bet ut. Mye av grunnen til dette er at renholdkotnadene for linoleum er lavere enn for flier. Tabell 1: Sammenlikning mellom årkotnaden ved valg av flier eller lirtoleum om gulvbelegg.(bjørberg, et al., 2007) 1~11 Kotriad krim2 eir~taktor Freerkrave: linolourn kmn2 :r..entr rkowx:..1 ania% vacilbrrod ettar ' ar 7 :. w.t24 27 attar 3.: ar : attar 4.:ir 7 :.:4 76.:,t1.,tt rg INtr 3.." ja. 24C :.1314?: anhoid.. r.>*,..m C4 17 =I, t< 4.7, I4.23a 1:34..i.øiwdl 2432 ::127 koi4nad Side 7 av 19

22 MULTICONSULT 3.2 Avkrivninger Avkrivninger er per definijon en ytematik periodiering av ankaffelekotnad (invetering) for et anleggmiddel over økonomik levetid. I praki betyr dette at valg av avkrivningmodell og valg av økonomik levetid avgjør tørreleordenen på avkrivningene. Figur 2 vier tre vanlige avkrivningprinipper om benytte i dag. Et grunnleggende prinipp for avkrivninger er at de kal reflektere reell verdiutvikling av anleggmiddelet , ' 2Ri.,T.R;IÅRR2.` Tid (114 Lfflar avknvning J KOSTRA 40 ar hempd " akica.tn."4,9 ht katurtgler Annutoeavivp~g 4rkotn4dmodld hadtnaddeddifido hut164), NS år levet4 Figur 2: Sammenlikning mellom ulike avkrivningprofiler.(bjørberg, et al., 200) 110 Avkrivninger benytte blant annet til beregning av huleie. Det er altå den økonomike levetiden om bruke ved beregning av avkrivninger og om vie i regnkapet. Hvi funkjonell eller teknik levetid derimot inntreffer før den økonomike, må avkrivningene korrigere i forhold til dette. For å illutrere dette kan en tenke eg at den lineære avkrivningen på figur 2 ikke er att opp med den faktike levetiden om komponenten oppnår. Derom komponenten må bytte ut etter 30 år å repreenterer dette et tap på 2% av komponenten tidligere verdi. Dette vier viktigheten av å ha et godt begrep om levetiden til alle deler av en bygning. 1000_ _ Vedlikeholdplanlegging I henhold til NS 344 Livyklukotnader og utkiftninger under begrepet vedlikehold. for bygninger defmere både planlagt vedlikehold Når man nakker om bygningkomponenter levetider er det ogå viktig å ta i betraktning intervaller for vedlikehold. Hvi det ikke utføre vedlikehold, vil levetiden bli kortere enn forutatt. Ut i fra frekven og kvaliteten på vedlikeholdet kan man evaluere bygningdelene levetider. Motatt er ogå levetider viktig for å kunne i noe om hvor ofte bygningdelen må vedlikeholde lik at den teknike levetiden blir lengt mulig. Når det gjelder intervaller for vedlikehold, kan dette variere. Bygninger om for ekempel er utatt for tore miljø og klimapåkjenninger, har høy alder eller lav kvalitet på materialer, projektering eller arbeidutførele bør ha korte intervaller for utvendig vedlikehold og utkiftinger. Derimot kan yngre bygg om er utatt for må klima og miljøpåkjenninger ha lengre intervaller. Intervaller for innvendig vedlikehold bør være kortere i bygninger med tor litaje, om for ekempel kolebygninger. Side 8 av 19

23 MULTICONSULT A alitai FunkIjon Orvi, t el k NATIr, Figur 3: Forømt vedlikehold fører til kortere levetid (ref Multicnult). Vedlikeholdplanlegging er en viktig proe for å ikre bygningmaen verdi over tid. Et godt vedlikehold fører til lang levetid på materialer og dermed god økonomi. Proeen betår av: Utvikle en vedlikeholdtrategi Lage en vedlikeholdplan Utføre vedlikeholdet De tre oppgavene kal henholdvi ivareta av det trategike, taktike og operative nivået i organiajonen. 111 Forankringen for vedlikeholdplanlegging kal ligge i vedlikeholdtrategien. En vedlikeholdtrategi kal gi et klart holdepunkt ved planlegging av periodik vedlikehold og utkiftninger. Den kal omfatte og konkretiere måletninger for vedlikeholdet av bygningmaen og bekrive hvordan målene kal nå. Ofte baerer en vedlikeholdtrategi eg på et verdibevarende vedlikehold. Det vil i at eieren forplikter eg til å opprettholde verdien på ine bygninger gjennom å ørge for tiltrekkelig vedlikehold. 1000_ _ En vedlikeholdplan er et viktig verktøy for å få overikt over det reelle vedlikeholdbehovet for den enkelte bygning i et flerårlig perpektiv. Planen vil gi overikt over tiltand og behov for tiltak på både kort og lang ikt. Dette fungerer om et godt grunnlag for utarbeidele av realitike budj etter. Ved at tiltrekkelige midler avette minke annynligheten for forømt vedlikehold. Hvordan planleggingen gjennomføre avhenger av hvor i bygget livyklu man er. De ti førte årene fra et bygg er nytt er det jeldent behov for tørre vedlikeholdarbeider. Derfor kan planen i denne perioden utforme på grunnlag av vedlikeholdanvininger fra produent. Etter ti år blir behovet for tørre vedlikeholdarbeider mer nødvendig og en bør derfor gå over til å drive en tiltandbaert vedlikeholdplanlegging. Planen kan for ekempel baere på tiltandanalyer hvert femte år. etter 2030 år vil det ofte være behov for å moderniere og bygge om. Da er det naturlig å e vedlikehold i ammenheng med dette arbeidet. Side 9 av 19

24 MULTICONSULT 4. Levetider ved planlegging av bygg Til nå har levetiddata i høy grad vært baert på erfaringer. Det er derfor et tort behov for forbedrede levetiddata og ærlig "reelle" levetider om faktik inntreffer. Det vil i levetider i praki. Mye avhenger av klimapåkjenninger, utførele og materialkvalitet. Derfor vil det alltid være vankelig å angi ekakt levetid, og man må foreta vurderinger for når bygningdelen bør kifte ut. Det er viktig å hele tiden benytte eg av den reelle levetiden, enten det er den teknike, funkjonelle, etetike eller økonomike. I planleggingfaen av et bygg, bør man alltid prøve å forute hvilken levetid om kommer til å inntreffe ført. Teknik levetid er alltid den lengte. Planlegging av levetider gir et godt grunnlag for riktig forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygget i hele den levetid. Bygningdelene i et bygg har ulike levetider og oppbygningene av die må planlegge med dette i tankene. For å unngå at bygningdeler med lang levetid må demontere for å komme til en bygningdel med kort levetid bør en planlegge bygget i lag, lik det er vit i figur 4, der de innerte lagene har lengt levetid, men de ytterte kan tillate å ha kortere levetid. 112 hutredning Planloniug Intallajoner Bærekontrukjoner "FludYttervegg Tomt Kilde: S. Brand Flow Building learn Figur 4: Levetider for bygget ulike deler. Jo flere piler, jo rakere livløp 1000_ _ Innredning, planløning og intallajoner endre ofte flere ganger gjennom bygget levetid. Derfor er det viktig å planlegge bygget lik at die delene kan kifte ut med mint mulig endringer i bygningkroppen eller. De komponenter om gir bygget trukturell tabilitet kal om oftet ikke endre gjennom bygget levetid. Ofte er det heller ikke mulig å gjøre endringer. Levetiden på die delene må derfor være mint like lang om bygget projekterte levetid. I Norge finne det ikke noen krav om går direkte på levetider til bygningdeler. New Zealand innførte derimot allerede i 1992 krav til levetider i in plan og bygninglov. Som vit i tabell 2 er kravene blant annet baert på hvor komponenten er plaert i bygningen. ISO 1686 er en internajonal tandard om omhandler levetidplanlegging. En viktig del av levetidplanlegging er å ette krav til levetiden på bygningdeler. Tabell 3 vier forlag til minimumlevetider for ulike typer bygningdeler fra ISO Side 10 av 19

25 MULTICONSULT Tabell 2: Krav til levetid for bygningdeler etter New Zealand plan og bygninglov(department of Building and houing, 1992). Kate ori deler om trukturell tabilitet deler om er vankeli eller umuli å komme til ler om er lette å komme til men er vankeli e å kifte Lett utkiltbare komponemer om innrednin. overflater ov. Levetid Mint 0 år Mint 0 år Mint l år Mint år Tabell 3: Forelåtte minimumlevetider i henhokl til 1SO 16861(1S0, 2000). Deign life of budding Cornponent wnefe Inacceibk Of replacement i tructuralexpenive or diffcult component : ric b4. CVi grc : :f 3 rtigt. laz,or replaceable compon m Building ervice 1:: 1C: D: r,c ec ze,r 2 : 2 1 1! I C tc t C.ICTE1 Emy :::: ;13 Ce CCT:Cre... ^,r, '3,E. itg".e 1 3 tr i.eat' ticte Ar rr7.to z e;i,rtecroi.1 xt,i "e:jit3 :41+;" X:Cr _ _ Side 11 av 19

26 MULTICONSULT. Hva påvirker levetidene Levetidene blir hele tiden påvirket av ulike faktorer. Det er derfor helt nødvendig å ta die i betraktning når levetider på bygningdeler velge allerede i planleggingfaen. En avgjørende faktor om ofte begrener og nedetter levetiden i praki er mangelen på amvirke mellom materialene og komponentene i en kontrukjon. Selv om materialene i eg elv har en lang levetid kan ammenetningen av to materialer gjøre at levetiden til de to produktene blir forkortet..1 Faktorer om påvirker teknik levetid Materialkvalitet Deign Utforele 114 BrukbelatnIng Ekponeringmiljø Vedlikehold 1000_ _ Figur : Levetidmodell om vier ammenhengen mellom faktorene om påvirker den teknike levetiden. (Ref. Multiconult) Den teknike levetiden til en bygningdel påvirke av en rekke elementer. For teknik levetid er dette faktorer om bryter ned materialet fyik. Figur vier ammenhengen mellom nedbrytningfaktorene og levetiden. Materiale, deign og utførele er elementene om kal ikre lang levetid. Miljøfaktorer om klima og brukpåkjenninger bryter ned komponenten til den ikke lenger er brukbar. Vedlikehold er det om kal korrigerer for nedbrytningen lik at levetiden ikke blir uforholdmeig kort. Ved planlegging av et bygg er det valget av materialkvalitet om ført og fremt kan påvirke levetiden til komponentene og bygget generelt ett. Det er likevel viktig å merke eg at detaljeringen mellom de ulike komponentene ogå har tor påvirkning på levetiden. Kvalitet kan definere om å møte eller overgå de forventninger om er att til et produkt eller en tjenete. Hva om er med på å indikere god materialkvalitet avhenger dermed av type komponent, materiale og hvor den kal plaere i bygningen. Innledningvi kan god eller tiltrekkelig kvalitet ikre ved å velge materialer om har nork eller europeik teknik godkjenning og om er CE merket. Kriteriene for å få en lik godkjenning er at produktet er vurdert om egnet til in tiltenkte bruk og at produenten driver løpende produkjonkontroll. Egnethet for bruk blir vurdert fra laboratorieteting og praktik erfaring med produktet. Side 12 av 19

27 MULTICONSULT _ _ Produktegenkapene kal ført og fremt være betemt i henhold til metoder om er bekrevet i Byggevaredirektivet. I tillegg kal produktet tilfredtille eventuelle mintekrav til egenkaper om kreve for CE merking gitt i relevante europeike produkttandarder. (SINTEF Byggfork, 2007) Deignen eller med andre ord kvaliteten på projekteringen er avgjørende for å oppnå den levetiden om produktet i utgangpunktet kan oppnå. Kvaliteten på projekteringen kan ikre gjennom at den blir utført etter bete praki. I Norge kan man for ekempel regne SINTEF Byggfork byggdetaljblader om bete praki. Der dette ikke er mulig bør det påe at den projekterte løningen er i henhold til de anbefalinger om er gitt av produenten. Kvaliteten på u«orelen av intallajonen på byggepla er ogå en viktig forutetning for å oppnå lengt mulig levetid. Intallajonen kal kje i henhold til lik det er projektert og intallajonintruker fra produenten. Feil på byggepla kan knytte til flere åraker. Det kan ekempelvi være dårlig utført arbeid og dårlig lagring av materialer på byggepla. En kan reduere riikoen for feil utførele ved å påe at det blir gjort byggeplakontroll, velge en utførende med høy kompetane, ha værbekyttele av bygget under utførelen og ikre at materialer blir lagret riktig på byggepla. Figur 6: Dårlige forhold og aibeid på byggepla fører til foncortet levetid på bygningdeler (Felleforbundet, Ekponeringmiljøet om materialene 2009). utette for er en viktig faktor om innvirker på levetiden i driftfaen. I begrepet ekponeringmiljø inngår både klimatike og forurenningmeige forhold. For komponenter om er plaert innvendig i et bygg kan nedbrytningmiljøer for ekempel klaifiere etter type rom eller areal. Et bad vil for ekempel ha et mye høyere fuktnivå enn et kontor eller et lager, noe om i in tur kan føre til kortere levetid for materialene på badet. Utendørmiljøet betår av mange faktorer om er med på å betemme levetiden til materialer om er plaert utvendig. Det er tore forkjeller på levetider på metall i kytnære trøk ammenliknet med innlandtrøk. På amme måte innvirker for ekempel lagregn, relativ fuktighet, vind og temperatur på levetiden til materialer. I tillegg fører ulike typer luftforurenninger til rakere nedbrytning. Større mengder av bakkenær ozon fører for ekempel til rakere nedbrytning av polymerer og maling. I urbane trøk, der det ofte forekommer tore mengder luftforurenning, kan man dermed forvente forkortet levetid på en del materialer. Brukbelatningen på komponenter er helt avgjørende for en rekke materialer i et bygg. For litedeler og overflater er brukfrekvenen ofte det om er dimenjonerende for levetiden. Et gulvbelegg har for ekempel kortere levetid i et publikumareal enn i et bøttekott. Et bygg brukergruppe har ogå innvirkning på levetid. I en barnekole bør man forvente en kortere levetid og vedlikeholdfrekven på for ekempel dører og vinduer på grunn av at bruken er hardere og mer henynlø. Vedlikehold er faktoren om kal korrigere for nedbrytningen fra de overtående faktorene. Det vil i at hvor hyppig vedlikehold må utføre er avhengig av hvordan de andre faktorene påvirker materialet. I tillegg er hvilken vedlikeholdtrategi en har valgt en viktig faktor. Går Side 13 av 19

28 MULTICONSULT trategien ut på å drive et verdibevarende vedlikehold vil vedlikehold utføre å ofte det er nødvendig for at bygningen kal beholde in verdi. Derom det ikke er valgt en trategi eller det er valgt en ad hoc trategi vil bygningdelen annynligvi få muligheten til å forfalle lik at det opptår vedlikeholdetterlep. Dette kan føre til at levetiden til bygningdelen blir kortere enn nødvendig, om igjen fører til tørre kotnader enn derom det hadde vært utført jevnlig vedlikehold. Godt og riktig vedlikehold kan ikre gjennom å ha en fatatt vedlikeholdtrategi, om bygger på et verdibevarende vedlikehold. Med forankring i trategien bør det utforme vedlikeholdplaner om tyrer vedlikeholdet på det operative nivået..2 Faktorer om påvirker funkjonell levetid Den funkjonelle levetiden påvirke hovedakelig av tilpaningdyktighet, endrede brukerkrav, krav fra myndighetene og teknologik utvikling. I våre dager har den funkj onelle levetiden mer og mer å i fordi en bygning inneholder tore deler teknike ytemer og innredning, lik om vit i figur 7, om det hyppig endre krav til. 100%, 90% 80% 70% % 0% 40% n 30% Bygningkropp Innredninger Inntallajoner 20% f 10% 0% Figur 7: Utviklingen av bygningammenetning iden 1900 (Mørk, et al., 2008) 1000_ _ Endrede brukerkrav kan for ekempel føre til at det er nødvendig å bytte planløning eller inventar. Endret planløning fører til at bygningdeler om lettvegger og elektrike anlegg blir byttet ut elv om den teknike levetiden er mye lenger enn det om er oppnådd. Krav fra myndighetene kan føre til at levetiden til bygningdeler blir kortere enn den teknike levetiden. For ekempel vil kjerpede krav til innemiljø føre til at mange ventilajonytemer må kifte ut før den teknike levetiden er oppnådd. Teknologik utvikling kan føre til at den funkjonelle levetiden blir kortere enn den teknike levetiden. Nye produkter kan for ekempel være mer energieffektive eller gjøre kjernevirkomheten virkomhet mer effektiv lik at det lønner eg å kifte komponenten ut før den har nådd in teknike levetid. Tilpaningdyktigheten til en bygning har mye å i for et bygg totale levetid. Derom et bygg er tilpaningdyktig lik at det er mulig å gjøre endringer på en rak og enkel måte vil det føre til at bygget om helhet kan bruke gjennom hele det teknike levetid. For å bekrive et bygg Side 14 av 19

29 MULTICONSULT tilpaningdyktighet finne det tre begreper om benytte: Flekibilitet, generalitet og elatiitet. Et bygg flekibilitet bekriver hvor enkelt det kan dele opp eller bygge om ved endrede behov. Ekempler kan være endring fra cellekontorer til landkap. Et flekibelt bygg har vegger om er enkle å flytte eller fierne og det er ikke teknike ytemer intallert i de flyttbare veggene. Med generalitet mene muligheten for å utføre endringer i bygget funkjon og bruk. Ekempel på dette er ombygging fra kontorbygg til leiligheter. Elatiiteten til et bygg kommer an på det evne til å oppta forandringer innenfor amme virkomhet. Dette kan føre til endringer i bygget form, for ekempel ved påbygg av en etaje. 6. Levetider 1 praki 6.1 Erfaringer og datakilder Som bekrevet tidligere er det mange grunner til hvorfor en bygningdel oppnår den levetiden den gjør. Figur 8 vier reultatet fra en underøkele om ble gjort på hvorfor bygningdeler bytte ut. Underøkelen konlduderte med at teknik vikt kun var grunnen til utkiftning i 17 % av tilfellene. Derfor er det viktig å fokuere mer på den funkjonelle levetiden når levetider til komponenter for ekempel kal bruke i ammenheng med avkrivninger. Subjektive meninger til byggherre Endringer i bruk Teknik levetid oppnådd 117 økonomi og endringer i omgiveler Figur 8: Reelle grunner til utkiftning av bygningkomponenter (Aikivouri, 1999). 1000_ _ dag flnne det et fåtall kilder til levetider fr bygningdeler. Alle er baert på erfarte levetider om er hentet inn på en mer eller mindre utrukturert måte. Den met brukte kilden til levetider er SINTEF Byggfork bygningforvaltningblad I det nevnte bladet er det angitt teknik levetid for mange vanlige bygningmaterialer og komponenter. De er angitt med kort, middel og lang levetid. Hvilken av die om gjelder kommer an på hvor intene påvirkningfaktorener. En annen kilde er den britike "HAPM Component Life Manual" om er vært omfattende og angir levetider for over 00 bygningkomponenter. Denne opererer med åkalt Akkumulerte feil forikret levetid. Dette er fordi manualen ble brukt Flil pr. ir om grunnlag for forikring av boliger. Levetidene om er oppgitt i manualenct ifølge utgiveren mint 3 20% lavere enn det om vil være reell teknik levetid. Videre er det i noen tilfeller ogå mulig å fmne informajon om levetider i FDV dokumentajon eller 0 teknike godkjenninger. Urratid (it) 0 I praki er levetid en tatitik variabel om kan ha mange ulike fordelinger. I de flete tilfeller øker Figur 9: Levetid er en tatitik variabel (SINTEF Byggfork, 2004). Side 1 av 19

30 MULTICONSULT antallet komponenter om vikter til en makimurnverdi før det igjen ynker til 3 3 alle komponentene har feilet, lik det er vit i figur 9. Det er derfor problematik å angi :3 levetider om en enkelt verdi. Levetider i dag blir om oftet angitt med tre verdier 1 3 om bekrevet over. Selv om en vet mye om inteniteten til påvirkningfaktorene er det ofte vankeligere å omette dette til :Z3 hvor mye forholdene påvirker levetiden. 1 3 Levetider, lik de blir oppgitt i dag, blir Figur 10: Figuren kan vierfaktorverdien ligge hvilket i ved bruk område av faktormetoden totale ikke bekrevet med hvilke forutetninger om er lagt til grunn for de angitte og faktorer mellom 0,8 og 1,2. levetidene. I tillegg er det lite kunnkap om hvordan levetiden til ulike materialer blir påvirket av miljøet de er utatt for. I den internajonale tandarden ISO er det forelått en beregningmetode for levetider på bygningdeler. Den baerer eg på at man har en åkalt referanelevetid. Det vil i en levetid der man har all relevant informajon om forutetningene for den angitte levetiden. Deretter jutere referanelevetiden med ju faktorer om hver repreenterer et element om påvirker levetiden. Som ekempel er det i tandarden brukt faktorer om ligger i området mellom 0,8 og 1,2. Ved å benytte die verdiene på faktorene kan den beregnede levetiden På et tort nedlagfelt. Derom alle faktorene er 1,2 vil den totale faktorverdien bli 3,8 og i motatt fall hvi alle er 0,8 vil den totale faktorverdien bli 0,2. I praki vil dette i at ekempelvi et faademateriale med referanelevetid på 40 år kan få en beregnet levetid på mellom 8 og 143 år. Dette tilier at en kal være vært foriktig med å benytte eg av en lik metode for videre bruk av levetiden i ammenheng med avkrivninger og beregning av livyklukotnader Bruk av levetidtabeller i praki Levetidtabeller lik de om er gitt ut av SINTEF Byggfork ble i in tid laget fordi det var behov for levetiddata i ammenheng med kravet til beregning av livyklukotnader. Det er med andre ord ingen forikret levetid lik om den britike HAPM opererer med. Det har vært ekempler på at levetidtabellene fra S1NTEF Byggfork har blitt forøkt benyttet om bevi i rettavgjøreler. 1000_ _ Det er viktig å huke på at levetidtabellene ikke er en dokumentert annhet, men heller en indikajon på når man kan forvente at en bygningdel vil ha behov for utkiftning. En kan benytte tabellene om veiledning, men en forventet levetid må vurdere i hvert tilfelle i forhold den ituajonen man er i. Figur 11 vier et ekempel på hvordan en kan gå frem for å vurdere forventet levetid ved hjelp av levetidtabeller. I figuren er det vurdert entrale faktorer om er med på å påvirke levetiden. Med lav, middel og høy mene hvordan faktoren er i ammenliknet med det om man mener er normalt. For ekempel kan en forvente at det er et fuktigere miljø på vetlandkyten enn i innlandet. Dette har påvirkning på for ekempel trevirke plaert utvendig. Side 16 av 19