MUSIKK FORDYPNING I. Lærebok i sats, arrangering, komponering og gehør. Forfattere: Randi Dugstad Geir Brede Hagerup Martin Smidt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MUSIKK FORDYPNING I. Lærebok i sats, arrangering, komponering og gehør. Forfattere: Randi Dugstad Geir Brede Hagerup Martin Smidt"

Transkript

1 MUSIKK FORDYPNING I Lærebok i sats, arrangering, komponering og gehør. Forfattere: Randi Dugstad Geir Brede Hagerup Martin Smidt 1 1

2 Innholdsfortegnelse Del 1 Satslære, komponering og formidling 1. Kapittel Ta sats Begynne å skrive sats: Ulike måter å forholde seg til akkorder, arrangering og komponering 2. Kapittel Akkordstabling Akkordstabling hvordan akkordene er bygd opp. 3. Kapittel Dominanten Om dominantens dominerende stilling i tonal sats 4. Kapittel Kadensen Kadensen hvordan akkordene står i et avhengighetsforhold til hverandre. 5. Kapittel Omvendinger Omvendinger andre måter å stable akkorden på, med ters eller kvint fra akkorden i bass. 6. Kapittel Doblinger Firstemt sats, basslinje og doblinger hvordan doble en akkordtone når vi bruker flere enn tre stemmer. 7. Kapittel Bitreklanger Flere akkorder å variere med 8. Kapittel Bidominanter Enhver akkord kan ha sin egen dominant 9. Kapittel Historisk overblikk over akkordsystemet Om utviklingen av dagens tonale system 10. Kapittel Form i melodien Hvordan skape en balansert form i melodikomponering 2

3 11. Kapittel Variasjon i melodien Teknikker for motivutvikling 12. Kapittel Spenningskurve Hvordan en melodi kan komponeres med blikk for spenning og avspenning 13. Kapittel Rytmen i teksten Om å rytmisere tekst i en melodi 14. Kapittel Korbakgrunn Praktisk akkompagnerende bruk av akkorder 15. Kapittel Rytmisering av korbakgrunn Praktisk akkompagnerende bruk av akkorder 16. Kapittel Instrumentering Kunsten å få satsen til å klinge godt med god stemmefordeling i ensemblet 17. Kapittel Instrumentering av korbakgrunn Praktisk akkompagnerende bruk av akkorder 3

4 Del 2 Gehør 18. Kapittel Treklangoppbygd melodi i dur og moll 19. Kapittel Melodier med større omfang og større intervallsprang 20. Kapittel Melodier med kromatiske vendinger 21. Kapittel Melodier med utsving eller modulasjon til ny grunntone 22. Kapittel Underdeling av fjerdedelen: Åttendedel, sekstendedel, trettitodel 23. Kapittel Punkteringer 24. Kapittel Underdelinger med triol og synkoper 25. Kapittel Sammensatte taktarter 26. Kapittel Fasiter til uferdige melodier og utfyllingsdiktater 27. Kapittel Ekstra diktater 4

5 Del 3 Prosjektoppgaver 1. Levende tangenter 2. Blues 3. Joik 4. Jazz 5. Rytme 6. Jul 7. Barokk 8. Prøysen 9. Pop Del 4 Oversikter 1. Besifring 2. Analysemetoder 3. Satsregler 4. Harmoniske vendinger 5. Funksjoner 6. Omfang og register kor 7. Instrumentalregister 8. Forslag til løsninger 5

6 Innledning til prøveeksemplar Du har nå foran deg et prøveeksemplar med utdrag av ny lærebok for faget Musikk fordypning 1. Boka forligger til skoleåret 2010/11 og dekker alle komponentene i faget: Komponering, gehør og formidling. Prøveeksemplaret viser innholdsliste med kort beskrivelse av de ulike kapitlene, men også prøveutdrag fra enkelte kapitler. Vi har lagt vekt på å skrive ei lærebok som hovedsaklig baserer seg på faktastoff og rikelig med oppgaver. Tanken er at ulike lærere skal kunne bruke boka på ulike måter, uten å følge en bestemt progresjon eller metodikk. Oppgavene og notematerialet innbyr til ulike innfallsvinkler og bruk for lærer og elev. Musikk fordypning er et stort og sammensatt fag, og vi har gjort en del valg: Hovedområdene Komponering og Gehør behandles i hver sin del i boka. Dette fordi utvikling av ferdigheter og emner innenfor disse to områdene gjerne følger hver sin logikk/progresjon. Samtidig har vi lagt vekt på sammenheng mellom hovedområdene: Satsdelen inneholder mange lytteoppgaver, og mye materiale i gehørdelen kan brukes som satsoppgaver. Dessuten er det lagt opp til at læreren skal kunne kombinere lærestoff fritt fra begge delene i sin undervisning. I komponeringsdelen har vi lagt vekt på harmonisering, melodikomponering og grunnleggende instrumentering. Innenfor harmonisering har vi tatt med noe av det vi anser som nyttig grunnlagsmateriale i funksjonsharmonisk harmonilære, men anvender dette mye videre enn i tradisjonell satslære: Musikkeksempler og oppgaver er hentet fra en rekke ulike stilarter og sjangrer og forskjeller mellom sjangrene kommenteres. Boka har en egen del med prosjektoppgaver som integrerer Komponering, Gehør og Formidling. Disse er egnet til gruppeoppgaver, for eksempel på en fagdag. 6

7 Til slutt i boka er det en Oversiktsdel hvor eleven raskt kan slå opp viktige momenter fra boka, for eksempel besifringssystemet, stemmeføringsregler, instrumentregister, definisjoner og fasiter til enkelte oppgaver. Plasseringen av dette stoffet gir læreren stor valgfrihet i hva som vektlegges og når stoffet gjennomgås. Lærebok til faget Musikk fordypning 2 er også under utarbeiding og vil foreligge skoleåret 2011/12. Bok 2 vil bygge videre på emner og innfallsvinkler fra Bok 1, og det vil blant annet introduseres et bredere spekter av arrangerings- og komponeringsteknikker. Forfa&erne Geir Brede Hagerup Lektor i musikk ved Heimdal vgs og NTNU Trondheim. Undervisningspraksis i vgs, konservatorium og universitet (piano, akkompagnement, gehørtrening og fagdidaktikk) siden Utdanning fra Trondheim, Bergen og Praha. Erfaring som konsertpianist, repetitør, arrangør, kordireksjon, bestillingsverk, musikkadministrasjon, kulturarbeid i P2 og Adresseavisen. Underviser i alle programfag i musikk ved vgs. Randi Dugstad Avdelingsleder for musikk/dans/drama siden Undervisningspraksis i vgs, konservatorium og universitet (gehørtrening og fagdidaktikk) siden Utdanning fra Trondheim og Ungarn, med fordypning i gehørtrening, dirigering og klassisk gitar. Erfaring som kordirigent for flere kor i Trondheim. Martin Smidt Lektor i musikk ved Trondheim Katedralskole, med undervisningspraksis i videregående skole siden Har også undervist i musikk fagdidaktikk ved NTNU. Utdannet ved Universitetet i Trondheim/NTNU med fordypning i rytmeforskning og arrangering/komponering. Arbeider som komponist med hovedvekt på teatermusikk samt samarbeid med kunstnere innen ulike kunstuttrykk. Utøvende erfaring som slagverker spenner fra jazz og pop/ rock (Dadafon) til tidligmusikk (Billuca Ensemble). 7

8 Del 1 SATSLÆRE KOMPONERING FORMIDLING 8

9 Kapittel 1 Ta sats Begynne å skrive sats: Ulike måter å forholde seg til akkorder, arrangering og komponering De fleste mennesker synes musikk spiller en viktig rolle i deres liv. For noen er det nok å være passive mottagere av musikk, mens andre ønsker å uttrykke seg kreativt gjennom musikken. Kreativitet kan gi seg utslag i utøvende sang, solo- og samspill, improvisasjon, arrangering og komponering. Det finnes ulike måter å gjøre suksess på i musikken, og det finnes heller ingen felles oppskrift for å lykkes. En kreativ og åpen holdning er et godt utgangspunkt. Deretter kan vi sette opp tre viktige kriterier som kan være utslagsgivende: Hardt arbeid, godt gehør og et velfylt musikalsk verktøyskrin. Hva du får lære i dette kapitlet: Hva en sats er Ulike måter å komponere Bevisstgjøre kunnskap Ulike notasjonsteknikker Hva du bør kunne på forhånd: Synge solo eller sammen med andre Spille ett eller flere instrument Lytt til ulike utgaver av samme låt. Bruk for eksempel «Blackbird» av Paul McCartney og sammenlign hans liveinnspilling med utgavene til The King s Singers, Harpers Bizarre, Sarah Vaughan, Bobby McFerrin, Brad Mehldau eller andres innspillinger. Drøft forskjeller og likheter i innspillingene, og hvordan utøverne har øvd sammen. Er det påkrevd med noen form for notasjon for musikerne underveis? Når musikere skal spille sammen kan utgangspunktet deres være svært forskjellig. Noen leser ikke noter i det hele tatt, andre trenger mye tid på å tolke noter, noen kan bare noter i diskantsystemet, noen leser bare tabulatur eller greptabeller, noen har god trening, og noen spesialister bladspiller alt. Andre igjen vil bare ha et enkelt notebilde som utgangspunkt for en improvisasjon. Tradisjonen eller sjangeren vi tilhører er ofte avgjørende for hvilken erfaring vi har med notelesing. Men felles for musikere er at de må 9

10 ha et praktisk språk å kommunisere med. Det kan ofte synes som en uoverstigelig kløft å kommunisere faglig mellom for å sette det på spissen reproduserende (notelesende) musikere og improviserende (gehørbaserte) musikere fordi de mangler felles språk eller terminologi. Men dette forteller ingenting om kvaliteten på musikerne, hverken musikalsk eller teknisk. Noter og stilforståelse Paul McCartney har klart seg et helt liv uten å kunne noter, men har skapt alt fra enkle låter til symfonisk musikk. Produksjonen er enorm, og han har hatt uvurderlig betydning for utviklingen av pop/rock. Samtidig har han vært avhengig av andre musikere som kan gi liv til hans idéer, samt en produsent i George Martin den femte Beatle som har gitt innspill og hjulpet med noter og arrangementer. McCartney har også lånt og blitt inspirert av mange andre, for eksempel den eksperimenterende komponisten Karlheinz Stockhausen. Gjennom hard jobbing og øving, hyppige spillejobber, konserter, innspillinger, åpne holdninger, ulike inspirasjonskilder, aktiv lytting, utprøving av progresjoner og god hjelp har han oppnådd en unik kompetanse og ervervet kunnskap. Men fremdeles kan han være avhengig av andres hjelp for å formidle sine idéer, da det å kunne skrive et partitur i noen sammenhenger er absolutt nødvendig. McCartney har med andre ord et velfylt verktøyskrin når han komponerer, men kan ikke forskjellen på en skrunøkkel og en G-nøkkel. Han må derfor synge eller forespille sine intensjoner til andre. Dette kan være tøft for en noteskolert musiker, som da må lære stemmen via øret, finne ut hvordan den ligger på instrumentet og huske hvor i låta stemmen skal spilles. Det finnes flere eksempler innen alle sjangre på dyktige musikere som har klart seg uten noter, men som regel har de ikke fått sjansen til opplæring. Stilforståelse Opp gjennom musikkhistorien er det blitt utviklet ulike systemer for å huske eller vite hva man skal spille. Ingen av systemene er perfekte, og ingen klarer helt nøyaktig å gjengi komponistens intensjoner. Innen alle stilarter er man derfor avhengig av å oppnå stilforståelse for å yte rettferdighet til det som er notert. Stilforståelse får man ved aktiv lytting, analyse og herming på instrumentet. En stilblanding kan høres feil ut, men kan også føre til at nye stilarter oppstår. Typisk for vår tid er stilpluralisme og stor påvirkning og blanding mellom sjangrene. 10

11 Forklaring av uttrykk: Partitur: Et samlet oppsett hvor alle stemmene for et ensemble står notert over hverandre i et grafisk system, som oftes med noter Hver musiker har en utskrift kun av sin stemme fra partituret Diskantsystemet De notene som står notert med G-nøkkel de lyse tonene Improvisasjon Musikalsk videreutvikling, variasjon og fantasering som oftest over en melodi, akkordrekke eller ei basslinje En teknikk som har vært i bruk siden musikken oppstod i alle sjangre Improvisering er sjelden helt fri, men krever mye forarbeid og teknikk Bladspilling (Prima vista) En egen ferdighet som vil si å lese noter mens man gjengir dem i riktig tempo i sanntid Kunstmusikk En fellesbetegnelse på musikk som er nedtegnet på et nøyaktig grafisk system (noter), ofte kalt «klassisk» musikk Begrepet sier ingenting om kvaliteten på musikken i forhold til andre musikksjangre Stilforståelse Det å kunne fremføre musikk innenfor en stilart etter en tradisjon flertallet mener er riktig Dette gjelder til alle tider og alle sjangre: Kunstmusikk, joik, folkemusikk, jazz og pop/rock Vi kaller det stilpluralisme der vi har parallelle påvirkninger fra ulike sjangre eller stilarter Riff Et karakteristisk motiv eller tema som repeteres med jevne mellomrom i et eller flere instrument Sequencerprogram Et dataprogram egnet for å gjengi ekte og virtuelle (digitale/kunstige) instrumenter Har en stor samling med instrumenter og loops ferdige løsninger for akkompagnement som kan brukes Kan fungere som et studiomaskin med å spille inn ett og ett spor og få resultatet som CD Gjengir grafisk hva som skjer av lyd Kan også skrive noter Notasjonsprogram Et spesialisert dataprogram som gjengir partitur og enkeltstemmer Kan spille av notebildet for korreksjon og etterligning av klingende resultat Er komponistens verktøy på samme måte som et tekstbehandlingsprogram er forfatterens verktøy 11

12 Ulike systemer for reproduksjon Mange utøvende grupper jobber ut fra en idé som kan være et riff, ei basslinje, akkordrekke, et motiv etc. Ofte lages det da et kollektivt arrangement eller improvisasjon over utgangspunktet. Dette memoreres eller øves til det sitter. Alternativt kan man gjøre noen notater: Intro kun i bass, trommer kommer inn etter 4 takter, gitaren etter nye fire takter osv. Dette blir da gruppas partitur eller huskelapp. Denne måten å notere på kan bygges ut til å gi detaljerte notater om hendelsesforløpet i låta. Dette er en teknikk de fleste bør tilegne seg, da det er en veldig fin måte å skaffe seg overblikk og å planlegge en komposjon eller et arrangement på. Vi kan kalle det et skissepartitur. Eksempel 1.1 Skissepartitur Intro Intro 2 Vers 1 Vers 2 Melloms pill Vers 3 Outro Saksofon Etterlign vind: Blås luft uten å lage tone Spill overstemme etter 4 takter Spill melodi med litt vreng Lag blåselyder på refreng Lag en lang blåselyd som forsvinner Vokal Syng vers 1 Syng vers 2 Syng vers 3 Nynn svakt siste linje i refreng Piano Spill brutte akkorder Spill jazzvals Lag bølgebevegelser i diskant Gitar Lag knirkende støyeffekter Spill med på refreng Spill akkorder effektpedal Spill med melodi knirking Bass Slagverk Grunntoner Jazzvals Spill på en og tre Valserytme Jazzvals Svak virvel på cymbal 12

13 Eksempel 1.2 Skissepartitur i sequencerprogram Pianopartitur er en annen metode å planlegge på. Da kan man for eksempel leke seg fram til et fint arrangement ved pianoet og notere dette ned på noter eller spille det inn for etterbehandling på en datamaskin. Deretter fordeler man rollene til det ensemblet man har til rådighet. Man kan ringe rundt de notene bassen skal spille, markere en mellomstemme som legges i obo, fordele etterslag på tre strykere etc. Et pianopartitur kan være på to eller tre system. Kommentarene i eksempel 0.3 kunne først vært skrevet inn bare i melodien. Så kunne musikerne prøvd seg fram ut ifra dette, eller ventet på arrangørens konkretisering ved pianoet som i eksemplet. Til slutt kan man skrive fullstendig partitur med enkeltstemmer, eventuelt etter korrigeringer og forslag fra musikerne. 13

14 Eksempel 1.3 Pianopartitur Pianopartitur: Early one Morning Besetning: Piano, fiolin, gitar og bass D G A D % % % % % % % % % % % % % % % Intro: Piano & ' ' ' ' Engelsk folketone Piano og fiolin % % % % % % % % % % % % % % % % Bass spiller firedeler, piano åttedeler G A Em E/G A D D/F D % % % % % % % % % %% % % % % % % % % % %%%%%% Bare fiolin & % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % ' % % % D D D/F % % % A% %% % % % % % A% %% % % % % G % % % % % % Piano og gitar spiller akkorder git. brutte akkorder & % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % Bass spiller bare enere Piano, bass på enere Piano spiller 2. stemme, A % % D % % ' ' & % % % % ' %% Bass Piano og fiolin '% % ' % % % % ' ' % % % % Piano og bass % % % % % % ' % % ' ' % % ' ' 14

15 En gammel notasjonsmetode fra senmiddelalderen som fremdeles brukes mye av gitarister er tabulatur (også brukt på banjo, salmodikon, langeleik og lutt). Den gir et godt grafisk bilde av hvor man skal plassere fingrene på gitarhalsen, men kan være dårlig egnet for å gjengi kompliserte rytmer. Derimot kan den være en fordel der man har åpen stemming av instrumentet. I eksempel 04. A ser du litt mer avansert tabulaturnotering, hvor rytmen er notert inn. Eksempel 1.4 A - Tabulatur og det samme på noter Besifring, greptabell og generalbass er beslektede notasjonsmetoder. Generalbassen var i bruk på 1600-tallet, mens vi idag bruker besifring. Begge er en snarmåte å notere akkorder på, som samtidig forteller hva som er basstonen. Men forøvrig må musikeren utbrodere selv, og også her er det lite hjelp å få når det gjelder rytmen. Det går an å gi indikasjoner på rytmen med å bruke noter i tillegg. Eksempel 1.4 B - Generalbass: Tallene sammen med basstonen indikerer hva som skal spilles 15 ) + 6 EVANGELIST Johannespasjonen Generalbass % ( % ( % ' % & % ' Er leug - ne - te a % ( % ( % ) - ber und sprach: Ich 5 6 % PETRUS % ' % j * % ( % bin's nicht J. S. Bach %

16 Eksempel 1.5 besifring med ulike metoder C Når det står to akkorder i takten, er det normale å skifte akkord på treslaget i firetakt. C Besifring Ulike måter å skrive besifring med og uten rytme D7 G7 Skift akkorder etter rytmen C G7 Dersom skiftet kommer på firer, kan man vise det slik. G7 C D7 G7 C D7 C Dette er likt første takt. G7 Skift akkorder etter rytmen G7 Betyr at takten foran gjentas. C D7 G7(b9) Her gjelder C i to slag, deretter får D7 og G7(b9) ett slag hver. Gitargrep over. C % & & & G7 & & & & % & & & & & & & Spill brutte akkorder omtrent som anvist. Spill brutte akkorder omtrent som anvist. ( ' ( Gjenta de to foregående taktene. Av grafiske system er det notesystemet som er overlegent mest utbredd. Man bruker alt fra én til fem notelinjer å notere på. Én notelinje brukes mest til å notere en rytme, to notelinjer kan gi signal om å spille enten en mørk eller lys tone. Det vanlige er fem linjer som kan gi et ganske eksakt bilde av hvordan vi ønsker musikken spilt. Vi kan supplere med illustrerende tekst: Marcato, ritardando, rubato, så svakt som mulig, spill med triolpunktering etc. Grafikk kan gi ekstra informasjon, slik som aksenter, glissando, cluster, drop, crescendo etc. Etterhvert som kunstmusikken har utviklet seg har det oppstått behov for alternative og nye måter å notere på, særlig der hvor forløpet er litt friere og gir musikerne rom til å ta egne valg. For musikerne kan utgangspunktet være alt fra en vokalstemme med besifring til et komplisert orkesterpartitur med over 30 enkeltstemmer. 16

17 Eksempel 1.6 Sang med besifring såkalt Lead Sheet Autumn in New York Words and music by Vernon Duke Gm Am % Au-tumnin New York Gm7 C7 & & in Whydoes it seem so F % Dm % - vit - ing? Eksempel 1.7 Partitur med moderne notasjon This score illustrates many avant garde notations, including cut-away staves, feathered beams and nested tuplets. Exterior (excerpt) Flute Bass Trombone Timpani % (quasi gliss.) &&&&& ( ) sfz ' ( % % % ) f * 3 ' * * ( * f frank tveor nordensten (1988) Piano ' ' + % % % + % % % % % % % % % % % % sempre sfz, (silent),, Violin Violoncello & ' (III) port. & % -. ff ' ( pp ( pp port. ' ( / () f jeté sul pont. 0 p + ppp ( B. Tbn. Timp. Vc. ' ( ( ) ' % 5 ' %3 26 f % 1 % 2 sempre sfz (small notes pp) by audio attic productions & frank nordensten % % % % % 3 %3 + 4 %3 4 4 ( pp / port. / jeté sul pont. () 0 sffz + + ff 4 5 ' 17

18 Å komme i gang Dette kapitlet fokuserer på ulike tilnærmingsmåter til å skrive og fremføre sats. Og med sats forstår vi alt som representerer en musikalsk idé. Noen bruker begrepet sang om det meste, for eksempel «Spille en sang på piano», eller «Orkestret spilte sangen Morgenstemning», men man kan egentlig kun fremføre en sang vokalt. Vi har brukt uttrykket låt i dette kapitlet, som mest assosieres til musikk som kun eksisterer som tradisjonsmusikk eller innspilt musikk innen pop, rock, folkemusikk og visesjangeren og som ikke er nedtegnet på noter. Låt kommer av å lyde, og i tradisjonsmusikken har man lydarslåtter, i motsetning til dansemusikk. Mange bruker begrepet arr, som egentlig er kortform for arrangement, altså en sats eller melodi satt ut for et ensemble. Innen kunstmusikken snakker man som regel om å fremføre et stykke, verk eller en komposisjon. Å lage musikk å komponere dreier seg svært ofte om å lage en melodi. Denne melodien arrangeres deretter ut for en besetning, som kan være alt fra en visesangers fremføring med gitar og munnspill av egen låt til en gjennomkomponert utgave for orkester. Å arrangere vil da si å bruke hele den musikalske verktøykassa med akkorder, rytmer, klangfarger, støy, effekter, volum, etc. Klangfarger oppnås for eksempel med å kombinere ulike instrumenters leie og egenart i ulike akkorder, doblinger og effekter. For å bli god til dette studerer man hvordan andre har gjort før enten via partitur eller via øret (innspillinger og konserter). Bevisst eller ubevisst benytter vi oss da av musikalske klisjéer eller formler som vi synes klinger bra. Det kan være en harmonisk progresjon man liker godt, en rytmisk figur eller lignende. Et godt resultat krever at vi blir gode til å utnytte formlene, ofte ved å kombinere dem på nye måter. Noen formler er allmengyldige for mange sjangre, mens andre er med å definere en bestemt stil. Grensen mellom det å være nyskapende komponere og det å utøve et håndverk arrangere blir da flytende. Begge deler krever kreativitet og kunnskap, derfor kan all arrangering sies å være komponering det å sette sammen toner ut ifra gitte forutsetninger i en utvelgelsesprosess. Resultatet som står på noter eller partitur blir da en nedtegnet sats som inneholder alt av informasjon som utøverne trenger for å gjenskape formidle den musikalske tanken bak best mulig etter intensjonene. 18

19 Hva du får lære i faget Dette er ei lærebok som skal gi deg ulike verktøy å fylle opp verktøykassa di med. Den har et spesielt fokus på grunnleggende harmonisering og melodikomponering. Det er viktig med mye grunntrening i harmonisering bli flink til å lese, lytte, anvende og spille akkorder for å få ferdigheter som kan brukes i et bredt utvalg av sjangrer og komponeringsteknikker senere. Utgangspunktet ditt er kanskje svært forskjellig fra din medelevs, men du vil bli forbauset over hvor fort det går å lære seg enkle prinsipper innenfor lytting og satsskriving, og hvor moro det er å høre egne ting fremført. Og med digitale hjelpemidler har du muligheter for å intensivere arbeidet med rask produksjon og progresjon. Du må være forberedt på noen bratte motbakker dersom du er ny i disiplinene som gjennomgås i denne boka. Noen synes det er en umulig oppgave å plukke ned noter og akkorder på øret fra et lydbilde, andre har prestasjonsangst for å sette sammen toner til en melodi, veldig mange har en lang vei å gå for å forstå hvordan akkordene virker sammen, noen er besvimelsen nær når de skal synge eller spille fra bladet, mens atter andre kan være fornøyd og synes jobben er gjort bare de har satt noen tilfeldige noter ned på papiret uansett hvordan de klinger. Redselen for å gjøre feil Ingen liker å dumme seg ut for andre, men i dette faget bør du kvitte deg med redselen for å gjøre feil. Dette er et praktisk fag, og ved å våge å svare eller spille feil lærer du bedre. Både øret og øyne er vare for mentale spenninger, noe som fører til blokkeringer når du skal lytte og spille. En avslappet holdning fører som regel til større aktivitet i timen, og ved å gjøre feil i satsen får du anledning til å få veiledning i hvordan det kan klinge bedre. Husk at mange av oppgavene er ment som øvelser, på samme måte som du øver på instrumentet eller med stemmen for å oppnå perfeksjon. Som regel vil du ha din styrke på et område som ingen andre i gruppa har og dermed kan veilede de andre i dette. Noe som er «feil» i en sammenheng, kan dessuten være riktig i en annen noen ganger avhengig av musikalsk tradisjon. 19

20 Arrangering, komponering, gehør og formidling Du oppfordres til å hoppe fram og tilbake i denne boka. Alle komponentene i faget virker sammen, men selv om innholdet er progressivt ordnet, kan det være gunstig å velge et annet emne så fremt du har mesteparten av forkunnskapene som skal til. Du får opplæring i enkel komponering og arrangering, men noe av stoffet beveger seg inn i lærestoffet for neste år. Teorien gjør det enklere for deg å utvikle øret i gehørfaget, og ved å utvikle øret blir du bedre i stand til å ta kritiske valg og skrive bedre sats. Å komponere eller arrangere vil si å begrense seg og foreta fagkritiske valg mellom ulike muligheter og idéer som resulterer i en stilren sats. Gehørfaget hjelper deg også i formidlingen og å lytte til og lære av andres resultater. Å høre eget arbeid fremført av andre eller reprodusert digitalt er svært tilfredsstillende og inspirerer til ekstra innsats. Resultatet kan brukes til huskonserter, prosjektproduksjoner, eksamen i hovedinstrument, innslag i særemner i ulike fag, russerevyer, utadrettet formidlingsvirksomhet etc. Oppgavene i denne boka vil hjelpe deg til å nå målene, men du trenger ikke gjøre alle oppgavene, og du kan godt velge andre melodier eller oppgavetyper som utgangspunkt. Du kan også eksperimentere mer når det gjelder komponering og måter å gjengi komposisjon på. Men denne boka fokuserer mest på det grunnverktøyet du trenger for enkel arrangering og komponering med de lytteferdighetene og håndverket som skal til. Du vil senere få mer anledning til å utforske andre måter å komponere på. Bakerst i boka finner du oversikter over besifring og instrumentasjon, tips for stemmeføring og doblinger, funksjoner, forslag til løsninger og annet som kan være til hjelp i arbeidet. 20

21 Øvelser: 1. Lag et riff enten hjemme eller på et øverom for deg selv. Spill og lær bort riffet til de andre i gruppa. Driv på til de fleste har det på øret og kan spille eller synge med. Hvor mange riff klarer dere å memorere? Drøft hvilken taktart eller toneart de ulike riffene går i. Prøv å notere ned riffet på noter eller bare rytmen. 2. Gjør som øvelse 1, men istedet for et riff lager du en melodi på åtte takter. Bruk gjerne en annen taktart enn firetakt. Var det lettere eller vanskeligere å lære melodien? Hvor mange klarte du å memorere? 3. Gjør igjen som i øvelse 1, men bytt ut riffet med ei akkordrekke. Benytt deg av hvilket som helst akkordinstrument, og velg selv om du vil bruke enkle eller kompliserte akkorder. Lag gjerne en rytme eller groove som passer. Spill og lær bort akkordrekka til de andre uten å røpe hva akkordene heter. Notér til slutt akkordrekka som besifring, eller notér ned rytmen som er brukt. Bruk besifringsoversikten bak i boka om du er usikker. 4. Få en slagverker på gruppa (om det finnes) til å spille et rytmisk mønster. Prøv å herme denne rytmen ved for eksempel å slå med høyre og venstre hånd på bordplata eller lårene. Notér rytmen på to notelinjer. Få gjerne slagverkeren til å demonstrere shuffle, bossa, rock etc. Drøft hva forskjellene i rytmemønster består i. La slagverkeren vise hvordan trommesettet noteres på fem notelinjer. 5. Gjør om partituret på «Fjäriln vingad syns på Haga» kapittel 12 eksempel XX til et skissepartitur. Oppgaver 1. Lag et planleggingspartitur på låta «Jag väntar». Du skal lage tre vers, og besetningen er vokalist, gitar, piano, bass, fløyte og klarinett. Bruk intro og mellomspill om du vil. Partituret viser kun hvor lenge hvert instrument skal spille. Bruk for eksempel liggende rektangler for å vise dette. Lengden på boksene skal være proporsjonale med hverandre, og vise for eksempel hvor lang en intro er. Du kan skrive inn i boksene hva instrumentet skal gjøre: Solo melodi, doble melodi i oktaven over, enkel overstemme, etterslag etc. 21

22 Oppgave 1.1: Moderato Jag väntar Tureson/Andersson % & & & & % % Copyright Elkan & Schildknecht 2. Prøv å lage en innspilling basert på det planlagte partituret. Bruk en opptager, et sequencerprogram eller notasjonsprogram til å gjengi idéene dine. Spill det for de andre i gruppa og sammenlign resultatene. 3. Velg et av planleggingspartiturene og la den som har laget det innstudere arrangementet med gruppa. Benytt i så fall instrumenter fra gruppa. 4. Lag en komposisjon for instrumenter i gruppa di over denne basslinja: : E D C H : Velg taktart og repeter bassostinatet så lenge du vil. Lær bort til de andre i gruppa, og bruk en metode som raskest mulig gir det resultatet du vil ha. 22

23 5. Lytt på Bibers «Passacaglia» for solo violin og Ray Charles «Hit the Road, Jack» og trekk sammenligninger med oppgave Komponer en melodi som passer til denne akkordrekka, også kjent som rundgang: : C Am Dm G7 : Velg taktart og toneart selv, og la hver akkord ligge en eller to takter. Fremfør den med akkompagnement. 7. Bruk melodien «Fløytelåt» og gå sammen og spill etter følgende skissepartituret nedenfor. Velg selv instrumenter fra gruppa for de ulike rollene: Akk (piano, gitar, harpe e.l.), Bass (elbass, kontrabass, piano, cello e.l.) Vok (vokal) S1 og S2 (treblås- eller strykeinstrument): Oppgave 1.7: Em % % Sel % -ja står % % saft-grøn og Fløytelåt % H & sev % Em & - je - mjuk & ' Jacob Sande/ Geirr Tveitt % % % kvist-fri og % fer % % - dig til G & fløy & % - te - bruk & % for Hm % ha % % & % A & Em & & - ge små gu - te - hen - der. Tonen kjem smygande, mjuk og vàr, aukar i kraft og får døyvde svar langt borte frå andre grender. Solgylt og djup med ein eim av vår, slørd som i lengt og vemodig sår han skiftande stig og bårar. 23

24 Instru -ment Intro Vers 1 Vers 2 Instrume ntalt vers Vers 3 Slutt S1 Kom inn etter to takter og spill siste strofe Pause Kom inn i nest siste takt og spill firedeler opp til melodistart Spill melodi to fraser, spill brutte akkorder i siste frase Spill brutte akkorder nedover i tre takter, oppover i to takter. Repeter. Pause S2 Pause Kom inn i nest siste takt og spill firedeler opp til en H i vers 2 Bli liggende på H hele verset. Spill etterslag, for eksempel g h, eller f h Pause i tre takter, herme melodi i to takter slik at det passer. Repeter en gang. Spill melodi siste frase Pause Vok Pause Syng vers 1 Syng vers 2 Pause Syng vers 3 Pause Akk Spill brutte akkorder over Em i åttedeler Følg akkordskjema Følg akkordskjema Følg akkordskjema to fraser, spill melodi siste frase Følg akkordskjema Spill brutte akkorder over Em i to takter, stopp på ener i neste Bass Spill bare en lang tone pr takt Følg akkordskjema, fortsett med en tone i takten på grunntoner Følg akkordskjema, spill firedeler på hver fraseslutt Følg akkordskjema, spill firedeler på hver fraseslutt Følg akkordskjema, spill på ener og treer Spill bare en lang tone pr takt i to takter, stopp på ener i neste 8. Lag en ny versjon av «Fløytelåt». Én i gruppa får lov å bestemme gangen i arrangementet. Denne får også lov til å prøve ut og forkaste eller beholde nye idéer. Vær gjerne fri i forhold til rytme, taktart og akkorder som står. La også flere få lov å være «sjef». 9. Øv inn folkemelodien «Litol æ e» i gruppe. Føl dere fri til å arrangere den i den stilarten og tempo dere vil, gjerne med flere vers og flere versjoner. Lag gjerne en oppbygging med ulik instrumentering. Dere kommer kollektivt fram til løsningene gjennom praktisk utprøving. Husk at alle kan synge en stemme, ikke 24

25 Oppgave 1.9 bare sangerne. Spill inn det endelige resultatet eller fremfør det for andre. Gjør notater eller skissepartitur for å huske gangen i låta Litol Æ' E' Fra Gudbrandsdalen %&% % % % % % % % % % % % % %&% % Li-tol æ' e' og li-ten æ' du og små-e det æ' oss no beg % % 5 5 % - ge. Å 3 %&% % % % % % % % % % % % % %&% % æ' det no så at du vil ha me' så fæ du nå tå tå deg skjeg % - get. Videre lesning/forslag Drøft begrepene låtskriving, improvisasjon, sats, arrangering og komponering. Er det overdrevent å kalle alt for kompositorisk arbeid? Er det riktig at mesteparten av hva vi spiller og skriver er basert på musikalske formler? Er det riktig å kalle ei fremføring for en komposisjon dersom ikke alt er nedtegnet på noter? Gjør noen av de første prosjektoppgavene side xx Se fullstendig oversikt over funksjonssystemet bak i boka s. xx. 25

26 Kapittel 5 Dobbelt opp Firstemt sats, basslinje og doblinger hvordan doble en akkordtone når vi bruker flere enn tre stemmer. De fleste ensembler og stilarter benytter seg av akkordtonedoblinger. For mest mulig tilfredsstillende klangbilde har det opp gjennom tidene oppstått et sett av regler vi bør kjenne til for å lage en tilfredsstillende sats uten å prøve oss for mye fram. Hva du får lære i dette kapitlet: Doblinger med fire stemmer. Selvstendige basstemmer. Sekstakkorder Kvartsekstakkorder Stemmekryss Paralleller Klanglig balanse Hva du bør kunne på forhånd: Sikker akkordstabling. Sikker bruk av F-nøkkel. Lytt til en koral av J. S. Bach, feks. Bereitet die Wege, bereitet die Bahn BWV 132. Synger alle samme tekst? Synger alle samme rytme? Brukes bare tre akkorder? Dersom vi har flere stemmer tilgjengelig vokalt eller instrumentalt får vi behov for å doble minst én av stemmene. Vi får da en selvstendig basstemme som virker sammen med akkorden. Vi dobler vanligvis grunntonen. For å få til en smidigere sats med mer interessant basslinje, kan vi legge ters, kvint eller septim fra akkorden i bass. En akkord med ters i bass kalles sekstakkord, og den er mer ustabil enn en grunnstillingsakkord. Dette gjelder i enda sterkere grad akkorder med kvint i bass kvartsekstakkorden. Vi kan derfor ikke starte med dem eller ha dem i halv- og helslutt. De brukes mer i «forbifarten». Vi unngår å ha flere enn to sekstakkorder etter hverandre eller å ha for mange av dem i satsen. En D7-akkord er en firklang, og da er det ikke noe behov for å doble. Men husk riktig videreføring av septim og ters i akkorden: Ters går oppover og septim går nedover til neste akkord (T). Septimen kan benyttes i alle stemmene, også i bass. 26

27 Om tersen ligger i bass, klinger det best å doble grunntone eller kvint. Vi dobler oftest soprantonen. Mindre vanlig er det å doble tersen, da dette skaper en ustabil klang. Og å doble tersen i dominanten (ledetonen) gjør vi nesten aldri. I akkorder med kvint i bass dobler du basstonen (kvinten). Kvartsekstakkorden bør stå symmetrisk, det vil si at den må ha samme funksjon før og etter seg. Nedenfor ser du også et eksempel på at vi kan ha S etter D, men da er det i vendingen D ÂS D. Eksempel 5.1: Akkorder med basslinje: C F C/E F/A G G/F C/E G F/A G G7/H F % C G7 C Skriver vi for firstemmig kor, er det vanlig å ha begge herrestemmene i bassen. Så lenge alle stemmene har (tilnærmet) samme rytme blir dette oversiktlig. Er stemmene veldig ulike og selvstendige bruker vi fire system. Ser du hvilke doblinger som er gjort i de ulike akkordene i eksempel 5.2? Eksempel 5.2: Samme progresjon fordelt på sopran, alt, tenor og bass: Sopran Alt Tenor Bass % T S ÂT ÂS D ÆD ÂT En fullstendig kadens (TSDT) kan se slik ut med bare grunntoner i bass fra kvintposisjon (kvint på topp), oktavposisjon (grunntonen på topp) og tersposisjon (ters på topp). Legg merke til at stemmene bare bytter plass ved omlegging av akkorden: S D ÂS D ÂD7 T D7 T 27

28 Eksempel 5.3: Kvintposisjon & % T S Tersposisjon & D % % T % % % Oktavposisjon % % % Oktavposisjon, spredt leie: % % % % Eller kadensen kan se slik ut dersom vi bruker sekstakorder: Eksempel 5.4: % T ÂT S ÂS Som du ser i eksemplene, velger vi nærmeste nabotone i neste akkord for smidig stemmeføring. Er det felles toner i akkordene, kan stemmen også ligge i ro. Normal stemmeføring blir da enten prim-, sekund- eller tersintervall. Dette gjør det lett å synge, fordi stemmen beveger seg som en normal melodilinje. Vi unngår forstørrede og forminskede sprang, fordi det gjør det vanskelig å synge. Det høres heller ikke så «melodisk» ut. Det er ingen absolutt regel, men som en grunnregel bør du prøve å synge gjennom alle stemmene i en sats før du slipper den fra deg. ÂD D T 28

29 Hva er fordelen med å trene på harmoniske progresjoner? Harmonisk sikkerhet og forståelse tar tid å tilegne seg Regn med å gjøre mye feil i starten. Du lærer av dine feil Du trenger å trene jevnlig på progresjoner for å bli sikker, som når du øver hovedinstrument eller gjør annen lekse. Å bli sikker i sats gjør deg til bedre musiker dersom du bruker øret samtidig Småøvelser i progresjoner gir deg effektiv trening med lite tidsforbruk Uansett stilart bør du sette deg inn i hvordan akkordene virker sammen og hvordan du skaper spenning og avspenning Å trene opp stilfølelse er også viktig, slik at du kan veksle mellom ulike stiler i ulike oppgaver Harmonisk forståelse gir deg bedre innsikt som lytter og analytiker Du vil bli overrasket over hvor fine progresjoner du fort lærer deg Det er moro å lage god sats Stemmekryss I normal stemmeføring skal heller ingen stemmer krysse hverandre. Ved stemmekryss går en av stemmene lysere eller mørkere enn sin nabostemme. Du kan altså ikke la tenor gå lysere enn alt, eller la alten gå over sopran. Fordel alltid tonene i rekkefølgen SATB regnet ovenfra. Hvor mange eksempler på stemmekryss er det i eksempel 5.5? 29

30 Eksempel 5.5: % & % % T S D T Slik skal det se ut med korrekt stemmeføring: Eksempel 5.6: % & % T S D T Stemmeskred, paralleller og klangrykk Når alle stemmene beveger seg samtidig i samme retning, får vi såkalt stemmeskred. Da oppstår et klangrykk som er lett hørbart, derfor unngår vi dette inne i satsen, særlig om vi bruker bare treklanger. I starten og slutten av en sats er stemmeskred ikke så forstyrrende, heller ikke etter halvslutt. Og det kan brukes som en overraskende effekt om ønskelig. Mellom hvilke akkorder i eksempel 5.6 er det et stemmeskred? Paralleller mellom to eller flere stemmer i prim-, kvint- eller oktavavstand skiller seg også ut klanglig.derfor unngår vi normalt dette. Alle andre paralleller er tillatt. I noen stilarter er ikke stemmeskred eller paralleller noe problem i det hele tatt, men er med på å definere stilen. Stemmeskred unngår du om du lar minst én stemme bevege seg i motsatt retning eller ligge i ro. Det er derfor ikke stemmeskred mellom D og T i eksempel 5.7, fordi alten ligger i ro. Stemmeskred oppstår ofte mellom akkorder i sekundforbindelse, slik som S til D. Å gjenta akkorden er ikke parallellbevegelse, slik som T til T i eksempel 5.7. Paralleller kan omgås 30

31 med å la stemmepar bytte stemme, bruke en annen basstone eller skifte akkord. Eksempel 5.7: % & 5 8 % 8 T S D T T Klanglig balanse Når du skal skrive for kor, er det viktig at du gjør deg kjent med hvordan de ulike stemmene klinger, hvor de har sitt beste leie, og hva som er lyseste og mørkeste tone de kan synge. Som du vet er det anstrengende å synge for lenge i et veldig mørkt eller veldig lyst register, så det må du ta hensyn til når du skriver sats. Du bør også lære deg å oppnå klanglig balanse i koret. Dersom du foreksempel ønsker en veldig intens og gjennomtrengende klang i en akkord, bør du velge en lys toneart og et lyst leie i alle stemmene. Dersom bare én eller to av stemmene ligger svært lyst oppstår det fort klanglig ubalanse. Ønsker du en trist stemning kanskje du bør unngå for lyse toner, ønsker du en dyster stemning kanskje du velger i det nederste registret til sangerne. Syng gjennom akkordene i eksempel 5.8 i gruppa og drøft problematikken rundt kraft, balanse og karakter: Eksempel 5.8: %

32 Den siste akkorden henger for eksempel ikke sammen klanglig. Svært mørk og tett mot svært lyst og skingrende. I tillegg er det alt for stor avstand mellom alt og tenor. Det er en god regel å bruke oktav som største stemmeavstand mellom sopran og alt, og alt og tenor. I bassregistret kan du strekke avstanden til oktav og en kvint mellom bass og tenor. Som i overtonerekka bør du ha god avstand i dybden, men sette klangen tettere sammen jo lysere den blir. Sammenlign også med register for kor og instrument- og vokaloversikt som står bak i boka s XX Eksempel 5.9: Tenor og bass: En oktav + en kvint Største stemmeavstand mellom: Alt og tenor: En oktav Sopran og alt: En oktav Øvelser: 1. Syng alle kadensene i eksempel 5.2 og Alle synger bare basslinja i eksempel 5.2 og Skriv fullstendig kadens (TSDT) i 3-takt i Am, F og G. Velg selv utgangspunkt. Husk durdominant i Am. 4. Transponer eksempel 5.3 til Dm, G, og Bb. Husk durdominant i Dm. I G bør du justere bassen så den ikke blir for mørk. 32

33 Oppgaver 1. Analysér denne harmoniske progresjonen med både besifring og funksjon. Oppgave 5.1 F % & % % F: T 2. Skriv firstemt sats for blandet kor (SATB) ut i fra denne melodien som du legger i sopran. Bruk de funksjonene som er notert. Oppgave 5.2 % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % & F: T ÄD T ÂD ÄD7 T D ÂD T D T ÂS ÂD T D T ÂS D D7 T 3. Skriv firstemt sats for valgfritt ensemble som skal brukes som akkompagnement til I natt jag drømde. Bruk kun én akkord pr takt. Du kan bruke besifringen eller den forenklede funksjonsanalysen, eller en blanding. Skriv bindebuer på toner som ikke skiftes mellom akkordene. Benytt gjerne andre basstoner enn grunntonen. 33

34 Oppgave 5.3 C % % I natt jag drömde % % C7 Mel.: Ed McCurdy F % C T G7 T % % G7 C % T Dm % D C7 % % % C % G7 % S C % T F % % C7 % S Am % T Dm % D C % % F % % D C % Am % T Dm % T D T 4. Lytt til Nina Simones innspilling av «He s got the whole world in his hand» på The Definitive Rarities Collection 50 classics cut. Skriv først ned basslinja. Prøv deretter å bestemme hvilke akkorder som er brukt. Skriv også ned melodien. Skriv ned satsen på to system, og melodien på eget system over. 5. Skriv firstemt sats for blandet kor (SATB) ut i fra denne melodien som du legger i sopran. Skriv inn de funksjoner du benytter deg av. Husk løse fortegn i dominanten. G7 S C % F C % 34

35 Oppgave 5.5 % & & % % & ' Em: T ÂD7 6. Skriv firstemt sats for blandet kor (SATB) ut i fra denne melodien som du legger i sopran. Skriv inn de funksjoner du benytter deg av. Behandle gjennomgangstonen i melodien (her er det kvart istedet for kvint i subdominanten merket g4) som om det er kvinten i akkorden. Bruk kun de tre hovedtreklangene. Oppgave 5.6 Din tanke er fri % % % % % & % % % % % % % % % % % Tysk folketone & % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % & % % % % % % & g4 7. Melodien i eksempel 5.7 har du kanskje gjennomgått i kapittel 1. Skriv nå firstemt sats for blandet kor (SATB) ut i fra denne melodien som du legger i sopran. Skriv inn de funksjoner du benytter deg av. Her må du behandle noen toner som gjennomgangstoner og andre som forholdningstoner. En forholdningstone dissonerer mot grunntonen og skaper spenning. Behandle g6, g7 og fh6 som om det er kvinten i akkorden (står istedet for kvinten). Behandle fh4 som om det tersen i akkorden, og fh2 som om det er grunntonen. Bruk 35

36 kun de tre hovedtreklangene. (Du får lære mer om forholdninger og gjennomgangstoner senere.) Oppgave 5.7 Early one Morning Engelsk folketone % % % % % % % % % % % % % % % %% % % % % % % % % % & % % % % % % % % % % % % g6 g7 % % % % % % Fhà FhÁ % % % % & FhÅ Fhà % % 8. Skriv firstemt sats for blandet kor (SATB) ut i fra Fager kveldssol smiler. Legg melodien i sopran. Skriv inn de funksjoner du benytter deg av. Behandle g4 som om det er tersen i S (står som kvart istedet for ters) eller tersen i D/7. Dersom du er stødig i harmonisering, kan du benytte andre akkorder/funksjoner enn de tre hovedtreklangene. g6 g7 Fager kveldssol smiler % % & % % & g4 J. Rinck Videre lesning/forslag Se oversikt over stemmeføring, doblingsregler, stemmeleie og firstemt sats bak i boka. s xx Se oversikt over register for korstemmer bak i boka Les mer om forholdninger og gjennomgangstoner i kapittel xx. Se forslag til løsninger bak i boka 36

37 Kapittel 15 Spenningskurve Hvordan en melodi kan komponeres med blikk for spenning og avspenning I harmonikken arbeider man hele tida med en veksling mellom spenning og avspenning (dominant tonika, ledetone grunntone). Men også i melodisk og rytmisk arbeid er det nyttig å være klar over hva som skaper spenning, og hvordan man kan balansere dette med avspenning slik at komposisjonen puster og får en naturlig bølgebevegelse. Vanlige spenningsskapende elementer i en melodi er: Sprang, dissonerende intervall og melodiske ytterpunkt (høydepunkt). Hva du får lære i dette kapitlet: Hvilke elementer som skaper spenning i en melodi. Hvordan få en balanse mellom spenning og avspenning i en melodi. Hvordan skape en spenningskurve i en melodi som gir en opplevelse av oppbygning og dramaturgi. Hva du bør kunne på forhånd: Intervaller. Konsonans og dissonans. Forskjellen mellom trinnvis bevegelse, treklangsmelodikk og sprang. Omfanget til sangstemmen (ulike stemmefag) og instrumenter du skal skrive melodi for (se oversikter bak i boka). Lytt til Somewhere fra musikalen West Side Story av Leonard Bernstein. I mange melodier kommer spenningstoppen litt uti melodien, men i Somewhere går Bernstein hardt ut med et spenningselement helt i starten, nemlig en liten septim (se eksempel 15.1). Et stort sprang i en melodi skaper spenning, og for å balansere dette med avspenning er det vanlig å fylle ut spranget ved at melodien beveger seg i motsatt retning. 37

38 Eksempel 15.1 Spenningen i Somewhere blir ekstra stor fordi spranget er et dissonerende intervall som krever oppløsning. Denne lille septimen (tilsvarer septimen i dominantakkordens A7) oppløses nedover til tonikas ters, og etterfølges av en brutt treklang. Dette bidrar også til å stabilisere spenningen som ble bygget opp i spranget. Hvordan hadde det blitt hvis Bernstein hadde gjort det motsatte, nemlig å fortsette bevegelsen oppover etter spranget? For det første hadde det blitt et krevende omfang å synge, og for det andre hadde den melodiske spenningskurven vært mer ubalansert. Eksempel

39 Generelt kan man si at trinnvis bevegelse og treklangsmelodikk skaper stabilitet eller avspenning, mens sprang og dissonerende intervall skaper spenning og ustabilitet. Men her gjelder samme gylne regel som i variasjon av motiv: Balanse mellom kjent/ukjent og stabilt/ustabilt gir det beste resultatet. Hvordan de ulike spenningselementene kombineres hører til komponistens frihet I øvelsene nedenfor kan du utforske hvordan ulike komponister har brukt spenningselementene i ulike sjangrer. Spenningskurven som vi tegnet på en frase i Somewhere kan gjerne brukes på en hel melodi, eller et tema. På den måten kan vi undersøke hvordan spenningen bygges opp mot ett eller flere høydepunkt i melodien. Men hva er det som oppleves som høydepunkt i en melodi? Det kan ha sammenheng med sprang og andre spenningsskapende elementer, men ofte er det ytterpunktene i melodisk omfang som oppfattes som høydepunkt. Det vanligste er at den høyeste tonen utgjør høydepunktet, eller det kan være en uventet akkord. I eksempel 15.3 er det både en melodisk topptone og en uventet akkord på høydepunktet i melodien. Eksempel 15.3 Spenningskurven til Blåmann kan kanskje se slik ut: Den kan gjerne sammenliknes med spenningskurven i den fullstendige kadensen (TSDT) som ble omtalt tidligere i boka. Men spenningskurven 39

40 likner også oppbygningen av dramaturgien i et klassisk drama, en symfoni, eller en typisk Hollywood-film: Rolig og stabil etablering av tema, deretter gradvis oppbygning mot et høydepunkt ¾ ut i forløpet, med en avbalansert avrunding mot slutten. Legg spesielt merke til hvordan spenningskurven passer til innholdet i teksten. Andre melodier kan ha en kurve der høydepunktet oppstår tidligere eller seinere. Akkurat som i en film kan det være ønskelig med mye spenning i en melodi, men ikke for mange jevnstore spenningstopper. Prøv gjerne å lage flere underordnede høydepunkt, men bare ett overordnet høydepunkt i melodikomposisjonene dine. Øvelser Øvelse 15.1 Syng enkeltstående sprang med bruk av ulike intervaller. Prøv å synge en naturlig oppløsning av hvert av sprangene. (Fylle ut spranget med trinnvis bevegelse eller treklangsmelodikk.) Øvelse 15.2 Tegn spenningskurve og finn høydepunkt i en av melodiene du komponerte i forrige kapittel. Øvelse 15.3 Tegn spenningskurve for noen av disse melodiene: o o o o Tom Waits: Johnsburg, Illinois Edvard Grieg: Våren Stevie Wonder: You Are The Sunshine of Mye Life Wolff/Landesman: The Ballad of the Sad Young Men (jazz-standard, innspilt bl.a. med Ricky Lee Jones: Pop pop) 40

41 Øvelse 15.4 I disse to sangene arbeider melodien seg gradvis opp mot et overordnet høydepunkt. Tegn spenningskurver for melodiene. 41

42 Øvelse 15.5 Prøv å synge eller spille melodien i denne valsen av Chopin i h-moll. Legg merke til hvordan sprangene mellom fiss og andre toner først fylles ut med trinnvis figurering, før Chopin skaper mer spenning med bruk av større sprang. Frasen avrundes deretter med trinnvis bevegelse igjen. 42

43 Oppgaver Oppgave 15.1 Finn innspillinger av noen av disse melodiene. Lytt til innspillingen og skriv ned melodien (dette kalles å transkribere en melodi). Marker sprang i melodien og utforsk hvordan komponisten har brukt sprang i kombinasjon med mer stabil melodiføring. - Joni Mitchell: Both Sides Now - Georg Frideric Händel: Arien Piangeró fra Julius Cæsar - Alf Prøysen: Jørgen Hattemaker - Lennon/Mc Cartney: While My Guitar Gently Weeps Oppgave 15.2 Komponer en melodi med bevisst bruk av et overordnet høydepunkt. Bruk melodisk toppunkt og/eller en uventet harmonisk vending (uventet akkord) til å skape høydepunktet. Skriv ned melodien i et notasjonsprogram og marker høydepunktet i noten. Videre lesning/forslag Gjør øvelser med trinnvis bevegelse, treklangsmelodikk og sprang i gehørdelen. Analyser spenningskurve i stykker du spiller på hovedinstrumentet. Analyser spenningskurve i musikkeksempler i faget Musikk i perspektiv 43

44 Del 2 GEHØR 44

45 Kapittel 17: Treklangoppbygd melodi i dur og moll Mange melodier er bygd opp med trinnvis- og treklangsmelodikk. Dette vil si at melodien beveger seg stort sett opp og ned med sekund og tersintervaller. Dette kapittelet omhandler først og fremst slike melodier. Dette betyr at vi skal øve en del på å synge treklanger opp og ned. Hva du får lære i dette kapitlet: Synge, lytte og skrive intervallene sekund, ters, kvart, kvint, sekst og oktav Synge, lytte og skrive dur, moll, forminsket og forstørret treklang Synge treklangene på hvert skalatrinn i dur samt ren, harmonisk og melodisk moll Øve opp grunntone- og ledetonefølelsen Ostinat Hva du bør kunne på forhånd: Dur- og mollskalaer Intervallene opp til og med oktav Kvintsirkelen for dur og moll Symbolene for enkel besifring Innledende oppgave: Lytt til eller syng melodien: Komm lilla flicka valsa med mej. Syng sangen på trinntall. Hva slags form har den? Hvilke intervaller går igjen i melodien? Analyser melodien og merk av treklangsbrytninger. Hvilke treklanger finner du? Skriv ned med besifring. 45

SETT AKKORDER TIL EN MELODI

SETT AKKORDER TIL EN MELODI SETT AKKORDER TIL EN MELODI Velkommen til dette ekurset! Her får du lære hvordan du kan harmonisere en melodi. Du får lære å finne frem til rette akkorder, bruke enkel harmonisering og hvordan du kan krydre

Detaljer

Forord. Denne boka er et forsøk på å sette i system og forklare noe de fleste musikere og låtskrivere egentlig allerede vet. Og litt mer.

Forord. Denne boka er et forsøk på å sette i system og forklare noe de fleste musikere og låtskrivere egentlig allerede vet. Og litt mer. Forord Denne boka er et forsøk på å sette i system og forklare noe de fleste musikere og låtskrivere egentlig allerede vet. Og litt mer. Det finnes mange bøker om harmonilære. De fleste bygger på den klassiske

Detaljer

Årsplan i Musikk 5. klasse 2015-16

Årsplan i Musikk 5. klasse 2015-16 Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,

Detaljer

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad ÅRSPLAN MUSIKK 10-TRINN Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til

Detaljer

LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN

LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN Midtbygda skole MUSIKK 1. KLASSE Bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleiker og danser

Detaljer

Årsplan i Musikk 1. klasse 2015/2016

Årsplan i Musikk 1. klasse 2015/2016 Antall timer pr uke: 1 timer Lærer: Judith E. Omland Læreverk: Musikkisum 1-2, Å. Berre: Lek med de minste 1-2, B. Brox: Lekerbisken, T. Næss: Den mystiske boks, Smikk, smikk, smekk Barnas aktivitetsbok

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal

Detaljer

EL-BASS. Å musisere med andre gir ekstra gevinst både faglig og sosialt. For el-bass kan band være et alternativ når nivå tilsier dette.

EL-BASS. Å musisere med andre gir ekstra gevinst både faglig og sosialt. For el-bass kan band være et alternativ når nivå tilsier dette. NYBEGYNNERNIVÅ Teknikk, teori og spilling: Introduksjon til notasjon, da først tabulatur. Grunnteknikk: Sittestilling, anslagsteknikk, venstrehånds fingerteknikk Grunnleggende rytmiske ferdigheter Stemme

Detaljer

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang Nannestad kommune kultur Fagplan for Sang Nannestad kulturskole 2009 1 INNHOLD EN KULTURSKOLES FORMÅL OG OPPGAVER.... 3 En kulturskoles formål:... 3 Forankring i lovverket:... 3 Fagplanene i Nannestad

Detaljer

FAGPLAN FOR MESSINGBLÅSEINSTRUMENTER GENERELL DEL

FAGPLAN FOR MESSINGBLÅSEINSTRUMENTER GENERELL DEL FAGPLAN FOR MESSINGBLÅSEINSTRUMENTER Innledning Fagplan for messingblåseinstrumenter består av to hoveddeler. Den generelle delen beskriver forhold som danner plattform for all messingundervisning i kulturskolen.

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 Faglærer: Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 35-37 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med Kunne beherske

Detaljer

virvel 1 info til foresatte av Lage Thune Myrberget SLAGKRAFTIG OG TREFFSIKKER første 1/2år nybegynnerbøker for virvelelever www.nmg.

virvel 1 info til foresatte av Lage Thune Myrberget SLAGKRAFTIG OG TREFFSIKKER første 1/2år nybegynnerbøker for virvelelever www.nmg. info til foresatte av Lage Thune Myrberget SLAGKRAFTIG OG TREFFSIKKER første 1/2år nybegynnerbøker for virvelelever virvel 1 første halvår du kan hjelpe Virvel er en slagverkskole som vil lære barn og

Detaljer

Årsplan i Musikk 2007/2008

Årsplan i Musikk 2007/2008 Årsplan i Musikk 2007/2008 Klassetrinn: 7. og 8. klasse Lærer: Rigmor Flaaen Licius Hovedlæreverk: Opus 8. Suppleringsverk: Interart Måned uke Tema Læreplanmål i KL Hvilke delmål som skal nås: Kartlegging

Detaljer

Fet kulturskole Sammen skaper vi!

Fet kulturskole Sammen skaper vi! Fet kulturskole Sammen skaper vi! FAGPLAN FOR KORNETT/ TROMPET kornett trompet Organisering av undervisningen: Ukentlig undervisning 36 uker i året. Hovedsakelig enetimer på 22 minutter, men elevene kan

Detaljer

Kulturskolens tilbud:

Kulturskolens tilbud: Kulturskolens tilbud: Teater Tilbudet innen teater består av rollelek, improvisasjon, bevegelse og arbeid med tekst. Rolleleken er betydningsfull. Gjennom den får de unge brukt seg selv, fysisk og verbalt,

Detaljer

RINGERIKE KULTURSKOLE

RINGERIKE KULTURSKOLE 2013/14 RINGERIKE KULTURSKOLE FAGPLAN PIANO Velkommen som elev ved Ringerike Kulturskole FAGPLANER FOR RINGERIKE KULTURSKOLE RINGERIKE KULTURSKOLE Ringerike Kulturskole er et kommunalt opplæringstilbud,

Detaljer

Årsplan: Musikk 2015 2016 Årstrinn: 9. klasse

Årsplan: Musikk 2015 2016 Årstrinn: 9. klasse Årsplan: Musikk 2015 2016 Årstrinn: 9. klasse Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Jan Abild og Ole André Ljosland Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Bruke

Detaljer

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Musikkisum og sanghefte UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Kunne holde en jevn puls i ulike tempi Kunne imitere og improvisere over

Detaljer

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole Tegningen er laget av Elena You Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være et

Detaljer

Årsplan i Musikk 6. klasse 2015-2016

Årsplan i Musikk 6. klasse 2015-2016 Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie Årsplan i musikk for 5. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Ole Petter Retttedal Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder

Detaljer

RYTMISK MUSIKK RØTTER

RYTMISK MUSIKK RØTTER RØTTER SLAVEHANDELEN OG AFRIKA Slavehandelen / trekanthandelen Slavehandelen gjorde at en musikalsk arv fra Afrika ble tatt med til Amerika og utviklet der. Slavene fikk synge, og det var noe som gjorde

Detaljer

Årsplan i 7. klasse musikk 2015-2106

Årsplan i 7. klasse musikk 2015-2106 Årsplan i 7. klasse musikk 2015-2106 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Laila Ween Læreverk: Musikkisum7, Cappelen. Delks Salmebok og Delks Tilleggshefter til Salmeboka. Barnesalmeboka, og annet relevant sangstoff

Detaljer

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie Årsplan i musikk for 6. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Joakim Hellenes Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med

Detaljer

Musikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever

Musikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever Musikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever Bergmund Waal Skaslien Konsert for 1. - 7. årstrinn PROGRAMMET Konserten vil være et tett på møte med en elastisk musiker som beveger seg i ulike

Detaljer

Fagplan for saxofon: Skedsmo musikk- og kulturskole

Fagplan for saxofon: Skedsmo musikk- og kulturskole Fagplan for saxofon: Skedsmo musikk- og kulturskole Tegningen er laget av Håvard Lund Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være

Detaljer

Grunnleggande musikkteori for dirigentar

Grunnleggande musikkteori for dirigentar 1 Grunnleggande musikkteori for dirigentar av Rasmus Reed INNLEIING I dette kurset blir nødvendig basiskunnskap for dirigentar omhandla. Generell notekunnskap slik som noteverdiar (også triol/kvartol etc),

Detaljer

LOKAL FAGPLAN Musikk 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Musikk 1.-10. TRINN LOKAL FAGPLAN Musikk 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge, komponere ved å eksperimentere med stemmen og delta i samspill og vokal framføring.

Detaljer

Tidsrom Kompetansemål Tema+læremidler Læringsmål Vurdering. Samspill, rytmisk musikk.

Tidsrom Kompetansemål Tema+læremidler Læringsmål Vurdering. Samspill, rytmisk musikk. Uke 34-36 Bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner i spill. Velge uttrykk og formidlingsform i egen musisering og grunngi valgene. Øve inn og framføre et repertoar av

Detaljer

Mosaikk pianoskole som metodeverk i kulturskolen som

Mosaikk pianoskole som metodeverk i kulturskolen som Mosaikk pianoskole som metodeverk i kulturskolen som metodeverk i pianoskole som metodeverk i kulturskolen Bjørg Julsrud Bjøntegaard Ingunn Fanavoll Øye EPTA konferanse 23. april 2016 Rammeplan for kulturskolene

Detaljer

Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter

Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter Formål med faget: Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike funksjoner og også ulik betydning for hver enkelt

Detaljer

Andreas Evjen Håkestad Fra mester til master. Masteroppgave. Et studium i komposisjon. Masteroppgave i musikkvitenskap. Trondheim, våren 2012

Andreas Evjen Håkestad Fra mester til master. Masteroppgave. Et studium i komposisjon. Masteroppgave i musikkvitenskap. Trondheim, våren 2012 Andreas Evjen Håkestad Andreas Evjen Håkestad Fra mester til master Masteroppgave NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Institutt for musikk Fra mester til master

Detaljer

Averøy Kulturskole: Forslag til prinsipper for oppsetting av fagplaner/ individuelle læreplaner:

Averøy Kulturskole: Forslag til prinsipper for oppsetting av fagplaner/ individuelle læreplaner: Averøy Kulturskole: Forslag til prinsipper for oppsetting av fagplaner/ individuelle læreplaner: 1. Fagplanene for hvert instrument bør ikke omfatte mer enn 3 sider 2. Fagplanene skal settes opp etter

Detaljer

Sortland videregående skole. Læreplaner. Læreplaner med konkretiseringer

Sortland videregående skole. Læreplaner. Læreplaner med konkretiseringer Sortland videregående skole m u s i k k d a n s d r a m a Læreplaner Læreplaner med konkretiseringer U t a r b e i d e t a v f a g l æ r e r n e INNHOLD VG1 Musikk, dans og drama MDD2001 felles programfag

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Linn Olav Arntzen Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal

Detaljer

Skien videregående skole. Opptaksprøvehefte for musikk.

Skien videregående skole. Opptaksprøvehefte for musikk. Skien videregående skole Opptaksprøvehefte for musikk. 1 Til deg som søker Musikk, dans, drama med fordypning Musikk. Vi vet av erfaring at forkunnskapene deres er veldig forskjellige. Noen av dere har

Detaljer

Mål fra lokal læreplan Tid Emne, læremidler og organisering Vurdering Kunne beherske et sangreportoar fra ulike sjangere og synge med

Mål fra lokal læreplan Tid Emne, læremidler og organisering Vurdering Kunne beherske et sangreportoar fra ulike sjangere og synge med Sunde skole Fag/klasse/årstall HELÅRSPLAN MUSIKK 4.TRINN Mål fra lokal læreplan Tid Emne, læremidler og organisering Vurdering Kunne beherske et Uke 35-40 Tema: Sanger- kjente og ukjente. Forberede blokkfløytespill.

Detaljer

Utdanningssektoren. Lokal læreplan i musikk

Utdanningssektoren. Lokal læreplan i musikk Utdanningssektoren Lokal læreplan i musikk Februar 2011 Innhold Innledning Side 3 Grunnleggende ferdigheter i musikk Side 3 Mål for 1. 4. trinn, musisere vokalt Side 4 Mål for 1. 4. trinn, musisere instrumentalt

Detaljer

Hovedinstrument Biinstrument Besifringsspill Kor og samspill Instrument, kor, samspill 2

Hovedinstrument Biinstrument Besifringsspill Kor og samspill Instrument, kor, samspill 2 FELLES PROGRAMFAG MUSIKK, DANS OG DRAMA Musikk, dans og Musikk Dans Drama drama et er oppgitt i 60-minutters enheter. Musikk, dans og drama: 140 årstimer Musikk Hovedområdet omfatter korsang som arena

Detaljer

BommBang - Boomdans veiledning. BoomBang BoomDans. Forarbeid. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg i forhold til rytme.

BommBang - Boomdans veiledning. BoomBang BoomDans. Forarbeid. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg i forhold til rytme. BoomBang BoomDans Forarbeid Forarbeidet er laget som et flertrinnsprosess, og skolen velger selv hvor mange trinn i prosessen de følger. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg

Detaljer

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn Musikk 42,75 28,5 28,5 28,5 49,75 50 57 285

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn Musikk 42,75 28,5 28,5 28,5 49,75 50 57 285 Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn Musikk 42,75 28,5 28,5 28,5 49,75 50 57 285 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Knut Brattfjord og Hege Skogly Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva

Detaljer

Fagplan for slagverkundervisning

Fagplan for slagverkundervisning Fagplan for slagverk Målet med elevens undervisningsforløp i kulturskolen er at eleven blir kjent med musikk og spilling av instrumenter. At ved hjelp av lek, herming og selvstudier opplever eleven fysisk

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 4.TRINN 2014/2015

ÅRSPLAN I MUSIKK 4.TRINN 2014/2015 ÅPLN I IKK 4.TINN 2014/2015 Faglærer: irthe Hodnekvam og strid Fløgstad ÅL (K06) T IDFO VDING G T P T I: Holde en jevn puls i ulike tempi Imitere og improvisere over enkle rytmer Framføre sang i samhandling

Detaljer

3-årsplan i musikk for ungdomsskolen i Svelvik

3-årsplan i musikk for ungdomsskolen i Svelvik 8. trinn 1. termin Tema Beskrivelse Vurdering Læreplanmål 8.1.1 Musikkhistorie 1900-tallet til idag Skriftlig prøve, lytteprøve 8.1.1 gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk

Detaljer

Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte

Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte Edvart Sæter Huseby kompetansesenter 2011 Huseby kompetansesenter, Oslo 2011 ISSN 1503-271X ISBN 978-82-7740-997-9 Foto på forsiden

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for rytmisk slagverk (trommesett)

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for rytmisk slagverk (trommesett) Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for rytmisk slagverk (trommesett) Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning 1.2. Arbeidsmåter og øving 1.3. Aktuell litteratur 1.4. Formidling; konserter og forestillinger

Detaljer

Musisere. Komponere. Lytte

Musisere. Komponere. Lytte Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Tellemazurka 35 36 37 38 39 40

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Tellemazurka 35 36 37 38 39 40 ÅRSPLAN i Musikk FOR 5. TRINN 2014/2015. Utarbeidet av: Gjertrud B. Sund Læreverk: UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Tellemazurka 35 36 37 38 39 40 Just dance Innøving av sanger

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for fløyte

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for fløyte Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for fløyte Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning. 1.2. Arbeidsmåter 1.3. Repertoar 1.4. Læringsaktiviteter og øving 1.5. Formidling; konserter og forestillinger

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for blokkfløyte

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for blokkfløyte Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for blokkfløyte Innledning 1 1. Innhold... 2 Nybegynnerundervisning... 2 Innføring av ulike blokkfløyter... 2 Arbeidsmåter... 2 Repertoar... 3 Læringsaktiviteter og

Detaljer

Søknad om forsøk etter opplæringsloven 1-4

Søknad om forsøk etter opplæringsloven 1-4 Søknad om forsøk etter opplæringsloven 1-4 Innledning Skien videregående skole har Telemarks eneste musikklinje. Elevene kommer fra hele fylket og rekrutteres fra veldig ulike miljøer. De har store ulikheter

Detaljer

Læreplan i musikk. til den individuelt tilpassede opplæringen?

Læreplan i musikk. til den individuelt tilpassede opplæringen? Læreplan i musikk 1 2 Trinn vokal framføring I tillegg dreier det seg og dans Skriving benyttes også til å med språklig rim, rytme og form å reflektere over kunnskap i faget symboler, tegn og notasjon

Detaljer

PÅL RUNSJØ ALLE KAN ARRANGERE. toneteori med 100 læringsoppgaver. Tønsberg, Høgskolen i Vestfold, 2013

PÅL RUNSJØ ALLE KAN ARRANGERE. toneteori med 100 læringsoppgaver. Tønsberg, Høgskolen i Vestfold, 2013 PÅL RUNSJØ ALLE KAN ARRANGERE toneteori med 100 læringsoppgaver Tønsberg, Høgskolen i Vestfold, 2013 Skriftserien Notat 1/2013 2013 Høgskolen i Vestfold / Pål Runsjø Skriftserien Notat 1/2013 2. utg (Revidert

Detaljer

BOMTIKK 1. Et kurs i å spille rock, trinn 1

BOMTIKK 1. Et kurs i å spille rock, trinn 1 BOMTIKK 1 Et kurs i å spille rock, trinn 1 Utarbeidet av AKERSHUS MUSIKKRÅD, Fetveien 1E, 2007 Kjeller. Ide og tekst Øivind Nordal Jon G. Olsen Robert Skrolsvik Lillestrøm, mars 1989 Revidert av Roy Botten,

Detaljer

«A mind is like a parachute. It doesn't work if it is not open.»

«A mind is like a parachute. It doesn't work if it is not open.» «A mind is like a parachute. It doesn't work if it is not open.» - Frank Zappa Fagplan for slagverk Råde kommunale kulturskole 1.0 Historikk Trommer/perkusjon/slagverksinstrumenter er sammen med menneskestemmen

Detaljer

Begynneropplæring i klaver for barn som er blinde eller sterkt svaksynte

Begynneropplæring i klaver for barn som er blinde eller sterkt svaksynte Begynneropplæring i klaver for barn som er blinde eller sterkt svaksynte Ingvild Hellerud Huseby kompetansesenter 2009 STATPED SKRIFTSERIE NR 77 Begynneropplæring i klaver for barn som er blinde eller

Detaljer

Årsplan i Musikk for 2.årssteg Faglærar Linda Longva Veke Kompetansemål Delmål Metode Læremiddel Konkretisering av lærestoff 35-40 Musisere:

Årsplan i Musikk for 2.årssteg Faglærar Linda Longva Veke Kompetansemål Delmål Metode Læremiddel Konkretisering av lærestoff 35-40 Musisere: Årsplan i Musikk for 2.årssteg Faglærar Linda Longva Veke Kompetansemål Delmål Metode Læremiddel Konkretisering av lærestoff 35-40 Musisere: -imitere rytmer og korte melodiar i ulike tempo, takt og toneart

Detaljer

FAGPLAN I MUSIKK MED GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I MUSIKK FORSTÅS FØLGENDE:

FAGPLAN I MUSIKK MED GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I MUSIKK FORSTÅS FØLGENDE: FAGPLAN I MUSIKK MED GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I MUSIKK FORSTÅS FØLGENDE: MUNTLIG: Å kunne uttrykke seg muntlig innebærer sang/vokal framføring samt å kunne uttrykke musikkopplevelse. Eleven skal kjenne

Detaljer

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavangerkulturskole.no

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavangerkulturskole.no Fagplan orkester Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning og anledning til å møte ulike kunstformer og kultuttrykk.

Detaljer

Grete Helle Rasmussen. Spille time bok. P i a n o

Grete Helle Rasmussen. Spille time bok. P i a n o Grete Helle Rasmussen Spille time bok 1 P i a n o 1. Hvem er pianoet? 4 Innhold 1 4 Hvem er pianoet? HEI! Du har sikkert spilt mye piano allerede, blitt gode venner med tangentene og hørt på den fine

Detaljer

R E B B E s L I L L E G I T A R H E F T E

R E B B E s L I L L E G I T A R H E F T E R E B B E s L I L L E G I T A R H E F T E versjon 2.0 21 januar 2013 Til gitarelevene ved Hammerfest kulturskole Av Lars Rune Rebbestad Kontakt: Mobil: 900 91 531 - Epost: lars.rune@rebbestad.no - Nettside:

Detaljer

Kim & Trym. med hjemlengsel og utferdstrang. Konsert for 1. - 7. årstrinn. Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops)

Kim & Trym. med hjemlengsel og utferdstrang. Konsert for 1. - 7. årstrinn. Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops) 2010 2011 Kim & Trym med hjemlengsel og utferdstrang Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops) Konsert for 1. - 7. årstrinn : Kim & Trym programmet To unge musikere vokste

Detaljer

Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 4. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Årsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

Årsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Ida Myrvang, Årsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Eli Aanensen, Elisabeth B. Langeland, Akersveien 4, 0177 OSLO Kirsten G. Varkøy og Karianne F. Moen Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids-punkt

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for trombone

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for trombone Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for trombone Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning. 1.2. Arbeidsmåter 1.3. Repertoar, Begynnernivå Mellomnivå Viderekommet nivå 1.4. Læringsaktiviteter og

Detaljer

Cm 10. Litt om gitarhalsens toneoversikt og stemming 01. 02. 03. 04. 05. 06. 07. 08.

Cm 10. Litt om gitarhalsens toneoversikt og stemming 01. 02. 03. 04. 05. 06. 07. 08. 01. 02. 03. 04. 05. 06. 07. 08. Litt om noter Litt om skalaer (oppbygning) Litt om besifringssystemet Litt om akkordoppbygning Litt om noteoppsett (akkorder) Litt om noen akkorder i C-dur Litt om akkord

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I MUSIKK ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I MUSIKK ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I MUSIKK ELEVER 2015 Utdanningsprogram: Musikk, dans og drama Fagkode: MDD3004 Programområde: Musikk Valgfritt programfag Årstrinn: Vg1 Forberedelsestid: 48 timer (2

Detaljer

Når barn lager musikk mellom kreativitet og læring

Når barn lager musikk mellom kreativitet og læring Når barn lager musikk mellom kreativitet og læring Av Jon Helge Sætre Boka Improvisasjon kunsten å sette seg selv på spill inneholder en rekke artikler som diskuterer improvisasjonsaspektet fra forskjellige

Detaljer

FAGPLAN FOR GITAR Meløy Kulturskole

FAGPLAN FOR GITAR Meløy Kulturskole FAGPLAN FOR GITAR Meløy Kulturskole El-gitar Akkustisk gitar Bass-gitar Western-gitar INNHOLD Fagplan for gitar består av to deler. Første del beskriver forhold som er felles og danner plattform for all

Detaljer

Kort analyse sammenligning av to joiker Skomáhkár Ánde og Arne Hansena luohti

Kort analyse sammenligning av to joiker Skomáhkár Ánde og Arne Hansena luohti Kort analyse sammenligning av to joiker Skomáhkár Ánde og Arne Hansena luohti Utgangspunkt for analysen Bakgrunn Det er sendt en skriftlig klage fra Karen Anne M. A. Kildedam og Anne Kirsten H. Hansssen

Detaljer

KIPPERMOPLANEN Fagplan musikk, trinn 8, 9 og 10

KIPPERMOPLANEN Fagplan musikk, trinn 8, 9 og 10 BAKGRUNN Kippermoen ungdomsskole i Vefsn kommune er en skole som satser på kunst- og kulturfagene. Skolen vektlegger i stor grad elevenes personlige dannelse og ser viktigheten i å skape forpliktelser

Detaljer

Fagplan for tangentinstrumenter. MÅL for undervisningen: Eleven skal oppleve mestring og musikkglede AKTIVITETER:

Fagplan for tangentinstrumenter. MÅL for undervisningen: Eleven skal oppleve mestring og musikkglede AKTIVITETER: Fagplan for tangentinstrumenter MÅL for undervisningen: Eleven skal oppleve mestring og musikkglede AKTIVITETER: Samspill Ved samspill må elevene være lydhøre for hverandre, og det utvikler konsentrasjon

Detaljer

Årsplan i musikk. timene: Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i 34-40. 41 Høstferie. Folkemusikk. Musisere

Årsplan i musikk. timene: Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i 34-40. 41 Høstferie. Folkemusikk. Musisere Årsplan i musikk Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene: Kompetansemål: Læringsmål: 34-40 Folkemusikk Lytte Fremføre sanger og viser fra eldre og nyere tid. Oppfatte og anvende puls, rytme, tempo

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for piano

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for piano Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for piano Innledning 1. Innhold 1.1. Arbeidsmåter 1.2. Nybegynnere (fra ca 8 år) 1.3. Notelære 1.4. Repertoar 1.5. Den videre utviklinge 1.6. Viderekommet nivå 2. Mål

Detaljer

Tomlene opp. Per Jørgensen trompet/sang/perkusjon Thomas Dahl gitar/perkusjon Frank Jakobsen trommer/perkusjon. Konsert for 1. - 7.

Tomlene opp. Per Jørgensen trompet/sang/perkusjon Thomas Dahl gitar/perkusjon Frank Jakobsen trommer/perkusjon. Konsert for 1. - 7. 2011 2012 Tomlene opp Per Jørgensen trompet/sang/perkusjon Thomas Dahl gitar/perkusjon Frank Jakobsen trommer/perkusjon Konsert for 1. - 7. årstrinn : Tomlene opp programmet Tomlene opp! er en konsert

Detaljer

Fagplan for el-gitar

Fagplan for el-gitar Fagplan for el-gitar Skoleåret 2014-2015 Innledning Fagplan for el-gitar består av to deler. Første del beskriver forhold som er felles og danner plattform for all gitarundervisning i kulturskolen. Deretter

Detaljer

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Musikk Formål med faget Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike

Detaljer

NORHEIMSUND FRISKULE. Læreplan i musikk

NORHEIMSUND FRISKULE. Læreplan i musikk Læreplan i musikk Formål med faget Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike funksjoner og også ulik betydning

Detaljer

Veiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn

Veiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn Idrettsaktivitet og dans... 2 Drøfting av kompetansemål... 2 Operasjonalisering av kompetansemål... 3 Kjennetegn på måloppnåelse... 3 Eksempler

Detaljer

Muntre Musikanter. Merethe Camilla By- Gaute Schrøder- Martin Våland

Muntre Musikanter. Merethe Camilla By- Gaute Schrøder- Martin Våland 2009 Muntre Musikanter Merethe Camilla By- Gaute Schrøder- Martin Våland - Lars Erik Krokstrand Muntre Musikanter 2009 Torbjørn Egners viser i Bluegrassdrakt Med utgangspunkt i kjente viser av Thorbjørn

Detaljer

Kontra Kulturskole. Ski kommunes egen kulturskole tilbyr i høst: Nye og stimulerende tilbud for

Kontra Kulturskole. Ski kommunes egen kulturskole tilbyr i høst: Nye og stimulerende tilbud for Kontra Kulturskole Ski kommunes egen kulturskole tilbyr i høst: Nye og stimulerende tilbud for BARN og UNGE Fra 3 19 år Musikklek for de yngste! Kor for de fleste! Nye instrumenttilbud! Nytt innhold i

Detaljer

Morgensamling Mykje skole. Mål og mening

Morgensamling Mykje skole. Mål og mening Morgensamling Mykje skole Mål og mening Fra lærings- Bakgrunn: Ansvar: plakaten: Mykje skole skal: gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre

Detaljer

OPUS BLÅ OPUS GRØNN OPUS RØD OPUS GUL

OPUS BLÅ OPUS GRØNN OPUS RØD OPUS GUL OPUS BLÅ OPUS GRØNN OPUS RØD OPUS GUL A series of piano books covering level 1-4. Author: Kari Fekjar. Kongsberg, Norway Educated from Oslo Musikkonservatorium and University State College of Long Beach,

Detaljer

Årsplan i Musikk for 2.årssteg

Årsplan i Musikk for 2.årssteg Årsplan i Musikk for 2.årssteg Veke Kompetansemål Delmål Metode Læremiddel Konkretisering av lærestoff 34-39 Musisere: -imitere rytmer og korte melodiar i ulike tempo, takt og toneart Songbøker som er

Detaljer

UNDERVISNINGSTILBUD MUSIKK. Tangentinstrument piano, keyboard

UNDERVISNINGSTILBUD MUSIKK. Tangentinstrument piano, keyboard VELKOMMEN Velkommen som søker ved Gausdal kulturskole. UNDERVISNINGSTILBUD MUSIKK Strykeinstrument fiolin Velkommen til et nytt undervisningsår i Gausdal kulturskole. I denne brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no Fagplan Sang GLEDE OPPLEVELSE FELLESSKAP BILDE DRAMA DANS MUSIKK Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning

Detaljer

Årsplan for 2. klasse

Årsplan for 2. klasse Årsplan for 2. klasse Skoleåret 2015-2016 Klasselærer: Norsk Delta aktivt og samhandle med andre i det muntlige arbeidet med vers, rim, rytme og sang. Gjenkjenne og gjengi enkeltlyder og diftonger. Lytte

Detaljer

Arbeidsmåter Undervisninga organiseres etter fast ukentlig timeplan, individuelt eller i gruppe. Dette kan også være blandingsplan hvor

Arbeidsmåter Undervisninga organiseres etter fast ukentlig timeplan, individuelt eller i gruppe. Dette kan også være blandingsplan hvor Fagplan for gitar Innledning Fagplan for akustisk gitar består av to deler. Første del beskriver forhold som er felles og danner plattform for all gitarundervisning i kulturskolen. Deretter følger en mer

Detaljer

Motivasjon og vurdering for læring (VFL)

Motivasjon og vurdering for læring (VFL) Motivasjon og vurdering for læring (VFL) Om å videreutvikle kvaliteten i kulturskolelærerens samspill med elevene. Eldar Skjørten En liten plan Motivasjon Motivert vs. umotivert? Lærelyst Mestrings- og

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for saksofon

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for saksofon Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for saksofon Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning 1.2. Arbeidsmåter og øving 1.3. Repertoar Begynnernivå Mellomnvivå Viderekommet nivå 1.4. Læringsaktiviteter

Detaljer

Årsplan musikk, 10.trinn 16/17

Årsplan musikk, 10.trinn 16/17 Årsplan musikk, 10.trinn 16/17 Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) 34-39 HEL KLASSE Øve inn og framføre et Jeg kjenner innholdet i Avklare forventninger

Detaljer

FAGPLAN KLASSETRINN: 9. trinn FAG: Musikk SKOLEÅRET:201-2013

FAGPLAN KLASSETRINN: 9. trinn FAG: Musikk SKOLEÅRET:201-2013 FAGPLAN KLASSETRINN: 9. trinn FAG: Musikk SKOLEÅRET:201-2013 Kompetansemål Tema / emne Lærestoff / Læremidler Bruke ens Rytmisk : Samspill med Boomwhackers Stensiler utlevert av pedagogisk fagsenter Youtube

Detaljer

Visualisering av intervall i musikk

Visualisering av intervall i musikk Nettutgåve, versjon 19/6-11 Leif Bjørn Skorpen Visualisering av intervall i musikk Historisk og innhaldsmessig er det sterke band mellom matematikk- og musikkfaget (Garland og Kahn, 1995; Haspang, 2010;

Detaljer

KARMØY KULTURSKOLE - 2013-2014 UNDERVISNINGTILBUD K U L T U R F O R S K O L E

KARMØY KULTURSKOLE - 2013-2014 UNDERVISNINGTILBUD K U L T U R F O R S K O L E KARMØY KULTURSKOLE - UNDERVISNINGTILBUD 2013-2014 K U L T U R F O R S K O L E Vi vil at barna skal møte mangfoldet i både musikk, drama, tegning, form og farge gjennom egenaktivitet, lek og bevegelse.

Detaljer

Betrakninger om, og forslag til forandringer i notesystemet

Betrakninger om, og forslag til forandringer i notesystemet Betrakninger om, og forslag til forandringer i notesystemet Jan Sverre Braathen Notespråk Noteskrift er en lydskrift. Vi vil at den skal visualisere tonene og noteverdiene som en komposisjon består av.

Detaljer