INTRATA. Innføring i punktskriftnoter. Del 2. Gunleik Bergrud STATPED SKRIFTSERIE NR 100. Huseby kompetansesenter 2010

Transkript

1 INTRATA Innføring i punktskriftnoter Del 2 Gunleik Bergrud Huseby kompetansesenter 2010 STATPED SKRIFTSERIE NR 100

2

3 INTRATA Innføring i punktskriftnoter Del 2 Gunleik Bergrud Huseby kompetansesenter STATPED SKRIFTSERIE NR 100

4 Huseby kompetansesenter, Oslo 2010 ISSN X ISBN Forsidefoto: istockphoto.com og Ole Bjørn Lier Se for flere utgivelser i Statped skriftserie.

5 INNHOLD Forord...7 NOTER FOR KLAVIATURINSTRUMENTER...9 Håndtegn...9 Øvelser med flere stemmer...10 Intervalltegn...13 Øvelser med intervaller...15 Treklanger og firklanger...24 Øvelser med treklanger og firklanger...24 Bistemmetegn...27 Øvelser med bistemmetegn...28 Kort bistemmetegn og taktdelingstegn...31 Øvelser med kort bistemmetegn og taktdelingstegn stemmig sats...32 Øvelser med akkordprogresjoner...32 Øvelser med 4-stemmig sats...35 Kor med solist...41 Solostemme og piano...47 Øvelser med buer...48 Øvelser med trioler...51 Pustetegn...53 Øvelser med pustetegn...53 To solostemmer og piano...53 ØVELSE MED TRANSPONERENDE INSTRUMENTER...57 ØVELSE MED STRYKEINSTRUMENTER...60 Repetisjonstegn...62 Fermate...63 FORSIRINGER...65 Øvelser med forslag...65 Triller...66 Øvelser med triller...66 NYANSER...68 Staccato...68 Portamento...69 Tenuto...70 Aksenter...70 SEGNO...71 FINGERSETNING...74 NOTER FOR GITAR...75 NOTER FOR ORGEL...82 NOTER FOR TREKKSPILL...88 TEGNOVERSIKT...95 Note- og pausetegn...95 Oktavtegn...95 Fortegn...95 Fingersetning...96 Angivelse av strenger...96 Posisjoner...96 Prefiks for stemmer...97

6 Dobbeltstrek og repetisjonstegn...98 Taktarter...98 Forsiringer og buer...98 BRAILLES GRUNNLAG FOR NOTESYSTEMET...99 LESETABELL

7 Forord Intrata del 2 er en videreføring av Intrata del 1 (skriftserie nr. 74), og gir videre innføring i punktskriftnoter. Intrata del 2 gir opplæring i punktskriftnoter for forskjellige instrumentgrupper, som klaviaturinstrumenter - piano, orgel og trekkspill, blåseinstrumenter som ett og to soloinstrumenter sammen med piano, og dessuten noter for gitar. Heftet inneholder også noter for kor, notasjon av ornamentikk og en tegnoversikt. Heftet gis ut i to identiske utgaver, en taktil utgave for punktskriftbrukere og en visuell utgave for seende. Heftet er beregnet for musikklærere som skal undervise i punktskriftnoter, men kan også benyttes av punktskriftbrukere som skal lære noter. Det er nødvendig å ha gått gjennom Intrata del 1, eller inneha tilsvarende kunnskaper i punktskriftnoter, før en begynner på Intrata del 2. Intrata del 2 har en bestemt progresjon når det gjelder generell notekunnskap. For øvrig kan brukeren konsentrere seg om noter for sin instrumentgruppe eller om noter for sang. Huseby kompetansesenter Oslo 2010 Gunleik Bergrud 7

8 8

9 NOTER FOR KLAVIATURINSTRUMENTER Håndtegn I musikk for klaviaturinstrumenter skrives notene for hver hånd for seg. Notene for høyre hånd skrives på linja over notene for venstre hånd. Alle taktene begynner rett over hverandre. Håndtegnene ser slik ut: $@ = _@ = Høyre hånd Venstre hånd Det skal stå punkt tre etter håndtegnene - hvis det ikke umiddelbart etterfølges av et oktavtegn. $@!defe442k _@.v_4p2k $@$fefj992k _@.3_rs2k $@.@p!defe djij 4v2k _@_p q 4v2k 9

10 Øvelser med flere stemmer Disse øvelsene kan spilles med begge hender på et klaviaturinstrument. Men de kan også spilles som duett med andre instrumenter. Hvis tonene går utenfor instrumentets omfang, kan de spilles dem i en annen oktav. moderato 2#c/ $@$497 rw 987 r. $497 rw _@_ $@!9jihi q.2k _@!756 q.2k andante #c/ $@! e4 o. 765 _@_n."c n w r. $@!765 7.f5 p _@_r. 54w 4>86 n. _n. $@!8.g8 s. 4w9 8.g6 54w _@_456 74_9 q_ $@!n. #h2k _@_p. #h2k 10

11 moderato 2#c/ 4.i7 8hijh s7 $444 q. n6 q. s. 8hijh q. 8hiw 9.j4 n6 q. n. q. s7 #d#b 1w98 $n. q. #d#b r.!4w8 11

12 allegro 333#c/ 469 4j.^h.] s6 s fefj #d#c sv $6d.zfd 5j.yej 4i.]di #d#c >s.!494 w8w >sv2k 12

13 allegretto 22#f( h.%f5. i.]de.]i wdj.^h 37e8>j #d $e.&eh.%f #D _81j4. j.yje.yj i.[3g Intervalltegn Når det er flere stemmer som skal spilles med samme hånd, skrives melodistemmen med notetegn og understemmen med intervalltegn. Dette gjelder bare når melodistemmen og understemmen har helt like noteverdier. Intervalltegnene settes umiddelbart etter noten. 13

14 Her går intervallene ovenfra og ned.!e\ d¹ sammen med c¹ - sekund!f0 e¹ sammen med c¹ - ters!g# f¹ sammen med c¹ - kvart!h* g¹ sammen med c¹ - kvint!i) a¹ sammen med c¹ - sekst!j: h¹ sammen med c¹ - septim $c- c² sammen med c¹ - oktav 3!h* g¹# sammen med c¹ - forstørret kvint!h3* g¹ sammen med c¹# - forminsket kvint 14

15 Øvelser med intervaller Her er noen øvelser der understemmen ligger en ters under melodistemmen. Intervalltegnet står umiddelbart etter noten. Dersom det er et fortegn i understemmen, skal dette stå foran intervalltegnet. 0 = ters $@! &02k _@_45fg8 y2k $@! p02k _@_n67 rn2k $@! p02k _@_n75 8>8_n2k I dette tilfellet, når vi har mange terser etter hverandre, kan vi forenkle notasjonen ved å sette "dobbeltters". To terstegn etter hverandre betyr at de følgende notene skal ha ters. Dette gjelder helt til det står et nytt terstegn. Når det altså står dobbelt terstegn etter første noten og enkelt terstegn etter siste noten, skal alle notene ha ters. Denne forenklingen kan vi benytte når det kommer minst fire terser etter hverandre. Disse tre øvelsene kan altså se slik ut: 15

16 &02k y2k 95p02k rn2k 87p02k 8>8_n2k Her er tre øvelser der intervallene veksler mellom ters og sekund. \ = sekund 16

17 \50 60u2k 8978 nu2k \50602k 78n2k 6606\ \ Så følger øvelser der også kvart er med. # = kvart 17

18 moderato 2#d/ 90w#9#80 q#708# 454w sww q#v2k sv2k andante 2#d/ 90w#n# 4#90w#90 45p #7072\70 q#p0 9w4w rr Kvintintervallet skrives med nedflyttet i - punkt 3,5. Her er noen eksempler med hyggig bruk av kvint. * = kvint 18

19 adagio #d/ 608*o0 8*607*7* 46r 64r moderato #c/ 506#7* 608*60 ov r8 n6 rv 506#7* p050 n.2k r8 r7 p.2k I venstre hånd regnes intervallet fra nederste tone og oppover. Det vil si at i følgende eksempel har høyre og venstre hånd de samme tonene: $@!e* _@_h* 19

20 adagio #d/ fedfo0 8*609*70 p0hgfe fedfgfeg andante #b/ x_dxi x_e*xe# 808# 6006 xdx>h xi*x_f# p02k n*2k I likhet med ters så er sekst et intervall som forekommer ofte. Her er noen øvelser der seksten stadig er med. ) = sekst 20

21 moderato #d/ 4#6))6 5 _@_no pr $@$64)90$5)) 4wn)2k _@_nq rn2k adagio 2#b; $@!90$5)34#6) 5#7) )65 _@_op qr o)u2k _@_S>S _OU2K MODERATO 33#B/ F3)= $@$G))gHH) F*=G))G EE _@_56 45 W6 $@$D1#=5)2K _@>9_52K 21

22 Tegnene for septim og oktav er nokså like; derfor er det viktig å huske at septim er i midten og oktav er nederst: : = septim - = oktav Nå har du gjennomgått alle intervalltegnene, og du kan spille inntil fire stemmer på et klaviaturinstrument. Her er øvelser der alle intervallene er med. largo 3#d/ $@!w)d:j)9#60 70h #i*t) #b#a _@>8-i)j)4*9- _5*j)i)r- #b#a $5*d*j0w090 _@_5*e)e:r0 w0i#h*5-5: 9#h0f0508) _@.3_5)e)f*>w-w: 4*4*5#60 _@_5*e)e:r02k 22

23 espressivo 22#b/ dj9 jhi3g 88 #d#a p) 5-5: r0 #d#a ejdi ww ejeg fe4 7)7: t0 t* s) dj9 jhi3g 882k 3q) 8*5: r02k ESPRESSIVO 2#f( F.Z3D5. 80H\7.0 9."C9. 7.*9.30 H.%H9. W

24 5."C5.2K G.[F5.2K Treklanger og firklanger En akkord skrives med noten for ytterstemmen og to eller tre intervalltegn. Intervallet regnes alltid fra ytterstemmen - øverste tone i høyre hånd og dypeste tone i venstre. Intervallene regnes ut fra skalatonene. Disse akkordene i høyre og venstre klinger likt: $@!h0* _@!d0* $@.2!j0*: _@!d0*2:2k Øvelser med treklanger og firklanger I de første øvelsene spilles akkordene i venstre hånd (hvis du spiller et klaviaturinstrument), og høyre hånd spiller melodien. Her regnes altså intervallene nedenfra og oppover. moderato 2#d/ $@$djihghig jihgfghd #b#a 24

25 80*v80#v #b#a jdefgdid 7#)v70*v #b#a jhgf7v2k #b#a 80#v70*v2k leggiero 33#b/ ^[%&ge #b#a d*)=e0*= #b#a i%^$e!i e#)=== e0*=== %egi$5 #d#a e0*=e0:= #d#a gz!^gz% ^hfh52k e0*=== d*)=50*2k 25

26 Denne akkordrekken spilles i høyre hånd (hvis du spiller et klaviaturinstrument). I akkordrekken kan du både forenkle og utvide akkordrepertuaret. largo 3#b/ $@.x!h0)xg0* xi0:xh0) xj*-xi#) _@_6>w $@.x!i3*:xh0) xh0*xg\# xg30)xf#) _@._76 49 w_6 $@.x!j*-xi#) xi0)xh#) xh0*xg\# _@_ $@.x!g30)xf#) xh0)h0)g30* _@>w_6 6>w $@.x!i0:i0:h0) xj*-j*:i#) _@.3_56 89 $@.x!i3*:i*:h0) xh0*h0*g\# _@_78 49 $@.X!G30)G0)F#) XJ*-J*:I#) _@>W_6 89 $@.x!i0)i0)h#) XH0*H0*G\# _@_58 49 $@.X!G30*G0)F#)$c p#)2k _@>W_6 >P2K 26

27 Bistemmetegn Følgende tonerekke kan spilles med to hender på et klaviaturinstrument, og da noteres den slik: ijde n2k q p2k Men disse notene kan godt også spilles med én hånd. Da må det av notasjonen gå klart fram at begge stemmer skal spilles med samme hånd. Til det bruker vi "bistemmetegn" - som forteller at begge stemmer skal spilles samtidig (ikke etter hverandre). Bistemmetegnet som gjelder for hele takter, ser slik ut: 2@ = Bistemmetegn 27

28 Bistemmetegnet settes umiddelbart etter siste tone i stemmen. Notene i den andre stemmen følger umiddelbart. Eksemplet ovenfor kan da også se slik ut: $@$djih2@!p!ijde2@!q $n)2k Øvelser med bistemmetegn I likhet med intervaller regnes bistemmene ovenfra og nedover. Unntaket er venstre hånds noter i en klaverstemme; der regnes de nedenfra og oppover. #d/ $4!89$52@!pq $4)w)n)2k #c/ $nw2@!fghihg $n.2@!p8!jd562@!878 $n)v2k #d/ $@$4!89$52@!pq $4)w)n)2k _@_nq 8>8_n2k 28

29 #c/ n6 $n)v2k _Nv2K #C/ _O. 9.j4 o. s.* 7.f5 n. ow q. p. N. 29

30 >s.2k #b/ $p3)- #h#e $n#)2k andant4e #C/ $4#4#40 $40W309# N.#)2K 30

31 Kort bistemmetegn og taktdelingstegn Den siste øvelsen kan skrives på en enklere måte. Her er det stort sett bare første taktslag som har 8-deler i øverste stemme, mens det er treklanger på de andre taktslagene. Her kan vi bruke "to taktdelingstegn", slik at første taktslag skrives for seg og de to siste taktslagene for seg - med taktdelingstegn mellom. Taktdelingstegnet består av to celler: 4,6 og 1,3. $k = Taktdelingsteg Når vi deler takten på denne måten, må vi bruke "kort bistemmetegn" - et bistemmetegn som gjelder bare for en del av takten. Dette tegnet består også av to celler: punkt 5 og 2.!, = Kort bistemmetegn Øvelser med kort bistemmetegn og taktdelingstegn Først kommer øverste stemme i første firedel; deretter følger understemmene for samme firedel. Deretter kommer resten av takten skrevet som treklanger. Forrige øvelse vil da se slik ut: andante #C/ $DJ!,!80$k$4#)50* $FE!, $4#$k$60)7#) $8.G62@$60504# $6.E42@$40W309# $DJ!,!90$k $4#)60) $EF!,!90$k$4#)W0# $N.#)2K 31

32 adagio #d/ $6.e!,!87$k$4)w) $4)6)o*!w5!,!8.g$k$4)6) $5.d!,3!75$k!t!,!87 $4.2j!,!64$k!9092# $5.d!,!537$k2!t!,!85!8.2j!,!64$k!9040 $5206#q)2k 4-stemmig sats Vi har flere oppstillinger av 4-stemmig sats, avhengig av bruksområdet. 4-stemmig sats kan være eksempler og oppghaver i harmonilæreundervisningen. Da har hver stemme sin betydning, samtidig som også akkordprogresjonen er viktig. Vi sier at vi må lese satsen både vannrett og loddrett. Videre kan 4-stemmig sats være en korsats. Da må hver stemme ha sine aktuelle noter, mens korleder/dirigent må ha hele partituret. For en som skal spille en 4-stemmig sats på et klaviaturinstrument er det nok å ha satsen ut fra akkordene. Øvelser med akkordprogresjoner Til å begynne med er det greit å sette stemmene over hverandre. Da kan vi lese hver enkelt stemme vannrett, og vi kan lese akkordene loddrett. #b/!n L 4 w L n2k _r L 9 8 L r2k _p L 7 5 L p2k _n L >7 8 L _n2k 'c: 'T 'S 'D 'T 32

33 #c/!p. L Q 5 L P.2K!N. L N W L N.2K _R. L S 8 L R.2K _N. L >Q 8 L _N.2K 'C: 'T 'S 'D 'T 2#D/!S W 8 L SU2K!Q 8 6 L QU2K!O 5 34 L OU2K _O >8 9 L _OU2K <D: 'T 'S 'D 'T 33

34 Hvis disse tre eksemplene skal spilles på et klaviaturinstrument, er det mest praktisk å bruke "akkordnotasjon" - akkordene skrives med note for basstonen og intervaller ut fra denne. Eksemplene ser da slik ut: #b/ _n0*- >7-0*8*-0 _N0*-2K #C/ _N.*-0 >Q_0*-8-0* _N.*-02K 2#D/ _O-0*>8!*-093!0*- _O.-0*2K 34

35 Øvelser med 4-stemmig sats Disse øvelsene er satt opp som akkordprogresjoner, som klaver/orgel-noter, som akkordnotasjon og som 4-stemmig korsats. Her kan korstemmene erstattes med instrumenter. #d/!6899 ww wn2k! p2k _8! w444 65n2k _ n2k #d/ ww04#6) 5*4#904* 35

36 #d/ _4*-04-0*7*-05-0* 8*-0! 7)\#6)0)4-*0 80-*6)0)7*-090)0 8)-#8*:0n-0-2k 'sopran #d/!6899 ww wn2k 'alt #d/! p2k 'tenor #d/ _8! w444 65n2k 'bass #d/ _ n2k 36

37 'partitur ww _8! w444 _ n2k 2#f(!7h9i wi8h 9j4!g 9h7.!4f7g 8g7f 7g7e 7f4. _9d4e 4d4d 4j9i 4j9. _7d7e 6g4d 7e4e 4d7.!83g8i wd5. 4iwi 8h7.2k 2!6e5g 7g7. 7g8g 7f4.2k!4iwd wiw. 4e5e 5d9.2k _4e8g 5dw. 9_e>8i wd>7.2k 37

38 2#f( wi08\h0 90j#4*!g0 6)g*4-d- 7*e)4)e* 8203g08#i0 w#d*5.) 4-e*807* 5)d)w.- 8\h07.#2k w!0d->7.-02k 2#f( _70*-d-0*7*-0e-0* 6)0*! g*-04-#*d-0* 7*-0e)0)4)#-e*-0 4-#)d:0*7.0*- 4-20*e*-3080*-! 38

39 g*-0 5)0)d)#-w.-*0 9!0)0_e-0*! >8!*-0i!0)- w!0*)d-0*>7._0*-2k 'sopran 2#f(!7h9i wi8h 9j4!g 9h7. 83g8i wd5. 4iwi 8h7.2k 'alt #f(!4f7g 8g7f 7g7e 7f4. 26e5g 7g7. 7g8g 7f4.2k 'tenor #f( _9d4e 4d4d 4j9i 4j9. 4iwd wiw. 4e5d 5d9.2k 39

40 'bass #f( _7d7e 6g4d 7e4e 4d7. 4e8g 5dw. 9_e>8i wd>7.2k 'partitur wi8h 9j4!g 8g7f 7g7e _9d4e 4d4d 4j9i _7d7e 6g4d 7e4e wd5. 4iwi 2!6e5g 7g7. 7g8g wiw. 4e5e _4e8g 5dw. 9_e>8i wd>7.2k 40

41 Kor med solist En eventuell solostemme settes før/over de andre korstemmene. Tegnet sløyfes i partituret. I venstre marg står taktnummer (uten talltegn). Tegnet for solostemme er:!@. = Solostemme Når teksten gjentas mange ganger, bruker vi gjentakelsestegn (2,5) som viser antall repetisjoner. * = Gjentakelsestegn 'skvalpe vann p1 hvalpemann ('andr% 'bjerke) 'solo #b/ <;'ser du barna skvalpe vann '.u vx![% fh$dd tv! <;p1 en liten hvalpemann. '.!]^ hjee 4x! <;'DENNE HVALPEN HETER 'PJOKK '.$y] idji 8x! <;OG KAN ALDRI VASKES NOK+ '.![$y fgee 4x! 41

42 <;'DENNE HVALPEN HETER 'PJOKK '.$y] idji 8x! <;OG KAN ALDRI VASKES NOK+ '.![$y fgee 4.2k 'sopran #b/ <;*'skvalpe,********** '.$4!8 = = 87 = Cw 4x! <;'denne hvalpen heter 'pjokk '.$y] idji 8x! <;og kan aldri vaskes nok+ '.![$y fgee 4.2k 42

43 'alt #b/ <;*'skvalpe********** '.!66 = = 44 = = 57 <;vaskes nok+ '.!fed! <;'denne hvalpen heter 'pjokk, '.![[ gggg 8x! <;og kan aldri vaskes nok+ '.!&& hihg 6.2k 'TENOR #B/ <;*'SKVALPE********** '._8!4 = _88 = w wc8 8x! <;'denne hvalpen heter 'pjokk, '.!yy dddd 4x! <;og kan aldri vaskes nok+ '.!yy dddj 4.2k 43

44 'BASS #B/ <;*'SKVALPE********** '._ >8 8w C>8 _4x, <;'Denne hvalpen heter, heter 'pjokk, '._&& gihg fed, <;og kan aldri vaskes nok+ '.>[[ _hgh>h _4.2k 'PARTITUR #B/ u vx![% fh$dd $4!8 = = = 64 _8!4 = 88 _44 = 46 8>8 44

45 4xy] idji _w >8w $fgee 4xy] idji 4xy] idji fed[[ gggg _w8 8x!yy dddd _8>8 _4x&& gihg fed>[[ $fgee $fgee _hgh>h _4.2k 45

46 46

47 Solostemme og piano Solostemme skrives først; her tas med alle foredragstegn. Deretter skrives solostemme og pianostemme i partitur. Her sløyfes som regel foredragstegnene i solostemmen. 'solostemme 2#d/!gf egi$e3di$fg edjh9ih gi$ef3di$fg e!i$f3d52k 'solo og piano 2#d/ a!@.m uv!gf $@.!s01w0340 s01w0340 _@.x_ige6>9 x_ige6>9 c!@.!egi$e3di$fg edjh9ih $@.!s080"c9# xihf74 _@.x_ige6>9 w4>g_dgf e!@.!gi$ef3di$fg e!i$f3d5v $@.x!ejh9v!908070"c8# _@._5vxfdi x_ghie>i_f3d g!@.m2k $@.!s#u2k _@._o>o2k 47

48 Øvelser med buer Den buen vi har brukt til nå i denne boka er bindebue. Egentlig er det bindebue mellom to like toner i samme stemme.!d"cd2k Hvis bindebuen gjelder flere stemmer, brukes dette tegnet: $c _d-$cd-2k Dette tegnet brukes når det dreier seg om to stemmer eller mer: _g0*$cg0*2k _d#)-$cd#)-2k 48

49 Enkel legatobue består av punktene 1,4 (bokstaven c). Vanligvis kan en slik bue gjelde både for én enkel stemme og for flere stemmer:!dceecffcggch hcggcffce! ecd2k $f)cd0e)cj0d)ci0j)ch0 i)cg0h)cf0g)ce0602k En slik legatobue kan stå mellom to eller tre noter. Står legatobuen over mer enn tre toner, setter vi dobbel bue etter første tone og enkel bue etter nest siste tone. Hvis fire og fire toner skal spilles legato, står det slik:!dccefcg eccfgch fccghci gcchicj hccijcd iccjdce n fccedcj eccdjci dccjich jccihcg icchgcf hccgfce n2k I melodier med tekst vil denne buen alltid bli brukt. I instrumentalmusikk, vil strofebue i vesentlig grad bli brukt. En strofebue må omfatte minst fire toner - eller gjelde for flere stemmer. Strofebuen omslutter en strofe eller et helt avsnitt. Tegnet for denne buen går over to celler ved "bue begynner" og to celler ved "bue slutter". Tegnet ser slik ut: <b >; = Strofebue 49

50 <b!4fh== 7id== 8je== 4!hf== 4fh$N>;2k 'amen 333#d/ <;*'amen.**** '.!iccdjigcf9 dccfejichw $fccdfgece4 eccdjigcf92k leggiero 333#b/ y]^[if>; <B$DIDF 54 9_6 <bfdfi ]ihg&edj>; 94 5w yjih9>; <bfdfi ef>9 dfid <b$df!id ^hgfzdji 50

51 Øvelser med trioler En rekke melodier kan skrives i en taktart som er delelig med tre - 3, 6, 9, 12 osv. Men den samme melodien kan skrives i en taktart som er delelig med to - 2, 4, 8 osv., men da må melodien skrives med trioler. Vi ser svært ofte at slike melodier skrives med punktert rytme, men de framføres alltid med trioler. Trioltegnet er punkt 2,3. ; = Trioltegn Denne strofen kan skrives på to måter, men framføringen bør være lik: 3#f(!jih8e 8j9. $edjjih hig8.2k 3#b/ ;!jih;8e ;8j;9. ;$edj;jih ;hig;8.2k Her kan vi bruke Brailles fine forkortingsprinsipp: vi setter dobbel triol foran den første og enkel foran den siste - og vet dermed at det dreier seg om en rekke trioler. 51

52 3#b/ ;;!jih8e 8j9. $edjjih hig;8.2k Når vi trioler gjennom hele melodien, byr ikke rytmen på særlige problemer. Derimot kan det være større utfordringer i å veksle mellom trioler og "jevne" noteverdier. I de tilfellene har triolen samme varighet som to like noter. #b/!de;fed ef;gfe fg;hgf ;gfe42k #b/ ;!dfhgi ;djihf ;ihgeg ;ihg6 #d#c ;hge42k #b/ $@.;!igf;efg ;hij9 ;efg;hih _@_eige _jhge gijh $@.;gfd52k _@_if52k 52

53 Pustetegn I noter for sang, blåseinstrumenter og strykeinstrumenter settes gjerne "pustetegn" mellom strofene. Egentlig kunne det stått en pause, men med pustetegn er det opp til utøveren hvor lang denne pausen skal være. Øvelser med pustetegn Pustetegnet noteres som et komma. I punktskrift må det stå ordtegn foran. Etter pustetegnet må det stå nytt oktavtegn. 3$c!5 8ww9 r.@,! o.@,!5 678$4 w.i8@,!5 6w99 r.2k 2#f(!i kedjig@,!h jihge@,! _i!eghfhi $edj9@,!i jighf@,!!h ihfge@,_i!eghidi igf52k To solostemmer og piano Solostemmene i dette eksemplet kan spilles på forskjellige instrumenter - blåseinstrumenter, strykeinstrumenter eller de kan synges. Pianostemmen kan også spilles på et annet akkordinstrument, f.eks gitar. For å skille stemmene fra hverandre, settes nedflyttet tall etter prefikset; tallet har ikke talltegn:!@,. 1. solostemme!@;. 2. solostemme!@:. 3. solostemme 53

54 Allegretto 3#d/ a $@.!w5w8 9hfo _@.x!ejh= x!fd_hxjhe c $@.!fghiw090* r#)u _@.X_IJD5_5 85>8V E!@,.!W5W8 9HFO@,!@;.UV_W NW8@, $@..v!8#)= v80*v8#) _@..>R_r Nt g!@,.!fghiwdj su!@;.!no ou $@..v!8*:v8#) 700$4w90 _@..>S_o >ou i!@,.!w8$49 $5.dwx!e!@;.!8v7v 878v $@..v!w0)v90) 8#)70#r#) _@..>Rs W98w aa!@,.!fghiw9 ru!@;.!n54 tu $@..V!80*8#)Q0# r#)u _@.._49_5>5 85"8v ac!@,.!geegheeh ieeijhhj!@;.m m $@..!9.00dw5 4.fo0 _@.._egigehjh = 54

55 ghfg5v #v fhijgedi NW8 v80*v8#) NT tu2k r#)u2k 85"8v2k 55

56 56

57 ØVELSE MED TRANSPONERENDE INSTRUMENTER Skal den samme øvelsen spilles på instrumenter som ikke er stemt i c, "transponerende instrumenter", ser det ut som om soloinstrumentene og pianostemmen har forskjellige tonearter - men det klinger riktig. Vi ser hvordan dette ser ut når øvelsen er skrevet for to ess-trompeter (kornetter) og piano. C-dur på en ess-trompet er Ess dur på et piano. Her velger vi F-dur for piano-stemmen; det blir D- dur for trompetene. Trompet 1 og trompet 2 markeres = Trompet = Trompet 2 Allegretto #a. trompet 33#d/ #b. trompet 33#d/ Piano: $@. 2#d/ _@. 2#d/ a $@.!9497 8gen _@.x!dig= x!ejgxigd c $@.!efgh90)80* q#)u _@.x>hij44 74>7V r75@, $@..v!7#)= v70*v7#) _@..>q_n >ts su $@..x>hjex_gid xdjhfxv _@..>R_n >nx_djh 57

58 49$5v x_fh!dx_gid Pq qu ou v_4>7v m $@.!8.00j94 w.en0 _@._dfhfdgig dfhfdgig dejd9v $@..$4.#j #1w#4)v _@.._dfhfdgig he>8x_djh r75 $@..x_gid= x_gjex_gid _@..>q_n Ts qu2k $@..x_gjexihf Su2k _@..>t4>4 v_4>7v2k 58

59 59

60 ØVELSE MED STRYKEINSTRUMENTER Noter for strykekvartett settes opp på samme måte. Instrumentene settes på hver sin linje og taktene begynner rett over hverandre. Når melodien begynner med opptakt, blir denne takten nummerert med = 1. fiolin 2. fiolin bratsj (viola) cello 'moderato 2#d/ 798<4 9.h7@,$4 n.6 764@,$4 q68 $4w9@,!7 97_n n.@,_9 w5n 798<4 n.6 q68 97_n 749@,>7 q.@,$7 s.@,$4 q.@,!7 >q.@,> e41w s87 o65 _578>8 _n.@,4 60

61 61

62 Repetisjonstegn Hvis 8 takter skal gjentas, setter vi i punktskrift bare 8 - eller dc.8. Men vi kan også gjøre slik det gjøres i svartskrift: la repetisjonstegn "omslutte" det som skal repeteres. Repetisjonstegene ser slik ut: 2= = repetisjonstegn begynner 2; = repetisjonstegn slutter 33$c 2=!5.g99 w987 9.g5fg 66o2; 2=!6.g8w 9.h75 6.g8w 9.hq 9jd5.!i w987 9.g5fg 66o2;2k 22_c 2=$5.j49 w.h h 937r2; 2=!9jd5.j 49t 9jd5.j 983q $4ws 9jd5.!h 937! r2;2k I følgende melodi repeteres de fire 4 taktene, men opptakten i 4. takt er ikke lik første og annen gang. Vi markerer derfor disse taktene med følgende tegn: 62

63 #, = 1. gang #; = 2. gang 2$c!4 2=!798$4 9.h #,!q.42; #;!q.7 8.g68 $ e41w n.4 7.g45 w q.2k Fermate Tegnet for fermate settes i punktskrift like etter noten. Det er lurt å tenke tegnet for fermate i sammenheng med repetisjonstegn og sluttegn - prefikset for alle disse tegnene er 1,2,6. Fermatetegnet er slik: 2l = Fermatetegn...!n2l2;2k Står en fermate over et intervall eller en akkord, skal fermatetegnet stå etter intervalltegnet/intervalltegnene. Noter som skrives for to hender må ha fermate i begge systemene. 63

64 $n)2l2k $n#)-2l2k 2$c!4 798$4 9.h72l q.2l4 798$4 9.h72l q.2l7 8.g68 $4562l6 7.e41w n.2l4 7.g45 w982l q.02l2k 64

65 FORSIRINGER Forsiringer - eller ornamenter - kan oversettes med "pynt". De skrives enten med smånoter eller med egne tegn. Det finnes svært mange slike tegn, men her skal vi bare ta med noen få av dem. En forsiring som skrives med smånoter er "forslag". Det finnes to typer forslag - langt og kort. Som det framgår av navnet er langt forslag lengre, og det kan komme på betonet takttid. Kort forslag er alltid lett og kort. I tidligere musikk skrev de langt forslag når dissonanser kom på betonet takttid. Langt forslag stjeler tid av den etterfølgende noten, mens kort forslag stjeler tid fra den foregående noten. Øvelser med forslag Tegnet for forslag består av punktene 2,6 - begge typer forslag har dette tegnet. Kort forslag i vanlig skrift er gjennomstrøket; i punktskrift får det l (1,2,3) etter seg.? = Langt forslag?l = Kort forslag #d/ $@$n?ljs89?ldt9w r.7 _@_p % [ 65?l3do $@!6n4 654w n2l2k _@_rr % p.2l2k #b/?!j4ji?3h9hg?f7fe?jn2k 65

66 Triller Trille er veksling mellom hovednote og oversekund. Markering av trille kan gjøres ved å sette tr foran noten, men det finnes også eget tegn for trille. Er trillen over flere taktslag, settes gjerne tr foran, mens kortere triller markeres med trilletegnet. Utenom "vanlig" trille har vi to spesielle triller - med egne tegn: Pral - én eller to vekslinger mellom hovednote og oversekund Mordent - én eller to vekslinger mellom hovednote og undersekund I svartskrift er tegnet for pral og tegnet for mordent temmelig like; forskjellen er at tegnet for mordent er et gjennomstrøket = tr. +!4 = Trilletegn!+!4 = Pral!+l!4 = Mordent Øvelser med triller #d/ $@.@tr.!] ]2k _@.3! o0u2k 66

67 #d/ +]2k 3o0u2k #d/ #B/ 8IH 76!+L75 8IJ 4ed N 54 W8 _87 fef3g IHGF!+l75 hgfe >8_8 75 EDJI 8w 67

68 7ef wde fedj!+ln2k _57 hgfg 8>8 _4>42k NYANSER Staccato Tegn for staccato i punktskrift består av punktene 2,3,6 - (parentes begynner): ( = Staccatotegn Staccatotegnet står foran noten. Ved mer enn tre staccati på rad settes dobbelttegn foran første og enkelttegn foran siste noten som har staccato. #c(!dcf(f ecg(g fch(h 5. gce(e fcd(d ecj(j 4.2k #b/ (($djih gfe(d 76 n ((fghi jde(f 5w n2k 68

69 Portamento Portamento skrives med staccato og bue. Når det er 1-3 påfølgende toner som skal spilles portamento, brukes bue og staccatotegn på hver tone. Er det 4 påfølgende toner eller mer som skal være portamento, kan det settes to dobbelttegn foran første og enkeltegn foran siste tone. Men i slike tilfeller kan en også sette strofebue og staccatto. c( = enkelttegn c(( = dobbelttegn #b/ c(!4c(6 hgfe C(4C(w C(4v2k #c/ C((!468 $46c(4 s. q. C((579 $54c(w n."c nv2k #c/ <b((!468 $46(4 s. q.>; <b((559 $54(w n."c n>;v2k 69

70 Tenuto Tegnet for tenuto i punktskrift er punkt 4,5,6 foran staccatotegnet. Dobbelttegn følger samme prinsipp som portamento - dobbelt staccato etter 4,5,6. Tenutotegnet står også foran noten. Dersom en note har både staccato og tenuto, må staccatotegnet stå foran tenutotegnet. _( = _(( = (_( = enkelttegn dobbelttegn staccato tenuto #d/!4c6_(r 5c7_(r 8c68c6 _(5_(5_(n2k #d/ _((!468$4 6_(4!hgfe _((4_86_(8 hgfen2k Aksenter Det finnes to typer aksenter, disse blir vanligvis kalt "aksent" og "sterk aksent". Disse følger samme prinsipp som portamento og tenuto med hensyn til enkelt- og dobbelttegn. Prefikset for aksent er punkt 4,6, mens prefikset for sterk aksent er 5,6: $( = aksent enkelttegn $(( = aksent dobbelttegn <( = sterk aksent enkelttegn <(( = sterk aksent dobbelttegn #B/ $((>DH_D$(F <(R $((IGE$(D <(T $((d>h_d$(f <(R $((GED$(J <(N2K 70

71 #d/ $($4$(!8<($p gfedt $(w$(8<($o hgfen2k #C( _(!F0_(G0_(H0 $(I0! $(I0$(J# <(4.) <(!8.0 _($F)_(E)_(D) $(D*$(D*$(J# <(N.)2K SEGNO Dersom det står segno i svartskrift, vil det alltid også stå tilsvarende i punktskriftnotene. Men i punktskrift kan systemet med segno brukes, selv om det ikke brukes i svartskriftnoten. Der det er flere deler som repeteres, brukes flere ganger segno. De forskjellige delene nummereres fortløpende med forkortede tall. Dette noteres slik: 0a = segno 1!0a = repeter fra segno 1 0b = segno 2!0b = repeter fra segno 2 0c = segno 3!0c = repeter fra segno 3 71

72 'bruremarsj 'Gunleik 'Bergrud 333#b/ ;!&%[ 0a!9i.y djeg fdej ihgf!+l9i.y djeg djeg fdej ihgf!+l9i.y djeg yz 0B $6f.y ihgf 5ed w.]y 5e.] $hgfe 4dj 9.yz 6f.y idfi igeg?lep!+6df ;!&%[!0b#ca?l!h9.x!+l9.x2k c!+$5!i.^ jigh 9e.& 7.i hfhj igi$e!+dihj!+9^]d!+$5!i.^?ldco!0c#ae 72

73 73

74 FINGERSETNING Fingersetning noteres umiddelbart etter noten, før eventuelle buer. Alle fingersetningstegn står i venstre søyle: a = 1. finger (punkt 1) b = 2. finger (punkt 1,2) l = 3. finger (punkt 1,2,3), = 4. finger (punkt 2) k = 5. finger - eller løs streng (punkt 1,3) #d/!4a5b6l7a 8b9lw,4a 5b6l7,6l 5b4aw,9l 8b7a6l5b ya2k 74

75 #c/!4ac5bc6l 7ac8bc9l 8bc9lcw, n.k 4kcw,c9l 8bc7ac6l 7,c6lc5b n.a2k #b/ $4k#b)aw,0b)a 4k#b)a! 5k#b)a 6k0l)a5,0b)a nk#b)a2k På strykeinstrumenter og gitar brukes bare fire fingre på venstre hånd. På disse instrumentene er punkt 1,3 løs streng. NOTER FOR GITAR Gitar kan både være et akkordinstrument og et soloinstrument. Når gitaren brukes som et akkordinstrument, skrives besifring i tillegg til melodi. Da kan bokstavbesifring eller notebesifring nyttes. Rytmen kan i noen tilfeller være opp til utøveren, men den kan også angis i notene. Her har vi et eksempel der utøveren bestemmer rytmen selv: Med bokstavbesifring: #c/!n6 r6 r$4 p4 ow r9 r7 'c 'g#g p. n6 r6 r$4 p4 s7 rw ow n. 'c 'f 'g 'c $o4 t8 $p5 n!8 $q6 o4 t9 r. 'g#g 'c 'g#g 'd#g 'g r6 n6 r$4 p4 s7 rw ow n.2k 'c 'f 'g#g 'c 75