Lokal energiutredning Generell del

Transkript

1 Lkal energiutredning 2005 Generell del Generell del er et supplement til den kmmunespesifikke energiutredningen Versjn nvember 2005

2 Side 2 av 31 Innhldsfrtegnelse lkal energiutredning 2005 generell del Bemerk: Kapittelinndelingen følger nummereringen i den spesifikke delen. 1. Innledning Hafslund Nett AS, faktainfrmasjn Beskrivelse av utredningsprsessen Temperaturkrrigering av energibruk Ptensialet fr alternative energiressurser g effektivisering av energibruken Bruk av alternativ energi Enøkptensialet Vurdering av alternative varmeløsninger fr utvalgte mråder Aktuelle varmeløsninger Elektrisk energi - vann Bienergi Slenergi Naturgass/prpan Spillvarme Gevarme Utnyttelse av gass fra avfallsdepni Utnyttelse av avfallsenergi Spillvarme fra industri Ulike tiltak fr å effektivisere g redusere energibruk Endring av hldninger Bruk av tekniske styringer/løsninger Bruk av tekniske styringer/løsninger Bruk av alternativ energi Lavenergibliger VEDLEGG 1 Eksempel på str-skala varmepumpeanlegg VEDLEGG 1 Eksempel på str-skala varmepumpeanlegg VEDLEGG 2 Eksempel på frnuftig bruk av varmepumper VEDLEGG 3 Eksempel på bienergianlegg VEDLEGG 3 Eksempel på bienergianlegg VEDLEGG 4 Eksempel på SOLVARME... 30

3 Side 3 av Innledning Et av innspillene til energiutredningene i fjr var at rapprtene ble ne tungleste. Derfr er rapprtene i år laget med en kmmunespesifikk g en generell del. Hensikt med - g innhld i utredningsarbeidet Nrge har frpliktet seg gjennm Kyt-avtalen fra 1997 til at det samlede klimagassutslippet ikke skal verstige 1990-nivået med mer enn 1 % i periden I 2003 var vi 8% ver dette utslippsnivået. Myndighetene har gjennm sitt selskap Enva SF satt seg sm mål at innen 2010 skal det årlig prduseres 3 TWh vindkraft g at vannbåren varme basert på frnybare energikilder, varmepumpe g spillvarme skal øke med 4 TWh. I tillegg skal det årlige energifrbruket reduseres med 5 TWh i periden 2002 til Samlet altså 12 TWh. De verliggende målsettingene danner grunnlaget fr kravet til kmmunevise energiutredninger. Et av målene er at utredningene skal bidra til en bedre versikt ver faktrer innen energibruken i den enkelte kmmune, g gjennm dette kunne legge til rette fr mer helhetlige løsninger, g effektiv energibruk. Ved at aktører samarbeider m løsninger, er målet at det etableres langsiktige, kstnadseffektive g miljøvennlige energiløsninger. Fr mer infrmasjn m lkale energiutredninger vises det til veilederen på NVE sine hjemmesider: Energiutredningen vil blant annet være et hjelpemiddel i kmmunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhenger er et viktig tema. Prsessen med å utarbeide lkale energiutredninger, sm blant annet innebærer et årlig møte mellm kmmune g lkalt nettselskap, skal bidra til større åpenhet g bedre dialg m lkale energispørsmål. I tillegg vil utredningsarbeidet kunne være en nøkkel fr å lage g/eller videreføre strategier, målsettinger g handlinger i henhld til dkumentene Klima- g energistrategi fr Oslreginen, Klima- g energihandlingspakke fr Oslreginen g Bærekraftig energiplan fr Østfld. Dette er dkumenter sm veldig klart beskriver utfrdringene man står Figur 1 verfr i tiden fremver samt freslår tiltak fr å handle i frhld til dette. Akershus fylkeskmmune, Osl kmmune g Buskerud fylkeskmmune, samt Østfld fylkeskmmune, Frtum Energi AS i Østfld har samarbeidet

4 Side 4 av 31 fr å utarbeide de nevnte dkumenter. Se kap. 8 spesifikk del, fr link til dkumentene. Arbeidet med lkale energiutredninger g en årlig status/rullering av dette vil altså kunne bidra til å fjerne barrierer i frhld til å ppfylle glbale, nasjnale, reginale strategier g mål. Se figur Hafslund Nett AS, faktainfrmasjn Hafslund Nett er landets største nettselskap g det fjerde største i Nrden, med sine m lag kunder i Osl, Akershus g Østfld. Selskapet har 170 ansatte g samlet msetning i 2004 var MNOK. Se gså generell del kapitel Selskapet eier g frvalter det meste av Reginalnettet i kmmunene sm er vist i figuren til høyre. I tillegg har selskapet distribusjnsnettet i kmmune sm er markert med gul farge. I Aurskg- Høland eier Hafslund Nett frdelingsnettet mtrent i halve kmmunen. Selskapet har blant landets laveste nettleiepriser g har en høyere leveringspålitelighet enn landsgjennmsnittet. Tekniske fakta: Luftledninger km Jrdkabel km Nettstasjner Transfrmatrstasjner Målere/kunder Vlum distribusjnsnett GWh Max effekt distribusjnsnett MW Hafslund Nett AS er et heleid datterselskap av Hafslund ASA. Administrerende direktør i Hafslund Nett AS er Jan Presttun. Kmmunen i reginal sammenheng Utdrag av g frhld til fylkesplanarbeidet: Tema sm fkuseres sterkt i gjeldende fylkesplan har sammenheng med den sterke veksten i beflkning g sysselsetting i fylket. På den andre siden har både Østfld g Akershus svært begrensede ffentlige ressurser. Den vedvarende høye beflkningsveksten i Akershus, med et næringsliv sm går svært bra, fører til sterkt utbyggingspress på arealene i fylket. Dette fører

5 Side 5 av 31 til høyere krav til infrastruktur g gir økt frbruk, slitasje g frurensningspress på det fysiske miljøet. Denne situasjnen gjør at det er viktigere enn nen gang at kmmunene gså tenker reginalt i sin planlegging. De valgene kmmunen tar får betydning langt ut ver kmmunegrensene. Fylkesplanen er blant annet retningsgivende fr kmmunenes arbeid. Spesielt blir det viktig fr kmmunen å følge pp fylkesplanenes hvedmål sm lyder slik fr Akershus: Samfunnsvirksmhet, næringsutvikling, arealbruk g utbyggingsmønster i Akershus skal være bærekraftig g bygge på prinsippene i Agenda 21. Fr Østfld er det definert følgende visjn fr fylkesplanarbeidet: Østfld skal være et attraktivt, trivelig g miljøbevisst fylke med trygge g livskraftige lkalsamfunn g et mangfldig kulturliv. Østfld har et knkurransedyktig næringsliv. Offentlig g privat virksmhet bidrar til en bærekraftig utvikling." 2. Beskrivelse av utredningsprsessen Utredningen sm frelå i 2004 var et nybrttsarbeid alle invlverte parter. 1-utgaven av utredningen i 2004 var ment å være et frslag til frm g innhld g ble framlagt i et ffentlig annnsert infrmasjnsmøte. Innspill under de ffentlige infrmasjnsmøtene ble referatført g er med i vurderingene ved senere ppdateringer. Aktuelle aktører har vært invitert til å bli med i prsessen. Denne årlige ppdatering er i hvedsak basert på fjrårets rapprt med de endringer sm avstedkm etter evalueringen i fjr. Det er innhentet ppdatert infrmasjn fra netteier, SSB, fjernvarmeselskaper, kmmunene m.fl. Fra g med 2005 vil rapprten bestå av t deler, en generell del g en spesifikk del pr. kmmune. Detaljerte pplysninger m reginalnettet fr elektrisk energi g kraftsystemutredningen. Fr detaljerte pplysninger m reginalnettet fr elektrisk energi, henviser vi til g den siste ppdaterte kraftsystemutredningen til Hafslund Nett AS, (Søk på Kraftsystemutredning ). Kraftsystemutredningen viser målsettinger g frutsetninger sm legges til grunn fr utviklingen av reginalnettet, g hvilke investeringer dette kan medføre. Grunnlaget fr planen er kravet i Energilvens frskrift 3-3. Fr Hafslund Nett er kraftsystemutredningen et sentralt element i langtidsplanen fr virksmheten knyttet til vurdering av verføringskapasitet g investeringsbehv på egunalnettnivå. Planen skal gså dekke et infrmasjnsbehv verfr planansvarlige fr tilgrensede planmråder. Kraftsystemutredningen er ikke bindende g innebærer ingen investeringsvedtak. Planen er å betrakte sm et bilde i en kntinuerlig planprsess. I kapittel i kraftsystemutredningen er Hafslund Nett sine beredskapsplaner mtalt sm følger:

6 Side 6 av 31 Beredskapen skal ppretthldes med tilstrekkelig kapasitet til å takle feilsituasjner innen rimelig tid. Områder hvr det er tilknyttet sykehus g andre samfunnskritiske kunder, skal pririteres. Det er utarbeidet beredskapsplaner fr utredningsmrådet sm årlig ppdateres g videreutvikles. Øvrige vurderinger m beredskap er ikke en del av Energiutredningsarbeidet. Situasjnen fr reginalnettet finnes i den spesifikke delen fr hver enkelt kmmune Temperaturkrrigering av energibruk De histriske frbrukstabellene i utredningen er temperaturkrrigerte. Med temperaturkrrigert frbruk menes at det målte energifrbruket fr et gitt år med tilhørende klimadata krrigeres til et referanse-år med gjennmsnittsklimaet i periden Slik kan energifrbruket fra år til år sammenlignes uten at det klimaavhengige energifrbruket til ppvarming influerer på resultatet. Den prsentvise andelen av bygningenes temperaturavhengige energibruk er varierende g tatt hensyn til i beregningene. Energibruk til industriprsesser er ikke temperaturkrrigert. I beregningene er det benyttet klimadata fr nærmeste målestasjn sm referanse. Klimadata er hentet fra Det Nrske Meterlgiske Institutt (DNMI) Graddagene registreres i fyringssesngen g regnes sm periden fra da døgnmiddeltemperaturen er kmmet ned i 11 C m høsten til døgnmiddeltemperaturen passerer 9 C m våren. Graddagene (Grd) frteller hvr strt fyringsbehv det har vært i løpet av fyringssesngen. Energifrbruk sm er temperaturkrrigert er blitt krrigert ved bruk av følgende frmel: Temp.krrigert energifrbruk = Energifrbruk i aktuelt år x [ (Temp.avhengig %-andel) x (Grd nrmal år/ Grd målt år) + Temp.uavhengig %-andel] Varmtvannsfrbruket er ikke avhengig av utetemperaturen g er dermed ikke temperaturkrrigert. Det er benyttet egne erfaringsverdier, manuelle håndberegninger g nrmerte verdier fr deler av energistatistikkene. Erfaringstall fr energibruk er hentet fra egne erfaringer samt fra Enøk nrmtall Nrmtall fr frdeling av temperaturavhengig frbruk er hentet fra egne erfaringer g Bygningsnettverkets energistatistikk Ptensialet fr alternative energiressurser g effektivisering av energibruken Energiutredningen drøfter muligheter fr bruk av alternative energikilder i kmmunen.

7 Side 7 av 31 Det er relativt gd tilgang på alternative energikilder sm kan utnyttes bedre lkalt. De aller fleste kmmunene i Hafslund Netts mråde er rike på skg g har kapasitet til ytterligere utnyttelse av bibrensel. I tillegg er det gde frutsetninger fr bruk av varmepumper basert på energibrønner g utnyttelse av varme i grunnen, grunnvann samt elvevann. Lønnsmheten vil være avhengig av type bygg sm bygges samt bruken av dette. Naturgass, prpan, butan sv. er ikke frnybare ressurser. Nrge har stre reserver sm antas å vare i mange år. Bruk av gassene kan inngå sm alternativ til andre energibærere. Det frutsettes imidlertid en utbygging av infrastruktur i frm av reginale tankanlegg g transprtsystem samt installasjner i den enkelte virksmhet g bygning Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energiressurser sm er vurdert i kapittel 7, kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt ved å bruke andre energikilder til ppvarmingsfrmål. Disse kan gså representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, g gjør kmmunens innbyggere mindre sårbare fr endringer i energimarkedet. Enkeltpersner eller byggherrer trenger faglige råd fr å velge de beste løsningene. Det viser seg fte at hvis en skal velge annerledes, må det være både kstnadsbesparende g praktisk. Figur 6-2 viser en prinsippskisse fr energisystemet. 6.2 Enøkptensialet Ut fra erfaringer vil det gjennm ulike enøktiltak kunne være mulig å redusere energibruken i kmmunene med ca. 20% i eksisterende bebyggelse/ virksmhet innenfr tiltakenes levetid. Imidlertid er det str frskjell på kmmunene. Nen har satset mye på enøk g fulgt Figur 6-2 Prinsippskisse fr energisystem (8). pp i etterkant, mens andre har et spareptensial sm nk er større enn 20%. Hvr mye energibruken reduseres med er avhengig av rammebetingelsene fra myndighetene.

8 Side 8 av Vurdering av alternative varmeløsninger fr utvalgte mråder Energiutredningen beskriver de mest aktuelle energiløsningene fr mråder i kmmunen med frventet vesentlige vekst i etterspørselen etter stasjnær energi eller frskyvning til andre energibærere. Områdeknsesjnær er ikke pålagt å utrede alle aktuelle varmeløsninger fr hvert mråde, men å påpeke de viktigste alternativene. I kapittel 7.1 mtaler vi hvilke energiløsninger sm er mest aktuelle i kmmunene pr. i dag, g frdeler g ulemper med disse. Dette er viktig å ha klart fr seg, siden dette er basis fr å lage lkale energiutredninger. Kapittel 7.2 mhandler ulike muligheter fr å effektivisere g redusere energibruken. 7.1 Aktuelle varmeløsninger Energi prduseres g brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det str avstand mellm prduksjn g utnyttelse, g energien må derfr verføres gjennm en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir fr høye, g energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur sm kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger sm fjernvarme er det i stre deler av landet ikke bygget ut et slikt nett Elektrisk energi - vann Elektrisk energi er mdannet energi fra kilder sm vann, kjernekraft, varme g gass. I Nrge er det vann sm anvendes gjennm vannkraftverk. Den elektriske energien må verføres til frbruker via et eget nett gjennm små tap til mgivelsene. Blig, næringsbygg g annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm i dag til belysning g strømfrsyning til industri, Figur 7.1. Kilde: EBL handelsvirksmhet g den enkelte benhet.. Oppvarming av bliger g næringsbygg bruker hvedsakelig gså elektrisitet sm energikilde, sm er et særpreg i Nrge i frhld til andre land i Eurpa. Mini g mikrkraftverk er små vannkraftverk sm har blitt ppulære de siste årene. Frdeler: Allerede etablert en infrastruktur. Gd erfaring. Kstnadseffektiv metde. Ingen miljøhemmende gasser

9 Side 9 av 31 Ulemper: Vannkraften er væravhengig, g nedbørsmengdene varierer betydelig fra år til år. Fr at vi skal ha kraften tilgjengelig når en trenger den kreves det magasiner. Dette legger beslag på betydelige arealer Linjer inn til eksisterende nett kan kreve plass g stre investeringer Små kraftverk er mindre rasjnelle, g egner seg derfr best der tilsyn g drift kan kmbineres med annen drift. Eksempel kan være i tilknytning til en bedrift eller gårdsbruk. Utvikling av rimelige fjernstyrte kraftverk kan gså redusere kstnaden til drift g vedlikehld. Kraftverk uten magasin har typisk størst andel vann når behvet er minst i snøsmeltingen g i kraftige regnværsperider. Anleggseieren ppnår således en lavere pris fr strømmen enn årets gjennmsnittspris. De siste årene kan det imidlertid se ut sm m at prisen på strøm ikke faller så langt ned i slike perider sm før. Ved nrmalår med nedbør g med et rimelig høyt frbruk av strøm frbrukes mer elektrisk energi enn vi kan prdusere, g det er ikke plitisk stemning pr. i dag fr å bygge ut nye større vannkraftverk. Små kraftverk sm ikke gjør større inngrep i naturen er derimt aktuelt.

10 Side 10 av Bienergi Bilder fra Bibrensel er et samlebegrep fr f.eks. ved, flis, treavfall, rganisk avfall g halm. Energien blir utnyttet ved mdanning til varme g kan utnyttes direkte fra en vn, i sentralvarmeanlegg eller nærvarmeanlegg. I SSB-statistikkene er bibrensel definert sm ved, treavfall g avlut. I dag er bibrensel i første rekke i bruk sm vedfyring i husstandene i kmmunen. Bibrensel er i dag tilnærmet ikke benyttet i ffentlig g privat tjenesteytende sektr. Det er frtsatt et strt ptensial fr å bruke bibrensel til ppvarming gså i næringsbygg. F.eks. er bipellets et enkelt prdukt. Pelletsen fungerer veldig bra sm erstatning fr lje g kan være knkurransedyktig sm ppvarmingskilde fr større bygg eller i nær- /fjernvarmeanlegg. Bienergi i frm av f.eks. pellets, gir en mye mer miljøvennlig frbrenning enn lje. Begge energikildene prduserer CO 2 ved frbrenning, men CO 2 fra bibrenselet blir ikke regnet med i miljøregnskapet frdi den uansett vil kmme tilbake til naturen før eller senere. Bimateriale gir fra seg samme mengde CO 2 gjennm naturlig nedbryting sm ved frbrenning. Denne energien prduseres ved frbrenning av bimasse sm fr eksempel rganisk avfall, ved, skgsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, bigass fra klakkrenseanlegg g depnigass fra avfallsdepnier. Fredlet bibrensel er typisk pellets g briketter, g har høyere brennverdi enn tradisjnell ved. Se figur 7.2. Figur 7.2 (ref. 4) Energien mdannes typisk gjennm prduksjn av varme. Denne kan verføres via et rørnett fra prduksjnssted, men kan gså selvfølgelig frbrennes direkte ute hs frbruker.

11 Side 11 av 31 Eksempel på prduksjn, distribusjn g bruk: En enkel pelletskamin prduserer varme på stedet i en blig, hvr varmedistribusjnen er luftbåren. Se figur 7.2 Figur 7.2 En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg eller større villa. Mange ljekjeler kan knverteres til pellets. Se figur 7.3. Figur 7.3 (ref. 4) Frdeler: Et gdt alternativ fr å redusere elektrisitetsfrbruket. Mange bliger har kaminer/peiser sm kan utnytte bienergi g være et alternativ til elektrisitet i perider hvr prisene på el er høye(fr den enkelt efrbruker er det interessant, men vår /NVE har vell andre målsetninger les frurensning bla., g det er lite vann i magasinene. Frhldsvis rimelig. Ulemper: Større bienergianlegg med verføringsnett er kstbart. Kan dg bli knkurransedyktig med økte priser, skatter g avgifter på elektrisitet. Prduksjn av fredlet bienergi har ingen innarbeidet verdikjede, g har i dag en fr høy kstnad ved etablering av mindre prduksjnsanlegg (inkludert bliger). Kan representere en frurensning. (Nye kaminer g vner i dag representerer en liten frurensning). Kamin krever litt innsats i frm av påfylling av brensel g rens. Kan gså autmatiseres. Kan ikke erstatte el til så mye mer enn til ppvarming, slik at el-nett må bygges ut g driftes allikevell I Hafslund kjenner til dissse bivarmeanleggene i sitt knsejnsmråde: Her kan vi liste pp de sm er i drift g de sm vi vet er under bygging.

12 Side 12 av Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, klakk, jrdsmnn eller luft. Den kan gså gjenvinne varme fra avløpsvann eller kjøle-/prsessvann fra industri. Varmekilden bør ha en så høy temperatur sm mulig i den periden en trenger varme. J høyere varmepumpa må løfte energien, j mer strøm må tilføres.varmepumpa må tilføres elektrisitet, men kan typisk avgi 2-5 ganger så mye energi i frm av varme. Varmepumper kan i prinsippet dekke hele varmebehvet, men nrmalt er det lønnsmt å begrense størrelsen til rundt halvparten av maksimalt effektbehv, g heller spe på med lje, elektrisitet eller ved (hushldninger) de aller kaldeste dagene. Sm en tmmelfinger-regel kan en si at 50% av effekten dekker 85% av energien til ppvarming gjennm året. I nen tilfeller er det imidlertid små kstnader frbundet med å øke størrelsen på varmepumpesystemet,g da kan det være ptimalt å dimensjnere pp mt 100% Figur 7.4 (ref. 4) Figur 7.4 viser prinsippet fr varmepumpen. Det er viktig at varmekilden har stabil g relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), sm f.eks sjøvann, grunnvann g berggrunn. Samtidig bør det ikke være fr stre kstnader frbundet med å hente varmen. Pumpen installeres sm ftest hs frbruker, g kan gså verføre varmen til vannbåren installasjn, gjerne gjennm et sentralt anlegg i en større installasjn eller små mindre lkale anlegg. Frdeler: Et gdt alternativ fr å redusere elektrisitetsfrbruket, sm har blitt et ppulært alternativ de siste 10 årene. Luft-til-luft varmepumper kan enkelt installeres gså i eksisterende bygg med elerktrisk ppvarming Nett energifrbruk til ppvarming reduseres Lave driftskstnader (generelt sett) Miljømessig et gdt alternativ. Dagens kjølemedier (det sm er inni maskinen) går fr å være langt mer miljøvennlig enn tidligere års KFK/HKFK Kan kmbineres med kjøling Ulemper: Høye investeringskstnader enn hva.

13 Side 13 av 31 Kan gså gi høye drift g vedlikehldskstnader. Dette gjelder spesielt ved krevende varmekilder sm sjøvann, klakk. Ellers gså dersm varmepumpa har ugunstige driftsfrhld sm ekstreme temperaturløft eller hyppig start/stpp. Små standardiserte enheter til bligfrmål er nrmalt driftsikre, men det skal ikke så stre reparasjnene til før det blir røde tall fr et slikt anlegg etter garantitiden. Krever lavtemperatur varmefrdeling (rmluft eller 60/40 C vann.) Kilde til støy I Hafslund kjenner til disse større varmepumpene i sitt knsesjnsmråde: Mye av bebyggelsen i Sandvika sentrum varmes av en klakkbasert varmepumpe drevet av Bærum Fjernvarme AS Bærum Fjernvarme AS henter varme fra sjøen til å varme pp bygg på Sjølyst. På Frnebu bygges det en større varmepumpe fr frsyning av varme g kulde til den nye bebyggelsen basert på sjøvarme. Viken Fjernvarme bygger en str fjernvarme sentral på Skøyen, g planlegger fjernvarme g fjernkjøling basert på sjøvann i Bjørvika g Tjuvhlmen. Avantr sitt prsjekt i Nydalen er mtalt i vedlegg 1 Alnafssen kntrpark henter varme g kjøling fra 54 brehull Nedre Rmerike Fjernvarme AS frsyner Lillestrøm Syd med varme hentet fra klakk Det nye Ahus i Lørenskg skal hente mye av varmen g kulden sin fra en rekke brehull i fjellet, etter samme prinsipp sm Avantr i Nydalen Osl Hvedflyplass på Gardermen henter varme g kjøling fra grunnen ved å pumpe pp/slippe tilbake grunnvann. Ericssn-bygget i Asker er et eksempel på at kntrbygg med stre kjølebehv kmbinerer brehull sm kjøle- g varmekilde. Veritas i Asker var et av landets første større bygg med varmepumpe. Lørenskg Rådhus samt flere skler i Lørenskg er varmet pp av varmepumper Et par frretningsbygg i Eidsvll henter varme g kjøling fra Vrma. En rekke brettslag har varmepumper sm hvedvarmekilde, spesielt i Osl der kmmunen har et fnd fr enøk-tiltak

14 Side 14 av Oljeprdukter Denne energien prduseres ved frbrenning av fyringslje eller parafin, g varmen kan distribueres gjennm luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lkalt distribusjnsanlegg. Figur 7.5, ref HydrTexac Frdeler: Ulemper: Et alternativ fr å redusere elektrisitetsfrbruket, spesielt viktig i tørrår. Lave driftskstnader når ljeprisene er lave. Alternativ sm spiss- g reservelast i anlegg sm benytter alternative energikilder sm grunnlast. Lave investeringskstnader Anlegg representerer en frurensning. Nyere anlegg er imidlertid bedre enn gamle i så måte Slenergi Sla er en frnybar energikilde sm gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jrden. Men å bygge en kstnadseffektiv mfrming av slenergi til spesielt elektrisitet i strskala har en ennå ikke lykkes med. Imidlertid gjøres det stadige fremskritt i frhld til å øke effektiviteten g senke kstnaden på slfangere. Energiløsningen sm typisk anvendes i dag: Elektrisitetsprduksjn (Lagres på batterier). Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. Varmeprduksjn g verføring gjennm et varmefrdelingssystem. Figur 7.6 (ref. 4) Frdeler: Utnytter en evigvarende energikilde. Naturlig å anvende i mråder der andre energikilder ikke er lett tilgjengelig sm f.eks. belysninng g mindre frbruksaperater i hytter g fritidshus. Elektrisitet prdusert få denne måten gir ikke nk effekt til at den er egnet til ppvarming

15 Side 15 av 31 Ulemper: Høye kstnader i frhld til nytteverdi.. Færrest sltimer per dag på vinteren når vi i Nrge trenger mest energi Naturgass/prpan Gass er en ikke-frnybar energikilde. Den hentes pp fra grunnen g verføres via gassrør til depnier eller direkte til frbruker. Gassen kan frdeles til frbruker via en utbygd infrastruktur eller via bil eller båt. Gassen frbrennes på stedet g prduserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbåret distribusjnssystem. Gass kan gså selvfølgelig være kilden til elektrisitetsprduksjn eller kmbinasjner av varme g elektrisitet, såkalt c-generering. Figur 7.7. Kilde: Gassenteret Det sm til nå har vært benyttet av gass på Østlandet er i all hvedsak prpan. Naturgass består derimt hvedsakelig av metan. En viktig frskjell er at prpan er tyngre enn luft, mens metan er lettere. Bruk av metan krever derfr færre sikkerhetstiltak enn bruk av prpan. Det er ffisiell plitikk at en ønsker øket innenlands frbruk av naturgass på bekstning av ljeprdukter. Flere selskaper vurderer distribusjn av naturgass på Østlandet via et gassrørnett. Det utredes gassrør fra Kårstø til Østlandet, men skipstransprt er gså aktuelt. Frdeler: Nrge har stre reserver sm kan utnyttes innenlands, men sm eksprteres i str skala til utlandet i dag. Ren frbrenning g frenklet vedlikehld i frhld til lje Kan benytte kndenserende kjeler, dvs. at en kan kjøle ned røkgassen så mye at en feller ut ne av vanndampen fra frbrenningen. Dette gir svært høy energiutnyttelse. En ljekjel kan ikke gå så lavt ned i temperatur. Mens en ljekjel er begrenset til ca. 92 % virkningsgrad, kan en gasskjel nå ver 100% når en regner i frhld til nedre brennverdi (energiinnhld før en kndenserer røkgassen). Ulemper: O Ikke frnybar energikilde.

16 Side 16 av 31 O Øknmien fr et gitt bygg er avhengig av avstand til/etablering av reginalt lager eller rørnett O Kan representere en miljømessig belastning (CO 2 ) i frhld til frnybare energikilder. Hafslund kjenner til disse større gassanleggene i sitt knsesjnsmråde: Gullhella-prsjektet i Asker med prpan-peis i hver leilighet Gass til ppvarming av ftballbane (Åråsen, Strømmen, Trshv, Ullensaker, Lørenskg m.fl.) Flere brettsalg på Ammerud har gass sm en av varmekildene i sin varmesentral Lethallen i Eidsvll Frsvarets Hundeskle på Hauerseter Nrdbyhagen i Vestby I tilegg er det en rekke industribedrifter sm har gass sm energikilde Spillvarme Under prduksjnen til industribedrifter blir det fte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre frmål. Denne varmen kan utnyttes til ppvarming av bygninger eller ptimalisering av industriprsessen. Frdeler: Ulemper: Utnytter allerede prdusert energi. Øknmisk lønnsmt ved krte verføringsavstander g høy temperatur på spillvarmen. Brudd i prduksjnen hs industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke det ikke er bygget alternativ energifrsyning. Ved lange verføringsavstander er det svært fte ikke lønnsmt. Dersm industribedriften legges ned må ny varmeprduksjn skaffes. Studier (Enva, Varmestudien 2003) angir at det realistiske nivå fr utnytting av spillvarme er langt lavere enn ptensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres på landsbasis Gevarme Temperaturen i jrdskrpen øker med ºC pr. km dybde. Ved å bre seg nedver i grunnen, er det mulig å hente pp energi med så høy temperatur at den kan benyttes til ppvarmingsfrmål. I Nrge er temperaturen typisk 110 ºC på 5 km dybde. Det finnes ulike

17 Side 17 av 31 teknlgier fr å utnytte gevarmen. Varmepumpe basert på brehull er en frm fr utnyttelse av gevarme, men i denne sammenheng menes direkte bruke av (ge)varmen. I frbindelse med det nye Rikshspitalet i Osl har en beregnet at gevarme kan tas ut fra en dybde på ca. 4 km. Dette skjer ved at kaldt vann pumpes ned i grunnen, varmes pp g vil ha en temperatur på 75 ºC når den når verflaten igjen. Når det tas ut varme av grunnen, vil temperaturen i reservaret etter hvert falle. Ved Rikshspitalet regner en med en levetid på varmereservaret på 30 år, før det må bres en ny brønn. Det er installert et piltanlegg med effekt på 2 MW, tilsvarende en årlig energiprduksjn på GWh. Det er beregnet at prduksjnsprisen fr energien ligger mellm 11 g 18 øre/kwh. Etter det vi frstår er prsjektet lagt på is grunnet prblemer med bringen. Nrges Vassdrags- g Energidirektrat (NVE) g Nrges Frskningsråd (NFR) har beregnet ptensialet fr utnyttelse av getermisk varme i Nrge til ca. 70 TWh/år. Firmaet Gevarme AS, sm driver prøvebringer med tanke på utnyttelse av gevarme i Nrge, mener et realistisk ptensial i Nrge til ppvarming er ca. 6 TWh/år. Utver Rikshspitalet kjenner vi ikke til anlegg fr gevarme i Hafslunds mråde. Riktignk er det bret ca 800 m på Arnestad Skle i Asker, men dette er langt fra dypt nk til å bruke varmen direkte det må ei varmepumpe til Utnyttelse av gass fra avfallsdepni Ft: Øras, Dal skg Når rganisk materiale brytes ned uten tilgang på ksygen, dannes en brennbar gass sm består av ca. 50% metan. Denne prsessen fregår i alle avfallsdepnier, både de sm er nedlagt g de sm frtsatt er i drift. Depnigassen er en energiressurs, men representerer gså et miljøprblem, både lkalt g glbalt. Lkalt kan det utvikles sjenerende lukt g eventuelle helsefarlige stffer, metan er dessuten en gass sm påvirker drivhuseffekten sterkt. Fr å fjerne gass fra depnier må det etableres vertikale g/eller hrisntale brønner fr gassppsamling. Ved hjelp av et rørnett kbles brønnene til en vifte sm skaper et undertrykk fr å få et kntrllert gassuttak. Gassen kan brennes av i fakkel eller utnyttes sm en energiressurs på samme måte sm bigass fra slambehandlingsprsessen ved avløpsrenseanlegg.

18 Side 18 av Utnyttelse av avfallsenergi KildeOsl kmmune, Renvasjnsetaten Alt hushldningsavfall i sm ikke kildesrteres kan gå til frbrenning, g verskuddsenergi fra prsessen kan dumpes inn i et fjernvarmeanlegg i tillegg til at det kan prduseres elektrisitet. Alternativt kan avfallsprdukter benyttes direkte i frbrenningsvner i industriprsesser. Jfr. Lkal energiutredning fr Osl på fr nærmere beskrivelse av slike anlegg i Osl kmmune. Frdelen med slike anlegg er at man samtidig sm man løser et avfallsprblem, kan utnytte energien g benytte denne i næringsbygg, industri g bligkmplekser. Ulempen er prblematikk knyttet til transprt av avfall samt evt. utslipp fra avfallsfrbrenning. Ut ver frbrenningsanleggene i Osl (se utredning Osl) er vi ikke kjent med flere slike anlegg i Hafslunds mråde. Energs-anlegget sm var planlagt i tilknytning til Dyneas industripark i Lillestrøm er skrinlagt etter knkursen i Energs Spillvarme fra industri Under prduksjnen til industribedrifter blir det fte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre frmål. Denne varmen kan utnyttes til ppvarming av bygninger eller ptimalisering av industriprsessen. Frdeler: Ulemper: Utnytter allerede prdusert energi. Øknmisk lønnsmt ved krte verføringsavstander g høy temperatur på spillvarmen. Brudd i prduksjnen hs industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke det ikke er bygget alternativ energifrsyning. Ved lange verføringsavstander er det svært fte ikke lønnsmt. Studier (Enva, Varmestudien 2003) angir at det realistiske nivå fr utnytting av spillvarme er langt lavere enn ptensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres på landsbasis

19 Side 19 av Ulike tiltak fr å effektivisere g redusere energibruk Når energien er verført til en frbruker er det viktig fr samfunnet at den frbrukes på en effektiv måte, samtidig sm den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak sm anvendes mt frbruker fr å: Redusere energifrbruket. Benytte alternativ energi til ppvarming. Ta vare på miljøet Endring av hldninger Histrisk sett har energi i Nrge vært synnymt med elektrisitet. I frhld til andre land har denne energien vært billig, g ikke betraktet av bruker sm en knapphetsfaktr. Ved å frbedre hldningen til bruk av elektrisitet kan dette ttalt representere en slid reduksjn av energifrbruk. Dette gjelder gså ved ppføring av nye bygninger Tiltak sm har med hldninger å gjøre er: Reduksjn av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge m bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjn av temperatur på varmtvann ned mt 65 C. Nrmalt er 60 C nk fr å ta leginella, men det er vanlig å legge på 5 C fr å kmpensere fr at termstaten blir mindre nøyaktig med årene. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rm sm ikke er i bruk. Etc. Frskning viser at sparetiltak på tvers av det sm er praktisk eller kselig har liten suksess hs den nrske beflkning. Med andre rd er det en utfrdring å markedsføre energieffektive løsninger.

20 Side 20 av Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulik kmpleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer sm regulerer energifrbruket g andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning g alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre kmfrt, men ved mindre bruk av strøm. Figur 7.8. Kilde: Nbø elektr Frdeler: Ulemper: Reduserer elektrisitets-/energifrbruket. Relativt dyre løsninger, g da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene sm nevnt i kapittel 7.1 kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til ppvarmingsfrmål. Disse kan gså representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger. Enkeltpersner eller byggherrer trenger faglige råd fr å velge de beste løsningene. Og det viser seg fte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke bare kstnadsbesparende, men det må gså føles enkelt g praktisk.

21 Side 21 av Lavenergibliger Ved planlegging av nye bligfelt er det mulig å legge til rette fr bygging av lavenergibliger. Dette medfører at man bygger bliger sm nesten ikke har behv fr annen ppvarming enn den slinnstrålingen g internvarmen gir. Dette er kanskje den beste måten å redusere energibruken på, frdi det er behvet fr energi sm blir redusert. Slike lavenergibliger benytter under halvparten så mye energi sm andre nybygg i tilsvarende størrelse. Fredrikstad g megn bligbyggelag (FOBBL) har nylig bygget g slgt slike bliger basert på erfaringer fra et slikt bligfelt ved Lindås utenfr Götebrg (se ft g prinsippskisse fr mulige g gjennmførte løsninger). Ifølge FOBBL var det str interesse fr slike bliger g ikke ne prblem å få slgt dem.

22 Side 22 av 31 VEDLEGG 1 Eksempel på str-skala varmepumpeanlegg Fra hjemmesidene til Avantr siterer vi følgende: Energisentralen - Pinérprsjekt i Nydalen Avantr skal ligge i frkant til glede fr leietakerne. Det investeres derfr i en varmepumpebasert energisentral sm prduserer både varme g kjøling. Ved hjelp av energilager kan verskuddsenergi lagres m smmeren g hentes pp igjen m vinteren. Energilageret består av m 3 fjell sm kan lagre stre deler av behvet til ppvarming fr byggene i Nydalen. Prsjektet er det største av sitt slag i Eurpa. Sentralen skal gi energifrsyning til BI Campus, Radissn SAS htellet, bligene på Slsiden g næringsbyggene på Nydalshøyden. VANNBÅREN VARME I planlagte byggeprsjekter skal det benyttes vannbåren varme g kjøling. Det skal etableres en felles energisentral sm distribuerer varme g kjøling til de planlagte byggeprsjektene. Fremtidig kan det være aktuelt å tilknytte eksisterende bygg. Avantr er den første private utbygger sm distribuerer både varme g kjøling. Løsningen medfører at investeringen i varme g kjøleutstyr reduseres. Energien fra kjøleanleggene kan derfr mfrmes til varme g distribueres sm varmt vann.

23 Side 23 av 31 ENERGILAGER Utnyttelse av kjøleenergi til ppvarming gir gd øknmi. Kjølemaskinene skal i stre deler av året benyttes sm varmepumper. Varmebehv til ventilasjn, ppvarming, varmtvann g snøsmelting vil i str grad benytte energi fra varmepumpe. Avgitt energi fra kjølemaskinene g ppvarmingsbehv er ikke sammenfallende i tid. Både årsvariasjnene g døgnvariasjnene medfører at det er behv fr akkumulering av energi. Ved verskudd av energi fra kjølemaskinene pumpes varmtvann (40 grader Celsius) ned i 180 energibrønner med en dybde på 200 m. Dette gir et akkumuleringsvlum på m 3 fjell. Ved endring på 10 C på lagerets temperatur kan det lagres / tas ut ca kwh. Øvrig ppvarmingsbehv tas direkte fra kjøleanlegget; ca kwh g kun kwh frsynes fra rdinære lje/elektrkjeler.

24 Side 24 av 31 MILJØ Energisentralen kan avgi en effekt på 9,5 MW varme g 7 MW kjøling. Sentralen vil dekke ca 80 % av ppvarmingsbehvet med varmepumper. Øvrig effekt vil dekkes av lje eller elektrkjeler, avhenger av hva sm til enhver tid er billigst. P.g.a. stre g effektive kjølemaskiner kan sentralen prdusere 6 kwh kjøling med 1 kwh elektrisitet. Avantr kan derfr prdusere både varme g kjøling til svært knkurransedyktige priser. Ttalt investerer Avantr 60 milliner krner i energisentralen fr å tilby lave energipriser. Se gså: 53.html

25 Side 25 av 31 VEDLEGG 2 Eksempel på frnuftig bruk av varmepumper Bølerskgen brettslag. 5 varmepumpeanlegg. Kilde: Nrmann E-Tek Å r E nergifrbruk Frbruk kw h 100 % (- kun el) kw h 99 % (- kun el) kw h 80 % (- el + lje + begynnende V P drift) kw h 62 % (-V P i d rift) kw h 65 % (-alle V P i d rift) kw h 58 % (- k b let 2 V P m t v arm ean leg g ; i tilleg g til V v ) kw h 54 % (- vervåkn, 1 V P ut av drift 2 m nd)

26 Side 26 av 31 VEDLEGG 3 Eksempel på bienergianlegg Eksempel på mlegging fra ljefyring til bibrensel Kilde: Bi Varme AS Eksempel: Strt sklebygg (Sgn videregående skle, Osl) Nrges største skle Oppvarmet areal: m 2 Årlig energibehv: kwh, av dette 85% trebriketter. Med en brikettpris på øre/kwh er det betydelige reduserte driftskstnader mt de lje/el-priser en har sett i det siste. Oppvarming av brettslag (Bgerud, Osl) Stallerudåsen brl Bgerud brl Fagergåsa brl Bekkasinen brl m 2, 216 leil m 2, 206 leil m 2, 200 leil m2, 70 leil. Ttalt årlig energibehv i varmesentralen 8,5 GWh Herav planlagt leveranse fra bibrensel 7,3 GWh Årlig brenselfrbruk, trebriketter tnn Installert effekt: Bibrenselkjele 1,75 MW Oljekjeler 3,8 MW Elektrkjele 1,0 MW

27 Side 27 av 31 Ttal investeringskstnad 8,5 mill kr Bienergi AS har levert den tekniske løsningen g er peratør på 15-års avtale. Anlegget fjernvervåkes ver telenettet.

28 Side 28 av 31 Oppvarming av brettslag (Haugerud, Osl) Slfjellet brl m 2, 645 leiligheter Haugerud brl m 2, 578 leiligheter Ttalt årlig energibehv i varmesentralen 18 GWh Herav planlagt leveranse fra bibrensel 15,5 GWh Årlig brenselfrbruk, trebriketter tnn Installert effekt: Bibrenselkjele 3,5 MW Oljekjeler 3 x 2,5 MW Elektrkjele 3,5 MW Ttale investeringskstnad bibrenselanlegget 13 mill kr Bienergi AS har levert den tekniske løsningen g er peratør på 15-års avtale. Anlegget fjernvervåkes ver telenettet.

29 Side 29 av 31 Eksempel på fjernvarmeanlegg basert på bibrensel sm grunnlast Hamar-Reginen Fjernvarme AS (HRF) ble stiftet 9. mai 2000 fr bygge eie g drive et fjernvarmenett med varmesentral i Hamar basert på ny frnybar energi. Hamar-Reginen Fjernvarme AS leverer varme til ppvarming g varmt tappevann til større kunder i Hamar døgnet rundt, hele året. Investeringer fase 1: 75 mill kr Investeringer 2003: 10 mill kr Investeringstilskudd fra ENOVA 11,45 mill kr Antatt varmesalg: 30 GWh (ca 2000 enebliger) Samlet grøftelengde fr rørnettet: ca 7,5 km Antall kunder (2003): ca 80 Installasjner ved Børstad varmesentral: 1 bikjel, 5 MW 2 el-kjeler, tt. 2,5 MW 3 ljekjeler, tt. 20 MW Flislager ca 700 m 3 Varmtvannet i fjernvarmenettet sirkuleres til sentrum i rør med diameter pp til 350 mm, g varmeveksles med kundens varmesystem i en egen undersentral hs kunden. Selskapets eiere er: Bi Varme AS (40 %) Hias(20 %) Hamar-reginen Energiverk AS (40 %)

30 Side 30 av 31 VEDLEGG 4 Eksempel på SOLVARME Eksempel på anlegg til eksisterende sykehus, sykehjem, hteller g idrettsanlegg g andre strfrbrukere av varmt vann Kilde: SOLARNOR AS, et nrsk selskap sm har spesialisert seg på slenergisystemer. Sm regel vil installasjn i eksisterende bygg innebære at slfangere må mnteres på et hrisntalt underlag. Figur 1 viser anlegg prdusert g mntert av SOLARNOR på flate tak. Begge de viste anlegg er framhldt i EU publikasjner sm gde eksempler på slenergi i praksis. På Klsterenga (Osl) leverer 240 kvadratmeter slfangere plassert på taket av bygården ca kwh årlig til varmtvann g rmppvarming. De 35 leilighetene har vannbåren gulvvarme Figur 1: Eksempler på SOLARNOR-prsjekter med slfangere mntert på flate tak. Eksempel på markeds- g designtilpassede løsninger "Karakter" er et prisbelønnet bligknsept fra Systemhus. Huset tilbys med slfangere fra SOLARNOR sm en integrert del av fasaden. Dermed unngår en at slfangerene bryter med husets stil slik det fte blir med ettermnterte systemer.

31 Side 31 av 31 Bjørnveien 19 Backe Prsjekt Backe Prsjekt i Bjørnveien 19 (Osl) har kmbinert slfangere g gass til ppvarming % av ppvarming g tappevann frventes dekket av slfangerne, resten av gass. Vannbåren gulvvarme sørger fr kmfrt g lave temperaturer i varmesystemet. Det er gså lagt pp til at den enkelte leilighet skal kunne ha gasspeis g uttak til gasskmfyr g gassgrill. Energifrbruket måles fr hver enkelt leilighet slik at det blir en rettferdig frdeling av utgiftene. Blig i Osl utstyrt med Slarnr slfanger: