Sør-Tromsøya barnehager. Åsgård barnehage. Årsplan

Transkript

1 Sør-Tromsøya barnehager Åsgård barnehage Årsplan

2

3 Innhold Barnehagens egenart... 1 Fokusområde: Barns trivsel-voksnes ansvar... 2 Kvalitetsplanen... 2 Barnehagen som lærings- og danningsarena... 3 Inkluderende fellesskap... 5 Dokumentasjon og vurdering... 7 Fagområdene i rammeplanen... 8 Tema- og tradisjonskalender Danning gjennom lek og læring, omsorg og oppdragelse Barns medvirkning Forebygging av mobbing Overgang barnehage skole Planlegging, dokumentasjon og vurdering Foreldresamarbeid Samarbeidspartnere Aktuelle telefonnummer og nettadresser... 19

4 Barnehagens egenart Åsgård barnehage er en veletablert avdelingsbarnehage som har vært i drift i om lag 40 år. Barnehagen ligger i skogkanten på vestsiden av Tromsøya med utsikt mot havet. Beliggenheten gir flotte muligheter for spennende utflukter året rundt, på turstier, i lysløype og i fjæra. Barnehagen ligger solvendt, avskjermet fra trafikk og har en kupert og naturlig lekeplass. Det er mange ulike nasjonaliteter representert blant barna i barnehagen, noe som er en berikelse. Personalet består av både kvinner og menn, av godt voksne med mangeårig barnehageerfaring, og unge og forholdsvis nyutdanna. Åsgård barnehage er bygd som en avdelingsbarnehage, og har romslige lokaler med god plass til lek, samt tilgang på gymsal. En gang i uka har vi gruppedag, da møtes ungene de andre i barnehagen på sin egen alder til ulike aktiviteter. Avdelingene Frigg og Frøya har ni plasser hver for barn opp til 3 år. Hugin og Munin er for 0-6 år, men barna er hovedsakelig mellom tre og seks år gamle. Der er det plasser på hver av avdelingene. Det er pt 48 barn i barnehagen, men barnetallet kan variere noe ut fra alderssammensetning. Barnehagen er åpen fra kl til Personalet: Fagleder Ellinor Angell, pedagogiske ledere Anne Lise Bakke, Hedda Gabler, Renate Leistad og konstituert pedagogisk leder/barnevernspedagog Monica Hansen. Assistenter og fagarbeidere er Solbjørg Nilsen, Lisbeth Salo, Arve Sørensen, May Broks, Tone Tetlie, Ning Saeung, Christian Heiberg og Elisabeth Karlsen, samt vikar Tina Wangsbro. Lisbeth Konradsen er støtte/spesialpedagog. Åsgård barnehage er en del av enheten Sør Tromsøya barnehager med Monica Bjørnsborg som enhetsleder. De øvrige er Sommereng, Bymyra, Nansenveien og Sorgenfri barnehager. I forbindelse med nasjonal innskjerping av tobakksskadeloven, har sentrumsbarnehagene vedtatt tobakksfrie barnehager fra

5 Det innebærer at det verken skal røykes eller snuses i barnehagene eller i umiddelbar nærhet. Dette gjelder også for foreldre og andre besøkende. Fokusområde: Barns trivsel-voksnes ansvar I vår enhet har vi blitt enige om «Barns trivsel voksnes ansvar» som hovedoverskrift for vårt arbeid. Det gir en viktig påminnelse om vår sentrale oppgave som voksne i å skape et godt oppvekstmiljø for alle barna i barnehagen. Alle barna skal trives, hver dag. De skal ha det godt, finne venner, føle seg verdsatt og kjenne glede. Barna skal få omsorg og trøst når de trenger det og støtte til å mestre utfordringer. Vi vil gi gode muligheter for lek og læring, og være en romslig arena hvor alle føler seg verdsatt. Opplever dere som foreldre at barn mistrives i barnehagen, så skal vi ta det på alvor og gjøre hva vi kan for å bedre situasjonen. Våren 2014 deltok hele personalet i enheten i opplæring som gjør oss ekstra oppmerksomme på å fange opp tegn på mistrivsel. Regionalt senter for vold og traumatisk stress (RVTS) foreleste om tegn på mishandling og overgrep, og pedagogene har fått opplæring i Den dialogiske barnesamtalen. Kvalitetsplanen Som barnehageeier har Tromsø kommune gitt styringssignaler for å sikre kvalitet gjennom felles mål og retning (Kvalitetsplan for kommunale barnehager i Tromsø kommune ). Fokusområdene er: 1) Barnehagen som lærings- og danningsarena, 2) Inkluderende fellesskap og 3) Dokumentasjon og vurdering. I forbindelse med planarbeidet har vi kartlagt våre sterke og svake sider. I Åsgård barnehage anser vi oss som gode på å møte barna med tillit og respekt, være bevisste rollemodeller, vektlegge et inkluderende 2

6 miljø og følge opp observasjoner av barn og barnegrupper. Dette bekreftes i brukerundersøkelsen fra 2014, hvor vi generelt skårer over landsgjennomsnittet og særlig på omsorg, godt samspill med de voksne, respektfull behandling og informasjon. I vår egenvurdering ser vi at det særlig er to områder hvor vi kan forbedre oss: IKT/digital kompetanse, herunder dokumentasjon samt flerspråklighet. Målsetting og tiltak på disse feltene har derfor fått en sentral plass i denne årsplanen. Vi vil påpeke at vi er opptatt av å bruke digitale verktøy i en pedagogisk sammenheng og unngå passiviserende misbruk. IKT/digital kompetanse: I likhet med de øvrige barnehagene i enheten, fikk vi installert trådløst nett på slutten av Vi oppdaterte maskinparken, og skaffet bærbare PCer og ipader til alle avdelingene. Personalet har ulik erfaring med digitale verktøy, og vi har startet med opplæring for å kunne bruke disse verktøyene aktivt, ikke bare til lek, men også til læring, og ikke minst dokumentasjon av den pedagogiske virksomheten. Flerspråklighet: I løpet av forholdsvis kort tid har det begynt mange barn i barnehagen med ulike hjemmespråk som russisk, polsk, litauisk, rumensk, arabisk, thai, islandsk, fransk og tysk. Dette representerer et mangfold og gir oss mange spennende utfordringer med hensyn til språkopplæring og foreldreinformasjon. Bymyra barnehage er med i NAFO- nettverk (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring). Faglederen deres har vært på personalmøte hos oss og bidratt med sin erfaring. Åsgård barnehage har fått tildelt ekstra ressurser for barnehageåret , for å kunne jobbe systematisk med flerspråklighet. Vi oppfordrer foreldrene til å snakke sitt hjemmespråk med barna, og synes det er artig å høre et mangfold av språk i barnehagen. Barnehagen som lærings- og danningsarena Et tilstedeværende og kompetent personale skal bidra til en barnehagehverdag preget av humor og glede, lek og læring. 3

7 Barnehagen skal medvirke i en danningsprosess som skal forberede barna til å bli aktive deltagere i et flerkulturelt samfunn som fremmer solidaritet og demokrati (Fra enhetens felles mål). MÅL Vi vil gi god språkstimulering til alle barn, spesielt flerspråklige og barn med forsinket språkutvikling. Vi ønsker at barna og personalet opplever digitale verktøy som kilde til kunnskap, kommunikasjon og lek. Personalet skal ha innsikt i de pedagogiske mulighetene IKT gir Det legges til rette for barns deltakelse i bruk av IKT og ipad. Progresjonsplan utarbeides. TILTAK Vi skal jobbe med systematisk språkstimulering, daglig høytlesing, og bruke rim og regler på flere språk. Vi skal kjenne til språkstimulerende hjelpemidler (tegn til tale, apper, språkøvelser). Vi skal øke kunnskapen om flerspråklighet via opplæring og litteratur. Vi må få våre nye digitale verktøy i aktiv drift, ut fra lagerplasser og i daglig bruk. Maskinvaren må synkroniseres, og nødvendige programvare skaffes. Personalet må få kunnskap, opplæring og trening i bruk av IKT. Erfaringer må deles Barna må få bruke kamera/ta bilder, hjelpe til å lage små videoer og bistå ved PCen, ta utskrift og kopiere. Foreløpig måloppnåelse: Flere i personalgruppa har blitt kurset i å lage film. De har lagd filmsnutter sammen med barna og vist disse til det øvrige personalet. Noen har deltatt på kurs i bruk av IKT i norsk og matematikk for barnehagen. To har vært på opplæring i bruk av tegn som støtte til tale. Vi her fått kjennskap til språkstimulerende apper med begrepsinnlæring på ulike språk, bl.a. i assistentveiledning. Appene er tatt i bruk for barn med særlig behov for språkopplæring, men også i mer lekpreget aktivitet for flerspråklige barn. De synes det er veldig 4

8 spennende å høre betegnelser på sitt eget språk i vekselvirkning med norsk, og viser glede og stolthet. En treåring jobber med betegnelser på klær; hører ordene på hjemmespråket sitt på ipaden og på norsk fra pedagogen. Inkluderende fellesskap Like muligheter; gjensidighet, likeverd og medansvar. Barnehagen skal være et inkluderende fellesskap, hvor alle får mulighet til å delta, utforske egen identitet samt oppleve tilhørighet og vennskap (Fra enhetens felles mål). MÅL Vi har mange ulike nasjoner representert i barnehagen. Vi ønsker at barnehagen skal gjenspeile den flerkulturelle virkeligheten og vise at vi verdsetter barnas bakgrunn. TILTAK Barna skal få innblikk i ulike kulturer og tradisjoner. Vi vil fokusere på de landene som er representert i barnehagen (språk, sanger, regler, mat, flagg, klimaforskjeller, nasjonaldager mm). Vi skal markere morsmåldagen, samefolkets dag og orientere om andre religiøse høytider. 5

9 MÅL Vi vil at barnehagen skal være et inkluderende fellesskap, der alle deltar og føler seg betydningsfulle. IKT brukes som hjelpemiddel for barn med spesielle behov, med vekt på språkopplæring. TILTAK Vi skal ha flere felles aktiviteter og samlinger, både ute og inne, i større grad besøke hverandres avdelinger, bli bedre kjent og få et styrket samhold. For at alle skal få slippe til, organiserer vi små lekegrupper. Også barna på småbarnsavdelingene, skal kunne ha kjøkkenvakt. IKT brukes i lek og læring for barn med spesielle behov. Foreløpig måloppnåelse: Markering av morsmålsdagen har blitt en fast tradisjon i barnehagen, og det står «velkommen» på aktuelle språk på de ulike avdelingene. Det har vært lagd mat fra ulike land, og vi viser de ulike flaggene. For å styrke felleskapet, planlegges felles aktiviteter heretter med deltakere fra hele huset, og ikke avdelingsvis. Av praktiske grunner starter de to store, og de to småbarnsavdelingene, dagen sammen. Barn og personal, og foreldre, får dermed bedre kjennskap til hverandre. For at også de minste skal oppleve seg betydningsfulle i fellesskapet, har de kjøkkenvakt. Ulike nasjonalflagg som er representert på Hugin, og barnas egne utgaver av disse. 6

10 Dokumentasjon og vurdering Dokumentasjon; et grunnlag for refleksjon og vurdering. Gjennom variert dokumentasjonen, synliggjøres barnehagens innhold og arbeidsmåter, samt barn og ansattes utviklings og læringsprosesser (Fra enhetens felles mål). MÅL Vi vil gi foreldrene god kjennskap til barnehagehverdagen, gjennom variert dokumentasjon, inkludert bruk av digitale verktøy. Vi bruker dokumentasjon for å evaluere uka og måneden, samt støtte barnets utvikling. Vi vil legge til rette for mer deltakelse fra barna i vurdering og planlegging, inkl de små. Vi vil være spesielt oppmerksom på flerspråklige barns læring. TILTAK Vi skal skaffe oss tilstrekkelig kunnskap til å bruke digitale verktøy i dokumentasjon, og kunnskap til å involvere barna i dette. Vi skal jevnlig evaluere egen praksis. Vi skal i større grad følge opp observasjoner av enkeltbarn, bruke praksisfortellinger, og ha gruppeveiledning. Vi skal bruke dok. i samtaler med barna, for å få frem deres synspunkt. Vi skal utarbeide felles månedsplaner og evalueringer. Barna skal få bruke film og foto, se seg selv i lek og aktivitet. Barna skal, etter alder, bidra i dokumentasjonen. Vi skal etter behov, kartlegge flerspråklige barns språkkompetanse i god tid før skolestart. Foreløpig måloppnåelse: Vi har fått montert store whiteboardtavler i alle garderobene, med informasjon om «dagen i dag», gjerne med fotografier. Det utgis en liten e- avis: «Hugin, Munin, Frigg og Frøya- nytt» annenhver måned. Det har blitt utarbeidet en felles mal for månedsplaner, som tas i bruk 7

11 fra juni For å unngå unødvendig tid- og papirbruk, sendes månedsplaner og annen informasjonsmateriell primært ut digitalt. Fagområdene i rammeplanen Kommunikasjon, språk og tekst Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold (Rammeplanen s 40). Med språk som fokusområde, er vi opptatt av å «bade barna i språk», ved å bruke språket aktivt i alle daglige gjøremål, og gi rike erfaringer med høytlesning, eventyr, sanger og regler. Vi har gjennom mange år bygd opp et godt bibliotek av barnebøker og spill og flanellografeventyr. Vi har pedagogiske hjelpemidler som språksprell og temalotto. Nytt er konkretbokser med gjenstander tilknyttet eventyr og bøker, og apper med navn på ting på ulike språk. Vi markerer morsmålsdagen og prøver å lære noen barnesanger på ulike språk. Vi er opptatt av å formidle at vi synes det er flott at det snakkes ulike språk i barnehagen, at foreldrene snakker sitt morsmål, «hjertespråket sitt» i kommunikasjon med sine barn. Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne (Rammeplanen s 41). Barnehagens beliggenhet gir rike muligheter til motoriske utfordringer og allsidig lek. Vi har en romslig lekeplass med både kupert terreng og asfalterte områder. Barna kan sykle, ake og klatre i trær. Like utenfor gjerdet er det gode og varierte turmuligheter. Å bevege seg på et ujevnt underlag, gir god kroppsbeherskelse, motorikk og balanse. Det serveres frukt daglig og et varmt måltid pr uke. Vi har ikke eget kjøkkenpersonale, så rettene blir forholdsvis enkle, men vi satser på et sunt kosthold. Vi tilpasser oss religiøse matregler, og vi tilrettelegger ved kostholdsallergi. Barn fra 2-3 årsalderen får være med som kjøkkenvakter, og hjelper til med å dekke på. Enkelte ganger har vi lagd mat fra foreldrenes ulike hjemland, og vi tar gjerne i mot forslag. Vi er 8

12 ikke en totalt sukkerfri barnehage, men har nå lagt om bursdagsfeiringene fra kakefest til fruktbasert feiring med smoothies eller fruktspyd. Vi snakker med barna om sunnhet og helse og oppfordrer foreldrene til å begrense søte påleggssorter i matpakkene. Vi spiser sunn mat til daglig, men feirer solas tilbakekomst med solfarga geleappelsiner. Kunst, kultur og kreativitet Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk (Rammeplanen s 44). Det tegnes og males mye i barnehagen, og våren 2014 hadde vi et nytt fargetema for hver måned. Det ble spist blå grøt, malt grønne påskeegg, frosset blå is i plasthansker og hengt i trærne og malt gul sol på snøen på soldagen. 9

13 Vi prøver å utfordre oss selv til å ikke stivne i gamle aktiviteter men være lydhøre for barnas uttrykk. Et eksempel er kroppsstore papirdukker på Munin som barna fant på, lagde historier rundt og arrangerte bryllup for. Noen barn har fått være med å lage filmer, som et nytt kreativt uttrykk, og dette vil vi videreutvikle. Som et ledd i å styrke kulturell tilhørighet, står det «velkommen» på alle aktuelle språk og med de ulike flaggene, på dørene til avdelingene. Munins fine papirdukker Natur, miljø og teknikk Barn skal bli kjent med og få forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær (Rammeplanen s 44). Barna tilegner seg kunnskaper og opplevelser om naturen både innenfor og utenfor barnehagegjerdet. De finner innsekter i bakkene som undersøkes og fores, de går i skogen og lyttet etter fuglelyder og de kan se dyrespor i snøen. Vi formilder at en skal behandle dyr pent og ikke kaste søppel i naturen. De største barna plukker søppel rundt barnehagen når snøen er borte. Vi 10

14 markerer mørketida og solas tilbakekomst, med fest ute og inne. Vi har begynt å bruke digitale verktøy for å finne navn på fugler og dyr, og har lagd enkelte små filmer med barna. De synes det er veldig artig å se seg selv og det de har lagd. Etikk, religion og filosofi Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon (Rammeplanen s 45). Det er viktig å ha tid til å kunne undre seg sammen, å ha en åpen holdning og nysgjerrighet på barns tanker. Personalet skal formidle positive holdninger og verdier, respektere hverandres ulikheter, og viser at vi verdsetter at mange ulike kulturer er representert i barnehagen. Samtidig er vi opptatt av å markere den kristne kulturarven gjennom jule- og påskefeiringen. De eldste barna inviteres sammen med andre barnehager i nærområdet, til julevandring i Elverhøy kirke. Om noen ikke ønsker at deres barn skal delta, så si fra om det. Nærmiljø og samfunn Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barns ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn (Rammeplanen s 47). Vi er en barnehage som ligger landlig til, og skogen, fjæra og jordene rundt barnehagen utforskes året rundt. Vi vi oppsøker også bysentrum innimellom, drar på biblioteket, Polaria eller tar en busstur, noe barna synes er artig. Vi feirer samefolkets dag, og har fokus på barnas mangfoldige bakgrunn. Vi har bestilt en globus hvor vi kan tegne inn de landene vi jobber med, og har lett opp barnas hus på Google Earth. Antall, rom og form Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna erfarer ulike type størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne (Rammeplanen s 48). Ved å sortere i grupper, plassere og 11

15 måle finner ut hva som er likt og ulikt, hva som hører sammen og ikke hører sammen. Barna lærer begreper som stor og liten, innenfor og utenfor, over og under, og lærer å se forskjellen på former som sirkler og trekanter. Vi fokuserer på telling i hverdagssituasjoner, når vi finner frem fat til matbordet eller når vi ser hvor mange som er i samlingsstunden. Senter for IKT i utdanningen er en inspirasjonskilde i dette arbeidet. Tema- og tradisjonskalender Barnehagen har utviklet faste tradisjoner som vi markerer, og noen nye er kommet til. Enkelte ganger er foreldrene invitert, se under. Juli MÅNED TEMA TRADISJON/ AKTIVITET NÅR August Tilvenning og Foreldremøte/foreldrerådsmøte Man vennskap September Troll Vennskapsuke Høstfest med lapskaus ute Uke 36 Fre Oktober Dyra i skogen Fotografering Fre November Meg og kroppen min FNs barnekonvensjon 25 år Mørketidsmarkering Tors 20. Fre Desember Advent og juleforberedelser Nissefest Julefrokost for foreldre Tors I uke Luciatog m/ førskolebarna Januar Huset og Solfest ute Ons familien min Februar Samisk kultur Samefolkets dag Markere morsmålsdagen Karneval Fre 6. 2 Fre Ons Mars Kjøretøy Vinteraktivitetsdager 26. og April Yrker Påskefeiring Mai Norge og våre 17.mai fest Ons nasjoner Juni Havet og fjæra Sommerfest med foreldre Fre Sommerbarnehage Ukestema og turer i nærområdet 12

16 Gjennom året vil vi fokusere på ulike tema tilpasset barnas alder. Mens de minste kanskje er opptatt av busser og gravemaskiner innen temaet «Kjøretøy og transport», så kan de større også vise interessert for motorer, privatbiler og yrker tilknytta ulike kjøretøy. For hvert tema vil vi ha en målsetting, og fokus på fagområdene, som ved temaet: «Kjøretøy og transport». Kropp, bevegelse, helse: Leke tog og buss, lage billetter og være sjåfør. Sveve som et fly, smyge som et tog, sykle med beina og dreie på et ratt. Tema: Kjøretøy og transport Målsetting: Bli kjent med ulike kjøretøy og hva de brukes til. Etikk, religion, filosofi: Om å gå, sykle eller kjøre bil. Hva er en privatbil? Hva slag kjøretøy kan vi være mange i? Naturvern. Kommunikasjon, språk og tekst: Sanger: En bussjåfør. Nede på stasjonen. Tøff tøff tøff tøff toget går. Jeg er et lite stykke tinn. Postmann Pat. Kjenner dere brannmann Sam? Begreper og betegnelser. Regle: Bil og båt og tog og fly, tar deg til din ønskeby. Lese bøker om kjøretøy. Nærmiljø og samfunn: Brannbiler og brannstasjonen Sykebiler og sykehus. Brøytebiler og snørydding. Sjåfører, konduktører, piloter. Dra på busstur. Låne bøker om kjøretøy på biblioteket. Antall, rom og form: Sortere ulike former for kjøretøy etter funksjon, størrelse eller antall hjul. Langt og kort. Kunst, kultur, kreativitet: Bygge et flytårn. Tegne og male ulike kjøretøy. Finne bilder av kjøretøy i aviser, lage utstilling. Lage film Natur, miljø, teknikk: Fremkomstmidler i luft, i vann, på snø og på vei. Hva er en motor? Hva bruker vi en traktor til? Hva er en elbil. Hva er bensin? Hva brukes en grave-maskin til? Se filmer om kjøretøy på You Tube 13

17 Det utforskes og undersøkes i Åsgårdfjæra Danning gjennom lek og læring, omsorg og oppdragelse Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse, mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette (Rammeplanen s 15). Danning er et komplisert begrep, så vi har gått til Wikipedia for hjelp. Det vises til filosofen Ellen Key: Danning er det vi sitter igjen med etter at vi har glemt at vi har lært det. Kunnskapen vi har tilegnet oss, blir internalisert på en sånn måte at vi ikke lenger trenger å huske den bevisst. Når vi er små, læres vi for eksempel opp til å sitte pent ved bordet. Den dagen vi gjør det av selvfølgelig vane, har kunnskapen sunket ned i oss, blitt en del av vår væremåte. I barnehagen er vi opptatt av å reflektere over egne handlinger og væremåter, å forstå hvordan vår adferd påvirker andre. Vi ønsker å bidra til at barna tar hensyn, og ser seg selv som viktig i et fellesskap som er inkluderende og har rom for oss alle. Barns medvirkning I barnehagelovens formålsparagraf fremheves det at barn skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen (Rammeplanen s 17). Det 14

18 vises til FNs barnekonvensjon om barn har rett til å si sin mening og ha innflytelse. Å kunne ta vare på seg selv, kan innebære å si ifra hvis en blir dårlig behandlet, tørre å be om hjelp, men også selvstendighet og praktiske ferdigheter. Å kle på seg selv og smøre på brødskiva si gjør en mer uavhengig av voksne, og gir innflytelse og medvirkning. Det er viktig at barnehagen tilrettelegger for slik medvirkning, ved å ha leker, formingsmateriell og uteklær tilgjengelig og i barnehøyde, sette frem pålegg og frukt så de selv kan velge. Å medvirke, kan også uttrykkes uten et verbalt språk. Små barn viser engstelse, sjenanse, interesse og glede gjennom kroppsspråket og vi voksne skal være våkne og mottakelige for deres signaler. Forebygging av mobbing Tromsø kommune holder på å utarbeide en felles strategiplan for barnehage og skole mot mobbing, for å sikre et godt oppvekst- og læringsmiljø for alle. Barnehagen vil forholde seg aktivt til den nye digitale verktøykassa som er under utarbeidelse, med formål å forebygge og håndtere eventuell mobbing. Vi vil at alle skal trives og ha det godt i barnehagen. Vi jobber med å styrke barnas sosiale kompetanse; å delta, men også slippe andre til, kunne dele, vente på tur og vise omsorg. Små barnehagebarn har en fysisk omgangsform, hvor dytting, slåing og endatil biting ikke er uvanlig. Ettersom barna blir eldre, klarer de å bruke språket til å formidle hva de ønsker, og den fysiske kommunikasjonen avtar. Barnehagen blir i handlingsplanen pålagt å følge nøye med for å oppdage og håndtere mobbing. Vi er ikke så vant til å tenke «mobbing» i forhold til barnehagebarn, men vi ser at det ikke alltid er like lett for alle å komme inn i leken og sterke grupperinger kan forekomme. Dette skal vi vi ha et våkent øye for. Vi vil oppfordre foreldrene til å tenke inkluderende når dere inviterer barn med hjem og spesielt ved bursdagsfeiringer: Ønsker en å be noen fra barnehagen, så inviter en naturlig avgrenset gruppe, som f.eks. alle på avdelingen i den 15

19 aldersgruppa. Spør oss, hvis dere er usikre. Vi oppfordrer dere også til å delta på barnehagens fellesarrangement, som foreldrekaffe og sommerfest, da gode relasjoner er viktige for å forebygge mobbing. Overgang barnehage skole Førskolegruppe De barna som skal begynne på skole neste høst, får være med i barnehagens førskolegruppe som starter opp i september. Barna samles en gang pr uke med målsettinger om å forberede seg for skolestart. Vi forskutterer ikke det som skal skje i 1. klasse og driver ikke med lese- eller skriveopplæring. Noen trenger å øve på å tørre å snakke i ei større gruppe, andre på å lytte og å vente på tur, noen på blyantgrep, andre på selvstendighet i påkledning. Vi har fokus på språk (rim og regler, begrepsinnlæring, bevegelseslek og spill), samt matematiske begrep som sortering, former, måling, tid og telling. Barna øver på å kjenne igjen sitt eget navn i skrift. Vi har som målsetting å integrere digitale verktøy, som en del av førskolegruppas arbeid. Høsten 2014 ser vi ut til å få ei lita gruppe med kun fem førskolebarn, som er en fin størrelse å jobbe med når vi f.eks. skal lage filmer. Førskoletreff Åsgård barnehage og førskolebarn fra Domkirkens, Barnehagen Hundre og Norrøna, møtes etter nyttår en gang i måneden i Bak-Olsen (i skogen bakenfor Elverhøy kirke) for å bli kjent med andre som skal begynne på skolen. Der lages det bål, lekes ringleker og løses ulike oppgaver i naturen. Barna får trening i å gå et stykke i godt tempo (det tar ca en halv time). Noen ganger går vi på ski dit. I vinter ble vi invitert til å delta på førskoletreff på Gyllenborg skole en gang pr måned, for de barna som skulle begynne der. Hvis anledning, vil vi følge dette opp. Frist for foreldrene for innmeldelse til skole og SFO/ skolefritidsordning: 1. desember

20 Høytlesning og Luciafest En dag i uka samles førskolebarna inne på fagleders kontor for høytlesning. Å bli lest for, og å kunne sitte i ro og lytte til en tekst, uten særlig med bilder, er en fin førskoleforberedende aktivitet. Vi leser gjerne Roald Dahls «Georgs magiske medisin». Det har også blitt fortalt eventyr, med illustrasjoner fra konkretboksene våre. På Luciadagen i desember får førskolebarna Luciatog gjennom barnehagen, de synger og deler ut selvbakte lussekatter på alle avdelingene. Foreldrene deres inviteres til Luciafesten. Planlegging, dokumentasjon og vurdering For å sikre god kvalitet på det pedagogiske arbeidet, fremme læring og utvikling i personalgruppen er planlegging og evaluering viktig. Det foretas jevnlig vurderings og utviklingsarbeid på møter mellom fagleder og de pedagogiske lederne, på personalmøter og fagdager. På fagdagene i september vil personalet i hele enheten få opplæring i digital kompetanse. Evalueringer av pedagogisk arbeid og oppfølging av barnegruppa foregår på avdelingsmøter som avholdes minst to ganger pr måned. Barnas synspunkter skal inngå i vurderingsarbeidet. Det gjennomføres årlige brukerundersøkelser, og medarbeiderundersøkelser avholdes annen hvert år. Fagdager: Barnehagene har fem fagdager i året til planlegging og faglig oppdatering. Høsten 2014: Torsdag 25. og fredag 26. september Fredag 21. november Våren 2015: Fredag 27. februar Fredag 15. mai Barnehagen er stengt disse dagene. 17

21 Foreldresamarbeid Foreldrene er våre viktigste samarbeidspartnere, og sammen skal vi arbeide for et best mulig oppvekstmiljø for barna, for «barns trivsel er voksnes ansvar». Vi ønsker å informere godt, slik at foreldrene vet hva som skjer i barnehagen. Vi forteller ved henting og bringing, og skriver daglige rapporter på whiteboardtavler i garderobene. VI gir ut en liten avis fire til seks ganger i året: «Hugin, Munin, Frigg og Frøya-nytt». Mange barn forteller lite fra barnehagen, og denne informasjonen gir muligheter for samtaler med barna om det de har opplevd. Hver barnehage skal ifølge Lov om barnehager ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg/su. Alle foreldrene utgjør foreldrerådet. SU er et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ, og består av to foreldre og to ansatte, samt fagleder som sekretær. Representantene velges i august. Det avvikles minimum ett foreldremøte, og det gis tilbud om en til to foreldresamtaler pr år. For å bli bedre kjent med hverandre, inviteres foreldrene på foreldrekaffe før jul, og på våren. I samarbeid med foreldrene arrangeres det også en sommerfest som avslutning på barnehageåret. For å kunne organisere barnehagedagen godt, er det viktig å vite om barna kommer. Hvis fravær, gi beskjed til avdelingen, gjerne på SMS og innen Vi vil gjerne ha mye kontakt med foreldrene, så kom med tilbakemeldinger, ris og ros, ideer og forslag. Samarbeidspartnere Ved behov samarbeider barnehagen med PPT/pedagogisk psykologisk tjeneste, kommunens rådgivende og sakkyndige instans for barn med behov for spesialpedagogisk hjelp. PPT utreder barnets behov og gir råd og veiledning til foreldre, barnehage og skole. Vi samarbeider også med barneverntjenesten og andre instanser når det er aktuelt. 18

22 Aktuelle telefonnummer og nettadresser Enhetsleder for Sør-Tromsøya barnehager: Monica Bjørnsborg. Telefon: / monica.bjornsborg@tromso.kommune.no Fagleder i Åsgård barnehage: Ellinor Angell. Telefon: / ellinor.angell@tromso.kommune.no Adresse: Lars Eriksensveg 3C, 9016 Tromsø Avdelinger: Frøya (0-3 år): Frigg (0-3 år): Hugin (0-6 år): Munin (0-6 år): Personalet deltar på karnevalet med liv og lyst! 19

23 På Tromsø kommunes hjemmesider, finnes mye nyttig barnehageinfo: Senter for IKT i utdanningen fremmer bruk av digitale verktøy i barnehagene: Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, NAFO fremmer inkludering og likeverdig opplæring i barnehager og skoler: Nettsted for morsmål og flerspråklig opplæring: Frigg og Frøya på ekspedisjon i nærområdet 20

24