Kort analyse sammenligning av to joiker Skomáhkár Ánde og Arne Hansena luohti

Transkript

1 Kort analyse sammenligning av to joiker Skomáhkár Ánde og Arne Hansena luohti Utgangspunkt for analysen Bakgrunn Det er sendt en skriftlig klage fra Karen Anne M. A. Kildedam og Anne Kirsten H. Hansssen til Samisk musikkfestival april 2015 som uttrykker at vinneren i joikekonkurransen; Johan Anders Bærs joik «Skomáhkár Ánde» egentlig er deres egen skapte joik «Arne Hansena luohti». De godtar ikke at Skomáhkár Ánde skal kåres som vinner, fordi de føler at dette er deres egen joik Arne Hansena luohti. De ber derfor Samisk musikkfestival om at klagen tas til følge. Klagen er skrevet slik at det tolkes som at det er to forskjellige saker innbefattet; krenking av opphavsrett og krav om tilbaketrekking på kåring av vinnerjoiken Skomáhkár Ánde. Samisk musikkfestival har bedt undertegnede ta en faglig vurdering av joikene. Behov for faglig analyse Transkripsjon Det er ofte ikke nok å enes om hvem som har rettighet som opphavsmann til et skapende åndsverk eller føler eierskap kun ut fra et lydbilde. Det kan gi mer informasjon og fakta rundt joikenes likhet eller ulikhet ved å analysere disse, i en overført transkripsjon med forklaring gjennom musikkteori. Joikene har blitt transkribert fra lydopptak på plate og konsert fra scene til en enklere grafisk tolkning i notebilde, tolket ut fra vestlig europeisk musikkteori. Begrensning Det er ikke satt fokus på enkeltstående varianter i melodien på grunn av en naturlig variasjon grunnet ut fra tekst eller utførelse av joik. Det er heller ikke tatt en grundigere fordypning i forslagstoner eller glidninger i melodi, så fremt det ikke er framhevende eller er relevant på enkelte punkter. Temaene som joikes i begge joikene er fritt og preget av stadige små varianter i melodi, med først og fremst noe forskjell i toneverdier. Temaene gjentas etter hvert fjerde takt, og har gitt mulighet for å tolke en grafisk transkribert versjon av melodiene. Presentasjon av hovedtemaer Skomáhkár Ánde Melodiens tema har gjennom to versjoner blitt joiket i tonearten Giss og G. Jeg har transkribert den i toneart G. Melodien er skrevet etter tenorstemme 8va basso, som betyr at tonehøyde klinger en oktav lavere enn notert. Taktdel er på 4/4 og går over 4 takter. Det er lagt inn en pausetegn etter siste puls i den andre takten, fordi dette er hørt som en repeterende utføring de fleste rundene som temaet er blitt joiket. Det er bare fire toner i hele joiken. Her ses det bort fra eventuelle glidninger underveis. Dette kan tolkes som at joiken har sin basis i den pentatone skalaen, som kun holder fem toner innenfor en oktav. Mange nordsamiske joiker er tolket innenfor denne rammen av skalatype.

2 Arne Hansen luohti Melodiens tema har blitt joiket i tonearten ciss, og er derfor transkribert i ciss. Melodien er skrevet i 8va basso for å plassere notene mest mulig innenfor notelinjene; melodien klinger en oktav lavere enn notert. Taktdel er også her på 4/4 og går over 4 takter. Det er lagt inn to forslagsnoter, som er tydelig repeterende i temaet. Melodiens tempo har her litt lavere hastighet enn i Skomáhkár Ánde. Også her er det bare fire toner i hele joiken. forslagstonene som er notert er en del av de fire tonene som er i temaene. Sammenligning av joiker Transponering Opprinnelig er de to joikene blitt framført i to forskjellige tonearter. Ved å transponere melodiene til samme toneart, kan sammenligningen av de to joikene lettere belyse likheter og forskjeller i frase, tema, motiv og rytme. Fraser, tema og motiv Forskjell på tema og motiv er at et tema er bygget opp av flere motiv. Det er kun i den innrammede delen i takt 1 og og takt 2 at det har et tema bygget opp av forskjellige motiv. Innrammingen i takt 3 og fire er bare enkelttone og motiv.

3 På figuren over rammes felles tema fra takt 1 til 2, og motiv i takt 4, samt den sammenfallende tone i takt 3. Likhetene på tonehøyde og toneverdi på samme sted i tema her er i sum på 56%. Altså akkurat litt over to takter. Det relevante her er egentlig ikke summen av likhetene i den sammenfallende tone og like motiv, men hvor dette skjer, samt de andre motiv som ikke er lik hverandre. Samme tema i Skomáhkár Ánde kommer i takt 2 og gjentas igjen i siste takt 4. Takt 4 i Arne Hansena luohti har bare dette temaet i takt 2. Det er kun i siste halvdel av takt 1 og hele takt 2 at tema i de to joikene er tilnærmet like, mens resten av temaene innenfor de fire taktene er ulike. I begge joikene er det to hovedfraser (setninger) som kan deles opp som spørsmål og svar. I de to første taktene kommer den første frasen, og de to siste taktene er den siste frasen. Dette er en helt vanlig form i de fleste melodier som finnes. Motivet i de to siste pulsslagene i takt 4 er så vanlig at spørsmål om likt eller ulikt ikke er relevant. Mange melodier har dette motivet. I mange nordsamiske joiker er det også typisk at en melodisk frase slutter tonen i en dominant tone i stedet for en hovedtone. Motivet i de to siste pulsslagene i takt 4 er ikke berettiget som original nok til at noen kan kreve særskilt opphavsrett til motivet. Dette motivet er også for kort til å ha opphavsrett. Forklaring: «Ikke enhver kunstneriske sammensetning av toner i kortform kan være gjenstand for opphavsrett... En slik tilstand ville kollidere med selve rettsgrunnlaget for opphavsretten Det skapende åndsverk må ha en viss karakter, slik at det kan reproduseres eller meddeles til andre» (Vyrje). Satt alene, har derfor ikke dette motivet opphavsrett. I takt tre faller en tone likt i begge joiker. Heller ikke dette er gjenstand for opphavsrett, da dette bare er en enkelt tone inne i et lengere tema. Da gjenstår tema i hele takt 2, men som også gjentas i den siste takt 4 i Skomáhkár Ánde. Om temaet skulle ha opphavsrett, er det stor sannsynlighet for at dette korte temaet allerede finnes i mange andre melodier. Temaet varer bare i en takt, er ikke spesielt særpreget. Gitt at siste halvdel av temaet allerede ikke har opphavsrett, og settes sammen med et gjentakende og enkelt motiv i de to første pulsslagene som strengt tatt heller ikke alene har opphavsrett, finner jeg ikke temaet i takt 2 så særpreget at man kan kalle dette som opphavsberettiget. Tema i frasen i de to joikene er forholdsvis likt innenfor toneart i tonehøyde, toneverdier og rytmisk verdi. Hvis sett bort fra tolkningen av tema med punktert åttendelstone og sekstendedelstone i Skomáhkár Ánde, og erstatter dette med åttendedeler, er temaet helt likt i begge joikene. Da er det i

4 takt 2 at de to joikene der man hørbart kan høre en likhet og der man grafisk kan se likt sammenfall i tema på samme sted. Dette er såpass innenfor et begrenset område at det ikke dekker en hel frase, men bare deler av den. Åpningen av frasene er forskjellige, og kan derfor gi lytteren en forståelse av forskjell i frasen som helhet på de to joikene (hele takt 1 og hele takt 2). Starten av frasene i joikene er helt ulike, og det er også ulikt i overgangen fra takt 3 til 4 (en speilvendt-aktig bevegelse). Temaene i melodi som helhet over fire takter i de to joikene er derfor ikke like, men har like melodimotiv i siste halvdel av takt 1 og hele takt 2. Tonalitet og progresjon I figuren nedenfor ser man igjen de to joikene samlet. I utgangspunktet er de to joikene blitt framført i to forskjellige tonearter, noe som er praktisk utført ut fra hvilken toneart den enkelte stemme behersker best som joiker enten som tenor.stemme eller som en alt-stemme. Dette har man sett i de to første figurene ovenfor. I figuren merket med «tonika» og «dominant» er det fokusert på tolkning av det harmoniske, merket som «tonika», som er den harmoniske hovedtonearten, og «dominant» som er treklang over det femte trinnet i en durskala, ut fra funksjonsteorien i vestlig musikkteori. Progresjonen i harmoniens løp er den samme på begge joikene, men det er en forskyvning ved skifte i toneart. Den markante forskjellen skjer i siste takt, der Arne Hansena luohti er tilbake i hovedtoneart fra takt 4, mens Skomáhkár Ánde holder dominanten lengere før den legger seg tilbake i hovedtoneart i siste halvdel av siste takt. Dette høres markant som forskjell i de to joikene i siste takt, der Arne Hansena luohti legger tonikas hovedtone i første puls, mens Skomáhkár Ánde ikke legger tonikas hovedtone før i tredje puls i siste takt. Uttrykk og framførelse Skomáhkár Ánde har i sin gjennomføring en markant pustepause etter gjennomført første frase i takt 1 og 2. Dette skjer i tråd med samisk tradisjonsjoik, der ikke nødvendigvis melodifrasen bundet i en gjennomført pusteteknikk slik man ser i vestlig tradisjonsmusikk. Måten å puste på i tradisjonsjoik er på mange måter ikke underlagt frasens helhetlige gjennomføring. Dette uttrykkes gjerne med at det joikes til joikeren ikke har pust igjen, og så stopper opp for å trekke pusten midt i en frase eller temaovergang før det joikes videre fra samme sted der man stoppet opp å joike for å trekke pusten. Her stopper joikeren for å trekke pusten midt i mellom to fraser, der det i vestlig musikkforståelse ville vært uhørt å trekke pusten på samme sted i frasen der tradisjonsjoikeren trekker pusten. Skomáhkár Ánde er i så fall en tydelig samisk tradisjonsjoik i uttrykket, fordi framførelsen vedrørende pusteteknikk er overordnet/likestilt melodifrase.

5 Arne Hansena luohti har ikke denne pausen i melodien, men har i stedet markante fallende forslagstoner på to steder siste pulsslag i nestsiste takt og i nestsiste pulsslag i siste takt. Selv om Skomáhkár Ánde har tendens til forslagstoner og glidetoner, er det ikke like markant framført som i Arne Hansena luohti. Sammendrag - Likheter og ulikheter De to joikene har i utgangspunktet blitt joiket i to forskjellige tonearter. Man kan likevel sette melodiene sammen i felles toneart for å sammenligne likhet og ulikheter på den melodiske tema. Skomáhkár Ánde joikes i tempo litt fortere enn i Arne Hansena luohti og gir derfor litt mer driv i uttrykket. Skomáhkár Ánde har en tydelig pustepause midt i mellom to fraser, mens Arne Hansena luohti ikke har dette. Arne Hansena luohti har mer markante forslagstoner mot slutten enn i Skomáhkár Ánde. Dette er personlige uttrykk på joikernes fremførelse, og er mindre relevant her i sammenligningen av de to joikenes melodi. Dette er frembringelse av teknisk art, og faller derfor utenfor åndsverkbegrepet. Kjernen i sammenligningen er melodienes motiv satt sammen i felles og ulike temaer gjennom to hovedfraser i joikene. Formen og den harmoniske progresjon er nesten helt like, fordi joikene er bygd opp med bakgrunn i den europeiske musikktradisjonelle vestlige måten å sette opp en melodi på med «spørsmål» og «svar» og et tonika-dominant-forhold. Disse har ikke opphavsrett. Begge melodiene har bare fire toner i sine tema. Det antas at melodiene har sin base i en pentaton musikalsk skala, Den pentatone skala er ganske vanlig i nordsamisk joik, og kan tolkes som et felles kulturelt uttrykk. Bruken av like skala og melodiens bevegelser kan alene fort gi grobunn for påstand om plagiat. Et typisk motiv man ofte finner i nordsamisk joik er der frasen slutter i en dominantisk tone i stedet for i en hovedtone (se siste tone i hvert tema). Det eneste som man kan si er tilnærmet helt likt i de to joikene (sett fra et lukket perspektiv) er det noe trivielle temaet i siste halvdel av takt 1 og hele takt 2. Likheten er bare en del av temaet i et totalt hel tema som uttrykkes gjennom hele takt 1 og takt 2, som kan kalles en frase. Motivene som er knyttet sammen er hverken særegen eller spesielle nok til å ha det umiddelbare gjenkjennelige uttrykket som skal skape den dypere åndelige følelse eller skjønnhetstrang. Totalt sett er frasene i de to joikene forskjellige, da de ikke har samme begynnelse eller samme slutt. I det lukkede perspektivet ser man likhetene i deler av takt 1 og hele takt 2, men det vites ikke om tilblivelsen i skaperøyeblikket av temaet i Skomáhkár Ánde er en ubevisst handling eller om det er en bevisst idé med inspirasjon fra andres melodier. Som helhet er frasen ikke en direkte kopi fra Arne Hansena luohti, men det er fastslått at det er like motiver innenfor en og en halv takt. Det vites ikke når skaperøyeblikket av temaet kan ha skjedd, eller om tilblivelsen av temaet kan være et resultat av et felles kulturelt uttrykk. Om temaet har sitt utspring i et tradisjonelt felles kulturelt uttrykk, kan det bli vanskelig å bevise temaet som originalt nok til at det har opphavsrett. Jeg har begrensninger i denne undersøkelsen, og kan vanskelig lete etter samme meloditema i tusentalls tidligere skapte melodier uten spesialutviklede programvarer som kan søke etter likheter i en database, såkalte «Music Plagiarism Detection Software». Det er likevel en følelse av at dette er et melodisk tema som fort kan ha sine mange varianter fra lang tid tilbake, og ikke yter temaet den originalitet det trenger for å ha opphavsrett. Vi hører også i begge joikene at det varieres noe fra runde til runde i melodibevegelse og toneverdi i takt 2. Stadige varianter av temaet kan også dukke opp i framtiden.

6 Lignende melodibevegelse kan også være utført i fortiden. Dette kan fort slå tilbake på kunstneren som har registrert motivet eller temaet i en frase, og kan senere bli gjort oppmerksom på at dette er et tema som er eldre enn antatt. Dette kan være tema som har gått gjennom tradisjonelle muntlige overføringer gjennom generasjoner, som påvirket av tiden kan ha hatt et litt annet uttrykk fra person til person og fra en epoke til et annet. Sluttord Det er ikke opp til produsenter, konsertarrangører eller artister som ikke er involverte å bedømme om et stykke musikk er plagiat eller ikke. Men det er lov og det er fritt fram for hvem som helst å ytre meninger om man synes at noe høres ut som plagiat eller ikke. Det er kun de involverte; de skapende kunstnere som er involvert og eventuell domstol ved lov som sammen kan komme fram til en endelig dom om et stykke musikk er plagiat eller ikke. Den skapende kunstneren som mener at opphavsretten til sin egen skapte melodi er krenket, kan sende klage til den skapende kunstner som har fremført egen skapt melodi som ligner melodien til den som føler seg krenket. De involverte har rett til å få bistand fra faglige miljø og eventuelt organisasjoner som kan bistå i saken for å komme fram til en løsning. Men det er de skapende kunstnerne selv med eventuell domstol som vil bedømme om et stykke musikk er plagiat eller ikke. Anders Somby. Kilde: Musikklære, 2. utgave, Finn Benestad Opphavsrettens ABC, Magnus Stray Vyrje, Lov om opphavsrett til åndsverk m.v., Lovdata Multimediejournalistikk Plagiat, Jon Hoem The Essential Secrets of Songwriting Blog, Gary Ewer Klagebrev fra Kildedam/Hanssen Nrk.no Wikipedia Verktøy: Lydopptak av Skomáhkár Ánde og Arne Hansena luohti. MuseScore 1.0