Åsgård barnehage. Årsplan Sammen for en varm og livskraftig barndom

Transkript

1 Åsgård barnehage Årsplan Sammen for en varm og livskraftig barndom

2 Innhold Åsgård barnehage... 2 Personalet i barnehagen... 3 Pedagogisk grunnlag... 4 Fokusområde for barnehageåret... 5 Barnehagens tradisjoner... 7 Fagområdene i Rammeplanen... 8 Overgang fra barnehage til skole Samarbeid med foreldre/foresatte Vurdering av barnehagens arbeid Fagdager 2012/ Kontaktopplysninger Åsgård barnehage Åsgård barnehage hører til i enheten Sør Tromsøya barnehager sammen med Sommereng barnehage, Bymyra barnehage, Nansenveien barnehage og Sorgenfri barnehage. Barnehagen ligger landlig til på vestsiden av Tromsøya med skogen som nærmeste nabo. Ski/turløype er like ved og med gangavstand til fjæra og Prestvannet, gir det varierte muligheter for spennende utflukter. Barnehagen består av 4 avdelinger: Frigg og Frøya 0 3 år Hugin og Munin 0 6 år Barnetallet kan variere noe fra år til år ut fra alderssammensetning. Dette barnehageåret har vi 48 barn. 2

3 Munin Hugin Frøya Frigg Personalet i barnehagen Fagleder: Pedagogisk leder Fagarbeider Pedagogisk leder Pedagogisk leder Fagarbeider Pedagogisk leder Spesialpedagog: Anne Britt Johansdatter Peggy Bakkehaug Monica Hansen Elisabeth Karlsen Hedda Gabler Arve Sørensen Ning Saeueng Camilla Johansen May Broks Tina Wangsbro Tone Tetlie Anne Lise Bakke Christian Heiberg Solbjørg Nilsen Evy Schive 3

4 Pedagogisk grunnlag Lov om barnehager og Rammeplanen danner grunnlag for det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Lov om barnehager 1 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplanen gir personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens innhold. Mer om rammeplanens fagområder side 8. Barnehagen skal legge grunnlaget for livslang læring i nært samarbeid og forståelse med barnas hjem. Trygghet, trivsel og respekt skal danne grunnlag i vårt arbeid i Åsgård barnehage med barna. Barns medvirkning Medvirkning i barnehagen handler om å gi barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv. Det enkelte barn skal ha innflytelse på både hva som skal skje og hvordan det skal gjøres. Medvirkning handler om å bli spurt, bli lyttet til og akseptert. Barn er fullverdige mennesker og har rett til å uttale seg om sin egen hverdag. Barndommen er en livsfase med egenverdi i likhet med alle andre faser i menneskets livsløp. Barnas mening skal tas hensyn til så langt som mulig ut i fra barnets alder og modning. Som voksne må vi derfor la oss påvirke av barnas ønsker, meninger og synspunkter. 4

5 Å arbeide med barns medvirkning, handler ikke om å finne frem til bestemte metoder, men om hvordan vi som voksne tenker om og ser på barn. Det er barnas møte med de voksne og barnehagens organisering, som er med på å skape medvirkning i praksis. Derfor er de voksnes holdninger viktige, samt at det tilrettelegges for læring og fellesskap. Lek I barnehagens aktiviteter og innhold vil leken være den dominerende aktiviteten. Å delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel. Leken er barnets naturlige væremåte og har egenverdi i seg selv. Lek er gøy Lek er en av de viktigste sosialiseringsarenaene for førskolebarna All lek gir kompetanse og utvikling på mange områder Leken er en aktivitet der barna får uttrykke seg på sin måte Voksenrollen Personalet er barnehagens viktigste ressurs. Samspill mellom barna og omgivelsene er en drivkraft i utviklingen. Barn lærer gjennom det de erfarer og opplever, derfor er det viktig med bevisste voksne som rollemodeller. Personalet i Åsgård barnehage arbeider ut fra en anerkjennende og inkluderende væremåte. Da må vi ha voksne som: Skaper trygghet og viser omsorg Er tilstede, viser interesse og tar barnas opplevelser på alvor Gir barna opplevelse av å bli verdsatt, møtt med forståelse og respekt Legge til rette for positive opplevelser Er en tydelig voksen som setter grenser, men er lydhør for barnas innspill Fokusområde for barnehageåret Sosial- og språklig kompetanse. Barnas sosiale kompetanse er viktig for om de verdsettes av venner. Rammeplanen sier blant annet at tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barnas samspillferdigheter, og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling og etablering av vennskap. Sosial 5

6 kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i forskjellige situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med andre barn og med de voksne. Kompetansen gjenspeiles blant annet i barnas evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. I arbeidet med vennskap jobber vi med å fremme barnas sosiale kompetanse innenfor følgende områder: Lek, glede og humor Å føle glede og kunne slappe av, spøke og ha det moro, og å kunne tre inn og ut av lekerammen. Forstå lekesignalene og lekens regler om enighet, gjensidighet og turtaking. Eksempler på lekesignaler er når barna bytter til østlandsdialekt, eller de snakker i preteritum: «så sa vi at du var broren». Selvhevdelse Å ta initiativ i forhold til andre, for eksempel til deltakelse i samtaler, lek og felles aktiviteter. Det handler også om å hevde egne meninger og kunne stå imot vennepress. Positiv selvoppfatning i forhold til de initiativ barna viser. Prososial atferd Kan beskrives som positive sosiale holdninger og handlinger, for eksempel å hjelpe, dele, inkludere og vise omsorg. Prososiale handlinger er frivillige og synes å ha til hensikt å være til nytte for andre. Empati og rolletaking Å kunne leve seg inn i andre menneskers følelser og evne til å trekke slutninger om bla andres synspunkt, i den hensikt å oppføre seg passende overfor den andre. Det handler også om å gjenkjenne andres følelser, og til å forstå dem utfra den andres situasjon. Selvkontroll Å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser, og å takle konflikter. Språkstimulering Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold, og både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. I rammeplanen for barnehagen Q-0903B, fra 1995 står det at kontakt og tillit mellom barn og voksne, og barna innbyrdes er en grunnleggende forutsetning for at barna skal ønske å benytte språket i hverdagen. I arbeidet med de minste barna er det bla 6

7 viktig at de voksne bruker språket aktivt i alle dagliglivets gjøremål. «Etter hvert blir lek med jevnaldrende og eldre barn stadig viktigere. Spesielt rolleleken er utfordrende og lærerik. Den krever nyansert bruk av språk, evne til å lytte og til å kunne oppfatte hva de andre barna mener. Barna planlegger leken, inngår avtaler om hva de skal leke og hvem som skal gjøre hva. De går inn og ut av leken og markerer dette gjennom endret språkbruk. I rollelek med andre barn benytter barna ofte mer variert og komplisert tale enn de gjør i samtale med voksne.» Av hensyn til språkutviklingen bør derfor lek få god plass i hverdagen. Andre metoder vi skal jobbe med for å fremme barns språkutvikling er: Gjennom samtale, høytlesing, sang, rim og regler, turer i nærområdet, eventyr og muntlig fortelling. Vi arbeider også med tall og bokstaver. Daglige faste samlingsstunder, og felles samlinger. Vi vil også trekke inn elementer fra det flerkulturelle mangfoldet i barnehagen. For eksempel: sanger, ord og begreper, og flagg fra flere nasjoner. Barnehagens tradisjoner September November Desember Januar Februar Høstfest Mørketidsmarkering Adventssamlinger Juleverksted Nissefest Julefrokost/ Julelunsj Solfest Karneval Felles markering med samling og sang ute Spiser for eksempel lapskaus og grønnsaker Samarbeid mellom avdelinger med samling og lunsj Formingsaktiviteter, baking Spiser grøt, nissen kommer, juletregang og sang Med foresatte og søsken Markerer at sola kommer tilbake. Felles samling med sang og solboller Barn og personale kler seg ut. Vi synger, danser, leker og spiser sammen Mars/April Ski/aktivitetsdag Barna og de voksne deltar i uteaktiviteter Mai 17.mai Går i prøvetog en av dagene før 17. mai Juni Sommerfest Foresatte og søsken inviteres til fest Underholdning 7

8 Fagområdene i Rammeplanen I følge rammeplanen skal barnehagen gi grunnleggende kunnskap innenfor 7 fagområder. Vi skal støtte barnas nysgjerrighet, kreativitet og gi de utfordringer med utgangspunkt i deres interesser, kunnskaper og ferdigheter tilpasset deres modningsnivå. Fagområdene vil være representert i ulike temaopplegg (for eksempel tradisjonene) og ikke minst gjennom hverdagsaktiviteter, turer, i lek og sosialt samspill med andre. Kommunikasjon, språk og tekst Å tilegne seg muntlig språk er et sentralt område i førskolealderen. Et godt muntlig språk krever øvelse og et godt språkmiljø. For å stimulere dette bruker vi språket aktivt i alle daglige gjøremål. Vi legger også til rette for planlagte aktiviteter for å stimulere ulike sider ved språket (for eksempel Språksprell ). Ved behov kan det gjennomføres TRAS (tidlig registrering av språk). 8

9 Kropp, bevegelse og helse Barnehagens beliggenhet gir rike muligheter til motoriske utfordringer og allsidig lek. Vi legger til rette for allsidig utvikling både i forhold til fin og grovmotorikk både ute og inne. En kombinasjon av lek/aktivitet, sunt kosthold og hvile skaper gode utviklingsmuligheter. Kunst, kultur og kreativitet Vi skal gi barna mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Barna skal få utvikle sin kreativitet gjennom formingsaktiviteter, sang/musikk og lek. De voksne legger forholdene til rette for varierte uttrykksmåter. Når det er anledning og aktuelle tilbud benytter vi oss av teatertilbud. Natur, miljø og teknikk Vi ønsker at barna skal oppleve glede av å være ute. Gjennom årstidene tilegner barna seg kunnskaper og opplevelser om både dyr, innsekter og planter. Gjennom utforsking og eksperimentering av ulike materialer ønsker vi å stimulere til nysgjerrighet og kreativitet. Etikk, religion og filosofi Personalet skal være gode rollemodeller som formidler positive holdninger og verdier, respektere hverandre og våre ulikheter. I løpet av barnehagedagen er det viktig å ha tid til å kunne undre seg over ting sammen. Enkelte avdelinger besøker Elverhøy kirke i forbindelse med jul. Nærmiljø og samfunn Nærmiljøet rundt barnehagen utforskes gjennom turer året rundt. I løpet av barnehageåret blir det noen turer med buss. For eksempel til bibliotek, museum, bytur eller bare busstur. I forbindelse med tema er det aktuelt å følge med i aviser der vi ser på bilder og samtaler rundt dette. Antall, rom og form Barnehagen har ansvar for å oppmuntre barns egen utforsking og legge til rette for god stimulering for matematisk kompetanse. Ut fra alder og modning settes det fokus på blant annet tall, telling, former og begreper. 9

10 For mer informasjon: Overgang fra barnehage til skole Førskoletreff Åsgård barnehage samarbeider med andre barnehager i nærområdet: Domkirken, Barnehagen Hundre, og Norrøna barnehage. Disse møtes ca. 4 ganger i året til førskoletreff. Førskoletreffene blir å starte på nyåret Førskolegruppe I barnehagen har vi førskolegruppe som møtes en gang pr uke til skoleforberedende aktiviteter. 10

11 Søknadsfrister innmelding til skole er 1.desember 2012, og 1.februar 2013 for å søke plass i SFO, skolefritidsordningen Samarbeid med foreldre/foresatte Foreldrene er våre viktigste samarbeidspartnere. Sammen skal vi arbeide for et best mulig oppvekstmiljø for barna. Det avvikles 1 foreldremøte og 1-2 foreldresamtaler i løpet av barnehage året. Samarbeidsutvalget Samarbeidsutvalget består av 2 representanter fra foreldrene og 2 representanter fra personalet og arbeidsgiver. Utvalget skal ivareta samarbeidet mellom foreldre og barnehage. Det er behov som avgjør møtevirksomheten for utvalget. 11

12 Vurdering av barnehagens arbeid Vurdering og evaluering er viktig: Det sikrer en god kvalitet. Gir læring og utvikling for den enkelte og støtter personalet i videre arbeid. Systematisk vurderingsarbeid Det gjennomføres årlige medarbeiderundersøkelser og brukerundersøkelser Evalueringer av pedagogisk arbeid og oppfølging av barnegruppa på egen avdeling foregår på ukentlige avdelingsmøter. Det foretas jevnlig vurderings og utviklingsarbeid på ped.ledermøter, personalmøter og fagdager. Barnas synspunkter skal inngå i vurderingsarbeidet. Dette sikres gjennom kommunikasjon med barna i løpet av barnehagedagen. Fagdager 2012/ 2013 Fredag 28.september 2012 Fredag 23.november 2012 Torsdag 31.januar 2013 Fredag 1.februar 2013 Fredag 10.mai 2013 Kontaktopplysninger Kontor: Frigg: Frøya: Hugin: Munin: