MOT LYSERE TIDER Solkraft i Norge Fremtidige muligheter for verdiskaping

Transkript

1 MOT LYSERE TIDER Solkrft i Norge Fremtidige muligheter for verdiskping 1

2 Forord WWF Sol gjør noe med oss. Vi hr vel lle kjent hvordn vi kn suge til oss ny energi når vi tr oss en puse i en stressende hverdg, snur nsiktet mot sol, lukker øynene og kjenner t den vrmer. Det er de ller beste øyeblikkene. Det er kkurt som noen skrur ned lyden på de små og store hendelsene som skjer rundt oss. Skuldrene senker seg, hjerterytmen går ned, og vi vil bre nyte noen minutter til. Etter hvert river vi oss løs, og kommer oss videre i hverdgen, med litt mer energi enn vi hdde tidligere. Hele vårt økosystem og lle dets små og store individer følger sols rytme, og vi og lt rundt oss er helt vhengig v den for å leve. Plnter vokser, mt gror, luften vrmes og dyrene trives i vrmen fr sol. Derfor er det noe ekstr forlokkende ved å bruke sol som energikilde til å produsere strøm. Sol skinner på lle tk og er llemnnseie. Ved å innstllere solceller på tket kn du og jeg produsere strøm som kn lde elbilen, vrme vrmtvnnet og spille v musikk på rdioen. Og det vi ikke bruker selv kn vi selge videre ut på nettet. Vi får en ny rolle som både energiprodusent og forbruker, også klt prosumer, og får på den måten t medeierskp i det grønne skiftet. Som medprodusenter v fornybr energi blir vi også mer bevisste vårt eget forbruksmønster. Sol skinner også på de som hr ller minst. 1,3 millirder mennesker mngler tilgng på moderne energikilder, og solceller kn løfte livskvliteten mnge hkk. Solceller lger lokl strømproduksjon, så det er ikke behov for å være tilkoblet et stort og sentrlisert krftnett for å få dekket de viktigste behovene, slik som strøm til lys som gjør t brn kn lese lekser på kvelden, og kjøleskp som kn oppbevre medisiner og mt. Og en mobiltelefon som bringer verden nærmere en vsidesliggende lndsby. WWF er ekstr gld i solcellenleggene fordi dette er en måte å produsere strøm på som hr små nturkonsekvenser og ingen negtiv klimeffekt. Plssering v solceller på tket hr ingen inngrep i nturen og påvirker ikke det biologiske mngfoldet. Det skjer en forrykende solenergirevolusjon ute i verden. Kostndene for solcellesystemer hr flt med 75 prosent i løpet v ti år, og er nå konkurrnsedyktig med nnen fossil energiproduksjon. Solenergi vil t stdig større mrkedsndeler på bekostning v fossil energiproduksjon, og på den måten redusere hovedkilden til klimendringene. Dette er svært nødvendig i en tid hvor hele verden skl t store grep for å sikre t globl temperturøkning ikke blir mer enn 1,5 grder. Norge hr så lngt ikke ttt del i solrevolusjonen. WWF hr tenkt t tiden nå er inne for å få tllene på bordet for å se på potensilet for t Norge også skl t del i dette mrkedet. Vi er derfor veldig glde for t Accenture hr ønsket å lge denne rpporten smmen med oss. Vi håper t rpporten kn brukes til å t de riktige beslutningene og legge til grunn gode rmmebetingelser som gjør t solkrft i Norge går fr å være et ikke-mrked til å bli en viktig del v norsk energistsing i årene frmover. Nin Jensen Forord Accenture Mye tyder på t solkrft er en teknologi som vil prege livene til stdig flere mennesker over hele verden. Fr å være en nisjeteknologi hr solkrft vokst til å utgjøre et globlt mrked på 161 millirder dollr. Også i Norge begynner vi å observere tegn til et voksende mrked for solkrft, med blnt nnet firedobling v nettilknyttede instllsjoner for boliger i det siste året. Smtidig ligger mrkedet for solkrft i Norge fortstt et godt stykke bk ndre europeiske lnd. Tysklnd hr over 15 gnger mer solkrftkpsitet instllert per innbygger, til tross for t solforhold i Kristinsnd og Oslo kn smmenlignes med henholdsvis München og Berlin. Lve strømpriser og høye teknologikostnder gjør solkrft mindre ttrktivt enn i våre nærmeste nbolnd. Inntil videre er derfor hovedmotivsjon for investeringer i solkrft gjerne ndre fktorer enn lønnsomhet, som et ønske om å være tidlig ute med bruk v ny teknologi, bidr til en bærekrftig utvikling og tnken om å produsere sin egen strøm. Forholdene som skper dgens lve lønnsomhetsbilde forventes derimot å endre seg, og våre beregninger viser t tilbkebetlingstidene for solkrft i Norge kn flle fr dgens 2 år til år innen 22 og 7 år innen 23. Dette vil kunne endre mrkedet for solkrft drmtisk, og gjøre teknologien relevnt for et flertll v befolkningen. Dette vil også skpe nye forretningsmuligheter for en rekke brnsjer. Den globle solkrftutviklingen er et eksempel på to mkrotrender som går på tvers v industrier og geogrfier. Selskper innser i økende grd t bærekrft ikke bre hndler om kommuniksjon, men utgjør en sentrl rolle i selskpsstrtegien. Bærekrft representerer et mer omfttende risikobilde for forretningen, og legger begrensninger for den opersjonelle virksomheten. Smtidig skper bærekrft muligheter for fremtidsrettede ktører. I en verden med økt fokus på løskobling v økonomisk vekst og ressursbruk, vil teknologier som solkrft kunne utgjøre en kilde til konkurrnsefortrinn. Den pågående digitle trnsformsjonen muliggjør relisering og verdiskpning fr bærekrftinititiver. Her er solkrft et godt eksempel. Tilgng på rike mengder dt om bygningsmsse, kundetferd, demogrfi og geogrfi kn utnyttes i kombinsjon med vnserte nlyseverktøy og gjøre det mer kostndseffektivt å identifisere potensielle kunder for solkrft. Mrkedsføring gjennom digitle knler som sosile medier og personliserte videomeldinger hr vist seg å være betydelig mer kostndseffektivt enn trdisjonelle knler. Digitle plttformer åpner muligheter for nye forretningsmodeller, som Virtul Power Plnt tjenester, peer-to-peer mrkedsplttformer, folkefinnsering og nnet. Solkrft er et sterkt eksempel på hvordn bærekrft og digitl trnsformsjon smmen skper en ny form for vekst. For Accenture Norge og globlt, er både bærekrft og digitl trnsformsjon stsningsområder. Vi er derfor glde for muligheten til å skrive denne rpporten i smrbeid med WWF. Vi håper rpporten vil kunne øke forståelsen for utfordringene og mulighetene solkrft står ovenfor i Norge, og bidr til en videre utvikling v det norske mrkedet. Pål Ødegrd 4 kw systemet, forutstt t dgens nivå på støtteordninger fr Enov opprettholdes 2 3

3 WWF OG ACCENTURE JOBBER SAMMEN OM MILJØVENNLIGE LØSNINGER I NÆRINGSLIVET Innholdsfortegnelse Forord WWF...2 Forord Accenture...3 Hensikt og omfng...4 Smmendrg...9 Executive Summry Introduksjon til solkrft Hensikt og omfng Rikelig tilgng på vnnkrftressurser og et svkt lønnsomhetsbilde hr frem til i dg begrenset vekstpotensilet for solkrft i Norge. Denne rpporten fokuserer på utviklingen v det norske mrkedet for solkrft frem mot 23, og dresserer følgende spørsmål: - Hv er lønnsomhetsbildet til investeringer i solkrft for privte og kommersielle systemer i dg og i fremtiden? - Hvordn kn solkrft skpe verdi for ulike ktører? - Hvilke brrierer burde dresseres for å kselerere mrkedsveksten? Omfnget v denne rpporten begrenser seg til nett-tilknyttede tkinstllsjoner. Rpporten vurderer således ikke bkkenlegg, bygningsintegrerte nlegg, eller noen nnen nvendelse v solcellesystemer. Ved beregning v kostnder og inntekter tr rpporten utgngspunkt i en investors perspektiv, og vurderer ikke smfunnsøkonomiske lønnsomhet (kostnder ved subsidiering, verdien v nye rbeidsplsser, osv.). 1.1 Teknologi og verdikjede Mrkedsutvikling globlt og i Norge Nåværende og fremtidige vekstdrivere Dgens situsjon i Norge Regultorisk rmmeverk og støttemeknismer Livstidskostnder for solcellesystemer Verdien v strømproduksjon Nåværende lønnsomhetsbilde Fremtiden for solkrft i Norge Forventninger til investeringskostnder og strømpriser Scenrier og utfllsrom Lønnsomhetsbilde frem mot 23 under dgens støttenivå Hv vil det koste å kselerere mrkedsveksten? Solkrft som pådriver for nye forretningsmuligheter Krftbrnsjen Finns og forsikring Bygg- og eiendomsbrnsjen Entreprenørbrnsjen IT og telekombrnsjen Mrkedsbrrierer og mulige løsninger Informsjon og bevissthet Prosesskompleksitet Høyt kostndsnivå Finnsielle brrierer

4 6. Oppsummering og nbeflinger Appendiks Appendiks A: Solcelleteknologier Appendiks B: Beskrivelse v støtteordninger Appendiks C: Teknologikostnder, strømpriser og lønnsomhetsberegninger...56 Appendiks D: Rmmeverk for lønnsomhetsevluering Kilder... 6 Contents Figur 1: Potensilet for strømproduksjon fr solkrft for utvlgte byer...16 Figur 2: Anlegg for produksjon v solkrft...17 Figur 3: Verdikjede og nøkkelktører ved produksjon v solkrft...17 Figur 4: Årlig instllert og kumultiv solkrftkpsitet...18 Figur 5: Instllert solkrftkpsitet i Norge og nbomrkeder...19 Figur 6: Gjennomsnittlig pris for tkmonterte solcellesystemer i Tysklnd (1kW - 1kW)...2 Figur 7: Globl utbredelse v støtteordninger til solkrft i Figur 8: Verdiskpning fr produksjon v solkrft...24 Figur 9: Komponenter i strømprisen og verdien v solkrft...24 Figur 1: Mrkedspriser for elsertifikter...25 Figur 11: Investeringskostnder for små og store solcellesystemer i Norge...26 Figur 12: Andel v produksjon som kn gå til eget forbruk gitt systemstørrelse og årlig forbruk...27 Figur 13: Lønnsomhet ved solkrft for ulike kundesegmenter og ved ulike støttenivå...28 Figur 14: Lønnsomhet ved ulike kostndsnivå og rmmevilkår for husholdninger med 1 % egenforbruk...28 Figur 15: Forventede kostndsreduksjoner for solcellesystemer (<1 kw, eks. mv.)...3 Figur 16: Historiske og fremtidige spotpriser for elektrisitet i Norge...31 Figur 17: Utvikling i tilbkebetlingstid uten subsidier frem mot Figur 18: Utvikling i tilbkebetlingstid m/u subsidier frem mot Figur 19: Utvikling i tilbkebetlingstid m/u støtteordninger frem mot 23 og målverdier...32 Figur 2: Subsidieringsbehov for å nå målverdier frem mot Figur 21: Utvlgte brnsjer med forretningsmuligheter i solkrftmrkedet...35 Figur 22: Konkurrnsefortrinn og forretningsmuligheter for ktører i krftbrnsjen...35 Figur 23: Konkurrnsefortrinn og forretningsmuligheter for ktører i finns og forsikring...37 Figur 24: Konkurrnsefortrinn og forretningsmuligheter for ktører i vrehndel...39 Figur 25: Konkurrnsefortrinn og forretningsmuligheter for ktører i bygg og eiendomsbrnsjen...4 Figur 26: Konkurrnsefortrinn og forretningsmuligheter for ktører i entreprenørbrnsjen...42 Figur 27: Konkurrnsefortrinn og forretningsmuligheter for IT og telekombrnsjen...43 Figur 28: Oversikt over brrierer og løsninger...45 Figur 29: Kumultiv utvikling v kpsitet i Sverige

5 Figur 3: Solcelleteknologiers ndel v årlig produksjon (214)...53 Figur 31: Utvikling v utvlgte solcelleteknologiers virkningsgrd over tid...53 Figur 32: Finnsielle støtteordninger for solkrft...54 Figur 33: Oversikt over støtteordninger til solkrft fordelt på lnd...54 Figur 34: Forklring v ulike støtteordninger...55 Figur 35: Investeringskostnder for husholdninger inkl. mv (1-1 kw)...56 Figur 36: Investeringskostnder for næringsbygg eks. mv (>1 kw)...56 Figur 37: Strømpriser for husholdninger...56 Figur 38: Strømpriser for næringskunder...56 Figur 39: Diskontert tilbkebetling i refernsescenrio...57 Figur 4: Rmmeverk for å evluere investeringer i solkrft...58 Smmendrg Solkrft hr vokst fr å være en nisjeteknologi til å utgjøre et globlt mrked på 161 millirder dollr Teknologien hr vært kommsersielt tilgjengelig siden tidlig 198-tllet, men hdde begrenset vekst frem til midten v 2-tllet. Dette skyldtes et høyt kostndsnivå og lv lønnsomhet, som gjorde teknologien lite ttrktiv for nnet enn nisjenvendelser og loksjoner uten tilgng til strømnett. I 28 gikk solkrft inn i en fse med krftig og vrig vekst i globl instllert kpsitet. Dette hr i hovedsk blitt drevet v fllende teknologikostnder, sterke støttemeknismer, økende strømpriser og voksende forbrukerinteresse. Innføringen v solide støttemeknismer i Tysklnd og ndre europeiske mrkeder sørget for å drive frem en tidlig etterspørsel som utviklet den globle solkrftindustrien. Fr flyttet veksten seg grdvis fr Europ til Kin og USA. I 215 sto investeringer i solkrft for rundt hlvprten v lle investeringer i fornybr energi. Dette utgjorde 161 millirder dollr, tilsvrende omtrent 2 % v verdien til det norske oljefondet. Solkrft dekker nå rundt 7 % v den årlige etterspørselen etter elektrisitet i Tysklnd (og mer enn hlvprten v ll etterspørsel i enkelte timer i året). Innen 22 forventes den globle instllerte kpsiteten fr solkrft å tredoble seg smmenlignet med dgens nivå, og utgjøre omtrent 7 GW. Norge ligger bk Sverige og Dnmrk i å utvikle et mrked for solkrft Det norske mrkedet for solkrft er veldig lite. Ved utgngen v 215 vr den totle instllerte kpsiteten omtrent 15 MW, mot 16 MW i Sverige og 79 MW i Dnmrk. Mesteprten v den instllerte kpsiteten i Norge er fremdeles frkoblet strømnettet, og befinner seg i hyttesegmentet. Ressursgrunnlget for solkrft på Sør- og Østlndet er smmenlignbrt med det i Sentrl-Europ. Lvere lufttemperturer øker systemeffektiviteten til solcellene, og veier opp for mindre mengder solinnstråling. Produksjonspotensilet for solkrft i Kristinsnd og Oslo kn smmenlignes med henholdsvis München og Berlin. Til tross for dette er lønnsomheten ved solkrft i Norge betydelig svkere enn i nbolndene. Dette skyldes i hovedsk lve strømpriser (5 % lvere enn EU-gjennomsnittet), høye teknologikostnder (i gjennomsnitt 6 % over det tyske prisnivået), og reltivt lve finnsielle støttenivåer. Dgens investorer i solkrft er oppttt v mer enn lønnsomhet De siste to årene hr vært preget v høyere ktivitet i mrkedssegmentene for husholdninger og næringsbygg. Nye instllsjoner på norske boligtk sto for 7 kw i 215, en firedobling fr 172 kw i 214. Denne utviklingen skyldtes i stor grd innføringen v nye støtteordninger, som hr redusert investeringskostnden ved nskffelse v solcellesystemer. Til tross for dette er lønnsomheten ved investeringer i solkrft fremdeles lv, grunnet rekordlve strømpriser og høye teknologikostnder. For dgens kunder er lønnsomhet kun en v flere motivsjonsfktorer for å investere i solkrft. Nysgjerrighet rundt ny teknologi, et ønske om å bidr til miljøet, smt den emosjonelle verdien v egenprodusert strøm, er lle fktorer som spiller en rolle i investeringsbeslutningen. For næringskunder inngår solkrft gjerne i en bredere energi- og bærekrftstrtegi. Et eksempel er ASKO, som investerer i solkrft som en del v en strtegi om å forsyne seg med lokl fornybr energi. I motsetning til å forbedre bygningsisolsjon eller t i bruk jordvrmepumper, er solcellesystemer synlig på utsiden v bygningsmssen og utgjør dermed et effektivt kommuniksjonsverktøy for å signlisere et miljøengsjement. Økte strømpriser og fllende teknologikostnder vil endre mrkedet I Norge forventes lønnsomheten til solkrft å forbedres betydelig i løpet v de neste 15 årene, og føre til t solkrft blir en ktuell investering for flere. Innen 23 forventes strømprisene å doble seg smmenlignet med dgens nivå. Sttnetts lngsiktige prognoser indikerer t spotprisene vil øke til 6 øre/kwh innen 23 (reltivt til omtrent 18 øre/kwh i 215). I tillegg forventes økte investeringer i det lokle, regionle og sentrle strømnettet å øke nettleien med omtrent 25 % innen 225, smmenlignet med dgens nivå. 8 9

6 Smtidig forventes teknologiprisene å flle med 3-4 % innen 23. Dette drives v stdige globle kostndsreduksjoner for moduler og invertere, i tillegg til reduserte kostnder knyttet til instllsjon, mrkedsføring og ndre kostnder i tkt med t det norske mrkedet modnes. Våre beregninger viser t innen 23 vil tilbkebetlingstiden for solcellesystemer instllert på boligtk i Oslo reduseres til omtrent 1 år, uten subsidiering. Dette er smmenlignbrt med dgens tilbkebetlingstid for investeringer i vrmepumper, som er en moden teknologi i det norske mrkedet. Dersom dgens støttesystemer opprettholdes, vil en tilbkebetlingstid på 1 år kunne oppnås llerede i løpet v 223. For å kunne nå en tilbkebetlingstid på 1 år for systemer instllert i 216, må Enovs investeringsstøtte økes fr 1 25 til 8 25 NOK per kw. Systemer for næringsbygg hr en lvere kostndsstruktur, og vil kunne nå en subsidiefri tilbkebetlingstid på 1 år innen 225, og 7-8 år innen 23. Nye muligheter for verdiskpning i mrkedet for solkrft Bedret lønnsomhet og økt kjennskp til solkrft vil snnsynligvis føre til en økt vekst i det norske mrkedet i de neste årene, og skpe nye forretningsmuligheter for ulike ktører. I tillegg til mulighetene innen det å selge solcellesystemer som et selvstendig produkt, åpner teknologien for en rekke nærliggende tjenester, som one-stop-shop-levering, tredjeprtsfinnsiering, og forvltningstjenester (vedlikehold, mrkeds- og nettintegrsjon). Selskper som SolrCity og Sungevity hr revolusjonert det meriknske mrkedet for solkrft ved å gjøre det mulig å produsere egen elektrisitet uten tilgng til investeringskpitl. Aktører i finnsbrnsjen er involvert ved å gjøre kpitl tilgjengelig for selskper som SolrCity, ved å tilby investeringskpitl direkte til investorer og sluttbrukere, i tillegg til å tilby en rekke investeringsprodukter (obligsjoner, sprefond) fokusert på solkrft. Aktører i krftbrnsjen som Sttkrft og NextKrft- Werke kontrollerer og optimerer tusenvis v små-skl solkrftinstllsjoner gjennom den såklte «Virtul Power Plnt»-modellen, som mksimerer mrkedsverdien for eierne. For strømleverndører er solkrft en viktig løsning for å øke kundelojlitet, ved å I tillegg til et fst tilskudd på 1 NOK per system skpe dype og lngvrige kunderelsjoner i en industri kjennetegnet v lve mrginer, høyt kundefrfll, og høye mrkedsføringskostnder. Solkrft er ofte bundlet med nærliggende produkter som hr en teknologisk eller emosjonell kobling, som smrthjem-produkter og elektriske kjøretøy. Prtnerskp mellom ledende elbil-produsenter (Tesl, Nissn, BMW, Ford) og solcelleselskper hr blitt vnlig i USA. Aktører som IKEA og Home Depot hr fulgt etter, og begynt å inkludere solcellesystemer i sin produktportefølje. Solkrft representerer også muligheter for byggeindustrien til å tilby eiendomsinvestorer innovtive prosjekter. Mrkedet for nybygg representerer en særskilt mulighet. Utover muligheter for fortjeneste, drives etterspørselen v et behov for å imøtekomme byggeforskrifter og et ønske om å oppnå energisertifiseringer (f.eks. BREEAM). For t mrkedet skl vokse videre, må solkrft bli enklere Husholdninger, smt små og mellomstore bedrifter, hr begrensede midler og ofte mnglende kompetnse til å selv gjennomføre lønnsomhetsnlyse v solkrft. Tilgng til pålitelig, relevnt og forståelig informsjon om teknologiytelse, kostnder, støtteordninger, forventede besprelser og inntjeninger er viktig. Opprettelse v en enkel informsjonsportl med stndrdisert terminologi kn hjelpe. Solkrftleverndører burde t sikte på mksiml trnsprens i mrkedsføringsmterile, særlig med tnke på kostnder og forventede besprelser. Anskffelses- og instllsjonsprosessen for solkrft forblir reltiv kompleks for de fleste kunder, grunnet mngel på ett felles sett med betingelser fr involverte ktører, som f.eks nettselskpene. Behovet for å måtte forholde seg til et flertll v ktører (leverndøren v solcellesystemet, strømleverndører, kommunen, osv.) øker kompleksiteten ytterligere. Stndrdisering v rmmeverk og kundebetingelser vil også være viktig her. I teorien er både husholdninger og næringsktører kvlifiserte til å opptjene elsertifikter. I prksis gjør derimot lisenskostnden for å delt i kvotesystemet (15 NOK for systemer opp til 1 kw) og kompleksiteten for kunden (rpportere produksjon, videreslg v sertifikter) t meknismen er lite egnet for privte forbrukere. En løsning kn være å rellokere midler fr investeringsstøtte på bekostning v elsertifiktordningen. En nnen løsning kn være å tillte huseiere å gå smmen om å rpportere produksjonsdt som én enhet. Dette vil også redusere dministrsjonskostndene for myndighetene. Store muligheter for kostndsreduksjoner Dgens kostndsnivå for solkrft i Norge reflekterer ineffektiv logistikk, høye instllsjonskostnder og høye mrkedsføringskostnder. I frvær v etblerte importører og distributører importerer hver enkel instlltør i veldig små volumer. Dette hever kostndsnivået betydelig. Smtidig hindrer det høye kostndsnivået mrkedet fr å vokse. Et smrbeid mellom store næringskunder kn dressere slik «høn og egget»- problemtikk og bidr til å kselerere mrkedsvekst og kostndsreduksjoner. Tilgng til stndrdisert opplæring og sertifisering for teknikere kn bidr til å redusere instllsjonskostnder. Mrkedskostnder kn reduseres ved å dr nytte v digitle knler og kundedt for å identifisere de mest ktuelle kundene for solkrft. I Cliforni og i Englnd hr instllsjon v solkrft på strtegiske loksjoner for å trigge «nbolgseffekter» bidrtt til å øke mrkedsveksten og redusere mrkedsføringskostnder. Nye forretningsmodeller og helhetlig lønnsomhetsvurdering Tredjeprtsfinnsiering, «community solr» og ndre innovtive forretningsmodeller kn dressere begrenset tilgng til kpitl, mngel på pssende tkrel, og ndre typiske brrierer som forhindrer potensielle kunder å nskffe solcellesystemer. Av og til er den største brrieren for solkrft en ufullstendig vurdering v lønnsomhetsbildet. Dette er som regel tilfellet når indirekte fordeler (som påvirkning på eiendomsverdi, økt merkevreverdi, osv.) ikke blir ttt høyde for, eller vurdert i en seprt prosess. Det er viktig t det blir forettt en helhetlig vurdering v lønnsomhetsbildet som kn t høyde for både direkte og indirekte kostnder og verdiskpning. Veien videre Mrkedet for solkrft vil fortsette å vokse. Nøkkelinteressenter som nettselskper og myndigheter burde vurdere i hvilken grd eksisterende kpbiliteter (IT, bemnning, kompetnse) er tilstrekkelige til å støtte opp om denne utviklingen. Disse ktørene burde smtidig vurdere hvordn de kn bidr til å forenkle prosessen for kunder og for industrien som helhet. Dette gjelder særlig å sikre t potensielle kunder hr tilgng til relevnt, pålitelig og forståelig informsjon. I fremtiden vil instlltører trolig bli utfordret v større ktører som ønsker å tre inn i mrkedet. For å forbli relevnte må instlltører fokusere på kostndsreduksjoner og å forbedre kundeopplevelsen. På kort sikt burde fokuset være å strømlinje instllsjonsprosessene og t i bruk innovtive mrkedsføringsknler (f.eks llinser med kundenære ktører og bruk v sosile medier). Næringsktører bør vurdere solkrft som en del v en selskpsstrtegi for energi og bærekrft. Noen v nøkkelspørsmålene som må dresseres er: Hv er direkte og indirekte fordeler ved solkrft for min bedrift? Hvordn vil teknologikostndene og strømprisene utvikle seg i fremtiden? Hvordn kn solkrft forbedre min konkurrnseposisjon i mrkedet? Hvordn kn det å t i bruk solkrft som en energikilde øke selskpsverdien for eiere og ndre interessenter? Hv er mine vkstningskrv til investeringen? Krftbrnsjen, finnsbrnsjen, vrehndelen og ndre ktører i den utvidede verdikjeden for solkrft må forstå hvilken rolle de ønsker å t i det fremvoksende mrkedet. For disse ktørene er nøkkelspørsmålene: Hvordn kn solkrft brukes til å øke mrkedsndeler for eksisterende produkter? Hvordn kn solkrft bidr til å øke kundelojlitet? Hvilke nye produkter og tjenester kn struktureres rundt solkrft? Til tross for t solkrft hr solide vekstutsikter i Norge på lng sikt, er det vnskelig å forutsi den kortsiktige utviklingen. En lønnsomhetsnlyse vil ikke gi et fullstendig svr, ettersom mrkedsdopsjon drives v en kombinsjon v både rsjonelle økonomiske og ikke-økonomiske vveininger. I tillegg viser erfring fr ndre mrkeder t solkrft kn vokse eksponentielt (og uventet) over en reltivt kort tidsperiode. Det er derfor viktig t kommersielle og offentlige ktører igngsetter en strtegiprosess rundt solkrft, med hensikt å forberede seg på fremtidig utvikling. 1 11

7 Executive Summry Solr PV hs evolved from niche technology to USD 161bn globl mrket Solr PV hs been commercilly vilble technology since the erly 198s, but hs seen very limited mrket uptke until the mid-2s, s costs remined prohibitive nd the overll business cse unttrctive with the exception of niche pplictions, e.g. off-grid loctions. In 28, solr PV entered phse of rpid nd sustined growth in globlly instlled cpcity. This ws driven chiefly by flling technology costs, strong support mechnisms, rising electricity prices nd rising consumer enggement. Strong support mechnisms in Germny nd other Europen mrkets provided the initil wve of demnd tht developed the globl solr PV industry. From growth grdully shifted from Europe to Chin nd the US. In 215, investment in solr PV ccounted for nerly hlf of ll investment in renewble energy, mounting to USD 161bn worldwide, equivlent in vlue to bout 2 % of the Norwegin oil fund. Solr PV now supplies round 7 % of Germny s nnul electricity demnd (nd more thn 5 % during some hours of the yer). By 22, globl instlled solr PV cpcity is expected to triple reltive to tody s level, nd rech bout 7 GW. Developments in Norwy re lgging behind neighboring mrkets The Norwegin solr PV mrket is very smll. At the end of 215, totl instlled cpcity ws bout 15 MW (reltive to 16 MW in Sweden nd 79 MW in Denmrk), of which most in the holidy home off-grid segment. The solr resources of Southern nd Estern Norwy re comprble to those of Centrl Europe. Lower solr insoltion is compensted by cooler mbient ir tempertures, which increse solr PV system efficiency. Electricity production potentil in Kristinsnd is comprble to Munich; Oslo to Berlin. bove Germn price level), nd reltively low levels of finncil support. In ddition, bsence of simple nd consistent regultory frmework mkes it more difficult for potentil customers to move from ide to investment decision. Erly Adopters look beyond economics when opting for solr PV The lst two yers hve seen higher ctivity in the residentil nd commercil building segments. New dditions in the residentil segment in 215 mounted to 7 kw, qudrupling from 172 kw in 214. This is in lrge prt result of new support mechnisms, which hs contributed to lowering the up-front investment cost of solr PV. In spite of this, profitbility of solr PV in Norwy remins low, due to record-low electricity prices nd high technology cost. For tody s dopters, economics re only one of severl sources of motivtion. Curiosity bout new technology, perceived environmentl benefits, the emotionl vlue of self-generted electricity ll ply role in the decision to go solr. For commercil customers, solr PV is often prt of broder energy nd sustinbility strtegy. For exmple, solr PV fits well within ASKO s strtegy for loclly self-produced renewble energy. Unlike building insultion or ground het pumps, solr PV is visul nd more recognizble building feture, mking it powerful communictions tool. Rising electricity prices nd flling technology costs will trnsform the mrket The economics of solr PV in Norwy re set to improve significntly over the next 15 yers, mking solr PV relevnt for the mjority of the mrket. By 23, retil electricity prices re expected to nerly double reltive to tody s level. Sttnett s long-term forecsts indicte increse in spot prices to 6 EUR/MWh by 23 (reltive to bout 2 EUR/MWh in 215). In ddition, investments in the distribution nd trnsmission electricity grids re estimted to increse electricity network bills by bout 25 % by 225 reltive to tody s level. mrketing nd other non-equipment relted costs, s the mrket nd industry mture. Bsed on our nlysis, by 23, the subsidy-free pybck time for residentil solr PV systems in Oslo re is set to fll to bout 1 yers. This mkes pybck times for solr PV roughly comprble to tody s pybck time of het pumps, n estblished nd thriving technology in the Norwegin mrket. With existing investment support in plce, 1 yer pybck is expected lredy sometime round 223. To rech 1 yer pybck for systems commissioned in 216, the ntionl investment support would need to be incresed from 1 25 to 8 25 NOK per kw. Commercil systems hve lower cost structure, nd will see subsidy-free pybck time of 1 yers lredy in 225, flling to 7-8 yers in 23. New vlue cretion opportunities in the solr PV eco-system Significnt improvement in the business cse nd incresed wreness of solr PV is likely to drive sustined mrket growth over the next yers nd crete new business opportunities for different ctors. In ddition to mrketing of solr PV systems s stndlone product, the technology opens up for brod rnge of complementry services such s one-stop-shop delivery models, 3rd prty finncing, nd sset mngement services (mintennce, mrket nd grid integrtion). Compnies like Solr City nd Sungevity hve revolutionized the US solr PV mrket by mking it possible to produce own electricity without ccess to upfront cpitl. Finncil sector ctors re involved by providing cpitl to compnies such s Solr City, by providing cpitl directly to investors/ customers s well s providing customers with vrious investment products (bonds, funds, etc.) structured round solr PV. Energy utilities/ctors such s Sttkrft nd NextKrftWerke control nd optimize thousnds of smll solr PV instlltions through the so clled Virtul Power Plnt model, mximizing mrket vlue for their owners. For electricity suppliers solr PV is n importnt customer loylty mngement solution, helping to build deep nd long-lsting reltionships in n industry chrcterized by low mrgins, high churn nd high mrketing costs. Solr PV is often bundled with relted products tht demonstrte technologicl (or emotionl link), such s Smrt Home nd electric vehicles. Prtnerships between leding electric vehicle mnufcturers (Tesl, Nissn, BMW, Ford) nd solr compnies hve become commonplce in the US. Actors such s IKEA nd Home Depot hve followed suit, dding solr PV to their portfolio of home products. Solr PV enbles the construction industry to offer their customers premium dd-on. The new-built housing segment represents prticulr opportunity. Beyond the mere business cse, demnd for solr PV is lso driven by complince with building codes nd desire to ttin energy performnce certifictions (e.g. BREAAM), nd cn be integrted into smrt building rchitecture, design nd externl visul ppernce. For the mrket to grow, solr PV needs to be simpler Residentil nd SME b customers hve limited resources nd often lck competence to understnd the costbenefit eqution of solr PV. Relible, relevnt nd esily understood informtion covering technology performnce, costs, support systems, expected finncil benefits nd other key questions is criticl. Stndrdiztion of industry terminology nd cretion of single informtion portl cn help. Solr PV suppliers should im for mximum trnsprency in mrketing informtion, especilly with respect to costs nd expected benefits. The solr PV procurement nd instlltion process remins firly complex for most customers due to bsence of unified set of rules mong relevnt stkeholders such s network compnies. The need to del with multiple ctors (solr PV provider, network utility, in some cses municiplity, etc.) dds to the complexity. Here too, stndrdiztion nd stremlining of the customer experience re importnt. In theory, both residentil nd commercil customers re eligible for green certifictes. In prctice, the high cost of the license (15 NOK for systems up to 1 kw) nd the potentil complexity for the customer (reporting genertion, selling certifictes to interested prties) mkes this mechnism less thn optiml for privte consumers. One solution could be to increse the one-time investment support t the expense of Yet, the economics of solr PV in Norwy re significntly At the sme time, technology prices re expected less ttrctive thn in neighboring mrkets. to fll by 3-4 % reltive to tody s level. This This is owed to low electricity prices (5 % below EU is driven prtilly by globl trend of continuous 12 In ddition to flt pyment of 1 NOK per system verge), high technology costs (on verge 6 % cost reduction for modules nd inverters, s well s b Smll nd medium size enterprises locl (Norwy-specific) cost reduction of instlltion, 13

8 future vlue of green certifictes. Another solution could be to llow individul homeowners to pply for nd report dt s single unit. This would lso reduce processing nd dministrtion costs for the regultor. Ample opportunities to reduce costs The present cost level of solr PV in Norwy reflects inefficient logistics, high instlltion costs nd high mrketing costs. Individul instllers import equipment directly from producers due to bsence of estblished importers nd distributors. This significntly increses costs. At the sme time, high costs re preventing the mrket from growing. A collbortion between lrge commercil customers forming colition of the willing cn ddress such Chicken nd Egg problems nd help ccelerte mrket growth nd reduce costs. Introduction of stndrdized trining nd certifiction for technicl personnel cn help to reduce instlltion costs. Mrketing costs cn be reduced by leverging digitl chnnels nd customer dt to identify most likely cndidtes for solr PV. Instlling systems in strtegic loctions to leverge the neighborhood effect hs shown to ccelerte mrket uptke in Cliforni nd the UK nd reduced mrketing costs. New business models nd holistic business cse evlution 3 rd prty finncing, property-tied finncing, community solr nd other innovtive business models cn ddress typicl brriers such s limited ccess to cpitl, lck of suitble roof spce, nd other fctors precluding customers to become solr PV producers. Sometimes the min brrier is improper evlution of the business cse for solr PV. This is usully the cse when indirect benefits (e.g. impct on property vlue, contribution to brnd vlue, etc) re not ccounted for, or evluted seprtely in siloed process. It is importnt tht evlution of business cses is done holisticlly, tking into ccount the full picture of costs nd benefits. Tking ction The solr PV mrket will continue to grow, s profitbility improves over the coming yers. As key stkeholders, network compnies nd regultors should ssess to wht extent existing cpbilities (ICT, mnpower, competence) re sufficient to support this development. At the sme time, they should consider how they cn help simplify the process for customers s individuls nd for the industry s whole. In prticulr, mking sure tht potentil customers hve ccess to relevnt, relible nd esily understood informtion is key. In the future, instllers will most likely find themselves chllenged by lrger plyers wnting to enter the mrket. To sty relevnt, instllers need to focus on cost cutting, customer experience nd building of prtnerships. In the short-term, focus should be on stremlining instlltion works nd use of innovtive mrketing chnnels. For commercil customers solr PV should be viewed s prt of the corporte energy nd sustinbility strtegy. Some of the key questions tht need to be sked re: Wht re the direct nd indirect benefits of solr PV for my business? How will technology costs nd energy prices develop in the future? How cn solr PV benefit my competitive positioning in the mrket? How cn I improve the vlue of my compny to shreholders nd other stkeholders by introducing solr PV s source of energy? Wht re my return-on-investment requirements? Utilities, finncil sector, retilers nd other ctors in the broder solr PV eco-system need to understnd wht role (if ny) they wish to hve in the emerging mrket. For these, the key questions re: How cn solr PV be leverged to increse mrket shre for existing products? How cn solr PV help increse customer loylty? Wht new products nd services cn be structured round solr PV? While it is cler tht in the long-term the solr PV mrket in Norwy will hve solid bsis for growth, it is difficult to predict short-term developments over the next 2-3 yers. A profitbility nlysis lone does not provide complete nswer since doption is driven by combintion of rtionl-economic nd non-economic considertions. Moreover, experience from other mrkets shows tht solr PV exhibits non-liner growth ptterns nd mrket size cn increse exponentilly (nd unexpectedly) over reltively short period of time. It is therefore importnt for commercil nd public ctors like to initite strtegy process round solr PV with view to prepre for future developments. 1. Introduksjon til solkrft Hv er egentlig solkrft? Hvor utbredt er denne I 215 ble 161 millirder dollr investert i solkrft, tilsvrende 2 % v det norske oljefondet. teknologien internsjonlt, og hvordn er forholdene for produksjon v solkrft i Norge? Hv hr Prognoser nslår t dgens kpsitet vil kunne drevet fremveksten v solkrft, og hv vil være tredoble seg innen 22, og overstige 7GW. drivere for vekst i fremtiden? 14 15

9 1.1 Teknologi og verdikjede Solkrft betegner energi og produksjon v elektrisitet som frmkommer ved hjelp v fotovoltisk effekt når sollys treffer en solcelle. Fotovoltisk effekt er etblering v spenning eller elektrisk strøm i et mterile når det utsettes for lys. Det finnes ulike solcelleteknologier, hvorv krystllinske solceller er mest utbredt og dekker 8 % v globl solcelleproduksjon 1. Tynnfilm og øvrige teknologier utgjør den resterende produksjonen. Mer detljer om ulike solcelleteknologier og deres virkningsgrd er videre detljert i Appendix A. Norge hr et reltivt godt ressursgrunnlg for produksjon v solkrft «Folk flest undervurderer potensilet for solenergi i Norge» Andres Thorsrud Administrerende direktør, Otovo Potensilet for produksjon v solkrft er vhengig v en rekke fktorer, hvor den viktigste er mengde solinnstråling. Figur 1 viser potensilet for årlig produksjon v solkrft i forskjellige byer, gitt mengden solinnstråling, lufttemperturer og en rekke ndre fktorer. Mens solinnstråling i Norge er noe lvere enn i Sentrl-Europ, bidrr kjøligere lufttemperturer til å redusere systemtpet. Figur 1: Potensilet for strømproduksjon fr solkrft for utvlgte byer 2 kwh/kw/år* Et resultt v det er t potensilet for strømproduksjon fr solcellenlegg i Kristinsnd og Oslo er på nivå med byer i Tysklnd (Europs største mrked for solkrft). Det finnes llikevel store forskjeller i Norge - potensilet for produksjon v solkrft i Tromsø er beregnet til å være 36 % lvere enn i Kristinsnd. Smtidig bor over hlvprten v Norges befolkning på Sørlndet og Østlndet områder med reltivt gode solressurser. Det finnes ulike typer solcellesystemer De viktigste fysiske komponentene i et solcellesystem er selve solcellemodulene, en vekselretter (inverter) som trnsformerer likestrøm til vekselstrøm (slik t strømmen kn nvendes til vnlige elektroniske pprter), smt diverse meknisk og elektrisk monterings- og driftsovervåkningsutstyr. Det eksisterer ulike ktegorier v solcellesystemer. Tknlegg og storskl bkkenlegg er reltivt modne teknologier og hr grdvis blir ttt i bruk siden 8-tllet. Innenfor fremvoksende teknologier finnes det bygningsintegrerte solceller, veinlegg (som ersttter eller legges på sflt) og flytende nlegg som plsseres direkte på vnn. Omfnget v denne rpporten er begrenset til tknlegg. Forskjellige typer solcellesystemer er nærmere forklrt i Figur 2. Figur 2: Anlegg for produksjon v solkrft MODENT FREMVOKSENDE Tknlegg Bkkenlegg Bygningsintegrerte nlegg Flytende nlegg Anlegg på vei Verdikjeden for solcellesystemer involverer en rekke ktører I motsetning til trdisjonelle krftnlegg hvor elektrisitet produseres sentrlt og deretter selges til sluttbrukere, foregår produksjon v solkrft både sentrlt og i større grd desentrlt. Dette fører til t den delen v verdikjeden som retter seg mot sluttkundene involverer flere ktører enn ved trdisjonell krftproduksjon, og åpner for involvering fr en rekke forskjellige brnsjer som illustrert i Figur 3. Instllert på tket til bygg (privte og næringsbygg) Strømproduksjon er primært til egenbruk Eventuell overskuddsproduksjon sendes til strømnettet Storskl bkkeinstllsjoner Regnes som krftverk Energiproduksjon som selges til ndre ktører Instllsjoner som er integrert i bygningskroppen Alterntiv til bruk v ndre mteriler i fsde Kombinerer design, estetikk og funksjonlitet Solcellenlegg plssert på innsjøer og reservorer Effektiv produksjon som følge v kjølingseffekt Sikrer vnnforsyning ved å redusere vnnfordmping Pneler integrert i veier Gir energi til lysstolper, trfikklys etc. Optimerer bruk v rel for solenergi i byområder Hver del v verdikjeden hr ulik grd v relevns for forskjellige kundesegmenter (sluttbrukere). For eksempel vil store instllsjoner (f.eks. på næringsbygg) være kompliserte og kreve høy grd v prosjektering, tilpsning og involvering v ingeniører. Mrkedsføring vil derimot være en viktigere del v verdikjeden for mindre husholdningsinstllsjoner, d disse systemene som regel vil kunne selges som stndrdiserte produkter *Antkelser: 1 kw system Estimert tp på system: 14% Helning: Dubi Los Angeles Kiro Honolulu Mumbi Tel Aviv Athen Sydney Mdrid New Delhi New York Austin Milno Zgreb Wien Seoul Kristinsnd Pris Munchen Stockholm London Oslo Københvn Amsterdm Berlin Brussel Prh Moskw Helsinki Trondheim Bergen Tromsø Figur 3: Verdikjede og nøkkelktører ved produksjon v solkrft Produksjon Råvreprodusenter Rådgivning Utstyrsprodusenter Rådgivningselskper Mrkedsføring og slg Distributører og vrehndel Finnsiering Prosjektering, innkjøp og instllering IT og Telekom Instlltører og entreprenører Drift Vedlikehold Ingeniørselskper Finns Krftbrnsjen Bygg og eiendom Forsikring og grnti IKT og Forsikring Telecom Regultører og lokle myndigheter Sluttbrukere (husholdninger, næringsktører) Utrngering / Fornyelse Bruk v komponenter vrierer ut i fr størrelse og bruksområde for solkrftnlegget

10 1.2 Mrkedsutvikling globlt og i Norge Det globle mrkedet for solkrft hr htt sterk vekst de siste tiårene Verdensmrkedet for solcellesystemer hr siden 26 vært i sterk utvikling med en gjennomsnittlig årlig vekstrte i instllert kpsitet på 44 % 3. I 215 hr globle investeringer i fornybr energi vokst til 329 millirder USD, et rekordår til tross for fllende priser på fossile brennstoff. Av dette ble c. 161 millirder investert i solenergi nesten 5% mer enn i vindkrft 4. Historisk sett hr mesteprten v veksten i solcellemrkedet vært drevet v europeiske lnd, men siden 212 hr Kin, Jpn og USA stått for økende ndeler v den globle veksten. Ved utgngen v 214 vr globl kpsitet for solkrft 178 GW 5b, noe som tilsvrer 45 millioner husholdninger med solceller på tket c. Foreløpige estimter indikerer en kpsitet på rundt 23 GW ved utgngen v Det nts t den globle kpsiteten for solkrft vil kunne overstige 7 GW innen Dette tilsvrer en tredobling fr dgens nivå. Deutsche Bnk forventer t solkrft vil bli den største kilden for strømproduksjon globlt innen Figur 4: Årlig instllert og kumultiv solkrftkpsitet Årlig (GW) Resten v verden Midtøsten og Afrik Kin Amerik Asi og Oceni Europ Kumultiv I Tysklnd og Itli står solkrft for rundt 7 % v årlig etterspørsel etter elektrisitet. I enkelte perioder dekker solkrft en signifiknt større ndel v behovet på noen timer i Tysklnd kn solkrft dekke opp til 7 % v den totle etterspørselen 9. Definisjon v målenheter, og forskjell mellom effekt (kpsitet) og energi 1. Kilowtt (kw): Enhet for måling v effekt 2. Kilowtt pek (kwp): Mål på solcellenleggets ytelseseffekt (kpsitet) under optimle solforhold 3. Kilowttime (kwh): Enhet for måling v energi, der energi er et produkt v effekt og tid Forskjellen mellom energi og effekt kn forklres med en pnelovn med effekt på 1kW. Dersom denne pnelovnen er tilkoblet i en time, vil strømforbruket være 1 kwh. I løpet v 6 timer vil den forbruke 6 kwh, mens effekten forblir 1 kw. Et solcellenlegg med ytelseseffekt på 1 kwp vil produsere nok strøm for pnelovnen under optimle solforhold e Kumultiv (GW) Utviklingen i Norge henger etter ndre europeiske lnd I Norge er mrkedet for solenergi fremdeles veldig lite, med en totl instllert kpsitet på 15 MW ved utgngen v 215 (smmenlignet med 16 MW i Sverige og 79 MW i Dnmrk 1 ). Figur 5 viser t Norge fortstt er lngt bk lnd som Dnmrk og Tysklnd når det gjelder instllert solkrftkpsitet per innbygger 11. Figur 5: Instllert solkrftkpsitet i Norge og nbomrkeder Kpsitet per innbygger (215) Wtt 3 Norge 17 Sverige 141 Dnmrk Trdisjonelt hr utbygging v solkrft i Norge vært drevet v instllsjoner på hytter og fritidsboliger uten tilkobling til strømnettet. I 214 ble det instllert 2,2 MW med solkrft i Norge, som er tre gnger mer enn i Ferske tll fr 215 indikerer t veksten hr vttt, med en totl instllsjon på 2,5 MW. Smtidig hr instllsjon v nettilknyttede systemer til eneboliger firedoblet seg fr 172 kw i 214 til 7 kw i Figur 5 viser også utvikling i instllert kpsitet v solcellesystemer i Norge de siste årene, fordelt på nett-tilknyttede og frittstående nlegg. 1.3 Nåværende og fremtidige vekstdrivere kw Den sterke veksten innen solkrft de siste tiårene skyldes en kombinsjon v en rekke drivere. Dette innebærer blnt nnet et sterkt fll i prisene for solcellesystemer, fremvekst v subsidier og støtteordninger for fornybr energi, smt en utvikling i prefernsene hos sluttkunder. Noen v disse driverne vil også være sentrle for vekst i mrkedet for solkrft i Norge. 492 Tysklnd Kumultiv utvikling i Norge Prisene for solcellesystemer hr blitt sterkt redusert de siste tiårene En viktig driver for veksten i instllert kpsitet hr vært et betydelig prisfll for solcellesystemer, rundt 75 % de siste ti årene 14. Det er i hovedsk to fktorer som hr bidrtt til prisfllet: Vesentlige sklfordeler ved produksjon, og teknologisk innovsjon Nettilknyttede systemer Frittstående kommersielle Frittstående privte Etterhvert som det globle mrkedet hr vokst, hr produsenter i økende grd kunnet dr nytte v den økende etterspørselen ved å strømlinje produksjon og logistikk. Til nå hr det eksistert en lærekurve innen produksjon v solcellemoduler, hvor modulprisene hr sunket med om lg 2 % for hver dobling v den smlede instllerte kpsiteten globlt. Store teknologiske fremskritt hr smtidig bidrtt til å redusere mterilbehovet i produksjonsprosessen, og følgelig kostndene for moduler og vekselrettere. Figur 6 viser prisutviklingen for solcellesystemer i Tysklnd siden 26, hvor den sterkeste bidrgsyteren til lvere systempriser hr vært et globlt fll i modulpriser. I tillegg hr prisene for monteringsutstyr og invertere også flt vesentlig 15. For enkelhets skyld vil vi lltid bruke kw i denne rpporten istedenfor kwp b Inkluderer lle typer instllsjoner for solkrft, primært bkkenlegg og tknlegg c Forutsetter gjennomsnittlig systemstørrelse på 4 kw.

11 Figur 6: Gjennomsnittlig pris for tkmonterte solcellesystemer i Tysklnd (1kW - 1kW) /kw 3% 7% 26 28% 72% 27 27% 73% 36% Subsidier og støtteordninger er fremdeles en viktig driver I 24 introduserte Tysklnd en «feed-in-triff» støttemeknisme for solkrft, hvor eiere v små solcellenlegg (<1 kw) fikk c.,57 EUR/kWh i støtte for en periode på 2 år. Dette vr 3 gnger høyere en dværende strømpriser (,18 EUR/kWh). Stsen hr blitt redusert i tkt med utviklingen i kostnder forbundet med teknologi, og er i dg på c.,13 EUR/kWh. Ved inngngen til 215 hdde hele 145 lnd implementert støtteordninger for fornybr energi (smmenlignet med kun 15 lnd i 25), hvorv hoveddelen retter seg mot fornybr strøm 16. Til tross for t solkrft i økende grd hr blitt konkurrnsedyktig, er subsidier og støtteordninger fortstt en viktig driver for kpsitetsutbygging i de fleste mrkeder. I lnd som Tsjekki og Spni hr innstrmninger i subsidiering ført til store fll eller fullstendig stns i investeringer i solkrft. Den mest utbredte formen for subsidiering v solkrft er direkte finnsiell støtte, som feed-in-triffer og investeringstilskudd. En oversikt over ulike internsjonle støtteordninger og eksisterende ordninger i Norge er detljert i kpittel 2.2, smt i Appendiks B. Solkrft er et lterntiv til sentrl strømforsyning 38% Det er estimert t c. 1,1 millirder v verdens befolkning ikke hr tilgng til elektrisitet 17. I disse områdene 64% 47% 62% 57% 53% % Tilleggskomponenter (inkl. vekselretter) Solcellemoduler 51% 49% 213 er strømtilgng gjerne et svært viktig politisk tem. Instllsjon v solceller er en effektiv måte å øke strømforsyning rskt uten å måtte bygge ut store områder med sentrlnett. Det eksisterer også geogrfiske områder hvor det er behov for desentrlisert strømforsyning v ndre årsker. Mnge lnd hr for eksempel problemer med ustbilt sentrlnett og stdige strømbrudd. I disse områdene brukes gjerne dieselgenertorer både som primærkilder og bckup, og disse er som rege dyrere enn solkrft. Grønt, selvstendig og kult 51% 49% 214 I mnge tilfeller går motivsjonen til bedrifter og privte personer som investerer i solkrft utover en ren lønnsomhetsvurdering. Studier viser t privte personer ssosierer en investering i solkrft med flere fordeler, som å kunne bidr ktivt til miljøet 18, smt selvstendighet og uvhengighet fr strømnettet og strømleverndører 19. I tillegg oppftter mnge solkrft som en inter- I Hvler kommune hr det llerede blitt instllert solcellenlegg på tket til over 8 husstnder. De fleste som hr instllert solceller er 6 år og eldre, med god økonomi. Det viktigste motivsjonen bk investeringen hr vært et ønske om å vise miljøengsjement og gjøre et positivt bidrg til neste genersjon. essnt og spennende teknologi en ønsker å følge med på, og skffe seg førstehåndserfring fr. Accenture gjennomførte i 215 en undersøkelse v kunders energiprefernser i Norge. Undersøkelsen viste t «produsere min egen energi» vr motivet som fikk høyest score ved vurderinger v investeringer for å bedre energieffektiviteten i hjemmet, til tross for t egenproduksjon v energi er lngt fr den mest lønnsomme energirelterte investeringen for norske forbrukere i dg 2. «For oss er det ikke nok å være fornybr, vi ønsker å være selvforsynt med fornybr energi» Mette Lier Direktør, ASKO Norge Enkelhet og innovtive forretningsmodeller gjør solkrft mer tilgjengelig Fremveksten v nye forretningsmodeller er med på å redusere brrierer for investeringer i solkrft. Prosessen rundt instllsjon v solceller involverer flere ktører (leverndør, nettselskp, v og til lokle myndigheter, osv.) og kn være krevende for både privtpersoner og kommersielle ktører. Det blir nå mer vnlig t ktører tilbyr sine kunder en fullstendig «one-stop-shop» løsning ved bestilling v solcellesystemer, som tr seg v lle eksterne søknder og kommuniksjon med relevnte ktører. Et resultt er t solcellesystemer i økende grd fremstår som en enkel hjemmeløsning fremfor noe som krever høy teknisk kompetnse. Selv om kostndene for solkrft hr gått ned, kreves det fortstt en betydelig investering. Dette kn være en brriere for mnge potensielle kjøpere. Ulike typer v tredjeprts finnsieringsmodeller som lesing og lån (videre diskutert i kpittel 4) gjør det mulig å produsere egen solkrft med miniml eller ingen forhåndsinvestering. Dette hr bidrtt til rskere mrkedsvekst og t nye kundesegmenter hr kommet inn på mrkedet. Noen kunder hr ikke tilgng til egnede tkflter som kn bli brukt til å plssere et solcellesystem. «Community solr» modeller gjør det mulig for kunder som ikke eier sitt eget hjem eller bor i hus med begrenset tilgng til tkrel å bli produsent v solkrft ved å kjøpe seg inn i et solcellenlegg og «eie» produksjonen. 2 21