INTRATA. Innføring i punktskriftnoter. Del 2. Gunleik Bergrud STATPED SKRIFTSERIE NR 100. Huseby kompetansesenter 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INTRATA. Innføring i punktskriftnoter. Del 2. Gunleik Bergrud STATPED SKRIFTSERIE NR 100. Huseby kompetansesenter 2010"

Transkript

1 INTRATA Innføring i punktskriftnoter Del 2 Gunleik Bergrud Huseby kompetansesenter 2010 STATPED SKRIFTSERIE NR 100

2

3 INTRATA Innføring i punktskriftnoter Del 2 Gunleik Bergrud Huseby kompetansesenter STATPED SKRIFTSERIE NR 100

4 Huseby kompetansesenter, Oslo 2010 ISSN X ISBN Forsidefoto: istockphoto.com og Ole Bjørn Lier Se for flere utgivelser i Statped skriftserie.

5 INNHOLD Forord...7 NOTER FOR KLAVIATURINSTRUMENTER...9 Håndtegn...9 Øvelser med flere stemmer...10 Intervalltegn...13 Øvelser med intervaller...15 Treklanger og firklanger...24 Øvelser med treklanger og firklanger...24 Bistemmetegn...27 Øvelser med bistemmetegn...28 Kort bistemmetegn og taktdelingstegn...31 Øvelser med kort bistemmetegn og taktdelingstegn stemmig sats...32 Øvelser med akkordprogresjoner...32 Øvelser med 4-stemmig sats...35 Kor med solist...41 Solostemme og piano...47 Øvelser med buer...48 Øvelser med trioler...51 Pustetegn...53 Øvelser med pustetegn...53 To solostemmer og piano...53 ØVELSE MED TRANSPONERENDE INSTRUMENTER...57 ØVELSE MED STRYKEINSTRUMENTER...60 Repetisjonstegn...62 Fermate...63 FORSIRINGER...65 Øvelser med forslag...65 Triller...66 Øvelser med triller...66 NYANSER...68 Staccato...68 Portamento...69 Tenuto...70 Aksenter...70 SEGNO...71 FINGERSETNING...74 NOTER FOR GITAR...75 NOTER FOR ORGEL...82 NOTER FOR TREKKSPILL...88 TEGNOVERSIKT...95 Note- og pausetegn...95 Oktavtegn...95 Fortegn...95 Fingersetning...96 Angivelse av strenger...96 Posisjoner...96 Prefiks for stemmer...97

6 Dobbeltstrek og repetisjonstegn...98 Taktarter...98 Forsiringer og buer...98 BRAILLES GRUNNLAG FOR NOTESYSTEMET...99 LESETABELL

7 Forord Intrata del 2 er en videreføring av Intrata del 1 (skriftserie nr. 74), og gir videre innføring i punktskriftnoter. Intrata del 2 gir opplæring i punktskriftnoter for forskjellige instrumentgrupper, som klaviaturinstrumenter - piano, orgel og trekkspill, blåseinstrumenter som ett og to soloinstrumenter sammen med piano, og dessuten noter for gitar. Heftet inneholder også noter for kor, notasjon av ornamentikk og en tegnoversikt. Heftet gis ut i to identiske utgaver, en taktil utgave for punktskriftbrukere og en visuell utgave for seende. Heftet er beregnet for musikklærere som skal undervise i punktskriftnoter, men kan også benyttes av punktskriftbrukere som skal lære noter. Det er nødvendig å ha gått gjennom Intrata del 1, eller inneha tilsvarende kunnskaper i punktskriftnoter, før en begynner på Intrata del 2. Intrata del 2 har en bestemt progresjon når det gjelder generell notekunnskap. For øvrig kan brukeren konsentrere seg om noter for sin instrumentgruppe eller om noter for sang. Huseby kompetansesenter Oslo 2010 Gunleik Bergrud 7

8 8

9 NOTER FOR KLAVIATURINSTRUMENTER Håndtegn I musikk for klaviaturinstrumenter skrives notene for hver hånd for seg. Notene for høyre hånd skrives på linja over notene for venstre hånd. Alle taktene begynner rett over hverandre. Håndtegnene ser slik ut: = = Høyre hånd Venstre hånd Det skal stå punkt tre etter håndtegnene - hvis det ikke umiddelbart etterfølges av et oktavtegn. djij 4v2k q 4v2k 9

10 Øvelser med flere stemmer Disse øvelsene kan spilles med begge hender på et klaviaturinstrument. Men de kan også spilles som duett med andre instrumenter. Hvis tonene går utenfor instrumentets omfang, kan de spilles dem i en annen oktav. moderato 2#c/ rw 987 r. $497 rw q.2k q.2k andante #c/ e4 o. 765 n w r. 7.f5 p w 4>86 n. _n. s. 4w9 8.g6 54w 74_9 q_ #h2k #h2k 10

11 moderato 2#c/ 4.i7 8hijh s7 $444 q. n6 q. s. 8hijh q. 8hiw 9.j4 n6 q. n. q. s7 #d#b 1w98 $n. q. #d#b r.!4w8 11

12 allegro 333#c/ 469 4j.^h.] s6 s fefj #d#c sv $6d.zfd 5j.yej 4i.]di #d#c >s.!494 w8w >sv2k 12

13 allegretto 22#f( h.%f5. i.]de.]i wdj.^h 37e8>j #d $e.&eh.%f #D _81j4. j.yje.yj i.[3g Intervalltegn Når det er flere stemmer som skal spilles med samme hånd, skrives melodistemmen med notetegn og understemmen med intervalltegn. Dette gjelder bare når melodistemmen og understemmen har helt like noteverdier. Intervalltegnene settes umiddelbart etter noten. 13

14 Her går intervallene ovenfra og ned.!e\ d¹ sammen med c¹ - sekund!f0 e¹ sammen med c¹ - ters!g# f¹ sammen med c¹ - kvart!h* g¹ sammen med c¹ - kvint!i) a¹ sammen med c¹ - sekst!j: h¹ sammen med c¹ - septim $c- c² sammen med c¹ - oktav 3!h* g¹# sammen med c¹ - forstørret kvint!h3* g¹ sammen med c¹# - forminsket kvint 14

15 Øvelser med intervaller Her er noen øvelser der understemmen ligger en ters under melodistemmen. Intervalltegnet står umiddelbart etter noten. Dersom det er et fortegn i understemmen, skal dette stå foran intervalltegnet. 0 = ters &02k y2k 6050p02k rn2k 8070p02k 8>8_n2k I dette tilfellet, når vi har mange terser etter hverandre, kan vi forenkle notasjonen ved å sette "dobbeltters". To terstegn etter hverandre betyr at de følgende notene skal ha ters. Dette gjelder helt til det står et nytt terstegn. Når det altså står dobbelt terstegn etter første noten og enkelt terstegn etter siste noten, skal alle notene ha ters. Denne forenklingen kan vi benytte når det kommer minst fire terser etter hverandre. Disse tre øvelsene kan altså se slik ut: 15

16 &02k y2k 95p02k rn2k 87p02k 8>8_n2k Her er tre øvelser der intervallene veksler mellom ters og sekund. \ = sekund 16

17 \50 60u2k 8978 nu2k \50602k 78n2k 6606\ \ Så følger øvelser der også kvart er med. # = kvart 17

18 moderato 2#d/ 90w#9#80 q#708# 454w sww q#v2k sv2k andante 2#d/ 90w#n# 4#90w#90 45p #7072\70 q#p0 9w4w rr Kvintintervallet skrives med nedflyttet i - punkt 3,5. Her er noen eksempler med hyggig bruk av kvint. * = kvint 18

19 adagio #d/ 608*o0 8*607*7* 46r 64r moderato #c/ 506#7* 608*60 ov r8 n6 rv 506#7* p050 n.2k r8 r7 p.2k I venstre hånd regnes intervallet fra nederste tone og oppover. Det vil si at i følgende eksempel har høyre og venstre hånd de samme tonene: 19

20 adagio #d/ fedfo0 8*609*70 p0hgfe fedfgfeg andante #b/ x_dxi x_e*xe# 808# 6006 xdx>h xi*x_f# p02k n*2k I likhet med ters så er sekst et intervall som forekommer ofte. Her er noen øvelser der seksten stadig er med. ) = sekst 20

21 moderato #d/ 4#6))6 5 pr 4wn)2k rn2k adagio 2#b; 5#7) )65 qr o)u2k _OU2K MODERATO 33#B/ F3)= F*=G))G EE 45 W6 21

22 Tegnene for septim og oktav er nokså like; derfor er det viktig å huske at septim er i midten og oktav er nederst: : = septim - = oktav Nå har du gjennomgått alle intervalltegnene, og du kan spille inntil fire stemmer på et klaviaturinstrument. Her er øvelser der alle intervallene er med. largo 3#d/ 70h #i*t) #b#a _5*j)i)r- #b#a $5*d*j0w090 w0i#h*5-5: 9#h0f0508) 4*4*5#60 22

23 espressivo 22#b/ dj9 jhi3g 88 #d#a p) 5-5: r0 #d#a ejdi ww ejeg fe4 7)7: t0 t* s) dj9 jhi3g 882k 3q) 8*5: r02k ESPRESSIVO 2#f( F.Z3D5. 80H\7.0 9."C9. 7.*9.30 H.%H9. W

24 5."C5.2K G.[F5.2K Treklanger og firklanger En akkord skrives med noten for ytterstemmen og to eller tre intervalltegn. Intervallet regnes alltid fra ytterstemmen - øverste tone i høyre hånd og dypeste tone i venstre. Intervallene regnes ut fra skalatonene. Disse akkordene i høyre og venstre klinger likt: Øvelser med treklanger og firklanger I de første øvelsene spilles akkordene i venstre hånd (hvis du spiller et klaviaturinstrument), og høyre hånd spiller melodien. Her regnes altså intervallene nedenfra og oppover. moderato 2#d/ jihgfghd #b#a 24

25 80*v80#v #b#a jdefgdid 7#)v70*v #b#a jhgf7v2k #b#a 80#v70*v2k leggiero 33#b/ ^[%&ge #b#a d*)=e0*= #b#a i%^$e!i e#)=== e0*=== %egi$5 #d#a e0*=e0:= #d#a gz!^gz% ^hfh52k e0*=== d*)=50*2k 25

26 Denne akkordrekken spilles i høyre hånd (hvis du spiller et klaviaturinstrument). I akkordrekken kan du både forenkle og utvide akkordrepertuaret. largo 3#b/ xi0:xh0) xj*-xi#) xh0*xg\# xg30)xf#) 49 w_6 xi0)xh#) xh0*xg\# xh0)h0)g30* 6>w xj*-j*:i#) 89 xh0*h0*g\# 49 XJ*-J*:I#) 89 XH0*H0*G\# 49 p#)2k >P2K 26

27 Bistemmetegn Følgende tonerekke kan spilles med to hender på et klaviaturinstrument, og da noteres den slik: ijde n2k q p2k Men disse notene kan godt også spilles med én hånd. Da må det av notasjonen gå klart fram at begge stemmer skal spilles med samme hånd. Til det bruker vi "bistemmetegn" - som forteller at begge stemmer skal spilles samtidig (ikke etter hverandre). Bistemmetegnet som gjelder for hele takter, ser slik ut: = Bistemmetegn 27

28 Bistemmetegnet settes umiddelbart etter siste tone i stemmen. Notene i den andre stemmen følger umiddelbart. Eksemplet ovenfor kan da også se slik ut: $n)2k Øvelser med bistemmetegn I likhet med intervaller regnes bistemmene ovenfra og nedover. Unntaket er venstre hånds noter i en klaverstemme; der regnes de nedenfra og oppover. #d/ $4)w)n)2k #c/ $n)v2k #d/ $4)w)n)2k 8>8_n2k 28

29 #c/ n6 $n)v2k _Nv2K #C/ _O. 9.j4 o. s.* 7.f5 n. ow q. p. N. 29

30 >s.2k #b/ $p3)- #h#e $n#)2k andant4e #C/ $4#4#40 $40W309# N.#)2K 30

31 Kort bistemmetegn og taktdelingstegn Den siste øvelsen kan skrives på en enklere måte. Her er det stort sett bare første taktslag som har 8-deler i øverste stemme, mens det er treklanger på de andre taktslagene. Her kan vi bruke "to taktdelingstegn", slik at første taktslag skrives for seg og de to siste taktslagene for seg - med taktdelingstegn mellom. Taktdelingstegnet består av to celler: 4,6 og 1,3. $k = Taktdelingsteg Når vi deler takten på denne måten, må vi bruke "kort bistemmetegn" - et bistemmetegn som gjelder bare for en del av takten. Dette tegnet består også av to celler: punkt 5 og 2.!, = Kort bistemmetegn Øvelser med kort bistemmetegn og taktdelingstegn Først kommer øverste stemme i første firedel; deretter følger understemmene for samme firedel. Deretter kommer resten av takten skrevet som treklanger. Forrige øvelse vil da se slik ut: andante #C/ $DJ!,!80$k$4#)50* $FE!, $4#$k$60)7#) $DJ!,!90$k $4#)60) $EF!,!90$k$4#)W0# $N.#)2K 31

32 adagio #d/ $6.e!,!87$k$4)w) $4)6)o*!w5!,!8.g$k$4)6) $5.d!,3!75$k!t!,!87 $4.2j!,!64$k!9092# $5.d!,!537$k2!t!,!85!8.2j!,!64$k!9040 $5206#q)2k 4-stemmig sats Vi har flere oppstillinger av 4-stemmig sats, avhengig av bruksområdet. 4-stemmig sats kan være eksempler og oppghaver i harmonilæreundervisningen. Da har hver stemme sin betydning, samtidig som også akkordprogresjonen er viktig. Vi sier at vi må lese satsen både vannrett og loddrett. Videre kan 4-stemmig sats være en korsats. Da må hver stemme ha sine aktuelle noter, mens korleder/dirigent må ha hele partituret. For en som skal spille en 4-stemmig sats på et klaviaturinstrument er det nok å ha satsen ut fra akkordene. Øvelser med akkordprogresjoner Til å begynne med er det greit å sette stemmene over hverandre. Da kan vi lese hver enkelt stemme vannrett, og vi kan lese akkordene loddrett. #b/!n L 4 w L n2k _r L 9 8 L r2k _p L 7 5 L p2k _n L >7 8 L _n2k 'c: 'T 'S 'D 'T 32

33 #c/!p. L Q 5 L P.2K!N. L N W L N.2K _R. L S 8 L R.2K _N. L >Q 8 L _N.2K 'C: 'T 'S 'D 'T 2#D/!S W 8 L SU2K!Q 8 6 L QU2K!O 5 34 L OU2K _O >8 9 L _OU2K <D: 'T 'S 'D 'T 33

34 Hvis disse tre eksemplene skal spilles på et klaviaturinstrument, er det mest praktisk å bruke "akkordnotasjon" - akkordene skrives med note for basstonen og intervaller ut fra denne. Eksemplene ser da slik ut: #b/ _n0*- >7-0*8*-0 _N0*-2K #C/ _N.*-0 >Q_0*-8-0* _N.*-02K 2#D/ _O-0*>8!*-093!0*- _O.-0*2K 34

35 Øvelser med 4-stemmig sats Disse øvelsene er satt opp som akkordprogresjoner, som klaver/orgel-noter, som akkordnotasjon og som 4-stemmig korsats. Her kan korstemmene erstattes med instrumenter. #d/!6899 ww wn2k! p2k _8! w444 65n2k _ n2k #d/ ww04#6) 5*4#904* 35

36 #d/ _4*-04-0*7*-05-0* 8*-0! 7)\#6)0)4-*0 80-*6)0)7*-090)0 8)-#8*:0n-0-2k 'sopran #d/!6899 ww wn2k 'alt #d/! p2k 'tenor #d/ _8! w444 65n2k 'bass #d/ _ n2k 36

37 'partitur ww _8! w444 _ n2k 2#f(!7h9i wi8h 9j4!g 9h7.!4f7g 8g7f 7g7e 7f4. _9d4e 4d4d 4j9i 4j9. _7d7e 6g4d 7e4e 4d7.!83g8i wd5. 4iwi 8h7.2k 2!6e5g 7g7. 7g8g 7f4.2k!4iwd wiw. 4e5e 5d9.2k _4e8g 5dw. 9_e>8i wd>7.2k 37

38 2#f( wi08\h0 90j#4*!g0 6)g*4-d- 7*e)4)e* 8203g08#i0 w#d*5.) 4-e*807* 5)d)w.- 8\h07.#2k w!0d->7.-02k 2#f( _70*-d-0*7*-0e-0* 6)0*! g*-04-#*d-0* 7*-0e)0)4)#-e*-0 4-#)d:0*7.0*- 4-20*e*-3080*-! 38

39 g*-0 5)0)d)#-w.-*0 9!0)0_e-0*! >8!*-0i!0)- w!0*)d-0*>7._0*-2k 'sopran 2#f(!7h9i wi8h 9j4!g 9h7. 83g8i wd5. 4iwi 8h7.2k 'alt #f(!4f7g 8g7f 7g7e 7f4. 26e5g 7g7. 7g8g 7f4.2k 'tenor #f( _9d4e 4d4d 4j9i 4j9. 4iwd wiw. 4e5d 5d9.2k 39

40 'bass #f( _7d7e 6g4d 7e4e 4d7. 4e8g 5dw. 9_e>8i wd>7.2k 'partitur wi8h 9j4!g 8g7f 7g7e _9d4e 4d4d 4j9i _7d7e 6g4d 7e4e wd5. 4iwi 2!6e5g 7g7. 7g8g wiw. 4e5e _4e8g 5dw. 9_e>8i wd>7.2k 40

41 Kor med solist En eventuell solostemme settes før/over de andre korstemmene. Tegnet sløyfes i partituret. I venstre marg står taktnummer (uten talltegn). Tegnet for solostemme = Solostemme Når teksten gjentas mange ganger, bruker vi gjentakelsestegn (2,5) som viser antall repetisjoner. * = Gjentakelsestegn 'skvalpe vann p1 hvalpemann ('andr% 'bjerke) 'solo #b/ <;'ser du barna skvalpe vann '.u vx![% fh$dd tv! <;p1 en liten hvalpemann. '.!]^ hjee 4x! <;'DENNE HVALPEN HETER 'PJOKK '.$y] idji 8x! <;OG KAN ALDRI VASKES NOK+ '.![$y fgee 4x! 41

42 <;'DENNE HVALPEN HETER 'PJOKK '.$y] idji 8x! <;OG KAN ALDRI VASKES NOK+ '.![$y fgee 4.2k 'sopran #b/ <;*'skvalpe,********** '.$4!8 = = 87 = Cw 4x! <;'denne hvalpen heter 'pjokk '.$y] idji 8x! <;og kan aldri vaskes nok+ '.![$y fgee 4.2k 42

43 'alt #b/ <;*'skvalpe********** '.!66 = = 44 = = 57 <;vaskes nok+ '.!fed! <;'denne hvalpen heter 'pjokk, '.![[ gggg 8x! <;og kan aldri vaskes nok+ '.!&& hihg 6.2k 'TENOR #B/ <;*'SKVALPE********** '._8!4 = _88 = w wc8 8x! <;'denne hvalpen heter 'pjokk, '.!yy dddd 4x! <;og kan aldri vaskes nok+ '.!yy dddj 4.2k 43

44 'BASS #B/ <;*'SKVALPE********** '._ >8 8w C>8 _4x, <;'Denne hvalpen heter, heter 'pjokk, '._&& gihg fed, <;og kan aldri vaskes nok+ '.>[[ _hgh>h _4.2k 'PARTITUR #B/ u vx![% fh$dd $4!8 = = = 64 _8!4 = 88 _44 = 46 8>8 44

45 4xy] idji _w >8w $fgee 4xy] idji 4xy] idji fed[[ gggg _w8 8x!yy dddd _8>8 _4x&& gihg fed>[[ $fgee $fgee _hgh>h _4.2k 45

46 46

47 Solostemme og piano Solostemme skrives først; her tas med alle foredragstegn. Deretter skrives solostemme og pianostemme i partitur. Her sløyfes som regel foredragstegnene i solostemmen. 'solostemme 2#d/!gf egi$e3di$fg edjh9ih gi$ef3di$fg e!i$f3d52k 'solo og piano 2#d/ uv!gf s01w0340 x_ige6>9 edjh9ih xihf74 w4>g_dgf e!i$f3d5v x_ghie>i_f3d 47

48 Øvelser med buer Den buen vi har brukt til nå i denne boka er bindebue. Egentlig er det bindebue mellom to like toner i samme stemme.!d"cd2k Hvis bindebuen gjelder flere stemmer, brukes dette tegnet: $c _d-$cd-2k Dette tegnet brukes når det dreier seg om to stemmer eller mer: _g0*$cg0*2k _d#)-$cd#)-2k 48

49 Enkel legatobue består av punktene 1,4 (bokstaven c). Vanligvis kan en slik bue gjelde både for én enkel stemme og for flere stemmer:!dceecffcggch hcggcffce! ecd2k $f)cd0e)cj0d)ci0j)ch0 i)cg0h)cf0g)ce0602k En slik legatobue kan stå mellom to eller tre noter. Står legatobuen over mer enn tre toner, setter vi dobbel bue etter første tone og enkel bue etter nest siste tone. Hvis fire og fire toner skal spilles legato, står det slik:!dccefcg eccfgch fccghci gcchicj hccijcd iccjdce n fccedcj eccdjci dccjich jccihcg icchgcf hccgfce n2k I melodier med tekst vil denne buen alltid bli brukt. I instrumentalmusikk, vil strofebue i vesentlig grad bli brukt. En strofebue må omfatte minst fire toner - eller gjelde for flere stemmer. Strofebuen omslutter en strofe eller et helt avsnitt. Tegnet for denne buen går over to celler ved "bue begynner" og to celler ved "bue slutter". Tegnet ser slik ut: <b >; = Strofebue 49

50 <b!4fh== 7id== 8je== 4!hf== 4fh$N>;2k 'amen 333#d/ <;*'amen.**** '.!iccdjigcf9 dccfejichw $fccdfgece4 eccdjigcf92k leggiero 333#b/ y]^[if>; <B$DIDF 54 9_6 <bfdfi ]ihg&edj>; 94 5w yjih9>; <bfdfi ef>9 dfid <b$df!id ^hgfzdji 50

51 Øvelser med trioler En rekke melodier kan skrives i en taktart som er delelig med tre - 3, 6, 9, 12 osv. Men den samme melodien kan skrives i en taktart som er delelig med to - 2, 4, 8 osv., men da må melodien skrives med trioler. Vi ser svært ofte at slike melodier skrives med punktert rytme, men de framføres alltid med trioler. Trioltegnet er punkt 2,3. ; = Trioltegn Denne strofen kan skrives på to måter, men framføringen bør være lik: 3#f(!jih8e 8j9. $edjjih hig8.2k 3#b/ ;!jih;8e ;8j;9. ;$edj;jih ;hig;8.2k Her kan vi bruke Brailles fine forkortingsprinsipp: vi setter dobbel triol foran den første og enkel foran den siste - og vet dermed at det dreier seg om en rekke trioler. 51

52 3#b/ ;;!jih8e 8j9. $edjjih hig;8.2k Når vi trioler gjennom hele melodien, byr ikke rytmen på særlige problemer. Derimot kan det være større utfordringer i å veksle mellom trioler og "jevne" noteverdier. I de tilfellene har triolen samme varighet som to like noter. #b/!de;fed ef;gfe fg;hgf ;gfe42k #b/ ;!dfhgi ;djihf ;ihgeg ;ihg6 #d#c ;hge42k #b/ ;hij9 ;efg;hih _jhge gijh 52

53 Pustetegn I noter for sang, blåseinstrumenter og strykeinstrumenter settes gjerne "pustetegn" mellom strofene. Egentlig kunne det stått en pause, men med pustetegn er det opp til utøveren hvor lang denne pausen skal være. Øvelser med pustetegn Pustetegnet noteres som et komma. I punktskrift må det stå ordtegn foran. Etter pustetegnet må det stå nytt oktavtegn. 3$c!5 8ww $4 6w99 r.2k 2#f(!i _i!eghfhi igf52k To solostemmer og piano Solostemmene i dette eksemplet kan spilles på forskjellige instrumenter - blåseinstrumenter, strykeinstrumenter eller de kan synges. Pianostemmen kan også spilles på et annet akkordinstrument, f.eks gitar. For å skille stemmene fra hverandre, settes nedflyttet tall etter prefikset; tallet har ikke solostemme 53

54 Allegretto 3#d/ a 9hfo x!fd_hxjhe c r#)u 85>8V v80*v8#) Nt ou 700$4w90 >ou 878v 8#)70#r#) W98w tu r#)u 85"8v m 4.fo0 = 54

55 ghfg5v #v fhijgedi NW8 v80*v8#) NT tu2k r#)u2k 85"8v2k 55

56 56

57 ØVELSE MED TRANSPONERENDE INSTRUMENTER Skal den samme øvelsen spilles på instrumenter som ikke er stemt i c, "transponerende instrumenter", ser det ut som om soloinstrumentene og pianostemmen har forskjellige tonearter - men det klinger riktig. Vi ser hvordan dette ser ut når øvelsen er skrevet for to ess-trompeter (kornetter) og piano. C-dur på en ess-trompet er Ess dur på et piano. Her velger vi F-dur for piano-stemmen; det blir D- dur for trompetene. Trompet 1 og trompet 2 markeres = Trompet = Trompet 2 Allegretto #a. trompet 33#d/ #b. trompet 33#d/ Piano: 2#d/ 2#d/ a 8gen x!ejgxigd c q#)u v70*v7#) >ts su xdjhfxv >nx_djh 57

58 49$5v x_fh!dx_gid Pq qu ou v_4>7v m w.en0 dfhfdgig dejd9v 4#1w#4)v he>8x_djh r75 x_gjex_gid Ts qu2k Su2k v_4>7v2k 58

59 59

60 ØVELSE MED STRYKEINSTRUMENTER Noter for strykekvartett settes opp på samme måte. Instrumentene settes på hver sin linje og taktene begynner rett over hverandre. Når melodien begynner med opptakt, blir denne takten nummerert med = 1. fiolin 2. fiolin bratsj (viola) cello 'moderato 2#d/ 798<4 n.6 q68 97_n w5n d 798<4 n.6 q68 97_n aj 7.e41w s87 o65 _578>8 60

61 61

62 Repetisjonstegn Hvis 8 takter skal gjentas, setter vi i punktskrift bare 8 - eller dc.8. Men vi kan også gjøre slik det gjøres i svartskrift: la repetisjonstegn "omslutte" det som skal repeteres. Repetisjonstegene ser slik ut: 2= = repetisjonstegn begynner 2; = repetisjonstegn slutter 33$c 2=!5.g99 w987 9.g5fg 66o2; 2=!6.g8w 9.h75 6.g8w 9.hq 9jd5.!i w987 9.g5fg 66o2;2k 22_c 2=$5.j49 w.h h 937r2; 2=!9jd5.j 49t 9jd5.j 983q $4ws 9jd5.!h 937! r2;2k I følgende melodi repeteres de fire 4 taktene, men opptakten i 4. takt er ikke lik første og annen gang. Vi markerer derfor disse taktene med følgende tegn: 62

63 #, = 1. gang #; = 2. gang 2$c!4 2=!798$4 9.h #,!q.42; #;!q.7 8.g68 $ e41w n.4 7.g45 w q.2k Fermate Tegnet for fermate settes i punktskrift like etter noten. Det er lurt å tenke tegnet for fermate i sammenheng med repetisjonstegn og sluttegn - prefikset for alle disse tegnene er 1,2,6. Fermatetegnet er slik: 2l = Fermatetegn...!n2l2;2k Står en fermate over et intervall eller en akkord, skal fermatetegnet stå etter intervalltegnet/intervalltegnene. Noter som skrives for to hender må ha fermate i begge systemene. 63

64 $n)2l2k $n#)-2l2k 2$c!4 798$4 9.h72l q.2l4 798$4 9.h72l q.2l7 8.g68 $4562l6 7.e41w n.2l4 7.g45 w982l q.02l2k 64

65 FORSIRINGER Forsiringer - eller ornamenter - kan oversettes med "pynt". De skrives enten med smånoter eller med egne tegn. Det finnes svært mange slike tegn, men her skal vi bare ta med noen få av dem. En forsiring som skrives med smånoter er "forslag". Det finnes to typer forslag - langt og kort. Som det framgår av navnet er langt forslag lengre, og det kan komme på betonet takttid. Kort forslag er alltid lett og kort. I tidligere musikk skrev de langt forslag når dissonanser kom på betonet takttid. Langt forslag stjeler tid av den etterfølgende noten, mens kort forslag stjeler tid fra den foregående noten. Øvelser med forslag Tegnet for forslag består av punktene 2,6 - begge typer forslag har dette tegnet. Kort forslag i vanlig skrift er gjennomstrøket; i punktskrift får det l (1,2,3) etter seg.? = Langt forslag?l = Kort forslag #d/ r.7 % [ 65?l3do 654w n2l2k % p.2l2k #b/?!j4ji?3h9hg?f7fe?jn2k 65

66 Triller Trille er veksling mellom hovednote og oversekund. Markering av trille kan gjøres ved å sette tr foran noten, men det finnes også eget tegn for trille. Er trillen over flere taktslag, settes gjerne tr foran, mens kortere triller markeres med trilletegnet. Utenom "vanlig" trille har vi to spesielle triller - med egne tegn: Pral - én eller to vekslinger mellom hovednote og oversekund Mordent - én eller to vekslinger mellom hovednote og undersekund I svartskrift er tegnet for pral og tegnet for mordent temmelig like; forskjellen er at tegnet for mordent er et gjennomstrøket = tr. +!4 = Trilletegn!+!4 = Pral!+l!4 = Mordent Øvelser med triller #d/ ]2k 3o0u2k 66

67 #d/ +]2k 3o0u2k #d/ #B/ 8IH 76!+L75 8IJ 4ed N 54 W8 _87 fef3g IHGF!+l75 hgfe >8_8 75 EDJI 8w 67

68 7ef wde fedj!+ln2k _57 hgfg 8>8 _4>42k NYANSER Staccato Tegn for staccato i punktskrift består av punktene 2,3,6 - (parentes begynner): ( = Staccatotegn Staccatotegnet står foran noten. Ved mer enn tre staccati på rad settes dobbelttegn foran første og enkelttegn foran siste noten som har staccato. #c(!dcf(f ecg(g fch(h 5. gce(e fcd(d ecj(j 4.2k #b/ (($djih gfe(d 76 n ((fghi jde(f 5w n2k 68

69 Portamento Portamento skrives med staccato og bue. Når det er 1-3 påfølgende toner som skal spilles portamento, brukes bue og staccatotegn på hver tone. Er det 4 påfølgende toner eller mer som skal være portamento, kan det settes to dobbelttegn foran første og enkeltegn foran siste tone. Men i slike tilfeller kan en også sette strofebue og staccatto. c( = enkelttegn c(( = dobbelttegn #b/ c(!4c(6 hgfe C(4C(w C(4v2k #c/ C((!468 $46c(4 s. q. C((579 $54c(w n."c nv2k #c/ <b((!468 $46(4 s. q.>; <b((559 $54(w n."c n>;v2k 69

70 Tenuto Tegnet for tenuto i punktskrift er punkt 4,5,6 foran staccatotegnet. Dobbelttegn følger samme prinsipp som portamento - dobbelt staccato etter 4,5,6. Tenutotegnet står også foran noten. Dersom en note har både staccato og tenuto, må staccatotegnet stå foran tenutotegnet. _( = _(( = (_( = enkelttegn dobbelttegn staccato tenuto #d/!4c6_(r 5c7_(r 8c68c6 _(5_(5_(n2k #d/ _((!468$4 6_(4!hgfe _((4_86_(8 hgfen2k Aksenter Det finnes to typer aksenter, disse blir vanligvis kalt "aksent" og "sterk aksent". Disse følger samme prinsipp som portamento og tenuto med hensyn til enkelt- og dobbelttegn. Prefikset for aksent er punkt 4,6, mens prefikset for sterk aksent er 5,6: $( = aksent enkelttegn $(( = aksent dobbelttegn <( = sterk aksent enkelttegn <(( = sterk aksent dobbelttegn #B/ $((>DH_D$(F <(R $((IGE$(D <(T $((d>h_d$(f <(R $((GED$(J <(N2K 70

71 #d/ $($4$(!8<($p gfedt $(w$(8<($o hgfen2k #C( _(!F0_(G0_(H0 $(I0! $(I0$(J# <(4.) <(!8.0 _($F)_(E)_(D) $(D*$(D*$(J# <(N.)2K SEGNO Dersom det står segno i svartskrift, vil det alltid også stå tilsvarende i punktskriftnotene. Men i punktskrift kan systemet med segno brukes, selv om det ikke brukes i svartskriftnoten. Der det er flere deler som repeteres, brukes flere ganger segno. De forskjellige delene nummereres fortløpende med forkortede tall. Dette noteres slik: 0a = segno 1!0a = repeter fra segno 1 0b = segno 2!0b = repeter fra segno 2 0c = segno 3!0c = repeter fra segno 3 71

72 'bruremarsj 'Gunleik 'Bergrud 333#b/ ;!&%[ 0a!9i.y djeg fdej ihgf!+l9i.y djeg djeg fdej ihgf!+l9i.y djeg yz 0B $6f.y ihgf 5ed w.]y 5e.] $hgfe 4dj 9.yz 6f.y idfi igeg?lep!+6df ;!&%[!0b#ca?l!h9.x!+l9.x2k c!+$5!i.^ jigh 9e.& 7.i hfhj igi$e!+dihj!+9^]d!+$5!i.^?ldco!0c#ae 72

73 73

74 FINGERSETNING Fingersetning noteres umiddelbart etter noten, før eventuelle buer. Alle fingersetningstegn står i venstre søyle: a = 1. finger (punkt 1) b = 2. finger (punkt 1,2) l = 3. finger (punkt 1,2,3), = 4. finger (punkt 2) k = 5. finger - eller løs streng (punkt 1,3) #d/!4a5b6l7a 8b9lw,4a 5b6l7,6l 5b4aw,9l 8b7a6l5b ya2k 74

75 #c/!4ac5bc6l 7ac8bc9l 8bc9lcw, n.k 4kcw,c9l 8bc7ac6l 7,c6lc5b n.a2k #b/ $4k#b)aw,0b)a 4k#b)a! 5k#b)a 6k0l)a5,0b)a nk#b)a2k På strykeinstrumenter og gitar brukes bare fire fingre på venstre hånd. På disse instrumentene er punkt 1,3 løs streng. NOTER FOR GITAR Gitar kan både være et akkordinstrument og et soloinstrument. Når gitaren brukes som et akkordinstrument, skrives besifring i tillegg til melodi. Da kan bokstavbesifring eller notebesifring nyttes. Rytmen kan i noen tilfeller være opp til utøveren, men den kan også angis i notene. Her har vi et eksempel der utøveren bestemmer rytmen selv: Med bokstavbesifring: #c/!n6 r6 r$4 p4 ow r9 r7 'c 'g#g p. n6 r6 r$4 p4 s7 rw ow n. 'c 'f 'g 'c $o4 t8 $p5 n!8 $q6 o4 t9 r. 'g#g 'c 'g#g 'd#g 'g r6 n6 r$4 p4 s7 rw ow n.2k 'c 'f 'g#g 'c 75

Begynneropplæring i klaver for barn som er blinde eller sterkt svaksynte

Begynneropplæring i klaver for barn som er blinde eller sterkt svaksynte Begynneropplæring i klaver for barn som er blinde eller sterkt svaksynte Ingvild Hellerud Huseby kompetansesenter 2009 STATPED SKRIFTSERIE NR 77 Begynneropplæring i klaver for barn som er blinde eller

Detaljer

Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte

Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte Edvart Sæter Huseby kompetansesenter 2011 Huseby kompetansesenter, Oslo 2011 ISSN 1503-271X ISBN 978-82-7740-997-9 Foto på forsiden

Detaljer

STATPED SKRIFTSERIE NR

STATPED SKRIFTSERIE NR INTRATA Innføring i punktskriftnoter Del 1 Gunleik Bergrud Huseby kompetansesenter STATPED SKRIFTSERIE NR 74 INTRATA Innføring i punktskriftnoter Del 1 Gunleik Bergrud Huseby kompetansesenter STATPED

Detaljer

GRADSPRØVER. Kulturskolen i Ås

GRADSPRØVER. Kulturskolen i Ås GRADSPRØVER Kulturskolen i Ås Arbeidsgruppa vår fikk i oppgave og se på teoriundervisningen tilknyttet gradsprøveopplegget. Gruppa konkluderte ganske snart og unisont med at den modellen vi har undervist

Detaljer

! " # $ #!!" #$ %&#"'

!  # $ #!! #$ %&#' !"#$#!!"#$%&#"' % ($ ) * %,, # # ($-.. * %,, # # ($ * - %,, # # ($/..,, */%/012"# & ' (!)"*,-. /0 / # 12# 3 4",56"78" "9,5):"5;

Detaljer

Skien videregående skole. Opptaksprøvehefte for musikk.

Skien videregående skole. Opptaksprøvehefte for musikk. Skien videregående skole Opptaksprøvehefte for musikk. 1 Til deg som søker Musikk, dans, drama med fordypning Musikk. Vi vet av erfaring at forkunnskapene deres er veldig forskjellige. Noen av dere har

Detaljer

Fet kulturskole Sammen skaper vi!

Fet kulturskole Sammen skaper vi! Fet kulturskole Sammen skaper vi! FAGPLAN FOR KORNETT/ TROMPET kornett trompet Organisering av undervisningen: Ukentlig undervisning 36 uker i året. Hovedsakelig enetimer på 22 minutter, men elevene kan

Detaljer

RINGERIKE KULTURSKOLE

RINGERIKE KULTURSKOLE 2013/14 RINGERIKE KULTURSKOLE FAGPLAN PIANO Velkommen som elev ved Ringerike Kulturskole FAGPLANER FOR RINGERIKE KULTURSKOLE RINGERIKE KULTURSKOLE Ringerike Kulturskole er et kommunalt opplæringstilbud,

Detaljer

Grunnleggande musikkteori for dirigentar

Grunnleggande musikkteori for dirigentar 1 Grunnleggande musikkteori for dirigentar av Rasmus Reed INNLEIING I dette kurset blir nødvendig basiskunnskap for dirigentar omhandla. Generell notekunnskap slik som noteverdiar (også triol/kvartol etc),

Detaljer

Betrakninger om, og forslag til forandringer i notesystemet

Betrakninger om, og forslag til forandringer i notesystemet Betrakninger om, og forslag til forandringer i notesystemet Jan Sverre Braathen Notespråk Noteskrift er en lydskrift. Vi vil at den skal visualisere tonene og noteverdiene som en komposisjon består av.

Detaljer

!" #$$ % &'& ( ) * +$ $ %,% '-!" (,+% %#&. /000)( '', 1('2#- ) 34.566,*,, - 7 )8, +$,+$#& *! +&$ % -

! #$$ % &'& ( ) * +$ $ %,% '-! (,+% %#&. /000)( '', 1('2#- ) 34.566,*,, - 7 )8, +$,+$#& *! +&$ % - !" #$$ % &'& ( * +$ $ %,% '!" (,+% %#&. /000( '', 1('2# 34.566,*,, 7 8, +$,+$#& *! +&$ % + 8 ( 9( :.,;(.

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D e t t e e r i n n k a l l i n g e n t i l å r e t s g e n er a l f o r s a m l i n g. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g e t s å r s m e l d i n g o g r e g n s k a

Detaljer

Mosaikk pianoskole som metodeverk i kulturskolen som

Mosaikk pianoskole som metodeverk i kulturskolen som Mosaikk pianoskole som metodeverk i kulturskolen som metodeverk i pianoskole som metodeverk i kulturskolen Bjørg Julsrud Bjøntegaard Ingunn Fanavoll Øye EPTA konferanse 23. april 2016 Rammeplan for kulturskolene

Detaljer

FAGPLAN FOR MESSINGBLÅSEINSTRUMENTER GENERELL DEL

FAGPLAN FOR MESSINGBLÅSEINSTRUMENTER GENERELL DEL FAGPLAN FOR MESSINGBLÅSEINSTRUMENTER Innledning Fagplan for messingblåseinstrumenter består av to hoveddeler. Den generelle delen beskriver forhold som danner plattform for all messingundervisning i kulturskolen.

Detaljer

Lærerveiledning Gehørtrening (Musikkparken)

Lærerveiledning Gehørtrening (Musikkparken) Lærerveiledning Gehørtrening (Musikkparken) Musikkparkens gehørtreningshage inneholder øvelser og oppgaver med ulik vanskelighetsgrad inndelt i 4 kategorier: Nivå 1, 2, 3 og 4. Hvert nivå består av et

Detaljer

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E 2 0 0 9 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S am e i e t W al d em a rs H a g e, a v h o l d e s t o rs d a g 1 8. j u n i 2 0 0 9, k l.

Detaljer

R E B B E s L I L L E G I T A R H E F T E

R E B B E s L I L L E G I T A R H E F T E R E B B E s L I L L E G I T A R H E F T E versjon 2.0 21 januar 2013 Til gitarelevene ved Hammerfest kulturskole Av Lars Rune Rebbestad Kontakt: Mobil: 900 91 531 - Epost: lars.rune@rebbestad.no - Nettside:

Detaljer

PÅL RUNSJØ ALLE KAN ARRANGERE. toneteori med 100 læringsoppgaver. Tønsberg, Høgskolen i Vestfold, 2013

PÅL RUNSJØ ALLE KAN ARRANGERE. toneteori med 100 læringsoppgaver. Tønsberg, Høgskolen i Vestfold, 2013 PÅL RUNSJØ ALLE KAN ARRANGERE toneteori med 100 læringsoppgaver Tønsberg, Høgskolen i Vestfold, 2013 Skriftserien Notat 1/2013 2013 Høgskolen i Vestfold / Pål Runsjø Skriftserien Notat 1/2013 2. utg (Revidert

Detaljer

Fagplan for saxofon: Skedsmo musikk- og kulturskole

Fagplan for saxofon: Skedsmo musikk- og kulturskole Fagplan for saxofon: Skedsmo musikk- og kulturskole Tegningen er laget av Håvard Lund Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være

Detaljer

Cm 10. Litt om gitarhalsens toneoversikt og stemming 01. 02. 03. 04. 05. 06. 07. 08.

Cm 10. Litt om gitarhalsens toneoversikt og stemming 01. 02. 03. 04. 05. 06. 07. 08. 01. 02. 03. 04. 05. 06. 07. 08. Litt om noter Litt om skalaer (oppbygning) Litt om besifringssystemet Litt om akkordoppbygning Litt om noteoppsett (akkorder) Litt om noen akkorder i C-dur Litt om akkord

Detaljer

Teorihefte for opptaksprøver i musikk.

Teorihefte for opptaksprøver i musikk. Opptaksprøver i musikk - teorihefte side 1 Skien videregående skole Teorihefte for opptaksprøver i musikk. Opptaksprøver i musikk - teorihefte side 2 Til deg som søker Musikk, dans, drama med fordypning

Detaljer

Fet kulturskole Sammen skaper vi!

Fet kulturskole Sammen skaper vi! Fet kulturskole Sammen skaper vi! FAGPLAN FOR VALTHORN Organisering av hornundervisningen: Ukentlig undervisning 36 uker i året. Hovedsakelig enetimer på minimum 20 minutter, men elevene kan også undervises

Detaljer

BOMTIKK 1. Et kurs i å spille rock, trinn 1

BOMTIKK 1. Et kurs i å spille rock, trinn 1 BOMTIKK 1 Et kurs i å spille rock, trinn 1 Utarbeidet av AKERSHUS MUSIKKRÅD, Fetveien 1E, 2007 Kjeller. Ide og tekst Øivind Nordal Jon G. Olsen Robert Skrolsvik Lillestrøm, mars 1989 Revidert av Roy Botten,

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! 1 K e y s e r l ø k k a Ø s t B o r e t t s l a g K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d

Detaljer

MINE FØRSTE KLARINETT-TIMER. Dette heftet tilhører: Min spilletime er på -dager. på/i VIKTIGE TING JEG MÅ HUSKE PÅ:

MINE FØRSTE KLARINETT-TIMER. Dette heftet tilhører: Min spilletime er på -dager. på/i VIKTIGE TING JEG MÅ HUSKE PÅ: Dette heftet tilhører: Min spilletime er på -dager klokka på/i VIKTIGE TING JEG MÅ HUSKE PÅ: Være nøyaktig og forsiktig når jeg setter sammen og tar fra hverandre klarinetten. Pusse og tørke den hver gang

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n n k a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

ØV GITAR (ELLER UKULELE) MED DIGITAL HJELP

ØV GITAR (ELLER UKULELE) MED DIGITAL HJELP ØV GITAR (ELLER UKULELE) MED DIGITAL HJELP KORT OM PROSJEKTET Målet med dette undervisningsopplegget er å vise en av mange muligheter med hvordan vi kan bruke digitale verktøy aktivt i musikkundervisningen.

Detaljer

(+ /$0 &&&" 1&& 2 3 &$%+ 2 4 $%+ 5

(+ /$0 &&& 1&& 2 3 &$%+ 2 4 $%+ 5 !"#$$%% &%$$'$!"#$'$(&$'&))'!$ *$ +! " #$%& ' $&%!)'&##!(&%!)'&))'!$ *$ () *+%+ $ $),% $ -. #,&)-&%!).#,$$)%&%!)$%&)%$)&)$'")$% &%$$'&"%! &%!)$)"%,&)% '$!"#$/ (+ /$0 &&&" *+%$ " 1&& 2 )$02 0!#!&)%'")!'$,$'&"%1$)%-&%!)2

Detaljer

MARINE COMMANDER 3000

MARINE COMMANDER 3000 INNHOLD Innledning 2 Spilloppsett. 2 Starte et spill 3 Slaget 5 Spillvariasjoner 6 Velge type spill 8 Skape din egen startposisjon 8 "Nesten treff" 11 Kontrollere skip... 11 Lydeffekter og volum 12 Språk

Detaljer

Taes med av RIV Taes med av RIE Kjøkkeninnredning ARK Fast inventar AR

Taes med av RIV Taes med av RIE Kjøkkeninnredning ARK Fast inventar AR Taes med av RIV Taes med av RIE Kjøkkeninnredning ARK Fast inventar AR HC med håndgrep med skult. ( rustfritt stål med benk og skap Volumhette- for mopper Mini med innebygd kjøleskap og komfyr HC tilpasset

Detaljer

Bestselgerlisten 2015: 1. Nå skal jeg fortelle deg... 2. Mitt Trondheim 3. Operasjon Detmold Ordinær oversikt:

Bestselgerlisten 2015: 1. Nå skal jeg fortelle deg... 2. Mitt Trondheim 3. Operasjon Detmold Ordinær oversikt: 16 0 N E R VÅ Bg 015 1. Nå k jg dg.... M Tdh 3. Opj Dd Odæ vk Ib T Ug. å P 9770443 A vd hjk bd 1 015 9 977030 Tdhjd jdæ uppv bå g b 015 19 977041 Høb 4 udhdg 015 199 9770511 Bv byk d Gåk Skpk 015 19 9770535

Detaljer

Noteskriving med Finale

Noteskriving med Finale Noteskriving med Finale Åpne programmet: Finale har noe som kalles Document Setup Wizard. Dette kan brukes for å lage et oppsett som passer for det noteskrivingsarbeidet du skal gjøre. Hvis du heller vil

Detaljer

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Piano

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Piano Nannestad kommune kultur Fagplan for Piano Nannestad kulturskole 2009 Innhold: EN KULTURSKOLES FORMÅL OG OPPGAVER... 3 En kulturskoles formål:...3 Forankring i lovverket:...3 Fagplanene i Nannestad kulturskole...3

Detaljer

Årsplan musikk, 9.trinn 16/17

Årsplan musikk, 9.trinn 16/17 Årsplan musikk, 9.trinn 16/17 Høst-16 Periode - uke 3 uker 34-36 Hovedområde (K- 06) Avklare forventninger for året fra elev lærer + Gjennomgang av vurderingskriterier årsplan Musikkens grunnelementen

Detaljer

REPERTOARKRAV FOR HOVEDINSTRUMENT

REPERTOARKRAV FOR HOVEDINSTRUMENT TREBLÅSEINSTRUMENT... 2 Fløyte... 2 Blokkfløyte... 2 Obo... 2 Klarinett... 2 Fagott... 2 Saksofon... 2 MESSINGBLÅSEINSTRUMENT... 3 Horn... 3 Trompet... 3 Kornett... 3 Trombone... 3 Basstrombone... 3 Eufonium...

Detaljer

SETT AKKORDER TIL EN MELODI

SETT AKKORDER TIL EN MELODI SETT AKKORDER TIL EN MELODI Velkommen til dette ekurset! Her får du lære hvordan du kan harmonisere en melodi. Du får lære å finne frem til rette akkorder, bruke enkel harmonisering og hvordan du kan krydre

Detaljer

Visualisering av intervall i musikk

Visualisering av intervall i musikk Nettutgåve, versjon 19/6-11 Leif Bjørn Skorpen Visualisering av intervall i musikk Historisk og innhaldsmessig er det sterke band mellom matematikk- og musikkfaget (Garland og Kahn, 1995; Haspang, 2010;

Detaljer

FAGPLAN FOR GITAR Meløy Kulturskole

FAGPLAN FOR GITAR Meløy Kulturskole FAGPLAN FOR GITAR Meløy Kulturskole El-gitar Akkustisk gitar Bass-gitar Western-gitar INNHOLD Fagplan for gitar består av to deler. Første del beskriver forhold som er felles og danner plattform for all

Detaljer

Grete Helle Rasmussen. Spille time bok. P i a n o

Grete Helle Rasmussen. Spille time bok. P i a n o Grete Helle Rasmussen Spille time bok 1 P i a n o 1. Hvem er pianoet? 4 Innhold 1 4 Hvem er pianoet? HEI! Du har sikkert spilt mye piano allerede, blitt gode venner med tangentene og hørt på den fine

Detaljer

Halvårsplan/årsplan i norsk for 1. trinn 2015/2016

Halvårsplan/årsplan i norsk for 1. trinn 2015/2016 Halvårsplan/årsplan i norsk for 1. trinn 2015/2016 Uke Læremiddel sider V F L 33 35 37 38 Kan leke, improvisere og eksperimentere med rim og rytme BOKSTAVTEST eksperimentere med rim, rytme og språker språker

Detaljer

! " #"$ %&!! "!'( '/ 0 2 *#(6 " *#!*!:'$ *.! $ 3*! $! *?' 7 &.@.!" *#! "5$

!  #$ %&!! !'( '/ 0 2 *#(6  *#!*!:'$ *.! $ 3*! $! *?' 7 &.@.! *#! 5$ ! " #"$ %&!! "!'( #! ')!*#!$' #!$*"&")#! &! ( "!+&#,"$ #$ -!'$ &)$.!)"/01& 2#345"',$.%&!5 '*46 # )! '! #5 *".! "*'$ #.' 7. 7!*#$ 7* #+"! 7 $ *" # ) 8 ""9 &" #"7!:"&! +(;2!5#$ &"5)# "#'$ %&!' +&)..

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e i S / E S o r g e n f r i g a t e n 3 4, a v h o l d e s o ns d a g 1 0. m a rs 2 0 1 0 k l. 1 8. 0 0 i K l u b b r o m m

Detaljer

!"#$%&&'&()*+"(, -!"#. "$ *'&(*&!*,/!"# &$*!$*01$*'!22 3, &9 *$ "&$*2 "*( /. )* * - 1*((&$'&&2$!$*2$&* 7* -

!#$%&&'&()*+(, -!#. $ *'&(*&!*,/!# &$*!$*01$*'!22 3, &9 *$ &$*2 *( /. )* * - 1*((&$'&&2$!$*2$&* 7* - !"#$%&$ $"$ ' ($)$)($'!"#$%&&'&()*+"(, -!"#. "$ *'&(*&!*,/!"# &$*!$*01$*'!22 3,!'$ $*$+, $)-$%&4 $($5 6!$"'&' 7!(*2 3'&(* 7& *2 38 ("(3 2* 4 &9 *$ "&$*2 "*( / &! 3'&(*:!* $&2 7*'&(*"2 *2 3&$*2 "*('&. )*

Detaljer

Prosent- og renteregning

Prosent- og renteregning FORKURSSTART Prosent- og renteregning p prosent av K beregnes som p K 100 Eksempel 1: 5 prosent av 64000 blir 5 64000 =5 640=3200 100 p 64000 Eksempel 2: Hvor mange prosent er 9600 av 64000? Løs p fra

Detaljer

E 1996-gutter. B 1998-gutter

E 1996-gutter. B 1998-gutter Gruppe: Gruppe: A B 1999-gutter C 1998-gutter 2000 1997-gutter 1995-gutter AA Åga IL 1 BA Mo IL 1 CA Stålk 1 DA Åga IL 8 EA Stålk 3 FA Åga IL 11 AB Åga IL 2 BB Mo IL 2 CB Stålk 2 DB Åga IL 9 EB Stålk 4

Detaljer

Opptak til bachelorstudier i utøvende musikk 2016

Opptak til bachelorstudier i utøvende musikk 2016 Opptak til bachelorstudier i utøvende musikk 2016 TREBLÅSEINSTRUMENT... 2 Fløyte... 2 Blokkfløyte... 2 Obo... 2 Klarinett... 2 Fagott... 2 Saksofon... 2 MESSINGBLÅSEINSTRUMENT... 3 Horn... 3 Trompet...

Detaljer

STATPED SKRIFTSERIE NR

STATPED SKRIFTSERIE NR Metodiske prinsipper i punktskriftopplæring % Braille B r a i l l e Gunleik Bergrud Huseby kompetansesenter 2009 STATPED SKRIFTSERIE NR 81 Metodiske prinsipper i punktskriftopplæring Gunleik Bergrud STATPED

Detaljer

OPUS BLÅ OPUS GRØNN OPUS RØD OPUS GUL

OPUS BLÅ OPUS GRØNN OPUS RØD OPUS GUL OPUS BLÅ OPUS GRØNN OPUS RØD OPUS GUL A series of piano books covering level 1-4. Author: Kari Fekjar. Kongsberg, Norway Educated from Oslo Musikkonservatorium and University State College of Long Beach,

Detaljer

! #$ % & '! (! ' )!!!* +

! #$ % & '! (! ' )!!!* + !"#$%$ !"! #$ % & '! (! ' )!!!* + ,-./01-23 45167.8 49-:/ %%; ?69@8A 73/9> BC.8 58@DE/18 18,-98=/127-F 0611-23A,9-4>=D1G 61H/1I927I:JA,9K@C2.-4I:J 8 BC3-4I:J 2384/B L2,DM1D BC.C =-7-10/1C,E/=/4MG@

Detaljer

Årsplan i norsk høst 1.trinn 2016 Uke/Tema Hovedområde Kunnskapsløftet Innhold

Årsplan i norsk høst 1.trinn 2016 Uke/Tema Hovedområde Kunnskapsløftet Innhold Årsplan i norsk høst 1.trinn 2016 Uke/Tema Hovedområde Kunnskapsløftet Innhold Uke 33-35 Vennskap Bli kjent, skape et godt klassemiljø Kompetansemål etter 2.trinn Kunne uttrykke egne følelser og meninger

Detaljer

Arbeidsmåter Undervisninga organiseres etter fast ukentlig timeplan, individuelt eller i gruppe. Dette kan også være blandingsplan hvor

Arbeidsmåter Undervisninga organiseres etter fast ukentlig timeplan, individuelt eller i gruppe. Dette kan også være blandingsplan hvor Fagplan for gitar Innledning Fagplan for akustisk gitar består av to deler. Første del beskriver forhold som er felles og danner plattform for all gitarundervisning i kulturskolen. Deretter følger en mer

Detaljer

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Trompet

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Trompet Nannestad kommune kultur Fagplan for Trompet Nannestad kulturskole 2009 Innhold: EN KULTURSKOLES FORMÅL OG OPPGAVER.... 3 En kulturskoles formål:... 3 Forankring i lovverket:... 3 Fagplanene i Nannestad

Detaljer

sko trender Røft eller elegant Riktige sko til treningen Down Town har utvalget! 9 sider inspirerende Finn din favoritt!

sko trender Røft eller elegant Riktige sko til treningen Down Town har utvalget! 9 sider inspirerende Finn din favoritt! m k pd d Røf g F d fv! Rkg k g Dw Tw h uvg! Md fbhd m ykkf. 1200 g p-p 400 b uv g g dg g w w w.d w w. d d 249.- 249,- 649,- K md h m Bm b Tm Fc Wd 999,Ny vå y k! Ck fw N pkk d V 499,- p um 1099,- våk Wd

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i U l l e r n s k og e n B o l i gs am e i e, a v h o l d e s t i rs d a g 2 7. a p r i l 2 0 1 0, k l. 1 8 : 3 0 p å B j ø r

Detaljer

EL-BASS. Å musisere med andre gir ekstra gevinst både faglig og sosialt. For el-bass kan band være et alternativ når nivå tilsier dette.

EL-BASS. Å musisere med andre gir ekstra gevinst både faglig og sosialt. For el-bass kan band være et alternativ når nivå tilsier dette. NYBEGYNNERNIVÅ Teknikk, teori og spilling: Introduksjon til notasjon, da først tabulatur. Grunnteknikk: Sittestilling, anslagsteknikk, venstrehånds fingerteknikk Grunnleggende rytmiske ferdigheter Stemme

Detaljer

Årsplan i Musikk 5. klasse 2015-16

Årsplan i Musikk 5. klasse 2015-16 Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 240126 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. C07D 211/62 (06.01) A61K 31/16 (06.01) A61K 31/44 (06.01) A61K 31/0 (06.01) A61K 31/06 (06.01) C07D 7/277 (06.01)

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HJELPEDIRIGENTKURS NORGES KORFORBUND

STUDIEPLAN FOR HJELPEDIRIGENTKURS NORGES KORFORBUND STUDIEPLAN FOR HJELPEDIRIGENTKURS NORGES KORFORBUND 1999 Utskrift av 25.07.08 Side 1 STUDIEPLAN FOR HJELPEDIRIGENTKURS NORGES KORFORBUND 1. Innledning Norges Korforbunds (NK) hjelpedirigentkurs er et weekend-kurs

Detaljer

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie Årsplan i musikk for 5. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Ole Petter Retttedal Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder

Detaljer

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e 1 S a m e i e t S o l h a u g e n I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e 2 0 1 1 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S am e i e t S o l h a u g e n, a v h o l d e s o n s d a

Detaljer

Årsplan i 7. klasse musikk

Årsplan i 7. klasse musikk Årsplan i 7. klasse musikk 2016-2017 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Laila Ween Læreverk: Musikkisum7, Cappelen. Delks Salmebok og Pris hans navn. Barnesalmeboka, og annet relevant sangstoff i samarbeid

Detaljer

F A G M U S I K K H Ø S T F E R I E 9. T R I N N. Vigvoll skole ÅRSPLAN Uke Tema. Gitarspilling

F A G M U S I K K H Ø S T F E R I E 9. T R I N N. Vigvoll skole ÅRSPLAN Uke Tema. Gitarspilling ÅPL 2016-17 ke 34 35 36 37 38 39 40 ema itarspilling ompetansemål bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner i spill på øve inn og framføre et repertoar av musikk, med

Detaljer

Årsplan: Musikk 2015 2016 Årstrinn: 9. klasse

Årsplan: Musikk 2015 2016 Årstrinn: 9. klasse Årsplan: Musikk 2015 2016 Årstrinn: 9. klasse Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Jan Abild og Ole André Ljosland Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Bruke

Detaljer

b) 17 går ikke opp i 84 siden vi får en rest på 16 når 84 deles med 17 c) 17 går opp i 357 siden

b) 17 går ikke opp i 84 siden vi får en rest på 16 når 84 deles med 17 c) 17 går opp i 357 siden Avsnitt. Oppgave Diskret matematikk - Høgskolen i Oslo Løsningsforslag for en del oppgaver fra boken Discrete Mathematics and Its Applications Forfatter: Kenneth H. Rosen a) 7 går opp i 68 siden 68 7 b)

Detaljer

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavangerkulturskole.no

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavangerkulturskole.no Fagplan orkester Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning og anledning til å møte ulike kunstformer og kultuttrykk.

Detaljer

!"#$% &%'#()( $ *(+, -. /--0'%('#"()(1!"#$% &%'#()( $ *(+ 2 -. %')+$0( &%'#'#"1 FE&= $E 7& B&% ;GGI$E&'& D&66&= ;%D=&'D 64"& %3&*

!#$% &%'#()( $ *(+, -. /--0'%('#()(1!#$% &%'#()( $ *(+ 2 -. %')+$0( &%'#'#1 FE&= $E 7& B&% ;GGI$E&'& D&66&= ;%D=&'D 64& %3&* !"$%&' )*++*,,-.!/0,,1 234"" 5&6 +!"$%4'$'78 9999999999999999999999999999999999999999999 :";6&8 9999999999999999999999******99999999999999999999999

Detaljer

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge NAVF'S EDB-SENTER FOR HUMANISTISK FORSKNING V IL L A V E I 1 0, POSTBOKS 53 50 1 4 BERG EN-UNIVERSITETET 7 O k to b e r 1979 NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge 1. FO RHISTORIE D a ta m a s k in e ll

Detaljer

Menylinje og de vanligste funksjonene. Her gjør du de tilpasningene du trenger.

Menylinje og de vanligste funksjonene. Her gjør du de tilpasningene du trenger. GeoGebra GeoGebra 1 GeoGebra er et dynamisk geometriprogram. Ved hjelp av dette programmet kan du framstille forskjellige geometriske figurer, forskjellige likninger (likningssett) og ulike funksjonsuttrykk,

Detaljer

ORDINÆR GENERALFORSAMLING 2010 AS TØYENPARKEN BOLIGSELSKAP TORSDAG 6. MAI 2010 I CAFE EDVARD MUNCH, MUNCHMUSEET

ORDINÆR GENERALFORSAMLING 2010 AS TØYENPARKEN BOLIGSELSKAP TORSDAG 6. MAI 2010 I CAFE EDVARD MUNCH, MUNCHMUSEET _ O R D I R N G E Æ N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 A S T Ø Y E N P A R K E N B O L I G S E L S K A P T O R S D A G 6. M A I I C A F E E D V A R D M U N C H, M U N C H M U S E E T _ I n n k a l l

Detaljer

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Treblås

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Treblås Nannestad kommune kultur Fagplan for Treblås Nannestad kulturskole 2009 Innhold: INNHOLD:... 2 EN KULTURSKOLES FORMÅL OG OPPGAVER... 3 En kulturskoles formål:...3 Forankring i lovverket:...3 Fagplanene

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g e t s å r s b e r e t n i

Detaljer

Rettelser til NORMARC - 17. januar 2012

Rettelser til NORMARC - 17. januar 2012 Rettelser til NORMARC - 17. januar 2012 Det er gjort følgende endringer i teksten: 008 INFORMASJONSKODER ALLE MATERIALTYPER 15-17 Utgivelsesland. Standardkoder for land, NS 4058 (ISO 3166), brukes. En

Detaljer

Bevis i Geometri. 23. April, Kristian Ranestad Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo

Bevis i Geometri. 23. April, Kristian Ranestad Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Kristian Ranestad Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 23. April, 2012 Matematikk - å regne - å resonnere/argumentere Geometri -hvorfor? Argumentasjon og bevis, mer enn regning etter oppskrifter.

Detaljer

Visualisering av intervall i musikk

Visualisering av intervall i musikk Nettutgåve Nämnaren, versjon 31/3-11 Leif Bjørn Skorpen Visualisering av intervall i musikk Historisk og innhaldsmessig er det sterke band mellom matematikk- og musikkfaget (Garland og Kahn, 1995; Haspang,

Detaljer

Kim Stian Gjerdingen Bakke

Kim Stian Gjerdingen Bakke Velkommen inn! Har du lyst til å spille i band, spille klarinett, piano, trekkspill, cello, trompet eller trommer? Vil du lære å tegne og male? Eller har du mer lyst til å synge i kor, danse eller spille

Detaljer

FAGPLAN VADSØ KULTURSKOLE 2006

FAGPLAN VADSØ KULTURSKOLE 2006 1 FAGPLAN VADSØ KULTURSKOLE 2006 Innledning Denne fagplanen er en beskrivelse av organiseringen og innholdet i den undervisningen som til enhver tid tilbys ved Vadsø kulturskole. Planen skal sees i sammenheng

Detaljer

Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering Ukas bokstav. Ukas begrep/tema/bok Ukas kanord

Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering Ukas bokstav. Ukas begrep/tema/bok Ukas kanord Veiledende årsplan i norsk 1.trinn 2016-2017 Endringer kan forekomme, særlig på bokstavprogresjon. Høsten 2016 Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering Ukas bokstav Ukas begrep/tema/bok Ukas kanord

Detaljer

Matriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler:

Matriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler: Matriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler: Tallene i en matrise kalles elementer. En matrise har rader (vannrett, horisontalt)

Detaljer

Kollonne i Ark 1-Avtale private ytelsesbaserte ordninger pr

Kollonne i Ark 1-Avtale private ytelsesbaserte ordninger pr Kollonne i Ark 1-Avtale private ytelsesbaserte ordninger pr. 20.01.2012 flyttefil A Avgivende selskap: tekst B Navn på kunde tekst C Kontraktsnr. tall D Organisasjonsnr. tall E Beregningsdato dd.mm.åååå

Detaljer

GAVE GAVE GAVE 3690.- 11990.- 6555.- STIHL

GAVE GAVE GAVE 3690.- 11990.- 6555.- STIHL TIMESTILBUD T Ny kk T S E F S G N I ÅPN 3- TILBUD S p på kn k F p jø k F h Tknn v k T f v D ønn å væ T Fkjøp Fk nv åpnnf A k fø k på åpnnn, knnn v f v * Un nn v Tknnn jnnfø c k V V V - 36 STIHL MS 8 6555-

Detaljer

)*+,-./-%/!0-./1".2+34.+,5%6!07-!8%5335%!92!05335%! +"::5%05,;!

)*+,-./-%/!0-./1.2+34.+,5%6!07-!8%5335%!92!05335%! +::5%05,;! "#$%&'())*#+&,-#./011$$,22&'3&% #$%&'(& )*+,-./-%/0-./1".2+34.+,5%607-8%5335%9205335% +"::5%05,; ?3-%: @-+,5%9AA2-75.5%"..1575%,+93/51-7 @-+,5%+,B/"5,"C-38B..++"::5%05,75/ D."75%+",5,5,"C,-7-.25%

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2009

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2009 INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2009 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i V es t r e I ng i e r å s e n B o l i g s am e i e, a v h o l d e s t i rs d a g 2 8. a p r i l 2 0 0 9, k l. 1 8 3 0 i V as

Detaljer

Eurytmiens grunnelementer Noe om hva eurytmistene gjør og hvorfor

Eurytmiens grunnelementer Noe om hva eurytmistene gjør og hvorfor Eurytmiens grunnelementer Noe om hva eurytmistene gjør og hvorfor av Arve Mathisen Trykket i tidsskriftet Steinerskolen nr. 4, 1987 Eurytmien kom til i en tid da mye skjedde på kunstens område i Europa.

Detaljer

A269 Riving av Tak Revisjon (1) 22.05.2008

A269 Riving av Tak Revisjon (1) 22.05.2008 Block Name Count MATERIAL NR HVA BREDDE LENGDE AREAL A269 Riving av tak 1 Raftutstikk B.300b Ekstrakostnader for spesialtilpassing for nytt Raftutstikk, tilkappes på plassen 0,5 60,5 30,25 A269 Riving

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 10

Løsningsforslag ST2301 Øving 10 Løsningsforslag ST2301 Øving 10 Kapittel 5 Exercise 6 Hva er innavlskoeffisienten for individ I i følgende stamtre? Svar: Her er det best å bruke en annen metode enn løkkemetoden. Slektskapskoeffisientmetoden

Detaljer

Instrumentkunnskap messinginstrumentene av Morten Wensberg

Instrumentkunnskap messinginstrumentene av Morten Wensberg Instrumentkunnskap messinginstrumentene av Morten Wensberg Messinginstrumentfamilien er en mer enhetlig gruppe enn for eksempel treblåserfamilien. Alle messinginstrumentene har det til felles at lyden

Detaljer

Årsplan i Musikk 6. klasse 2015-2016

Årsplan i Musikk 6. klasse 2015-2016 Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole. Plan for perioden: skoleåret 12/13

Kyrkjekrinsen skole. Plan for perioden: skoleåret 12/13 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: skoleåret 12/13 Fag: Norsk År: 2012-2013 Klasse: 1.trinn Mari Saxegaard og Anne Karin Vestrheim Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Lese- og

Detaljer

OPPGAVER FOR FORUM

OPPGAVER FOR FORUM OPPGAVER FOR FORUM 2006-2007 MERK!: Du skal først skrive hele oppgaveteksten for hver oppgave, og deretter svaret på oppgaven. Hvert svar skal være detajert, og skrevet i et klart og tydelig matematisk

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for blokkfløyte

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for blokkfløyte Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for blokkfløyte Innledning 1 1. Innhold... 2 Nybegynnerundervisning... 2 Innføring av ulike blokkfløyter... 2 Arbeidsmåter... 2 Repertoar... 3 Læringsaktiviteter og

Detaljer

Mål fra lokal læreplan Tid Emne, læremidler og organisering Vurdering Kunne beherske et sangreportoar fra ulike sjangere og synge med

Mål fra lokal læreplan Tid Emne, læremidler og organisering Vurdering Kunne beherske et sangreportoar fra ulike sjangere og synge med Sunde skole Fag/klasse/årstall HELÅRSPLAN MUSIKK 4.TRINN Mål fra lokal læreplan Tid Emne, læremidler og organisering Vurdering Kunne beherske et Uke 35-40 Tema: Sanger- kjente og ukjente. Forberede blokkfløytespill.

Detaljer

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014 Eneboerspillet del 2 Håvard Johnsbråten, januar 2014 I Johnsbråten (2013) løste jeg noen problemer omkring eneboerspillet vha partall/oddetall. I denne parallellversjonen av artikkelen i vil jeg i stedet

Detaljer

Årsplan i musikk 5. klasse

Årsplan i musikk 5. klasse Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n n k a l l i n g e n t i l år e t s g e n e r a l f o rs am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i n

Detaljer

Kulturskolens tilbud:

Kulturskolens tilbud: Kulturskolens tilbud: Teater Tilbudet innen teater består av rollelek, improvisasjon, bevegelse og arbeid med tekst. Rolleleken er betydningsfull. Gjennom den får de unge brukt seg selv, fysisk og verbalt,

Detaljer

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 1.TRINN Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 1.TRINN Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/ 34 Dette blir som en innholdsfortegnelse. Emne/Tema 35 36 37 38 39 -Jeg og mine venner. -Huset mitt. -Bli kjent med skolens regler og rutiner. -Språkleker; Jørgen Frost -Riming -Stavelser 40 HØSTFERIE

Detaljer

Musikkforlagenes. undervisningsbrosjyre

Musikkforlagenes. undervisningsbrosjyre Musikkforlagenes undervisningsbrosjyre Nyheter Kvartventilen Med kvartventilen har du: muligheter for flere posisjonsvalg enn på tromboner uten kvartventil du kan spille tonene som mangler mellom store

Detaljer

"#$%! &'()(*+,(,-,+.('/0++! '1!20-34!

#$%! &'()(*+,(,-,+.('/0++! '1!20-34! ! "#$! &'()(*,(,-,.('/0! '1!20-34! 5!6!7!!"#$&'(")#$*#&($'$',-./0(")'()12*32'4'$54'62"($*667"#$&'$ 89:;

Detaljer