FORORD 2 AVVEININGER OG BEGRENSINGER 2 METODISKE ANVISNINGER 4

Transkript

1 Innholdsfortegnelse FORORD 2 AVVEININGER OG BEGRENSINGER 2 METODISKE ANVISNINGER 4 ØVELSESBANK 5 OPPGAVER MED INNSPILT MUSIKK 5 HARMONISKE ISOLASJONSØVELSER 11 HARMONIKKORT 13 KAPITTEL 1: HOVEDTREKLANGER I DUR OG MOLL 17 1A. FORBINDELSEN DOMINANT-TONIKA 18 DOMINANTENS OMVENDINGER 30 1B. TONAL KADENS 44 TONAL KADENS MED SUBDOMINANT OG DOMINANT I OMVENDINGER 56 1C.HALVSLUTNING 57 1D.PLAGAL KADENS 58 1E.VENDINGEN S-T-D-T 58 1F.OMVENDT KADENS 58 1G.TONIKA I FØRSTEOMVENDING 58 1H.DOMINANT I ANDREOMVENDING OG FORKORTET DOMINANT 58 1I.TILLEGGSTONER PÅ HOVEDTREKLANGENE 58 HARMONIKKORT HOVEDTREKLANGER 59 KAPITTEL 2: FORHOLDNINGER PÅ DOMINANTEN 60 2A.DOMINANT MED KVART-SEKSTFORHOLDNING 61 2B.DOMINANT MED KVART-KVINTFORHOLDNING 77 KAPITTEL 3: TONIKA SUBMEDIANT 89 1

2 Forord Kjære leser! Her kommer det etter hvert et forord. I forordet redegjøres det for bokens innhold, for lærestoffets målgruppe m.m. Læringsutbytte Gjennom arbeid med det foreliggende materialet vil studenten kunne utvikle følgende ferdigheter: Evnen til å gjenkjenne harmoniske mønster auditivt og ut fra noteskrift. Evnen til auditiv forestilling av harmonikk. Evnen til å reprodusere harmoniske mønstre gjennom sang, spill og noteskrift. Studenten vil også tilegne seg kunnskap om: Ulike harmoniske funksjoners rolle i harmoniske forløp. De sammenhenger ulike harmoniske funksjoner vanligvis opptrer i. Funksjonsharmonisk terminologi og besifringsterminologi. Avveininger og begrensinger Valg av system for å beskrive harmonikk Lærematerialets harmoniske materiale blir primært beskrevet med funksjonsharmoniske benevnelser. Dette systemet har den fordelen at det beskriver akkordenes forhold til hverandre, i motsetning til for eksempel besifringssystemet, som kun angir den faktiske akkorden og dens tonemateriale. Det funksjonsharmoniske systemet er også det mest brukte for å beskrive harmonikk innen klassisk musikktradisjon i Norge. Dermed vil flest mulig kunne ha glede av denne boken. I de oppgavene der det er hensiktsmessig, har jeg valgt å bruke besifringsnotasjon i tillegg til funksjonsharmoniske benevnelser. Det er viktig at studentene greier å høre relasjonen mellom akkordene, men det er også viktig at de greier å omsette det de hører til faktiske akkorder! Derfor skal de ofte oversette de funksjonsharmoniske benevnelsene til besifring når de arbeider med det foreliggende oppgavematerialet. 2

3 Analytiske avgrensninger Gjennom arbeid med lærematerialet vil studentene befatte seg med auditiv, harmonisk analyse. Når noe skal analyseres harmonisk, vil det ofte være nødvendig å bestemme seg for hvor detaljert analysen skal være. Dette lærematerialet handler om å lære å gjenkjenne harmoniske basisstrukturer. I oppgavenes fasiter analyseres ikke alle gjennomgangstoner, dreietoner og forslagstoner. Det vil gjøre analysen unødvendig kompleks, og ta fokus vekk fra basisstrukturene. Signifikante detaljer ved harmonikken, som septimgjennomganger og dominantforholdninger, er tatt med i analysen. Valg av sjanger Hovedvekten av det foreliggende musikalske materialet er hentet fra ulike epoker og stiler innen klassisk musikk. Læreverket henvender seg dermed først og fremst til musikkstudenter i den klassiske musikktradisjonen. Noe av oppgavematerialet er imidlertid bygget på viser, poplåter etc. Dette gjør lærematerialet mer relevant blant annet i videregående skole, der elevene ofte ikke er så sjangerspesifike som i høyere utdanning. Mange av de som utdanner seg innen klassisk musikktradisjon, vil trolig også komme til å arbeide med musikk på tvers av sjangere. Det er derfor viktig at de gjennom studiet får noen erfaringer med harmonikk i annen musikk enn den klassiske. Valg av innspillinger tilhørende oppgavematerialet Det har vært viktig å finne innspillinger der bassen er tydelig og lett å oppfatte i lydbildet. Innspillinger med rene lydbilder har blitt valgt fremfor versjoner som inneholder grammofonstøy eller bakgrunnsstøy fra publikum. I musikkstykker der tempoet varierer mye fra innspilling til innspilling, er det ofte valgt en versjon med et litt langsomt tempo, slik at den som skal løse oppgaven har best mulig tid til å oppfatte harmonikken. I enkelte tilfeller er det lagt ved to innspillinger. Dette skyldes som regel at ulike sider av musikken kommer frem i de to versjonene, eller at innspillingene har veldig ulike tempi. I oppgaver med musikk fra andre sjangere enn den klassiske, er det vektlagt å finne versjoner av musikkeksemplene som har så tydelig harmonikk som mulig. Det betyr at innspillinger der akkordene inneholder veldig mange tilleggstoner er unngått til fordel for harmonisk enklere versjoner. Versjoner med walking-bass er også unngått til fordel for innspillinger der bassen spiller grunntone, ters, kvint eller septim i majoriteten av akkordene. Disse pedagogiske kriteriene for valg av innspillinger har resultert i at den vedlagte innspillingen ikke alltid er den mest kunstnerisk interessante, eller den en lytter aller helst ville ha foretrukket å lytte til. Når det er sagt, har det selvfølgelig vært ønskelig å finne innspillinger som er gode både med hensyn til den kunstneriske og den håndtverksmessige kvaliteten. 3

4 Metodiske anvisninger Kommer etter hvert. Om læringssyn (konstruktivistisk). Konsekvenser? Her beskrives den pedgogiske idéen bak materialet og metoden materialet bygger på. 4

5 Øvelsesbank Oppgaver med innspilt musikk Mange av oppgavene i læreverket bygger på innspilte musikkstykker. I disse oppgavene er kun melodistemme, taktart og toneart oppgitt. Under melodistemmen finnes en tom notelinje. Figuren under illustrerer en slik oppgave. Blåveispike Innspilling med Jens Book Jensen. Utdraget er hentet fra sangens begynnelse. 5 3 & b 4 j F-dur: 3 4 K. Foss ( ), R. Bøe ( ). & b j j j J j j J 9 & b j j b j j n j j Œ Eksempel på oppgave basert på innspilt musikk. Hvordan bruke oppgavene som bygger på innspilt musikk? Oppgavene kan brukes på flere måter. Noen av de foreslåtte arbeidsformene egner seg i hørelæretimene, andre passer best som hjemmearbeid. Det er ikke nødvendig å gjøre alle øvelsene til hver oppgave, eller å gjøre øvelsene i den rekkefølgen de står i. Velg de øvelsene som passer, og gjør dem i den rekkefølgen som passer. Øvelse 1: Spenningskurve Øvelsen er utformet med tanke på studentenes første møte med en ny harmonisk struktur. Målet med øvelsen er å bli kjent med det harmoniske mønsteret som en musikalsk helhet, uten fokus på detaljer og enkeltfunksjoner. 5

6 Lytt til musikkeksempelet med fasiten foran deg. Det aktuelle harmoniske mønsteret er markert ved hjelp av klammer i notebildet. Lytt etter spenningsnivået i det harmoniske mønsterets ulike akkorder. Tegn inn i noten en kurve som viser spenningsforløpet i den harmoniske strukturen. Legg merke til hvilke akkorder som inneholder lite og mye spenning. Slik kan en spenningskurve se ut. Øvelse 2: Gjenkjenn akkordstrukturer Øvelsen egner seg best i etterkant av at delkapittelets harmoniske isolasjonøvelser er gjort. Målet med øvelsen er å trene opp evnen til å gjenkjenne harmoniske mønstre i ulike musikalske kontekster. Lytt til musikkeksempelet. Lytt spesielt etter den harmoniske strukturen som er tema for oppgaven. Markér den harmoniske strukturen inn i notebildet med en klamme hver gang du hører den. Øvelse 3: Arbeid med basslinje Øvelsen er utformet med tanke på å øke bevisstheten rundt detaljer ved de harmoniske strukturene. Øvelsen passer best etter at studentene har arbeidet med et harmonisk mønster som en musikalsk helhet. I auditiv analyse av harmonikk vil både evnen til å gjenkjenne harmonikk helhetlig og detaljkunnskap om ulike funksjoner kunne være nødvendig. Lytt til musikkeksempelet flere ganger, syng etterhvert med på basstemmen. Lytt og syng vekselvis til du kan basstemmen i den delen av stykket som oppgaven tar for seg. Syng bassen på trinntall, deretter på tonenavn i den tonearten stykket går i. 6

7 Notér bassen på den tomme linjen på oppgavearket. Husk å notere inn nøkkel og fortegn. Trinntall: Med trinntall menes skalatrinn i stykkets hovedtoneart. Dersom en dominantakkord står i grunnstilling, har den skalaens 5.trinn i bass. Når dominanten står i førsteomvending, har den akkordens ters i bass. Denne tonen er hovedtoneartens syvende trinn. Når vi synger på trinntall, kalles denne tonen dermed syv. Øvelse 4: Brutte akkorder Øvelsen passer etter arbeid med basslinje (øvelse 3). Målet med øvelsen er å kunne bruke detaljkunnskap om akkordene i auditiv analyse. Lærer spiller akkordene fra en avgrenset del av musikkutdraget. Bruk et egnet akkordinstrument, og tilpass tempo til oppgaven og til gruppa. Fasitutgave med besifring finnes i lærervedlegget bakerst i boka. Studentene synger akkordene brutt fra basstonen og opp mens læreren spiller. Bestem akkordenes tonekjønn. Bestem akkordenes omvendinger. Hvordan høres en brutt akkord i grunnstilling ut i forhold til en brutt akkord i førsteomvending og en brutt akkord i andreomvending? 7

8 Øvelse 5: Ledelinje fra grunntonen I likhet med øvelse 3 og 4, er målet med øvelsen å kunne anvende detaljkunnskap om funksjoner i auditiv analyse. Øvelsen passer best i oppgavene fra kapittel 1-4, og i deler av oppgavene fra senere kapitler der harmonikken kun består av hoved- og bitreklanger. Finn grunntonen i musikkstykket. Syng grunntonen mens du lytter til musikken. Av og til vil du kjenne at grunntonen ikke passer. I disse tilfellene skal du bevege deg en halv tone ned og synge toneartens ledetone. Gå tilbake igjen til grunntonen så snart dette er mulig. I denne øvelsen er det kun grunntone og syvende trinn som skal synges. Tegn inn en graf i oppgavearket som viser når du kunne synge grunntonen, og når du måtte gå ned til ledetonen. Hovedtoneartens syvende trinn utgjør dominantakkordens ters. Ingen av de andre hovedtreklangene, og heller ikke bitreklangene til tonika og submediant, inneholder denne tonen. Dermed kan du fastslå at dersom du måtte synge det syvende trinnet, befant du deg harmonisk sett på en dominant. Figuren nedenfor illustrerer ledelinjeøvelsen. Sunget linje & 4 Akkordgrunnlag & 4? 4 T Ts S qd7 T D T Øvelse 6: harmoniske åttetall Øvelsen egner seg godt etter arbeid med ledelinje fra grunntonen (øvelse 5). Målet med øvelsen er det samme som i øvelse 5. Musikkutdragene går i de fleste tilfeller for fort til å gjøre denne øvelsen. Læreren må derfor spille utdragets akkorder i et langsomt tempo på et egnet akkordinstrument mens studentene gjør øvelsen. 8

9 Syng harmoniske åttetall fra ledelinjen: Start på ledelinjetonen. Syng så nærmeste akkordtone ovenfor ledelinjen. Gå tilbake til ledelinjen, syng deretter akkordtonen under, og beveg deg så tilbake til ledelinjen (se melodilinje i fugur under). Lytt til åttetallene. Legg spesielt merke til intervallstrukturen i åttetallet. Hvis du måtte en kvart ned fra grunntonen for å finne nærmeste akkordtone, kan du konstatere at akkorden du sang var en tonika. Måtte du en kvart opp for å finne nærmeste akkordtone over, var akkorden en subdominant. Var du omgitt av terser på begge sider? Isåfall var akkorden en tonika submediant. Figuren under illustrerer åttetallsøvelsen. Øvelse 7: Bestem funksjoner Bruk kunnskapen ervervet fra arbeidet med øvelse 2-6 til å navngi de harmoniske funksjonene i oppgaven. Funksjonsharmoniske symboler noteres under basslinjen i hvert system. Øvelse 8: Skriv besifring Oversett de funksjonsharmoniske benevnelsene fra øvelse 6 til besifring. Besifring noteres over melodilinjen i hvert system. 9

10 Øvelse 9: Nærmeste vei Denne øvelsen gjøres etter at basslinje og funksjoner er skrevet ned, eller ved bruk av oppgavens fasit. Velg ut et parti fra musikkeksempelet. Partiet bør ikke være for langt. Hørelæregruppa deles i fire. Student/studentgruppe A skal synge melodistemmen. Student/studentgruppe B skal synge basstemmen. Student/studentgruppe C og D skal lage og synge mellomstemmer. A og B setter an første tone i første takt og holder den som en fermate. Dersom stykket begynner med opptakt, utelates opptakten. C og D de synger manglende akkordtonene. (Dersom kun én tone mangler, dobles grunntonen). Det utvalgte partiet synges 4-stemt. A og B synger melodi og bass. C og D synger akkordtoner, og går hele tiden nærmeste vei inn i neste akkord. Øvelsen skal ikke akkompagneres. Hensikten med oppgaven er å bli bevisst de ulike akkordenes tonemateriale, samt å utvikle evnen til indre forestillg av harmonikk. Denne øvelsen kan med fordel synges på tonenavn. Bytt etter hvert stemmer. Figuren under illustrerer firestemtøvelsen. Eksempelet er hentet fra oppgave 2: Blåveispike, fra kapittel 1b: tonal kadens. 10

11 Forslag til videre arbeid med oppgavene: Spill stykkets akkorder ut fra de funksjonsharmoniske symbolene eller ut fra besifringssymbolene. Syng melodien selv mens du spiller, eller akkompagnér en medstudent. Harmoniske isolasjonsøvelser I det følgende øvelsene tas det harmoniske materialet ut av sin musikalske kontekst og arbeides med isolert. Derfor har jeg valgt å kalle øvelsene harmoniske isolasjonsøvelser. I arbeid med øvelsene brukes lydfilene som ligger på nettstedet harmoniskevendinger.com. Lydfilene består av innspillinger av de harmoniske strukturene som læreverket tar for seg. De harmoniske isolasjonsøvelsene gjøres først med innspilling av akkordstrukturen som støtte, eller ved at lærer/medstudent akkompagnerer. Deretter gjøres øvelsene a capella. Mål med isolasjonsøvelsene: Å synge/spille de harmoniske strukturene på ulike måter, og slik få et personlig forhold til hvordan de klinger. Å gi forutsetninger for/styrke evnen til auditiv forestilling av harmoniske strukturer. Å bli bevisst signifikante detaljer ved de harmoniske strukturene. Detaljer som basstone og tonekjønn kan være til hjelp både i forhold til auditiv forestilling av harmonikk og auditiv analyse av harmonikk. Øvelse 1: Arbeid med basslinje Lytt til innspilling av den harmoniske strukturen. Fokusér på basslinjen. Syng basslinjen mens du lytter til innspillingen. Syng basslinjen a capella på tonetrinn, deretter på tonenavn i innspillingsens toneart. Transponér basslinjen til ulike tonearter. Øvelse 2: Brutte akkorder Syng brutte akkorder fra basslinjen, først med innspilling som støtte. Legg merke til følgende: Hvilket tonekjønn har de ulike akkordene i den harmoniske strukturen? Står akkordene i grunnstilling eller i omvending? Syng akkordene brutt a capella. Lag en indre, auditiv forestilling av neste akkord før du synger den. 11

12 Øvelse 3: Akkordtoneimprovisasjon Improvisér over hver akkord med innspilling som akkompagnement. Du skal kun bruke akkordtoner. Du står fritt med hensyn til rytme, dynamikk, stil, tonegjentakelse etc. Forestill deg alltid neste akkord auditivt før du improviserer over den. Gjør øvelsen a capella. Videreføring av øvelsen: Legg til gjennomgangstoner, forslagstoner eller kromatiske dreietoner i improvisasjonen. Øvelse 4: Harmoniske åttetall Lytt til innspilling av den harmoniske strukturen det arbeides med. Den langsomme versjonen egner seg best til øvelsen. Finn grunntonen. Syng ledelinje fra grunntonen mens du lytter til innspillingen (se øvelse 4 fra oppgaver med innspilt musikk for beskrivelse av ledelinje). Syng harmoniske åttetall med utgangspunkt i ledelinjen. Bruk innspillingen som akkompagnement mens du synger (se øvelse 5 fra oppgaver med innspilt musikk for beskrivelse av åttetallsøvelsen). Lytt til åttetallene. Hvordan høres tonikas åttetall ut i forhold til subdominantens åttetall? Hvordan er intervallstrukturen i de ulike åttetallene du sang? 12

13 Harmonikkort Harmonikkort er serier med kort plassert i slutten av hvert kapittel, som inneholder mange av de harmoniske mønstrene fra kapittelet. Mønstrene er utelukkende notert med funksjonsharmoniske symboler, verken melodi- eller andre stemmer er notert inn. En forutsetning for å gjøre harmonikkortøvelsene er at de harmoniske vendingene som finnes på kortene allerede er gjennomgått. Figuren under er et eksempel på en serie med harmonikkort Serie med harmonikkort, fra kapittel 1 Funksonsharmonisk analyse er et relativt akkordbeskrivelsessystem, det beskriver altså akkordenes forhold til hverandre og til tonearten heller enn det faktiske tonematerialet. De harmoniske mønstrene på kortene kan dermed arbeides med i flere ulike tonearter, og både i dur og i moll. Av den grunn er verken tonekjønn eller toneart oppgitt på kortene. Øvelser med harmonikkort Harmonikkortene kan brukes på mange måter, og egner seg både i hørelæretimen og til hjemmebruk. Øvelsene som følger er forslag til hvordan kortene kan anvendes, det er ikke meningen at alle øvelsene skal gjøres hver gang kortene brukes. Velg de øvelsene som passer gruppen og undervisningen for øvrig! 13

14 Øvelse 1: Syng akkordene Målet med øvelsen er å øve opp ferdigheter i å omsette funksjonssymboler til klingende akkorder. Velg et harmonikkort. Alle i gruppa ser på kortet. Etabler toneart. Syng bassgangen til funksjonsrekken på skalatrinn og tonenavn i ulike tonearter. Syng akkordene brutt. Syng akkordene brutt på tonenavn i ulike tonearter. Videreføring av øvelsen: Syng akkordene i det harmoniske mønsteret firestemt. Start med å fordele akkordtonene i første akkord. Deretter skal hver stemme finne nærmeste vei inn i neste akkord. Denne øvelsen kan med fordel synges på tonenavn. Øvelse 2: Harmonisk korreksjon Målet med øvelsen er å trene opp evnen til auditiv forestilling av harmonikk. Velg et harmonikkort. Alle i gruppa ser på kortet. Etabler toneart. Studentene forestiller seg harmonikken fra kortet for sitt indre. Diskutér mulige måter å forestille seg harmonikk på. Klarer de å høre for seg basslinje og brutte akkorder? Kan de forestille seg et spenningsforløp eller ulike klangfarger? Læreren spiller harmonikken fra kortet på et akkordinstrument, nå med en ilagt feil. Studentene forsøker å identifisere feilen; hva avvek fra deres indre forestilling av harmonikken? Øvelse 3: Funksjonslotto Målet med øvelsen er auditiv gjenkjennelse av harmonikk. Én av studentene (eller læreren) velger et harmonikkort. Resten av hørelæregruppa skal ikke vite hvilket kort som er valgt. Den som valgte kortet spiller kortets funksjonsrekke på et egnet akkordinstrument. De andre i gruppa skal finne ut hvilket kort som ble brukt. Etter hvert kan studentene skrive ned funksjonsrekka som ble spilt istedenfor å lete etter riktig kort. 14

15 Øvelse 4: Fra funksjonsharmonikk til besifring Målet med øvelsen er bevisstgjøring i forhold til hvilke akkorder de ulike funksjonene utgjør i bestemte tonearter. Øvelsen viser også hvordan funksjonsanalyse kan brukes som verktøy i arbeid med transponering. Velg et harmonikkort. Bestem toneart. Oversett funksjonssymbolene fra harmonikkortet til besifring. Transponér gjerne til flere tonearter! Øvelse 5: Bunden improvisasjon Mål med øvelsen er å utvikle evnen til auditiv forestilling av harmonikk, samt styrking av harmonisk bevissthet. Et mål med øvelsen kan også være å utvikle ferdigheter i improvisasjon over akkordmønstre. Læreren spiller funksjonsrekken fra et harmonikkort om og om igjen, som et vamp. Spill hver av akkordene i rekken så lenge at studentene har tid til både å lytte til den og synge over den. Eksempelvis kan hver akkord holdes i to takter. Studentene synger akkordtoneimprovisasjoner over funksjonsrekken. De står fritt i forhold til hvilken rytme, dynamikk og stil de vil bruke, men de får bare lov til å bruke akkordtonene i akkorden som til enhver tid spilles. De skal hele tiden forestille seg neste tone før de synger den. Etter hvert kan gjennomgangstoner tilføyes i improvisasjonen. Improvisasjonen kan enten være kollektiv eller individuell. Øvelsen kan også gjøres på hovedinstrumentet. Øvelse 6: Akkordspill på hovedinstrumentet Målet med øvelsen er å omsette funksjonsharmoniske symboler til klingende akkorder, samt å binde bro mellom hørelærefaget og hovedinstrumentet. Velg et harmonikkort før oppvarmingsøkten på hovedinstrumentet. Bestem toneart. Spill funksjonsrekkens bassgang i den valgte tonearten. Spill akkordene fra funksjonsrekken brutt. Vær nøye med å forestille deg neste akkord før du spiller den. Transponér til andre tonearter. 15

16 Videreføring av øvelsen: Lag en etude eller improvisasjon over det harmoniske mønsteret på kortet. Bruk kun akkordtoner i starten. Etter hvert kan gjennomgangstoner, forslagstoner og kromatiske dreietoner legges til. Øvelse 7: Funksjonsdiktat Målet med øvelsen er auditiv gjenkjennelse av harmonikk. Kopiér opp og klipp ut harmonikkortene fra den aktuelle harmonikkortserien. Læreren eller en student velger to eller flere harmonikkort fra en serie. Resten av hørelæregruppa skal ikke vite hvilke kort som er valgt. Still de valgte kortene opp i en rekkefølge. Nå danner harmonikken på de oppstilte kortene til sammen et lengre harmonisk forløp. Spill hele forløpet for hørelæregruppa som diktat. Deltakerne i gruppa pusler diktaten med sine egne harmonikkort. I prosessen må de først finne de riktige kortene, deretter legge dem i riktig rekkefølge. Etter hvert kan harmonikkortene legges bort, og det forespilte harmoniske forløpet noteres med funksjonssymboler i stedet. Harmonikkortseriene fra kapittel 7-17 kan med fordel suppleres med harmonikkort fra bokens første kapitler. 16

17 Kapittel 1: Hovedtreklanger i dur og moll Treklangene som springer ut fra en tonearts første, fjerde og femte trinn, kalles toneartens hovedtreklanger. Førstetrinnsakkorden kalles tonika (T), fjerdetrinnsakkorden kalles subdominant (S) og femtetrinnsakkorden kalles dominant (D). Hovedtreklangene har ulike funksjoner i tonearten: Tonikaakkorden skaper ro og avspenning. Dominanten er spenningsfylt, og leder mot tonika. Subdominanten er en akkord som kan ha mange roller. Den kan lede både mot dominant og tonika, men den inneholder mindre spenning enn dominanten. I durtonearter er alle hovedtreklangene durtreklanger. I moll, derimot, er tonika og subdominant molltreklanger. Dominanten er oftest en durtreklang, spesielt når den etterfølges av tonika. Dette skyldes at dominantens durters er toneartens ledetone. Uten denne mister dominanten noe av sin spenning mot tonika. I de følgende delkapitlene presenteres de vanligste kombinasjonene av hovedtreklanger. Hver av disse kombinasjonene utgjør et harmonisk mønster. Når mønstrene brukes i forbindelse med fraseslutt, kalles de kadenser. Gjennom arbeid med oppgavene i hvert delkapittel, skal du trene opp evnen til å gjenkjenne de harmoniske 17

18 mønstrene auditivt, til å kunne forestille deg dem auditivt, og til å kunne reprodusere dem gjennom sang, spill og noteskrift. 1a. Forbindelsen dominant-tonika Den harmoniske forbindelsen dominant-tonika kjennetegnes av spenningsforholdet mellom de to akkordene. Dominanten er spenningsfylt og leder mot tonika. Når tonika spilles etter en dominant, forløses spenningen. Tonika oppleves ofte som en spenningsfri akkord, eller en hvileakkord. Når forbindelsen dominant-tonika brukes i fraseavslutninger, kalles den autentisk kadens. Lytteoppgave a) Lytt til.. med noten foran deg. Forbindelsen dominant-tonika er markert inn i noten hver gang den forekommer. Kan du høre hvordan dominanten leder mot tonika? b) Lytt til bassen i dominant-tonika-forbindelsen. Hvilke skalatrinn ligger basstonene på? Hvor langt er det fra dominantens basstone til tonikas basstone? Dominant i grunnstilling Når dominanten etterfølges av tonika, dannes et kvartsprang i bass som løper fra dominantens grunntone til tonikas grunntone. Dette kvartspranget er karakteristisk for akkordforbindelsen dominant-tonika, vel å merke når begge akkorder står i grunnstilling. 18

19 Dominant med tillagt septim Dominantakkorden opptrer ofte som firklang, med tillagt septim. I de følgende øvelsene er gjenkjennelse av forbindelsen dominant-tonika det essensielle, og det skilles ikke mellom dominant uten septim og dominant med septim i denne omgang 1. Øvelser i å skille dominant-septimakkorden fra dominantakkorden finnes i delkapittel?: Tilleggstoner på hovedtreklangene. Oppgaver med de harmoniske funksjonene dominant og tonika Il Carnevale di Venezia Oppgaveark finnes på side 22. a. Arbeid med basslinje Lytt til innspillingen av Il Carnevale di Venezia. Lytt flere ganger, og syng etterhvert med på basstemmen. Syng den også på trinntall (skalatrinn). Notér den deretter på den tomme linjen på oppgavearket. b. Arbeid med ledelinje Finn stykkets grunntone. Lytt til innspillingen mens du synger en ledelinje fra grunntonen 2. Tegn ledelinjen inn i oppgavearket, slik at du etterpå kan se når du sang toneartens grunntone og når du sang toneartens syvende trinn. Kan du kjenne hvordan toneartens syvende trinn leder mot grunntonen? Toneartens syvende trinn kalles ledetone, nettopp fordi den leder mot grunntonen. Dominantakkorden er den eneste hovedtreklangen som inneholder toneartens 1 I fasitene oppgis dominantens septim fordi de samme oppgavene da kan benyttes i arbeid med å gjenkjenne dominant-septimakkorden 2 Øvelsen står beskrevet i øvelsesbanken. 19

20 ledetone, noe som bidrar til at dominanten er den harmoniske funksjonen med sterkest dragning mot tonika. På de stedene i musikken der du måtte synge toneartens syvende trinn, kan du dermed slå fast at den gjeldende harmoniske funksjonen var en dominant. c. Bestem funksjoner Bruk kunnskapen om basstoner og ledelinjen til å bestemme hvor i musikken vi finner tonikaakkorder og hvor vi finner dominantakkorder. Det harmoniske materialet i Il Carnevale di Venezia består utelukkende av disse to harmoniske funksjonene. Funksjonsharmoniske tegn noteres under basslinjen i hvert system. Dominant forkortes D, tonika forkortes T. d. Oversett til besifring Oversett de funksjonsharmoniske benevnelsene til besifring. Besifring noteres over melodilinjen i hvert system. Harmoniske isolasjonsøvelser Lytt til innspillingene av forbindelsen dominant-tonika i grunnstilling 3. Gjør øvelser som beskrevet i øvelsesbanken mens du bruker innspillingene som støtte. Gjør deretter øvelsene a capella. Komponér din egen melodi Komponér din egen melodi over akkordene dominant og tonika. Du velger selv hvor mange ganger du vil bruke hver akkord, og om melodien går i dur eller i moll. Du velger også om du kun vil bruke akkordtoner, eller om du også vil bruke gjennomgangstoner. Forslag til videre arbeid med komposisjonen: Fremfør melodien for hørelæregruppa. Akkompagner deg selv ved å spille akkordene som melodien er bygget over på et akkordinstrument. Hørelæregruppa notérer melodi og harmoniske funksjoner. Kopiér opp den nedskrevne melodien slik at alle i hørelæregruppa kan lese den. La gruppa lese melodien prima vista mens du akkompagnerer dem ved å spille akkordene som melodien er bygget over. 3 Innspillingen finnes på nettstedet harmoniskevendinger.com, kapittel 1: Hovedtreklangene i dur og moll. 20

21 Arbeid med dominant og tonika i innspilt musikk Arbeid med med oppgavematerialet på side Forslag til arbeidsmåter står beskrevet i øvelsesbanken. Innspillinger finnes på nettstedet. Det harmoniske materialet i oppgavene består utelukkende av dominant og tonika. Forslag til videre arbeid med oppgavene: Spill stykkets akkorder ut fra de funksjonsharmoniske symbolene eller ut fra besifringssymbolene. Syng melodien selv mens du spiller, eller akkompagnér en medstudent. Gjenkjenn forbindelsen dominant-tonika Oppgavene på side?? er laget ut fra musikk som inneholder mange ulike harmoniske funksjoner. Lytt til innspillingene og forsøk å gjenkjenne forbindelsen dominant-tonika. Markér i noten hver gang du hører den. I kommer forbindelsen dominant-tonika? ganger, i. spilles akkordforbindelsen? ganger. 21

22 Il carnevale di Venezia 6 & # # # U 8 J A-dur: N. Paganini ( ). Andantino J j Œ J J J J J Œ J j 6 8 J J J Œ J 7 & # # #. J J Œ J. j J # J J 12 & # # # Œ. J. j J # J J Œ 22

23 Jeg er en liten spillemann. Trad. &b b b4 4 j Eb-dur 4 &b b b 8 &b b b j 11 &b b b 23

24 Symfoni nr 8 i g-dur, opus 88. Sats 2: adagio. Utdraget er hentet fra 4:01-4:29 i satsen. Innspilling: Royal Philharmonic Orchestra med Yehudi Menuhin. A. Dvorák ( ). 2 & # j G-dur: & # r 6 24

25 La tempesta di mare Konsert for fløyte og orkester. Sats 3: Presto. A. Vivaldi ( ). 3 &b8 3 8 F-dur: 9 &b n 17 &b 25 &b 25

26 Il carnevale di Venezia 7 12 Andantino 6 & # # # U 8 J?# # # 6 8 A-dur: T D7 D7 T T D7 D7 T T D D T T D D T N. Paganini ( ). & # # #. J J Œ J. j J # J J?# # # & # # # Œ. J. j J # J J Œ?# # # Œ J j Œ J J J J J Œ J Œ Œ Œ Œ Œ J j Œ J J J Œ Œ 26

27 Jeg er en liten spillemann. Trad. & bb b4? b b b 4 j J j J j Eb-dur T qd D7 T T 4 & bb b? b b b J j J j Π8 & bb b? b b b 11 &b b b? b b b D7 T T D7 T D7 T$2-1 j J J ΠJ J j ΠJ ΠD7 T$2-1 T D7 T J ΠJ J j ΠT D7 T 27

28 Symfoni nr 8 i g-dur, opus 88. Sats 2: adagio. Utdraget er hentet fra 4:01-4:29 i satsen. Innspilling: Royal Philharmonic Orchestra med Yehudi Menuhin. A. Dvorák ( ). 2 & # j ?# 2 4 J J J J G-dur: T D7! T D7" T D7! T D7" 5 & #?# r J T D7" T D7" T 1. I bratsjstemmen forekommer en g. Den er bare såvidt hørbar, da den er pizzicato og i styrkegraden pp. Akkorden kan allikevel derfor tolkes som en dominant med tillagt I fiolinstemmen trilles det mellom tonen e og tonen fiss. Dermed kan akkorden tolkes som en dominant med tillagt none. I takt 5 finner vi denne nonen også i melodistemmen. 28

29 La tempesta di mare Konsert for fløyte og orkester. Sats 3: Presto. A. Vivaldi ( ). 3 &b8? b 3 8 F-dur: T 9 & b n? b D 17 & b? b T D7 T 25 & b? b J D T 29

30 Dominantens omvendinger Dominantakkorden kan brukes i alle sine omvendinger. I eksempelet under vises forbindelsen dominant-tonika, nå med dominanten i ulike omvendinger. Når en akkord står i førsteomvending, har den akkordters i bass. I andreomvending ligger kvint i bass, i tredjeomvending ligger septim i bass. Tallet under funksjonssymbolet viser hvilken akkordtone som er i bass, og angir dermed hvilken omvending akkorden står i. Dominant i andreomvending inneholder som regel septim. Av den grunn er andreomvendingsakkorden i eksempelet over en dominant-septimakkord. Oppgaver med dominant i omvendinger I øvelsene som følger er det fortsatt forbindelsen dominant-tonika det øves på, men nå med dominanten i omvendinger. Für ganz Kleine Oppgaveark finnes på side 34. a. Arbeid med ledelinje Lytt til innspillingen. Bestem stykkets harmoniske funksjoner ved å gjenkjenne funksjonene tonika og dominant auditivt. Syng deretter ledelinje fra grunntonen mens du lytter. Tegn ledelinjen inn i oppgavearket. Bruk ledelinjen til å kontrollere om du navnga funksjonene korrekt. b. Arbeid med basslinje Lytt til innspillingen mens du synger med på basstemmen. Syng bassen deretter på trinntall (skalatrinn) og tonenavn, og notér den på den tomme linjen på oppgavearket. 30

31 c. Bestem dominantenes omvendinger Bruk den nedtegnede basslinjen til å bestemme hvilken omvending dominantene står i. Dersom dominanten står i førsteomvending (ters i bass), noteres et tretall under dominantsymbolet. Står den i andreomvending (kvint i bass), noteres et femtall under dominantsymbolet. d. Oversett til besifring Oversett de funksjonsharmoniske benevnelsene til besifring. Akkordomvendinger noteres i besifring på følgende måte: Basslinjesang Tall som noteres under et funksjonssymbol viser hvilken akkordtone som ligger i bass. Det kan være nyttig å vite hvilke skalatrinn i hovedtonearten disse akkordtonene utgjør. Når du arbeidet med Für ganz Kleine, la du kanskje merke til at toneartens ledetone (syvende trinn) er ters i dominantakkorden, og toneartens kvint er dominantens grunntone. Hvilket skalatrinn ligger i bass når dominanten står i andreomvending? Enn i tredjeomvending? Syng basslinjen i noteeksempelet under på trinntall. Akkordrekken i noteeksempelet finnes innspilt på nettstedet, innspillingen finnes i en rask og en langsom versjon. Her kan du høre hvordan forbindelsen dominant-tonika 31

32 høres ut når dominanten står i ulike omvendinger. Den langsomme versjonen er laget slik at du kan arbeide med basslinjesang mens du lytter til innspillingen. Lag den manglende basstemmen De følgende akkordrekkene mangler basstemme. Bruk informasjonen fra de funksjonsharmoniske symbolene til å lage de manglende basslinjene. Syng basslinjene først på trinntall og tonenavn, notér dem deretter i de tomme linjene. a b c 32

33 3d Oppgaver med innspilt musikk Arbeid med med oppgavematerialet på side på samme måte som du arbeidet med Für ganz Kleine. Forslag til arbeidsmåter står beskrevet i øvelsesbanken. Innspillinger finnes på nettstedet. Det harmoniske materialet i oppgavene består utelukkende av tonika og dominant i grunnstilling og omvendinger. Forslag til videre arbeid med oppgavene: Syng oppgavene firestemt: En (eller flere) av deltakerene i hørelæregruppa synger melodistemmen, en (eller flere) synger basslinjen. De øvrige deltakerene synger de manglende akkordtonene i første akkord, og går nærmeste vei inn i neste akkord. Se øvelsesbank for nærmere beskrivelse av øvelsen. Spill akkordene ut fra de funksjonsharmoniske symbolene eller ut fra besifringssymbolene. Syng melodien selv mens du spiller, eller akkompagnér en medstudent. Oppgave 8: Musikkutdraget består av akkorder uten en tydelig melodi. Komponér en melodi som passer over akkordmønsteret, og syng den med musikkutdraget som akkompagnement. 33

34 Für ganz Kleine R. Schumann ( ). & c c w C-dur: 5 & w 34

35 Vals i e-moll F. Carulli ( ). 3 & # 8 E-moll: 3 8 J J J J 9 & # J J 35

36 Tysk sang P.I. Tsjaikovskij ( ). 3 & bb b4 3 4 R J Eb-dur: 7 & bb b J J.>.> >.>.> >.>.> > 14 &b b b 20 &b b b.>.> >.>.> > J R J J 36

37 Il Bacio Oppgaven starter etter forspillet, som her er notert med små noter. 3 & # # 4 Œ e e e e # e e e e e e e Œ Œ Œ Œ Œ Œ?# # 3 4 Œ e e ne e be e Œ # e ne Œ e e Œ Œ e Œ Œ 9 D-dur: L. Arditi ( ). & #. #.. Œ. Œ.. j. Œ. Œ.. j.. Œ. Œ J. j & # #.... Œ. Œ.. j. Œ. Œ.. j.. Œ 17 & # ^ # Œ. Œ. j Œ. Œ. j. Œ. Œ J j & # # > Œ Œ j Œ Œ j Œ J Œ Œ 37

38 Vals for gitar F. Carulli ( ). 3 & C-dur: 5 & 9 & 13 & 38

39 Für ganz Kleine R. Schumann ( ). & c? c C-dur: w w w w w T qd T D 5 &? w w w w T qd T D7 T 39

40 Vals i e-moll F. Carulli ( ). 3 & # 8 & # E-moll: 3 8 J J J J # # T qd T qd T 9 & # J J & # # # # # qd D qd T qd T qd D qd T qd T 40

41 Tysk sang P.I. Tsjaikovskij ( ). 3 & bb b4? 3 b b b 4 Eb-dur: R J Ó Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ T wd7 D7 T wd7 7 &b b b? b b b J J.>.> >.>.> >.>.> > Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ D7 T T D7 T 14 &b b b? b b b.>.> >.>.> > J R Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ D7 T T wd7 20 & bb b? b b b J J Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ D7 T wd7 D7 T 41

42 Il Bacio Oppgaven starter etter forspillet, som her er notert med små noter. L. Arditi ( ). 3 & # # 4 Œ e e e e # e e e e e e e Œ Œ Œ Œ Œ Œ e?# # 3 e ne e be e 4 Œ Œ # e ne Œ e e Œ Œ e Œ Œ 9 & #. #.. Œ. Œ.. j. Œ. Œ.. j.. Œ. Œ J. j. Œ.?# # Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ D-dur: T! wd7 T & # #.... Œ.. j. Œ Œ.. j.. Œ. Œ. 18?# # Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ wd7 qd7 D7 T Œ j & # ^ # Œ. Œ. j. Œ. Œ J j Œ 27?# # Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ wd7 T & # > # Œ j Œ Œ j Œ J Œ Œ?# # Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ 34 wd7 qd7 T D7 T 1. Slik bass kalles vekselbass. I vekselbass veksler bassen primært mellom grunntonen og kvinten i akkorden. I den harmoniske analysen er akkordens første basstone gjort rede for. 42

43 Vals for gitar F. Carulli ( ). 3 & 8 3 & 8 C-dur: T w/7! T D 5 9 & & & & T w/7 D T rd qt w/7 T 13 & & rd qt wd7 T 1.Symbolet indikerer at dominantakkorden mangler grunntone. Les mer om dette i kapittel 1h:Forkortet dominant. 43

44 1b. Tonal kadens I vestlig, klassisk musikktradisjon, og også i andre sjangere i vestlig musikk, er det harmoniske mønsteret som kalles tonal kadens hyppig brukt. I den tonale kadensen brukes alle hovedtreklangene. Mønsteret er vanlig både i dur og i moll. Tonal kadens i dur: Tonal kadens i moll: I moll er dominantakkorden vanligvis en durakkord når den etterfølges av tonika, slik eksempelet over viser. 44

45 Oppgaver med tonal kadens En vott er grønn Oppgaveark finnes på side 47. Klammene i notebildet markerer tonale kadenser. a. Spenningskurve Lytt til En vott er grønn mens du har oppgavearket foran deg. Lytt til spenningsforløpet i sangens tonale kadenser. Når er det mest og minst spenning? Tegn inn i noten en kurve som viser spenningsforløpet i kadensene (se øvelsesbank for eksempel på hvordan en slik spenningskurve kan se ut). b. Syng basslinje Lytt til innspillingen, syng med på basstemmen til du kan den. Syng den deretter på trinntall og tonenavn i g-dur uten å se på noten. Sjekk med noten at du sang riktige tonenavn. c. Oversett til besifring Oversett funksjonssymbolene til besifringssymboler. Notér disse over melodistemmen. d. Hvilke akkordtoner mangler? Lag nye mellomstemmer til sangen ved å notere inn akkordtoner som ikke allerede finnes i melodi- eller basstemmene. Første tone i mellomstemmene er oppgitt. Fortsett derfra ved å gå nærmeste vei til neste manglende akkordtone. Dersom kun én akkordtone mangler, skal grunntonen i en av stemmene dobles. Nb: Mellomstemmene i fasiten er et forslag til hvordan oppgaven kan løses. Flere ulike løsninger kan fungere. Videre arbeid med øvelsen: Syng sangen firestemt. Lytt til samklangen: Jobb for å oppnå god balanse og intonasjon i akkordene. Forsøk også å gjøre spenningsforløpet i de harmoniske strukturene tydelig ved bruk av dynamikk og klang. Harmoniske isolasjonsøvelser Lytt til innspillingene av tonal kadens i dur og moll. Gjør øvelser som beskrevet i øvelsesbanken under harmoniske isolasjonsøvelser mens du bruker innspillingene som støtte. Gjør deretter øvelsene a capella. Komponér din egen melodi Komponér din egen melodi over det harmoniske mønsteret tonal kadens. Du velger selv hvor mange ganger du vil bruke mønsteret, hvor lenge hver akkord skal vare, og 45

46 om melodien går i dur eller i moll. Du velger også om du kun vil bruke akkordtoner, eller om du også vil bruke gjennomgangstoner. Fremfør melodien for hørelæregruppa. Akkompagner deg selv ved å spille akkordene som melodien er bygget over på et akkordinstrument. Forslag til videre arbeid med komposisjonen: Fremfør komposisjonen for hørelæregruppa. De andre deltakerne i gruppa notérer melodi og harmoniske funksjoner. Kopiér opp den nedskrevne melodien slik at alle i hørelæregruppa kan lese den. La gruppa lese melodien prima vista mens du akkompagnerer dem ved å spille akkordene som melodien er bygget over. Oppgaver med innspilt musikk Arbeid med med oppgavematerialet på side 48-50, arbeidsmåter er beskrevet i øvelsesbanken. Gjenkjenn tonal kadens Oppgavene på side?? er laget ut fra musikk som inneholder mange ulike harmoniske funksjoner. Lytt til innspillingene og forsøk å gjenkjenne den tonale kadens i lydbildet. Markér i noten hver gang du hører den. I kommer kadensen? ganger, i. spilles den? ganger. 46

47 47

48 En vott er grønn Tradisjonell vise. & # & # 4?# 3 4 G-dur: T S D7 T T S 7 & # & #?# Œ D7 T T D7 12 & # & #?# Œ T T S D7 T 48

49 Blåveispike Innspilling med Jens Book Jensen. K. Foss ( ), R. Bøe ( ). 3 & b j F-dur: 5 & b j j j J j j J 9 & b j j b j j n j j Œ 49

50 12 tyske danser, WoO 8, No 1 L. Von Beethoven ( ). & # C-dur: 6 & Π13 & # ΠΠΠ50

51 A Schusserl und a Reinderl 2 & T J C-dur: L.van Beethoven ( ). 5 & j J 9 & T T 13 & j 51

52 En vott er grønn Tradisjonell vise. & # & # 4?# 3 4 G-dur: T S D7 T T S 7 & # & #?# Œ D7 T T D7 12 & # & #?# Œ T T S D7 T 52

53 Blåveispike Innspilling med Jens Book Jensen. 3 &b4 F-dur:? 3 b 4 K. Foss ( ), R. Bøe ( ). j Œ Œ S T D7 qd7 T 5 & b? b j j j J j j J T D7 T D7 9 & b? b j j b j j n j j Œ Œ T S D7 T 53

54 12 tyske danser, WoO 8, No 1 L. Von Beethoven ( ). &? # Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ C-dur: T qd7 T 6 & Œ? Œ Œ Œ Œ Œ Œ S6 D7 T D7 T 13 &? # Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ S6 D7 T T 54

55 !!! A Schusserl und a Reinderl L.van Beethoven ( ). 2 & 4? 2 4 C-dur: T J j J T S D7 j ΠT 5 9 &? &? j T S D7 j j T T j J T J 13 &? D7 T D7 T j j J T S D7 j j T 1 Betraktes som gjennomgangstone, og er i denne sammenheng ikke gjenstand for harmonisk analyse. 55

56 Tonal kadens med subdominant og dominant i omvendinger 56

57 1c.Halvslutning 57

58 1d.Plagal kadens Vendingen S-T-D-T (som del av 1d?) 1e.Omvendt kadens (?) 1f.Tonika i førsteomvending 1g.Dominant i andreomvending og forkortet dominant 1h.Tilleggstoner på hovedtreklangene 58

59 59 Harmonikkort hovedtreklanger Harmonikkorteneinneholdermangeavakkordmønstrenefrakapittel1.Kortene kanbrukespåmangeulikemåter.arbeidsmåtenestårbeskreveti øvelsesbanken. Tonekjønnogtonearterikkeoppgittiharmonikkortene.Brukhvertkortbådei durogimoll,ogimangeuliketonearter!

60 Kapittel 2: Forholdninger på dominanten En forholdning kan defineres som et toneskifte som er forsinket i forhold til akkordskiftet. Forholdningstonen er en akkordfremmed tone, ofte dissonerende, på betont taktdel 4. Denne definisjonen forutsetter at forholdningstonen(e) finnes i foregående akkord, noe som ikke alltid er tilfellet. I denne sammenheng defineres derfor forholdning som en midlertidig utskiftning av en eller flere akkordtoner til tonen(e) som ligger ett skalatrinn over. Utskiftingen skjer på betont taktdel. På ubetont taktdel oppløses forholdningen ved at forholdningstonen(e) erstattes med regulær(e) akkordtone(r). Figurene under viser en c-dur akkord med ulike forholdninger. I den første figuren er ters og kvint byttet ut med kvart og sekst. I den andre figuren er oktaven byttet ut med none. I begge figurene oppløses forholdningen i regulære akkordtoner. Kvartforholdning og sekstforholdning Noneforholdning Forholdningstonene inneholder spenning mot de regulære akkordtonene. Spenningen løses opp når forholdningstonene endres til vanlige akkordtoner. Forholdninger opptrer på betont tid i takten, og oppløses som regel på ubetont tid. 4 Forholdning. (2013, 11. oktober). I Store norske leksikon. Hentet 4. november 2015 fra 60

61 Dette kapittelet dreier seg om forholdninger på dominantakkorden. På dominanten brukes kvartforholdning og sekstforholdning, noneforholdning er uvanlig her. Det finnes to ulike forholdninger på dominanten som begge er svært vanlige, nemlig kvart-sekstforholdning og kvart-kvintforholdning. 2a.Dominant med kvart-sekstforholdning Syng flerstemt Syng koralen flerstemt i gruppa, eller spill den på et egnet akkordinstrument. Lytt oppmerksomt til harmonikken mens du synger/spiller. Harmonisk skiller koralen seg fra en tonal kadens ved at den har en kvartsekstforholdning på dominanten. Hvordan synes du forholdningen klinger? Leder den videre eller hviler den? Er den konsonerende eller dissonerende? Hvilken av dominantens akkordtoner har kvart-sekstforholdningen i bass? Hvilke akkordtoner er erstattet av forholdningstoner? Lytt til forholdningene Lytt til musikkeksempelet med noten foran deg. Noten finnes på side??. Legg spesielt merke til dominantforholdningene. Finn tydelig eksempel på tonal kadens med d 64 Om dominant med kvart-sekstforholdning Du har nå lyttet til en variant av den tonale kadens med kvart-sekstforholdning på dominanten. Figuren under illustrerer en slik kadens. 61

62 Tonal kadens med kvart-sekstforholdning på dominant I forholdningen er akkordters og kvint erstattet med kvart og sekst på betont tid i takten. På ubetont tid oppløses forholdningstonene til regulære akkordtoner. Besifringsnotasjon av dominant med kvart-sekstforholdning Tonene i en dominantakkord med kvart-sekstforholdning er de samme som i en tonika i andreomvending. Når akkorden kommer på betont tid i takten, høres den dominantisk ut. Når akkorden kommer på ubetont tid, er den gjerne en gjennomgangsakkord, og den har sjelden dominantisk funksjon. I slike tilfeller kalles den tonika med kvint i bass/tonika i andreomvending. Besifringssystemet tar ikke hensyn til akkordenes funkson, systemet beskriver kun akkordenes faktiske tonemateriale. Av den grunn notéres dominant med kvartsekstforholdning og tonika i andreomvending likt. Tonal kadens med kvart-sekstforholdning på dominant. Her med besifringsnotasjon i tillegg til funksjonsharmoniske symboler. Oppgaver Harmoniske isolasjonsøvelser Lytt til innspillingene av dominant med kvart-sekstforholdning. Gjør deretter øvelser som beskrevet i øvelsesbanken under harmoniske isolasjonsøvelser, først med innspillingene som støtte, deretter a capella. 62

63 Finn akkordtonene a) Notér inn de manglende akkordtonene i notebildene under. Ta utgangspunkt i hver av tonikas akkordtoner, og lag sopran-, alt- og tenorstemmer som er så lineære som mulig. Du skal altså videreføre hver akkordtone til den tonen i neste akkord som ligger nærmest. b) Syng akkordrekkene firestemt i hørelæregruppa. Veksle på å ha de ulike stemmene. Kjenn hvordan forholdningstonene dras mot dominantens akkordtoner! Tren forestillingsevnen! a) Analyser akkordrekkene under, beskriv harmonikken med funksjonsharmoniske symboler. b) Forestill deg det harmoniske forløpet for ditt indre øre. Hør for deg akkordene så tydelig som mulig, enten som brutte eller som harmoniske akkorder. c) Lytt til akkordrekken på nettstedet. Innspillingene er merket korreksjonsoppgaver. Hvor avviker innspillingen fra din forestilling av lydbildet? Markér inn avviket i notebildet. Hver innspilling inneholder én feil. 63

64 Akkordrekke 1: Akkordrekke 2: Akkordrekke 3: Akkordrekke 4: Oppgaver med innspilt musikk Arbeid med med oppgavematerialet på side Start oppgavearbeidet med å lytte til den tilhørende innspillingen. Gjør deretter øvelser som beskrevet i øvelsesbanken. 64

65 Gjenkjenn dominant med kvart-sekstforholdning i ulike kontekster Oppgavene på side?? er laget ut fra musikk som inneholder mange ulike harmoniske funksjoner. Lytt til innspillingene og forsøk å gjenkjenne dominant med kvartsekstforholdning i lydbildet. Markér i noten hver gang du hører den. I kommer forholdningen? ganger, i. spilles den? ganger. 65

66 Das klinget so herrlich W.A. Mozart ( ). & # klokkespill c c G-dur: 7 & # kor ΠΠΠΠ14 & # J j ΠΠΠΠJ Π21 & # J j ΠΠΠ27 & # ΠJ ΠJ j Π66

67 Mr. Duports menuett W.A. Mozart ( ). 3 & # # 4 D-dur: 3 4 Ÿ T 8 & # # Æ Æ Œ Œ 16 & # # Ÿ j & # # # m Œ Œ 67

68 Dona nobis pacem Utdraget starter 1:42 i innspilling med Lumière string quartet. Komponist: ukjent. 3 &b4 F-dur: 3 4 j 5 &b J 68

69 Kvartett nr 1 for klarinett, violin, bratsj og cello. Sats 4: Rondo. F.A. Hoffmeister ( ). & bb c c B-dur: 5 &b b r.. Œ Ó 69

70 Hornkonsert i Eb-dur, K.477. Sats 2: Romanze, largetto. &b b b b C C W.A.Mozart ( ). j j n Ab-dur: 5 &b b b b j j Π9 &b b b b J J J J J n &b b b b 13 J j Π70

71 Das klinget so herrlich & # klokkespill c W.A. Mozart ( ).?# c Œ Œ Ó Œ Ó Œ Ó Œ Ó Œ Ó Œ Ó G-dur: T D7 T T S6 7 & #?# kor Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Œ Ó Œ Ó Œ Ó Œ Ó Œ Ó 6 4 D D7 T T D7 T T 14 & #?# J j Œ Œ Œ Œ J Œ Œ Ó Œ Œ Œ Œ Ó Œ Ó Œ Œ Œ Ó S6 6 4 D D7 T D7 wt D7 T 21 & #?# J j Œ Œ Œ Œ Ó Œ Ó Œ Œ T S S6 Œ Œ Ó Œ Ó 6 4 D D7 T D7 wt 27 & #?# Œ J Œ J j Œ Œ Œ Œ Ó Œ Ó Œ Ó Œ Œ D7 T T S S6 6 4 D D7 T Œ Œ 71

72 Mr. Duports menuett W.A. Mozart ( ). 3 & # # 4?# # 3 4 Ÿ T Ó T 6 4 D D7 T T 6 4 D D7 8 & # #?# # Œ Œ Ó j Ó J Æ T D T T 14 & # #?# # Æ Ÿ j.... Ó T qd7 T D6-5 T 6 4 D D7 20 & # #?# # # m Œ Œ Ó T T 6 4 D D7 T 72

73 Dona nobis pacem Utdraget starter 1:42 i innspilling med Lumière string quartet. 3 &b4? b F-dur: 3 4 j T qd7 T ws6 qs Komponist: ukjent. 6 4 D D 5 & b? b J S qt D7 T S 6 4 D D T 73

74 Kvartett nr 1 for klarinett, violin, bratsj og cello. Sats 4: Rondo. F.A. Hoffmeister ( ). & bb c ? c b b B-dur: w w w Œ Ó T ws T 6 4 D D7 T 5 & bb? b b r.. Œ Ó w w w Œ Ó T ws T 6 4 D D7 T 74

75 Hornkonsert i Eb-dur, K.477. Sats 2: Romanze, largetto. & bb b b C? C b b b b Ab-dur: T qd7 T wd7 qt S6 W.A.Mozart ( ). j j n ΠΠΠΠΠ6 4 D D7 5 &b b b b? b b b b j j ΠΠΠΠΠT qd7 D7 T S D D7 T 9 &b b b b? b b b b J J J J J n ΠΠΠΠn T qd7 T qs qt S D D7 Π13 &b b b b? b b b b J j ΠT qd7 D7 T S 6 5 ΠΠΠΠΠ6 4 D D7 T 75

76 Fasit til Tren forestillingsevnen Steder der innspillingen avviker fra notebildet er markert med firkant. Akkordrekke 1: Akkordrekke 2: Akkordrekke 3: Akkordrekke 4: 76

77 2b.Dominant med kvart-kvintforholdning Syng flerstemt Syng disse to koralene flerstemt i gruppa, eller spill dem på et egnet akkordinstrument. Lytt oppmerksomt til samklangene mens du synger/spiller. Den første koralen inneholder dominant med kvart-sekstforholdning, den andre har dominant med kvart-kvintforholdning. Hvordan synes du kvart-kvintforholdningen klinger i forhold til kvart-sekstforholdningen? 1 2 Om dominant med kvart-kvintforholdning Dominant med kvart-kvintforholdning har samme funksjon som dominant med kvartsekstforholdning: Den opptrer på betont tid, og inneholder spenning mot dominanten. Klanglig skiller den seg fra dominant med kvart-sekstforholdning ved at den inneholder en dissonans. Dissonansen oppstår fordi det bare er dominantens ters som endres i forholdningsakkorden. Dermed består forholdningsakkorden av dominantens grunntone, kvart og kvint. Kvarten og kvinten ligger i sekund- eller septimavstand, og skaper dermed dissonans. Den første figuren viser dominant med kvart-kvintforholdning når kvarten og kvinten ligger i sekundavstand. Den andre figuren viser den samme forholdningen, men her med kvart og kvint i septimavstand. Dissonansen er tydeligere når kvart og kvint ligger tett enn når de ligger spredt. På nettstedet finnes begge varianter innspilt. 77

78 Eksempel 1, dominant med kvart-kvintforholdning. Eksempel 2, dominant med kvart-kvintforholdning. Besifringsnotasjon av dominant med kvart-kvintforholdning Kvart-kvintforholdning kalles i besifringsterminologien sus4 (suspended 4). Begrepet stammer fra kontrapunktteknikk, hvor forholdningstoner er toner som ligger over fra forrige akkord. På engels kalles dette suspension technique. Sus4-begrepet brukes i dag uavhengig av om forholdningstonene ligger over fra forrige akkord eller ei. 78

79 Oppgaver Gjenkjenn forholdninger a) Lytt til innspillingen av.. mens du har oppgavearket foran deg. Takt??? inneholder forholdninger på dominanten. Hører du kvart-kvint- eller kvartsekstforholdninger? Notér inn riktig forholdning. b) Lytt til innspillingen av Lascia ch io pianga mens du har oppgavearket foran deg. Takt 3 og 7 inneholder begge dominanter med forholdning. Hører du kvartkvint- eller kvart-sekstforholdninger? Notér inn riktig forholdning. Harmoniske isolasjonsøvelser Lytt til innspillingene av dominant med kvart-kvintforholdning. Gjør deretter øvelser som beskrevet i øvelsesbanken. Bruk først innspillingene som støtte, gjør deretter øvelsene a capella. Finn akkordtonene a) Notér inn de manglende akkordtonene i notebildene under. Ta utgangspunkt i hver av tonikas akkordtoner, og lag sopran-, alt- og tenorstemmer som er så lineære som mulig. Du skal altså videreføre hver akkordtone til den nærmeste tonen i neste akkord. 79