Best på sau. faktorer som påvirker økonomisk resultat i saueholdet. nilf-rapport U t g i t t av : og nordlandsforskning. ola.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Best på sau. faktorer som påvirker økonomisk resultat i saueholdet. nilf-rapport 2011 3. U t g i t t av : og nordlandsforskning. ola."

Transkript

1 nilf-rpport Best på su fktorer som påvirker økonomisk resultt i sueholdet ol lrs f l t e n rønning U t g i t t v : n o r s k i n s t i t u t t f o r l n d r u k s ø ko n o m i s k f o r s k n i n g og nordlndsforskning

2 NILF utgir en rekke puliksjoner Årlig utkommer: «Driftsgrnskingr i jord- og skogruk» «Hndok for driftsplnlegging» «Utsyn over norsk lndruk. Tilstnd og utviklingstrekk». «Mt og industri. Sttus og utvikling i norsk mtindustri». Resultter fr forskning og utredninger utgis i tre serier: «NILF-rpport» en serie for pulisering v forskningsrpporter og resultter fr større utredninger «Nott» en serie for pulisering v reidsnotter, delrpporter, foredrg m.m. smt sluttrpporter fr mindre prosjekter. «Discussion pper» en serie for pulisering v foreløpige resultter (re internettpulisering). OMSLAGSFOTO: nders flten NILF gir også ut: «Dgligvrehndel og mt» Regionle dekningsidrgsklkylr. NILF er sekretrit for Budsjettnemnd for jordruket som årlig gir ut: «Totlklkylen for jordruket» ( Jordrukets totlregnskp og udsjett) «Refernserukseregninger» «Resulttkontroll for gjennomføringen v lndrukspolitikken» «Volum- og prisindeksr for jordruket» som ligger på:

3 NILF-RAPPORT Best på su fktorer som påvirker økonomisk resultt i sueholdet A study of fctors influencing finncil performnce of sheep frms in Norwy Ol Flten Lrs Rønning

4 Serie Redktør Tittel Forfttere Prosjekt NILF-rpport Agnr Hegrenes Best på su fktorer som påvirker økonomisk resultt i sueholdet Ol Flten, Lrs Rønning «Best på su nlyse v fktorer som påvirker lønnsomheten i sueholdet» og «Produktivitet og konkurrnseevne i jordruket». (I053 og I 046) Norsk institutt for lndruksøkonomisk forskning (NILF) Oslo Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2011 Antll sider 116 ISBN ISSN Emneord Suehold, kjøttproduksjon, økonomi, lønnsomhet, vrisjon, reidsforruk, kostnder, meknisering, driftsledelse, trivsel, mål, driftsgrnskingene, spørreskjem, komprtiv nlyse, regresjonsnlyse Litt om NILF Forskning og utredning ngående lndrukspolitikk, mtvresektor og -mrked, foretksøkonomi, nærings- og ygdeutvikling. Utreider nærings- og foretksøkonomisk dokumentsjon innen lndruket; dette omftter l.. sekretritsreidet for Budsjettnemnd for jordruket og de årlige driftsgrnskingene i jord- og skogruk. Utvikler hjelpemidler for driftsplnlegging og regnskpsføring. Finnsieres v Lndruks- og mtdeprtementet, Norges forskningsråd og gjennom oppdrg for offentlig og privt sektor. Hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Trondheim og Bodø. ii

5 Forord Studier viser ofte store forskjeller i økonomisk resultt mellom grdsruk med om lg like produksjonsvilkår. Hovedhensikten med dette reidet hr vært å undersøke omfnget v og fktorer som idrr til vrisjon i økonomisk resultt mellom deltkerruk i driftsgrnskingene med suehold, og hv grdrukere sjøl kn gjøre for å foredre drift og økonomi. Rpporten er en del v prosjektet «Best på su nlyse v fktorer som påvirker lønnsomheten i sueholdet» finnsiert v Utviklingsprogrmmet for småfenæring m.m. i Fjellregionen. Dette progrmmet skl særlig sette fokus på småfenæringenes økonomi og utvikling, og det hr etlert flere stsingsområder for å styrke småfenæringene. En positiv utvikling vhenger lnt nnet v en tilstrekkelig lønnsomhet i produksjonen. En gjennomgående målsetting i progrmmet er derfor å undersøke tiltk som kn idr til edre drift og styrket økonomi i sueholdet. NILF hr dessuten idrtt med ytterligere finnsiering v reidet gjennom det strtegiske progrmmet Produktivitet og konkurrnseevne i jordruket (PROCOM). Progrmmet er finnsiert v Norges forskningsråd. Spørreundersøkelsen som er enyttet i dette reidet le også gjennomført i PROCOM, hvor den le utreidet v flere forskere i NILF. Smreidsprtnere i prosjektet Best på su hr vært Nordlndsforskning og NILF. Forsker Ol Flten ved NILF hr vært prosjektleder og hr stått for det meste v dtehndlingen og de sttistiske nlysene. Flten hr smmen med forsker Lrs Rønning, Nordlndsforskning skrevet rpporten. Seniorrådgiver i NILF, Torjørn Hukås, hr vært fgfellestøtte. Hn hr lest tidligere utkst til og kommet med mnge gode råd og kommentrer. Professor John Bryden, NILF hr sjekket det engelske smmendrget. Seniorkonsulent Anne Bente Ellevold hr gjort rpporten klrt til trykking. Vi tkker Småfeprogrmmet for det interessnte oppdrget og Forskningsrådet for delfinnsiering. Oslo, desemer 2011 Ivr Pettersen iii

6 iv

7 Innhold SAMMENDRAG... 1 SUMMARY INNLEDNING Bkgrunn Potensil for resulttforedringer Prolemstillinger Oppygging v rpporten MATERIALE OG METODE Dtmterilet Registreringer i driftsgrnskingene Resulttoversikt for jordruket Finnsielle forhold i husholdet Fysiske størrelser Andre økonomiske nøkkeltll Kpitlmåling og inflsjonsvirkninger Komprtiv nlyse Stndrdisering og tolking v resulttmål Kritikk v komprtiv nlyse Sttistiske nlyser Beskrivende sttistikk Smmenstte vriler fr spørreundersøkelsen (fktornlyse) Gruppesmmenligninger Korrelsjonsnlyse Regresjonsnlyse RESULTAT OG DISKUSJON Beskrivende sttistiske nlyser Vrisjon og korrelsjoner i fmiliens reidsfortjeneste per time Fktorer som påvirker fmiliens reidsfortjeneste per time Andre økonomiske nøkkeltll og eiendeler i jordruket Grdsdrift Inntektskilder i husholdet Finnsiell situsjon Frmtidsvurderinger Trivsel, mål med drift, kgrunn og kompetnse Nettverk og fgmiljø Vrisjon i fmiliens reidsfortjeneste per vinterfôr su Hvilke forhold hng smmen med et godt økonomisk resultt? Regresjonsmodeller for reidsforruk og kjøttproduksjon Regresjonsmodeller for produksjonsinntekter og kostnder Regresjonsmodeller for økonomiske resulttmål i jordruket Regresjonsmodeller for mskin- og ygningskostnder og nettoinntekt v

8 4 KONKLUSJONER OG SLUTNINGER Konklusjoner Hv kn rukere gjøre for å edre lønnsomheten? Hvordn kn økonomiske resultt påvirkes? LITTERATUR VEDLEGG vi

9 Smmendrg Sueholdere opplever et stdig press om å drive edre og mer lønnsomt. Nturforhold, mrkedskrefter og lndrukspolitiske rmmevilkår får ikke den enkelte produsent gjort mye med, men ndre forhold v etydning for det økonomiske utyttet kn lettere påvirkes. Det er velkjent t vrisjonen i økonomisk resultt mellom sueholdere, som produserer under omtrent smme driftsvilkår, er stor. Hv som kjennetegner de som oppnår et godt økonomisk resultt, og hv en grdruker kn gjøre for foredre resulttet sitt, vet en mindre om. Areidet hdde følgende prolemstillinger: Hvilke fktorer idrr til resulttforskjeller mellom ruk i sueholdet, og i hvilken grd kn disse fktorene påvirkes for å skpe lønnsomhetsforedring i sueholdet? Målet vr å finne frm til fktorer som onden sjøl kn påvirke for å oppnå edre lønnsomhet. Det le nyttet komprtive nlyse, også klt «enchmrking», for å smmenligne driftsprksis og økonomisk resultt på tvers v ruk med suehold. Dette le gjort for å kunne oppdge områder hvor grdrukere kn foredre driftsprksis og øke fortjenesten ved å t i ruk metoder hos de som oppnår edre resultt. Komprtiv nlyse er nyttig, men lngt i fr prolemfritt. Kritikken mot nlysemetoden le oppsummert i seks punkt: 1) Mislykkes i å innlemme økonomiske prinsipp fr produksjonsteorien og frkolet lterntivverdier; 2) egrens muligheter for hndling; 3) ikke forenlig med en helhetlig tilnærming til eslutningstking; 4) tr ikke hensyn til risiko og usikkerhet; 5) mislykkes i å finne årskssmmenhenger mellom driftsprksis og økonomisk resultt; og 6) pålgt mål om størst mulig fortjeneste. Særlig er komprtiv nlyse v mindre nytte for direkte å vurdere mrginle endringer i driftsopplegg på konkrete grdsruk. Vi utførte nlyser v økonomiske og fysiske dt fr deltkerruk i driftsgrnskingene i jordruket. Gjennomsnittstll fr de tre år le nlysert. Disse dtene vr fr 72 ruk som hdde vært med i driftsgrnskingene lle tre år, og som hdde suehold som hovedproduksjon i jordruket. Videre le driftsgrnskingsdt kolet med en spørreundersøkelse fr våren 2009 lnt de smme driftsgrnskingsrukere (41 v sueholderne svrte). Undersøkelsen omfttet en rekke tem, som prktiske sider ved drift, kilder til informsjon og læring, trivsel i ondeyrket, smreid med ndre, mål med grdsdrift, frmtidsplner, kgrunn og kompetnse osv. Dtsettene le nlysert ved hjelp v eskrivende sttistikk, gruppesmmenligninger, korrelsjonsnlyser og regresjonsnlyser. Sttistiske signifiknstester le inkludert. De økonomiske nlysene le gjennomført ved hjelp v en trdisjonell resulttoversikt for jordruket som ledet frm til det økonomiske resulttmålet fmiliens reidsfortjeneste. Som lønnsomhetskriterium er det mest rett å regne resultt per knpp ressurs. Knppe ressurser på det enkelte ruk vr ukjente, og lønnsomhet le regnet åde per ulønn fmiliereidstime og per vinterfôr su (v.f.s.). Andre økonomiske nøkkeltll, produktpriser, fysiske størrelser og finnsielle forhold i husholdet le også nlysert. Om lg 45 prosent v ruk lå i sone 2 for distriktstilskott for kjøtt (klt fjord- og dlygder), 31 prosent i sone 3 (klt fjell- og kystygder), 18 prosent i sone 4 eller 5 (Nord-Norge) og kun 6 prosent i sone 1 (klt fltygder). Gjennomsnittsuskpen 1 Norsk institutt for lndruksøkonomisk forskning, 2011

10 hdde 135 v.f.s. og disponerte 195 d dyrk mrk med en grovfôrvling på 257 FEm per d. Areidsforruket i jordruket vr c timer, tilsvrende 18,1 timer per v.f.s. Kjøttproduksjonen vr i gjennomsnitt 27,3 kg per v.f.s. Produksjons- og pristilskott utgjorde om lg to tredjedeler v produksjonsinntektene til gjennomsnittsruket. Vrile kostnder utgjorde en fjerdedel v kostndene. Den reltive vrisjonen mellom ruk, målt som vrisjonskoeffisient (stndrdvvik delt på gjennomsnitt), vr større for vskrivinger (65 %), rentekrv (60 %) og registrerte fste kostnder (39 %) enn for vrile kostnder (29 %) og produksjonsinntekter i lt (22 %). Fmiliens reidsfortjeneste for gjennomsnittsruket vr 593 kr per v.f.s. eller 51 kr per time, men spredningen mellom ruk vr stor med vrisjonskoeffisienter godt over 100 prosent for egge. Nærmere 20 prosent v ruk hdde negtiv reidsfortjeneste, og kun de 20 prosent este tjente over 100 kr per time. Driftsoverskottet i jordruket le i gjennomsnitt på kr, og det etydde mindre enn lønnsinntekter ( kr) for en smlet nettoinntekt på kr i gjennomsnittshusholdet. Buskpene le delt inn i tre jmstore grupper på grunnlg v størrelsen på fmiliens reidsfortjeneste per time og per v.f.s.: «Høg», «middels» og «låg». Høggruppene estod v de tredjedeler v uskpene med est økonomisk resultt, og låggruppene v de svkeste tredjedeler. Når ruk le gruppert etter fmiliens reidsfortjeneste per time oppnådde den este tredjedelen 68 kr mer i fmiliens reidsfortjeneste per time enn gjennomsnittet på 51 kr. Smmenlignet med den svkeste tredjedelen vr forskjellen i fmiliens reidsfortjeneste per time 128 kr i fvør v de este. Den este tredjedelen oppnådde litt høgere slgsinntekter (173 kr per v.f.s.), hvorv inntekter og pristilskott fr slkt, livdyr og ull utgjorde 397 kr per v.f.s. Forskjeller i vrile kostnder utgjorde kun 85 kr per v.f.s. Hos este tredjedel vr fste kostnder (rentekrvet inkludert) lågere enn hos svkeste tredjedel (1 130 kr per v.f.s. i forskjell), smtidig som fmiliens reidsinnsts vr mindre (8 timer per v.f.s.). Av forskjeller i fste kostnder etydde mskinkostnder klrt mest, forn ndre fste kostnder og ygningskostnder. Høggrupp, gruppert etter timefortjeneste, produserte 28,4 kg kjøtt per v.f.s., c. 4,5 kg mer enn i låggrupp. Forhold som flere ggnslm per v.f.s. og høgere slktevekter på lm i høggrupp idro til dette. Gruppeforskjeller i grovfôrvlinger og priser på lmme- og suekjøtt vr små. Høggrupp hdde c. 70 flere v.f.s. enn i låggrupp, dvs. i gjennomsnitt høgere timefortjeneste i jordruket hos større enn hos mindre uskper. Låggrupp hdde mest lønnsinntekter utenfor ruket. Husholdenes nettoinntekt, privtforruk, reidskpitl og egenkpitlprosent hdde liten eller ingen smmenheng med timefortjenesten i jordruket, men høggrupp hdde en mindre totl reidsinnsts enn de ndre. De ller fleste, uvhengig v timefortjeneste i jordruket, trivdes svært godt med livet som sueonde. Det vr mer misnøye med lønnsomheten i grdsdrift og tid til ferie og fritid. De med lågest timefortjeneste vr mest utilfredse med lønnsomheten. Nærmere 20 prosent v rukerne trodde t de om ti år hr endret hovedproduksjon på ruket, og 13 prosent trodde t grdsdrift er lgt ned. De med svkest lønnsomhet vr ikke mer tiløyelige enn ndre til å vvikle grdsdrift eller å endre hovedproduksjon. Uvhengig v økonomisk resultt i jordruket vr ikke-økonomiske mål med grdsdrift viktigere enn de økonomiske. Vi kunne ikke påvise smmenhenger mellom utdnning, kgrunn, kompetnse, nettverk og fgmiljø på den ene side og økonomisk resultt på den ndre. Kun en informsjonskilde g signifiknt effekt: Brukere med låg 2 Norsk institutt for lndruksøkonomisk forskning, 2011

11 timefortjeneste (som en følge v l.. høgere mekniserings- og ygningskostnder) stolte mest på råd fr mskin- og ygningsrnsjen. Når ruk le gruppert etter fmiliens reidsfortjeneste per v.f.s., kom de som vr flinke til å utnytte dyr og oppnådde en høg produksjon per v.f.s., men som rpporterte større reidsforruk per v.f.s., edre ut. Buskpene i høggrupp le noe mindre, men fortstt etydelig større enn gjennomsnittet, og de produserte mer enn 30 kg kjøtt per v.f.s. Flere forhold viste om lg de smme trekk uvhengig v om mn grupperte etter økonomisk resultt per time eller per v.f.s., men det fntes også vvik. Disse er nærmere eskrevet i kpittel 3.4. Gruppert etter fmiliens reidsfortjeneste per v.f.s. tjente den este tredjedelen 729 kr mer per v.f.s. enn gjennomsnittet, tilsvrende kr for gjennomsnittsuskpen. Forskjellen mellom este og svkeste tredjedel vr 1502 kr per v.f.s. Inntekter og pristilskott fr slg v kjøtt, livdyr og ull etydde nå mer (501 kr per v.f.s.) for differnsen. Lågere fste kostnder (1 123 kr) og mindre reidsinnsts (4 timer per v.f.s.) vr likevel fortstt viktigere enn ekstr inntekter, som en følge v større kjøttproduksjon. Unsett om en grupperte etter reidstimer eller ntll v.f.s. syntes det som kontroll på de fste kostndene og effektiv ruk v reidskrft vr viktigere enn topp produksjonsresultt for å oppnå et godt økonomisk resultt i sueholdet. Litt forehold må ts siden deltkerruk med høge netto mekniseringskostnd per v.f.s. jmt over også hdde høgere lønnsinntekter. (Netto mekniseringskostnd omfttet kostnder ved egen og leid mskininnsts, medregnet rente på okført kpitl, men frtrukket inntekter fr utleie v mskiner.) Med høg lterntivverdi på fmiliereid kn en noe større mskininnsts som ersttning for reidskrft forsvres økonomisk. Multiple regresjonsmodeller le nyttet for å undersøke hvordn flere forklringsvriler, smlet og justert for virkninger v ndre forklringsvriler, påvirket responsvriler som reidsforruk, kjøttproduksjon, produksjonsinntekter, kostnder og økonomiske resulttmål. Regresjonsnlysene g informsjon om sttistiske smmenhenger, men det trenger ikke å ety t det også vr en kusl relsjon (årsk/virkning-forhold). Forklringsvriler inkluderte uskpsstørrelse, reltilgng (d per v.f.s.), kjøttproduksjon (kg per v.f.s.), inntekter fr ndre jordruksproduksjoner, geogrfisk loklisering, driftstid, kjønn, sivilsttus, ndel leiejord, egenkpitlprosent og hvor stor ndel v rukerfmiliens reidsinnsts som le nyttet i jordruket. Regresjonsmodellene viste t reidsforruket per v.f.s. gikk ned med økende uskpsstørrelse, men nedgngen vr vtkende, og reidsforruket le lågest ved omtrent 300 v.f.s. Større kjøttproduksjon økte reidsforruket med et drøyt kvrter per v.f.s. per kg ekstr kjøtt produsert. Areidsforruket gikk ned med 0,2 timer per v.f.s. per ekstr driftsår, og det vr 3,3 timer per v.f.s. lågere i fjord- og dlygder enn i fjellog kystygder. Kun to forklringsvriler påvirket kjøttproduksjonen per v.f.s. Enslige rukere hdde 6 kg per v.f.s. lågere kjøttproduksjon enn rukere med prtner, mens høgere egenkpitlprosent virket positivt. Buskpsstørrelsen påvirket ikke kjøttproduksjonen per v.f.s. Netto mekniseringskostnd per v.f.s. le større ved økende reltilgng og ved mer v ndre jordruksinntekter. Kostnder til meknisering vr 233 kr per v.f.s. lågere på ruk i fjord- og dlygder enn i fjell- og kystygder, mens de vr 244 kr per v.f.s. høgere hos enslige enn hos rukere med prtner. Mekniserings- og ygningskostnder per v.f.s. vr uvhengige v uskpsstørrelsen. Norsk institutt for lndruksøkonomisk forskning,

12 Økonomisk resultt i jordruket le påvirket v flere rukerstyrte forklringsvriler. I gjennomsnitt økte åde fmiliens reidsfortjeneste per v.f.s. og per time med økende uskpsstørrelse. Fmiliens reidsfortjeneste per v.f.s økte med 3,46 kr per ekstr su, dvs. totlt kr per 100 suer. Timefortjenesten økte med 57 kr per 100 ekstr suer. Større uskper kom end edre ut regnet per time enn per v.f.s., fordi fmiliens reidsinnsts per v.f.s. gikk ned ved økende uskpsstørrelse. Ellers idro lågere nivå på ndre fste kostnder, forsikring og elektrisk krft mest til de økonomiske fordelene hos større uskper. Tilskottsfordeler til mindre uskper le i stor grd oppveid v større slkte- og livdyrinntekter hos de større. Sjøl om større uskper i gjennomsnitt hdde est inntjening, kunne re en mindre del v vrisjonen i lønnsomhet tilskrives uskpsstørrelsen. Det vr en tendens til edre reidsfortjeneste per v.f.s. ved økt kjøttproduksjon per v.f.s., nærmere estemt 22 kr per kg ekstr kjøtt produsert per v.f.s. Men reidsinnstsen le også større, og timefortjenesten le ikke vesentlig edre for de som oppnådde høg kjøttproduksjon. Stort omfng v ndre jordruksinntekter senket fmiliens reidsfortjeneste per v.f.s., men etydde lite regnet per time. Bruk i fjord- og dlygdene hdde låge registrerte fste kostnder, også utover mekniseringskostndene, og disse oppnådde 329 kr mer i inntjening per v.f.s. og 24 kr mer per time enn ruk i fjell- og kystygdene. Brukere med lng erfring oppnådde høgere fortjeneste regnet per time (1,64 kr per time per ekstr driftsår), men ikke per v.f.s. Brukere med prtner oppnådde derimot 476 kr høgere fortjeneste per v.f.s. enn enslige, mens det ikke kunne påvises forskjeller i timefortjeneste. De øvrige vrilene forklrte lite v vrisjonen i økonomiske resultt i jordruket. Høg nettoinntekt le i en regresjonsmodell forklrt v sivilsttus, større verdi v okført egenkpitl og økende ndel leiejord. Forklringsvriler som uskpsstørrelse, kjøttproduksjon, loklisering og driftstid etydde lite eller ingen ting for nettoinntekt. Til slutt i rpporten le det drøftet hv grdrukere kn gjøre for å egrense de fste kostndene, spre reidstid og øke inntektene, fortrinnsvis på måter som tr hensyn til lterntivverdier og driftsøkonomiske prinsipp, slik t inntjening i jordruket og/eller for husholdet som helhet fktisk kn øke. Ulike driftslederevner vr ntkelig en kenforliggende årsk til de store forskjellene mellom ruk i oppnådde økonomiske resultt. Det le drøftet om driftslederevner og økonomiske resultt til rukere kn påvirkes, og hvilke tiltk som eventuelt kn gjennomføres for t rukere som ikke ligger i toppsjiktet, kn nærme seg este prksis. 4 Norsk institutt for lndruksøkonomisk forskning, 2011

13 Summry In n incresingly competitive environment there re gret demnds on sheep frmers to operte more efficiently. An individul frmer cn do little to lter fctors such s nturl conditions, mrket forces nd the griculturl policy environment, wheres other fctors re under the control of the frmer. The wide vrition in finncil performnce chieved y sheep frmers operting under quite similr environmentl nd economic conditions hs een well estlished. However, less is known out wht chrcterises those who fre well nd wht frmer ctully cn do to improve frm prctises nd finncil performnce. This study exmined the following reserch questions: Which fctors contriute to the diversity in finncil performnce mong sheep opertions, nd to wht extent re those fctors under the control of frmers? The im ws to identify fctors tht frmers themselves cn influence to enhnce profitility. Comprtive nlysis, lso clled enchmrking, ws used to compre frm prctices nd finncil performnce cross sheep frms. The pproch ims to identify prolems nd res of wek performnce nd to exmine how high-performing frms chieve their results, with the im of improving prctice on less well performing frms. Comprtive nlysis is often found to e useful, ut it does lso hve some weknesses. The indequcies of the method were summrized in six res: 1) it fils to incorporte sound economic principles in its ppliction; 2) there is limited scope for ction once indices re clculted; 3) it is not consistent with holistic pproch to frm decision-mking; 4) risks nd uncertinty in frm decision-mking re neglected; 5) the pproch fils to estlish cusl reltions etween frming prctices nd performnce; nd 6) profit mximistion is imposed s the key ojective of frmers. In prticulr, comprtive nlysis is less suited to ssess mrginl chnges in prctices on specific frm. We exmined economic nd frm production dt from sheep frms within the Norwegin Frm Business Survey (NFBS) collected y NILF. Averge figures of the three yers were nlysed. Altogether, records from 72 frms were used. These were frms who hd prticipted in the NFBS during ll three yers, nd which ws highly specilised in sheep frming. In the spring of 2009 mil survey ws conducted mong ll NFBS frms t tht time. Forty one of the 72 sheep frmers completed nd returned the form. The survey included rnge of topics, such s prcticl spects of the opertion, sources of informtion nd lerning, well-eing of the frmer, gols, future plns, ckground nd expertise, etc. The two dt sets were merged nd nlysed using descriptive sttistics, group comprisons, nd correltion nd regression nlysis. Sttisticl tests of significnce were included. Return to unpid lour (nd mngement) ws used s mesure of frm profitility. When mking comprisons cross frms, it is useful to control for differences in their resource se. Profitility is most correctly mesured ginst the resource in shortest supply (e.g., lnd, uilding, lour). The scrcest constrint pplying on ech frm ws however unknown. Profitility ws computed oth per unpid hour worked nd per winter-fed sheep (s of Mrch 1). The gret mjority of feeder lms hve een finished t tht dte. Other frm finncil indictors, output prices, physicl frm performnce mesures nd finncil conditions of the household were lso exmined. Norsk institutt for lndruksøkonomisk forskning,

14 Aout 45 per cent of the frms were locted in zone 2 for regionl pyment per kg met sold (fjord nd vlley regions), 31 per cent in zone 3 (mountin nd costl regions), 18 per cent in zones 4 nd 5 (Northern Norwy) nd only 6 per cent in zone 1 (lowlnd regions). The verge herd size ws 135 winter-fed sheep nd 19.5 h of frmlnd with forge yield of 2570 FEm (feed units) per h. Lour input in frming verged 2100 hours, equivlent to 18.1 hours per winter-fed sheep. Output of met verged 27.3 kg per winter-fed sheep. On verge, vrious government frming pyments contriuted two third of the gross revenue. Vrile costs ccounted for only qurter of the totl costs (cost of unpid lour excluded). The reltive vrition, mesured y the coefficient of vrition (CV), ws greter for deprecition (65%), interest clims on totl vlue of frm ssets (60%) nd registered fixed costs (39%) thn for vrile costs (29%) nd gross revenue (22%). Return to unpid lour on the verge frm ws NOK 593 per winter-feed sheep or NOK 51 per hour worked. However, vriility cross the frms ws lrge with CV well ove 100 per cent for oth mesures. Nerly 20 per cent of the frms hd negtive return to unpid lour nd only the top 20 per cent chieved ove NOK 100 per hour worked. Agriculturl income (return to ll unpid lour nd to ll the cpitl invested in the frm usiness) ws on verge NOK 134,000, nd it contriuted less thn off-frm work (NOK 359,200) to the verge household income of NOK 586,800. Estimted returns to unpid lour per hour worked nd per winter-fed sheep of the frms were rnked from lowest to highest nd divided into three equl groups, with the ottom thirds representing the lest profitle frms nd the top thirds representing the most profitle. When frms were grouped y hourly return to unpid lour, the top third chieved NOK 68 more per hour worked thn the verge of NOK 51. Compred to the ottom third the gin ws NOK 128 per hour in fvour of the top third. The top third chieved somewht higher gross revenue (NOK 173 per winter-fed sheep), of which sles nd price susidies of met, live sheep, nd wool mounted to NOK 397 per winter-fed sheep. Differences in vrile costs ccounted for only NOK 85 per winter-fed sheep. The top third mnged to keep fixed costs (interest requirements included) t much lower level thn the ottom third ( difference of NOK per winter-fed sheep). Unpid lour input ws 8 hours lower per winter-fed sheep. Of the differences in fixed costs, mchinery costs represented the lrgest shre, followed y items ctegorised s other costs (dministrtion etc.) nd uilding costs. Output per winter-fed sheep on the top third frms (grouped y hourly return to unpid lour) verged 28.4 kg of met, versus 23.9 kg on the ottom third frms. The greter output resulted oth from more lms t utumn per winter-fed sheep nd higher crcss weights of the lms. Forge yields nd prices per kg of finished lms nd culled ewes were quite similr etween the groups. The herd size ws 72 winterfed sheep higher in the top third thn in the ottom third. This implied on verge higher return to unpid lour per hour worked in lrger compred to smller herds. Off-frm income ws highest in the ottom third. Totl household income, privte consumption, working cpitl nd equity-sset rtio were similr etween the groups, ut totl use of fmily lour in the top third ws less thn mong thn the others. The vst mjority, regrdless of hourly return to unpid lour, thrived very well in life s sheep frmer. They were more disstisfied with frm profits nd little time left for vction nd leisure. The ottom third ws most disstisfied with the frm profit. In ten yers lmost 20 per cent of the frmers elieved they hd chnged their min frm 6 Norsk institutt for lndruksøkonomisk forskning, 2011

15 enterprise, nd 13 per cent elieved tht their frm opertion would exit. Those with weker profitility were not more likely thn others to discontinue frming or to chnge the min frm enterprise. Irrespective of frm profitility, non-finncil frming gols were more importnt thn the finncil ones. No significnt ssocitions were found etween eduction, ckground, expertise, networks nd professionl environment on the one hnd nd hourly return to unpid lour on the other. One source of informtion ws significnt: The ottom third (relted to higher costs of mechnistion nd uildings) ws more prone thn the other groups to trust dvice from frm mchinery nd uilding merchnts. Those who mnged to chieve high niml performnce, ut reported reltively high lour input per winter-fed sheep, performed etter - when frms were grouped y return to unpid lour per winter-fed sheep. This grouping resulted in somewht smller herds in the top third, ut still considerly ove the verge. Output of met per winter-fed sheep in the top third exceeded 30 kg. Severl fctors showed similr fetures regrdless of whether frms were grouped y return per hour or per winter-fed sheep, ut there were lso divergences. These re detiled in chpter 3.4. The top third, distinguished y return to unpid lour per winter-fed sheep, erned NOK 729 more per winter-fed sheep thn the verge, equivlent to NOK 98,000 for the verge herd size. The difference etween the top nd ottom third ws NOK per sheep. Sles nd price susidies of met, live sheep nd wool ccounted for lrger difference (NOK 501 per winter-fed sheep). Lower fixed costs (NOK 1 123) nd less lour input (4 hours per winter-fed sheep) were however still more importnt thn dditionl revenues relted to higher output of met. Whether grouped y unpid lour input or y sheep numers, the nlysis suggested tht tight control of fixed costs nd efficient use of lour ws more importnt thn high yield per ewe to chieve high frm profitility. A high opportunity cost of fmily lour cn justify somewht higher cost of mechnistion s sustitute for lour. A smll modifiction should then e tken, since high net cost of mechnistion ws modertely ssocited with high off-frm income. Net cost of mechnistion included operting nd ownership costs of own mchinery (interest included) nd hiring of mchinery, minus income from hiring out of mchinery. Regression nlysis (ordinry lest squres) ws further used to exmine the reltionship etween response vriles (such s frm lour input, output of met, revenue nd cost items, nd profitility) nd frm(er) nd performnce chrcteristics. Multiple regression nlysis exmines the comined effect of the explntory vriles on the response vrile. Explntory vriles included herd size, stocking density (h per winter-fed sheep), output of met (kg per winter-fed sheep), other frm incomes, geogrphicl loction, yers of ownership, gender, mritl sttus, percentge of rented lnd, equity-sset rtio (t the household level) nd the proportion of fmily lour input used in the frm. The regression nlysis indicted tht lour input per winter-fed sheep decresed s herd size incresed, t decresing rte, nd per unit lour input ws lowest t 300 winter-fed sheep. An dditionl kg of met output incresed input of lour y fifteen minutes per winter-fed sheep. Lour input declined y 0.2 hours per winter-fed sheep per dditionl yer of frm ownership, nd lour input ws 3.3 hours per winter-fed sheep lower in fjord nd vlley regions thn in mountin nd costl regions. Only two explntory vriles influenced output of met per winter-fed sheep. Met output ws 6 kg per winter-fed sheep lower on holdings operted y single frmer compred to mrried or cohiting frmers. A higher equity-sset rtio ws Norsk institutt for lndruksøkonomisk forskning,

16 positively ssocited with higher output of met. Herd size did not influence met output per winter-fed sheep. Net cost of mechnistion per winter-fed sheep incresed s frmlnd operted nd other frm incomes incresed. Net cost of mechnistion ws NOK 233 per winter-fed sheep lower t frms in fjord nd vlley regions compred to frms in mountin nd costl regions, while it ws NOK 244 higher mong single compred to mrried or cohited frmers. Net cost of mechnistion nd uilding costs per winter-fed sheep were oth independent of the herd size. The frm profitility mesures were influenced y numer of explntory vriles. On verge, return to unpid lour input per winter-fed sheep nd per hour incresed s herd size incresed. Ech winter-fed sheep dded to the herd incresed unpid lour input per winter-fed sheep y NOK 3.46, in totl NOK 34,600 per 100 winter-fed sheep. Hourly return to unpid lour rose y NOK 57 per 100 dditionl sheep. Lrger herds were even more profitle when mesured per hour thn per winter-fed sheep ecuse the unpid lour input decresed s the herd size incresed. Cost items fvouring lrger herds most were other fixed costs (dministrtion etc.), insurnce nd electricity. Government frm pyments tht enefit smller herds most (per production unit) were lrgely offset y higher revenues of met nd livestock sles in the lrger herds. Although lrger herds on the verge were more profitle, herd size only explined smll prt of the vrition in the profitility mesures. Return to unpid lour per winter-fed sheep tended to increse y NOK 22 for ech dditionl kg of met produced per winter-fed sheep. No significnt reltionship ws found etween output of met nd the hourly return to unpid lour, due to the higher lour input required to produce more met per winter-fed sheep. High levels of other frm incomes decresed return to unpid lour per winter-fed sheep ut did not significntly influence the hourly return. Sheep frms in the fjord nd vlley regions hd low registered fixed costs, not only ecuse of lower mchinery costs. They chieved NOK 329 more per hour of unpid lour per winter-fed sheep nd NOK 24 more per hour compred to sheep frms in the mountin nd costl regions. Frmers with long ownership period chieved higher hourly returns (NOK 1.64 per hour per dditionl yer), ut ownership yers did not influence return per winter-fed sheep. Mrried/cohiting frmers chieved NOK 476 in higher return per winter-fed sheep thn single frmers, wheres no difference in hourly returns could e demonstrted. The other vriles explined little of the vrition in the frm profitility mesures. A regression nlysis found high totl household income to e ssocited with mritl sttus, greter vlue of equity nd lrger percentge of lnd rented. Explntory vriles such s herd size, output of met, loclistion nd yers of ownership hd no significnt influence on totl household income. Finlly, it ws discussed wht sheep frmers cn do to sve fixed costs nd lour nd increse revenues, preferly in wys tht tke into ccount opportunity costs of resources nd mngeril economic principles, so tht profits in frming or/nd in the household s whole cn ctully increse. Fctors ssocited with mngeril ility were the most likely underlying resons for the wide rnge of economic returns etween frms oserved. The report discusses how frmers mngeril ilities nd skills cn e chnged in order to dvnce frm prctices nd finncil outcomes, in prticulr with the im of improving prctices on less well performing frms. 8 Norsk institutt for lndruksøkonomisk forskning, 2011

17 1 Innledning 1.1 Bkgrunn Husdyrholdet i Norge hr trdisjonelt sert en stor del v produksjonen på å utnytte eiteressurser i utmrk. I dg står småfenæringene for en stor del v dette. Gjennom dette idrr de til å vedlikeholde åde eiteproduksjonen og kulturlndskpet skpt gjennom genersjoner med eiteruk i utmrk. Lmmekjøttproduksjonen skjer derfor med liten innsts v krftfôr. Områder som Nord-Østerdlen hr store utmrksressurser, der sueholdet er spesielt viktig for å utnytte og vedlikeholde denne ressursen. Sueholdet er en v de produksjoner en finner på flest grdsruk i Norge, ruk per 1. jnur 2011 (Sttistisk sentrlyrå 2011). Sueholdet er mest utredt i kyst-, fjord-, dl- og fjellygder og er viktig for osetting og sysselsetting i utkntstrøk. Smtidig lir suehold ofte kominert med nnen næringsvirksomhet eller lønnet reid. Dermed idrr næring til å opprettholde flere mindre driftsenheter og til ktiv drift v innmrkseiter og mindre godt rronderte reler. Flere internsjonle studier hr også vist t ruksvgngen fr jordruket er lågere i områder med mer deltidsdrift (Kihmi og Bollmn 1999; Breustedt og Gluen 2007). Sueholdet ygger derfor opp under politiske målsettinger om et ktivt lndruk over hele lndet og om å evre kulturlndskpet og hindre gjengroing v utmrk. For å oppnå disse målene må grdrukerne finne det tilstrekkelig ttrktivt å drive med su v økonomiske og/eller ndre hensyn. Låg vkstning på reids- og kpitlinnsts er et trdisjonelt prolem for jordruket i industriliserte lnd med et høgt lønnsnivå (Bonnen og Schweikhrdt 2000). Tll fr driftsgrnskningene viser t sueholdet i tillegg hr svk lønnsomhet smmenlignet med mnge ndre driftsformer i norsk jordruk. For eksempel hr Flten et l. (2011) vist t sueholdet i perioden re g om lg hlvprten så stor godtgjøring til fmiliens ulønn reid og sml kpitlinnsts i jordruket som korn i kominsjon med potet eller svin. Lønnsomheten i sueholdet vr også lngt svkere enn i mjølkeproduksjon på ku og geit. 1.2 Potensil for resulttforedringer I ll næringsvirksomhet finnes et potensil for resulttforedringer, og dette er noe det joes kontinuerlig med i de fleste virksomheter. Foredret teknologi og økt kunnskp om produksjon og mrkeder er viktige kilder til å foredre lønnsomheten for den enkelte, isolert sett. Jordrukere tr i ruk ny teknologi og kunnskp, og totlproduktiviteten i norsk jordruk økte med 37 prosent fr 1990 til 2009, eller 1,65 prosent per år (Hegrenes 2011). Denne drivkrften hos den enkelte næringsdrivende til å investere i og t i ruk ny teknologi og drive edre trenger derimot ikke edre inntjeningen hos produsentene smlet sett. Et tp for produsentene kn oppstå i et konkurrnsemrked når etterspørselen er lite prisfølsom. Siden etterspørselen etter jordruksvrer typisk er lite prisfølsom, er dette et mulig utfll for jordruket, jf. den teknologiske tredemøll (Just et l. 2004, s ; Chvs 2011). Norsk institutt for lndruksøkonomisk forskning,

18 Et ledd i å finne foredringspotensil i egen produksjon kn være å studere ndre produsenter som oppnår edre resultt. I et næringsrett reid for å øke kunnskpen om fktorer som påvirker økonomien og som kn foredres, er smmenlignende (komprtive) nlyser mot de som driver est en ktuell metode. Grunnlget for slike nlyser er vrisjon. Flten et l. (2011) viste t det i viktige driftsformer i norsk jordruk er vesentlig større vrisjon i lønnsomhet mellom ruk enn fr år til år innen smme ruk. Dette ntyder t økonomisk resultt i stor grd påvirkes v vedvrende fktorer som nturvilkår og driftslederegenskper. Vrisjonen mellom ruk vr større for plnteproduksjoner enn for suehold og mjølkeproduksjon på ku. Det er ntkelig smmenstte årsker til den store vrisjonen mellom ruk. Et mål med nlyser v vrisjon mellom ruk kn være å skille disse årskene fr hverndre. Dermed kn de med svke resultt få mer kunnskp om hv som skl til for å nærme seg de este. Smmenligningsgrunnlget i komprtive studier kn vriere vhengig v hv som er formålet med studien. Siden sueholdet hr svkere lønnsomhet enn mnge ndre husdyrproduksjoner, kn det være nyttig å smmenligne med disse på områder som er felles for flere produksjoner. Grovfôrproduksjon i form v vlingsmengde, kvlitet og mekniseringskostnder er for eksempel et område hvor ulike husdyrproduksjoner kn h nytte v smmenligninger på tvers. Denne undersøkelsen vil vgrenses til sueholdet. Litterturen om suksessfktorer i jordruket er svært omfttende. Fox et l. (1993) hr gitt en historisk oversikt og pekt på gjennomgående svkheter i den empiriske forskningen på feltet. Tidligere undersøkelser v sueruk kn ntyde noe om hvilke fktorer som hr størst etydning og som vi spesielt ør se på. Hnsen og Stornes (1999) undersøkte driftsregnskp fr 97 sueruk fr Nord-Norge for De fnt stor vrisjon mellom ruk i driftsresultt. Grovt sett økte driftsoverskottet når kjøttvdråtten økte, men smmenhengen vr ikke entydig. Ulike nivå på de fste kostndene, særlig mekniseringskostndene, vr en viktig årsk til vrisjonen i driftsoverskott. Prosjektet «Trønderlm 2015» hr reidet med en målsetting om å foredre lønnsomheten i trøndersk lmmekjøttproduksjon til 25 prosent over lndsgjennomsnittet (Aunsmo 2009). I prosjektet le økonomien på c. 30 sueruk i Trøndelgsregionen nlysert. Konklusjonene pekte på stor vrisjon i dekningsidrg per vinterfôr su (v.f.s.), der grovfôrvlinger og -kvlitet vr lnt de viktigste kildene til vrisjon mellom ruk. Videre vr mskinkostndene kilde til svært stor vrisjon i lønnsomhet. På disse områdene le det nsett t potensilet vr stort for lønnsomhetsforedringer på de svkeste ruk. Fjellhmmer og Hillestd (2011) hr pekt på de store vrisjonene i årsresultt etter sktt for sueønder i Norge. De utførte eregninger som ntydet t det vr mulig å edre resulttet med opp til 1200 kr per v.f.s. for de ruk med svkest økonomisk resultt. Gjennomsnittet lnt de este g et resultt etter sktt og jordruksfrdrg på 1800 kr per v.f.s. For å edre resulttene neflte de øndene å lære v ndre med hensyn til styring v kostnder og å h et evisst forhold til reidsforruket. På inntektssiden le god slktevekt og kjøttkvlitet smt å levere opp mot to lm til slkt per v.f.s. sett på som viktig. Vi hr funnet få komprtive studier v sueholdere fr lnd med nturvilkår som ikke er vesentlig forskjellig fr norske forhold. I en regnskpsstudie v 86 wlisiske sueholdere le de rngert etter kostnder per kg kjøtt produsert og delt inn i tre like store grupper (Hyu Cig Cymru 2011). Lågkostprodusentene oppnådde en høgere kjøttpris og kjøttproduksjon per søye, mens uskpsstørrelsen vr størst hos de med 10 Norsk institutt for lndruksøkonomisk forskning, 2011

19 høge kostnder. Studien pekte på viktigheten v å kontrollere vrile og fste kostnder. Særlig vr mekniseringskostndene lågere hos de som produserte illigst. Det ser derfor ut til t høge kostnder kn være en viktig årsk til svk fortjeneste, f.eks. fordi det hr litt overinvestert i mskiner og ygninger. Utviklingen mot et stdig mer kpitlintensivt jordruk hr ledet til større driftsenheter som hr mulighet for å utnytte teknologiske muligheter og stordriftsfordeler. Med større produksjon kn de fste kostndene fordeles på flere enheter og gi lågere enhetskostnder. Smtidig hr flere utenlndske studier v ndre husdyrproduksjoner ntydet t esetningsstørrelsen hr lite å si for kostnder per produsert enhet, mens driftslederegenskper og kvlifiksjoner til produsenten etyr mer (f.eks. Rowlnd 1998; Tuer og Mishr 2006). 1.3 Prolemstillinger Rpporten skl elyse følgende prolemstillinger: Hvilke fktorer idrr til resulttforskjeller mellom ruk i sueholdet, og i hvilken grd kn disse fktorene påvirkes for å skpe lønnsomhetsforedring i sueholdet? Ved å t utgngspunkt i resulttforskjeller mellom ruk lir dette prolemstillinger på ruksnivå der vi studerer virksomheter som driver under like økonomiske og politiske rmmeetingelser, eller der disse forskjellene er noenlunde kjent og kn kontrolleres for. Målet er å finne frm til fktorer som onden sjøl kn påvirke for å oppnå edre lønnsomhet. Kunnskp om hvilke fktorer som påvirker lønnsomheten, og hvordn disse påvirker, er nyttig for reid med å foredre de økonomiske resulttene. I næringsrett reid med å skpe lønnsomhetsforedringer er det også nyttig med kunnskp om fktorer som idrr til vrisjoner i lønnsomhet mellom ruk, men som det er vnskelig å påvirke. Eksempelvis kn lokle forskjeller i dyrkingsforhold eller eitekvlitet skpe lønnsomhetsvrisjoner det er vnskelig å gjøre noe med. Det kn også stilles spørsmål ved om hvorvidt og eventuelt hvordn driftslederegenskper est mulig kn foredres. Kunnskp om slike fktorer er med på å nynsere sttistikken i forhold til en relistisk tolking v vrisjon som et uutnyttet potensil for lønnsomhetsforedring i næring. Dette inneærer t vi først ser på årsker til resulttforskjeller mellom ruk i sueholdet. Vi undersøker fktorer som: ) Strukturelle forhold: driftsomfng, driftsopplegg; ) Brukets ressurser: reler, eitekvlitet, loklisering osv.; c) Inntektssid: vdrått, priser og tilskott; d) Kostndssid: vrile og fste kostnder, reidsforruk; e) Personrelterte forhold: lder, utdnning, mål med grdsdrift, trivsel osv.; f) Fmiliens ndre inntektskilder: ttåtnæringer, reid utenfor ruket osv.; g) Finnsiell stilling: sjølfinnsiering, likviditet og soliditet. Norsk institutt for lndruksøkonomisk forskning,

20 Dernest er spørsmålet om de fktorene som viser seg å h etydning kn endres for å oppnå resulttforedringer. Her vurderes forhold som:. Bondens mulighet til endring i retning v de este på su, dvs. i hvilken grd forhold som påvirker fktoren er innenfor eller utenfor ondens kontroll?. Tidsperspektivet: i hvilken grd er fktoren estemt v eslutninger med et kort- eller mer lngsiktig tidsperspektiv? c. Ikke økonomiske prioriteringer: i hvilken grd er fktoren påvirket v ndre prioriteringer enn de økonomiske, og der endringer hr driftsøkonomiske konsekvenser for disse prioriteringene? 1.4 Oppygging v rpporten I det neste kpittelet (kpittel 2) presenteres dtkilder og metoder som er nyttet i reidet. Kpittel 2.1 omtler kort de to dtkildene, driftsgrnskingsdtsen og en spørreundersøkelse lnt deltkerruk i driftsgrnskingene. I kpittel 2.2 eskrives registreringer, resulttmål og resulttregning i driftsgrnskingene, smt flere egrepsvklringer. Dessuten drøftes hvordn kpitlmåling påvirker regnskpsresultt. I kpittel 2.3 ser vi på kjennetegn og svkheter ved komprtive nlyser. De sttistiske nlysemetodene er eskrevet i kpittel 2.4. Beskrivelsen v de sttistiske metodene er gjort verlt, men den er likevel til dels teknisk. Store deler v rpporten kn leses uten å sette seg inn i eller forstå lle særegenheter ved de sttistiske metodene og nlysene. Likevel er det en fordel å være eller gjøre seg kjent med sentrle sttistiske egrep som gjennomsnitt, signifiknsnivå, korrelsjon og regresjonsnlyse. I kpittel 3 presenteres og drøftes resultt v de sttistiske nlysene. Først gis en oversikt over mterilet med eskrivende sttistikk. Deretter ser vi nærmere på vrisjonen i økonomiske resulttmål mellom uskper og hv som kjennetegner ruker, driftsprksis og økonomiske forhold i uskper med et godt økonomisk resultt. Til slutt presenteres regresjonsnlyser for å finne ut v hvilke forhold som idrr til et godt økonomisk resultt, når forklringsvrilene ses i smmenheng. I kpittel 4 lir det smmenfttet erfringer fr studien for å kunne komme med forslg på hv som kn gjøres på ruksnivå for fktisk å foredre driftsprksis og edre lønnsomheten. Vi drøfter også om det fktisk er mulig å endre driftslederevner, som i neste omgng kn gi foredret driftsprksis og økonomisk resultt, og hv som eventuelt kn idr. 12 Norsk institutt for lndruksøkonomisk forskning, 2011

Hva er tvang og makt? Tvang og makt. Subjektive forhold. Objektive forhold. Omfanget av tvangsbruk. Noen eksempler på inngripende tiltak

Hva er tvang og makt? Tvang og makt. Subjektive forhold. Objektive forhold. Omfanget av tvangsbruk. Noen eksempler på inngripende tiltak Tvng og mkt Omfng v tvng og mkt, og kommunl kompetnse Hv er tvng og mkt? Tiltk som tjenestemottkeren motsetter seg eller tiltk som er så inngripende t de unsett motstnd må regnes som ruk v tvng eller mkt.

Detaljer

Eneboerspillet. Håvard Johnsbråten

Eneboerspillet. Håvard Johnsbråten Håvrd Johnsråten Eneoerspillet Når vi tenker på nvendelser i mtemtikken, ser vi gjerne for oss Pytgors læresetning eller ndre formler som vi kn ruke til å eregne lengder, reler, kostnder osv. Men mer strkte

Detaljer

Synspunkter på arbeidsforhold før og etter innføring av fastlønn med per capita avlønning

Synspunkter på arbeidsforhold før og etter innføring av fastlønn med per capita avlønning V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tnnlegeforen Tid. 2012; 122: 866 71 Dorthe Holst, Jostein Grytten, Irene Sku, Knut Berge Synspunkter på rbeidsforhold før og etter innføring v fstlønn med per cpit vlønning

Detaljer

Oppgave N2.1. Kontantstrømmer

Oppgave N2.1. Kontantstrømmer 1 Orientering: Oppgvenummereringen leses slik: N står for nettsiden, første siffer står for kpittelnummer og ndre for oppgvenummer. Oppgve N2.1. Kontntstrømmer En edrift vurderer å investere 38 millioner

Detaljer

Årsprøve 2014 10. trinn Del 2

Årsprøve 2014 10. trinn Del 2 2 Årsprøve 2014 10. trinn Del 2 Informsjon for del 2 Prøvetid: Hjelpemidler på del 2: Vedlegg: Andre opplysninger: Fremgngsmåte og forklring: Veiledning om vurderingen: 5 timer totlt Del 2 skl du levere

Detaljer

Sensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011)

Sensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011) Sensorveiledning Oppgveverksted 4, høst 203 (bsert på eksmen vår 20) Ved sensuren tillegges oppgve vekt 0,2, oppgve 2 vekt 0,4, og oppgve 3 vekt 0,4. For å bestå eksmen, må besvrelsen i hvert fll: gi minst

Detaljer

Implementering av miljøinformasjon i en BIM modell Forprosjektrapport

Implementering av miljøinformasjon i en BIM modell Forprosjektrapport Implementering v miljøinformsjon i en BIM modell Forprosjektrpport 02.04.2009 Høgskolen i Østfold H09B12 Chrlotte Dngstorp Ove-Eirik Krogstd Ain Josefine Stene Lrs-Christin Thowsen HØGSKOLEN I ØSTFOLD

Detaljer

YF kapittel 10 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 10 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka YF kpittel 10 Eksmenstrening Løsninger til oppgvene i læreok Uten hjelpemidler Oppgve E1 5 + 5 + 6 11 5 + 4 (5 + ) 5 + 4 7 10 6 + 8 d + ( + 1) 5 + 4 5 + 16 5 + 10 5 4 + 4 4 + 8 1 + + + + + + + + 49 49

Detaljer

Sammenhengen mellom takst og avstand i regulerte- uregulerte markeder. Teori og empiri. av Terje Andreas Mathisen

Sammenhengen mellom takst og avstand i regulerte- uregulerte markeder. Teori og empiri. av Terje Andreas Mathisen Smmenhengen mellom tkst og vstnd i regulerte- uregulerte mrkeder. Teori og empiri. v Terje ndres Mthisen Våren 3 Logistikk og trnsport strt It is ommon presumption tht pssenger should py higher fre for

Detaljer

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne 8 Integrlregning Mål for opplæringen er t eleven skl kunne gjøre rede for definisjonen v estemt integrl som grense for en sum og uestemt integrl som ntiderivert eregne integrler v de sentrle funksjonene

Detaljer

SENSORVEILEDNING ECON 1410; VÅREN 2005

SENSORVEILEDNING ECON 1410; VÅREN 2005 SENSORVEILEDNING ECON 40; VÅREN 2005 Oppgve er midt i pensum, og urde kunne esvres v dem som hr lest og fulgt seminrer. Her kommer en fyldig gjennomgng v det jeg hr ttt opp. ) Her ør kndidten gjøre rede

Detaljer

9 Potenser. Logaritmer

9 Potenser. Logaritmer 9 Potenser. Logritmer Foret utregingene nedenfor: 5 5 c 6 7 d e 5 f g h i Regn ut og gjør svrene så enkle som mulige: c y y d e f g h i j y y + y + y + + y Prisen på en motorsg vr kr 56 i 99. Vi regner

Detaljer

5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato

5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato 5: Alger Pln resten v året: - Kpittel 6: Ferur - Kpittel 7: Ferur/mrs - Kpittel 8: Mrs - Repetisjon: April/mi - Eventuell offentlig eksmen: Mi - Økter, prøver, prosjekter: Mi - juni For mnge er egrepet

Detaljer

Rapport nr. 309/45 ENSILASJEKONSENTRAT I TØRRFÔR TIL OPPDRETTSFISK Fôringsforsøk

Rapport nr. 309/45 ENSILASJEKONSENTRAT I TØRRFÔR TIL OPPDRETTSFISK Fôringsforsøk Rpport nr. 309/45 ENSILASJEKONSENTRAT I TØRRFÔR TIL OPPDRETTSFISK Fôringsforsøk RAPPORT-TITTEL ENSILASJEKONSENTRAT I TØRRFÔR TIL OPPDRETTSFISK Fôringsforsøk RAPPORTNUMMER 309/45 PROSJEKTNUMMER 309 UTGIVER

Detaljer

Nytt skoleår, nye bøker, nye muligheter!

Nytt skoleår, nye bøker, nye muligheter! Nytt skoleår, nye øker, nye muligheter! Utstyret dere trenger, er som i fjor: Læreok lånes v skolen vinkelmåler, --9 og - -9-treknter, psser, lynt, viskelær, penn, A-rk til innføring og A klddeok. Og en

Detaljer

Miljømerking og handel Mads Greaker

Miljømerking og handel Mads Greaker Økonomiske nlyser 5/2002 Mds Greker Er miljømerking v mer miljøvennlige produkter først og fremst en form for skjult proteksjonisme? Dvs. ersttter I-lndene toll og ndre typer hndelshindringer med miljømerkeordninger

Detaljer

1 Algebra. 1 Skriv disse uttrykkene så enkelt som mulig: a) 2(a + 3) (3 + 3a) b) 2(1 a) + a(2 + a) c) 1 + 2(1 3a) + 5a d) 4a 3ab 2(a 5b) + 3(ab 2b)

1 Algebra. 1 Skriv disse uttrykkene så enkelt som mulig: a) 2(a + 3) (3 + 3a) b) 2(1 a) + a(2 + a) c) 1 + 2(1 3a) + 5a d) 4a 3ab 2(a 5b) + 3(ab 2b) Alger Skriv disse uttrykkene så enkelt som mulig c 5 d 5 Multipliser ut og gjør svrene så enkle som mulige c c c c d e f g h 5 i Regn ut 5 Regn ut og vis frmgngsmåten 5 c Regn ut og vis frmgngsmåten 5

Detaljer

Arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen - konsekvenser for byggenæringen

Arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen - konsekvenser for byggenæringen Areidsinnvndring etter EU-utvidelsen - konsekvenser for yggenæringen Norsk Ståldg 4 Advokt Kirsti Stoklnd 1 Tem BNL undersøkelse om ruk v utenlndsk reidskrft Kort om regelverket Den seriøse yggenæringen

Detaljer

t-r t_t T 4 Hvorfor arbeider vi? I-l II l- l=i 2 Vokabular 1 Hva er viktig med jobb? Je V Sett kryss og diskuter.

t-r t_t T 4 Hvorfor arbeider vi? I-l II l- l=i 2 Vokabular 1 Hva er viktig med jobb? Je V Sett kryss og diskuter. Hvorfor reider vi? 1 Hv er viktig med jo? Sett kryss og diskuter. For meg er det viktig à treffe mennesker! Ti 3 Er Det er lnn som er viktisstl Jeg symes det er viktig á fà ruke evnene mine. Det er viktig

Detaljer

2 Symboler i matematikken

2 Symboler i matematikken 2 Symoler i mtemtikken 2.1 Symoler som står for tll og størrelser Nvn i geometri Nvn i mtemtikken enyttes på lignende måte som nvn på yer og personer, de refererer eller representerer et tll eller en størrelse,

Detaljer

Snarveien til. MySQL og. Dreamweaver CS5. Oppgaver

Snarveien til. MySQL og. Dreamweaver CS5. Oppgaver Snrveien til MySQL og Dremwever CS5 Oppgver Kpittel 1 Innledning Oppgve 1 Forklr kort hv som menes med følgende egreper: disksert weområde serversert weområde Oppgve 2 Hv er viktig å tenke gjennom når

Detaljer

Kapittel 4 Tall og algebra Mer øving

Kapittel 4 Tall og algebra Mer øving Kpittel 4 Tll og lger Mer øving Oppgve 1 d Oppgve 2 Se på uttrykket A = g h. Hv forteller de ulike okstvene? Se på uttrykket A = 2π. Hv står de ulike symolene for? Forklr hv vi mener med en vriel og en

Detaljer

MARKEDET FOR MAT MED SPESIELLE EGENSKAPER I MØRE OG ROMSDAL

MARKEDET FOR MAT MED SPESIELLE EGENSKAPER I MØRE OG ROMSDAL RAPPORT MA 15-15 Bjørn Tore Nystrnd, Lovise Kvlsund Otterlei og Liv Guri Velle* MARKEDET FOR MAT MED SPESIELLE EGENSKAPER I MØRE OG ROMSDAL - En studie v utfordringer og muligheter i slgsleddet. 2 TITTEL

Detaljer

Kvalitetssikring av elektronisk pasientjournal - Skjema 1

Kvalitetssikring av elektronisk pasientjournal - Skjema 1 70778 EPJ Kvlitetssikring Skjem v. Hllvrd Lærum (tlf. 79886) Kvlitetssikring v elektronisk psientjournl - Skjem I dette spørreskjemet ønsker vi å få vite noe om din prktiske ruk v og ditt syn på elektronisk

Detaljer

1T kapittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgavene i læreboka

1T kapittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgavene i læreboka 1T kpittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgvene i læreok Oppgve 3.1 Origo er skjæringspunktet mellom førsteksen og ndreksen. Koordintene til origo er ltså (0, 0). Førstekoordinten til punktet A er 15, og

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt nr. 421 Opdræt Plettet Havkat 2003-2004

Sluttrapport for prosjekt nr. 421 Opdræt Plettet Havkat 2003-2004 Sluttrpport for prosjekt nr. 421 Opdræt Plettet Hvkt 2003-2004 Foto: Atle Foss Alert K. Imslnd, Akvpln-niv AS Rpport til NORA NORDISK ATLANTSAMARBEID Novemer 2004 En NORA-rpport side 1 1. Prosjektets kgrunn

Detaljer

Leger. A. Om din stilling. Klinisk stilling: Turnuslege Assistentlege Overlege. B. Om din erfaring med bruk av datamaskin. 1 Eier du en datamaskin?

Leger. A. Om din stilling. Klinisk stilling: Turnuslege Assistentlege Overlege. B. Om din erfaring med bruk av datamaskin. 1 Eier du en datamaskin? 2357434042 A. Om din stilling Leger 1 11 Kryss v slik: Ikke slik: Klinisk stilling: Turnuslege Assistentlege Overlege B. Om din erfring med ruk v dtmskin 1 Eier du en dtmskin? J Nei 2 Hvor mnge fingre

Detaljer

DELPRØVE 2 (35 poeng)

DELPRØVE 2 (35 poeng) DELPRØVE 2 (35 poeng) På denne delprøven er lle hjelpemidler tilltt. Alle oppgvene i del 2 skl føres på eget rk. Før svrene oversiktlig, slik t det går tydelig frm hvordn du hr løst oppgvene. Bruk penn.

Detaljer

6 Brøk. Matematisk innhold Brøk i praktiske situasjoner Brøk som del av en mengde. Utstyr Eventuelt ulike konkreter, som brikker og knapper

6 Brøk. Matematisk innhold Brøk i praktiske situasjoner Brøk som del av en mengde. Utstyr Eventuelt ulike konkreter, som brikker og knapper Brøk I dette kpitlet lærer elevene om røk som del v en helhet, der helheten kn være en mengde, en lengde eller en figur, og de skl lære om røk som del v en mengde. De skl lære å finne delen når det hele

Detaljer

M2, vår 2008 Funksjonslære Integrasjon

M2, vår 2008 Funksjonslære Integrasjon M, vår 008 Funksjonslære Integrsjon Avdeling for lærerutdnning, Høgskolen i Vestfold. pril 009 1 Arelet under en grf Vi begynner vår diskusjon v integrsjon, på smme måte som vi begynte med derivsjon, ved

Detaljer

Problemløsning eller matematiske idéer i undervisningen?

Problemløsning eller matematiske idéer i undervisningen? Prolemløsning eller mtemtiske idéer i undervisningen? n Lksov Något som oft förekommer i diskussionen om skolns mtemtikundervisning är vvägningen melln prolemlösning och teori. I denn rtikel poängterr

Detaljer

MOT LYSERE TIDER Solkraft i Norge Fremtidige muligheter for verdiskaping

MOT LYSERE TIDER Solkraft i Norge Fremtidige muligheter for verdiskaping MOT LYSERE TIDER Solkrft i Norge Fremtidige muligheter for verdiskping 1 Forord WWF Sol gjør noe med oss. Vi hr vel lle kjent hvordn vi kn suge til oss ny energi når vi tr oss en puse i en stressende hverdg,

Detaljer

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2014

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2014 Terminprøve våren 014 Tll i rei Påygging terminprøve våren 014 DEL 1 Uten hjelpemiler Hjelpemiler: vnlige skrivesker, psser, linjl me entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 1 Skriv tllet Skriv tllet 6 3,15

Detaljer

Kalkulus 2. Volum av et omdreiningslegeme. Rotasjon rundt x-aksen

Kalkulus 2. Volum av et omdreiningslegeme. Rotasjon rundt x-aksen Klkulus Klkulus Volum v et omdreiningslegeme Rotsjon rundt x-ksen På figuren nedenfor hr vi skrvert området vgrenset v grfen til den kontinuerlige funksjonen y = f( x) og x-ksen fr x= til x=. Når vi roterer

Detaljer

NORSK SCHNAUZER BOUVIER KLUBB S HELSE- OG GEMYTTUNDERSØKELSE 2004

NORSK SCHNAUZER BOUVIER KLUBB S HELSE- OG GEMYTTUNDERSØKELSE 2004 NORSK SCHNAUZER BOUVIER KLUBB S HELSE- OG GEMYTTUNDERSØKELSE 2004 Utført v vlsrådet 2003/2004 INNLEDNING NSBK s Gemytt og Helseundersøkelse ble sendt ut i jnur 2004, med svrfrist i februr 2004. Lister

Detaljer

... JULEPRØVE 9. trinn...

... JULEPRØVE 9. trinn... .... JULEPRØVE 9. trinn.... Nvn: Gruppe: DELPRØVE 1 uten hjelpemidler ( 37 poeng) På denne delprøven kn du re ruke skrivesker, psser og linjl. Alle oppgvene i del 1 skl føres rett på rket. I noen oppgver

Detaljer

Faktorisering. 1 Hva er faktorisering? 2 Hvorfor skal vi faktorisere? Per G. Østerlie Senter for IKT i utdanningen 11.

Faktorisering. 1 Hva er faktorisering? 2 Hvorfor skal vi faktorisere? Per G. Østerlie Senter for IKT i utdanningen 11. Fktorisering Per G. Østerlie Senter for IKT i utdnningen per@osterlie.no 11. mi 013 1 Hv er fktorisering? Vi må se på veret å fktorisere. Hv er det vi skl gjøre når vi fktoriserer? Svret er: å lge fktorer.

Detaljer

1 Tallregning og algebra

1 Tallregning og algebra Tllregning og lger ØV MER. REGNEREKKEFØLGE Oppgve.0 6 d) ( : 6) Oppgve. ( ) ( ) ()() ( ) ( ) ( ) () (6 ) () d) ( ) 7() ( ) Oppgve. 6 ( ) d) Oppgve. Med ett ddisjonstegn, ett sutrksjonstegn, ett multipliksjonstegn

Detaljer

Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010

Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010 Integrsjon Skoleprosjekt MAT4010 Tiin K. Kristinslund, Julin F. Rossnes og Torstein Hermnsen 19. mrs 2014 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Integrsjon 3 3 Anlysens fundmentlteorem 7 4 Refernser 10 2 1 Innledning

Detaljer

Kapittel 5 Verb. 5.4 For å få tak i en engelsk avis. For å finne utenlandske varer. For å treffe venninna si. For å invitere henne med til lunsj.

Kapittel 5 Verb. 5.4 For å få tak i en engelsk avis. For å finne utenlandske varer. For å treffe venninna si. For å invitere henne med til lunsj. Kpittel 5 Ver 5.1 For eksempel: Hver dg pleier jeg å sove middg Liker du ikke å dnse? I dg kn jeg ikke hndle mt. Jeg orker ikke å lge slt. Nå må jeg lese norsk. Jeg hr ikke tid til å t ferie. Kn du synge?

Detaljer

S1 kapittel 6 Derivasjon Løsninger til oppgavene i boka

S1 kapittel 6 Derivasjon Løsninger til oppgavene i boka S kpittel 6 Derivsjon Løsninger til oppgvene i ok 6. c y x y x = = = = y x 4 5 9 4 y 5 6 x 4 = = = = y x y x = = = = 7 ( 5) 6 ( ) 8 6. f( x ) f( x ) 5 7 x x ( ) 4 = = = = 6. T( x) = 0,x +,0 T T = + = (0)

Detaljer

Profilrapport. Ella Explorer. 2 desember 2008 KONFIDENSIELT

Profilrapport. Ella Explorer. 2 desember 2008 KONFIDENSIELT Profilrpport Ell Explorer 2 desemer 2 KONFIDENSIELT Profilrpport Ell Explorer Introduksjon 2 desemer 2 Introduksjon Denne rpporten skl kun enyttes som et ledd i en fglig og profesjonell vurdering. Utsgnene

Detaljer

FYLKESMANNEN I AUST.AGDER Sosial- og helseavdelingen

FYLKESMANNEN I AUST.AGDER Sosial- og helseavdelingen FYLKESMANNEN I AUST.AGDER Sosil- og helsevdelingen Grimstd kommune Postboks 123 4891 Grimstd Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svr) Sk nr. 201 1/5968 / AST Dto 28.02.2012 OVERSENDELSE AV ENDELIG RAPPORT

Detaljer

Kapittel 5 Statistikk og sannsynlighet Mer øving

Kapittel 5 Statistikk og sannsynlighet Mer øving Kpittel 5 Sttistikk og snnsynlighet Mer øving Oppgve 1 Digrmmet nefor viser hvorn krkteren vr forelt på en norskprøve. 5 4 3 2 1 0 1 2 3 4 5 6 Hvor mnge fikk krkteren 4? Hvor mnge elever er et i klssen?

Detaljer

Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon

Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon Mtemtikk 1000 Øvingsoppgver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrsjon Som kjent kn vi regne ut (bestemte) integrler ved nti-derivsjon. Dette resulttet er et v de viktikgste innen klkulus; det heter tross

Detaljer

Autorisasjon av tannleger med utdanning fra land utenfor EØS: erfaringer fra lisensprogrammet i Bergen

Autorisasjon av tannleger med utdanning fra land utenfor EØS: erfaringer fra lisensprogrammet i Bergen FAGARTIKKEL Nor Tnnlegeforen Tid 2003; 113: 210 7 Jn Mgne Birkelnd, Olv Molven, Inge Fristd, Morten Berge, Ivr Hoff, Kristin Wlter og Tom Sten Isksen Autorissjon v tnnleger med utdnning fr lnd utenfor

Detaljer

INNKJØPSFUNKSJONEN I HELSE NORD

INNKJØPSFUNKSJONEN I HELSE NORD INNKJØPSFUNKSJONEN I HELSE NORD Foto: Mistfjorden og Steigtind, 5.pril 2010, Tor-Arne Hug Vurdering og nbefling til fornyelse v innkjøpsfunksjonen i Helse Nord. Rpport fr prosjektgruppen Postdresse: Helse

Detaljer

KAP. 5 Kopling, rekombinasjon og kartlegging av gener på kromosomenen. Kobling: To gener på samme kromosom segregerer sammen

KAP. 5 Kopling, rekombinasjon og kartlegging av gener på kromosomenen. Kobling: To gener på samme kromosom segregerer sammen KP. 5 Kopling, rekominsjon og krtlegging v gener på kromosomenen OVERSIKT Koling og meiotisk rekominsjon Gener som er kolet på smme kromosom skilles vnligvis ut smmen. Kolede gener kn li seprert gjennom

Detaljer

Les Produktsikkerhetsguide før du kobler til maskinen. Les deretter Hurtigstartguide for korrekt konfigurering og installering.

Les Produktsikkerhetsguide før du kobler til maskinen. Les deretter Hurtigstartguide for korrekt konfigurering og installering. Hurtigstrtguide Strt her ADS-2100 Les Produktsikkerhetsguide før du koler til mskinen. Les deretter Hurtigstrtguide for korrekt konfigurering og instllering. ADVARSEL ADVARSEL viser en potensielt frlig

Detaljer

Saknsnr Utvalg 23114 3M14

Saknsnr Utvalg 23114 3M14 LOPPA KOMMUNE Sentrldministrsj onen Sksfrmlegg Dto: Arkivref: 22.08.2014 20141419-01 Solbjørg Irene Jensen solbj org j ensen@lopp.kommune.no Sknsnr Utvlg 23114 3M14 Levekårsutvlget Kommunestyre Søknd om

Detaljer

Terminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014

Terminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014 Terminprøve Mtemtikk for 1P 1NA høsten 2014 DEL 1 Vrer 1,5 time Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med entimetermål og vinkelmåler. Forsøk på lle oppgvene selv om du er usikker

Detaljer

Un o I. Unio kommunes krav 1. Hovedta riffoppgiøret 2At6. Tirsdag 12. april20l6 kl. 13

Un o I. Unio kommunes krav 1. Hovedta riffoppgiøret 2At6. Tirsdag 12. april20l6 kl. 13 Un o I Unio kommunes krv 1 Hovedt riffoppgiøret 2At6 Tirsdg 12. pril20l6 kl. 13 L Hovedtriffoppgiøret 2016 Den største utfordringen for kommunesektoren fremover er å møte den demogrfiske utviklíngen og

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. MAT1001 Matematikk 1P-Y HØSTEN 2011. Privatister. Yrkesfag. Alle yrkesfaglige utdanningsprogrammer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. MAT1001 Matematikk 1P-Y HØSTEN 2011. Privatister. Yrkesfag. Alle yrkesfaglige utdanningsprogrammer OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmrk fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordlnd fylkeskommune Nord-Trøndelg fylkeskommune Sør-Trøndelg fylkeskommune Møre og Romsdl fylke Skriftlig eksmen MAT1001 Mtemtikk

Detaljer

OSLO TINGRETT. Avsagt: Saksnr.: mot. 24.09.2015 i Oslo tingrett, Dommer: Tingrettsdommer. Torild Margrethe Brende. Saken gjelder:

OSLO TINGRETT. Avsagt: Saksnr.: mot. 24.09.2015 i Oslo tingrett, Dommer: Tingrettsdommer. Torild Margrethe Brende. Saken gjelder: OSLO TINGRETT DOM Avsgt: Sksnr.: 24.09.2015 i Oslo tingrett, 14-182338TVt-OTtR/05 Dommer: Tingrettsdommer Torild Mrgrethe Brende Sken gjelder: Gyldigheten v vedtk fr Klgenemnd for industrielle rettigheter.

Detaljer

AVFALLSHÅNDTERING. Moderne løsninger for håndtering av alle typer avfall fra husholdninger, næringslivet og offentlig sektor. vi ordner det!

AVFALLSHÅNDTERING. Moderne løsninger for håndtering av alle typer avfall fra husholdninger, næringslivet og offentlig sektor. vi ordner det! AVFALLSHÅNDTERING Moderne løsninger for håndtering v lle typer vfll fr husholdninger, næringslivet og offentlig sektor. vi ordner det! 1 Alle typer vfll fr lle typer virksomheter vi ordner det! Fotogrf

Detaljer

Brøkregning og likninger med teskje

Brøkregning og likninger med teskje Brøkregning og likninger med teskje Dette heftet gir en uformell trinn for trinn gjennomgng v grunnleggende regler for brøkregning og likninger. Dette er sto som vi i FYS 000 egentlig forventer t dere

Detaljer

Kommunal Planstrategi

Kommunal Planstrategi 'rrf Jorrrnnlm.: Kommunl Plnstrtegi 2012-2015 Måsøy kommune Vedtøtt øv kommunesqtret 06.09.2012 - sk 61/12. 1 2 Innledning. Gjeldende plnsttus i Måsøy kommune..' Innhold 2.1 Kommuneplnen...' 2.2 Kommuneplnens

Detaljer

vsßhs Møtebok Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt Kommunestyret Grue rådhus, kommunestyresalen Mandag 02.02.2015 Kl. 18.00-20.t5

vsßhs Møtebok Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt Kommunestyret Grue rådhus, kommunestyresalen Mandag 02.02.2015 Kl. 18.00-20.t5 vsßhs Møtebok Utvlg: Møtested: Dto: Tidspunkt Kommunestyret Grue rådhus, kommunestyreslen Mndg 02.02.2015 Kl. 18.00-20.t5 Følgende medlemmer møtte: Niels F. Rolsdorph Äse B. Lilleåsen Kjersti Rinde Omsted

Detaljer

En aktiv NY fluorformel i Norge

En aktiv NY fluorformel i Norge En ktiv NY fluorformel i Norge Fordeler målrettet fluorid på tnnoverfltene Gir økt fluoridkonsentrsjon i og omkring tnnen Fremmer reminerlisering v egynnende kriesngrep Øker tennenes motstndskrft mot syrengrep

Detaljer

Litt av matematikken bak solur

Litt av matematikken bak solur Anne Bruvold Revidert mrs 005 Bkgrunn Min interesse for solur le vekket d jeg i 000 skulle holde et lite foredrg om kjeglesnitt og under foreredelsen v dette kom over rtikler som kolet kjeglesnitt med

Detaljer

Delrapport: Dokumentasjon av tilvekst og kvalitet hos oppfôret villtorsk

Delrapport: Dokumentasjon av tilvekst og kvalitet hos oppfôret villtorsk Delrpport: Dokumentsjon v tilvekst og kvlitet hos oppfôret villtorsk v Mrit Bjørnevik og Roert A. Elissen Denne rpport skl inngå som en større hovedrpport i regi v Gunnr Klo AS i REFERANSESIDE - RAPPORT

Detaljer

510 Series Color Jetprinter

510 Series Color Jetprinter 510 Series Color Jetprinter Brukerhåndok for Windows Feilsøking for instllering En sjekkliste for å finne løsninger på vnlige instlleringsprolemer. Skriveroversikt Lære om skriverdelene og skriverprogrmvren.

Detaljer

+ Service Design on Steroids. Marzia Aricò

+ Service Design on Steroids. Marzia Aricò + Service Design on Steroids Mrzi Aricò Pís de Origen: ITALIA Pís destino: HOLANDA Empres: Live Work mrzi@desmnetwork.eu www.liveworkstudio.com @mrzirico @mrzirico Definition Service Design Design for

Detaljer

EuroADAD. European Adolescent Assessment Dialogue norsk testversjon

EuroADAD. European Adolescent Assessment Dialogue norsk testversjon EuroADAD Europen Adolesent Assessment Dilogue norsk testversjon Al S. Friedmn, Arlene Terrs & Dvid Öerg 2001 Versjon 1.0 Norsk oversettelse og tilrettelegging 2003 ved Astrid Brndserg-Dhl, Grethe Luritzen

Detaljer

Del 2. Alle oppgaver føres inn på eget ark. Vis tydelig hvordan du har kommet frem til svaret. Oppgave 2

Del 2. Alle oppgaver føres inn på eget ark. Vis tydelig hvordan du har kommet frem til svaret. Oppgave 2 Del 2 Alle oppgver føres inn på eget rk. Vis tydelig hvordn du hr kommet frem til svret. Oppgve 1 Figuren viser sidefltene til et prisme. Grunnflten og toppflten mngler. ) Hvilken form må grunn- og toppflten

Detaljer

3.7 Pythagoras på mange måter

3.7 Pythagoras på mange måter Oppgve 3.18 Vis t det er mulig å multiplisere og dividere linjestykker som vist i figur 3.. Bruk formlikhet. 3.7 Pythgors på mnge måter Grekeren Pythgors le født på Smos 569 og døde. år 500 f. Kr. Setningen

Detaljer

Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse

Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunene Evenes, Lødingen og Tjeldsund Overordnet risiko- og sårbrhetsnlyse Brnnsmrbeid - Evenes, Lødingen og Tjeldsund kommuner (ELT brnnvesen) 2013-05-03 Oppdrgsnr.: 5130584 Overordnet risiko- og sårbrhetsnlyse

Detaljer

... ÅRSPRØVE 2014...

... ÅRSPRØVE 2014... Delprøve 1 Ashehoug ÅRSPRØVE 014 9. trinn.... ÅRSPRØVE 014... Nvn: Gruppe: DELPRØVE 1 uten hjelpemiler (39 poeng) Alle oppgvene i el 1 skl føres rett på rket. I noen oppgver er et en regnerute. Her skl

Detaljer

Løsningsforslag til øving 4

Løsningsforslag til øving 4 1 Oppgve 1 FY1005/TFY4165 Termisk fysikk Institutt for fysikk, NTNU åren 2015 Løsningsforslg til øving 4 For entomig gss hr vi c pm = 5R/2 og c m = 3R/2, slik t γ = C p /C = 5/3 Lngs dibten er det (pr

Detaljer

Fra fotball til business. Historien om Newbody

Fra fotball til business. Historien om Newbody Fr fotbll til business Historien om Newbody Vi hjelper skoler og foreninger med å tjene penger til cuper, treningsleirer og skoleturer. Ved å selge populære sokker og undertøy v høy kvlitet kn de enkelt

Detaljer

Kont. Rapport 2008. RU eigen tid 1

Kont. Rapport 2008. RU eigen tid 1 SAMHANDLING Frmdrift Ansvr Kostnd Pri. Mål : Kommunne i Hllingdl skl gjer kvrndre gode! Gjer Hllingdl sterkre og gje etre tenester til innyggrne. 3 4 Tettre smreid mellom kommunne, vidreutvikling v det

Detaljer

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Disposisjon Data driftsgranskingene Økonomiske resultatmål Økonomiske resultat Gjennomsnitt og variasjon mellom bruk og driftsformer

Detaljer

1P kapittel 3 Funksjoner

1P kapittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgvene i ok 1P kpittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgvene i ok 3.1 Origo hr koordintene (0, 0). Vi finner koordintene til punktene ved å lese v punktets verdi på x-ksen og y-ksen. A =

Detaljer

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2013

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2013 Tll i rei Påygging terminprøve våren 2013 DEL 1 Uten hjelpemiler Hjelpemiler: vnlige skrivesker, psser, linjl me entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 Skriv tllene på stnrform. 1 0,000 00015 2 19,6 millirer

Detaljer

S1 kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

S1 kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka S1 kpittel 8 Eksmenstrening Løsninger til oppgvene i læreok E1 995 995 5 + 5 (995 5) (995 + 5) + 5 990 1000 + 5 990 000 + 5 990 05 E E (61+ 9) 51 49) (51+ 49) 61 9 (61 9) 51 49 ( 100 100 11 1997 00 199

Detaljer

V MASøYKOMMUNE. Utvalg : 12.05.20]-6 Tid: 10:00. snarestt og senest innen onsdag 11. mai til tlf 41 60 19 75. IUøTEINNKATLING

V MASøYKOMMUNE. Utvalg : 12.05.20]-6 Tid: 10:00. snarestt og senest innen onsdag 11. mai til tlf 41 60 19 75. IUøTEINNKATLING V MASøYKOMMUNE IUøTEINNKATLING Utvlg : Møtested: Møtedto: Omsorgskomiteen Møterom helse/oppvekst 12.05.20]-6 Tid: 10:00 Representntene innkll-es herved. Eventuelle forfll bes meldt snrestt og senest innen

Detaljer

En økonometrisk analyse an påstanden um at subsidierte rutebiloelokader

En økonometrisk analyse an påstanden um at subsidierte rutebiloelokader IO 70/18 Oslo, 30. novemberi970 KOSTNADSEFFEKTER AV SUBSIDIERING I NORSK RUTEBILNÆRING En økonometrisk nlyse n påstnden um t subsidierte rutebiloelokder er mindre kostndsbevisste enn ikke-subsidierte.

Detaljer

HELSE- OG O/I^SOR6SPLAN 2O?O. Egentnestring, somspíll og trivsel. Steigen kommune

HELSE- OG O/I^SOR6SPLAN 2O?O. Egentnestring, somspíll og trivsel. Steigen kommune HELSE- OG O/I^SOR6SPLAN 2O?O Egentnestring, somspíll og trivsel + Steigen kommune 1 Innhold Plngrunnlget... Hvorfor skl vi h en pln? Nsjonle føringer og verdigrunnlg... Våre utfordringer Tjenesteutvikling

Detaljer

Litt av matematikken bak solur

Litt av matematikken bak solur Anne Bruvold Revidert oktoer 003 Bkgrunn Min interesse for solur le vekket d jeg i 000 skulle holde et lite foredrg om kjeglesnitt og under foreredelsen v dette kom over rtikler som kolet kjeglesnitt med

Detaljer

SERVICEERKLÆRING 1. Innledning 2. Demokrati, samarbeid og medvirkning 3. Generell informasjon 4. Internasjonalisering

SERVICEERKLÆRING 1. Innledning 2. Demokrati, samarbeid og medvirkning 3. Generell informasjon 4. Internasjonalisering SERVICEERKLÆRING 1. Innledningg 2. Demokrti, smrbeid og medvirkning i 3. Generell informsjon b 4. Internsjonlisering e 5. Studiestrt r 6. Studiegjennomføringen 7. Bibliotek f 8. IT l 9. Studentvelferd

Detaljer

Løsninger til oppgaver i boka

Løsninger til oppgaver i boka Løsninger til oppgver i ok Kpittel 1 Alger Løsninger til oppgver i ok 1.9 d På ildet ser vi t den lengste siden i tkåpningen er omtrent så lng som den korteste. Om vi kller den korteste siden for x, hr

Detaljer

Microsoft PowerPoint MER ENN KULEPUNKTER

Microsoft PowerPoint MER ENN KULEPUNKTER Mirosoft PowerPoint MER ENN KULEPUNKTER INNHOLDSFORTEGNELSE: Opprette en ny presentsjon: «Ml» vs. «tomt skll» Bilder: Sette inn ilder fr Google ildesøk. Bilder: Sette inn llerede lgrede ilder. Bilder:

Detaljer

Kristin Stevik BOSETTING ÅMOT. om forutsetninger for bosetting av ansatte fra Rena leir

Kristin Stevik BOSETTING ÅMOT. om forutsetninger for bosetting av ansatte fra Rena leir Kristin Stevik BOSETTING ÅMOT om forutsetninger for osetting v nstte fr Ren leir Høgskolen i Hemrk Rpport nr. 5 Online versjon Utgivelsesste: Elverum Det må ikke kopieres fr rpporten i stri me ånsverkloven

Detaljer

Flekkefjord kommune Teknisk forvaltning og Plan 2011 Vedtatt av Flekkefjord bystyre den 16.12.2010

Flekkefjord kommune Teknisk forvaltning og Plan 2011 Vedtatt av Flekkefjord bystyre den 16.12.2010 Flekkefjord kommune Teknisk forvltning og Pln 2011 Vedttt v Flekkefjord bystyre den 16.12.2010 Gebyr for rbeid etter pln- og bygningsloven Betlingsregultiv for byggesker og privte regulerings- og bebyggelsesplner

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - ÅRSPLAN FOR BRANNFOREBYGGENDE ARBEID - 2016

SAKSPROTOKOLL - ÅRSPLAN FOR BRANNFOREBYGGENDE ARBEID - 2016 SAKSPROTOKOLL - ÅRSPLAN FOR BRANNFOREBYGGENDE ARBEID - 2016 Hovedutvlg teknisk og miljø ehndlet sken den 12.11.20, sksnr. 131/ Behndling: Innstillingen enstemmig vedttt. Vedtk: Kommunestyret vedtr vedlgte

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Eksamensdato: 25. mai. I del 3 skal du gjøre oppgavene for ditt utdanningsprogram.

Eksamensdato: 25. mai. I del 3 skal du gjøre oppgavene for ditt utdanningsprogram. Lokl gitt eksmen 2012 Eksmen Fg: Mtemtikk 1P for yrkesfg for elever og privtister Fgkode: MAT1001 Eksmensdto: 25. mi Del 1: oppgve 1-5 Del 2: oppgve 6-11 Del 3: oppgve 12-13 I del 3 skl du gjøre oppgvene

Detaljer

Fag: Matematikk 1T-Y for elever og privatister. Antall sider i oppgaven: 8 inklusiv forside og opplysningsside

Fag: Matematikk 1T-Y for elever og privatister. Antall sider i oppgaven: 8 inklusiv forside og opplysningsside Loklt gitt eksmen 2012 Eksmen Fg: Mtemtikk 1T-Y for elever og privtister Fgkode: MAT1006 Eksmensdto: 25. mi Antll sider i oppgven: 8 inklusiv forside og opplysningsside Eksmenstid: Hjelpemidler under eksmen:

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

2P kapittel 5 Eksamenstrening

2P kapittel 5 Eksamenstrening P kpittel 5 Eksmenstrening Løsninger til oppgvene i ok Uten hjelpemidler E1 3 4 0 3+ 4+ 0 7 = = = = 5 5 5 ( ) ( ) c d 7 5 3 3 3 3 6 4 3 6 4 3 3x x = 3 x x = 3 x x = 3 x = 3 x = 7x 1, 10 5,0 10 = 1, 5,0

Detaljer

a) Protokoll fra LMU-møte 30. april 2013 (se hil.no) b) Referat fra studienemndsmøte 26. april 2013 c) Referat fra studienemndsmøte 24.

a) Protokoll fra LMU-møte 30. april 2013 (se hil.no) b) Referat fra studienemndsmøte 26. april 2013 c) Referat fra studienemndsmøte 24. Møteprotokoll Tid: 14:00-15:5 tirsdg 19.9.01 Sted: Ø-01, HiL Læringsmiljøutvlget HiL Utskriftdto: 0. september 01 Side 1 Fste medlemmer som møtte: Jens Uwe Korten FA Ingrid Tvete Leder FA (forlot møtet

Detaljer

Tom Lindstrøm. Tilleggskapitler til. Kalkulus. 3. utgave. Universitetsforlaget,

Tom Lindstrøm. Tilleggskapitler til. Kalkulus. 3. utgave. Universitetsforlaget, Tom Lindstrøm Tilleggskpitler til Klkulus 3. utgve Universitetsforlget, Oslo 3. utgve Universitetsforlget AS 2006 1. utgve 1995 2. utgve 1996 ISBN-13: 978-82-15-00977-3 ISBN-10: 82-15-00977-8 Mterilet

Detaljer

Lokalt gitt eksamen 2010

Lokalt gitt eksamen 2010 Loklt gitt eksmen 2010 Eksmen Fg: Mtemtikk 1P for yrkesfg Fgkode: MAT1001 Eksmensdto: 28. mi Del 1: oppgve 1 6 Del 2: oppgve 7 11 Antll sider til smmen i del 1 og 2 inkl. forside: 9 Del 3: oppgve 12 13

Detaljer

Fakultet for realfag Ho/gskolen i Agder - Va ren 2007

Fakultet for realfag Ho/gskolen i Agder - Va ren 2007 Msteroppgve i mtemtikkdidktikk Fkultet for relfg Ho/gskolen i Agder - V ren 2007 Integrl og integrsjon Roger Mrkussen Roger Mrkussen Integrl og integrsjon Msteroppgve i mtemtikkdidktikk Høgskolen i Agder

Detaljer

Den europeiske konvensjon om samproduksjon av film Strasbourg, 2.X.1992

Den europeiske konvensjon om samproduksjon av film Strasbourg, 2.X.1992 Den europeiske konvensjon om smproduksjon v film Strsbourg, 2.X.1992 Europen Trety Series/147 Prembel Europrådets medlemsstter og de ndre sttene som er prter til Den europeiske kulturkonvensjon, som hr

Detaljer

Lokal gitt eksamen 2012. Del 1: oppgave 1-5 Del 2: oppgave 6-10 Del 3: oppgave 11-12 I del 3 skal du gjøre oppgavene for ditt utdanningsprogram.

Lokal gitt eksamen 2012. Del 1: oppgave 1-5 Del 2: oppgave 6-10 Del 3: oppgave 11-12 I del 3 skal du gjøre oppgavene for ditt utdanningsprogram. Lokl gitt eksmen 2012 Eksmen Fg: Mtemtikk 1P-Y for elever og privtister Fgkode: MAT1001 Eksmensdto: 15. jnur 2013 Del 1: oppgve 1-5 Del 2: oppgve 6-10 Del 3: oppgve 11-12 I del 3 skl du gjøre oppgvene

Detaljer

Her får du i pose og sekk, med nærhet til sentrum og flotte naturområder. Hallermoen Bk 9, 10 og 11 ENEBOLIGER. med attraktiv og solrik beliggenhet

Her får du i pose og sekk, med nærhet til sentrum og flotte naturområder. Hallermoen Bk 9, 10 og 11 ENEBOLIGER. med attraktiv og solrik beliggenhet Her får du i pose og sekk, med nærhet til sentrum og flotte nturområder Hllermoen Bk 9, 10 og 11 ENEBOLIGER med ttrktiv og solrik beliggenhet Bo godt i vkre omgivelser Dette populære boligområdet ligger

Detaljer

Kjeveortopedi som alternativ til protetikk

Kjeveortopedi som alternativ til protetikk Kjeveortopedi som lterntiv til protetikk MARIT MIDTBØ Kjeveortopedisk ehndling lir sett på som et nturlig førstevlg for rn og unge når tnnstillingsfeil skl korrigeres, men det er i mnge tilfeller et like

Detaljer

Fag: Matematikk 1P for yrkesfag. Eksamensdato: sommerskolen

Fag: Matematikk 1P for yrkesfag. Eksamensdato: sommerskolen Loklt gitt eksmen 2011 Eksmen Fg: Mtemtikk 1P for yrkesfg Fgkode: MAT1001 Eksmensdto: sommerskolen Del 1: oppgve 1 6 Del 2: oppgve 7 11 Antll sider til smmen i del 1 og 2 inkl. forside: 10 Del 3: oppgve

Detaljer

Temahefte nr. 1. Hvordan du regner med hele tall

Temahefte nr. 1. Hvordan du regner med hele tall 1 ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK SNART MATTE EKSAMEN Hvordn du effektivt kn forberede deg til eksmen Temhefte nr. 1 Hvordn du regner med hele tll Av Mtthis Lorentzen mttegrisenforlg.com Opplysning: De nturlige

Detaljer