SETT AKKORDER TIL EN MELODI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SETT AKKORDER TIL EN MELODI"

Transkript

1 SETT AKKORDER TIL EN MELODI

2 Velkommen til dette ekurset! Her får du lære hvordan du kan harmonisere en melodi. Du får lære å finne frem til rette akkorder, bruke enkel harmonisering og hvordan du kan krydre med flere og spenstigere akkorder. Alle emnene som blir tatt opp her kan du lese mer om på Denne boka har blitt til gjennom min jobb som musiker, komponist og musikklærer på videregående skole. Teknikkene du lærer i denne boka er grunnleggende og viktige i forhold til videre komponering og arrangering. Hvis du spiller et akkordinstrument vil du også lære gode teknikker for å lage et akkompagnement sparket til for eksempel en solist. Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller etter avtale med rettighetshaver. Vidar Sæther

3 Innholdsfortegnelse KAPITTEL 1: GRUNNLAGET... 5 HVILKEN TONEART GÅR MELODIEN I?... 6 Bygg en skala på meloditonene Finn grunntonen i skalaen Hva gjør vi hvis skalaen ikke er fullstendig?... 7 FINN AKKORDENE SOM HØRER TIL SKALAEN... 8 Bygg skalaakkorder... 8 FINN HOVEDAKKORDENE... 9 Hovedakkordene til en durskala... 9 Hovedakkordene til en mollskala... 9 KAPITTEL 2 BRUK HOVEDAKKORDENE TIL Å HARMONISERE EN MELODI HARMONISER EN MELODI MED HOVEDAKKORDENE Et eksempel i F- dur Harmonisering av melodien Analyse av harmoniseringen: Prøv deg frem KAPITTEL 3 - ENKLE AKKORDBYTTER AKKORDGRUPPENE Inndeling i akkordgrupper Tonikagruppen Subdominantgruppen Dominantgruppen BYTTER INNENFOR SAMME GRUPPE Eksempelmelodien med akkordbytter KAPITTEL 4 DIATONISKE KOBLINGER FREMGANGSMÅTEN Vidar Sæther

4 SLIK KAN DU GJØRE DET, STEG FOR STEG Finn en landingstone Harmoniser landingstonen Led inn til landingsakkorden med en ledeakkord finn ut hvilket trinn i ledeakkorden melodien ligger på harmoniser bakover fra ledeakkorden der du beholder samme kobling til melodien i alle akkorder EN ANNEN VARIANT NOEN TANKER TIL SLUTT OM DIATONISKE KOBLINGER KAPITTEL 5 DOMINANTREKKER DOMINANTREKKER STEG FOR STEG Hovedregel: hvor skal vi lande gå bakover med dominanter Hvor skal vi stoppe? Noen varianter TILLEGG: SETT AKKORDER TIL EN MELODI VED Å BRUKE KVINTSIRKELEN Finn hovedtreklangene enkelt Finn andre krydderakkorder Hva med molltonearter? Hvordan velger vi ut hvilke akkorder vi vil bruke? Vidar Sæther

5 Det første vi må finne ut når vi skal sette akkorder til en melodi er hvilke akkorder vi kan bruke. I dette kapittelet skal vi se på hvordan du kan finne frem til disse akkordene. Kapittel 1: Grunnlaget Vi skal starte med å se på hvordan vi kan finne ut hvilken toneart en melodi går i. Så skal vi bygge akkorder som passer til denne tonearten. Til slutt skal vi finne frem til tre hovedakkorder som vi skal bruke som basis når vi harmonisere en melodi. Vidar Sæther

6 Hvilken toneart går melodien i? Her er en liten 4- takters melodi: For å finne ut hvilken toneart melodien går i kan vi se etter en del kjennetegn: hvilke toner har vi i melodien? går melodien i dur, moll, eller en annen modus? har melodien noen faste fortegn? har melodien noen løse fortegn? hvilken tone starter/slutter melodien på? Bygg en skala på meloditonene. Vi starter med å finne alle de forskjellige tonene i melodien. Disse setter vi i stigende rekkefølge. Da vil vi sitte igjen med en skala som enten er fullstendig eller som har noen huller i seg. Her har jeg startet på den første tonen i melodien og ordnet alle tonene i stigende rekkefølge. Skalaen er ikke helt fullstendig, den mangler noen toner mellom C og F. Vidar Sæther

7 Finn grunntonen i skalaen. Det neste steget er å finne ut hvilken tone som er grunntonen. Veldig mange melodier starter eller slutter på grunntonen, så det kan være et godt utgangspunkt å starte der. Videre kan man spille/synge melodien og prøve å høre etter hva som føles som grunntonen. Hvis vi spiller melodien og skalaen over er det ganske tydelig at denne låten har F som grunntone. Hva gjør vi hvis skalaen ikke er fullstendig? Hvis vi har stablet alle tonene i melodien i stigende rekkefølge og finner ut at der er huller i skalaen er det ingen grunn til panikk. Her er tre gode måter å løse dette på: 1. Hvis melodien har faste fortegn kan du prøve å sette en note på hvert mellomrom/notelinje. Da vil som oftest de faste fortegnene ta seg av resten. 2. Hvis melodien ikke har noen faste fortegn kan vi først prøve med en vanlig dur- eller mollskala fra grunntonen. De fleste melodiene går enten i dur eller i moll. 3. Vi kan også først spille gjennom melodien og så spille skalaen fra grunntonen. Når vi kommer til hullene kan vi la øret bestemme hva som høres mest naturlig ut. Stol på ørene! Som oftest stemmer dette bra! Her har jeg fylt inn de manglende tonene i skalaen. Alt tyder på at dette er en F- durskala, og jeg synes det høres riktig ut når jeg spiller melodien først og så denne skalaen. Vidar Sæther

8 Finn akkordene som hører til skalaen Bygg skalaakkorder Med skalaen som utgangspunkt er det en enkel sak å finne frem til hvilke akkorder vi kan bruke. Vi bygger enkelt og greit akkorder på hver skalatone, og bruker kun toner hentet fra skalaen. Når vi bygger akkordene stabler vi tonene i terser. Det vil si at vi tar annenhver tone i skalaen og sette dem oppå hverandre. Vi holder oss til treklanger (tre toner i akkorden) i dette eksempelet, men du kan gjerne bruke fireklanger om du vil det. Figur 1 - Slik konstruerer vi akkorder på hvert skalatrinn Figur 2 - Akkorder på hvert skalatrinn Her har jeg markert hver akkord med et besifringssymbol. Disse symbolene skal vi bruke når vi setter akkordene til melodien i neste steg. Du kan lese mer om akkorder og besifring av akkorder på musikkteori.net. Vidar Sæther

9 Finn hovedakkordene Hovedakkordene til en durskala Når vi har funnet alle akkordene som hører til skalaen blir neste steg å identifisere de tre hovedakkordene. Dette er akkordene vi finner på 1., 4. og 5. trinn i skalaen: Figur 3 I F- dur får vi hovedakkordene F, Bb og C Disse tre akkordene har helt spesielle funksjoner i den vestlige musikktradisjonen. De har også fått egne navn. Akkorden på 1. trinn kalles Tonika Akkorden på 4. trinn kalles Subdominant Akkorden på 5. trinn kalles Dominant Dominanten leder som oftest tilbake til Tonika. Tersen i dominanten tonen E i dette eksempelet fungerer som en ledetone. Den vil gjerne flytte seg en halv tone opp til grunntonen i tonika. Les mer om dominantakkorden på musikkteori.net. Figur 4: Ledetonen i dominanten er tersen. Den leder mot grunntonen i tonika. Vidar Sæther

10 Hovedakkordene til en mollskala Hvis vi hadde tatt utgangspunkt i en mollskala ville vi fått disse akkordene: Figur 5: I D- moll får vi Dm, Gm og Am som hovedakkorder Her ser vi at alle hovedakkordene er mollakkorder. Det er vanlig å bruke en durakkord som dominant. I moll gjør vi derfor ofte om dominanten til en durakkord. Da blir ledetonefunksjonen mye sterkere. En ledetone som flytter seg et halvt trinn leder sterkere enn en som flytter seg et helt trinn. Tenk på dette som en magnetisme; jo nærmere vi kommer jo sterkere blir kraften og dominantakkorden leder bedre tilbake til tonika. I D- moll får vi da disse akkordene: Figur 6: I moll gjør vi ofte om dominanten til en durakkord. Da leder den bedre inn til tonika. Husk å sjekke om dette passer med meloditonene! Vidar Sæther

11 I dette kapittelet skal vi se på hvordan vi kan bruke de tre hovedakkordene til å harmonisere en melodi. Det er ofte fint å begynne med disse tre akkordene. Da får vi en fin base som fungerer godt. Senere skal vi lære hvordan vi kan bygge videre på dette og krydre med flere akkorder. Kapittel 2 Bruk hovedakkordene til å harmonisere en melodi Vidar Sæther

12 Harmoniser en melodi med hovedakkordene Et eksempel i F- dur I forrige kapittel brukte vi F- dur som eksempel når vi fant frem til hovedakkordene. For enkelhets skyld holder vi oss til F- dur i dette eksempel også: Figur 7: En liten melodi i F- dur som skal harmoniseres. Når vi skal harmonisere denne melodien med hovedakkordene holder vi oss til en enkel regel: Når vi harmoniserer en melodi med hovedakkordene velger vi akkorder som har meloditonen som en av akkordtonene. Harmonisering av melodien Hovedakkordene i F- dur er F, Bb og C. Alle akkordene er durakkorder: Vidar Sæther

13 Figur 8: F- durs hovedakkorder Her er et forslag til harmonisering av melodien: Figur 9: Melodien harmonisert med hovedakkordene Vidar Sæther

14 Analyse av harmoniseringen: Takt 1 På den første meloditonen (F) er der to mulige akkorder: F- dur og Bb- dur. Siden dette er starten av låten går jeg for 1. trinnsakkorden. Det er den akkorden som føles som hjemme. Når vi i melodien kommer til tonen A, er det bare en av hovedakkordene som har denne tonen i seg nemlig F. Vi beholder derfor F- dur som akkord hele takten. Takt 2 I den andre takten har vi tonene Bb og D. Det er kun en av hovedakkordene som har disse tonene i seg og det er Bb- dur. Takt 3 I tredje takt starter melodien på C. Her kan vi bruke både C- dur og F- dur. Resten av takten har tonene A og F, og sammen med C danner dette en hel F- dur akkord. Jeg synes derfor det passer bra å bruke F- dur i denne takten. Takt 4 Her har vi kun tonen G, og da er valget enkelt : Akkorden C- dur. Takt 5 Også i denne takten danner alle tonene til sammen en F- dur akkord. Jeg bruker derfor denne akkorden. Takt 6 Her har vi mange muligheter. Vi kunne hatt en akkord på hver tone, for eksempel Bb- dur C- dur Bb- dur F- dur. Det kan være greit i denne fasen av harmoniseringen at vi gjør det så enkelt som mulig. Senere skal vi krydre med flere akkorder og teknikker og da kan vi slå oss litt mer løs. Det jeg gjorde i denne takten var å se på tyngdepunktene i takten. I 4/4- takt er taktslag 1 og 3 de tunge taktslagene. På disse slagene ligger tonene D og Bb, og da er akkorden Bb- dur det eneste valget. De andre tonene i takten oppfattes som gjennomgangstoner og vil derfor ikke bryte for mye med Bb- dur akkorden. Takt 7 Den første tonen i denne takten er G, og da velger vi akkorden C- dur. Så kommer tonen D, og her velger vi da Bb- dur. Til slutt kommer tonen E, og da har vi kun C- dur å velge mellom. Takt 8 I den siste takten kan det være fint å lande på 1. trinnsakkorden. Da har vi kommet helt hjem og melodien har landet trygt og godt. C- dur i takten før er også dominanten til F- dur og leder fint inn til denne siste takten. Vi kunne ha valgt akkorden Bb- dur på første tonen og akkorden F- dur på siste tonen. Dette ville også fungert fint. Prøv deg frem Når vi jobber med harmoniseringer er det veldig viktig å prøve seg frem. Spill melodien og akkordene på et piano eller gitar og la ørene være med på å bestemme hvilke akkorder du velger. I denne fasen er det lurt å begynne med kun hovedakkordene og gjøre det så enkelt som mulig. Det er mye lettere å krydre på et godt og enkelt fundament enn hvis du gjør for mye i starten. Vidar Sæther

15 Når vi har grunnlaget på plass kan vi begynne på krydderet. I dette kapittelet skal vi se på hvordan vi kan bruke resten av akkordene fra skalaen til å lage akkordrekken mer variert og flott. Vi skal se på ulike grupperinger av akkordene og hvordan vi enkelt kan bytte mellom akkorder i de ulike gruppene. Kapittel 3 - Enkle akkordbytter Vidar Sæther

16 Akkordgruppene I forrige kapittel brukte vi F- dur som eksempel. Fra denne skalaen hentet vi ut de tre hovedakkordene F- dur, Bb- dur og C- dur. Men denne skalaen gir oss også 4 akkorder til som vi kan bruke: Figur 10: fire akkorder i tillegg til hovedakkordene Inndeling i akkordgrupper Det er vanlig å gruppere disse akkordene i tre grupper en gruppe per hovedakkord. Dette gjør vi ved å finne akkorder som deler to toner med hovedakkorden (eller tre toner om det er septimakkorder). Her er disse tre gruppene: Vidar Sæther

17 Figur 11: de tre akkordfamiliene 1 Tonikagruppen Am og Dm deler to av tonene til F- dur. Am deler tonene A og C, Dm deler tonene F og A. Vi grupperer derfor disse akkordene sammen. Am deler også to av tonene til C- dur, men har ikke noe tydelig dominantfunksjon i forhold til F. Vi grupperer den derfor heller i den første gruppen. Siden førstetrinnsakkorden kalles Tonika kaller vi denne gruppen for Tonikagruppen. Den består da av akkordene på: 1. trinn, 3. trinn og 6. trinn. 2 Subdominantgruppen Sammen med Bb- dur finner vi også Gm- akkorden. Disse akkordene deler to av de samme tonene. Subdominantgruppen består derfor av akkordene på 4. trinn og 2. trinn. 3 Dominantgruppen Sammen med C- dur finner vi Edim. Denne gruppen består da av akkordene på 5. trinn og 7. trinn. Tonikagruppen: Subdominantgruppen: 4-2 Dominantgruppen: 5-7 Vidar Sæther

18 Bytter innenfor samme gruppe Akkordene innenfor samme gruppe deler den samme harmoniske funksjonen. Derfor kan vi bytte mellom akkordene i hver gruppe så lenge det passer med meloditonen. Vi kan når som helst bytte ut en hovedakkord med en annen akkord i samme gruppe så lenge det passer med meloditonen. Eksempelmelodien med akkordbytter Her er en versjon av melodien fra forrige kapittel der noen av hovedakkordene er byttet ut med akkorder fra samme gruppe: Figur 12: et eksempel på harmonisering med enkle akkordbytter. De grå akkordene er de opprinnelige akkordene fra figur 9. Vidar Sæther

19 Nå skal vi over til et litt mer avansert prinsipp nemlig diatoniske koblinger. Med diatonisk mener vi at vi holder oss til den skalaen som melodien går i. Vi skal se på hvordan akkorder kan kobles til melodien og gi fine partier med god bevegelse i det harmoniske Kapittel 4 Diatoniske koblinger Vidar Sæther

20 Fremgangsmåten Når du jobber med diatoniske koblinger følger du denne oppskriften: 1 finn en tone i melodien du vil lande på. 2 harmoniser denne tonen med en akkord. 3 led inn til denne akkorden med en ledeakkord. 4 finn ut hvilket trinn i ledeakkorden melodien ligger på. 5 harmoniser bakover fra ledeakkorden der du beholder samme kobling til melodien i alle akkorder. Vi bruker bare diatoniske akkorder når vi følger dette prinsippet. Diatoniske akkorder er akkorder som vi henter fra skalaens toner. Se kap. 1 for en gjennomgang av dette. Vidar Sæther

21 Slik gjør du det, steg for steg Her er en enkel liten melodi i F- dur. Figur 13: en liten melodi i F- dur De diatoniske akkordene som hører til denne skalaen blir: F Gm Am Bb C Dm Em(b5) F og hvis vi har med septim: Fmaj7 Gm7 Am7 Bbmaj7 C7 Dm7 Em7(b5) Fmaj7 (se kap. 1 for en gjennomgang av hvordan vi kommer frem til disse akkordene) Vidar Sæther

22 1 Finn en landingstone Figur 14: vi velger oss en landingstone Vi begynner med å bestemme oss for hvor vi vil lande. Her føles det naturlig å lande på den siste F- en. Melodien leder naturlig frem til den tonen. Vi kan bruke denne teknikken hvor som helst i en melodi, men her synes jeg det passet fint å lande på den siste tonen. 2 Harmoniser landingstonen Figur 15: vi harmoniserer landingstonen Her har jeg harmonisert landingstonen med tonika. Det synes jeg passer bra her, da melodien lander på grunntonen. Jeg har også valgt å bruke septimakkord. Vidar Sæther

23 3 Led inn til landingsakkorden med en ledeakkord Tonen som leder inn til landingsakkorden er en E. Av skalaakkordene har disse akkordene tonen E i seg: Fmaj7, Am7, C7, Em7(b5) Vi velger derfor en av disse akkordene som ledeakkord. Siden C7 er dominantakkorden til Fmaj7 så vil denne fungere godt som ledeakkord. Figur 16: vi legger til en ledeakkord foran landingstonen Vi kunne også brukt en annen av akkordene som ledeakkord. Da ville vi i de neste stegene fått andre resultater. Vi skal se på noen varianter til slutt i dette kapittelet. 4 finn ut hvilket trinn i ledeakkorden melodien ligger på Tonen E som er i melodien er tersen til ledeakkorden. Vidar Sæther

24 5 harmoniser bakover fra ledeakkorden der du beholder samme kobling til melodien i alle akkorder. Vi fant ut at melodien ligger på tersen i ledeakkorden. Når vi harmoniserer bakover fra ledeakkorden skal vi kun velge akkorder som har meloditonen som ters. Vi går steg for steg bakover fra ledetonen: Figur 17: vi jobber oss bakover fra ledeakkorden 1. Tonen F. Hvilken av skalaakkordene har tonen F som ters? Jo, det er Dm7. Vi harmoniserer da tonen F med Dm7. 2. Tonen G. Hvilken av skalaakkordene har tonen G som ters? Det er Em7(b5). G- en harmoniseres da med Em7(b5). 3. Tonen A. Fmaj7 har tonen A som ters, og vi harmoniserer A- en med Fmaj7. 4. Tonen Bb. Her bruker vi akkorden Gm7 som har Bb som ters. 5. Tonen A. Som i punkt 3 bruker vi har Fmaj7. Figur 18: melodien harmonisert med diatoniske koblinger Vidar Sæther

25 En annen variant Her har jeg valgt en annen landingsakkord og en annen ledeakkord. I dette eksemplet er meloditonen E kvinten i ledeakkorden Am7. Vi velger derfor bare akkorder som har meloditonen som kvint: Figur 19: en variant med en annen ledeakkord og landingsakkord Noen tanker til slutt om diatoniske koblinger Når vi jobber med diatoniske koblinger trenger vi ikke alltid å tenke at ledeakkorden må være dominantisk. Det kan ofte gi fine effekter å bruke andre akkorder som ledeakkord. For å få følelsen av at akkorden løser seg opp til landingsakkorden kan det være greit å finne ledeakkorder som har minst to toner som vi ikke finner i landingsakkorden. Diatoniske koblinger fungerer fint når det blir brukt med måte. Det gir en fin harmonisk flyt og kan skape en god variasjon til en mer stillestående harmonikk. Hvis man bruker denne teknikken over lengre strekk kan det høres litt stivt og mekanisk ut. Velg derfor ut små partier til denne teknikken, gjerne med trinnvise bevegelser. Vidar Sæther

26 En dominantakkord kjennetegnes ved at den leder inn mot en annen akkord. Denne ledefunksjonen kan vi utnytte når vi skal harmonisere en melodi. I dette kapittelet skal du få lære hvordan du kan bruke dominantrekker for å lage lekre harmoniske veier gjennom en låt. Kapittel 5 Dominantrekker Vidar Sæther

27 Dominantrekker steg for steg Hovedregel: Vi kan når som helst sette en dominantakkord foran en annen akkord så lenge det passer med melodien. Vi bruker septimakkorder. Her er en liten melodibit som vi skal harmonisere med dominanter: Figur 20: liten melodibit som vi skal harmonisere med dominanter Vidar Sæther

28 1 hvor skal vi lande I likhet med fremgangsmåten for diatoniske koblinger skal vi også her starte med å finne en landingstone. I dette eksempelet velger jeg å lande på den siste tonen. Dette er en liten melodibit i C- dur, så vi kan bruke Cmaj7 som akkord på denne tonen. Figur 21: vi velger oss en landingsakkord 2 gå bakover med dominanter Når vi har funnet landingsakkorden kan vi prøve å sette dominanten til denne akkorden foran. Hvis denne akkorden kolliderer veldig med melodien kan vi prøve om noen av disse grepene hjelper: Gjør om dominanten fra dur til moll Bruk tritonuserstatninger Endre litt i akkorden for å få det til å passe, for eksempel gjøre G7 om til G+7 Det ryddigste og enkleste i starten er om meloditonen er en av akkordtonene, men det kan også låte fint om meloditonen er en tone som du ikke finner i akkorden. En tommelfingerregel er å unngå et halvt trinn eller tritonusavstand mellom meloditonen og grunntonen i akkorden. Vidar Sæther

29 1. Dominanten til C er G7. Her går dette veldig bra i forhold til meloditonen. Meloditonen er grunntonen i akkorden. 2. Dominanten til G er D7. Her er meloditonen en F, og dette er molltersen til D. For å få akkorden til å passe med melodien kan vi derfor gjøre om akkorden til moll: Dm7. 3. Dominanten til D er A7. Meloditonen er kvinten i akkorden. 4. Dominanten til A er E7. Meloditonen er septimen i akkorden. 5. Jeg velger her å starte på tonika, siden melodien går i C- dur. 3 - Hvor skal vi stoppe? Denne teknikken er ment som et krydder, og da er det viktig å ikke overdrive. Vi kan bruke slike dominantrekker for å lage spennende partier i en låt. I noen tilfeller kan det være nok med en innskutt dominant, mens i andre tilfeller vil man kanskje bruke denne teknikken over flere takter. Her er et eksempel hentet fra Over the rainbow der en innskutt dominant fungerer ypperlig: Vidar Sæther

30 4 - Noen varianter Her er samme melodien som over, men med Am7 som landingsakkord. Da vil vi få en annen dominantrekke: 1. Dominanten til A er E7. Her må vi gjøre akkorden om til moll for at det skal passe med meloditonen. Meloditonen blir da tersen i akkorden 2. Dominanten til E er B7(*). Her kolliderer meloditonen F veldig med akkorden. Det hjelper heller ikke å gjøre akkorden om til moll. Vi kan prøve med en tritonuserstatning. Tritonusen til B er F. Da vil vi få akkorden F7 og meloditonen på grunntonen i akkorden. Det vil fungere bra. 3. Dominanten til F er C7. Meloditonen blir tersen i akkorden. 4. Dominanten til C er G7. Meloditonen blir kvinten i akkorden. 5. Dominanten til G er D7. Meloditonen blir septimen i akkorden. Vidar Sæther

31 Her er en variant med Fmaj7 som landingsakkord: 1. Dominanten til F er C7. Melodien ligger på kvinten. 2. Dominanten til C er G7. Melodien ligger på septimen. 3. Dominanten til G er D7. Her har jeg valgt å la denne akkorden ligge i to slag. Dette synes jeg passer bedre med melodien. Vidar Sæther

32 TILLEGG: Her finner du noen ekstra godbiter, tips og triks, oppgaver og mer. Som eier av denne boka får du også alle oppdateringer og utvidelser gratis. Når det kommer utvidelser vil du bli informert via en epost, og du kan da laste ned siste versjon av boka. Vidar Sæther

33 Sett akkorder til en melodi ved å bruke kvintsirkelen Har du lyst til å raskt kunne sette akkorder til en melodi? Spiller du et akkordinstrument og trenger å akkompagnere melodier i ulike tonearter? Er du på utkikk etter en enkel måte å gjøre dette på? Da trenger du ikke lete lenger! Her skal jeg vise deg hvordan kvintsirkelen kan brukes til dette! Finn hovedtreklangene enkelt Vi finner først tonika (førstetrinnsakkorden) som i dette eksempelet er F- dur. Her er den merket med en rød ring. Går vi med klokka finner vi dominanten C- dur (grønn ring) Går vi mot klokka finner vi subdominanten Bb- dur (blå ring) Hovedtreklangene ligger ved siden av hverandre i kvintsirkelen. Tonika er i midten. Dominanten og subdominanten er henholdsvis med klokka og mot klokka i forhold til tonika. Finn andre krydderakkorder I tillegg til hovedtreklangene kan vi også bruke de tre parallelltoneartene som vi finner inne i kvintsirkelen. Vi har dermed seks akkorder til rådighet: Tre hovedtreklanger og tre krydderakkorder. Vidar Sæther

34 Hva med molltonearter? Hvis vi jobber med en molltoneart gjør vi det på samme måten, men denne gangen ligger hovedtreklangene inne i sirkelen: Vi får dermed: Tonika = Em, Dominant = Bm / B- dur (*) og Subdominant = Am Krydderakkordene blir: C- dur, G- dur og D- dur. (*) Når vi er i moll gjør vi ofte dominanten om til dur. I eksempelet over får vi da B- dur i stedet for B- moll. Hvis du gjør dette må du sjekke om det passer med melodien. Hvordan velger vi ut hvilke akkorder vi vil bruke? Ved å følge oppskriften over har vi seks akkorder til rådighet når vi skal sette akkorder til en melodi. Hvilke av disse skal vi bruke, og hvor? Vi velger akkorder som har meloditonen som en av akkordtonene. Vi prøver hovedtreklangene først, og så kan vi krydre med de andre akkordene. La ørene være med på bestemme hvilke av variantene vi velger. Vi kan selvfølgelig godta gjennomgangstoner og dreietoner, men bør da se på hvilke toner som kommer på tunge taktslag. Vidar Sæther

Grunnleggande musikkteori for dirigentar

Grunnleggande musikkteori for dirigentar 1 Grunnleggande musikkteori for dirigentar av Rasmus Reed INNLEIING I dette kurset blir nødvendig basiskunnskap for dirigentar omhandla. Generell notekunnskap slik som noteverdiar (også triol/kvartol etc),

Detaljer

PÅL RUNSJØ ALLE KAN ARRANGERE. toneteori med 100 læringsoppgaver. Tønsberg, Høgskolen i Vestfold, 2013

PÅL RUNSJØ ALLE KAN ARRANGERE. toneteori med 100 læringsoppgaver. Tønsberg, Høgskolen i Vestfold, 2013 PÅL RUNSJØ ALLE KAN ARRANGERE toneteori med 100 læringsoppgaver Tønsberg, Høgskolen i Vestfold, 2013 Skriftserien Notat 1/2013 2013 Høgskolen i Vestfold / Pål Runsjø Skriftserien Notat 1/2013 2. utg (Revidert

Detaljer

Cm 10. Litt om gitarhalsens toneoversikt og stemming 01. 02. 03. 04. 05. 06. 07. 08.

Cm 10. Litt om gitarhalsens toneoversikt og stemming 01. 02. 03. 04. 05. 06. 07. 08. 01. 02. 03. 04. 05. 06. 07. 08. Litt om noter Litt om skalaer (oppbygning) Litt om besifringssystemet Litt om akkordoppbygning Litt om noteoppsett (akkorder) Litt om noen akkorder i C-dur Litt om akkord

Detaljer

Visualisering av intervall i musikk

Visualisering av intervall i musikk Nettutgåve, versjon 19/6-11 Leif Bjørn Skorpen Visualisering av intervall i musikk Historisk og innhaldsmessig er det sterke band mellom matematikk- og musikkfaget (Garland og Kahn, 1995; Haspang, 2010;

Detaljer

BOMTIKK 1. Et kurs i å spille rock, trinn 1

BOMTIKK 1. Et kurs i å spille rock, trinn 1 BOMTIKK 1 Et kurs i å spille rock, trinn 1 Utarbeidet av AKERSHUS MUSIKKRÅD, Fetveien 1E, 2007 Kjeller. Ide og tekst Øivind Nordal Jon G. Olsen Robert Skrolsvik Lillestrøm, mars 1989 Revidert av Roy Botten,

Detaljer

Forord. Denne boka er et forsøk på å sette i system og forklare noe de fleste musikere og låtskrivere egentlig allerede vet. Og litt mer.

Forord. Denne boka er et forsøk på å sette i system og forklare noe de fleste musikere og låtskrivere egentlig allerede vet. Og litt mer. Forord Denne boka er et forsøk på å sette i system og forklare noe de fleste musikere og låtskrivere egentlig allerede vet. Og litt mer. Det finnes mange bøker om harmonilære. De fleste bygger på den klassiske

Detaljer

Visualisering av intervall i musikk

Visualisering av intervall i musikk Nettutgåve Nämnaren, versjon 31/3-11 Leif Bjørn Skorpen Visualisering av intervall i musikk Historisk og innhaldsmessig er det sterke band mellom matematikk- og musikkfaget (Garland og Kahn, 1995; Haspang,

Detaljer

FAGPLAN FOR MESSINGBLÅSEINSTRUMENTER GENERELL DEL

FAGPLAN FOR MESSINGBLÅSEINSTRUMENTER GENERELL DEL FAGPLAN FOR MESSINGBLÅSEINSTRUMENTER Innledning Fagplan for messingblåseinstrumenter består av to hoveddeler. Den generelle delen beskriver forhold som danner plattform for all messingundervisning i kulturskolen.

Detaljer

Sortland videregående skole. Læreplaner. Læreplaner med konkretiseringer

Sortland videregående skole. Læreplaner. Læreplaner med konkretiseringer Sortland videregående skole m u s i k k d a n s d r a m a Læreplaner Læreplaner med konkretiseringer U t a r b e i d e t a v f a g l æ r e r n e INNHOLD VG1 Musikk, dans og drama MDD2001 felles programfag

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I MUSIKK ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I MUSIKK ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I MUSIKK ELEVER 2015 Utdanningsprogram: Musikk, dans og drama Fagkode: MDD3004 Programområde: Musikk Valgfritt programfag Årstrinn: Vg1 Forberedelsestid: 48 timer (2

Detaljer

Betrakninger om, og forslag til forandringer i notesystemet

Betrakninger om, og forslag til forandringer i notesystemet Betrakninger om, og forslag til forandringer i notesystemet Jan Sverre Braathen Notespråk Noteskrift er en lydskrift. Vi vil at den skal visualisere tonene og noteverdiene som en komposisjon består av.

Detaljer

EL-BASS. Å musisere med andre gir ekstra gevinst både faglig og sosialt. For el-bass kan band være et alternativ når nivå tilsier dette.

EL-BASS. Å musisere med andre gir ekstra gevinst både faglig og sosialt. For el-bass kan band være et alternativ når nivå tilsier dette. NYBEGYNNERNIVÅ Teknikk, teori og spilling: Introduksjon til notasjon, da først tabulatur. Grunnteknikk: Sittestilling, anslagsteknikk, venstrehånds fingerteknikk Grunnleggende rytmiske ferdigheter Stemme

Detaljer

MUSIKK FORDYPNING I. Lærebok i sats, arrangering, komponering og gehør. Forfattere: Randi Dugstad Geir Brede Hagerup Martin Smidt

MUSIKK FORDYPNING I. Lærebok i sats, arrangering, komponering og gehør. Forfattere: Randi Dugstad Geir Brede Hagerup Martin Smidt MUSIKK FORDYPNING I Lærebok i sats, arrangering, komponering og gehør. Forfattere: Randi Dugstad Geir Brede Hagerup Martin Smidt 1 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Satslære, komponering og formidling 1. Kapittel

Detaljer

Fet kulturskole Sammen skaper vi!

Fet kulturskole Sammen skaper vi! Fet kulturskole Sammen skaper vi! FAGPLAN FOR KORNETT/ TROMPET kornett trompet Organisering av undervisningen: Ukentlig undervisning 36 uker i året. Hovedsakelig enetimer på 22 minutter, men elevene kan

Detaljer

BommBang - Boomdans veiledning. BoomBang BoomDans. Forarbeid. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg i forhold til rytme.

BommBang - Boomdans veiledning. BoomBang BoomDans. Forarbeid. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg i forhold til rytme. BoomBang BoomDans Forarbeid Forarbeidet er laget som et flertrinnsprosess, og skolen velger selv hvor mange trinn i prosessen de følger. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg

Detaljer

Kap. 2 FAGPLANAR. 2.1 Musikk. Piano Tverrfløyte Klarinett Song Fiolin Cello Trekkspel Gitar El.gitar Gitar Slagverk Band Tilrettelagt undervisning

Kap. 2 FAGPLANAR. 2.1 Musikk. Piano Tverrfløyte Klarinett Song Fiolin Cello Trekkspel Gitar El.gitar Gitar Slagverk Band Tilrettelagt undervisning Kap. 2 FAGPLANAR 2.1 Musikk 2.2 Dans Piano Tverrfløyte Klarinett Song Fiolin Cello Trekkspel Gitar El.gitar Gitar Slagverk Band Tilrettelagt undervisning Klassisk ballett Jazzdans Moderne dans Hip-hop

Detaljer

Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte

Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte Edvart Sæter Huseby kompetansesenter 2011 Huseby kompetansesenter, Oslo 2011 ISSN 1503-271X ISBN 978-82-7740-997-9 Foto på forsiden

Detaljer

Arbeidsmåter Undervisninga organiseres etter fast ukentlig timeplan, individuelt eller i gruppe. Dette kan også være blandingsplan hvor

Arbeidsmåter Undervisninga organiseres etter fast ukentlig timeplan, individuelt eller i gruppe. Dette kan også være blandingsplan hvor Fagplan for gitar Innledning Fagplan for akustisk gitar består av to deler. Første del beskriver forhold som er felles og danner plattform for all gitarundervisning i kulturskolen. Deretter følger en mer

Detaljer

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt layer-by-layer metode og deretter en metode for viderekommende. Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som

Detaljer

Overslag FRA A TIL Å

Overslag FRA A TIL Å Overslag FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overslag 2 2 Grunnleggende om overslag 2 3 Å gjøre overslag 6 4 Forsiktighetsregler 7 4.1 Når overslaget ikke

Detaljer

FAGPLAN FOR GITAR Meløy Kulturskole

FAGPLAN FOR GITAR Meløy Kulturskole FAGPLAN FOR GITAR Meløy Kulturskole El-gitar Akkustisk gitar Bass-gitar Western-gitar INNHOLD Fagplan for gitar består av to deler. Første del beskriver forhold som er felles og danner plattform for all

Detaljer

Tonaliteten i folkemusikken Av Steinar Ofsdal

Tonaliteten i folkemusikken Av Steinar Ofsdal Tonaliteten i folkemusikken Av Steinar Ofsdal Innledning Å samtale med musikkfolk om tonalitet kan fortone seg svært forskjellig, alt etter hvem man snakker med. Det er fordi vi alle har hatt helt forskjellige

Detaljer

R E B B E s L I L L E G I T A R H E F T E

R E B B E s L I L L E G I T A R H E F T E R E B B E s L I L L E G I T A R H E F T E versjon 2.0 21 januar 2013 Til gitarelevene ved Hammerfest kulturskole Av Lars Rune Rebbestad Kontakt: Mobil: 900 91 531 - Epost: lars.rune@rebbestad.no - Nettside:

Detaljer

Mosaikk pianoskole som metodeverk i kulturskolen som

Mosaikk pianoskole som metodeverk i kulturskolen som Mosaikk pianoskole som metodeverk i kulturskolen som metodeverk i pianoskole som metodeverk i kulturskolen Bjørg Julsrud Bjøntegaard Ingunn Fanavoll Øye EPTA konferanse 23. april 2016 Rammeplan for kulturskolene

Detaljer

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Trompet

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Trompet Nannestad kommune kultur Fagplan for Trompet Nannestad kulturskole 2009 Innhold: EN KULTURSKOLES FORMÅL OG OPPGAVER.... 3 En kulturskoles formål:... 3 Forankring i lovverket:... 3 Fagplanene i Nannestad

Detaljer

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie Årsplan i musikk for 6. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Joakim Hellenes Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med

Detaljer

SUBTRAKSJON FRA A TIL Å

SUBTRAKSJON FRA A TIL Å SUBTRAKSJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til subtraksjon S - 2 2 Grunnleggende om subtraksjon S - 2 3 Ulike fremgangsmåter S - 2 3.1 Tallene under hverandre

Detaljer

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang Nannestad kommune kultur Fagplan for Sang Nannestad kulturskole 2009 1 INNHOLD EN KULTURSKOLES FORMÅL OG OPPGAVER.... 3 En kulturskoles formål:... 3 Forankring i lovverket:... 3 Fagplanene i Nannestad

Detaljer

Kort analyse sammenligning av to joiker Skomáhkár Ánde og Arne Hansena luohti

Kort analyse sammenligning av to joiker Skomáhkár Ánde og Arne Hansena luohti Kort analyse sammenligning av to joiker Skomáhkár Ánde og Arne Hansena luohti Utgangspunkt for analysen Bakgrunn Det er sendt en skriftlig klage fra Karen Anne M. A. Kildedam og Anne Kirsten H. Hansssen

Detaljer

LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN

LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN Midtbygda skole MUSIKK 1. KLASSE Bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleiker og danser

Detaljer

Skrevet i samarbeid med Torbjørn Lysebo Ekelund Sitater er oversatt fra engelsk av Torbjørn Lysebo Ekelund

Skrevet i samarbeid med Torbjørn Lysebo Ekelund Sitater er oversatt fra engelsk av Torbjørn Lysebo Ekelund 2013 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Torbjørn Lysebo Ekelund Sitater er oversatt fra engelsk av Torbjørn Lysebo Ekelund Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole Tegningen er laget av Elena You Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være et

Detaljer

Fagplan for saxofon: Skedsmo musikk- og kulturskole

Fagplan for saxofon: Skedsmo musikk- og kulturskole Fagplan for saxofon: Skedsmo musikk- og kulturskole Tegningen er laget av Håvard Lund Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være

Detaljer

Desimaltall FRA A TIL Å

Desimaltall FRA A TIL Å Desimaltall FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side Innledning til desimaltall D - 2 2 Grunnleggende om desimaltall D - 2 2. Tideler, hundredeler og tusendeler D - 6 3 Å regne

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Tellemazurka 35 36 37 38 39 40

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Tellemazurka 35 36 37 38 39 40 ÅRSPLAN i Musikk FOR 5. TRINN 2014/2015. Utarbeidet av: Gjertrud B. Sund Læreverk: UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Tellemazurka 35 36 37 38 39 40 Just dance Innøving av sanger

Detaljer

Studiestrategier. Mailand videregående skole

Studiestrategier. Mailand videregående skole Studiestrategier Mailand videregående skole Studiestrategier en oversikt Generell studieteknikk Effektiv læring Disponer tiden din riktig Organisering av papirer og lignende. Veien videre o Hukommelse

Detaljer

Bruker- dokumentasjon. for. Norsk Kompetanseregister

Bruker- dokumentasjon. for. Norsk Kompetanseregister Bruker- dokumentasjon for Norsk Kompetanseregister Kortinnehaver Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse Innledning...3 Kortinnehaver..4 Innlogging... 4 Innlogging med kompetansebevis... 4 Innlogging fra Internett...

Detaljer

1. Programmering: Hva og hvorfor? Scratch fra scratch Enkel programmering for nybegynnere

1. Programmering: Hva og hvorfor? Scratch fra scratch Enkel programmering for nybegynnere 1. Programmering: Hva og hvorfor? 1. Programmering: Hva og hvorfor? Du har nå valgt å lære deg å programmere. Gratulerer med et flott valg! Programmering er en allsidig og nyttig aktivitet, og det er et

Detaljer

Å uttrykke musikk ved hjelp av tal

Å uttrykke musikk ved hjelp av tal Leif Bjørn Skorpen Å uttrykke musikk ved hjelp av tal I undervisningssamanheng står det tverrfaglege aspektet sentralt i utdanningssystemet på alle nivå. I dette arbeidet prøver eg å peike på nokre av

Detaljer

Dette eksemplet forutsetter at du allerede har gjennomgått Kom i gang med tavler 1.

Dette eksemplet forutsetter at du allerede har gjennomgått Kom i gang med tavler 1. Kom i gang 2: En sekvens av tavler for strukturert skriving En sekvens av tavler for strukturert skriving I dette eksemplet vil vi lage et miljø for å bygge setninger ved hjelp av et strukturert sett med

Detaljer

Hvor i All Verden? Del 2 Erfaren Scratch PDF

Hvor i All Verden? Del 2 Erfaren Scratch PDF Hvor i All Verden? Del 2 Erfaren Scratch PDF Introduksjon Hvor i All Verden? er et reise- og geografispill hvor man raskest mulig skal fly innom reisemål spredt rundt i Europa. Dette er den andre leksjonen

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Enkel oversikt og kontroll på dagen der du er. Art.nr. 11 300 HMS nr. 149 681

Enkel oversikt og kontroll på dagen der du er. Art.nr. 11 300 HMS nr. 149 681 TIDSKONTROLL Brukerveiledning Enkel oversikt og kontroll på dagen der du er. Art.nr. 11 300 HMS nr. 149 681 TIDSKONTROLL Viktig å tenke på side 3 Hvordan bruke TIDSKONTROLL side 3 Dag side 3 Kveld side

Detaljer

Bruk av Eventor ved arrangering av NTG-cup

Bruk av Eventor ved arrangering av NTG-cup Bruk av Eventor ved arrangering av NTG-cup Denne veiledningen er en steg-for-steg beskrivelse av hvordan man legger inn og setter opp et NTG-cup-løp i Eventor. Den er ment som en hjelp for arrangører og

Detaljer

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv «Å tro at det ikke finnes virus på Mac er dessverre litt

Detaljer

Skien videregående skole. Opptaksprøvehefte for musikk.

Skien videregående skole. Opptaksprøvehefte for musikk. Skien videregående skole Opptaksprøvehefte for musikk. 1 Til deg som søker Musikk, dans, drama med fordypning Musikk. Vi vet av erfaring at forkunnskapene deres er veldig forskjellige. Noen av dere har

Detaljer

Begynneropplæring i klaver for barn som er blinde eller sterkt svaksynte

Begynneropplæring i klaver for barn som er blinde eller sterkt svaksynte Begynneropplæring i klaver for barn som er blinde eller sterkt svaksynte Ingvild Hellerud Huseby kompetansesenter 2009 STATPED SKRIFTSERIE NR 77 Begynneropplæring i klaver for barn som er blinde eller

Detaljer

Årsplan: Musikk 2015 2016 Årstrinn: 9. klasse

Årsplan: Musikk 2015 2016 Årstrinn: 9. klasse Årsplan: Musikk 2015 2016 Årstrinn: 9. klasse Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Jan Abild og Ole André Ljosland Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Bruke

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal

Detaljer

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty?

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? TIPS! Lever ut kataloger med din kontaktinformasjon. Gi alltid minst to alternativer på dager og klokkeslett. Husk at det er viktig å fastsette dato og klokkeslett

Detaljer

1. Premonitions - Foresight (ex-rmgdn Pause)

1. Premonitions - Foresight (ex-rmgdn Pause) SVÆRT RUBATO - MYE VISUELLE TEGN: Dee låta har svært lite tydelig tempo Derfor må vi fokusere på å gjøre mye visuelle teg til hveradre I tillegg til visuelle teg (mest av alt felles asatser på lage toer

Detaljer

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv «Å tro at det ikke finnes virus på Mac er dessverre litt

Detaljer

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på

Detaljer

Konsertinformasjon. Rikskonsertenes skolekonsertordning. Bebop Barents

Konsertinformasjon. Rikskonsertenes skolekonsertordning. Bebop Barents Konsertinformasjon Rikskonsertenes skolekonsertordning Bebop Barents Hallgeir Pedersen gitar Erik Nylander trommer tba - bass Konstantin Safyanov saksofon Klassetrinn: 8-10. klasse rneen er et samarbeid

Detaljer

Sport 1 Plakatprogram brukerveiledning

Sport 1 Plakatprogram brukerveiledning Sport 1 Plakatprogram brukerveiledning Innhold Innledning side 3 DM plakater for utskrift side 6 Endre pris på DM plakater side 9 Plakatmaler side 14 Avansert redigering side 27 Lage plakat med produktsøk

Detaljer

Kulturskolens tilbud:

Kulturskolens tilbud: Kulturskolens tilbud: Teater Tilbudet innen teater består av rollelek, improvisasjon, bevegelse og arbeid med tekst. Rolleleken er betydningsfull. Gjennom den får de unge brukt seg selv, fysisk og verbalt,

Detaljer

Brukerveiledning til programmering av LEGO Mindstorm NXT-roboter

Brukerveiledning til programmering av LEGO Mindstorm NXT-roboter Brukerveiledning til programmering av LEGO Mindstorm NXT-roboter Denne brukerveiledning forklarer steg for steg enkel programmering av NXT-roboter. Benytt gjerne veiledningen i det videre arbeidet med

Detaljer

På jakt etter folkemusikkskalaen

På jakt etter folkemusikkskalaen På jakt etter folkemusikkskalaen -et overblikk Per Åsmund Omholt --------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Per Åsmund Omholt har vært

Detaljer

Å kunne regne i musikk

Å kunne regne i musikk Å kunne regne i musikk Materiell til etterutdanningskurs Mike Naylor Utarbeidet av Jon Helge Sætre Ida Heiberg Solem Geir Martinussen Gjert Anders Askevold Mike Nylor Høgskolen i Oslo Høgskolen i Oslo

Detaljer

Lederveiledning: Planlegging

Lederveiledning: Planlegging Lederveiledning: Planlegging PLANLEGGING Du som leder kan ikke alltid ha full kontroll. Du må være i stand til å tilpasse deg situasjonen og gjøre det beste ut av den. Likevel er det viktig å ha en plan.

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for fløyte

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for fløyte Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for fløyte Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning. 1.2. Arbeidsmåter 1.3. Repertoar 1.4. Læringsaktiviteter og øving 1.5. Formidling; konserter og forestillinger

Detaljer

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #07 Få det gjort! Vida Pluss AS

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #07 Få det gjort! Vida Pluss AS Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #07 Få det gjort Vida Pluss AS Introduksjon... 3 Læringsmål... 3 GFL-metoden... 3 5-minutters regelen... 3 Pomodoro-Teknikken... 4 Vida Pluss AS... 6 Introduksjon «Ja,

Detaljer

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavangerkulturskole.no

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavangerkulturskole.no Fagplan Gitar Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning og anledning til å møte ulike kunstformer og kultuttrykk.

Detaljer

Etiming på nærløp. Dersom du får opp vinduet under er filene fra forrige løp flyttet, og du må oppgi hvor systemfilen ligger.

Etiming på nærløp. Dersom du får opp vinduet under er filene fra forrige løp flyttet, og du må oppgi hvor systemfilen ligger. Etiming på nærløp. Generelt På nærløp gjør vi det så enkelt som mulig, men etter løpet skal tidene ut fra tidttakerboksen (MTR) og de løperene som har byttet løype, brikke eller ikke husket å melde seg

Detaljer

FAQ ewave. Om installering

FAQ ewave. Om installering FAQ ewave Om installering Hva skal følge med i esken med ewave? - ewave (displayet) - Senderen som skal monteres i strømmåleren - Strømadapter - Installasjonsmanual Jeg klarer ikke å få satt inn senderen

Detaljer

Matematikk i musikken musikk i matematikken

Matematikk i musikken musikk i matematikken Arbeidsrapport nr. 148 Leif Bjørn Skorpen Matematikk i musikken musikk i matematikken Høgskulen i Volda Møreforsking Volda 2003 2 Forfattar Ansvarleg utgjevar ISBN ISSN Sats Distribusjon Leif Bjørn Skorpen

Detaljer

DataPower. Learning Online. Brukerveiledning. Versjon 2.x

DataPower. Learning Online. Brukerveiledning. Versjon 2.x DataPower Learning Online Brukerveiledning Versjon 2.x OKOK 1 Brukerveiledning Oppstart av kurs Etter pålogging i DataPower Learning Online vises en oversikt over de kursene du har tilgang til og framdrift

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag

www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag Introduksjon Gratulerer Mental Helse! Våre nettsider har fått en oppfriskning og fremstår i ny drakt. Design

Detaljer

Averøy Kulturskole: Forslag til prinsipper for oppsetting av fagplaner/ individuelle læreplaner:

Averøy Kulturskole: Forslag til prinsipper for oppsetting av fagplaner/ individuelle læreplaner: Averøy Kulturskole: Forslag til prinsipper for oppsetting av fagplaner/ individuelle læreplaner: 1. Fagplanene for hvert instrument bør ikke omfatte mer enn 3 sider 2. Fagplanene skal settes opp etter

Detaljer

DPS900 Oppstart 1. 1 stk. Trimble Site Tablet PC med DPS900 installert.

DPS900 Oppstart 1. 1 stk. Trimble Site Tablet PC med DPS900 installert. Oppstart av DPS900 på borerigg En kort gjennomgang av oppstartsprosedyrer for DPS900. Utstyr: 1 stk. Trimble Site Tablet PC med DPS900 installert. 2 stk. Trimble Zephyr Rugged antenner Montering skjer

Detaljer

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie Årsplan i musikk for 5. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Ole Petter Retttedal Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder

Detaljer

Music Factory Et musikkprogram for de som ikke kan en note, men likevel ønsker å lage egen musikk

Music Factory Et musikkprogram for de som ikke kan en note, men likevel ønsker å lage egen musikk Music Factory Et musikkprogram for de som ikke kan en note, men likevel ønsker å lage egen musikk Programmerer: Simon Detheridge Musikk: Peter McLaren og Simon Detheridge. Copyright: Widgit Labs Ltd. Norsk

Detaljer

FRI KOPIERING "MATTE-PRØVA" Kartlegging av kunnskap og innsikt i matematikk. Oppgaver til bruk ved direkte observasjon

FRI KOPIERING MATTE-PRØVA Kartlegging av kunnskap og innsikt i matematikk. Oppgaver til bruk ved direkte observasjon FRI KOPIERING "MATTE-PRØVA" Kartlegging av kunnskap og innsikt i matematikk Oppgaver til bruk ved direkte observasjon Elev: Prøvd dato: Reidunn Ødegaard & Ragnhild Skaar. - 4. rev.utg., Gjøvik, Øverby

Detaljer

Årsplan i Musikk for 6.årssteg 2010-2011. Tips

Årsplan i Musikk for 6.årssteg 2010-2011. Tips Årsplan i Musikk for 6.årssteg 2010-2011 Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid Som eit supplement til dei gjennomgåande kompetansemåla i årsplana har elevane gjennomgått periodar

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - August 2014 Heisann! Da er nytt barnehageår i gang, og vi på Sverdet er klar for mange spennende måneder med mye god læring og mange kjekke opplevelser. Vi er i full gang

Detaljer

Introduksjon til undervisningsmateriellet

Introduksjon til undervisningsmateriellet Introduksjon til undervisningsmateriellet Undervisningsmateriellet består av fem moduler: Kornartene, Fra jord til bord, Grove kornprodukter, Måltidene og Fremtidens skolebrød. Hver modul inneholder fakta,

Detaljer

Copyright: Tove Fevang 2014 www.tovefevang.no. All rights reserved.

Copyright: Tove Fevang 2014 www.tovefevang.no. All rights reserved. Heklet krem og rosa klut oppskrift nr. 3 Bilde 1 Her er den tredje heklekluten med oppskrift av de fire som kommer gjennom sommeren. Det vil komme en ny heklet klut annenhver søndag og en ny hakket klut

Detaljer

Victor Reader Vibe. Brukerhåndbok. Bo Jo Tveter AS. Akersbakken 12 A, 0172 Oslo Norge Bo Jo Tveter AS 2003

Victor Reader Vibe. Brukerhåndbok. Bo Jo Tveter AS. Akersbakken 12 A, 0172 Oslo Norge Bo Jo Tveter AS 2003 Victor Reader Vibe Brukerhåndbok Bo Jo Tveter AS. Akersbakken 12 A, 0172 Oslo Norge Bo Jo Tveter AS 2003! 23 32 75 00! 23 32 75 01 e-post: post@bojo.no http://www.bojo.no versjon 0803 Komme i gang med

Detaljer

Grunnleggende Online Kurs Trener 1

Grunnleggende Online Kurs Trener 1 Grunnleggende Online Kurs Trener 1 (Stipulert tidsbruk, ca. 45min) Hensikten med denne modulen er å gi trenere en innføring i de grunnleggende prinsippene for treningsplanlegging. Emnet treningsplanlegging

Detaljer

Snake Expert Scratch PDF

Snake Expert Scratch PDF Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp

Detaljer

LOKAL FAGPLAN Musikk 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Musikk 1.-10. TRINN LOKAL FAGPLAN Musikk 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge, komponere ved å eksperimentere med stemmen og delta i samspill og vokal framføring.

Detaljer

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad ÅRSPLAN MUSIKK 10-TRINN Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til

Detaljer

Nytt i Arealplan og Landskap

Nytt i Arealplan og Landskap Foredrag B6: Nytt i Arealplan og Landskap Foredragsholder: Stine Nyheim Folseraas Gisle R. Totland Vianova Systems AS 27. 29. mai 2008 De viktigste nyhetene i Arealplan (versjon 17.00.SP1 eller 17.10)

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Musikk Tema: Blokkfløyte Trinn: 2.trinn Tidsramme: En undervisningtime ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Lær sjonglering med baller

Lær sjonglering med baller Lær sjonglering med baller Er du en nybegynner, er det lurt å starte med 3 baller Forklaringen er skrevet av en høyrehendt, men kan like godt brukes av venstrehendte. Bare les venstre i stedet for høyre

Detaljer

Denne teksten er en oversettelse av en originaltekst fra ThinkerSmith, og er lisensiert i henhold til retningslinjene nederst på siden.

Denne teksten er en oversettelse av en originaltekst fra ThinkerSmith, og er lisensiert i henhold til retningslinjene nederst på siden. Mine Robotvenner Uten datamaskin Denne teksten er en oversettelse av en originaltekst fra ThinkerSmith, og er lisensiert i henhold til retningslinjene nederst på siden. Mine Robotvenner introduserer elevene

Detaljer

Pong. Oversikt over prosjektet. Steg 1: En sprettende ball. Plan. Sjekkliste. Introduksjon

Pong. Oversikt over prosjektet. Steg 1: En sprettende ball. Plan. Sjekkliste. Introduksjon Pong Introduksjon Pong er et av de aller første dataspillene som ble laget, og det første dataspillet som ble en kommersiell suksess. Selve spillet er en forenklet variant av tennis hvor to spillere slår

Detaljer

Eurytmiens grunnelementer Noe om hva eurytmistene gjør og hvorfor

Eurytmiens grunnelementer Noe om hva eurytmistene gjør og hvorfor Eurytmiens grunnelementer Noe om hva eurytmistene gjør og hvorfor av Arve Mathisen Trykket i tidsskriftet Steinerskolen nr. 4, 1987 Eurytmien kom til i en tid da mye skjedde på kunstens område i Europa.

Detaljer

Rapportmodulen i Extensor 05

Rapportmodulen i Extensor 05 Rapportmodulen i Extensor 05 [Oppdatert 13.6.2012 av Daniel Gjestvang] Extensor 05 inneholder egen rapporteringsmodul som muliggjør at virksomheten kan lage sine egne rapporter ut fra alle registrerte

Detaljer

Utdanningssektoren. Lokal læreplan i musikk

Utdanningssektoren. Lokal læreplan i musikk Utdanningssektoren Lokal læreplan i musikk Februar 2011 Innhold Innledning Side 3 Grunnleggende ferdigheter i musikk Side 3 Mål for 1. 4. trinn, musisere vokalt Side 4 Mål for 1. 4. trinn, musisere instrumentalt

Detaljer

Arbeidsplan for uke 39-41 KLASSE 5D

Arbeidsplan for uke 39-41 KLASSE 5D Arbeidsplan for uke 39-41 27.09.-15.10.2010 Beskjeder: Fysisk aktivitet er pålagt skolene fra utdanningsdirektoratet. Denne skal gjennomføres utenfor elevenes ordinære undervisningstid, og er på en time

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Kompleksitetsteori reduksjoner

Kompleksitetsteori reduksjoner Kompleksitetsteori reduksjoner En slags liten oversikt, eller huskeliste, for kompleksitetsteorien i INF 4130. Ikke ment å være verken fullstendig eller detaljert, men kanskje egnet til å gi noen knagger

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer