Vedtak NPE : Erstatning tilkjennes for feilmedisinering i eget hjem.

Transkript

1 Samhandling g telemedisin i helsevesenet knsekvenser fr pasientsikkerheten sture.pettersen@telemed.n Nasjnalt Senter fr Telemedisin Kmpetansesenter fr telemedisin i spesialisthelsetjenetsen Frskning, rådgivning g frmidling Senter fr frskningsdrevet innvasjn WHO Cllabrating Centre Teknlgi Annet Jus Øknmi Samfunns vitenskap Medisin

2 Klagemuren Sykehusene klager Dårlige henvisninger Fr mange henvisninger Fr mange rekvireringer Ferdigbehandlet på sykehus Få sykehjemsplasser Fastlege, stykkpris Pasientene klager Lang ventetid Dårlig infrmasjn Må gjenta infrmasjn Kmmunen klager Lang ventetid Dårlig infrmasjn Uklar rganisering Manglende pasientansvarlig lege Fr tidlig utskriving Manglende veiledning Ufrberedt hjemmemsrg Helsepersnell klager Dårlig cmpliance Urealistiske frventninger Vedtak NPE : Erstatning tilkjennes fr feilmedisinering i eget hjem. Samme dse gitt av hjemmesykepleier vha dsett i lengre tid, men i tillegg ny resept på mrfinpreparat skrevet av fastlege g gitt til kna sm selv ga dette preparatet til mannen. Mannen ble kvalm, spiste lite, ble avmagret g døde i løpet av nen uker. D: Pneumni g frgiftning Årsak: Manglende dkumentasjn på dialg med pasient g fastlege

3 Hva er Telemedisin? Medisin på distanse hvr IKT brukes til å flytte pasientinfrmasjn i stedet fr pasienter Teledialyse Fra Nrd Gudbrandsdal til Lillehammer Fra Valdres DMS (Fagernes) til Lillehammer Fra Askim til Sykehuset Østfld Fredrikstad Fra Alta til Trmsø Fra Hammerfest til Trmsø Fra Nrdfjrd til Førde Fra Lærdal til Førde

4 Teledermatlgi Fra ca 1/3 av legekntrene til UNN g NSH Fra Hallingdal til Rikshspitalet Fra Sandtangen til Stavanger Fra Egersund til Stavanger Teleradilgi

5 Videknferanse Undervisningskatalg Nettbaserte kurs Fagnett Telemedisi n i drift Røntgen Kreft Kirurgi Hud Patlgi Dialyse Kardilgi Psykiatri Fjernundervisning Dialyse Ortpedi

6 Rekvisisjn Rekvisisjn Nrsk helsenett Helse Midt Helse vest Helse Sør-Øst Helse Nrd Lngyearbyen sykehus

7 AMK-sentralen UNN HF

8 Kirkenes sykehus AMK Hammerfest sykehus UNN HF AMK KH KH KH KH KH KH Shtkmanfeltet Murmansk sykehus Arkhangelsk sykehus KH KH KH Helse Midt Helse Vest Helse Øst Russia Helse Sør

9 Styrket helsetilbud I Finnmark Trmsø Hammerfest Alta Nrd-Trms Hnningsvåg Lakselv Karasjk Båtsfjrd Vadsø Kirkenes Harstad Lften Narvik Telemedisinsk visitt Overføringssamtaler Akutt sykdm/ skade - videbasert akuttmedisinsk kmmunikasjnsenhet Kurs, undervisning. Bdø Rana Vefsn Sandnessjøen en Sykehus DMS Sykestue Organisatriske tilpasninger Suksess avhenger av nye øknmiske g rganisatriske løsninger. Frhåndsdefinerte avtaler m frberedelse, punktlighet, agenda, rdstyring, pasientdialg Teknisk supprt på lyd, lys, bildestyring Dkumentasjn i jurnal Helsepersnell må delta i utviklingen av disse løsningene

10 Men det handler ikke m IKT, men m rganisasjnsutvikling Kan deler av helsevesenet være virtuelt rganisert? Felles teknlgiske løsninger sm ivaretar hele behandlingskjeden? Nasjnale knutepunkter med tverrfaglig ekspertise tilgjengelig fr pasientene? At man er rganisert/ansatt i kraft av sin kunnskap g ikke sin gegrafiske tilhørighet? Knklusjn Omstilling bør ikke frstås sm flytting av tjenester mellm nivåer (desentralisering g sentralisering), men sm endring av tjenestene g måten helsepersnell arbeidet på. Helsetjenester må baseres på ivaretakelse av tjenestene g ikke på ivaretakelse av prfesjnene Helsetjenesten må rganiseres sm en felles ressurs g ikke etter gegrafisk tilhørighet Vi må flytte infrmasjn m pasienten, ikke pasienten

11 Hvrdan møte fremtidens utfrdringer En kmmune med innbyggere: 1400 har diabetes har astma 1100 har KOLS 2900 har rygglidelser vervektige, 3000 sterkt vervektig 3600 strrøykere mellm år

12 Demgrafi g behv fr helsepersnell Figur Sysselsettingsbehvet målt i årsverk ved utsatt sykelighet g knstant familiemsrg, målt i antall årsverk (Kilde SSB 2006). Hva er løsninger fr fremtidens eldremsrg?

13 Effektivisere? Redusere kvaliteten?

14 Hvrfr IT er viktig St. meld Nr. 17 (2007): IKT-sektren representerer 5 % av EU landenes bruttnasjnalprdukt, men driver 25 % av den ttale veksten i samfunnet g 40 % av prduktivitetsveksten KS: 5 % effektivitets økning gir 20 minutter pr sykepleier, ne sm frikjør 5300 stillinger Sykehus Hjemmetjeneste Elektrnisk verføring av epikriser g lab.svar til 5 institusjner Helsenett Spørsmål g svartjeneste mellm msrgstjenesten g fastlege/ tilsynslege fr 4 institusjner g 3 hjemmetjenestesner Mbil tilgang til jurnal g veiledningstjenester Standardiserte meldinger ved utskriving Elektrniske prsedyrer Legekntr Sykehjem

15 Trmsø Telemedicine Labratry NST UiTø UNN IBM R&D Telenr R&D NORUT IT Nrsk Helsenett DIPS Well Diagnstics Trmsø Telemedicine Labratry Sensr-Based Systems fr Vital Signs and surveillance Sensrs Wireless cmmunicatin Persnal terminals Cmputer- Supprted Cperative Wrk Extended Decisin-Supprt Cmputer-aided diagnstics Early warning systems Clinical decisin-supprt supprt sys. Usability Cllabratin Integratin Rerganizatin

16 Diabetes 200 mil med diabetes, øker til 330 mil i 2025 Nrge: Dårlig regulert bldsukker øker sjansene fr å få kmplikasjner. Senkmplikasjner ved diabetes kan ppstå i hjerte, bldårer, nerver, nyrer g øyne. I Nrge kster senskader 4 mrd pa Behv fr selvhjelp g ppfølging Måler aktivitet g bldsukker... sendes autmatisk g trådløst til mbil g via helsenettet g blir tilgjengelig fr diabetessykepleiere sm er tilkblet DIPS klienten brukertilpasset g reknfigurerbar tilbakemelding Knwledge abut the current situatin Physical activity (mvement per day) Fd habits (difficult, n sensrs!?) Encuragement fr change Suggestins based n the current situatin Did yu knw (knwledge) Acceptance and rewards

17 Tele-Warf Pasienter med bldprpprisik Warfarin senker prtrmbintid Fare fr bldprpp g blødninger I dødsfall hvrav 48% skyldtes antitrmbtiske medisin Egenkntrll med hjemmelabratrium sendes autmatisk g trådløst til mbil g via helsenettet til beslutningstøttesystem sm basert på farmakinetisk mdell.. bistår leger i dseringsplanlegging g sikrer pasienten mt feilmedisinering MyHealth@age Målgruppen eldre med eller uten hjemmetjeneste medisinering (påminnelser) Ssial stimulering => hlder seg vitale => økt velbefinnende Bärbar larmknapp MyHealth Överfall Bldtryck manchett Persner med diabetes g høyt bldtrykk Trygghet Bedre tilpasset medisinering gjennm egne målinger Persner med hjertprblemer måle enkel ekg fr å kunne gi spesialist et bedre beslutningsgrunnlag=> kan setta inn medisinering i gd tid ch unngå hjerteatakk Persner med behv fr hjelpemiddel Videinstruksjner av hvrdan hjelpemiddel skal brukes Fall sensr Stegmätare Larm Hälsa Meddel. Schema Hitta Knfig Bldscker mätare Syresättning i bldet

18 Eksem 20-25% har atpisk eksem Opptil 90 % reduksjn av alvrlighetsgrad med gjentatt pplæring g demnstrasjn Freldre kan mestre barnets sykdm bedre Bilde fra mbilkamera sendes til... Sykepleier g lege sm vurderer behandling Tilbakemelding på SMS g mail Føflekk-kreft Malignant melanma hurtig vksende krefttype Opptil 100%blir frisk dersm det ppdages på et tidlig stadium Begrenset ressurser fr screening av risikpasienter Bilde fra mbilkamera sendes til... Datastøttet diagnstikk fr bildesegmentering (asymmetri, farge, mriss g diameter) Behv fr datastøttet diagnstikk (CAD) Tilbakemelding til pasient

19 Telemedisinsk avdelin Reginsykehuset i Tr Simpill 60% av pasienter tar ikke medisinen sm freskrevet Gjør det enklere fr sykepleieren å fkusere på prblempasientene enkel å bruke pasienten trenger bare å åpne SIMpill bksen pillebks sm er knyttet pp mt pasientens mbil telefn Den vet når pasienten skal ta medisinen g sender en SMS dersm pasienten glemmer dette. SMS ene kan sendes direkte til pasientene g/eller til pårørene eller sykepleier enkel versikt ver hvilke pasienter sm ikke tar medisinen slik de skal Net-based medicatin card Mismedicatin causes 5-10% f hspitalizatins (10-20% fr lder peple) 9,5 deaths per 1000 hspitalizatins ( 18% f all deaths in the hspital) Current legislatin prhibits shared access t sensitive infrmatin Nursing hme General practitiner Emergency ward Hme care Hspital Patient relatives All access via EPR, autmatic message t administratr Autmatic message when his/her patient s medicatin card is changed Autmatic updating f lcal medicatin card (eventually sign)

20 Min helsestasjn Eldre pasienter med Kls, diabetes eller nyresvikt 50% ver 65 år bruker ikke PC behv fr enkelt grensesnitt Bedre individuell ppfølging Diskusjn med helsepersnell g andre krnikere Individuell ppfølging basert på f. eks bldsukkermålinger, ksygenmetning i bldet Tekstlig pplæringsinfrmasjn Gruppeundervisning/samtale Fredrag, følge trimpplegg Hjemmedialyse Str vekst i antall pasienter: 2005: : : 3800 Gd ppfølging g rutiner nødvendig fr at pasienten skal ta mer ansvar fr egen behandling. Hjemmebasert dialyse kan gjøres hyppigere g gi bedre livskvalitet. Kliniske parametre Bldtrykk Vekt dialysepasient helsepersnell

21 49 Symptmbasert helsevervåking Number f peple falling ill (line). Number diagnsed (bars) Ofte lang tid før smittsmme sykdmmer diagnstiseres Lkale variasjner fanges ikke pp Tidlig varsling av utbrudd kan redusere helsemessige knsekvenser g kstnader Week f diagnsis Week f sympm nset Mbile agenter henter infrmasjn fra datakildene Symptm hentes fra datakilder på labratrier, sykehus, legekntr g direkte fra pasient Mdellering g beregning av risik W k b 2004 Risikstyring av telemedisinske prsjekter

22 Hvrfr risikstyring? Avdekke risiknivå med hensyn på brudd på knfidensialitet, integritet, tilgjengelighet g kvalitet ved behandling/prsessering av persnlige data eller andre data sm trenger beskyttelse (frretningspplysninger) Bli i stand til å implementere tilstrekkelige sikkerhetstiltak fr å ppnå et akseptabelt risiknivå (ikke mer sikkerhet enn nødvendig) The CORAS Risk Management Prcess Identify Cntext Identify Risks Cmmunicate and Cnsult Analyse Risks Determine likelihd Evaluate Risks Accept Risks Determine cnsequence Estimate level f risk yes Mnitr and Review n Treat Risks

23 CORAS Risk Management prcess tk utgangspunkt i en Australsk g New Zealand standard fr risikstyring: AS/NZS 4360:1999 ISO/IEC JTC1/SC 27/WG 1 har i juni 2008 utgitt en internasjnal standard fr risikstyring, sm gså er basert på de samme prinsippene: ISO/IEC Infrmatin security risk management sm NST har gitt innspill til g vil basere sitt arbeid på framver Risikvurderingsprsessen består av 5 steg: 1. Kntekstidentifisering: Identifisere mfanget av risikvurderingen, identifiser hva sm skal analyseres systemet, tjenestene, IT-parken, bruken av systemene, etc 2. Trusselidentifisering 3. Analysere truslene med hensyn på sannsynlighet g knsekvens 4. Beregne risiknivå 5. Identifisere tiltak fr å redusere risiknivået, g lage en tiltaksplan

24 Eksempler på hva sm skal beskyttes (assets/verdier) Liv g helse til pasientene Pasientinfrmasjn (knfidensialitet, tilgjengelighet, integritet) Ryktet til bedriften eller de ansatte Frretningsavtaler Frretningshemmeligheter Hardware g sftware Trusseltabell Id Trussel, Uønsket hendelse 1 Pasientpplysninger sendes til feil mttaker 2 Uautrisert tilgang til persnpplysninger 3 Inntrengere får tilgang til sensitive data Årsak Feil adresse er registrert i systemet, f.eks. feil lege er registrert sm fastlege. Bruker glemmer å lgge av når pc frlates, g neste bruker benytter den frrige brukerens tilganger Brukernavn g passrd er lett tilgjengelig Sannsynlig het Sjelden Mderat Knsekvens Risiknivå Kmmentar Ofte Mderat Timeut er ikke implementert Ofte Alvrlig

25 Risikevaluering: Beregne risiknivået Plassering av truslene i risikmatrisa fr å finne risiknivået fr den enkelte trussel, g fr å få et inntrykk av risikbildet fr alle truslene samlet. Risikmatrise Sannsynlighet Knsekvens Svært sjelden Sjelden Av g til Ofte Svært fte Liten Mderat 1 2 Alvrlig 3 Risiknivå: Alvrlig risik Høy risik Mderat risik Lav risik Beskrivelse: Betydelige frbedringer av systemet er nødvendig Øverste ledelse må vurdere m tjenesten kan frtsette, eller m den må stanses inntil frbedringer er fretatt Må avgjøre i hvert enkelt tilfelle m endringer er nødvendig eller m man velger å leve med risiken Risikene kan håndteres av rutinemessige prsedyrer Takk fr meg!