Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur status og videre framdrift.

Transkript

1 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Arkivkde: FU sak: 19/10 Sak nr.: Møte: Nasjnal satsing på frskningsinfrastruktur status g videre framdrift. Nrges frskningsråd startet i 2009 prgrammet Nasjnal satsing på frskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR). Prgrammet har en ramme på 2.8 milliarder kr fr periden Prgrammet skal dekke finansiering av frskningsinfrastruktur av nasjnal karakter g internasjnalt samarbeid m infrastruktur inkludert deltakelse i Eurpean Strategy Frum n Research Infrastructures (ESFRI). Det er tildelt 470 milliner kr i første utlysningsrunde g allkert 1. 1 milliard kr er til 5 ESFRI prsjekter. Frskningsmiljøet i Bergen fikk gd uttelling i første utlysningsrunde av INFRASTRUKTUR med en samlet tildeling på 134 milliner kr av ttal bevilgning på 470 milliner kr. UiBs andel er ca. 64 milliner kr inkludert Aksis prsjektet sm var søkt fra UniResearch. Frrige utlysningsrunde av infrastrukturprgrammet ble innledet med 428 skisser g endte med 34 tildelinger. Samlet km19 søknader til finalerundene fr henhldsvis databaser g samlinger (9) g strskalasatsinger (10). Det ble gitt støtte til 5 prsjekter fr databaser g samlinger g 4 prsjekter fr strskalasatsinger. I frrige utlysningsrunde gikk Frskningsrådet svært åpent ut g de plitiske føringene sl inn i den administrative sluttbehandlingen av søknadene, i nen tilfeller med en verstyring av faglig evaluering av søknadene. Henvisning til frskningsplitiske føringer (Frskningsmelding, EU samarbeid, se vedlagt ntat fra KD datert ) er ne klarere i innledningen til denne runden g må nødvendigvis inngå i UiBs vurdering av sin egen prsess fr å priritere søknader. Kunnskapsdepartementet har utrykt et klart ønske m økt utbytte fra Nrges satsing på deltakelse i EUs rammeprgrammer fr frskning. Et bidrag til dette er Frskningsrådets sterke priritering av eurpeisk samarbeid m frsknings infrastruktur. Nrsk deltakelse i ESFRI prsjekter har fått en fremtredende plass på det første nasjnale veikartet fr frskningsinfrastruktur sm ble presentert av Nrges frskningsråd i juni Neste utlysningsrunde INFRASTRUKTUR 13. ktber 2010 Neste utlysningsrunde INFRASTRUKTUR har søknadsfrist 13. ktber 2010 med en ramme tilfrdeling på 400 milliner kr.

2 2 Frskningsrådet arrangerer et rienteringsmøte i Osl 3. september Søknad til Frskningsrådet m støtte til infrastruktur kan skje gjennm 3 kanaler: 1. Søknad til INFRASTRUKTUR 2. Søknad m utstyr til gjennmføring av prsjekter under eksisterende NFRprgrammer. 3. Inkludere avskrivning av utstyr i dekningsbidrag fr eksternt finansierte prsjekter inkludert NFR prsjekter. Det er grunn til å regne med sterk knkurranse m midlene sm skal tildeles gjennm kanal 1. Det ble i 2009 gitt støtte til 12 frprsjekter fr å utarbeide fulle prsjektsøknader til neste runde, frdelt med 4 på databaser g samlinger g 8 på strskalainfrastruktur. Det er allerede sm nevnt innledningsvis, satt av 1.1 milliarder kr fra rammen på 2.8 milliarder kr til INFRASTRUKTUR sm frpliktelser mt 5 prsjekter på EU radmap. I tillegg har så langt 5 prsjekter med nrsk deltakelse i frberedende prsjekter under ESFRIradmap 2006 meldt at de vil søke INFRASTRUKTUR til fristen Frskningsrådet har sendt støttebrev til 4 nrske frskningsmiljøer sm vil delta i frberedende prsjekter under ESFRI radmap Vi må gså regne med at flere av prsjektene sm fikk sterke evalueringer i frrige runde men ikke nådde helt pp, vil levere nye sterke søknader. Samlet kan vi se fr ss at ver 30 vel kvalifiserte miljøer frbereder sterke søknader til denne utlysningsrunden, frdelt på temaene ESFRI, databaser g samlinger, g strskalainfrastruktur. Universitetsledelsen har i nær dialg med fakultetene lagt pp en arbeidsplan fr UiBs interne arbeid med søknader til fristen 13. ktber 2010 med følgende frister: Onsdag 22. september 2010 frist fr fakultetene til å melde inn priritert liste ver søknader til INFRASTRUKTUR. Fredag. 1. ktber 2010 Frist fr universitetsledelsen til å legge fram frslag til UiBs priritering til Infrastruktur. Fredag 8. ktber 2010 Møte mellm fakulteter g rektratet fr å gdkjenne UiBs søknad. Samtidig freslås det at fakultetene grupperer sine pririterte søknader slik: ESFRI søknader der UiB er tildelt et nasjnalt krdineringsansvar. ESFRI søknader der UiB vil delta sm partner. Søknader m etablering av en nasjnal infrastruktur med UiB sm vertsinstitusjn. Mindre utstyrsinvesteringer der kanal 3 kan være et alternativ. Saken legges med dette frem fr utvalget til rientering. IL

3 3 VEDLEGG KD DISKUSJONSNOTAT : TILTAK FOR STYRKET NORSK DELTAKELSE I SISTE DEL AV EUs 7. RAMMEPROGRAM FOR FORSKNING Ntatet er ment sm et utgangspunkt fr en diskusjn med berørte aktører m mulige tiltak fr gd nrsk deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprgram fr frskning, teknlgisk utvikling g demnstrasjnsaktiviteter ( ). 1. Bakgrunn: Mål g utfrdringer i siste del av FP7 ( ) I nrsk plitikk fr internasjnalisering av frskning er t innsatser høyt priritert. Dette er deltakelse i EUs rammeprgram fr frskning, teknlgisk utvikling g demnstrasjnsaktiviteter g i utviklingen av det eurpeiske frskningsmrådet Eurpean Research Area. Satsingen på det eurpeiske frskningssamarbeidet kmpletteres av bilaterale satsinger. Tre hvedutfrdringer i Nrges samarbeid med EU m frskning g utvikling må møtes på en gd måte fremver: 1) Det må sikres gd deltakelse g gdt utbytte av den siste delen av 7. rammeprgram (FP7). Både de nrske kntingentutbetalingene g aktivitetsnivået vil øke i denne periden sm et resultat av den underliggende budsjettprfilen fr FP7. 2) Det må sikres gd nrsk deltakelse i ulike initiativer fr å utvikle ERA g utvikles nrske pririteringer g strategier fr innhld g deltakelse. 3) Endelig må det utvikles nrske pririteringer fr g innspill til utvikling av et 8. rammeprgram g gså sikres en beslutning m nrsk deltakelse i FP8. Dette ntatet mhandler den første hvedutfrdringen. Kunnskapsdepartementet har et mål m å bidra til gd nrsk deltakelse g utnyttelse av FP7. En strategi fra departementet fr FU-samarbeidet med EU fra 2008 etablerte tiltak sm skulle bidra til styrket nrsk deltakelse både i FP7 g ERA g økt utbytte av deltakelsen. Strategien etablerte bl.a. et mål m full retur på den nrske kntingenten i første del av FP7, dvs Frskningsmeldingen - St.meld. nr. 30 ( ) Klima fr frskning - målbærer høye ambisjner fr nrsk deltakelse gså i siste del av FP7, herunder økt finansiering fra rammeprgrammet. Et mål m full retur i denne periden ville være svært ambisiøst g gså trlig urealistisk. Nrges frskningsråd har en helt sentral rlle i å sikre virkemidler sm mbiliserer til økt nrsk deltakelse g å ivareta en dialg med aktørene m deltakelsen i rammeprgrammet. Frskningsrådet har utviklet egne strategier fr dette g satser betydelig med ressurser på EUfrskningen både i Nrge g i Brussel. Deltakelse i EU-frskningen er den høyest pririterte innsatsen i rådets utkast til ny internasjnaliseringsstrategi. En evaluering ved NIFU STEP av nrsk deltakelse i FP6 g de t første årene av FP7 ( ) viser at både den nrske deltakelsen i rammeprgrammet g gjennmsnittlig støtte fra EU til hver nrske deltaker øker. Deltakelsen g støtten til nrske deltakere øker imidlertid

4 4 ikke like mye sm kntingentutbetalingene. Evalueringen fremhlder at Nrge har en utfrdring når det gjelder å mbilisere til økt deltakelse, g freslår tiltak fr å styrke deltakelsen i FP7 g utbyttet av deltakelsen. Både frskningsmeldingen, KD-strategien g evalueringen innehlder tiltak fr å styrke nrsk deltakelse i rammeprgrammet. Utfrdringen nå er å knsentrere innsatsen m tiltak sm antas å ha str, rask g psitiv effekt på nivået på den nrske deltakelsen i FP7 fremver. I dette inngår et behv fr å knkretisere tidligere etablerte tiltak i frskningsmeldingen g strategien, g å følge pp anbefalinger g vurderinger i evalueringen g de synspunkter sm har blitt fremført etter at denne ble lagt frem. Det er i denne frbindelse behv fr å se på et bredere spekter av tiltak enn psitive incitamenter. Gd utnyttelse av de ressurser Nrge legger inn i rammeprgrammet tilsier at hvedaktører ikke knsekvent bør kunne velge nasjnal finansiering så lenge rammeprgrammet innehlder en relevant faglig satsing. Det handler m å ta internasjnalisering på alvr. På samme tid sm det etableres tiltak fr styrket deltakelse må det jbbes langs andre akser med å styrke det langsiktige grunnlaget fr deltakelsen i rammeprgrammet gjennm de nasjnale FU-innsatsene. Nivået på den nrske deltakelse i EU-frskningen må antas å henge tett sammen med den nasjnale FU-innsatsen. Frhldet mellm disse t nivåene er imidlertid kmplekst den nasjnale FU-satsingen kan både legge et grunnlag fr g frtrenge deltakelse i EU-frskningen. Tenkningen rundt den strategiske sammenkblingen g arbeidsdelingen mellm de t nivåene må styrkes. 2. Hvedprblemstilling g typer av tiltak T hvedutfrdringer fr gd nrsk deltakelse i siste del av FP7 er å øke antallet nrske søknader til prgrammet g å sikre at det er gd kvalitet på de søknadene sm nrske aktører enten deltar i eller sender direkte selv (bl.a. mbilitetstiltak g ERC-stipender). Kunnskapsdepartementet (KD)har sm krdinerende departement en viktig rlle i å sette deltakelsen i rammeprgrammet enda sterkere på dagsrdenen, å sikre incentiver både til gd deltakelse g videre ppfølging i institusjnene g bedriftene g å bidra til rammevilkår sm sikrer gd nrsk deltakelse. Under freslås tiltak fr å styrke nrsk deltakelse i siste del av FP7 sm et grunnlag fr en diskusjn med fagdepartementer, Nrges frskningsråd g aktørene. Det er t typer tiltak; generelle g sektrspesifikke. Det er gjrt pririteringer hvedsakelig med utgangspunkt i vurderinger av behvet fr relativt rask effekt, men dels gså med tanke på frberedelser til nrsk deltakelse i et eventuelt 8. rammeprgram. En ppfølging av aktuelle tiltak vil måtte frankres både internt i KD, i øvrige departementer, i Nrges frskningsråd g hs aktørene. Fr enkelte tiltak vil det være nødvendig med en nærmere vurdering av de øknmiske rammene fr en iverksettelse g/eller ressurser til en ppfølging. 3. Generelle g verrdnede tiltak 3.1 KD: Generelle tiltak

5 5 i) Mbilisering g gjennmføring Klare signaler m priritering av deltakelse fra KD g andre departementer KD g øvrige departementer må være en pådriver verfr institusjnene g næringsliv, med klare signaler m priritering av deltakelse i rammeprgrammet. KD må bidra til at andre statsråder g departementer setter fkus på dette i ulike sammenhenger. Betydningen av internasjnalisering må gså understrekes i ulike styringsdkumenter g strategier fra alle departementer. Det verrdnede argument fr andre departementer er at det tilfører merverdi til deres egne nasjnale midler. Mulighetene fr at det kan utvikles sektrspesifikke strategier fr deltakelsen i EU-frskningen i et samarbeid med Frskningsrådet bør avklares. Evalueringen legger vekt på dette, g det er gså et tiltak sm ikke er fulgt pp fra KDs EU/FU-strategi. Nytt EU-virkemiddel ny rganisasjn fr administrativ støtte Evalueringen peker på et behv fr å avhjelpe administrative g øknmiske byrder knyttet til deltakelse i EU-prsjekter. Frskningsrådet gjør et viktig arbeid med å mbilisere til deltakelse i EU-prsjekter g veileder m de ulike delprgrammene i rammeprgrammet gjennm sine Natinal Cntact Pints (NCP). Det synes imidlertid å være behv fr et bedre tilbud til aktørene hva gjelder kvalitetssikring av søknader g søknadsprsesser g ppfølging av ulike administrative frpliktelser g finansielle regler ved gjennmføring av et EUprsjekt. De stre institusjnene kan i en viss utstrekning frventes å ivareta dette selv, med gd støtte fra Frskningsrådet. Et utvidet ffentlig tilbud rettet mt kvalitetssikring g gjennmføring vil kunne rettes inn mt mindre aktører, g gså fungere sm en støtte fr administrative EUenheter ved de stre institusjnene, samt avlastning i perider med str pågang fra frskerne. Betalingstjenester er aktuelle, g kan tilsi at dette ikke legges til Frskningsrådet. Samtidig må frhldet til EU-kntret g NCP-rdningen i Frskningsrådet vurderes nærmere, bl.a. med tanke på m det er hensiktsmessig å ha et sammenhengende virkemiddel g m en frm fr samlkalisering er aktuell. Det private markedet fr slike tjenester må gså vurderes nærmere. EU-deltakelse sm evalueringskriterium i nasjnale satsinger Deltakelse i EU-prsjekter bør sterkere inn sm ex-ante evalueringskriterium både ved utvelgelse g videreføring av sentersatsinger, jf. SFF, SFI g FME. I de nasjnale prgrammene bør kblinger til EU-prsjekter i søknader gi høyere uttelling/scre. Deltakelse i EU-prsjekter må gså inn sm kriterium ved ex-pst evalueringer av frskningsprgrammer g sentersatsingene. Resultater fr de nasjnale prgrammene g sentersatsingene hva gjelder EU-arbeidet bør dessuten i større grad inn i rapprteringsrutiner/mrs-systemet fr Frskningsrådet. Øke synergi g samspill g arbeidsdeling mellm nasjnale frskningsprgrammer g FP7 Det er behv fr å kmme videre i tenkningen rundt hvrdan nasjnale prgrammer kan designes slik at det ppnås bedre samspill g arbeidsdeling mellm disse g EUs satsinger der det er verlapp i pririteringer g prgramsatsinger., jf gså de t siste frskningsmeldingene, KDs EU/FU-strategi g budsjettprpsisjner fra KD. Evalueringen av nrsk deltakelse i FP6 g FP7 indikerer at sammenkblingene fremdeles kan være ne tilfeldige. Frskningsrådet bør bes m et frslag til hvrdan dette kan gjøres.

6 6 Økt mbilisering gjennm EØS-finansieringsmidler g bilateralt Det er behv fr å se på hvrdan bilaterale samarbeidsprgrammer under de nye EØSfinansieringsmekanismene g bilaterale kmiteer g andre samarbeidsplattfrmer i større grad kan brukes sm plattfrm gså fr EU-prsjekter. I de bilaterale samarbeidsprgrammene under EØS-midlene bør dette kunne tas aktivt inn i strategiarbeid g styrevirksmhet, evt. gså ved at deltakelse i EU-prsjekter gir økt uttelling i evalueringene. Det er et mål fr EØSmidlene knyttet til frskning at de skal være kmplementære til EU-frskningen. Nrdisk samarbeid sm plattfrm mt EU Det bør vurderes hvrdan det nrdiske samarbeidet kan styrkes sm plattfrm gså fr deltakelse i EU-prsjekter. Nrge bør være en pådriver fr dette blant annet i frskningsplitisk arbeidsgruppe/ad-hc gruppen fr frskningsspørsmål, EK-U g MR-U. Det nrdiske virkemiddelapparatet bør i større grad ivareta hensyn knyttet til dette. Tidligere fantes det blant annet en tilsvarende rdning sm PES-midler (prsjektetableringsstøtte) fr EU/FU-prsjekter i Frskningsrådet i NrdFrsk. Dette virkemiddelet bør kunne vurderes reetablert. ii) Frbedre rammene fr nrsk deltakelse Nasjnal medfinansiering av EU-prsjekter Et hvedspørsmål er m nrske frskningsinstitusjner har tilstrekkelig finansiell knkurransekraft til å påta seg et større antall EU-prsjekter. Både evalueringen g handlingsrmutvalget fremhlder at dette ikke er tilfellet. Evalueringen peker på et behv fr nasjnale finansieringsfrmer sm kmpenserer bedre fr de prsjektkstnadene sm ikke dekkes av EU. EU dekker i dag inntil 75 prsent av de samlede prsjektkstnadene. En mulig løsning er å reetablere en SAM-EU rdning sm (sm et minimum) sikrer at nrske aktører får dekket 75 prsent av reelle kstnader ved deltakelse i EU-prsjekter. T alternativer synes å være å sikre en frm fr medfinansiering gjennm de nasjnale prgrammene, eller å styrke basisbevilgninger, ledsaget av en gjennmgang av frutsetningene fr bruk av disse. Frenkling Det er behv fr frenkling av øknmisk g administrativt rammeverk knyttet til deltakelsen i rammeprgrammet, økt frutsigbarhet g bedre harmnisering med nasjnalt regelverk. KD må ta et initiativ til en gjennmgang av EU-prsjektenes administrative aspekter g håndteringen av disse med institusjnene g Frskningsrådet: Hvrdan kan vi jbbe bedre nasjnalt med frenkling, særlig fr ptensielle nrske søkere? Inn mt Kmmisjnen må Nrge fremme g få aksept fr felles nrske regler fr finansiell rapprtering. Desentralisert revisjnsvirksmhet er gså et aktuelt tema. Det må videre vurderes en nrsk kmmentar til den nye meldingen m frenkling i rammeprgrammet jf. COM 2010 (187). Lbbying g krdinering av innspill med andre land sm deler nrske synspunkter på frenkling bør styrkes. Etablere referansegrupper Det er behv fr mer systematiske innspill fra frskningsmiljøene vedr. innhld (g struktur) i delprgrammene i det pågående FP7 g evt. gså i et nytt FP8. Det bør derfr pprettes frmelle referansegrupper fr nrsk deltakelse i prgramkmiteene i rammeprgrammet. Referansegruppene bør ha deltakelse av sektrene, g sm et minimum dekke pririterte mråder i nrsk frskningsplitikk. Bedriftene må ikke glemmes her. Ansvaret fr den praktiske tilretteleggingen kan evt. delegeres til Frskningsrådet.

7 7 Frskere inn i prgramkmiteene Det bør vurderes m ikke nrske frskere gså kan brukes mer direkte inn mt kmitéarbeidet sm ressurspersner i frm av å være eksperter fra Nrge i kmiteene. Dette kan evt. utvikles i et samarbeid mellm departementene, Nrges frskningsråd g institusjnene g sektrene. Flere nrske evaluatrer i EUs evalueringspaneler Det bør arbeides fr å få flere nrdmenn inn sm evaluatrer i evalueringspanelene i rammeprgrammet. Dette vil gi økt kmpetanse på søknadsbehandling i EU g bedre frståelse av hva sm skal til fr å nå pp i søknadsbehandlingen i EU. Spredning av infrmasjn g kmpetanse etter deltakelse i prsessene i EU er viktig. Flere nasjnale eksperter innenfr plicyutvikling Antallet nrske, nasjnale eksperter innenfr frskning i Kmmisjnen kan synes å være på et ne lavt nivå (4-5 eksperter) sett i frhld til størrelsen på den øknmiske frpliktelsen sm rammeprgrammet utgjør. Endringer i rammene fr ekspertenes arbeid i Kmmisjnen kan gså bidra til å gjøre en slik funksjn mindre attraktiv fr nrsk fagekspertise enn tidligere. Det bør vurderes m antallet nasjnale eksperter innenfr frskning likevel kan økes, gså i de nye institusjnene sm er delegert ppgaver fra DG RDT g i ulike randsneaktiviteter. Nrge har særlige interesser knyttet til det marine g maritime, g bør derfr videreføre en nasjnal ekspert i DG MARE. Det bør gså arbeides fr å få inn flere nasjnale eksperter knyttet til plicyutvikling i DG RTD. Betydningen av gd innsikt i dette arbeidet øker i takt med at EU utvider sin frskningsplitiske prtefølje. iii) Frbedre nedstrøms-/innvasjnsarbeidet Rette innvasjnsplitiske virkemidler mer inn mt EU-deltakelsen Økt anvendelse av resultater fra frskningsprsjektene i rammeprgrammet er både et nasjnalt ansvar g et ansvar fr CIP. Det er et strt gap mellm nasjnalt rienterte innvasjnsvirkemidler g den internasjnale deltakelsen i FP7 g CIP-prgrammet. Innvasjn Nrge g Frskningsrådet vil trlig kunne styrke det nasjnale arbeidet fr å øke bruken av resultater fra FP7-prsjektene både i privat g ffentlig sektr, g evt. ta en sterkere rlle gså i feltet mellm FP7 g CIP. Frskningsrådet g Innvasjn Nrge bør utarbeide et frslag til hvrdan dette kan gjøres, g herunder vurdere en sterkere rlle fr FORNY g TTO ene. 3.2 NFR: Tiltak verfr alle sektrer KD bør drøfte enkelte frventninger til Frskningsrådet med rådet: Det internasjnale arbeidet i prgramstyrene g kmiteene må styrkes fr å sikre økt synergi g økt samspill mellm nasjnale prgrammer g EUs prgrammer, samt bedre arbeidsdeling. Det må ligge sm et premiss at internasjnalisering g arbeidsdeling skal brukes bevisst fr å styrke g frbedre den nasjnale frskningen. EU/FP7-deltakelsen bør gså integreres i prteføljeanalysene i Frskningsrådet. Frskningsrådet bør vurdere m det skal legges til rette fr en mer tematisk differensiert PES-rdning med økt støtte til søkere innenfr pririterte nrske mråder der deltakelsen må styrkes i FP7, bl.a. helse g IKT.

8 8 Det bør etableres arenaer (fysiske g elektrniske) fr erfaringsverføring fra nrske deltakere med vellykket deltakelse til nye g mindre erfarne deltakere jf. evalueringen. Det er generelt viktig med gd ppfølging av de 80% sm søker EU-midler, men ikke får støtte. Utfrdringer g frbedringsmuligheter må identifiseres g spres. FP7. Klar priritet til kntakt med g ppfølging av relevante miljøer sm p.t. ikke søker Styrke nettsiden m/frtløpende g aktuell infrmasjn m EU-utlysninger g annet aktuelt FP7-stff. 4. Sektrrettede tiltak i) Universitets- g høgsklesektren Tiltakene under refererer til UH-sektren, men bør gså vurderes i frhld til helsefretakene etter en nærmere dialg med HOD. Helsefretakene har en relativt beskjeden deltakelse i FP7, men utfrdringer knyttet til deres deltakelse er ikke tilstrekkelig kartlagt/kjent til å kunne antyde (nye) tiltak rettet mt disse. Ledelsesfrankret strategiutvikling Det må utvikles strategier på ledelsesnivå side fr å mbilisere kmpetente frskere til deltakelse i EU-prsjekter. Internasjnalisering g deltakelse i rammeprgrammet må inn i strategier g styringsdkumenter sm et middel fr økt kvalitet i frskningen, bedre rekruttering g styrket internasjnal knkurranse-kraft. KD må uttrykke klare frventninger til dette verfr institusjnene. Styrket administrativ støtte Det er avgjørende med et gdt administrativt støtteapparat fr FP7-deltakelse på UHinstitusjnene. Det gjelder særlig arbeidet med å finne de rette utlysningene, få på plass gde søknader g redusere den administrative byrden. Flere institusjner har slike støttefunksjner, men det er et åpent spørsmål m ressurser g priritering matcher ufrdringene. KD må være en pådriver fr å styrke slike funksjner. Nrges frskningsråd/ny institusjn må bidra til gde nettverk, erfaringsverføring g evt. utveksling av kmpetanse g kapasitet nasjnalt. Støtte g frventninger til institusjnene Kunnskapsdepartementet bør drøfte frventninger til institusjnenes eget arbeid med FP7- deltakelsen med disse g vurdere m Nrges frskningsråd kan ha en rlle i å støtte pp m institusjnenes eget arbeid med deltakelsen i FP7. Viktige elementer i dette arbeidet er bl.a.: Etablere prgrammer fr frskningsledelse sm mfatter deltakelse i EU- prsjekter Intrdusere EU-systemet fr frskere tidlig i karrieren Sikre gd fagfellestøtte knyttet til søknader til g deltakelse i EUprsjekter Ha en praktiv hldning til utlysninger i FP7 g nødvendige nettverk Aktiv deltakelse sm evaluatrer i EUs evalueringspaneler. Sikre erfaringsutveksling mellm institusjnene m øknmiske belønningssystemer ved tilslag på EU-prsjekter (inkl frikjøp,

9 9 stipendiater g frsker III-stillinger). Vurdere å gjøre deltakelse i EU-prsjekter meritterende: Mulig karrieremessig uttelling i UH-institusjnene fr deltakelse i EUprsjekter, fr eksempel der frskeren er krdinatr i stre EUprsjekter eller ppnår ERC-stipend. Sterkere integrasjn av EU-frskningen i UHs etatsstyring Samlet fr sektren ligger EU-tildelingen relativt stabilt i underkant av en prsent av statstilskuddet. Det gjelder gså fr universitetene. EU-midler bør øke sm ekstern inntektskilde fr universitetene m nasjnale mål fr deltakelse i siste del av FP7 skal nås. Etatsstyringsdialgen er en viktig kanal fr å diskutere frventninger til mål, strategier g tiltak ved den enkelte institusjn. EU-frskningen må integreres gdt i etatsstyringssyklusen. UH-avd. g FO bør sammen drøfte frbedringspunkter, bl.a. med sikte på å styrke plitikk g virkemidler. Dialg med UH-rådet m FP7-engasjement KD bør trekke UHR inn i dialgen med sektren angående den rlle rådet eventuelt kan spille knyttet til den nrske UH-deltakelsen i FP7, fr eksempel når det gjelder å krdinere synspunkter g vurderinger i sektren, bidra til spredning av erfaringer knyttet til strategier fr deltakelse i EU-prsjekter, legge til rette fr utveksling mellm institusjnene hva gjelder adm. støtte med mer. ii) Næringsliv Det krever en annen fremgangsmåte fr å mbilisere g tilrettelegge fr næringslivsdeltakelse enn i UH- g instituttsektren. Fr næringslivet er deltakelse i EU-prsjektene ikke nødvendigvis kjernevirksmhet, men en investering. Markedstilgang, nye brukergrupper, nettverk, g prdukt- g teknlgiutvikling er viktige drivkrefter. Finansiering fra rammeprgrammet utgjør p.t. en beskjeden andel av samlet utenlandsk finansiering av FU i næringslivet g tilsier et særlig ptensial fr styrket deltakelse fra nrsk næringsliv i FP7. Styrkede incentiver - Skattefunn Frskningsmeldingen fremhlder at det vil vurderes styrkede incentiver fr næringslivets deltakelse i FP7, herunder bruk av Skattefunn. Skattefunn er næringslivets basisfinansiering, g bruk av denne rdningen gså knyttet til deltakelse i EU-prsjekter bør drøftes med NHD g Frskningsrådet. Økt fradragsramme ved deltakelse i EU-prsjekter vil kunne være et mulig element i en implementering. Bedre arbeidsdeling mellm Innvasjn Nrge g Nrges frskningsråd m SMB-deltakelsen Flere små- g mellmstre bedrifter (SMB) bør ppmuntres til å delta i de tematiske prgrammene i Cperatin, i tillegg til de særskilte SMB-tiltakene i Capacities. Dette er en generell utfrdring i rammeprgrammet, g ikke en spesifikk nrsk utfrdring. Deltakelse i aktiviteter i de tematiske prgrammene med frskning i SMB ene bør være et særlig ansvar fr de nasjnale FU-prgrammene i Nrges frskningsråd. Innvasjn Nrge bør kunne ta et større ansvar fr deltakelsen i de spesifikke SMB-aktivitetene, herunder aktiviteter sm mfatter frskning fr SMB. Økt invlvering av stre bedrifter

10 10 Nrske, stre bedrifter deltar i beskjeden grad i rammeprgrammet. NIFU STEPs evaluering av Nrges deltagelse i EU-frskningen påpeker at utfrdringen fr mange stre bedrifter sm utfører egen FU, er å finne utlysninger i EU-frskningen sm passer til deres egne FUinteresser. Her er det behv både fr bedre infrmasjnsfrmidling g å trekke bedriftene mer aktivt inn i arbeidet med utvikling av nye arbeidsprgrammer (g etter hvert utviklingen av FP8). Systemet av NCPs i Frskningsrådet bør intensivere sin innsats fr dette. iii) Frskningsinstituttene Fr frskningsinstituttene synes hvedutfrdringene å være knyttet til det finansielle grunnlaget fr deltakelse i EU-prsjektene deres knkurranseevne g frhld knyttet til rutiner g administrasjn i EU, herunder revisjnsvirksmheten, jf de generelle tiltakene m en nasjnal medfinansieringsrdning g frenkling i pkt. 3.1 ii).. Effekter av det nye finansieringssystemet på EU-frskingen freligger det ingen versikt ver p.t., men dette er da gså relativt nytt. Evt. justeringer her bør styrke frutsetningene fr instituttenes deltakelse i EU-prsjekter, g ikke svekke dem. Bredere deltakelse fra instituttsektren Det er et tilsynelatende paradks at de teknisk-industrielle instituttene med lavest basisfinansiering har den høyeste deltakelsen i EU-prsjektene. Frklaringen kan ligge i behvet fr en høy grad av egeninntjening g nye ppdrag. Miljøinstituttene har gså en høy deltakelse i EU-prsjektene. Fr andre institutter er det et åpent spørsmål hvrdan basisfinansieringen påvirker deltakelsen i EU-prsjektene. Kunnskapsdepartementet bør ta et initiativ til å drøfte deltakelsen av frskingsinstitutter tilknyttet andre departementer med disse, med sikte på å øke instituttdeltakelsen. Fr KD er det nødvendig å se nærmere på deltakelsen av de samfunnsfaglige instituttene NUPI g NOVA, samt Meterlgisk institutt. 5. Videre prsess De freslåtte tiltakene vil drøftes med berørte aktører. Følgende er særlig aktuelt: EØS-spesialutvalg: bl.a. sm en knkret Drøfte ppfølging tiltakene av presentasjnen i neste møte i spesialutvalget, av evalueringen ved NIFU STEP i frrige møte 26. april. NHD: Kntaktmøte KD - NHD 12. mai. Frskningsrådet: Etatsstyringsmøtet 30. mai. HOD: frskningen Eget møte g evt. fr tiltak å drøfte knyttet helsefretakene til denne. s deltakelse i EU- Møter ifm. Abelprisutdelingen med universitetene (25. g mai) UH-rådet: der UHR Evt. gså et inviteres.. eget rektrmøte Etatsstyringsmøter med UH-institusjnene i 2010 g 2011.