Årsberetning tertial 2017

Transkript

1 Årsberetning tertial 2017 Kommunestyret

2 2

3 Innhold Om tertialrapporten... 5 Befolkningsutvikling... 6 Sykefravær... 7 Økonomi

4 4

5 Om tertialrapporten Tertialrapporten tar utgangspunkt i det ettårige perspektivet i gjeldende handlingsprogram, og gir en oppsummering av perioden sett i forhold til mål og rammer gitt i handlingsprogrammet. I henhold til Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) 10 skal kommunen gjennom budsjettåret legge frem rapporter for kommunestyret som viser utviklingen i inntekter og innbetalinger og utgifter og utbetalinger i henhold til det vedtatte årsbudsjett. Dersom det er rimelig grunn til å anta at det kan oppstå nevneverdige avvik i forhold til vedtatt eller regulert årsbudsjett, skal det i rapportene foreslås nødvendige tiltak. Befolkningsutvikling beskriver i korte trekk befolkningsutviklingen 1. kvartal. Sykefravær oppsummerer sykefraværsutviklingen i 1. kvartal. Økonomi følger opp vedtatt årsbudsjett fra gjeldende handlingsprogram med justeringer, med hovedfokus på prognoser for året. En oversikt over status på alle enheter og investeringsprosjekter, samt en finansrapport er vedlegg til tertialrapporten. 5

6 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling, hovedkomponenter Pr består Rælingens befolkning av innbyggere. Veksten de tre første måneder er på noe under 0,2 %, dvs. 29 innbyggere. Veksten i samme periode i perioden lå på et høyere nivå. Det er spesielt nettoinnflyttingen som ligger på et lavere nivå. Forutsatt lik vekst gjennom hele året vil veksten på årsbasis bli 0,8 %. De siste årene har imidlertid veksten variert betydelig mellom kvartalene, spesielt nettoinnflyttingen som varierer etter hvilke nye boligfelt som blir ferdigstilt i kvartalet. Befolkningsutvikling siste 10 år Fødselsoverskuddet er svakt økende sett i forhold til samme periode i 2015 og

7 Sykefravær 1. kvartal Totalt 8,6 7,2 10,6 9,4 PLO 9,6 7,6 12,6 11,9 Barnehagene 12,8 10,2 15,9 12,4 Skoler og SFO 7,9 6,6 10,9 10,0 Normalt er 1. kvartal det kvartalet med høyest sykefravær gjennom året. Sykefraværet totalt i kommunen for 1. kvartal var på 8,6 %, hvorav 3,1 % var korttidsfravær (kortere enn 16 dager) og 5,5 % var langtidsfravær. Dette er en oppgang på 1,4 prosentpoeng fra 1. kvartal i fjor. Det er spesielt langtidsfraværet som har økt, fra 4,1 % i samme periode i fjor, til 5,5 % nå. 8,6 % tilsvarer 22 dager pr. ansatt pr. år, eller 20 dager hvis man trekker fra ferie. Influensaen kom for fullt i 1. kvartal, noe som antakelig har hatt innvirkning på tallene. Pleie og omsorg (PLO) har i 1. kvartal et sykefravær på 9,6 %, hvorav 3,3 % er korttidsfravær. Dette er en økning på 1,9 prosentpoeng i fht samme periode i fjor. Historisk sett er det dog et godt resultat, og det er kun i fjor vi hadde et bedre tall for PLO i 1. kvartal. Institusjonstjenestene har hatt en liten økning fra 9,0 % til 9,7 % hvorav 3,8 % er korttidsfravær og 5,9 % er langtidsfravær. Korttidsfraværet har økt mest, fra 3,3 %. Fjerdingby omsorgssenter hadde 6,7 %, og Løvenstadtunet hadde 11,2 %. Endring fra 2016 er at Løvenstadtoppen nå er i drift, og at Solstua har flyttet ut fra Fjerdingby omsorgssenter. ETT har 7,6 % 1. kvartal, og har dermed gått opp 2,7 prosentpoeng i fht. samme periode i fjor, men ligger fortsatt 1,3 prosentpoeng lavere enn Korttidsfraværet er 3,4 %, mens langtidsfraværet er 6,9 %. Hjemmebaserte tjenester har en oppgang i sykefraværet, fra 7,1 % til 9,4 %, men det er fortsatt betydelig lavere enn i 2015 da det var 12,2 %. Fraværet er fordelt på 2,5 % korttidsfravær og 6,9 % langtidsfravær. Det er langtidsfraværet som har økt siden i fjor. Tjenestekontoret har hatt økning i sykefraværet i 2017, fra 0,8 % i fjor, mot nå 6,3 %. I 2015 hadde de 2,7 %. Det er korttidsfraværet som er høyt med 4,2 %. Barnehagene har økt sykefravær igjen etter en stor reduksjon i 2016, og har nå 12,8 %, mot 10,2 % i fjor. Dog var det 15,9 % i Sykefraværet fordeler seg på 4,2 % korttidsfravær og 8,6 % langtidsfravær, og oppgangen er størst for langtidsfraværet. Blystadlia barnehage har stadig svært lavt sykefravær, og har 1,5 % i 1. kvartal hvorav alt er korttidsfravær. De har hatt svært lavt sykefravær helt siden barnehagen ble opprettet. Ingen andre barnehager har så lave sykefraværstall, nærmest er Løvenstad barnehage med 7,8 %. Fem barnehager har over 11 %, mens én barnehage har over 20 % sykefravær. Skole og SFO hadde 7,9 % i 1. kvartal, 7,3 % i skolene og 12,1 % på SFO. 1. kvartal i fjor hadde de 6,6 %, noe som gir en oppgang på 1,3 prosentpoeng. Samtidig ser vi av tabellen at det er betydelig lavere enn i 2014 og 2015, og at det i fjor var en nedgang på hele 4,3 prosentpoeng fra På skolene varierer sykefraværet fra 3,5 % på Sandbekken, til 10,9 %, mens SFO varierer fra 0,5 % på Blystadlia, til 24,4 %. Noen SFO har svært få ansatte, og det gir store utslag i sykefraværstallene. Man regner 2-4 % som et normalt sykefravær. De nye sykefraværsrutinene har vært i bruk i godt over ett år og skal gi tidligere og tettere oppfølging av ansatte med sykefravær. Dette er krevende, men verktøykassen som hører med rutinene vil samtidig kunne lette oppfølgingen for lederne. Det er viktig nå at vi fortsetter det gode arbeidet for å holde sykefraværet nede. 7

8 Økonomi Status Regn Bud 1. tert tert 17 Avvik Skatt og rammetilskudd Rentekompensasjon Sentrale inntekter Enhetsrammer Sentral lønn og pensjon Sentrale driftskostnader Finans Overføring til investeringer Sentrale kostnader Regnskapet pr. 1. tertial 2017 er ca 6,2 mill bedre enn periodisert budsjett for samme periode. De foreløpige avvikene skyldes hovedsakelig at skatteinntektene har vært bedre enn budsjettert de første månedene i år. Prognosene for 2017 viser er forventet underskudd på ca 5 mill. Enhetene forventer et samlet merforbruk på ca 8 mill, mens vi ser positive avvik på hhv pensjon og finans. Det kan være noe positiv usikkerhet i skatteanslagene, basert på positive avvik i begynnelsen av året. Resultat Prognoser Prog Bud Avvik Skatt og rammetilskudd Rentekompensasjon Sentrale inntekter Enhetsrammer Sentral lønn og pensjon Sentrale driftskostnader Finans Overføring til investeringer Sentrale kostnader Resultat

9 Enhetsrammer Status Regn Bud 1. tert tert 17 Avvik Støtteenheter Skoler Barnehager Kultur Helse og sosial Pleie og omsorg Teknisk Enhetsrammer Prognoser Prog Bud Avvik Støtteenheter Skoler Barnehager Kultur Helse og sosial Pleie og omsorg Teknisk Enhetsrammer Enhetsrammene skal finansiere enhetenes løpende drift og utvikling, med rammestyring som prinsipp. Enhetsrammene er budsjettmessig delt inn i enheter slik de er presentert i organisasjonskartet, og i tillegg er det budsjettmessig opprettet tre fellesområder som inngår i tjenesteområdene, for skoler, barnehager og helse og sosial. Fellesområdene inneholder budsjettmidler som er felles for et tjenesteområde, for eksempel tilskudd til ikke-kommunale barnehager, kompetansemidler og samhandlingsreformen. Støtteenhetene forventer et betydelig negativt avvik knyttet til innsparinger som ikke får effekt i 2017 og utgifter til sentrumsutviklingen på Fjerdingby. Skolene forventer å gå i balanse da negative avvik på Marikollen og Fjerdingby veies opp av forventet mindreforbruk på fellesomådet. Barnehagene viser et samlet negativt avvik på omtrent 2,2 mill. Dette skyldes i hovedsak fellesområdet for barnehagene og høyere kommunalt tilskudd til private barnehager enn planlagt. Det ser ut til å bli flere barn enn forventet fra høsten i private barnehager, samt at andelen barn i private barnehager øker. Dette kan forklares med at det åpner ny privat barnehage på Smestad høsten 2017 som medfører økt kapasitet i et pressområde. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til kostnader for barn i andre kommuner, i tillegg ser man en økning i kommunens moderasjonsordning for familier med lav inntekt. Helse og sosial forventer et samlet negativt avvik på omtrent 0,4 mill. Enhetene familie og helse, institusjonstjenesten og felles helse forventer negativt avvik. Både institusjonstjenesten og enhet familie og helse har med seg et underskudd fra 2016 som de har problemer med å dekke inn. I tillegg opplever institusjonstjenesten økte kostnader knyttet til smittehåndtering, økte matkostnader, samt mottak av komplekse pasienter fra Ahus. Avviket på felles helse er vedtatt innsparing på området helse og sosial. Enhet tilrettelagte tjenester forventer positivt avvik på omtrent 2,6 mill, som skyldes redusert nattevakttetthet, utsatt oppstart av Løvenstadvegen boliger, vakante stillinger ved flere avdelinger samt overført overskudd fra Nav og hjemmetjenesten forventer omtrent balanse. Kultur og teknisk forventer å gå i balanse. For en nærmere beskrivelse av hver enkelt enhet henvises det til enhetssidene i eget vedlegg. 9

10 tertial 2017 Skatt og rammetilskudd Status Regn Bud 1. tert tert 17 Avvik Skatt Rammetilskudd Skatt og rammetilskudd Prognoser Prog Bud Avvik Skatt Rammetilskudd Skatt og rammetilskudd Skatt pr. måned Regn Bud Avvik Januar Februar Mars April Sum Frie inntekter består av skatt og rammetilskudd, og er inntekter kommunen kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene mellom kommunene. Historisk sett har Rælingen hatt en skattevekst på omtrent samme nivå som landet. I 2014 og 2015 ble veksten noe lavere enn landsgjennomsnittet, mens i 2016 ble den høyere. For 2017 er det lagt til grunn en vekst tilsvarende anslagene på nasjonalt nivå, og selv om vi ser en positiv utvikling de første månedene av året beholder vi det opprinnelige anslaget. Det nasjonale anslaget er heller ikke justert i revidert nasjonalbudsjett. Skattevekst i % 10,8 12,6 7,2 1,7 3,2 6,3 7,8 6,5 1,2 4,8 Rælingen - 5,8 Landet 10

11 Lønn og pensjon Status Regn Bud 1. tert tert 17 Avvik Lønnsavsetning Seniorordning Lønnsperiodisering Personforsikringer og OU Pensjonsavsetning Sentral lønn og pensjon Prognoser Prog Bud Avvik Lønnsavsetning Seniorordning Lønnsperiodisering Personforsikringer og OU Pensjonsavsetning Sentral lønn og pensjon Løpende lønnskostnader og sosiale utgifter inngår i enhetenes rammer. I tillegg settes det av midler til ulike fellesposter sentralt. Det er forventet et samlet positivt avvik på omtrent 1,4 mill knyttet til dette området. Lønnsoppgjøret for 2017 er ennå ikke klart. Ingen endringer i forutsetningene, forventer derfor foreløpig balanse på lønnsavsetningen. Den positive prognosen på 1,4 mill er i hovedsak knyttet til pensjonsavsetningen. De øvrige postene som seniorordning og personforsikringer forventes samlet å bli omtrent som budsjettert. 11

12 Finans Status Regn Bud 1. tert tert 17 Avvik Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Finans Prognoser Prog Bud Avvik Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Finans Renteinntekter på innskudd og formidlingslån forventes å bli som budsjettert på 5,0 mill. Renteutgiftene forventes å bli noe lavere enn budsjettert. Renter og marginer på lånene er marginalt lavere enn det som ble lagt til grunn i HP Se vedlagt finansrapport for nærmere beskrivelse av rentenivå og gjeldsporteføljen. Avdragene blir noe lavere enn budsjettert da gjennomsnittlig levetid på anleggsmidlene er høyere enn det var ble lagt til grunn i HP

13 Investeringer Investeringer Netto kostn 1.tert Vann og avløp Boliger Gruppeboliger Inv.finansiert av selvkost og leie Skole og barnehage Sykehjem Adm./IKT/maskiner/utstyr/kirken Vei Idrett og friluftsliv 271 Inv.finansiert av frie inntekter Totalt På gruppeboliger er utgiftene hovedsakelig knyttet til Hauger boliger og Løvenstadvegen boliger. Utgiftene på vei er gjelder i hovedsak investeringer gjennom justeringsmodellen hvor utbyggere finansierer kommunal infrastruktur som kommunen overtar driften på når det står ferdig. Detaljer om de enkelte prosjektene finnes i vedlegget «Enhets- og prosjektsider 1. tertial 2017». 13