Drammen bykasse Økonomirapport pr

Transkript

1 Drammen bykasse Økonomirapport pr Rådmannen i Drammen 6. desember 2011

2 DRAMMEN BYKASSE ØKONOMIRAPPORT PR Rådmannen i Drammen 5. desember 2011

3 1. Sammendrag/hovedpunkter Hovedpunkter fra økonomianalysen er oppsummert nedenfor: Ferske skattetall for november viser svakere utvikling enn forutsatt for Drammen kommune. På den annen side ligger skatteinngangen på landsbasis an til å bli betydelig bedre enn forutsatt. Som følge av den løpende inntektsutjevningen anslås en mulig merinntekt i størrelse 10 mill. kr. Øvrige sentrale inntekter som momsrefusjon fra investeringer og integreringstilskudd ligger pr. oktober en del lavere enn budsjettert. På årsbasis forventes disse postene å kunne gi en inntektssvikt i størrelse 5-10 mill. kr. For programområdene er det pr. oktober et samlet mindreforbruk på 13,5 mill kr i forhold til periodisert budsjett. Etter styrking av programområdene med 36 mill. kr ved behandlingen av 2. tertialrapport er budsjettsituasjonen bedre for flere av områdene. Oppdatert prognoser viser imidlertid at det fortsatt er budsjettmessige utfordringer innenfor enkelte områder, spesielt gjelder dette 09 Pleie og omsorg, 10 Politisk styring (kommunevalget 2011), 13 Sosiale tjenester og 14 Vann og avløp. Oppdaterte årsprognoser viser at det for programområdene samlet anslås et merforbruk i underkant av 4 mill. kr i Lønnsutgiftene sett i sammenheng med refusjon sykelønn og fødselspenger viser pr. oktober et positivt avvik på 3,2 mill. kr. Årsprognosen for bykassen totalt viser etter dette tilnærmet balanse for Som vanlig inkluderer oktober-rapporten sykefraværsstatistikk for 3. kvartal. Tallene viser at sykefraværet i Drammen kommune (konsern) har gått opp med 0,9 prosentpoeng i forhold til 3. kvartal Status budsjett 2011 Siden forrige rapportering pr. utgangen av mai d.å. er årets budsjett justert for følgende forhold: Vedtatte justeringer ved bystyrets behandling av 2. tertialrapport 2011 Kommunens rammetilskudd er økt med 1,7 mill. kr til dekning av ekstraordinære utgifter i forbindelse med terroranslaget 22. juli i år. Programområdet 02 Oppvekst er styrket med 2,6 mill. kr tilsvarende forventet merinntekt på sentrale inntekter knyttet til enslige mindreårige flyktninger. Programområdene (virksomhetene) er tilført totalt 0,8 mill. kr fra den sentrale lønnsreserven, Etter dette gjenstår 3,2 mill. kr på lønnsreserven. Side 2

4 3. Utviklingen innenfor lønn og lønnsrefusjoner Regulert budsjett for lønn inkl. sosiale kostnader er på mill. kr i Pr. oktober er de akkumulerte lønnsutgiftene på mill. kr, som er 15,6 mill. kr høyere enn periodisert budsjett. Regulert budsjett for refusjon sykelønn og fødselspenger er på 90,5 mill. kr i 2011, hvilket tilsvarer en andel på 6,2% av de budsjetterte faste lønnskostnadene. Pr. oktober er inntektene fra refusjon sykelønn på 95,7 mill. kr, som er 18,8 mill. kr høyere enn periodisert budsjett. Figuren nedenfor viser månedlig utvikling i lønn og lønnsrefusjoner, samt det akkumulerte avviket for lønn og lønnsrefusjoner sett under ett (gul linje avleses mot høyre loddrette akse): Lønn og sykelønnsrefusjon pr. oktober 2011 Utvikling lønn og lønnsrefusjoner 2011 mill. kr Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des R lønn B lønn B ref 8,0 7,6 7,9 7,6 7,6 7,4 9,3 6,8 6,9 7,8 6,7 6,9 R ref. 10,2 10,0 11,2 8,9 10,3 7,5 11,9 7,5 8,7 9,6 0,0 0,0 Akk. Netto avvik 9,3 4,4 6,9 9,6 6,2 14,5 11,3 6,3 3,6 3,2 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 TOTALER: B 2011: 2042,2 B ref : 90,5 HITTIL: B 2011:1628,4 R 2011:1644,1 B ref: 76,9 R ref: 95,7 Lønn og sykelønnsrefusjoner sett i sammenheng viser pr. utgangen av oktober et positivt akkumulert avvik på til sammen 3,2 mill. kr, fordelt på følgende måte: Lønn: negativt avvik på 15,6 mill. kr Sykepenger: positivt avvik på 7,5 mill. kr Fødselspenger positivt avvik på 11,3 mill. kr Som det fremgår av figuren ovenfor viser akkumulert mindreutgift (gul kurve) en avtagende tendens siden juni, hvor det positive avviket var på 14,5 mill. kr. Tabellen nedenfor viser akkumulerte avvik pr. programområde når vi ser lønn og lønnsrefusjoner under ett. Det største netto merforbruket finner vi i programområde 09 Pleie og omsorg med 19,9 mill. kr. Det registreres også merforbruk innenfor områdene 05 Helse og 13 Sosiale tjenester med hhv. 1,9 og 2,3 mill. kr. Det største mindreforbruket finner vi innenfor programområde 01 Side 3

5 Barnehager med 7,3 mill. kr. Andre større mindreforbruk finner vi innenfor programområdene 06 Kultur og 12 Grunnskole med hhv. 2,3 og 2,8 mill. kr. Netto avvik lønn og lønnsrefusjoner pr. programområde pr. oktober 2011 P Programområde (tall i 1000 kr) Avvik lønn Avvik lønnsre f. Netto avvik lønn og refusjoner 01 Barnehage 6 457,2 880, ,4 02 Oppvekst , ,3-130,7 03 Samfunnssikkerhet 0,0 0,0 0,0 04 Byutvikling 64,9 658,8 723,7 05 Helse ,5 29, ,4 06 Kultur 1 526,6 820, ,4 07 Ledelse, organisering og styring -661, ,7 739,0 09 Pleie og omsorg , , ,4 10 Politisk styring 759,1 96,9 856,0 11 Samferdsel og fellesarealer 804,4 382, ,4 12 Grunnskoleopplæring , , ,9 13 Sosiale tjenester , , ,2 14 Vann og avløp 500,8 99,8 600,6 15 Fellesutgifter/ufordelt 0,4 0,0 0,4 20 Ufordelte poster 637, , ,5 Netto , , ,6 4. Sykefraværsstatistikk pr. 3. kvartal 2011 Drammen kommunes samlede sykefravær (konsern) for 3. kvartal 2011 var på 6,5%. Dette tilsvarer en økning i sykefraværet med 0,9 prosentpoeng fra 3. kvartal 2010 til 3. kvartal 2011, dvs. en relativ økning i sykefraværet på ca. 16,1 %, sammenlignet med 3. kvartal Sykefraværsutvikling 3. kvartal kv kv kv kv ,0 % 6,9 % 5,6 % 6,5 % Sykefraværet er fortsatt økende, og er dermed ikke i tråd med målsetting for delmål 1 (sykefravær) i IA-avtalen og konkret sykefraværsmålsetting for år Følgende resultater trekkes frem: Sykefraværet i programområde 09 Pleie og omsorg er i 3. kvartal 2011 redusert med ca. 0,2 prosentpoeng. Resultatet er, historisk vurdert, ett av de bedre sykefraværsresultater for 3. kvartal i dette programområdet. Enkeltvirksomheter i programområdet har likevel over tid nå kommet på et for høyt sykefraværsnivå. Økt sykefravær er først og fremst synlig i programområdene 01 Barnehage, 04 Byutvikling og 14 Vann og avløp. 5. Regnskapsstatus for programområdene pr Hovedoversikten som er vedlagt denne rapporten, viser status for programområdene 1-14 pr. utgangen av oktober d.å. For programområdene samlet viser regnskapsstatus et mindreforbruk på 13,5 mill. kr i fht. periodisert budsjett. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 99,5%. Det er Side 4

6 foretatt en analyse av regnskapstallene for samtlige programområder pr. utgangen av oktober. Til tross for at programområdene samlet ble styrket med 36 mill. kr ved behandlingen av 2. tertialrapport, viser analysene at det fortsatt er budsjettmessige utfordringer innenfor enkelte områder. Oppdaterte prognoser basert på status innenfor de enkelte programområder, antyder et samlet merforbruk i underkant av 4 mill. kr for Nedenfor gis en kortfattet vurdering av den økonomiske situasjonen for de av programområdene hvor det enten foreligger større avvik, eller andre økonomiske forhold som krever omtale. 01 Barnehage Programområdet viser pr. oktober et mindreforbruk i forhold til periodisert budsjett på 9,9 mill. kr. Mindreforbruket kan i hovedsak tilskrives driften av de kommunale barnehagene. Økt aktivitet i høsthalvåret samt utsatte anskaffelser av leker og utstyr vil redusere mindreforbruket. Rådmannen anslår likevel et mindreforbruk for programområdet på ca. 5 mill. kr på årsbasis. 02 Oppvekst Programområdet viser pr. oktober et merforbruk på 1,3 mill. kr i forhold til periodisert budsjett, etter at programområdet ble styrket med 14 mill. kr ved behandlingen av 2. tertialrapport. På grunnlag av iverksatte tiltak forventer rådmannen at programområdet vil komme ut i budsjettmessig balanse på årsbasis. 04 Byutvikling Programområdet viser pr oktober et mindreforbruk på 2,4 mill kr i forhold til periodisert budsjett. Dette relaterer seg i hovedsak til økte gebyrinntekter fra byggesak. Prognosene for 2011 viser at gebyrinntektene for byggesaksbehandling vil kunne øke med ca. 5 mill kr i år. Prognosen for programområdet tilsier et mindreforbruk på om lag 2 mill. kr på årsbasis. 06 Kultur Programområdet viser pr. oktober et mindreforbruk på 0,6 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Tilskudd til trossamfunn vil bli 0,8 mill. kr høyere enn budsjettert. Ut over dette vurderes budsjettsituasjonen å være under god kontroll. På årsbasis anslås et merforbruk for programområdet i størrelse 0,5 mill. kr. 09 Pleie og omsorg Programområdet viser pr. oktober et merforbruk på 5,9 mill. kr i forhold til periodisert budsjett, etter at området ble styrket med 13 mill. kr ved behandlingen av 2. tertialrapport. Til tross for at det arbeides med stram styring og god økonomisk kontroll, er det noen usikkerheter i knyttet til prognosen. Det anslås at det kan gå mot et merforbruk på anslagsvis 6-7 mill. kr på programområdet ved årets slutt. Dette skyldes at tjenestebehovet er økende med en underliggende brukervekst. 10. Politisk styring Programområdet viser pr. oktober et merforbruk på 1,1 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Merforbruket skyldes først og fremst kommunevalget høsten Det var satt av 4 mill. kr til dette i budsjettet, mens endelige utgifter vil bli nesten 6 mill. kr. Årsprognosen for programområdet tilsier etter dette et merforbruk i størrelse 2 mill. kr. Side 5

7 11 Samferdsel og fellesarealer Programområdet viser pr. oktober et merforbruk på 0,6 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Programområdet ble styrket med 4,1 mill. kr ved behandlingen av 2. tertialrapport, og forventes etter dette å oppnå budsjettbalanse ved årets utgang. 12 Grunnskole Programområdet viser pr. oktober et mindreforbruk på 8,5 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Dette kan bl.a.henføres til mindreforbruk på lønn og merinntekter fra refusjon sykelønn. Økonomistyringen innenfor programområdet vurderes i hovedsak å være under god kontroll, og det forventes at programområdet vil komme ut i balanse på årsbasis. 13 Sosiale tjenester Programområdet viser pr. oktober et mindreforbruk på 0,4 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Introduksjonssenteret varsler et merforbruk på ca. 1,0 mill. kr. Dette skyldes økt behov for undervisning innenfor grunnskole for voksne, og det er opprettet to nye klasser i høst. I tillegg varsler Nav i sin årsprognose et mulig merforbruk på 1,0 mill., generert fra økte sosialhjelpsutgifter. Det forventes et mindreforbruk under sentralt ansvar på om lag 1,0 mill, som skyldes forsinket oppstart av prosjekter. På årsbasis anslås programområdet å gå mot et merforbruk i størrelse 1 mill. kr. 14 Vann og avløp Programområdet viser pr oktober en netto mindreinntekt på 1,3 mill kr i forhold til periodisert budsjett. Det forventes en mindreinntekt fra årsgebyrene for vann og avløp. Dette motsvares delvis av høyere inntekter enn forutsatt fra tilknytningsgebyrene og mindreforbruk på lønn. Årsprognosen tilsier en netto mindreinntekt på 1,4 mill. kr. Isolert sett vil dette føre til en tilsvarende økning i bruk av VA-fond, og vil således ikke forverre bykassens årsresultat. 6. Sentrale poster 6.1 Skatt, rammetilskudd og andre sentrale statstilskudd Skatt og rammetilskudd Ved behandlingen av 2. tertialrapport vedtok bystyret å oppjustere Drammen kommunes skatteanslag for 2011med 36,2 mill. kr. Skatteanslaget er etter dette basert på en nedgang på 3,7%, som er 1%-poeng bedre enn det nasjonale anslaget i statsbudsjettet 2012 på 4,7%. Skatteutviklingen hittil i år fremgår av tabellen nedenfor. Skatteinngangen i januar og februar omfatter i hovedsak 6. termin forskuddstrekk for Den positive skatteveksten man hadde i siste del av 2010 er således videreført i årets to første måneder. Veksten i de to første månedene er imidlertid betydelig bedre enn forutsatt, og det registreres også at nedgangen i skatteinngangen i perioden mars-oktober er mindre enn forventet. Helt ferske tall for skatteinngangen i november viser imidlertid en mye større reduksjon enn forventet. Isolert sett er skatteinngangen i november hele 11% lavere enn i samme periode i fjor, mens akkumulert skatteinngang til og med november ligger 3,7% lavere enn på samme tid i fjor. Side 6

8 Også på landsbasis synker skatteinntektene mye i november, men ikke i samme grad som for Drammen. Som tabellen viser ligger den nasjonale skatteveksten pr. utgangen av november 3,3% lavere enn på samme tid i fjor. Forskjellen mellom kommunens og den nasjonale skatteutviklingen har over en periode vært svakt avtagende. Novembertallene innebærer imidlertid at den nasjonale skatteveksten for første gang i år er bedre enn for Drammen. Skatteutviklingen prosentvis endring fra 2010 til 2011 Vedtatt budsjett Rev. Statsb budsjett Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov Drammen kommune -6,8 % -4,4 % -3,7 % 14,8 % 14,5 % 2,4 % 3,3 % 0,7 % -0,3 % -1,7 % -1,5 % -2,1 % -2,0 % -3,7 % Nasjonalt nivå -6,2 % -5,4 % -4,7 % 8,4 % 8,6 % -0,1 % 0,2 % -1,3 % -1,6 % -2,5 % -2,3 % -2,8 % -2,6 % -3,3 % 1) Forutsatt skatteinngang i 2011 målt i forhold til faktisk skatteinngang i ) Nye skattevekstanslag, basert på RNB 2011 (nasjonalt) og rådmannens forslag til revidert budsjett ) Det er korrigert for at april og mai-tallene for 2010 på grunn av FLT-feil lå ca. 40 mill. kr for høyt 20,0 % Skatteutviklingen i 2011 Akkumulert vekst pr. måned 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Drammen kommune Nasjonalt nivå -5,0 % Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov Des Rammetilskuddet ligger så langt 7,1 mill. kr lavere enn periodisert budsjett. Dette skyldes høyere trekk enn forutsatt gjennom den løpende inntektsutjevningen, og må ses i sammenheng med merinntektene fra skatt tom. oktober. Oppdatert prognose for 2011 Finansdepartementet har i brev til Stortinget anslått at den nasjonale skatteinngangen i 2011 vil bli 1 prosentpoeng bedre enn forutsatt ved fremleggelsen av statsbudsjettet for Dette tilsvarer en reduksjon på 3,7% i forhold til Basert på ferske skattetall pr. november antar rådmannen at dette er et realistisk mål for den nasjonale skatteinngangen i Den negative utviklingen i Drammen kommunes skatteinngang tilsier en noe lavere inntekter enn budsjettert. Drammen kommune vil imidlertid få del i den økte nasjonale skatteinngangen gjennom den løpende inntektsutjevningen. Netto anslås virkningen for Drammen kommune å gi en merinntekt på om lag 10 mill. kr i år. Integreringstilskudd flyktninger og asylsøkere Pr. utgangen av oktober er integreringstilskuddet inntektsført med 44 mill. kr. Dette er 8 mill. kr lavere enn periodebudsjettet, og inntektene ligger 1,6 mill. kr lavere enn på samme tid i fjor. Pr. utgangen av november er det bosatt 96 personer inkl. 18 enslige mindreårige. Som følge av etterslep fra 2010 er årets måltall bosetting av totalt 113 personer. Side 7

9 Det er et visst etterslep i inntektene fra bosetting av nye flyktninger, slik at det reelle avviket er mindre enn regnskapstallene viser. Samtidig ser inntekter ved tilflytting fra andre kommuner lavere enn forventet. Det er budsjettert med inntekter på 68,5 mill. kr på årsbasis, og rådmannen vurderer det som sannsynlig at inntektene vil bli i størrelse 3-5 mill. kr lavere enn dette. 6.2 Kompensasjon merverdiavgift Momskompensasjon fra investeringsregnskapene for Drammen bykasse og Drammen Eiendom KF er budsjettert med 41,8 mill. kr i 2011, etter en nedjustering på 3 mill. kr i 2. tertialrapport. Til sammenlikning ble det inntektsført 73,5 mill. kr i Det må imidlertid tas hensyn til at Drammen Eiendom KF i 2011 kun overfører 60% av momsrefusjonsinntektene til bykassen, mens resterende 40% inngår som finansiering i foretakets investeringsregnskap. For bykassen er det i budsjettet forutsatt at 40% av inntekstført beløp overføres til investeringsregnskapet. Pr. utgangen av oktober er det inntektsført investeringsmoms med til sammen 31,4 mill. kr, fordelt med 18,9 mill. kr i bykassen og 12,5 mill. kr fra Drammen Eiendom KF. Dette er 3,1 mill. kr lavere enn periodebudsjettet. Anleggsaktiviteten hittil i år har vært forholdsvis lav, og spesielt gjelder dette Drammen Eiendom KF hvor bl.a. flere investeringsprosjekter innenfor pleie og omsorg og sosiale tjenester har blitt forsinket. Rådmannen vurderer det derfor som lite sannsynlig at årets budsjettforutsetning vil bli nådd, og anslår en mindreinntekt i størrelse 3-5 mill. kr på årsbasis. 6.3 Finansielle poster Renteutviklingen siden forrige rapportering har holdt seg relativt stabil, med en svak økning i de korte rentene. Budsjettprognosen for 2011 er basert et gjennomsnitt på 3,0 % målt med 3 måneders NIBOR, og denne forutsetningen samsvarer godt med utviklingen hittil i år. Renteutviklingen i markedet og i kommunens låneportefølje er derfor i tråd med de forutsetningene som ligger i budsjettet for I 2.tertialrapport ble bykassens renteutgifter nedjustert med 3 mill. kr, som følge av besparelser ved etterslep i investeringene og bedret driftslikviditet. Pr. oktober viser bykassens renteinntekter og renteutgifter å være i tilnærmet balanse, og det forventes å holde seg slik ut året. Likviditetsutviklingen Drammen kommunes likviditetsbeholdning har de senere årene vært relativt lav, og vi har gjennom store deler av året benyttet oss av trekkrettigheter på konsernkonto i Nordea. I løpet av 2011 har imidlertid situasjonen bedret seg betraktelig. Av figuren nedenfor ser vi utviklingen i gjennomsnittlig likviditetsbeholdning pr. måned for 2010 og pr i Gjennom hele 2010 hadde kommunen, med et lite unntak i juli måned, negativ likviditetsbeholdning i intervallet mellom -50 mill og -200 mill. I 2011, fra midten av juli måned, har utviklingen vist en positiv likviditetsbeholdning og denne har vedvart pr. utgangen av oktober. Side 8

10 Forklaringen på kommunens relativt svak basislikviditet har vært et høyt akkumulert premieavvik knyttet til kommunens pensjonsordninger. Pr. utgangen av 2010, utgjorde balanseført akkumulert premieavvik 517,2 mill. kr og kommunenes driftslikviditet er bundet opp med et tilsvarende stort beløp. Det har derfor i lange perioder vært nødvendig å benytte seg av trekkrettigheten på kommunens konsernkonto på inntil 200 mill. kroner. Den nye situasjonen i 2011, med positiv likviditetsbeholdning over flere måneder kan blant annet forklares med det gode regnskapsresultatet i 2010 som muliggjorde oppbygging av større fondsreserver. Kristian Thowsen Kommunaldirektør finans og eierskap Roar Paulsen Økonomisjef Vedlegg: Hovedoversikt Drammen bykasses driftsregnskap pr Side 9

11 Vedlegg Drammen bykasse hovedoversikt driftsregnskap pr Side 10

12 Grafisk Utforming: Grafisk Senter Drammen Kommune - Foto: Birgitte Simensen Berg Rådmannen Engene 1, 3008 Drammen - Telefon E-post: kommunepost@drammen.kommune.no