NYHETSBREV Nr. 4 September 2009

Transkript

1 NYHETSBREV Nr. 4 September 2009 LEDER Kjære leser, Frbruket av drivstff, g dermed klimagassutslipp, fra veitrafikk øker stadig. Ideen m å redusere drivstffrbruket ved hjelp av en øknmisk kjørestil g gde rutiner fr innkjøp g vedlikehld er effektive g rimelige måter å redusere drivstffrbruket på. Drivstffrbruket, g dermed drivstffutgifter g utslipp av CO 2, kan reduseres med pp til 10 prsent med nærmest øyeblikkelig virkning. Mens innføring av sjåførpplæring g innkjøp av kjøretøy designet fr å møte bedriftens behv blir mer g mer vanlig, viser det seg at langtidseffektene av dette på drivstffrbruket ikke er så gde sm frventet. Erfaring viser at drivstffrbruket faller tilbake til høyere nivåer en stund etter at slike tiltak er satt i verk. Fr å ppnå en varig reduksjn i drivstffrbruket, må bredere tiltak settes i verk. Nøkkelen til å ppnå bærekraftig reduksjn i drivstffrbruket er å innføre en passende mtivasjnsfaktr fr de ansatte, g særlig sjåførene, fr å ppmuntre dem til å handle på en drivstfføknmisk måte. Dette betyr at: Sjåførene bør ha en kjørestil sm følger prinsipper fr økkjøring, vedlikehldsflk bør følge standardene s m er satt fr vedlikehld, innkjøpsavdelingen bør frstå hvilke behv selskapet har g kjøpe de mest passende kjøretøyene, g ledelsen bør innføre energisparende tiltak gjennm hele selskapets virksmhet. RECODRIVE-prsjektet har sm mål å utvikle g teste ulike belønnings- g anerkjennelsessystemer fr å ppnå bærekraftige effekter av pplæringen. Så langt har RECODRIVEs demnstratrer lykkes i å ppnå reduksjn i drivstffrbruket gjennm pplæring av ansatte, mtivasjn g ved å innføre flere ulike typer anerkjennelse g belønning fr ansatte. Følg deres eksempel, lær fra deres erfaringer g bli med på vårt initiativ hvis du er interessert i å ppnå best mulig resultat i din egen kjøretøyflåte. Stane Bžičnik & Katja Hanžič Universitetet i Maribr, Fakultetet fr sivilingeniørvitenskap Innhld Belønning g anerkjennelse vil fremme mer miljøvennlig kjøring g drivstffsparing. Derfr er dette gde virkemidler fr å skape mer miljøvennlige kjøretøyparker! RECODRIVE- prsjektet hjelper til å finne effective løsninger fr en mer miljøvennlig g effektivt drevet kjøretøypark. Øknmiske g øklgiske aspekter vil bli dekket. Vi viser hvrdan dette gjøres g gir gde eksempler på LEDER - side 1 RECODRIVES resultater - side 2 DEMONSTRATORER - side 4 Partnerbeskrivelser - side 7 Prsjektets knsrtium - side 8 1

2 RECODRIVEs resultater Leveranse D 5.1 Evalueringshåndbk er et nytt g viktig dkument utgitt gjennm dette prsjektet. Det å samle inn gd infrmasjn m innvirkningen fra tiltakene sm er innført er unektelig den største utfrdringen når det gjelder evaluering. Selv m det er umulig å samle nk infrmasjn til å kvantisfisere alle frdelene med et prsjekt, kan en gd planlegging g fkusert datainnsamling øke sjansene fr å få med de viktigste frdelene av prsjektet. Det viktigste målet i fastsetting av data g evalueringsmetder har vært å gi mest mulig anvendbar infrmasjn fr målgrupper g nøkkelaktører, slik sm flåter, plitikere, individer g EACI-representanter, på en mest mulig kstnadseffektiv g realistisk måte. Spørsmålene sm er inkludert i RECODRIVEs evalueringsmetdlgi er: 1. Hvem er aktørene sm er invlvert g hvilke adferdsaspekter bør det sees nærmere på fr hvert mråde? 2. Hvilken infrmasjn er nødvendig fr å kunne evaluere pplæringen g belønningssystemene, slik at man kan prdusere knsekvente g sammenhengende retningslinjer mt slutten av prsjektet? 3. Hvr mye av den nødvendige infrmasjnen kan samles inn g analyseres på gjennmførbart vis? 4. Hvr nøyaktig er denne infrmasjnen ifølge ulike systemer fr flåtestyring g andre eksterne frhld? 5. Vil demnstratrene klare å få samlet inn den nødvendige infrmasjnen? 6. Hva er de viktigste metdene sm er brukbare g hvilke tilleggsmetder kan brukes hvis man trenger mer infrmasjn? 7. Hvrdan kan infrmasjnen analyseres? Evalueringsmetdlgien har blitt utfrmet fr å kunne svare på disse spørsmålene, g metdlgien er beskrevet i evalueringshåndbken. Håndbken etablerer en enhetlig metdlgi fr å kunne vurdere effekter av en eller flere kmbinerte tiltak fr å påvirke flere adfertdsaspekter relatert til en spesiell aktivitet i flåten (kjøring, vedlikehld, innkjøp, ledelse). Effektene sammenlignes med resultatene man hadde fått hvis ingen tiltak ble satt i verk innenfr samme virksmhet. Evalueringsmetden sm er brukt tilbyr et rammeverk fr å sikre knsistens, trverdighet g nøyaktighet i resultatene på tvers av land g typer av kjøretøyflåter. Metden hjelper gså prsjektpartnere g ledelsen i de invlverte selskapene (g senere gså andre selskaper) til å vurdere g analysere innførte drivstffsparingsprgrammer, g gså effekten av innførte belønnings- g anerkjenningssystemer sm skal bidra til reduksjn i drivstffrbruket. Til hjelp i evalueringen har gså ulike indikatrer fr ytelse i ulike datanivåer blitt definert. Indikatrene fr ytelse er delt inn i grupper etter hvilken type resultater sm blir målt: - Energipåvirkning (reduksjn i frbruket av drivstff, mtrlje per kilmeter sv.) - Miljøpåvirkning (reduksjn i utslipp av drivhuskasser sm CO 2, PM, NO x sv regnet ut fra reduksjnen i drivstffrbruk) - Øknmisk påvirkning (kstnader knyttet til drivstff, serviceutgifter, utgifter til belønningssystemer sv.) Dataene sm trengs fr å vurdere ytelse kan samles inn gjennm ulike systemer sm allerede finnes i selskapene. Disse dataene blir samlet inn på ulike måter, slik sm: - Drivstffvervåkning g direkte bservasjn av indikatrer - Spørreskjema med åpne spørsmål - Strukturerte intervjuer Dette bidrar til å evaluere innførte virkemidler, inkludert belønnings- g anerkjennelsessystemer, etter drivstffsparing g kstnadsreduksjn. Frfattere: UM FG, Maribr, Slvenia 2

3 RECODRIVE-prjektets resultater Prjektets nettside: RECODRIVE-prsjektets nettside er en direkte kilde til infrmasjn m dette prsjektets resultater. Siden henvender seg til alle transprtselskaper g flåteeiere g deler erfaringer fra partnerne i prsjektet m hvrdan man kan stimuliere til drivstffsparing. Alle interesserte er velkmne til å besøke siden g se næmere på de ulike delene av den. Nyhetsbrev Det er mulig å abnnere på jevnlige nyheter fra prsjektet. Nedlastinger Det er gså mulig å skrive ut/trykke skriftlig materiale med prsjektets resultater: - Bildegalleri, en str samling bilder - Prdukter sm regnes sm ffentlige (eks. rapprter) - Image Gallery, an impressive cllectin f phts - Materiale til utdeling med krte meldinger m prsjektets tema. - Kursmateriell Casestudier (Utgitt på engelsk) En str samling eurpeiske databaser m energieffektivisering fra veitrafikken, slik sm ELTIS, CIVITAS, BYPAD and EPOMM, linket til denne nettsiden. Avskrivingskalkulatr Du kan skrive inn enkle data m din egen flåte g få ut interessante resultater m mulighetene til å spare drivstff g redusere utslipp. Nyheter En side sm viser de siste aktivitetene hs RECODRIVEs partnere g demnstrasjnsbedrifter, g siste nytt fra andre eurpeiske partnere. Spørsmål g svar Interessante spørsmål g prvserende svar sm inviterer deg til å si din mening m ulike tema ut fra den kunnskapen du har. Frum Dette er en blgg sm handler m belønnings- g anerkjennelsessystemer, der alle interesserte kan bidra. Prduktdatabase Her kan prfesjnelle innenfr transprtsektren reklamere fr sine tjenester. Spar drivstff Blant den nyeste infrmasjnen på siden er blant annet:: - En vide fra Eurpakmmisjnen sm handler m økkjøring - Drivstffsparing i tall - Råd g vink fr lastebiler, busser g biler - Krte videer Spar penger Denne nettsiden viser nen frslag til finansielle løsninger sm bidrar til innsparing i tillegg til drivstffsparingen. FGM-AMOR (Østerrike) er redaktører fr innhldet på nettsiden, g det meste av innhldet g de fleste sidene på nettstedet blir versatt til alle deltakerlandenes språk. En internside er bare tilgjengelig fr knsrtiumpartnerne g deres aktiviteter i prsjektet. Fr mer infrmasjn, ta kntakt med Gerfried Cebrat på gcebrat@fgm.at Ved å ta i bruk denne nettsiden kan du bli en del av nettverket fr eurpeiske byer g på denne måten støtte energisparing g økkjøring gså i din by. Frfatter: URTP, Rmania 3

4 DEMONSTRATORER Spania Madrids kmmunale transprtselskap (EMT) er busselskapet sm leverer det daglige busstilbudet i sentrale deler av Madrid. Selskapet er i sin helhet eid av byrådet i Madrid. Siden ppstarten i 1947 har EMT hatt mnpl på busstrafikken i Madrid. Tidligere var det gså trikker g trlleybusser i byen, sm gså ble drevet av EMT, men disse er nå lagt ned. Etter at det ble pprettet et eget knsrtium fr reginal transprt i Madrid-mrådet, g dette etter hvert ble lagt under byrådet i Madrid, har EMT fungert sm en leverandør av transprttjenester sm fungerer sm en peratør fr myndighetene. Knsrtiet er ansvarlig fr å regulere behvene fr transprt i Madrid, inkludert EMT g selskapet Madrid transprt. Disse til sammen leverer mesteparten av den resterende kllektivtransprten, ikke minst metren g reginale busslinjer. EMTs egne tall viser at selskapet hvert år frakter nesten 500 milliner passasjerer frdelt på 100 milliner reiste kilmeter. Selskapet har 2035 busser, 209 ruter g en arbeidsstkk på rundt 7500 ansatte (av disse er 5500 sjåfører). Dette gjør EMT til det største selskapet fr bykllektivtrafikk ver jrden i Spania, g til ett av de største i Eurpa. Fra 2007 har EMT innført helhetlige økkjøringskurs fr allerede ansatte sjåfører. I juni 2009 hadde mer enn 50 prsent av sjåførene (3159 sjåfører) fått pplæring innenfr disse kursene: sjåfører deltk i kursene g ppnådde en gjennmsnittlig innsparing i drivstffrbruket på 14 % deltk i kursene g ppnådde en gjennmsnittlig innsparing i drivstffrbruket på 15,7 % Frem til juni hadde 665 sjåfører fått pplæring. Kursingen vil frtsette, g neste år vil alle sjåførene i selskapet (100%) ha fått pplæring. Madrids kmmunale transprtselskap har tatt et nytt steg i innsatsen fr bærekraftig ffentlig transprt ved å være demnstratrer fr RECODRIVE g sette i gang tiltak etter råd fra prsjektet fr å evaluere hvilke frdeler de får ved å jbbe med energisparing g reduksjn av klimagassutslipp. I RECODRIVE-prsjektet tester selskapet ut nen tiltak på tre busslinjer. De har brukt tre helt nye busser i utprøvingen, med ett sjåførteam fr hver buss. Hvedmålsetningen er å få til en reduksjn i drivstffrbruket på disse bussene på 5 prsent i første mgang. Dette er et ambisiøst mål med tanke på at sjåførene allerede har fått pplæring i økkjøring tidligere. Dermed skal innsparingene skje ved å fkusere på ulike tiltak sm til sammen reduserer drivstffrbruket. EMT har fr tiden 2062 busser sm alle har aircnditinanlegg g autmatgir. Gjennmsnittsalderen på bussene er under 6 år. Frdelingen av drivstfftype er sm følger: Diesel Bidiesel CNG (Kmprimert naturgass) Hybrid (Bidiesel/Elektrisk) Hydrgen Etanl Elektrisk Det er gså viktig fr EMT å ha en effektiv bruk av kjøretøyene. Siden 1990 har alle nye sjåfører i EMT fått kurs i øknmikjøring, det vil si et sett av handlinger fr å spare drivstff g kjøre på en effektiv måte. Etter en første testfase der selskapet evaluerte det faktiske drivstffrbruket i de tre bussene, rganiserte selskapet et arbeidsseminar 20. juli Dette ble arrangert i samarbeid med RECODRIVE-partneren BESEL. Deretter ble sjåførene infrmert m RECODRIVE-prsjektet g hvrdan busselskapet arbeider innenfr dette, gså m belønningsg anerkjennelsessystemer. Dette førte til en psitiv diskusjn mellm sjårøfer, ledere g en sjåførlærer sm gir pplæring i økkjøring sm gså var med på møtet. Alle sjåførene sm er med på demnstrasjnen uttrykte at de vil gjøre en innsats fr å redusere drivstffrbruket, slik at man ppnår målsetningene underveis i demnstrasjnsperiden. Hvedresultatene fra demnstrasjnsperiden vil samles inn av EMT selv. Resultatene vil gi verdifulle erfaringer g knklusjner sm kan brukes til å utvikle enda mer effektive tiltak fr å bli mer miljøvennlige i EMT. Frfatter: BESEL, Madrid, Spania 4

5 NORGE, Bergen kmmune Bergen er den nest største byen i Nrge g befinner seg på vestkysten av landet. Med rundt innbyggere er kmmunen str i nrsk målestkk. Den plitiske styringen av byen er basert på et bystyre, g et byråd sm tilsvarer regjeringen i en nasjnalstat. Byrådet leder kmmuneadministrasjnen. Administrasjnen har en egen klimaseksjn sm er underlagt byrådsavdelingen fr klima, miljø g byutvikling, g det sittende byrådet er stlt av satsingen på klimaplitikk. Bergen kmmune har gått inn fr at nen kmmunale enheter skal være med sm demnstratrer i RECODRIVE-prsjektet. Målet er å utfrske hvrdan kmmunen kan redusere drivstffrbruket i sin egen bilpark. En gruppe på 6 biler med en sjåfør fr hver bil har blitt plukket ut til å delta i prsjektet. Dersm de reduserer drivstffrbruket merkbart gjennm prsjektperiden, vil kmmunen vurdere å sette inn tilsvarende tiltak fr hele bilparken. Siden kmmunen har nærmere 700 kjøretøy, er ptensialet fr drivstffsparing relativt strt. Alle bilene sm er med i prsjektet tilhører Seksjn fr byggvedlikehld. Størrelsen på bilene varierer fra små persnbiler til kassebiler. Et system fr å måle drivstffrbruket er på plass, g det er planlagt at sjåførene skal få pplæring i økkjøring i september I tillegg vil det bli utviklet en sjekkliste fr sjåførene, fr at de skal kunne frsikre seg m at bilene deres er i tppstand når det gjelder dekktrykk, mtr, aerdynamikk g lignende. Et belønnings- g anerkjennelsessystem skal sikre at sjåførene sm deltar i prsjektet g sparer drivstff, får en belønning fr dette. Dette vil være ikkepengebasert belønning, g i tråd med nrsk bedriftskultur vil den bli gitt på like vilkår til alle de deltakende sjåførene. Ved å belønne de sm deltar, er målet å gi prsjektet sm et hele støtte g ppmerksmhet. interessant fr BKK Nett å utfrske hvrdan de kan spare både drivstff g penger ved å gjennmføre drivstffsparende tiltak slik sm økkjøring g gd ruteplanlegging. BKK Nett har plukket ut en håndfull biler sm skal delta i prsjektet, g alle er vedlikehldsbiler av typen Tyta Hiace. Når BKK så langt har valgt å plukke ut relativt få biler, henger det sammen med at det kan være vanskelig å sette pp et autmatisk system fr måling av drivstffrbruk i hele kjøretøyparken i samarbeid med drivstffleverandører. Demnstratrbilene vil brukes sm eksempler fr hele bilparken sm kan brukes til videre tiltak, fr selskapet anerkjenner at selskaper av deres type har et strt ptensiale fr drivstffsparing. Sjåførene vil få pplæring i økkjøring i september I tillegg vil de få utdelt en sjekkliste sm skal hjelpe dem å kntrllere at kjøretøyene er i gd stand, blant annet ved å sjekke dekktrykk, mtr g hjul. RECODRIVE bidrar gså til å sette fkus på ruteptimalisering. BKK ser et strt ptensiale i GPS-baserte ruteptimaliseringssystemer, g har begynt prsessen med å kjøpe inn et slikt system. Andre tiltak er gså vurdert, blant annet å bygge mer lagerplass slik at ansatte ikke trenger å kjøre ver lange avstander fr å få tak i nødvendig utstyr. BIR Bergen kmmunes deltakelse i RECODRIVE-prsjektet kan sees sm en del av kmmunens arbeid fr bærekraftig utvikling. Kmmunen har sm mål å redusere utslippene fra kjøretøyene sine med 50 prsent innen Det er bare sjåfører g deler av ledelsen av nen seksjner sm er med i RECODRIVE-prsjektet, men deltakelsen er del av en mer langsiktig planlegging av flåtestyring, ne sm gså inkluderer innkjøp g vedlikehld. Andre tiltak kmmunen har gjrt er blant annet å utvikle en innkjøpsplitikk der kmmunen skal ha så få biler sm mulig, g at disse bilene skal være små g drivstffgjerrige. Seksjner sm bruker mange biler diskuterer gså lgistikk g ruteplanlegging, fr å prøve å redusere unødvendig kjøring. BIR er et renvasjnsselskap eid av Bergen kmmune g åtte nabkmmuner, sm samler inn g behandler avfall i dette mrådet. BIR er det nest største renvasjnsselskapet i Nrge, g betjener rundt innbyggere. Selskapet har rundt 280 ansatte g har en msetning på rundt 460 milliner krner. BIR er delt i t deler, der en del har mnpl på sine tjenester mens den andre pererer på et knkurransebasert parked. Mnplet er på innsamling g behandling av hushldningsavfall. BIR Transprt, sm er den delen av RIR sm administrerer selskapets bssbiler, deltar i RECODRIVE-prsjektet. Fem av selskapets 35 bssbiler, med t ansatte på hver bil, er med sm demnstratrer i prsjektet. Disse bilene er blant de nyeste av BIRs biler. BIR har gså utviklet et system fr å måle drivstffrbruk. De planlegger å ti pplæring til de deltakende sjåførene i økkjøring, g sjåførene vil gså få en sjekkliste fr å sikre at kjøretøyene er i ptimal stand. Sjåførene sm deltar vil få en kllektiv, ikke-pangebasert belønning fr å delta. BKK BKK er et kraftselskap sm er eid av det statseide kraftselskapet Statkraft, samt 17 kmmuner på vestlandet. Selskapets hvedaktiviteter er prduksjn, distribusjn g transprt av elektrisk kraft, fr det meste vannkraft. I tillegg tilbyr selskapet en del andre tjenester g prdukter, blant annet bredbånd, alarmer g kabel- TV. En av seksjnene i BKK, BKK Nett, er demnstratr i RECODRIVEprsjektet. BKK Netts ansvar er å sikre trygg g stabil distribusjn av elektrisk kraft til husstander, selskaper g ffentlige bygninger på Vestlandet. Ansvaret til BKK nett er å planlegge, bygge, drive g vedlikehlde strømnettet. Dette betyr at mange ansatte i BKK Nett reiser mye rundt fr å vedlikehlde strømledningene, ne sm fte innebærer lange kjøreavstander med en persn i hver bil. Derfr er det RECODRIVE medvirker gså til å styrke fkuset på BIRs ruteplanlegging. BIR tester fr tiden et GPS-basert ruteplanleggingssystem sm heter SPIDER, sm de ønsker å ta i bruk i Selskapet trr det er mulig å spare mange kilmeters kjøring ved hjelp av dette systemet, g at de kan klare seg med minst en bssbil mindre enn de har i dag. Frfatter: Vestlandsfrsking, Sgndal, Nrge 5

6 DEMONSTRATORER SNAGA javn pdjetje d.., Maribr, Slvenia Selskapets histrie går helt tilbake til begynnelsen av tallet, g er sterkt knyttet til utviklingen av Maribr by. Frem til da hadde byvekst ført til økt behv fr innsamling g behandling av avfall, g behvet fr vedlikehld g renhld av gatene ble større. Dette førte til pprettelsen av det uavhengige bsselskapet Kmunaln pdjetje Snaga i 1961, sm begynte å levere kmmunale tjenester fr innbyggerne i Maribr. Viatr & Vektr d.d er et av de ledende slvenske lgistikkselskapene, g driver et internasjnalt nettverk med mer enn 70 selskapsenheter i landene i sørøst- g sentral- Eurpa. Viatr & Vektr tilbyr et strt spenn av lgistikkservice, med sjøfrakt, flyfrakt g frakt med tg, i tillegg til fullintegrerte løsninger fr veitransprt. Selskapet eier gså fasiliteter fr fullstendig vedlikehld av yrkeskjøretøyer g andre mbile maskiner. Viatr & Vektr er arbeidsplass fr mer enn 1300 persner, g pererer en flåte med mer enn 500 stre biler fr veitransprt. I starten hadde selskapet 77 ansatte g 7 kjøretøy, g har i dag vkst til 190 ansatte g mer enn 70 kmmunale kjøretøyer g mbile maskiner. Tema rundt lgistikk, transprteffektivitet g øklgi har blitt mer g mer viktig fr selskapet i deres primæraktiviteter, sm er innsamling av avfall. Selskapet har en flåte med spesialiserte kjøretøy sm er ulike hverandre alt etter hvilken ppgave de utfører. Det å velge riktig kjøretøy er helt avgjørende fr å ppnå gde resultater, fr terrenget der bilene pererer (m det er flatt, kupert, urbant eller ruralt) har mye å si. Med riktige kjøretøyspesifikasjner (dimensjner, drivverk, gir sv.) g størrelsesspesifikasjner (vlum g lastekapasitet, kmprimeringsmekanismer sv.) er det mulig å ppnå ptimalt drivstffrbruk sammen med best mulige arbeidsresultater. Dette tilsammen reduserer perasjnskstnader. Drivstffutgifter er en viktig del av driftsutgiftene, g er svært avhengig av kjøretøyspesifikasjner g kjørestil. Med den kjøretøyparken man har i dag, kan man redusere drivstffrbruket umiddelbart ved å ta i bruk økkjøring. Dette fører gså til at utslippene av ekss fra bilene blir lavere. Selskapet SNAGA har blitt med på RECODRIVE-prsjektet fr å gjennmføre flere tiltak fr å redusere drivstffrbruket: sjåførpplæring, kjøretøyspesifikasjn, frbedret ruteplanlegging. På grunn av spesielle arbeidsfrhld i et avfallsselskap, er reduksjn i drivstffrbruk en utfrdring fr selskapet g fr RECODRIVE-partnerne. Fr mer infrmasjn m denne demnstratren, er du velkmmen til å besøke nettsiden deres, Selskapet har blitt med i RECODRIVE-initiative fr å kunne implementere g teste ut belønnings- g anerkjennelsessystemer fr yrkessjåfører. Når det gjelder lgistikk g ruteplanlegging, innkjøp g vedlikehld, har selskapet allerede velutviklede systemer. Derfr er ett av de gjenstående tiltakene fr å ppnå bedre drivstffeffektivitet å bruke anerkjennelse g belønning fr sjåførene. Fr å frbedre sjåførenes kunnskaper g evner til å hlde frbruket nede, har selskapet gitt pplæring til flere nøye utvalgte sjåfører sm fungerer sm instruktører internt i selskapet g frmidler videre kunnskapen m økkjøring til sjåførkllegene sine. De første resultatene er lvende g viser at man kan få betydelige frbedringer når det gjelder drivstffrbruk ved å lære pp sjåfører. Gjennm å frmidle kunnskapen videre til flere sjåfører i selskapet, kan innsparingene bli stre. Fr mer infrmasjn, se Frfatter: UM FG, Maribr, Slvenia 6

7 Partnerbeskrivelse URTP - Rmania Uniunea Rmana de Transprt Public Bd. Gh. Magheru 6-8, Sectr 1, Bucharest, Rmania Kntaktpersn: Mrs. Dina Anastase Tlf.: E-pst: dina.anastase@urtp.r Den rumenske uninen fr ffentlig transprt (URTP) er en ikke-statlig, uavhengig g plitisk nøytral yrkesrganisasjn, etablert i Burcharest i 1990 fr å utvikle ikke-kmmersielle aktiviteter. Siden 2005 har URTP hatt status sm et ffentlig verktøy, etter vedtak 1139/ i regjeringen. Oppgaven er å ppnå felles målsetninger fr alle nasjnale beslutningstakere fr å sikre at ffentlig transprt møter både krav fra de reisende g eurpeiske standarder g krav til effektivitet g kvalitet. Hvedmålet er å beskytte g støtte yrkesmessige, øknmiske g ssiale interesser fr medlemmene sine, sm er kllektivtransprtselskaper i urbane mråder i de fleste rumenske kmmuenene. De viktigste virkemidlene er: - Frmidling av all nasjnal g eurpeisk infrmasjn g aktiviteter rundt kllektivtema, ved å rganisere knferanser g debatter, arbeidsseminarer g ved hjelp av sine egne spesialiserte publikasjner: et fagblad g et månedlig infrmasjnsbrev. - Fremme deltakelse på kurs, både fr medlemmer g fagflk hs lkale myndigheter, fr å frbedre de administrative, tekniske g ledelselsrelaterte kunnskapene til de ansatte. - Stimulere g aksellerere prsessen ved å tilpasse eurpeisk lvverk g standarder til frhldene i Rmania, ved å hjelpe plitiske myndigheter med dette. - Fremme planer fr bærekraftig urban transprt i Rmania, ved å følge eurpeiske praksiser g råd fra eksperter, g gså ha i bakhdet hvedmålet i RECODRIVE-prsjektet: å utnytte alle ikke-tekniske tilgak fr å redusere drivstffrbruk g øke energieffektivitet i kllektivtransprtsektren. RAT Craiva er rumensk demnstratr i RECODRIVE-prsjektet. En mer detaljert presentasjn av dem finner du i det tidligere utgitte nyhetsbrev nr. 3. UM FG - Slvenia Univerza v Maribru Fakulteta za Gradbenistv Smetanva ulica 17, 2000 Maribr, Slvenia Kntaktpersn: Ms. Katja Hanzic Tlf.: E-pt E-pst: katja.hanzic@uni-mb.si Fakultetet fr sivilingeniørstudier (UM-FG) tilbyr utdanning g utfører frskning innenfr sivilingeniør- g veiingeniørfag, g har 78 fulltidsansatte. Fakultetet utfører internasjnale, nasjnale g nasjnale vitenskapelige prsjekter g FU-prsjekter, utfører studier g gir ekspertråd til frskjellige institusjner, bedrifter g andre kunder. FUprsjekter er hvedsaklig styrt av frskningssentre g labratrier sm er en del av Institutt fr sivilingeniørstudier g trafikk. Aktivitetene kan deles inn i transprtplitikk, øknmi, planlegging, bruk av mderne infrmasjnssystemer i frakt g passasjertransprt, trafikksikkerhet, værinfrmasjnssystemer fr vei, g utvikling av prgramvare. Fkus fr nen av prsjektene er å redusere drivstffrbruket i transprtperasjner. På nasjnalt nivå har UM-FG ledet prsjekter på vegne av samferdselsdepartementet, vitenskaps- g teknlgidepartementet, miljøverndepartementet g veivesenet i Slvenia. På internasjnalt nivå har de vært med på flere EU-prsjekter g samarbeid med Univer4siteter i Østerrike g Ungarn. UM-FG har nær kntakt med bedrifter sm er med i RECODRIVE-prsjektet: TUS, SNAGA g VIATOR & VENTOR, sm er beskrevet nærmere et annet sted i dette nyhetsbrevet. BESEL - Spania BESEL SA Edifici CEEI, Mdul 1, Becill Valladlid, Spain Kntaktpersn: Mr. Raul Diaz Tlf.: E-pst: rdiaz@besel.es BESEL er et privat selskap etablert i 1983, g driver FU-aktiviteter, ingeniøfag g knsulentvirksmhet. BESEL arbeider med energi- g miljøteknlgi fr en ny generasjn, g har bred erfaring med å jbbe med dette på eurpeisk nivå. BESEL er gså medlem av ulike rganisasjner, blant annet den spanske rganisasjnen fr energifrskning (AEDIE) g det eurpeiske frumet EUFORES. I tilleggt samarbeider selskapet med universiteter, stiftelser, teknlgisentre g labratrier. BESEL tilbyr tjenester både fr privat g ffentlig sektr. Aktivitetene dekker tema sm energiprduksjn g bruk, miljø, mbilitet, innvasjnsstyring, finans g frskning g utvikling av energiteknlgi. BESEL har et strt spenn av aktiviteter: infrmasjn, frmidlings- g reklamekampanjer, prduksjn av publikasjner, pplæring, redaktørvirksmhet, mulighetsstudier, planlegging, markedsstudier, teknisk rådgiving, innkjøp, energileveringskntraktering g energiprising. Følgende prsjekter kan nevnes: HYCHAIN (EUs syvende rammeverkprgram), MEKUS and TRAINER (Lenard da Vinci-prgrammet). Innenfr mbilitets- g transprtfeltet fkuserer BESEL på prmterng av alternative transprtmåter (infrastruktur g frbedring av service, kampanjer sv.), g tiltak fr å fremme energisparing i transprt (alternative drvstff g innføring av energieffektive kjøretøy, frbedring av vedlikehld sv.) Videre har hldningskampanjer blitt viktigere i mbilitetsstyring. Her kmbinerer BESEL ulike strategier fr å fremme adferdsendringer g frbedre mbilitet. Nen slike prsjekter er: - Eurpeiske prsjekter, slik sm RECODRIVE and SUGRE (IEE). - Utvikling av et nytt system fr planlegging av kllektivtransprt (Frsknings- g teknlgidepartementet). - Ssiøknmisk frskning fr integrert styring av kllektivtransprt i Valladlid (Frsknings- g teknlgidepartementet). - Prduksjn av simuleringsverktøy fr transprtledelse når det gjelder spesielle behv (Frsknings- g teknlgidepartementet) - Måling g evaluering av den nasjnale, reginale g lkale spanske bilfrie dagen (Miljøverndepartementet, IDAE, Junta de Castilla y León, kmmunene i Valladlid g Laguna de Duer). - Analyse av innføring av ny teknlgi fr effektiv utnyttelse av kllektivtransprten i Spania (Vitenskaps- g teknlgidepartementet). - Studium av bruk av elektrisk transprt i Madrid (Madrid bystyre). 7

8 Prjektets partnere Østerrike, Graz Østerrike, Innsbruck Bulgaria, Sfia Tyskland, Munchen Hellas, Piraeus Gjennmgang Østerrike, FGM AMOR Nrge, Vestlandsfrsking Italia, Milan Nrge, Sgndal Rmania, Bucharest Slvenia, Maribr Spania, Madrid Dette prsjektet er finansiert av Frfatterne har det fulle ansvaret fr innhldet i dette nyhetsbrevet Redaktør URTP Uniunea Rmana de Transprt Public Rmanian Unin f Public Transprt Kntaktpersn fr nyhetsbrevet: Dina Anastase dina.anastase@urtp.r 8