Kog ni ti ve ef fek ter av kro nisk can na bis bruk: Nye re forsk ning og kli nis ke im pli ka sjo ner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kog ni ti ve ef fek ter av kro nisk can na bis bruk: Nye re forsk ning og kli nis ke im pli ka sjo ner"

Transkript

1 Fag ar tik kel Hel ga Tveit Kjell Ag nar Karl sen Av de ling for rus- og av hen gig hets be hand ling, Sør lan det sy ke hus Kristiansand Tveit Kog ni ti ve ef fek ter av kro nisk can na bis bruk: Nye re forsk ning og kli nis ke im pli ka sjo ner Kro nisk bruk av can na bis svek ker utvil somt kog ni ti ve funk sjo ner, spe sielt hu kom mel se og ek se ku ti ve funk sjo ner. I ar beid i rus po li kli nikk gjen nom en ti års pe ri ode har vi ob ser vert at can na bis er det rus mid de let som pa si en ter, og da sær lig ung dom, sist er vil lig til å slut te med. Can na bis har vært brukt i fle re hund re år, og i de sis te 40 år har det vært et van lig rusmid del i Nor ge. Rundt 1990 ble can na bisre sep to rer iden ti fi sert og lo ka li sert i hjernen. Re sep to rer for can na bis fore kom mer tet test i cor tex, hip po cam pus, basalganglia og cerebellum (Ash ton, 2001). Cerebellum har, i til legg til mo to ris ke funk sjo ner, også en funk sjon mht. skif te av opp merksom het, el ler kog ni ti ve skift (Solowij, 1998). I cor tex er det fron tal lap pen som har den høy es te tett het av can na bis re septo rer (Lund qvist, 1995). Kunn ska pen om lo ka li se ring av can na bis re sep to re ne, sammen med er fa rin ger fra vår kli nis ke prak sis, gjor de at vi vil le fin ne ut mer om ef fek ter av can na bis bruk, og da sær lig kog ni ti ve effek ter. Can na bis bru kes pri mært for den akut te ruseffekten. Den kan vare i tre fire ti mer, va rie ren de bl.a. med dose og inntaksmåte (Lund qvist, 1995). Akutt rus har man ge kjen ne tegn; de ty de lig ste er en fø lel se av av slap ning, eu fo ri, for sterk ning av sen sorisk opp le vel se og end ring av tids opp le velse. I ster ke re do ser vil stof fet kun ne ha hallu si no ge ne ef fek ter (Solowij, 1998; Iver sen, 2005; Iver sen, 2003). Kro nisk el ler sub akutt rus er et vel etablert be grep i can na bis forsk nin gen. Ut trykket kro nisk rus bru kes for å be skri ve situasjo nen der bru ke re har jevnt inn tak av can na bis, men ikke er i akutt rus fa se (Lundqvist 1995, Hall & Solowij, 1998). And re fors kere vi ser også til en ikke-akutt fase av på virk ning, men bru ker and re ut trykk som for ek sem pel «non-acute neurocognitive effects» (Grant, Gon za lez, Ca rey, Natarajan & Wolfson, 2003) el ler «subacute effects» (Kelleher, Stough & Ser ge jev, 2004). I den ne ar tik ke len tar vi sik te på å gjennom gå nye re forsk ning på kog ni ti ve ef fekter av kro nisk can na bis bruk, og vi trek ker noen lin jer fra det te til be hand ling av canna bis av hen gi ge. Vi øns ker å be ly se dis se pro blem stil lin ge ne: 1 Hva slags ef fek ter gir kro nisk can na bisbruk på kog ni ti ve funk sjo ner som må les ved hjelp av psy ko lo gis ke tes ter? 2 Er ef fek te ne doseavhengige? 3 Ved va rer nega tive kog ni ti ve ef fek ter der som can na bis bru ken opp hø rer? 4 Hvil ke im pli ka sjo ner har våre nye kunnska per om kog ni ti ve ef fek ter av can nabis bruk for kli nisk prak sis? Over sikts ar tik ler Når det gjel der kog ni ti ve end rin ger ved can na bis bruk, fin nes en rek ke over sikts artik ler som sam men fat ter tid li ge re forskning. Hall og Solowij (1998) opp sum me rer at det er små, sub ti le og doseavhengige kog ni ti ve end rin ger un der kro nisk rus. De nega tive end rin ge ne er på om rå de ne hukom mel se, opp merk som het og orga ni sering av kom pleks in for ma sjon. Iver sen (2005) kon klu de rer med at kronis ke bru ke re har svikt i kog ni ti ve funk sjoner, da først og fremst i ut fø rel se av komplek se opp ga ver. Imid ler tid trek ker han den kon klu sjo nen at nega tive kog ni ti ve effek ter ikke sy nes å ved va re etter to tre uker uten inn tak av can na bis. Lund qvist (2005) hev der i sin sam menfat ning at kro nisk bruk med fø rer svek kel se i hu kom mel ses funk sjo ner, spe sielt gjen kalling. Oppmerksomhetsfunksjon og evne til kog ni ti ve skift svek kes også. Han kon klude rer også med at det er usik kert hvor vidt de nevn te kog ni ti ve ef fek te ne ved va rer etter av slut tet bruk. I en meta-ana ly tisk stu die be ly ser Grant og kol le ger (2003) spørs må let om va rig heten av nega tive kog ni ti ve ef fek ter. 11 forsk- tidsskrift for norsk psykologforening

2 Tveit & Karlsen: Kognitive virkninger av kronisk cannabisbruk Vitenskap og psykologi Fun ne ne kan opp sum me res med at man fin ner stør re kog ni ti ve ut fall ved stør re can na bis inn tak, uan sett dosedefinisjon, dvs. både ved stør re ak tu ell bruk og leng re tid med kro nisk can na bis bruk nings ar tik ler av nevrokognitive ef fek ter av ikke-akutt can na bis bruk ble ana ly sert mht. hvor vidt nevrokognitive ef fek ter var va rige; det vil si etter brukerperioden, hos bruke re med mo de rat og tyng re bruk. Må linger av kog ni tiv funk sjon var gjort ved nev ro psy ko lo gis ke tes ter, og tid si den inntak av can na bis va ri er te fra 17 ti mer til 42 da ger. Tes te ne om fat tet mål om rå de ne re ak sjons tid, opp merk som het, ver ba le evner, ab strak sjons ev ne/ek se ku ti ve funk sjoner, per sep tuelle og mo to ris ke funk sjo ner, læ ring og hu kom mel se. Det ble fun net små ut fall på hu kom mel se (gjen kal ling og gjenkjen ning) og læ ring. Det mest slå en de funnet var imid ler tid mang lende funn av be tyde li ge, sys te ma tiske og ska de li ge nevrokognitive ef fek ter etter av slut tet bruk. Opp sum me ren de fin ner tid li ge re oversikts ar tik ler nega tive end rin ger un der kronisk can na bis bruk mht. kog ni ti ve funk sjoner, først og fremst hu kom mel se og oppmerk som het. Man fin ner i li ten grad at dis se ef fek te ne ved va rer etter av slut tet bruk. Me to de Vår ar tik kel byg ger på lit te ra tur stu di er og opp sum me rer nye re forsk nings ba sert kunn skap om kog ni ti ve ef fek ter av kro nisk can na bis bruk. In klu sjons kri te ri er. Vi har in klu dert studier av kog ni ti ve ef fek ter hos men nes ker som føl ge av kro nisk can na bis bruk pub li sert etter år 2000 og fram til ap ril Stu dier av multiple stof fer er ikke tatt med, kun ren can na bis bruk. Ut val ge ne skul le være kontrol lert mot nev ro lo gis ke og psy kiat riske lidel ser, og kon troll grup per skul le mat che un der sø kel ses grup pen mht. so siale data. Kog ni ti ve funk sjo ner målt med psy ko lo giske me to der er tatt med, men ikke me di sinske me to der som for ek sem pel ak ti vi tetsmå ling i hjer nen. Ar tik ler skre vet på eng elsk el ler skan di na vis ke språk er in klu dert. Søk. Det ble gjort søk gjen nom Med line og PsychInfo. Det ble søkt med nøk kel orde ne can na bis i kom bi na sjon med «cognition disorder». Det te ga to talt 199 treff i Med line og 148 treff i PsychInfo. Sø ket ble gjort den Sø ke re sul ta te ne ble så Kog ni ti ve ef fek ter av can na bis bruk un der kro nisk rus Hu kom mel se. For enk let be skri ves hu kommel se som be stå en de av kortidsminne, lagring og gjen kal ling. Den kan i til legg ka tego ri se res som au di tiv el ler vi suell. Hu kom mel se er un der søkt som spe sifikk va ria bel i 11 av de 18 stu diene. Av de 11 som un der søk te hu kom mel se, er det gjort funn av ned satt funk sjon i 9, mens det i 2 ikke ble på vist end ring un der kro nisk can na bis bruk. I noen av un der sø kel se ne fant en kun ned satt hu kom mel se ved tung bruk el ler lang va rig bruk (Fried, Watkinson & Gray, 2005; Solowij, Stephens, Roffman, Babor, Kadden & Mil ler, 2002). Eksekutivfunksjoner. Eksekutivfunksjoner er un der søkt i 10 av de 16 ar tik lene. Dis se 10 tok bl.a. for seg del funk sjo ne ne in hi bi sjon, kog ni ti ve skift, ver bal læ ring, evne til å til pas se seg uli ke for sterk nings betin gel ser og evne til å re gu le re at ferd etter ut sat te kon se kven ser. Nega tiv end ring av eksekutivfunksjoner un der kro nisk rus ble på vist i 6 stu dier (Har vey, Sellman, Por ter & Frampton, 2007; Lane et al., 2007; McHale & Hunt, 2008; Solowij, Stephens, Roffman, Babor, Kadden, Mil ler et al., 2002; Spinella, 2002; Whitlow, Ligouri, Livengood, Hart, Mussat-Whitlow, Lamborn et al., 2004). Re du sert evne til in hi bisjon av ir re le van te sti mu li (Stroop) samt re duk sjon i evne til kog ni ti ve skift (WCST) ble i ett av stu diene fun net både un der bruk og 28 da ger etter av slut tet can na bisbruk (Bolla et al., 2002). I 3 stu dier ble eksekutivfunksjoner un der kro nisk bruk under søkt uten at svikt ble på vist (Pope, Grub er, Hud son, Huestis & Yurgelun-Todd, 2001a; Pope, Grub er & Yurgelin-Todd, 2001b; Pope, Grub er, Hud son, Cohane Huestis & Yurgelun-Todd, 2003). Mo to rikk. Ut slag av can na bis bruk på psy ko mo to rikk ble fun net i alle 9 stu dier som un der søk te det te. Re sul ta te ne kan sam men fat tes med at can na bis bruk medfø rer noe re du sert tem po og gir re du sert nøy ak tig het på tes ter med tids be grensning. Opp sum me ring. Ho ved fun ne ne av koggjen nom gått med ut gangs punkt i inklusjons- og eks klu sjons kri te ri er. Av det to tale sø ke re sul ta tet fant vi 18 ar tik ler som tilfreds stil te kri te rie ne. Re sul ta ter En kelte stu dier gjør bruk av svært man ge tes ter, slik at det plass mes sig blir van ske lig å pre sen te re dem alle (se ta bell 1). For kor telse av tes ter er satt i ta bell der det er plass, men her pre sen te res en ut dy pen de be skrivel se av bruk te tes ter i de re fe rer te ar tiklene. For psy ko mo to rikk og tem po er det brukt del tes ter fra WAIS: ko ding og in deks for prosesseringshastighet. Psy ko mo to ris ke funk sjo ner er også blitt tes tet med Speed of Comprehension (SOC), Speed and Capacity of Lan guage Processing (SCOLP) og CANTAB- bat te ri et samt fingertapping fra Halstead-bat te ri et. And re tes ter som har vært brukt. er CALCAP (The Ca li for nia Com pu ter ized Assessment Package), CVLT (Ca li for nia Ver bal Learn ing Test), RAVLT (Rey Auditory Ver bal Learn ing Test), Choi ce reaction time task, The Gib son Spi ral Maze samt Grooved Pegboard fra Halstead-bat te ri et og Con ner s Perceptual Per for man ce test (CPT), en test på opp merk som het og konsen tra sjon. En rek ke funk sjo ner blir ofte sam menfat tet un der be gre pet eksekutivfunksjoner. Noen tes ter er i de re fe rer te stu diene omtalt som spe si fik ke tes ter for eksekutivfunksjoner, bl.a. Wis con sin Card Sorting Test (WCST), Stroop og Iowa Gamb ling Task (IGT). WCST må ler evne til å skif te problemløsningsstrategi; Stroop må ler evne til in hi bi sjon av ir re le van te sti mu li og IGT må ler evne til å regulere atferd i nåtid etter ut sat te, po si ti ve kon se kven ser (Bechara, Demasio, Demasio & An der son, 1994). Et an net mål for eksekutivfunksjoner er ut ar bei det av Lane (Lane, Cherell, Tcheremissine, Stein berg & Sha ron, 2007). De har kon struert en opp ga ve etter ope ran te lærings prin sip per som må ler evne til adap tasjon til uli ke for sterk nings be tin gel ser. Oppga ven er kalt Response Efficiency. 498 tidsskrift for norsk psykologforening

3 Vitenskap og psykologit tveit & Karlsen: Kognitive virkninger av kronisk cannabisbruk Va rig het av kog ni ti ve end rin ger Der som man skal vur de re hvor vidt ef fekter av can na bis bruk er va ri ge, bør man uteluk ke sym pto mer som er funk sjon av på gåen de bruk el ler av ab sti nens pla ger. Et ter som de fles te sub jek ti ve pla ger av can na bis absti nens er bor te etter 3 uker (Budney, Moore, Vandrey & Hug hes, 2003) til sier det te at kog ni ti ve funk sjo ner ved av slut tet rus bruk ikke bør tes tes før 3 uker etter inn tak av can na bis. Blant un der sø kel se ne i ta bel len har vi fun net seks som har gjort nevrokognitive tes ter på et tids punkt 20 da ger el ler mer etter inn tak (Bolla et al., 2002; Fried et al., 2005; Ly ons, Bar Panizzon, Toomey, Eisen, Xian et al. 2004; Me di na, Han son, Schweinsburg, Co hen-zion, Na gel & Tapert, 2007; Pope et al., 2001b; Pope, Grub er, Hud son, Cohane, Huestis & Yurgelun- Todd, 2002). Bolla et al. (2002) tes tet bru ke re 28 dager etter av slut tet bruk. Stu dien har ikke kon troll grup pe, men sam men lig ner grupper av bru ke re med uli ke ak tuelle bruksdoser mht. kog ni tiv funk sjon. Det ble fun net ned sat te kog ni ti ve funk sjo ner av ty pen verbalt og vi su elt min ne, eksekutivfunksjoner, vi suell per sep sjon, tem po og fingerfølsomhet. Ned set tel se av dis se funk sjo ne ne vedvar te etter 28 da gers ab sti nens hos tun ge bru ke re (de fi nert som 13 marijuana- si garet ter pr. dag/dag lig) sam men lig net med let te bru ke re (2 sig. / 4 da ger pr. uke). Ly ons et al. (2004) un der søk te ikkebru ke re og eks bru ke re 1 år etter av slut tet bruk mht. en rek ke kog ni ti ve funk sjo ner. Det var sig ni fi kan te grup pe for skjel ler kun på 3 av 69 tes ter/del tes ter: ter ning møns ter på WAIS, ver bal gjen kal ling på CVLT og fingertapping på ikke-do mi nant hånd. Funne ne må ut fra det te sies å være små og med usik ker prak tisk be tyd ning. Me di na et al. (2007) gjor de sin un der søkel se av ten årin ger i al de ren år. Funne ne vis te at kog ni ti ve funk sjo ner som kom pleks opp merk som het, se kven se ring, ver balt gjenkallingsminne og psy ko mo torisk tem po var svek ket 23 da ger etter sis te can na bis inn tak, sam men lig net med kontroll grup pen. Fried et al.s un der sø kel se fra 2005 kan be ly se va rig het ut fra ana ly se ne av eks bruni ti ve end rin ger un der kro nisk rus vi ser at fle re as pek ter av hu kom mel se på vir kes nega tivt un der kro nisk can na bis bruk: ver bal og vi suell hu kom mel se, inn ko ding og gjenkal ling. Det ble også fun net ned set tel se av uli ke ek se ku ti ve funk sjo ner. Når det gjelder psy ko mo to risk tem po, vi ser stu diene i hoved sak at kro nisk can na bis bruk med fører mo de rat ned set tel se av tem po, og gir re du sert nøy ak tig het på tes ter med tids begrens ning. Dose re spons Be skri vel se av meng de el ler dose can na bis er gjort på uli ke må ter i de uli ke ar tik lene. Det er ho ved sa ke lig på to må ter do sen beskri ves: ak tu ell meng de i nå tid (inn tak i et de fi nert tids rom) el ler tid med to tal bruk, an gitt i an tall år, må ne der el ler uker. Bruken er i noen un der sø kel ser inn delt i tung el ler lett bruk, med va rie ren de kri te rier. Av ar tik lene fra ta bel len er det Bolla, Brown, Eldreth, Tate og Cadet (2002), Messinis, Kyprianidou, Malefaki og Papathanasopoulos (2006) og Solowij et al. (2002), som har spe sielt fo kus på hvor vidt stør re meng de målt i ak tu ell bruk/an tall år brukt end rer kog ni tiv funk sjon. Konklu sjo ne ne va rie rer ut fra me to de og fo kus. Bolla kon klu de rer med at det er den aktuelle bru ken før stu dien som er mest utslags gi ven de for re duk sjon i kog ni ti ve funksjo ner, re la tivt til an tall år brukt. Messinis et al. fin ner også det te. Solowij et al. konklu de rer med at an tall år med can na bisbruk på vir ker den nega tive ef fek ten slik at jo fle re års bruk, des to stør re ut slag. Det er gjort un der sø kel ser av bru kergrup per med let te re bruk, om talt som let te el ler kort tids bru ke re. Lett/mo de rat bruk er målt både ved nå tids bruk el ler bruk over kort tid (Fried, Watkinson & Gray, 2002; Har vey et al., 2007; Messinis et al., 2006). I dis se stu diene fin ner man, ved let te re/sjeldne re bruk, ikke sig ni fi kan te for skjel ler mellom let te grup per og kon troll grup pe ne. Det te un der stre ker at meng de spil ler en ve sent lig rol le for hvor vidt det fore lig ger nega tive end rin ger av kog ni tiv fun ge ring. Fun ne ne kan opp sum me res med at man fin ner stør re kog ni ti ve ut fall ved stør re canna bis inn tak, uan sett dosedefinisjon, dvs. både ved stør re ak tu ell bruk og leng re tid med kro nisk can na bis bruk. Det fore lig ger alt så en klar dose re spons sam men heng på nega tive kog ni ti ve ef fek ter av kro nisk can na bis bruk. ABSTRACT Cognitive effects of chronic can na bis use: recent re search and clin ical im pli ca tions This art icle reviews stu dies, pub lished between 2000 and 2009, of the effect of canna bis use on cognitive functions. The stu dies are reviewed in terms of whether (a) chronic can na bis use affects cognitive functions, (b) pos sible cognitive changes are dose-related, and (c) nega tive cognitive changes remain after the cessation of can na bis use. 18 clinical stu dies of chronic (non-acute) can na bis use are summarized. The results suggest that cognitive changes occur du ring chronic can na bis use, the most common change being a nega tive alter ation in me mo ry and other executive functions. The effects are dose-related. Dur ation of cognitive changes after cessation of use is ambiguous, due to vari ations in results. Meth odo logical differences be tween stu dies as well as in di vi du al vulnerability seem probable causes of this vari ation. Finally, clin ical im pli ca tions of the find ings are presented suggesting that rehabilitative interventions and psychotherapy have a better prognosis after ter min ation of can na bis use. Keywords: chronic can na bis use; cognitive functions; clin ical im pli ca tions. kerne. Fun ne ne vis te noen ned sat te funksjo ner (hu kom mel se, tem po) etter av sluttet bruk hos tun ge bru ke re (de fi nert som >5 sig./uke). Hos let te bru ke re (<5 sig./ uke) og eks bru ke re ble det ikke fun net ned sat te funk sjo ner 3 må ne der etter avslut tet bruk. I Pope et al. sine un der sø kel ser ble det ikke fun net ned satt kog ni tiv funk sjon 28 dager etter bruk. I Pope et al. (2001) ble det tatt en rek ke tes ter: av au di tiv og vi suell opp merk som het, evne til in hi bi sjon, kog niti ve svikt, vi suell og au di tiv hu kom mel se samt uli ke ver sjo ner av ge ne rel le ev ner. Ingen av dis se ga sig ni fi kan te ut slag etter 28 da ger. Pope et al.s and re stu die (2002) hadde en an nen og eld re po pu la sjon, men samme tes ter. Det ble hel ler ikke i den ne stu dien fun net for skjel ler mel lom can na bis bru ke re og kon troll grup pen etter 28 da ger. Dis ku sjon Un der sø kel se ne vi ser at kro nisk bruk av can na bis utvil somt svek ker kog ni ti ve funksjo ner, spe sielt hu kom mel se og ek se ku ti ve funk sjo ner. Den ne lit te ra tur gjen nom gangen støt ter kon klu sjo ne ne fra tid li ge re oppsummeringsartikler (jf. Iver sen, 2003; tidsskrift for norsk psykologforening

4 Tveit & Karlsen: Kognitive virkninger av kronisk cannabisbruk Vitenskap og psykologi Tabell 1. Oversikt over artikler om cannabis og kognitive effekter etter årstall publisert For fat ter De sign For mål An tall og grup peinn de ling Pope et al Hva slags kog ni ti ve ef fek ter vi ses av can nabis over tid? N = 180 Tb = 63 Eks = 45 K = 72 Pope et al Har de but al der ef fekt på kog ni ti ve mål? N = 209 (bru ke re og eks.) De but <17 år (69) >17 år (53) K = 87 Bolla et al Generell po pu la sjon Er dose el ler va rig het av can na bis bruk mest be stem men de for kogni ti ve ef fek ter? N = 22 Tb = 7 Lb = 7 Mb = 8 Ikke kontrollgr. Fried et al Pro spek tiv stu die Ge ne rell po pu la sjon Fø rer dag lig bruk av can na bis til ned gang i ge ne rell IQ? N = 70 Tb = 15 Lb = 9 Eks = 9 K = 37 Solowij et al Fø rer lang tids bruk til per man ent ned satt kog ni sjon? N = 102 An tall års bruk: 23 år = år = 51 K = 33 Spinella et al Ge ne rell po pu la sjon Hva slags fron tal- funksjo ner på vir kes av can na bis? N = 90 Cbr.= 58 K = 32 Ly ons et al Tvil ling/ grup pe de sign. Ge ne rell po pu la sjon Fore kom mer lang tidsef fek ter? Er ef fek ter dose- av hen gi ge? N = tvil ling par, Eks = 54 K = 54 Ja kob sen et al pilotstudieungdommer Ef fekt av can na bis/ to bakk på fmri og arbeids min ne N = 21 Cbr +T = 7 T = 7 K = 7 Whitlow et al Eks pe ri men tell grup pe de sign På vir ker can na bis beslutningspro-ses ser? N = 20 Tb = 10 K = 10 Fried et al Pro spek tiv grup pe de sign Ge ne rell po pu la sjon Er det ef fekt av can na bis bruk når før bruksfunk sjon er kon trol lert for? N = 113 Tb = 19 Lb = 19 Eks = 16 K = 59 Tid etter inn tak 0, 1, 7 og 28 da ger 28 da ger. 28 da ger. Ikke bruk sam me dag 17 ti mer Ikke opp gitt >1år >4 uker 14 ti mer Ikke sam me dag Kog ni ti ve mål Kon klu sjon Ev ne ni vå, opp merk som het., ver balt + visuospatialt min ne, flek si bi li tet, kon sen tra sjon Noe ned satt min ne hos bru ke re 1 7 da ger etter bruk, men ikke etter 28 da ger. Ikke ned sat te evner, kon sen tra sjon, flek si bi li tet, opp merk som het på noe tids punkt Ev ne ni vå, min ne (ver balt, visuospatialt) opp merk som het eksekutivfunksjoner Noe ned sat te ver ba le ev ner hos tidl. de bu te ren de. In gen funn ved kor rek sjon for ver bal IQ. Min ne, læ ring, eksekutivfunksjon, re ak sjons tid, tem po, fin mo to rikk, es ti mert IQ Økt dose ga nega tiv ef fekt på ver balt min ne (RAVLT), vi suell læ ring og min ne (Sym bol-digit Paired Assosciate Learn ing), ek se ku ti ve funk sjoner (WCST), psy ko mo to risk tem po (CALCAP) og håndferdighet (Grooved Pegboard) Po si tiv ef fekt på CALCAP-tall i se kvens, fals ke po si ti ve re spon ser In di vi duelle dif fe ran se tall i WISC/WAIS IQ målt ved 9 og 17 års al der Bare TB had de ned gang i IQ skå rer; alle and re grup per had de øk ning Min ne, læ ring, opp merk som het, flek si bi li tet, tids opp fat ning, mo to risk tem po Alle bru ke re: fle re feil, la ve re flek si bi li tet og svikt i tidsoppfattelse. Lang tids bruk: ned satt min ne og læ ring, økt dist ra her bar het Fron ta le funk sjo ner: apa ti, disinhibisjon, ek se ku ti ve funk sjo ner Bru ke re har svikt i disinhibisjon (orbitofrontalt sys tem) samt ten dens til svikt i eksekutivfunksjon Ev ne ni vå, opp merk som het, min ne, orga nise ring, ek se ku ti ve funk sjo ner, mo to rikk Eks bru ke re dår li ge re enn ikke-brukere på WAIS ter ning møns ter, min ne og mo to rikk; 3 av 69 del tes ter In gen dose re spons-ef fekt CPT fmri Bru ke re had de dår li ge re ved va ren de kon sen trasjon og dår li ge re pres ta sjon. De ak ti ver te ikke høy re hip po cam pus Psy ko mo to risk funk sjon, min ne, plan leg ging, stra te gi skif te, be slut nin ger (Iowa Gamb ling Task) In gen ef fekt på min ne og emo sjo ner. Ef fekt på evne til strategiskift og å ta be slut nin ger ba sert på ut sat te kon se kven ser IQ, WAIS Del tes ter, min ne. opp merk som het, be greps dan nel se Ef fekt på TB på min ne, tem po. In gen ef fekt på let te bru ke re og eks bru ke re 500 tidsskrift for norsk psykologforening

5 Vitenskap og psykologit tveit & Karlsen: Kognitive virkninger av kronisk cannabisbruk Tabell 1 (fortsetter). Oversikt over artikler om cannabis og kognitive effekter etter årstall publisert For fat ter De sign For mål An tall og grup peinn de ling Tid etter inn tak Kog ni ti ve mål Kon klu sjon Messinis et al Er det for skjell på Ko og La bru ke re mht. kog ni tive funk sjo ner? N = 64 La = 20 Ko = 20 K = ti mer Ver bal læ ring, språk flyt, mo to risk tem po, kon sen tra sjon, de pre sjon In gen ef fekt på de pre sjon. Neg. ef fekt på ver balt min ne, tem po, kons. Ver balt min ne dår li ge re ved lang tids vs. kort tids bruk. Nå tids bruk er mest ut slags gi ven de Wads worth et al Ge ne rell pop. Tes tet før og etter 1. og 5 ar beids dag/uke Av hen ger kog ni ti ve ef fek ter av can na bis av tids punkt i arbeiduken? N = 191 Cbr = 34 K = 85 Da gen før Tem po, opp merk som het, emo sjo ner, min ne. Ned satt orga ni se ring, tem po, ver bal re son ne ring og vå ken het hos bru ke re. Min ne dår ligst først i uka, tem po la vest sist i uka Lane et al 2007 Gen. pop. Ten årin ger år Vir ker can na bis bruk nega tivt på kog ni ti ve skift og adap ta sjon? N = 53 Cbr = 22 (dag lig bruk) K = 31 Ukjent Pro blem løs ning, kog ni ti ve skift, perseverasjon og responsadaptasjon Response Efficiency Bru ke re er sign. dår li ge re i kog ni ti ve skift og men tal adap ta sjon til mil jø fak to rer enn ikkebru ke re Me di na et al 2007, gen pop., Ten årin ger år Er det ef fek ter av canna bis etter 1 må neds ab sti nens? N = 65 Cbr = 34 K = da ger Psy ko mo to risk tem po, opp merk som het, min ne, plan leg ging og orga ni se ring Cbr. dår li ge re på mo to risk tem po, kom pleks opp merk som het, se kven se ring og ver balt gjenkallingsminne Pope & al Generell populasjon Er kog ni ti ve ef fek ter av can na bis va ri ge? N = 164 Tb = 77 K = 87 0, 1, 7 og 28 da ger Psy ko mo to risk tem po, opp merk som het, min ne, plan leg ging og orga ni se ring Noe ned satt min ne hos bru ke re 1 7 da ger etter bruk, men ikke etter 28 da ger. Ikke ned sat te ev ner, kon sen tra sjon, flek si bi li tet, opp merk som het på noe tids punkt Messinis et al Er det for skjell mel lom can na bis bru ke re og ikke-bru ke re på RAVLT N = 236 K = 205 La = ti mer RAVLT Rey s Auditory Ver bal Learn ing Test Nega tiv ef fekt av can na bis på ver bal læ ring og hu kom mel se Har vey & al Ten årin ger år Er det sam men heng mel lom can na bis og kog ni tiv funk sjon hos åringer? N = 70 Tb = 34 Lb = ti mer Fire mål på kog ni tiv funk sjon: Opp merk som het, spatialt ar beids min ne og læ ring. RAVLT Nega tiv ef fekt på can na bis på spatialt ar beids min ne, stategi og to talt an tall feil, ver bal læ ring og hu kom mel se (RAVLT) McHale & Hunt 2008 Generell po pu la sjon Er det for skjell på Ko og La bru ke re mht kog ni tive funk sjo ner? N = 64 La = 20 Ko = 20 K = ti mer Ver bal læ ring, språk flyt, mo to risk tem po, kon sen tra sjon, de pre sjon Nega tiv ef fekt på ver bal flyt, vi suell gjen kjen nelse, ut satt vi suell hu kom mel se og kort- og langin ter vall pro spek tiv hu kom mel se. Kon klu sjon: Nega tiv ef fekt på ek se ku ti ve funksj. Hos lang tids-/tun ge bru ke re For kor tel ser: For kla rin ger Tb = Tun ge bru ke re K = Kon troll grup pe : un der be hand ling for can na bis mis bruk Lb = Let te bru ke re Cbr. = Can na bis bru ke re Ge ne rell po pu la sjon: ikke un der be hand ling, div. re krut te ring Ko = Korttidsbruk Eks = Tidl. bru ke re La = Lang tids bruk To = To bakks bru ke re Mb = Mo de rat bruk tidsskrift for norsk psykologforening

6 Tveit & Karlsen: Kognitive virkninger av kronisk cannabisbruk Vitenskap og psykologi Vi har grunn lag for å for ven te en be ty de lig funk sjons for bed ring ved opp hør av can na bis bruk. Både kart leg ging og be hand ling for even tuelle psy kis ke li del ser som den en kelte pa sient kan ha i til legg, bør ven te til det er gått lang tid gjer ne fle re må ne der etter av slut tet can na bis bruk Grant et al., 2003; Lund qvist, 2005; Solowij et al., 2002). De kog ni ti ve end rin ge ne som er målt ved psy ko lo gis ke tes ter, blir stør re både som funk sjon av bru kens va rig het og dosene i nå tid. Data på even tuelle ska der ved mind re hyp pig bruk (eks. 1 4 inn tak pr. md.) er mer ukla re, for di fun ne ne va rie rer. Dis se va ria sjo ne ne kan mu li gens for kla res av me to dis ke for skjel ler i stu diene. Stu diene er ikke sam men lign ba re i design og ut valg. Kil der til re sul tat for skjel ler kan være ulik het i ut valgs stør rel se, po pu lasjon (kli nisk vs. re krut te ring fra nær mil jø), testvalg, kri te rier for grup pe inn de ling (ulik de fi ni sjon av tung/lett bruk og lang va rig bruk) samt al ders for skjel ler i grup pe ne. De fi ni sjon av can na bis bruk/tung bruk er ulik i de uli ke un der sø kel se ne. Pope de finer te tun ge bru ke re som per so ner med minst 5000 inn tak el ler dag lig bruk i 13 år. Ly ons bru ker grup pe had de brukt can na bis mi ni mum 1 år ukent lig, og had de i prak sis lang va rig bruk, da ca. 60% av dem had de mel lom 200 og 1000 da gers bruk på livstidsbasis. I Bollas un der sø kel se var tun ge bru ke re de fi nert som mi ni mum 94 inn tak pr. uke, alt så et be ty de lig stør re inn tak enn kri te rie ne i de to først nevn te stu diene. I Harveys stu die er det an gitt en me di an på 11 inn tak og va ria sjon på 2 84 inn tak de sis te 28 da ger. Ja cob sens stu die in klu de rer per so ner med gjen nom snitt på 282 da gers livstidsbruk av can na bis, dvs. la ve re enn Pope og Ly ons livstidsbrukskriterier. Va riasjo ne ne il lust re res ved at un der sø kel ser med mang lende el ler be gren se de funn av kog ni ti ve end rin ger (Pope og Ly ons) har in klu dert bru ke re med høye do ser. Meng de, uan sett de fi ni sjon, ser ut til å ha be tyd ning både for brukerperi oden og perioden et ter på mht. kog ni ti ve end rin ger. Når det gjel der mang lende funn i noen av stu diene, kan en hy po te se være at ska de li ge end rin ger kan fore kom me på små do ser, uten å være mål ba re ved psy ko lo gis ke tester før do sen er over et visst nivå. Ved må leme to der som blod til strøm ning i hjer nen og bil led dia gnos tikk har man ob ser vert end ret ak ti vi tet og blod til strøm ning i hjer ne de ler med can na bis re sep to rer, også ved mind re can na bis do ser. Fle re stu dier fin ner av vik fra normalgrupper hos can na bis bru ke re, men uten at de sam me per so ne ne får ut fall på tes ter (Fisk & Mongomery, 2008; Grub er & Yurgelun-Todd, 2005; Ja ger, Van Hell, De Win, Kahn, Van Den Brink, Van Ree et al., 2006). En tolk ning av det te kan være at hjer nen bru kes på en an nen måte un der can na bis bruk, men også at at ferds mes sig funk sjon kan kom pen se res. Det er usikkert hvorvidt slike endringer i hjerneaktivitet har betydning for dagliglivsfunksjonen (Solowij, 1998). Ters ke len for end rin ger i kog ni tiv funksjon kan i til legg ten kes å være in di vi du ell. In di vi du ell sårbarhetsteori er ak tu ell når det gjel der psykoseutvikling og can na bis (Hall & Solowij, 1998). Sann syn lig he ten er til ste de for at det også fore lig ger en in di vidu ell sår bar het mht. kog ni ti ve end rin ger, slik at ut sat te in di vi der kan få stør re el ler even tu elt mer va ri ge kog ni ti ve end rin ger enn and re. Ge ne relt ev ne ni vå kan være en in di vi du ell fak tor som også har be tyd ning for gra den av ut fall (Fried et al., 2002). En an nen sårbahetsfaktor kan være alder. De but al der kan ha be tyd ning for kogni ti ve end rin ger og va rig het av dis se etter av slut tet bruk. Me di nas un der sø kel se (2007) bruk te test per so ner i ten åre ne, og fant flest ved va ren de ned sat te funk sjo ner 23 da ger etter av slut tet bruk, sam men lignet med de and re un der sø kel se ne som her er in klu dert. Fra kli nisk er fa ring vet man at hasj de but ofte fore kom mer i års alde ren. Gjen nom snitt lig de but al der opp gis å være 17 år (Wag ner & An tho ny, 2002). Man reg ner nå med at hjer nen ut vik les fram til ca. 25-års al de ren og gjen nom går en end rings pro sess i ten åre ne (Ca sey, Giedd & Tho mas, 2000; Spear, 2000). Tid lig på virkning ved can na bis kan ikke an tas å være uten be tyd ning for vi de re mod ning. Canna bis bruk vil sann syn lig vis kun ne end re mod nings pro ses ser i ten åre ne. Tid lig de but er ikke un der søkt som spe si fikk va ria bel i de nevn te un der sø kel se ne, slik at de ikke gir di rek te in for ma sjon om be tyd nin gen av al der. De but al der og antall år med kro nisk bruk er en hy po te se for for kla ring av va riasjo ner i funn av kog ni ti ve end rin ger, både un der og etter kro nisk bruk. På bak grunn av det te ser det ut til at meng de inn tak i brukerperioden kan ha be tyd ning for funn av kog ni ti ve end rin ger. Når det gjel der va rig het av kog ni ti ve endrin ger etter av slut tet bruk, kan fun ne ne tol kes slik at meng de og va rig het også kan ha be tyd ning for hvor vidt end rin ge ne vedva rer. Ar tik lene og bak grunns lit te ra tu ren som er re fe rert oven for, vi ser at noen fin ner kogni tiv svikt etter av slut tet bruk, mens and re ikke gjør det. Det er like vel re la tivt sto re og ty de li ge po si ti ve end rin ger som inn tref fer ved opp hør av can na bis bruk. Både ut fra forsk ning og kli nisk er fa ring kan man forven te en be ty de lig he ving av funk sjons ni vå etter av slut tet can na bis bruk, og man kan der for fore spei le pa si en ten en be ty de lig bed ring. Pa si en ten blir bed re til gjen ge lig for sam ta le, og man ser en fri gjø ring av problem lø sen de ev ner. Be tyd ning for kli nisk prak sis De nega tive end rin ge ne som er fun net i de 18 ar tik lene, bør kun ne om set tes i prak tiske råd for den kli nis ke hver dag. Kog ni ti ve end rin ger ved hasj bruk ut gjør en teraputisk ut ford ring, men kunn ska per om dis se vil kun ne med fø re mer mål ret tet, ras ke re og bed re be hand ling. Hu kom mel se Ned satt hu kom mel se fø rer til at can na bispa si en ten glem mer mye: ti me ne sine, hva som er sagt og av talt, hjem me opp ga ver og inn hol det i ti me ne. Te ra peu ten bør sør ge for en «eks tra hu kom mel se» for å hjel pe pa si en ten å hus ke. En form for det te kan være å gi på min ning om ti mer via SMS. Man kan også gjø re av ta ler med kon taktper so ner i pa si en tens offent lige el ler pri vate nett verk som kan min ne dem på ti me ne og/el ler føl ge dem til kli nik ken. 502 tidsskrift for norsk psykologforening

7 Vitenskap og psykologit tveit & Karlsen: Kognitive virkninger av kronisk cannabisbruk Men nes ker med rus pro ble mer om fat tes av pasient rettig hets loven og skal ved behand lings start ha in for ma sjon om ret tig heter, be hand lings til bud og lig nen de. Slik infor ma sjon bør gis både munt lig og skrift lig. Skrift lig in for ma sjon blir kan skje ikke all tid lest av pa sien te ne selv, men når de tar den med seg hjem, øker det te sann syn lig he ten for at også de res på rø rende mot tar in forma sjo nen. I ti me ne er det vik tig at be hand ler hus ker at vik ti ge te ma er, hjem me opp ga ver og lignen de på min nes og gjen tas. Be hand le ren bør også ha en al ter na tiv pro se dy re når pa sien ten har glemt å gjø re hjem me opp ga ve ne sine, f. eks. å gå igjen nom opp ga ven i ti men. Det er også vik tig at man snak ker på en tyde lig måte, med ett tema om gan gen, slik at bud ska pet kom mer eks tra godt fram. Eksekutivfunksjoner Ek se ku ti ve funk sjo ner om fat ter bl.a. evne til å skif te per spek tiv (kog ni tiv skift), til plan leg ging og orga ni se ring. Sli ke funk sjoner vil inn gå i te ra peu tis ke pro ses ser: å lage en mål set ting, hol de fo kus og å ska pe endring. Uan sett terapiretning kre ves det at pa si en ten ev ner å skif te per spek tiv og å ten ke fram over i tid. Can na bis bruk re du serer den kog ni ti ve flek si bi li te ten som er nød ven dig for end rings pro ses ser. Der for bør en del te ra peu tis ke pro sjek ter ven te til rus fri het er opp nådd. Lund qvist vekt leg ger også at can na bisbruk svek ker ev nen til for stå el se av sammen hen ger, slik at er fa rings ver de nen blir frag men tert (Lund qvist, 1995). For stå el se av sam men hen ger reg nes for å være grunnleg gen de for selv for stå el se og sunn psy kisk hel se (Antonovsky, 1987). Det te vil yt ter lige re til si at can na bis bru ke re ikke er til gjenge li ge for tra di sjo nell te ra pi i be tyd ning av ar beid med inn sikt samt end ring av af fekter og tan ke mønst re. Be hand ling som krever sli ke ev ner som er skis sert, bør ven te til pa si en ten er rus fri. I be hand ling av ak ti ve can na bis bru ke re bør man hol de et her-og-nå-per spek tiv i be hand lin gen. Can na bis bru ke re hand ler etter tan ker om kort sik ti ge kon se kven ser, selv om lang sik ti ge er til det bed re (Lane et al., 2007; Whitlow et al., 2004). Det har be gren set ver di å hen vi se til po si ti ve kon sekven ser på et sei ne re tids punkt. Mo ti ve ring til rus fri het bør være før s te mål set ting i rus be hand ling, sam ti dig som te ra peu ten også bør hol de et lang sik tig per spek tiv. Når rus fri het er opp nådd, kan det være hensikts mes sig å ar bei de med and re mål set tinger. Gjen nom fø ring av rus fri het med herog-nå-per spek tiv kan gjø res ved en rek ke me to der som er i bruk i rus be hand ling, for ek sem pel end rings fo ku sert råd giv ning (Barth, Bør tveit & Prescott, 2001), endrings hju let (Prochaska, DiClemente & Norcross, 1992) el ler løs nings fo ku sert tilnær ming (Berg & Mil ler, 1992). Vi de re be hand ling etter rus fri het Hasj røy ke re tren ger ofte be hand ling etter at mis bru ket er opp hørt. De tren ger å lære å mest re en til væ rel se uten rus mid ler. Hasjrøy ke re har i åre ne med mis bruk levd på en måte som er pre get av li ke gyl dig het, ofte med snudd døgn ryt me og man gel på organi se ring og struk tur. Selv re gu le ring og organi se ring av eget liv er der for om rå der som må tre nes un der en re ha bi li te ring. Man ge kan tren ge hjelp og vei led ning til å etab le re døgn ryt me, inn ta rik tig er næ ring til pas se lige ti der, ba lan se mel lom ak ti vi tet og hvi le, osv. Man bør også tre ne på å hus ke, å planleg ge, or ga ni se re og å se ting på nye må ter. Ikke minst vil det være vik tig å tre ne på tan ke mes sig å kob le sam men nå ti dens hand ling med be løn ning i fram ti den. Lund qvist vekt leg ger at can na bis bruk svek ker ev nen til for stå el se av sam men hen ger, slik at er fa rings ver de nen blir frag men tert Rus mis bru ke re vil ge ne relt ha «hop pet over» van lig so sia li se ring til å tak le mot gang som na tur lig kom mer i li vet. Det er vik tig å ar bei de te ra peu tisk med mest ring av van lig fore kom men de mot gang, for ek sem pel stress i hver da gen, av slag på jobb søk nad og brudd med kjæ res ten. Man må også ar beide med til ba ke falls fore byg ging ved sli ke på kjen nin ger. Noen eks bru ke re har «un der lig gen de» psy kis ke li del ser. Det er ikke an be falt å kart leg ge psy kis ke li del ser hos hasj bru ke re før bru ken er av slut tet og kog ni tiv funk sjon er nor ma li sert. Per so ner med ak tiv can nabis bruk har sym pto mer og pla ger som i stor grad er over lap pen de med en rek ke psy kiske li del ser og for styr rel ser, f.eks. de pre sjon (til ba ke trek king og ini tia tiv løs het), angst (mang lende so si al tre ning og so siale fer dighe ter) og ADHD (ned satt hu kom mel se og eksekutivfunksjoner, mang lende kog ni tiv flek si bi li tet). Først etter en tid med rus frihet vil en kun ne skil le mel lom rus-/ab stinens ef fek ter og selv sten di ge psy kis ke li delser. Hvor len ge man skal ven te etter av slut tet rus bruk før man kart leg ger psykis ke li del ser, av hen ger av fle re fak to rer. Rent kog ni ti ve funk sjo ner som hu kom melse og orga ni se ring vil stort sett være nor mali sert etter tre uker. Emo sjo nel le for styr relser kan gå over etter en tid. Man må bru ke kli nisk skjønn i vur de ring av kartleggingstidspunkt, men man reg ner hel ler må ne der enn uker med hen syn til det te. Per so ner som fort satt har psy kis ke li delser len ge etter at can na bis bru ken er av sluttet, bør få ut red ning og be hand ling for disse når de igjen er til gjen ge li ge for te ra pi. Kon klu sjon Vi har tatt for oss hva slags kog ni ti ve ef fekter kro nisk can na bis bruk har, og kli nis ke im pli ka sjo ner av den ne kunn ska pen. Nyere forsk ning ty der på at funk sjo ner som hukom mel se, mo to rikk og uli ke ek se ku ti ve funk sjo ner blir ned satt un der kro nisk canna bis bruk. Dis se ef fek te ne er doseavhengige. Ef fek te ne er stort sett re ver sib le. Det er sann syn lig at in di vi du ell sår bar het, de butal der og meng de bruk av gjør om noen studier fin ner va ri ge ef fek ter. Vi har grunn lag for å for ven te en be ty de lig funk sjons forbed ring ved opp hør av can na bis bruk. De kli nis ke an be fa lin ge ne er to delt: man bør i før s te om gang fo ku se re be hand ling på å avslut te can na bis bruk med et her-og-nå-perspek tiv. Be hand ling etter av slut tet bruk bør ta sik te på å bed re ge ne rell livs mest ring og gi so si al tre ning. Både kart leg ging og behand ling for even tuelle psy kis ke li del ser som den en kelte pa sient kan ha i til legg, bør ven te til det er gått lang tid gjer ne flere må ne der etter av slut tet can na bis bruk. Hel ga Tveit Sør lan det sy ke hus, Av de ling for rus- og av hen gig hets be hand ling Bispegra 50 C, 4632 Kris tian sand Tf E-post: tidsskrift for norsk psykologforening

8 Tveit & Karlsen: Kognitive virkninger av kronisk cannabisbruk Vitenskap og psykologi Re fe ran ser Antonovsky, A. (1987). Unraveling the mystery of health. San Fransisco: Jossey Bass. Ash ton, C. H. (2001). Pharma col ogy and effects of can na bis: a brief re view. Brit ish Jour nal of Psych iatry, 178, Barth, T., Bør tveit, T., & Prescott, P. (2001). Endrings fo ku sert råd giv ning. Oslo: Gyl den dal Akade misk. Bechara, A., Damasio, A. R., Damasio, H., & Ander son, S. W. (1994). Insensitivity to fu tu re consequences fol low ing dam age to hu man pre fron tal cor tex. Cognition, 50, Berg, I., & Mil ler, S. (1992). Rus be hand ling. Oslo: Gyl den dal Ad No tam. Bolla, K. I., Brown, K., Eldreth, D., Tate, K., & Cadet, J. L. (2002). Dose-related neurocognitive effects of marijuana use. Neurol ogy, 59, Budney, A. J., Moore, B. A., Vandrey, R. G., & Hughes, J. R. (2003). The time course and sig nificance of can na bis with drawal. Jour nal of Abnormal Psych ology, 112, Ca sey, B.J., Giedd, J. N., & Tho mas, K. M. (2000). Structural and functional brain de vel op ment and its relation to cognitive de vel op ment. Biological Psych ology, 54, Fisk, J. E., & Mont go me ry, C. (2008). Real-world me mo ry and executive pro cesses in can na bis users and non-users. Jour nal of Psychopharmacology, 22 (7), Fried, P., Watkinson, B, Ja mes, D., & Gray, R (2002). Current and for mer marijuana use: pre lim in ary find ings of a longitudianal study of effects on IQ in young adults. Canadian Medi cal As so cia ti on Jour nal, 166 (7), Fried, P. A., Watkinson, B., & Gray, R. (2005). Neurocognitive consequences of ma ri huana--a com pari son with pre-drug per for man ce. Neurotoxicology and Teratology, 27, Grant, I., Gon za lez, R., Ca rey, C. L., Natarajan, L., & Wolfson, T. (2003). Non-acute (re si du al) neurocognitive effects of can na bis use: a meta-analytic study. Jour nal of the In ter na tio nal Neuropsychological So cie ty, 9, Grub er, S. A., & Yurgelun-Todd, D.A. (2005). Neuroimaging of marijuana smokers du ring inhibitory processing: A pi lot investigation. Cognitive Brain Re search, 23, Hall, W., & Solowij, N. (1998). Adverse effects of can na bis. Lan cet, 352, Har vey, M. A., Sellman, J. D., Por ter, R. J., & Frampton, C. M. (2007). The rela tion ship between non-acute adolescent can na bis use and cognition. Drug and Alcohol Re view, 26, Iver sen, L. (2005). Long-term effects of exposu- re to can na bis. Current Opi ni on in Pharma cology, 5, Iver sen, L. (2003). Can na bis and the brain. Brain, 126, Ja cob sen, L. K., Mencl, W. E., Wes ter veld, M., & Pugh, K. R. (2004). Impact of can na bis use on brain function in adolescents. Annals of The New York Aca de my of Scien ce, 1021, Ja ger, G. Van Hell, H.H., De Win, M.M.L., Kahn, R.S., Van Den Brink, W., Van Ree, J.M. et al. (2007). Effects of frequent can na bis use on hippocampal activity du ring an associative me mo ry task. Eu ro pean Neuropsychopharmacology, 17, Kelleher, L. M., Stough, C., Sergejew, A. A., & Rolfe, T. (2004). The effects of can na bis on in for ma tion-processing speed. Addictive Behaviors, 29, Lane, S. D., Cherek, D. R., Tcheremissine, O. V., Stein berg, J. L., & Sha ron, J. L. (2007). Response perseveration and adaptation in heavy marijuana-smok ing adolescents. Addictive Behaviors, 32, Lund qvist, T. (1995). Cognitive dysfunctions in chronic can na bis users observed du ring treat ment. An Integrative Approach. Stockholm: Alm qvist & Wiksell In ter na tio nal. Lund qvist, T. (2005). Cognitive consequences of can na bis use: com pari son with abuse of stimulants and he roin with regard to attention, me mo ry and executive functions. Pharmacol ogy Biochemistry and Be hav ior, 81, Ly ons, M. J., Bar, J. L., Panizzon, M. S., Toomey, R., Eisen, S., Xian, H. et al. (2004). Neuropsychological consequences of regular marijuana use: a twin study. Psychological Me di cine, 34, McHale, S., & Hunt, N. (2008). Executive function deficits in short-term ab sti nent can nabis users. Hu man Psychopharmacology, 23, Me di na, K. L., Han son, K. L., Schweinsburg, A. D., Co hen-zion, M., Na gel, B. J., & Tapert, S. F. (2007). Neuropsychological func tion ing in adolescent marijuana users: subtle deficits detectable after a month of ab stin ence. Journal of the In ter na tio nal Neuropsychological So cie ty, 13, Messinis, L., Kyprianidou, A., Malefaki & Papathanasopoulos, P. (2006). Neurol ogy, 66, Pope, H. G., Jr., Grub er, A. J., Hud son, J. I., Huestis, M. A., & Yurgelun-Todd, D. (2001a). Neuropsychological per for man ce in long-term can na bis users. Archives of Ge ne ral Psychiatry, 58, Pope, H. G., Jr., Grub er, A. J., & Yurgelun-Todd, D. (2001b). Re si du al neuropsychological effects of can na bis. Current Psych iatry Re ports, 3, Pope, H. G., Jr., Grub er, A. J., Hud son, J. I., Cohane, G., Huestis, M. A. & Yurgelun-Todd, D. (2002). Early-onset can na bis use and cognitive deficits: what is the nature of the associ ation? Drug and Alcohol Dependence, 69, Prochaska, J. O., DiClemente, C. C., & Norcross, J. C. (1992). In search of how peop le change. Ap pli ca tions to addictive behaviors. Ame ri can Psychologist, 47, Solowij, N. (1998). Can na bis and Cognitive Func tion ing. Cam brid ge: Cam brid ge Uni ver sity Press. Solowij, N., Stephens, R. S., Roffman, R. A., Babor, T., Kadden, R., Mil ler, M. et al. (2002). Cognitive func tion ing of long-term heavy can na bis users seeking treat ment. Jour nal of The Ame ri can Me di cal As so cia ti on, 287, Spear, L. P. (2000). The adolescent brain and age-related behavioral mani fest ations. Neuroscience and Biobehavioral Reviews, 24, Spinella, M. (2002). Correlations be tween orbitofrontal dysfunction and tobacco smok ing. Ad dic tion Biol ogy, 7, Wag ner, F.A., & An tho ny, J.C.: From first drug use to drug dependence: Developmental periods of risk for dependence upon marijuana, cocaine, and alcohol. Neuropsychofarmacology, 2002, 6, Whitlow, C. T., Liguori, A., Livengood, L. B., Hart, S. L., Mussat-Whitlow, B. J., Lamborn, C. M. et al. (2004). Long-term heavy marijuana users make costly decisions on a gamb ling task. Drug and Alcohol Dependence, 76, tidsskrift for norsk psykologforening

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se Fag es say Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me for barn og un ges psy kis ke hel se M Ungsinn er en kunnskapsdatabase som skal bidra til en kvalitetshevning av forebyggende og helsefremmende

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me Vi ten skap og psy ko lo gi Fag ar tik kel Tor kil Ber ge Dis trikts psy kiat risk sen ter Vin de ren, Dia kon hjem met sy ke hus Lars Deh li Pri vat prak sis, Oslo Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut

Detaljer

Frem med frykt i psy kisk helse vern?

Frem med frykt i psy kisk helse vern? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Fag ar tik kel Ka tha ri ne Ce ci lia Pe ter son Oslo uni ver si tets sy ke hus HF Na sjo nalt sen ter for hør sel og psy kisk hel se Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Er det bare hard

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

7 løg ner om psy ko te ra pi

7 løg ner om psy ko te ra pi Fag es say 7 løg ner om psy ko te ra pi For skjel len mel lom hva vi psy ko lo ger egent lig gjør og hvor dan vi frem stil ler vår virk som het er på fal len de. For når vi prø ver å imi te re me di si

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE 44 HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE Hvor dan HR kan bi dra til bed re re sul ta ter SVEIN S. AN DER SEN er professor i organisasjonsstudier ved handelshøyskolen BI, og professor II på Senter for Trening

Detaljer

Kog ni tiv tre ning ved ano rek si

Kog ni tiv tre ning ved ano rek si Fra prak sis Kog ni tiv tre ning ved ano rek si Gjen nom kog ni tiv tre ning opp munt res pa si en ten til å inn ta en me ta kog ni tiv hold ning til sin egen kog ni ti ve stil. In ter ven sjo nen fo ku

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi Fag ar tik kel Bir git Svend sen Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Region sen ter for barn og un ges psy kis ke hel se (Øst og Sør) Ruth To ve rud Region sen ter for barn og un ges psy

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd?

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? MAGMA 0310 fagartikler 37 Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? Rolv Petter Amdam er professor i økonomisk historie, og er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere 4: Ambitiøst, men usammenhængende 5: Ge ne ra sjons skif te 6: Norsk in no va sjons po li tikk? 8: Mye orga ni se ring lite po li tikk 10: Vel vil li ge re ak sjo ner på innovasjonsmeldingen 11: Ut dan

Detaljer

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008). MAGMA 512 fagartikler 45 Et valg i blinde? F Norske ungdommers kjennskap til ulikheter i arbeidsmarkedet før de gjør sine utdanningsvalg Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt

Detaljer

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger Fag ar tik kel Geir Høst mark Niel sen Jon Vøllestad Eli sa beth Schan che Mor ten Bir ke land Niel sen Det psy ko lo gis ke fa kul tet, Uni ver si te tet i Ber gen Får jeg det til? En kart leg ging av

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

Ledelse, styring og verdier

Ledelse, styring og verdier MAGMA 0111 fagartikler 25 Ledelse, styring og verdier Gro La de Gård har sin doktorgrad fra NHH i Bergen. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås, og ved Høgskolen

Detaljer

Hvor dan kan prin sipp er klæ rin gen bi dra til å kvali tets sikre psy ko lo gisk prak sis?

Hvor dan kan prin sipp er klæ rin gen bi dra til å kvali tets sikre psy ko lo gisk prak sis? Fag ar tik kel Andreas Høstmælingen Spesialist i klinisk psykologi Norsk Psykologforening Hvor dan kan prin sipp er klæ rin gen bi dra til å kvali tets sikre psy ko lo gisk prak sis? Prin sipp er klæ rin

Detaljer

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon 4: Regionale forskningsfond omsider i startgropa 5: Til fest 6: Gjør seg lek re for stu den te ne? 7: Hva betyr universitetsrangeringer? 8: Intervju med Merle Jacob: «Mye prat og lite hand ling» 11: Kam

Detaljer

Juss og re to rikk inn led ning

Juss og re to rikk inn led ning At ret ten er re to risk, er gam melt nytt. I vår tid er det te li ke vel gått i glemme bo ken. Med gjen nom brud det av det mo der ne var det for nuf ten og viten ska pen som gjaldt, og det har pre get

Detaljer

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet.

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Annonsebilag til Kommunal Rapport Nyheter fra Kommunalbanken Nr. 1-2013 Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Side 4 God dialog mellom administrasjon og politikere

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

Møte med et «løvetannbarn»

Møte med et «løvetannbarn» 1940 1945 Beretninger om krigsbarndom H. Hjor BAR NE HJEM: Le ben s- bornbarn i le ke rom met på Kinderheim Godt haab i Bæ rum. Foto: Nor ges Hjem me front mu se um Møte med et «løvetannbarn» 29 33 Vi

Detaljer

Da ver den ras te sam men

Da ver den ras te sam men 1940 1945 Be ret nin ger om krigsbarndom Da ver den ras te sam men 21 25 På min ni års dag ble far tatt av na zis te ne som gis sel for min bror. Med ham for svant den tryg ge vok sen ver de nen. Mor lev

Detaljer

Im ple men te rings kva li tet om å få til tak til å vir ke: En over sikt

Im ple men te rings kva li tet om å få til tak til å vir ke: En over sikt Sørlie e Fag ar tik kel Mari-Anne Sør lie, Ter je Ogden, Roar Sol holm og As geir Røyr hus Ol seth Norsk sen ter for stu dier av pro blem atferd og in no va tiv prak sis (At ferds sen te ret) Im ple men

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

«Glokal» kommunikasjon og kultur:

«Glokal» kommunikasjon og kultur: 20 «Glokal» kommunikasjon og kultur: regionale forskjeller i forretningskultur i Norge Gil li an War ner-sø der holm er lek tor og fors ker ved In sti tutt for kom mu ni ka sjon, kul tur og språk ved Han

Detaljer

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser MAGMA 0812 fagartikler 39 Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser Botsøvelser og andre øvelser William E. Graham fullførte mastergraden sin med spesialisering i strategi og ledelse

Detaljer

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon MAGMA 0311 fagartikler 49 Kompetansemobilisering og egenmotivasjon Lin da Lai ph.d. / dr. oecon., er førsteamanuensis i organisasjonspsykologi ved Institutt for ledelse og or ga ni sa sjon, Han dels høy

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Anne Kristin Bø og Sylvi Stenersen Hovdenak Universitetet i Oslo I artikkelen drøfter vi

Detaljer

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen 60 Lederlegitimitet i revisjonsbransjen Erik Dø ving (dr. oecon.) er før s te ama nu en sis ved Høg sko len i Oslo, økonomiutdanningen. Hans spe si al om rå der er per so nal le del se og kom pe tan se

Detaljer

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Den skattemessige håndteringen av rehabiliteringer byr på utfordringer både for skattyter, rådgiver, revisor og skatteetaten. Det er derfor på

Detaljer

Å være til ste de sam men: Opp merk somt nær vær i psy ko te ra pi

Å være til ste de sam men: Opp merk somt nær vær i psy ko te ra pi Fag ar tik kel Per-Ei nar Binder Jon Vøllestad In sti tutt for kli nisk psy ko lo gi Uni ver si te tet i Ber gen Å være til ste de sam men: Opp merk somt nær vær i psy ko te ra pi Kan opp merk somt nær

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut 2 0 1 5 F r i l u f t s l å r i v e t s Den ret te vei en ut 56 Villmarksliv April 2015 Etter 20 år på kjø ret byt tet Jan Schøyen (47) ut amfetamin, piller og al ko hol med na tu ren. Nå tar han andre

Detaljer

«Jeg els ker lo ko mo ti ver»: En styr ke ba sert til nær ming til spe sielle in ter es ser hos per so ner med au tis me og Asperger-syn drom

«Jeg els ker lo ko mo ti ver»: En styr ke ba sert til nær ming til spe sielle in ter es ser hos per so ner med au tis me og Asperger-syn drom Fag ar tik kel Nils Ka land Høg sko len i Lil le ham mer «Jeg els ker lo ko mo ti ver»: En styr ke ba sert til nær ming til spe sielle in ter es ser hos per so ner med au tis me og Asperger-syn drom Mange

Detaljer

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len.

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. BO LIG EN BOHEM I BALANSE Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. TEKST: ELIN SCOTT STYLING: TONE KRO KEN FOTO: YVON

Detaljer

Insentiver og innsats F

Insentiver og innsats F 38 Insentiver og innsats F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk og økonomi. Han var en av initiativtakerne til etableringen

Detaljer

Bok mel dinger TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2011, 11(1):97 104

Bok mel dinger TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2011, 11(1):97 104 Bok mel dinger Ce ci lie Jávo Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsproblemer. Transkulturell forståelse, veiledning og behandling Oslo: Universitetsforlaget 2010 Jávos bok tar mål av seg til å

Detaljer

For mye eller for lite lån? f

For mye eller for lite lån? f 52 fagartikler MAGMA 0612 For mye eller for lite lån? f Betydningen av banker og kreditt i oppgangs- og nedgangstider Ove Rein Hetland har Ph.D. i finans fra Norges Handelshøyskole. Han har vært stipendiat

Detaljer

Bru kers med virk ning i psy ko te ra pi be hov for kompe tanse utvik ling

Bru kers med virk ning i psy ko te ra pi be hov for kompe tanse utvik ling Fag ar tik kel Bir git Val la Virk som het Barn og Fa mi lie, Stan ge kom mu ne Bru kers med virk ning i psy ko te ra pi be hov for kompe tanse utvik ling Bør bru kerne være fø ren de i ut for min gen

Detaljer

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.»

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.» MAGMA 0310 fagartikler 43 Kina før, under og etter finanskrisen ARNE JON ISACHSEN er professor ved Handelshøyskolen BI og leder for Centre for Monetary Economics Sam men drag Den økonomiske politikken

Detaljer

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47 INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 1. Innledning...15 1.1 Formålet: integrasjon av EFTA-statene i EUs indre marked...15 1.2 EØS-av ta lens til bli vel se og før

Detaljer

Utbrenthet blant psykologer med kortere ansiennitet

Utbrenthet blant psykologer med kortere ansiennitet Fag ar tik kel Ire ne M. Olaus sen Er lend Skaar Lars Jo han Hau ge An ders Skog stad Det psy ko lo gis ke fa kul tet, Uni ver si te tet i Ber gen Utbrenthet blant psykologer med kortere ansiennitet Arbeidsmiljøbelastninger

Detaljer

Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F

Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F MAGMA 0312 fagartikler 35 Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F Auke Hunneman er før s te ama nu en sis i mar keds fø ring ved BI i Oslo. Han har mas ter grad i øko no mi og doktorgrad

Detaljer

Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt

Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt 87 92 Trygg he ten kun ne ald ri bli som før hos bar na som opp lev de tys ker nes straf fe ak sjon i Te la våg 1942. Som voks ne har de et spe sielt hjer te

Detaljer

forskningspolitikk Kina en stormakt i forskning Fornybar energi i Norden Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2008

forskningspolitikk Kina en stormakt i forskning Fornybar energi i Norden Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2008 4: Etisk nemnd uten por te føl je 5: Dok tor gra den 6: Kon flikt i EPO 7: In no va sjons forsk ning som prak sis 10: En global ak tør å reg ne med 12: Ki nas nye øko no mi to ty per markeds øko nomi 15:

Detaljer

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 860 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 In ter vju Møte med en helt På fe rie med Zimbardo Han er man nen bak The Stan ford Pri son Experiment og best sel ge ren

Detaljer

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt 42 fagartikler MAGMA 0612 Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt Lasse B. Lien er professor ved Institutt for Strategi og Ledelse ved NHH. Leder for delprosjektet «Darwin: Bedrifter og Bransjer»

Detaljer

Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett 1

Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett 1 Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett 1 Mari Kris tin Sis jord, Kari Fas ting og Trond Sve la Sand Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité (NIF) har en

Detaljer

Fel les opp merk som het og for stå el sen av and res tan ker, in ten sjo ner og fø lel ser i sped barns al de ren

Fel les opp merk som het og for stå el sen av and res tan ker, in ten sjo ner og fø lel ser i sped barns al de ren Fag ar tik kel Lars Smith Na sjo nalt kom pe tan se nett verk for sped- og små barns psy kis ke hel se, RBUP Øst og Sør Fel les opp merk som het og for stå el sen av and res tan ker, in ten sjo ner og

Detaljer

Hva inneholder maten vår egentlig?

Hva inneholder maten vår egentlig? Tema Næringsinnhold IKKE SPRØYTET: Cecilie Akrei vil tilby sønnen Aleksander (3) mat med minst mulig plantevernmidler. Derfor kjøper hun helst økologisk. Frukt & grønt Hva inneholder maten vår egentlig?

Detaljer

INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM:

INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: 38 FAGARTIKLER MAGMA 0909 INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: Øko no mis ke kon se kven ser og for ut set nin ger for over gang til bæ re kraf tig nett ba sert dis tri bu sjon TERJE GAUSTAD

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

Annonsebilag. til våre. lesere. Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling

Annonsebilag. til våre. lesere. Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling Annonsebilag til våre lesere Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling Papiravisa er mest populæ Åtte av ti fore trek ker å lese Trøn der-avisa på pa pir i ste det for på net tet. Også

Detaljer

Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene

Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene INN LED NING Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene Det området vi kaller pedagogisk veiledning el ler bare veiledning i den ne boka, konsentrerer seg om praksisveiledning. Det vil si profesjonell

Detaljer

Roth Gatevarmesystem. Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning

Roth Gatevarmesystem. Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning Roth Gatevarmesystem Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning Innhold side Roth SnowFlex 3 Fordeler i PEH 4 Fordeler i messing 4 Styring og regulering 4 Økonomi 4 Dimensjonering 5 Prinsippskisse 5

Detaljer

Ut prø ving av WAIS-III i et kli nisk ut valg

Ut prø ving av WAIS-III i et kli nisk ut valg Fag ar tik kel Jens Ege land Forsk nings en he ten, Psy kia tri en i Vest fold HF Ole Bosnes Psy kia trisk av de ling, Sy ke hu set Nams os HF Hans Jo han sen Spe si al sy ke hu set for Re ha bi li te

Detaljer

Det jø dis ke bar ne hjem met og Nic Waal 776080

Det jø dis ke bar ne hjem met og Nic Waal 776080 Fagessay Det jø dis ke bar ne hjem met og Nic Waal 776080 Den 26. no vem ber 1942 gjen nom før te noen kvin ner en red nings ak sjon for 14 barn som bod de på det jø dis ke bar ne hjem met i Oslo. Le de

Detaljer

Eks trem vær i Nor ge re ak sjo ner og opp føl ging etter et jord skred

Eks trem vær i Nor ge re ak sjo ner og opp føl ging etter et jord skred Fag ar tik kel Atle Dy re grov Rolf Gje stad Sen ter for kri se psy ko lo gi Eks trem vær i Nor ge re ak sjo ner og opp føl ging etter et jord skred Selv om de fles te grei er seg bra etter al vor li ge

Detaljer

Innhold. Ak tu el le be gre per som an ven des i fag fel tet spe si al pe da go gikk... 19 Litteratur... 26

Innhold. Ak tu el le be gre per som an ven des i fag fel tet spe si al pe da go gikk... 19 Litteratur... 26 Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogikkens overordnede mål... 17 Ben te I. Borth ne Hvid sten Ak tu el le be gre per som an ven des i fag fel tet spe si al pe da go gikk... 19 Litteratur... 26 Kapittel 2

Detaljer

Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F

Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F 26 fagartikler MAGMA 0512 Fagleder Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk

Detaljer

Kåre Heggen Høgskulen i Vol da og Høg sko len i Oslo og Akers hus

Kåre Heggen Høgskulen i Vol da og Høg sko len i Oslo og Akers hus BOKMELDINGER 105 sva re på uli ke spørs mål og over for uli ke informantar og respondentar, meir enn på same pro blem stil ling og frå same informantar (til dømes opp føl ging av eit utval på grunn lag

Detaljer